THERESE G. EIDE

Therese G. Eide

Da Therese G. Eide fikk tre barn i løpet av 21 måneder, ble hverdagen hennes endret. Etter en stund startet hun bloggen Intet nytt fra hjemmefronten. Bloggen skilte seg ut ved å være i tegnet form, med humoristiske episoder som mange kunne kjenne seg igjen i.

Av Anne Lise Johannessen. FOTO: Therese G. Eide

Fortell oss litt om hvem Therese er.

– Jeg er en ganske gjennomsnittlig trebarnsmor, som bor i Bergen. I mange år jobbet jeg som frilansoversetter, men nå for tiden jobber jeg bare med tegning og tegneserier.

Det begynte med en blogg med tegninger. Hva fikk deg til å starte den?

– Jeg har alltid tegnet, og jeg har ofte tegnet situasjoner fra eget liv. Etter at vi ble foreldre, var det rett og slett så mange nye, spennende og rare situasjoner som oppsto, at jeg følte behov for å bearbeide dem gjennom tegningene mine. Noen av dem la jeg ut på sosiale medier, og da en venninne oppfordret meg til å starte en blogg, ble den tegnede mammablogger Intet nytt fra hjemmefronten født.

Hvordan var veien videre til trykte striper, og så bøker?

– Jeg er ikke helt fersk i stripefaget, for 15 år siden, mens jeg fremdeles studerte, laget jeg en stripeserie som het Victoria, og som gikk i Tommy og Tigernbladet. En del av innleggene på INFH-bloggen var også laget i stripeformat. Så da jeg fikk en forespørsel om å jeg kunne omarbeide noen av blogginnleggene mine til striper, til en utstilling om kvinnelige stripetegnere, føltes det veldig naturlig å gå i den retningen. Denne utstillingen ble utgangspunktet både for at stripen min ble publisert i flere aviser, og at jeg fikk anledning til å gi ut bøker, så den har betydd mye for meg.

Har du alltid vært flink til å tegne?

– Som barn var jeg glad i å tegne, og tegnet mye, men det gjør jo veldig mange barn. Jeg var bare en av dem som ikke sluttet da jeg kom i tenårene og ble mer kritisk. Tegningen var et fristed der jeg kunne bruke fantasien min, på et tidspunkt der mine jevnaldrende hadde sluttet å leke.

Mange kjenner seg igjen i serien din. Er det meste inspirert av virkelige situasjoner?

– Et veldig godt spørsmål! Ja, det aller meste er inspirert av ting som skjer i hverdagen, men da gjerne trukket ut i det absurde. På sosiale medier legger jeg gjerne ut enkeltsetninger som er veldig nært knyttet til den umiddelbare hverdagen (som alle koronategningene de siste årene), mens jeg i stripene i større grad arbeider frem situasjoner som kanskje ikke er helt selvopplevde, men som alle er basert på reelle tanker og følelser.

Hvordan jobber du. Setter du deg ned for å tegne med en gang du får en idé?

– Nå for tiden er det omtrent femti prosent idéer som oppstår av seg selv, mens jeg for eksempel står i dusjen eller går på butikken. Disse ideene må jeg passe på å ta vare på, og jeg prøver å notere dem ned på telefonen så snart jeg kan. De andre femti prosentene er ideer som jeg jobber frem, gjerne basert på en helt vanlig situasjon: barna i baksetet på biltur, et besøk på badeland, og så videre. Selv om det kan være frustrerende å skulle «produsere» ideer på den måten, går det lettere og lettere, og det er ofte dem jeg blir mest fornøyd med til slutt.

Jobber du med dette på heltid, eller har du annen jobb ved siden av?

– For tiden jobber jeg på heltid med å lage tegneserier, og noen illustrasjoner, ja. Stripen min går hver dag i flere aviser, så det er vanskelig å få tid til så mye annet – og samtidig er det jo drømmejobben!

I en kaotisk barnefamilie og en pandemi som tidvis presser alle til å holde seg mest mulig hjemme. Hvordan finner du ro til å være kreativ?

– Når det skjer mye rundt meg, føler jeg et veldig behov for å bearbeide det, og for meg har tegningen fylt det behovet. Da jeg hadde tre bleiebarn og ting sto på hodet, var det helt nødvendig å finne et rom for bare å være meg, og ikke bare mamma, innimellom. Barnet som sover, kan våkne når som helst, så da måtte jeg gjøre ferdig det jeg kunne. Litt av denne effektiviteten har jeg heldigvis klart å ta vare på, og den passer ganske bra for en som liker å lage små, frittstående tegninger.

Du blir trykket i mange aviser, og blader. Hva synes ungene dine om «kjendistilværelsen»?

– Enn så lenge synes de det er kjempestas, og de liker å være i avisen! Samtidig passer jeg på at jeg ikke gjør ungene for «gjenkjennelig» i serien. Små babyer er jo mer eller mindre like hverandre, men ettersom barna utvikler sine egne personligheter, er jeg nøye på at de ikke skal kunne identifiseres i for stor grad. Blant annet tegner jeg dem litt ulike hele tiden, slik at «seriebarna» og de virkelige barna blir stadig mer ulike hverandre.

Det finnes bøker som samler stripene dine. Hvor mange har det blitt?

– Jeg har gitt ut to bøker som er samlinger av striper, nytt materiale og blogginnlegg, Intet nytt fra hjemmefronten fra 2019 og Foreldreskapet fra i fjor. I tillegg kom det i 2020 ut en liten samling tegninger jeg laget under lockdown-perioden, Koronadabøkene.

Har du planer om flere?

– Ja! Nå kommer det snart ut en Hjemmefronten-barnebok, Askeladdene som kappåt med trollet. Til høsten kommer det en ny samling av striper. Det gleder jeg meg til!

Hvilke tilbakemeldinger får du av leserne?

– Det har vært overveldende! I hovedsak får jeg tilbakemeldinger direkte på sosiale medier, og det er veldig fint å høre at hvis jeg har slitt med noe, er det også noen andre som har vært i samme situasjon! Ettersom stripen går i stadig flere aviser, merker jeg også at jeg får tilbakemeldinger fra et større spekter av lesere, og det er veldig givende å merke at det jeg lager, kan treffe folk som kanskje er i en helt annen livssituasjon enn meg.

Hvilken bok var den siste du leste?

– Konge! av Kristin Storrusten, en barnebok om kong Harald og det moderne norske kongehuset, en bok som jeg har vært så heldig å få illustrere og lage forsiden på. Det er vanskelig å forklare ord som «konstitusjonelt monarki» og «republikaner» til barn, men Kristin får det til å virke så enkelt!

Er det ellers noe du vil si til leserne av Hverdagsnettmagasinet?

– Ja! Få deg en gammeldags vekkerklokke, slik at du slipper å ha med deg mobilen på soverommet. Da slipper du å scrolle på seg angst før du skal sove, og du kan nyte en god bok i stedet.