KAPITTEL 1
Josef, den ellevte sønnen til Jakob og Rakel, den vakre og elskede. Hans kamp mot den egyptiske fristerinnen.
1 Kopien av Josefs testamente.
2 Da han skulle dø, kalte han sammen sine sønner og sine brødre og sa til dem:
3 Mine brødre og mine barn, hør på Josef, Israels elskede! lytt til eders far, mine sønner!
4 Jeg har sett i mitt liv misunnelse og død, men jeg har ikke gått vill, men holdt ut i Herrens sannhet.
5 Disse mine brødre hatet meg, men Herren elsket meg:
6 De ville drepe meg, men mine fedres Gud voktet meg.
7 De la meg ned i en brønn, og den Høyeste førte meg opp igjen.
8 Jeg ble solgt til slaveri, og alles Herre gjorde meg fri.
9 Jeg ble ført i fangenskap, og hans sterke hånd støttet meg.
10 Jeg var plaget av sult, og Herren selv næret meg.
11 Jeg var alene, og Gud trøstet meg:
12 Jeg var syk, og Herren besøkte meg.
13 Jeg satt i fengsel, og min Gud viste meg nåde;
14 I lenker, og han løste meg;
15 Baktalt, og han tok min sak;
16 Bittert talt imot av egypterne, og han reddet meg;
17 Misunnelig av mine medslaver, og han opphøyet meg.
18 Og denne høvdingen for Farao betrodde meg sitt hus.
19 Og jeg kjempet mot en skamløs kvinne og oppfordret meg til å bryte mot henne; men Israels Gud,minfar,reddetmegfradenbrennendeflammen.
20 Jeg blekastet ifengsel, jegbleslått,jegblespottet; men Herren ga meg å finne barmhjertighet for fengselsvokterens øyne.
21 For Herren forlater ikke dem som frykter ham, verken i mørke eller i lenker eller i trengsler eller i nød.
22 For Gud blir ikke til skamme som et menneske, og heller ikke som en menneskesønn er han redd, og heller ikke som en som er født på jorden, er han svak eller redd.
23 Men i alt dette gir han beskyttelse, og på forskjellige måter trøster han, selv om han for en liten tid går bort for å prøve sjelens tilbøyelighet.
24 I ti fristelser viste han meg godkjent, og jeg holdt ut i dem alle. for utholdenhet er en stor sjarm, og tålmodighet gir mange gode ting.
25 Hvor ofte truet den egyptiske kvinnen meg på livet!
26 Hvor ofte overgav hun meg til straff og ringte meg tilbake og truet meg, og da jeg ikke ville være med henne, sa hun til meg:
27 Du skal være herre over meg og alt som er i mitt hus, hvis du vil gi deg selv til meg, og du skal være som vår herre.
28Menjeg husket minfarsord,og jeggikk inn i mitt kammer og gråt og ba til Herren.
29 Og jeg fastet i disse syv årene, og jeg viste meg for egypterne som en som lever sart, for de som faster for Guds skyld, får ansiktets skjønnhet.
30 Og hvis min herre var borte fra hjemmet, drakk jegikkevin;hellerikkeitredagertokjegmatenmin, men jeg ga den til de fattige og syke.
31 Og jeg søkte Herren tidlig, og jeg gråt over den egyptiske kvinnen i Memphis, for svært uopphørlig plaget hun meg, for også om natten kom hun til meg under påskudd av å besøke meg.
32 Og fordi hun ikke hadde noe guttebarn, lot hun som om hun betraktet meg som en sønn.
33 Og en tid omfavnet hun meg som en sønn, og jeg visste det ikke; men senere søkte hun å trekke meg inn i hor.
34 Og da jeg merket det, sørget jeg inntil døden; og da hun var gått ut, kom jeg til meg selv og klaget over henne i mange dager, fordi jeg kjente hennes svik og hennes svik.
35 Og jeg forkynte for henne den Høyestes ord, om hun kanskje ville vende om fra sin onde lyst.
36 Derfor smigret hun meg ofte med ord som en hellig mann, og priste skyldig min kyskhet for mannen sin, mens hun ønsket å fange meg når vi var alene.
37 For hun priste meg åpenlyst som kysk, og i det skjulte sa hun til meg: Frykt ikke min mann; for han er overbevist om din kyskhet; for selv om en skulle fortelle ham om oss, ville han ikke tro det.
38 På grunn av alt dette la jeg meg på jorden og bad Gud om at Herren måtte fri meg fra hennes svik.
39 Og da hun ikke hadde vunnet noe ved det, kom hun igjen til meg under bønn om tvang, for at hun skulle lære Guds ord.
40 Og hun sa til meg: Hvis du vil at jeg skal forlate mine avguder, så ligg hos meg, og jeg vil overtale min mann til å vike fra sine avguder, og vi vil vandre i loven ved din Herre.
41 Og jeg sa til henne: Herren vil ikke. at de som ærer ham, skal være i urenhet, og han har ikke behag i dem som driver hor, men i dem som nærmer seg ham med et rent hjerte og ubesmittede lepper.
42 Men hun gir akt på freden, hun lengter etter å fullføre sitt onde ønske.
43 Og jeg ga meg enda mer til faste og bønn, for at Herren kunne fri meg fra henne.
44 Og igjen, en annen gang sa hun til meg: Hvis du ikke vil begå hor, vil jeg drepe mannen min med gift; og ta deg til å være min mann.
