4
husmorboka
De lærte meg alle reglene, og så lærte de meg å bryte dem. Denne boken er skrevet til bestemødrene mine – Berit og Christa.
a k o b r mo
iris furu
s u H
Et gjensyn med Norges gle mte arbeidspla ss
humanist forlag
2
husmorboka
d l o h Inn husmoren
4
stua
30
kjøkkenet
70
badet
136
soverommet
162
kottet
198
dypfryseren
216
4
husmorboka
n e r o sm
u H
Det er husmoren som er hjemmets sentrale person, dets økonomisjef, dets sosialkurator, dets helsemessige ansvarshavende og dets kulturelle veileder. Hennes yrke er landets største og uomstridt viktigste, hennes arbeid favner over et meget vidt område, og hun trenger å få all den veiledning og alle de hjelpemidler som kan stilles til hennes disposisjon. Hver dag melder det seg spørsmål av de forskjelligste slag som hun trenger å få øyeblikkelige, nøkterne og pålitelige svar på. Husmorens arbeidsbok, 1960.
husmoren
5
N
orske kvinner er blant de mest likestilte i verden. Yrkesaktiviteten øker, skilsmissetallene synker, barnetallene er høyere enn mange andre steder i Europa. Kvinner og menn har lik rett til utdanning, arbeid og stemmegivning ved valg. Lånekassen gjør det mulig for oss å ta høyere utdannelse uavhengig av økonomien til foreldrene våre. Vi kan bli det vi har lyst til. Og velferdsordningene våre gjennom Folketrygden, som ble opprettet i 1967, har gjort det mulig å kombinere familieliv med yrkeskarriere i et omfang få land kan sammenligne seg med. Vi kan stort sett gjøre som vi vil. Veien ligger åpen. Men jenter har også høy risiko for å utvikle depresjoner, stress og angst. Etter ulykker og kreft er anoreksi den vanligste dødsårsaken blant unge kvinner i Norge. Fokuset på kropp, trening og seksualitet, kombinert med presset om å få givende jobber, et aktivt sosialt liv og familietilværelse med barn, tærer på kvinner i alle aldre. Det har gått flere store debatter om begrepet tidsklemme i norsk offentlighet. Menns deltakelse i familieliv og husarbeid har økt kraftig de siste førti årene, men kvinners innsats har likevel ikke sunket tilsvarende mye. Fortsatt er det mange som oppfatter seg som dobbeltarbeidende, og mange familier sliter med å få hverdagen til å gå opp. Samfunnet forventer mye av foreldre, og foreldrene forventer mye av seg selv. Det er kjøring til fotballtrening den ene dagen, dugnad i korpset den andre dagen, middag for venninnene den tredje dagen, og en krevende omstillingsprosess på jobb fra åtte til fire hver dag. E-poster på kveldstid kommer i tillegg. Folk føler seg utilstrekkelige. Det er aldri godt nok. Uansett hva vi gjør, hvor mye vi tar i, holder det ikke. Det er dessuten alltid noen vi kjenner som får til mer, som ser mindre slitne ut, har
6
husmorboka
med seg mer forseggjorte kaker til delebordet, har hytte lenger ned i strandkanten, får mere ros av sjefen, leker bedre med barn. Når vi sammenligner oss med andre, holder aldri vårt eget. Og vi skal være så mange ting samtidig.
husmoren
7
Husmoremnene Gjennom oppveksten min har jeg ikke lært grunnleggende ting i hverdagen som å lage mat, vaske gulv, lappe klær og andre ting en husmor bør kunne og dette vil jeg lære! Jeg vil rett og slett gå på en husmorskole! Jeg har søkt på nettet men finner ingen, og lurer på om dere vet om noen husmorskole/ husmor-folkehøgskole eller noe lignende i Norge? I tilfelle det ikke finnes i Norge lurer jeg på om dere vet om det finnes noe i utlandet? På forhånd takk! Med vennlig hilsen Ane, 18 år.
