ANNA BÅGSTAM

Aktuell med ny bok i Norge: Anna Bågstam

Bågstam er en svensk forfatter. For noen år siden ble to av hennes bøker tilgjengelig på det norske markedet. I løpet av høsten, sannsynligvis, kommer den tredje, og kanskje fjerde boka ut hos Bonnier.

Av Anne Lise Johannessen | Foto: Kajsa Göransson

Anna Bågstam, født 1977, er utdannet jurist. Utover å skrive bøker, driver hun også med maling og kampsport. Bågstam har skrevet fire bøker, men kun to av dem er foreløpig tilgjengelig i Norge; Øyevitnet og Skyggespillet. Hovedpersonen er Harriet Vesterberg, som bor i Skåne, og jobber som sivil kriminaletterforsker. Harriet er en person som er lett å like og hun setter spor etter seg.

Det er gledelig at den tredje boken i serien snart blir tilgjengelig også for norske lesere.

Fortell oss litt om Anna.

– Jeg vokste opp i Stockholm. Der bor jeg fortsatt, med mann, tre barn og en hund. Jeg er en lidenskapelig person med hodet fullt av ideer. Manuset til min første bok ble skrevet i en kjeller i Stockholm, og var i utgangspunktet bare for moro. Jeg hadde ikke tenkt at det skulle utgis. Jeg synes bare at det var gøy å skrive, som et avbrekk i jobben min som jurist. Jeg har alltid hatt behov for å drømme meg bort med historier i gode bøker, filmer eller morsomme serier. Hjemme har jeg et atelier og et kontor, hvor jeg har mange bøker og serier.

Jeg leser mye, og er glad i litteratur. Jeg er med i podcasten ”Vad vi pratar om när vi pratar om böcker”, og denne våren lanserer jeg også en ny podcast sammen med en annen forfatter som skal hete ”Krimtidpodden”. Der diskuterer vi krimlitteratur og trender, og vi kommer til å ha med Sveriges krimstjerner som gjester.

Jeg synes det er vanskelig å drive med noe som jeg ikke synes er gøy. På Instagram har jeg en alternativ konto med navnet «Världens sämsta hemmafru». Der finnes det ingen stilrene eller tilrettelagte bilder. Det kommer av at jeg ikke er så god på husarbeid eller å «leve det perfekte livet». En framtidsdrøm uten om å fortsette med å skrive krim, er å skrive mer satire.

Du er utdannet jurist. Jobber du som det nå, eller er du forfatter på heltid?

– For øyeblikket jobber jeg som jurist, men til sommeren når min femte bok kommer ut i Sverige, tar jeg en pause for å skrive på heltid. Den femte boka har den svenske tittelen Hemligheten, og er starten på en ny krimserie med handling innenfor juristverdenen.

Selger du mange bøker i Sverige?

– Spesielt lydbøkene mine har blitt veldig populære i Sverige. Det er veldig gøy, og samtidig litt uvirkelig. Det er flest lesere fra Skåne hvor handlingen i bøkene utspiller seg. I den lille fiskebyen Lervik, eller "Lerviken" som den heter i boka, har alle innbyggerne lest bøkene om Harriet.

– Manuset til min første bok ble skrevet i en kjeller i Stockholm, og var i utgangspunktet bare for moro. Jeg hadde ikke tenkt at det skulle utgis.

– Både Øyevitnet og Skyggespillet er krim i et høyt tempo. Harriet er ingen typisk heltinne, men hun har et varmt hjerte og en sterk vilje.

De to første bøkene dine kom ut i Norge for noen år siden, fortell kort om dem.

– Første boka hvor vi møter Harriet, heter Øyevitnet. Harriet har nylig kommet til «Lerviken» for å ta hånd om sin gamle far. Allerede første dagen på jobb, blir hun satt til å jobbe med et brutalt mord på et gods i nærheten av der faren bor. Harriet er ikke politi, men sivil etterforsker, og hennes sjef, Margareta er ikke spesielt fornøyd med henne. Allerede tidlig i utredningen begynner Harriet å forstå at morderen er en hun kjenner, en i hennes nærmeste krets. Hun oppdager at «Lerviken» ikke er som hun husker fra hun var liten, og at alle juger.

Den andre boka heter Skyggespillet. En kvinne har forsvunnet, og alt tyder på at hun har blitt kidnappet. Snart dukker det opp et lik på en strand i Öresund. Liket har noen merkelige brannskader, som om noen prøver å skjule sporene sine. Snart befinner Harriet seg i en kamp mot klokka, hvor hun må velge mellom å bryte reglene, eller å følge dem med de konsekvensene som det får.

Både Øyevitnet og Skyggespillet er krim med høyt tempo. Harriet er ingen typisk heltinne, men hun har et varmt hjerte og en sterk vilje.

