Benjamin, den tolvte sønnen til Jakob og Rachel, familiens baby, blir filosof ogfilantrop.
1 Avskriften av Benjamins ord som han befalte sine sønner å holde, etter at han hadde levd hundre og tjuefem år.
2 Og han kysset dem og sa: Som Isak ble født av Abraham i hans alderdom, slik ble jeg også for Jakob.
3 Og siden min mor Rakel døde da hun fødte meg, hadde jeg ikke melk; derfor ble jeg die av hennes tjenerinne Bilha.
4 For Rakel var ufruktbar i tolv år etter at hun hadde født Josef; og hun bad Herren med faste i tolv dager, og hun ble med barn og fødte meg.
5 For min far elsket Rakel høyt og ba om at han måtte se to sønner fødes av henne.
6 Derfor ble jeg kalt Benjamin, det vil si en dagers sønn.
7 Og da jeg dro til Egypt, til Josef, og min bror kjente meg igjen, sa han til meg: Hva sa de til min far da de solgte meg?
8 Og jeg sa til ham: De har tømt frakken din med blod og sendt den og sa: Vet om dette er din sønns kjortel.
9 Og han sa til meg: Likevel, bror, da de hadde tatt av meg kjortelen min, ga de meg til ismaelittene, og de ga meg en lendeduk og pisket meg og ba meg løpe.
10 Og en av dem som hadde slått meg med en stav, en løve møtte ham og drepte ham.
11 Og derfor ble hans medarbeidere redde.
12 Elsk derfor også dere, mine barn, Herren, himmelens og jordens Gud, og hold hans bud, følg eksemplet til den gode og hellige mann Joseph.
13 Og la deres sinn være til det gode, likesom dere kjenner meg. for den som bader sitt sinn rett, ser alle ting rett.
14 Frykt Herren og elsk din neste! og selv om Beliars ånder påstår at du plager deg med all ondskap, skal de likevel ikke herske over deg, likesom de ikke hadde over Josef, min bror.
15 Hvor mange menn ville drepe ham, og Gud skjermet ham!
16 For den som frykter Gud og elsker sin neste, kan ikke bli slått av Beliars ånd, skjermet av frykt for Gud.
17 Heller ikke kan han bli hersket av menneskers eller dyrs plan, for han blir hjulpet av Herren gjennom den kjærligheten han har til sin neste.
18 For Josef ba også vår far om at han måtte be for sine brødre, så Herren ikke ville tilregne dem som synd alt det onde de hadde gjort mot ham.
19 Og således ropte Jakob: Mitt gode barn, du har seiret over din far Jakobs innvoller.
20 Og han omfavnet ham og kysset ham i to timer og sa:
21 I deg skal himmelens profeti om Guds lam og verdens frelser oppfylles, og at en ulastelig skal bli overgitt for lovløse mennesker, og en syndfri skal dø for ugudelige mennesker i paktens blod. , til frelse for hedningene og Israel, og skal ødelegge Beliar og hans tjenere.
22 Ser dere derfor, mine barn, slutten på det gode menneske?
23 Følg derfor hans medfølelse med et godt sinn, så også dere kan bære herlighetskroner.
24 For den gode mann har ikke et mørkt øye; for han viser barmhjertighet mot alle mennesker, selv om de er syndere.
25 Og selv om de tenker i ond hensikt. angående ham, ved å gjøre godt overvinner han
det onde, skjermet av Gud; og han elsker den rettferdige som sin egen sjel.
26 Dersom noen blir herliggjort, misunner han ham ikke; Hvis noen er beriket, er han ikke sjalu; om noen er tapper, han priser ham; den dydige mannen hyller han; over den fattige har han barmhjertighet; over de svake har han medlidenhet; for Gud synger han lovsang.
27 Og den som har en god ånds nåde, elsker han som sin egen sjel.
28 Hvis derfor også dere har et godt sinn, da vil begge de onde mennesker være i fred med dere, og de ødeløse skal ære dere og vende seg til det gode. og de grådige vil ikke bare opphøre fra sitt overdrevne begjær, men til og med gi gjenstandene for sin begjærlighet til dem som er plaget.
29 Gjør dere vel, da skal også de urene ånder flykte fra dere; og dyrene skal frykte deg.
30 For der det er ærefrykt for gode gjerninger og lys i sinnet, ja, mørket flykter fra ham.
31 For om noen gjør vold mot en hellig mann, han angrer; for den hellige er barmhjertig mot sin spotter og tier.
32 Og om noen forråder en rettferdig mann, da ber den rettferdige; om han for en liten stund blir ydmyket, men ikke lenge etter viser han seg langt mer herlig, likesom min bror Josef.
33 Det gode menneskes tilbøyelighet er ikke i makten til Beliars ånds bedrag, for fredens engel leder hans sjel.
34 Og han ser ikke lidenskapelig på forgjengelige ting, og han samler ikke rikdommer ved å ha lyst.
35 Han har ikke behag i glede, han sørger ikke over sin neste, han setter seg ikke med luksus, han tar ikke feil i å løfte øynene, for Herren er hans del.
36 Den gode tilbøyelighet mottar ikke ære eller vanære fra mennesker, og den kjenner ikke til
svik eller løgn, eller kamp eller skjellsord. for Herren bor i ham og lyser opp hans sjel, og han gleder seg alltid over alle mennesker.
37 Det gode sinn har ikke to tunger, av velsignelse og forbannelse, overmodighet og ære, sorg og glede, stillhet og forvirring, hykleri og sannhet, fattigdom og rikdom. men den har én sinn, ufordervet og ren, for alle mennesker.
38 Den har ikke dobbelt syn eller dobbelt hørsel; for i alt han gjør eller taler eller ser, vet han at Herren ser på hans sjel.