Veilederen som svarte Ane på spørsmålet hun sendte til rådgivingstjenesten på internett, rådet henne til å verve seg til militæret eller dra på folkehøgskole. Begge steder har jo obligatorisk kjøkken- og vasketjeneste, og det lærer man en del av. Hun hadde kanskje også noen foreldre eller eldre venninner som kunne vise henne det mest grunnleggende? Dersom Ane hadde vært 18 år i 1950, hadde hun ikke trengt å lete lenge etter et skoletilbud hvor gulvvask stod på pensum. I den norske husmorens glansdager på femti- og sekstitallet var det fortsatt husmorskoler over hele landet, og tusenvis av norske kvinner har gått på internatskoler for å få opplæring i stell og organisering av husholdningen. Lapping av albuer på ellers gode gensere. Korrekt behandling av melk. Det første skoletilbudet ble opprettet i privat regi allerede i 1865 og skulle veilede vordende husmødre på bygdene i deres del av jobben på gården. Etter hvert kom det flere skoler, også i byene. Utdanningstilbudet fikk statsstøtte, læreplaner og pensumlitteratur. På Statens lærerindeskole i Husstell på Stabekk i Bærum utdannet man fra 1909 egne lærere til husmorskolene.
8
husmorboka
Christa og Hermund Vigerust gitet seg våren 1953 i hennes tyske hjemby. Da hadde hun vært yrkesaktiv i 10 år. Hver måned når lønningsposen kom, brukte hun litt av pengene på fremtiden. Gardiner, sølvtøy, tepper og serviser: da de nygifte steg ombord på Hurtigruta for å flytte til Kirkenes, var mormors brudekiste full av utstyr til det nye livet som ventet henne i Norge.
husmoren
9
Hvor detaljert undervisningen på norske husmorskoler var? Vel, her renser elevene solbær.
For selv om hver kvinnes hjem er hennes borg, var det slett ikke fritt frem i administreringen av det. Det fantes riktige og gale måter å ta oppvasken på. Stell og pass av syke måtte læres. Hermetiseringen skulle gjøres ordentlig. Alle disse oppgavene inngikk i arbeidsdagen til husmødrene og var derfor på timeplanen på husmorskolene. De unge husmoremnene fikk grundige forberedelser til alle de praktiske problemstillingene de hadde i vente. Uniformen understreket alvoret i undervisningen de fikk, selv om det var dem som gikk til jobben halvhjertet. For selv om flere så på tilværelsen som husmor som en plikt, oppfattet også mange den som et kall. Omsorg for andre var
10
husmorboka
arbeid – og dette ble husmorens identitet. Andres ve og vel ble hennes kriterium for suksess. Husmødrene var på jobb i sine egne hjem, og forkleet ble deres arbeidsantrekk. Etter hvert som heimkunnskapsundervisningen ble innført i skolene og det høyere utdanningstilbudet ble mer innrettet mot yrkesrelaterte utdannelser, ble husmorskolene og husstellfaget lagt ned som eget studietilbud og integrert i den videregående skolen. Det man ikke lærer hjemmefra eller underveis i grunnskoleløpet, må man nå lære seg på egen hånd. Det er ikke rart at vi har sluttet å bone gulv.
Jenny Nesse i Sogn var elev ved en av landets mange brevskoler, som gjorde det mulig for husmødre å gå på kurs hjemmefra. Emnene var av det praktiske slaget: Jenny Nesse fikk også «særs godt» i stell av stueplanter.
husmoren
11
Tallenes tale det er ikke helt enkelt å definere hvor mange husmødre som finnes i dag. Statistisk sentralbyrå (SSB) har prøvd. Men hva skal til for å kunne defineres som husmor? Handler det om antall timer man bruker på rengjøring hver dag? Må man ha barn? Kan man ha deltidsjobb? Og kan egentlig menn være husmødre?
Eva, Tore, Arne, Kari og Helge. De fem barna kom som perler på en snor. Her holder morfar et trygt grep om de to eldste – jenta til høyre er min mor.