Til høsten kommer din tredje bok, Mørkemannen. Fortell litt om den.

– I Mørkemannen (Muligens Maskemannen på norsk?), herjer en serievoldtektsmann. Harriet har fått tilgang til gamle saker som har en kobling til de nye forbrytelsene, men det tyder på noen internt i avdelingen har sabotert sakene. Er det noen som beskytter gjerningsmannen? Jakten intensiveres når Harriet leter etter hvem som står bak sabotasjen. Løsningen viser seg å være mye mer overraskende enn man skulle tro.

Du er selv fra Stockholmstraktene. Hvorfor har du plassert Harriet i Skåne?

– «Lerviken» er en fiskeby i nærheten av Öresund. Jeg valgte plassen da jeg synes at dette er en fantastisk vakker plass, med hav, strender og en vik. Det å forestille seg en mordhistorie her i dette idylliske lille samfunnet, er ekkelt.

Akkurat som faren til Harriet, Eugen, bor også min far i en liten fiskeby i Skåne. Dette stedet betyr mye for meg, og jeg er godt kjent der.

Kan vi forvente flere bøker i serien?

– Ja. Jeg har planer om å skrive bok nummer fire om Harriet. I fiksjonens verden, skjer det stadig forbrytelser i «Lerviken», så Harriet har mye å gjøre.

Det ryktes at din aller første bok, Stockholm Psyko, er på vei til norske lesere. Hva kan du si om den?

– Stockholm psycho er en thriller som handler om Karin. Karins

– Jeg husker enda en god og velskrevet omtale fra «Jernbanefrua» som jeg ble veldig glad for. Når jeg jobber med et manus og møter på utfordringer, pleier jeg å lese gjennom gode tilbakemeldinger.

beste venn er Viktoria. En dag ringer Victoria. Mannen hun har tatt med hjem fra puben, ligger død i senga. Hun ber Karin om hjelp til å bli kvitt liket. Boka tar opp temaet hvor langt man er villig til å gå for et vennskap. Hvilket motiv har Viktoria, og hva er det egentlig hun ber om. Uten at Karin vet det, blir hun og hennes gamle kollega Erik, dratt inn et mareritt som utspiller seg i Stockholms fine kretser.

Er også den planlagt å komme denne høsten?

– Jeg tror det. Jeg har ikke fått noen eksakt dato enda for når den gis ut i Norge.

Leser du alle anmeldelser du får?

– Jeg forsøker å lese alle. Noen ganger klipper jeg dem ut og tar vare på dem. Det er fint å få omtaler og tilbakemeldinger fra leserne.

Jeg husker enda en god og velskrevet omtale fra «Jernbanefrua» som jeg ble veldig glad for. Når jeg jobber med et manus og møter på utfordringer, pleier jeg å lese gjennom gode tilbakemeldinger.

I tillegg til å skrive bøker, maler du. Er det kun på hobbybasis, eller kan man også kjøpe malerier signert Anna Bågstam?

– I dag er det kun på hobbybasis. Men framtidsdrømmen er å male mer, og ha en egen utstilling. Jeg har alltid tegnet og malet mye.

Du driver også med boksing. Hva er grunnen til at du begynte med det?

– Det jeg liker med boksing, er at jeg kan være i min egen verden, og bare bli kvitt frustrasjoner. I starten var det for å bli kvitt aggresjon under kontrollerte forhold. Boksing føles frigjørende da det ligger langt vekk fra min personlighet, og hverdag som jurist. I tillegg er det en bra og allsidig treningsform. Jeg synes det er veldig gøy, men er også veldig slitsomt. Jeg trener sammen med venner, og vi har trent sammen i flere år.

Leser du norsk krim, og hvilke forfattere liker du best?

– Jeg liker godt bøkene til Karin Fossum. Det var hennes krimserie om Konrad Sejer som ble mitt møte med krimsjangeren i norske bøker. Jeg liker godt hennes bøker. Ellers liker jeg også bøkene til Anne Holt. Terapeuten av Helene Flood, likte jeg også godt. Jeg ser fram til å lese hennes bok Elskeren, som jeg enda ikke har rukket å lese. Da jeg studerte leste jeg mange av bøkene til Unni Lindell. De er også veldig gode. I lesebunken min nå, ligger det bøker av Jørn Lier Horst.

Hvilke svenske krimforfattere liker du å lese?

– Jeg liker veldig godt Camilla Grebe, Malin Persson Giolito, Mattias Edvardsson og Johanna Mo. Årets krimdebutant, Sara Strömberg med boken Sly, er meget bra. Jeg håper at hun blir utgitt i Norge.

Generelt elsker jeg krim, spesielt psykologiske historier hvor historien og miljøet er spennende.