39 Og han renser sitt sinn så han ikke skal bli fordømt av mennesker så vel som av Gud.
40 Og på samme måte er Beliars gjerninger todelt, og det er ingen enkelthet i dem.
41 Derfor, mine barn, sier jeg dere, flykt fra Beliars ondskap! for han gir sverd til dem som adlyder ham.
42 Og sverdet er mor til syv onde. Først blir sinnet unnfanget gjennom Beliar, og først er det blodsutgytelse; for det andre ruin; for det tredje, trengsel; for det fjerde, eksil; for det femte, mangel; for det sjette, panikk; for det syvende, ødeleggelse.
43 Derfor ble Kain også overgitt til sju hevner av Gud, for hvert hundre år førte Herren én plage over ham.
44 Og da han var to hundre år gammel, begynte han å lide, og i det ni hundre år ble han ødelagt.
45 For på grunn av Abel, hans bror, ble han dømt med alt det onde, men Lamek med sytti ganger syv.
46 For for alltid skal de som er lik Kain i misunnelse og hat mot brødre, straffes med samme dom.
KAPITTEL 2
Vers 3 inneholder et slående eksempel på hjemligheten – men likevel livlige talefigurer til disse eldgamle patriarkene.
1 Og dere, mine barn, flykt fra ondskap, misunnelse og hat mot brødre, og hold dere til godhet og kjærlighet.
2 Den som har et rent sinn i kjærlighet, ser ikke etter en kvinne med tanke på utukt; for han har ingen urenhet i sitt hjerte, fordi Guds Ånd hviler over ham.
3 For likesom solen ikke blir uren ved å skinne over møkk og myr, men heller tørker ut begge deler og driver bort den onde lukten; slik renser også det rene sinn, selv om det er omfattet av jordens urenheter, dem og er ikke selv besmittet.
4 Og jeg tror at det også vil skje onde gjerninger blant dere, fra Enoks den rettferdiges ord: at dere skal drive hor med Sodomas utukt og gå til grunne, alle unntatt noen få, og fornye useriøse gjerninger med kvinner ; og Herrens rike skal ikke være blant dere, for straks skal han ta det bort.
5 Likevel skal Guds tempel være i din del, og det siste tempel skal være herligere enn det første.
6 Og de tolv stammene skal samles der, og alle hedningene, inntil Den Høyeste skal sende ut sin frelse ved besøk av en enbåren profet.
7 Og han skal gå inn i det første tempel, og der skal Herren bli behandlet med harme, og han skal løftes opp på et tre.
8 Og forhenget i templet skal rives, og Guds Ånd skal gå videre til hedningene som utøst ild.
9 Og han skal stige opp fra Hades og gå fra jorden til himmelen.
10 Og jeg vet hvor lav han skal være på jorden, og hvor herlig i himmelen.
11 Men da Josef var i Egypt, lengtet jeg etter å se hans skikkelse og utseendet hans; og gjennom bønner fra min far Jakob så jeg ham mens han var våken om dagen, ja, hele hans skikkelse akkurat slik han var.
12 Og da han hadde sagt dette, sa han til dem: Vit derfor, mine barn, at jeg dør.
13 Tro derfor hver og en mot sin neste, og hold Herrens lov og hans bud.
14 For disse ting forlater jeg deg i stedet for arv.
15 Gi derfor også dere dem til deres barn til en evig eiendom! for det gjorde både Abraham og Isak og Jakob.
16 For alt dette ga de oss til arv, idet de sa: Hold Guds bud inntil Herren skal åpenbare sin frelse for alle hedninger.
17 Og da skal dere se Enok, Noah og Sem og Abraham og Isak og Jakob reise seg på høyre hånd i glede,
18 Da skal også vi reise oss, hver og en av vår stamme, og tilbe himmelens konge, som viste seg på jorden i skikkelse av et menneske i ydmykhet.
19 Og alle som tror på ham på jorden, skal glede seg med ham.
20 Da skal også alle reise seg, noen til ære og noen til skam.
21 Og Herren skal dømme Israel først for deres urettferdighet; for da han viste seg som Gud i kjødet for å utfri dem, trodde de ham ikke.
22 Og da skal han dømme alle hedningene, så mange som ikke trodde ham da han viste seg på jorden.
23 Og han skal overbevise Israel ved de utvalgte av hedningene, likesom han irettesatte Esau ved midianittene, som forførte deres brødre, så de falt i hor og avgudsdyrkelse. og de ble fremmedgjort fra Gud, og ble derfor barn i den del av dem som frykter Herren.
24 Hvis dere derfor, mine barn, vandrer i hellighet i henhold til Herrens bud, skal dere igjen bo trygt hos meg, og hele Israel skal samles til Herren.
25 Og jeg skal ikke lenger kalles en glupende ulv på grunn av deres ødeleggelser, men en Herrens arbeider som deler ut mat til dem som gjør det gode.
26 Og i de siste dager skal det stå opp en elsket av Herren, av Judas og Levi stamme, en som gjør hans velbehag i hans munn, med ny kunnskap som opplyser hedningene.
27 Inntil tidens ende skal han være i hedningenes synagoger og blant deres herskere, som en musikk i alles munn.
28 Og han skal skrives inn i de hellige bøker, både hans verk og hans ord, og han skal være en utvalgt av Gud til evig tid.
29 Og gjennom dem skal han gå frem og tilbake som min far Jakob og si: Han skal fylle det som mangler av din stamme.
30 Og da han hadde sagt dette, rakte han ut føttene.
31 Og han døde i en vakker og god søvn.
32 Og hans sønner gjorde som han hadde pålagt dem, og de tok hans lik og begravde det i Hebron hos hans fedre.
33 Og tallet på hans livs dager var hundre og tjuefem år.