12
husmorboka
Offisielt sluttet man å bruke begrepet husmor i 1970. I folketellingene som er gjort i tiårene etterpå, teller SSB i stedet hjemmearbeidende innbyggere. Og det dreier seg om ganske mange mennesker. Hvis man teller innbyggerne mellom 25 og 59 år som selv oppgir «hjemmearbeid som sin hovedsakelige virksomhet» når staten ringer dem og spør, utgjør dette to–tre prosent av befolkningen. Tar man med dem som jobber færre enn 20 timer per uke i tillegg, fordi de jo har ganske mye tid til å være hjemmearbeidende, slik statistikerne ser det, er ni prosent av befolkningen husmødre. Og de er nesten utelukkende kvinner. Hver dag. Det er så ofte vi gjør noe hjemme som telles som ulønnet husholdsarbeid etter offisielle beregninger. For nesten alt her i livet er jobb. Hverdagen vår er full av oppgaver som kunne gitt andre inntekt. Bretting av sokker, koking av pasta, å synge sanger til gråtende barn. Legger man sammen alle timene vi bruker på slike oppgaver i Norge hvert år og regner ut verdien av det i kroner og øre, kommer man til et tall. Verdien av ulønnet arbeid i hjemmet blir fastsatt. I 2010 var det tallet 645,8 milliarder. Det er summen vi måtte betalt hvis vi lønnet noen for jobben. Men arbeid? Er det ikke disse oppgavene som til sammen utgjør livet, da? Selv om det er kjedelig og rutinepreget, er det vel ikke alle deler av hverdagen man vil kvitte seg med? Ser man enda litt nærmere på tallene, fordeler arbeidet seg på tre kategorier. Det er vedlikeholdsarbeidet (som å male huset), omsorgsarbeidet (som å passe barn) og husarbeidet (som å ta oppvasken). Den første kategorien bruker menn mer tid på enn kvinner. Den neste kategorien er ganske likt fordelt mellom kjønnene. Den siste kategorien, som er den suverent største i antall timer, er det kvinner som bruker mest tid på. Grovt sett går det an å si at pappa går ut og maler de siste plankene på sørveggen mens mamma vasker opp etter middag, og så legger
husmoren
13
Strikketøyet var sjelden langt unna når husmoren satte seg ned.
de barna sammen. Forskjellen er selvsagt at mamma må vaske opp hver dag, mens pappa kan vente i ti år før han trenger å male huset på nytt. Og når det gjelder hvilke av disse oppgavene vi faktisk velger å kvitte oss med, ser det ut til å gå en moralsk grense ved langkosten. Når norske familier får seg vaskehjelp, skaper det en annen samfunnsdebatt enn når den samme familien hyrer noen til å passe barn eller beise terrassen. Og husarbeid er en jobb som aldri ferdigstilles. Man rekker knapt å bli ferdig med det, så må det gjøres på nytt. Like etter at man har vasket gulvet, så virker det like skittent. Haugen med klesvask hoper seg opp igjen, og støvet legger seg i vinduskarmen
14
husmorboka
En lite pause i fluktstolen kunne man også tillate seg.
før man rekker å si «mikrofiberklut». Arbeidet må gjøres jevnlig, helst skal man ta litt hele tiden. Bestemor har lært meg at hvis jeg går tomhendt ut av et rom, er det bare fordi jeg ikke ser godt nok etter. «Det er alltid noe som skal ryddes, Iris.» Og sånn er det. Hver morgen når jeg forlater leiligheten for å gå på jobb, vet jeg at det er noe der som egentlig burde blitt gjort før jeg gikk – og som venter på meg når jeg kommer hjem igjen. For de fleste gjør som meg: har en betalt jobb utenfor huset, enten på heltid eller deltid. Det har vært en politisk målsetting i Norge i mange tiår at kvinner skal delta i arbeidslivet, og at arbeidet i hjemmene skal fordeles likere mellom kjønnene enn det
husmoren
15
tradisjonelt har blitt gjort. Arbeidslinja er det som gjelder nå, og husmorens æra er over. Hun forsvant for alvor rundt 1970, da offentlige reformer førte kvinnene bort fra kjøkkenbenkene og ut i arbeidslivet. Det er ikke egentlig så lenge siden, men samfunnet vårt har endret seg fullstendig. I dag virker det vanvittig at kvinner måtte slutte i jobben sin når de giftet seg, fordi hver familie kun skulle ha én lønnsinntekt. De færreste lengter tilbake til en tid hvor kvinner mottok lommepenger av sine menn. Og skilsmisse var så nært forbundet med økonomiske problemer og folkesnakk at mange heller ble værende i ulykkelige ekteskap enn å bryte ut og gå. Jeg synes det er rart at fedre ble oppfordret til å leke med barna sine på søndager. At de ikke hadde ansvar for dem på hverdager, når barneparkens åpningstid var mellom ti og to. Bestemødrene mine kunne ikke kreve egen skatteligning før i 1960. Da hadde de bare akkurat fått varmtvannstank.
Mormor tok sertifikat og kjøpte seg scooter da veien kom i 1959. For det tok tid å dra på butikken i Finmark, den nærmeste lå syv kilometer unna.
16
husmorboka
Livets bruksanvisning i 1960 ble 745 266 av kvinnene i Norge kategorisert som husmødre i befolkningsundersøkelsen til SSB. De var blant ikke-inntektstakere, de ble økonomisk tatt hånd om av andre. Dette året utgjorde husmødre 55 prosent av norske kvinner over 15 år. Over halvparten av norske kvinner jobbet altså hjemme. Det er en fjerdedel av befolkningen. Boligen var Norges største arbeidsplass. Og arbeidsdelingen mellom kjønnene var klar: Mennene forsørget familien økonomisk, mens kvinnene hadde ansvar for hus og barn. De første tiårene etter andre verdenskrig var de hjemmeværende kvinnenes gullalder i Norge. Denne boken
husmoren
17
tradisjonelt har blitt gjort. Arbeidslinja er det som gjelder nå, og husmorens æra er over. Hun forsvant for alvor rundt 1970, da offentlige reformer førte kvinnene bort fra kjøkkenbenkene og ut i arbeidslivet. Det er ikke egentlig så lenge siden, men samfunnet vårt har endret seg fullstendig. I dag virker det vanvittig at kvinner måtte slutte i jobben sin når de giftet seg, fordi hver familie kun skulle ha én lønnsinntekt. De færreste lengter tilbake til en tid hvor kvinner mottok lommepenger av sine menn. Og skilsmisse var n mor, en bestemor, en tante vi sjelden så nærtbesøkte: forbundet med økonomiske problemer og folkesnakk at Vi husker husmødrene godt. mange Det heller ble værende i ulykkelige ekteskap enn å bryte ut og lune fanget, stabelen med vafler, gardinene som ble byttet til jul. Men tenkte gå. Jeg synes det er rart at fedre ble oppfordret til å leke med barna vi over at de haddeAt detdesom yrke? At hjemmet sine på søndager. ikke hadde ansvar for dem på hverdager, var husmorens arbeidsplass, og at forkleet når barneparkens åpningstid var mellom ti og to. Bestemødrene hun gikk med var et jobbantrekk? minePåkunne ikkevar kreve egen skatteligning det meste halvparten av norske før i 1960. Da hadde de kvinner husmødre. De arbeidet i hjemmet for bare akkurat fått varmtvannstank.
E
å gi omsorg til andre, og tok verken ut lønn eller ferie. Hushjelpene forsvant etter krigen, og det var fortsatt mange år til kvinner inntok arbeidslivet for fullt. Hva var det egentlig de gjorde dagen lang? Hva ble forventet av dem, hvilke krav stilte de til seg selv og hvordan ble jobben gjort? Denne boken handler om innsatsen som ble lagt ned i de små, hverdagslige ting – om matpakker, stiklinger og den svake eimen av grønnsåpe som lå over norske hjem på femtiog sekstitallet.
ISBN: 978-82-8282-138-4
Mormor tok sertifikat og kjøpte seg scooter da veien kom i 1959. For det tok tid å dra på butikken i Finmark, den nærmeste lå syv kilometer unna. www.humanistforlag.no 16
husmorboka