45 Da jeg hørte dette, rev jeg derfor klærne mine og sa til henne:
46 Kvinne, ære Gud, og gjør ikke denne onde gjerning, forat du ikke skal bli ødelagt! for sannelig vit at jeg vil kunngjøre dette din plan for alle mennesker.
47 Da hun var redd, bad hun derfor om at jeg ikke ville kunngjøre denne anordning.
48 Og hun gikk bort og trøstet meg med gaver og sendte meg all glede blant menneskenes barn.
49 Og etterpå sendte hun meg mat blandet med trolldom.
50 Og da hoffmannen som brakte det, kom, så jeg opp og så en forferdelig mann som gav meg et sverd med fatet, og jeg skjønte at hennes plan var å forføre meg.
51 Og da han var gått ut, gråt jeg, og jeg smakte ikke den eller noe annet av hennes mat.
52 Så etter en dag kom hun til meg og så på maten og sa til meg: Hvorfor har du ikke spist av maten?
53 Og jeg sa til henne: Det er fordi du har fylt det med dødelige fortryllelser; og hvordan sa du: Jeg kommer ikke nær til avguder, men til Herren alene.
54 Vit derfornåat minfarsGudharåpenbartformeg ved sin engel din ondskap, og jeg har bevart den for åoverbevisedeg, hvis dukanskjekanseogomvende deg.
55 Men for at du skal lære at de ugudeliges ugudelighet ikke har noen makt over dem som tilber Gud med kyskhet, se, jeg vil ta av den og spise for deg.
56 Og etter å ha sagt dette, ba jeg således: Mine fedres Gud og Abrahams engel, vær med meg! og spiste.
57, Ogdahun sådette, falt hunpåsitt ansikt formine føtter og gråt; og jeg reiste henne opp og formanet henne.
58 Og hun lovte ikke lenger å gjøre denne misgjerningen.
59 Men hennes hjerte var fremdeles opptatt av det onde, og hun så seg rundt hvordan hun fanget meg, og hun sukket dypt, men hun var ikke syk.
60 Og da mannen hennes så henne, sa han til henne: Hvorfor er ditt åsyn falt?
61 Og hun sa til ham: Jeg har en smerte i mitt hjerte, og min ånds støn undertrykker meg; og så trøstet han henne som ikke var syk.
62 Da grep hun en anledning, skyndte hun seg til meg mens mannen hennes ennå var utenfor, og sa til meg: Jeg vil henge meg eller kaste meg over en klippe hvis du ikke vil ligge med meg.
63 Og da jeg så at Beliars ånd plaget henne, ba jeg til Herren og sa til henne:
64 Hvorfor, elendige kvinne, er du urolig og urolig, blindet av synder?
65 Husk at hvis du dreper deg selv, vil Asteho, din manns medhustru, din rival, slå barna dine, og du vil ødelegge ditt minnesmerke fra jorden.
66 Og hun sa til meg: Se, da elsker du meg; la dette være nok for meg: strev bare for mitt liv og mine barn,og jegforventerat jegogsåskal nytemitt ønske.
67 Men hun visste ikke at jeg talte slik på grunn av min herre, og ikke på grunn av henne.
68 For hvis en mann har falt for lidenskapen til et ondtbegjærogblittslaveavdet, påsammemåtesom hun, uansett hva godt han måtte høre med hensyn til den lidenskapen, mottar han det med tanke på sitt onde begjær.
69 Jeg forkynner derfor for dere, mine barn, at det var omkring den sjette time da hun dro fra meg. og jeg knelte for Herren hele dagen og hele natten; og ved daggry stod jeg opp, gråt en stund og ba om løslatelse fra henne.
70 Til slutt tok hun tak i klærne mine og trakk meg med makt for å ha forbindelse med henne.
71 Da jeg derfor så at hun i sin galskap holdt fast i klærne mine, lot jeg det ligge og flyktet naken.
72 Og hun holdt fast i klærne og anklaget meg falskt, og da mannen hennes kom, kastet han meg i fengsel i sitt hus. og dagen etter pisket han meg og sendte meg inn i Faraos fengsel.
73 Og da jeg var i lenker, ble den egyptiske kvinnen undertrykt av sorg, og hun kom og hørte hvordan jeg takket Herren og sang lovsang i mørkets bolig og gledet meg med glad røst og priste min Gud over at jeg ble utfridd fra den egyptiske kvinnens begjærlige begjær.
74 Og ofte har hun sendt til meg og sagt: Gi samtykke til å oppfylle mitt ønske, og jeg vil frigjøre deg fra dine lenker, og jeg vil fri deg fra mørket.
75 Og ikke engang i tanker bøyde jeg meg til henne.
76 For Gud elsker ham som i en ugudelighets hule forener faste med kyskhet, mer enn mannen som i kongers kamre kombinerer luksus med godhet.
77 Og hvis en mann lever i kyskhet og også ønsker ære, og Den Høyeste vet at det er hensiktsmessig for ham, så gir han også dette til meg.
78 Hvor ofte, selv om hun var syk, kom hun ned til meg på uforutsette tider, og lyttet til stemmen min mens jeg ba!
79 Og da jeg hørte hennes støn, holdt jeg stille.
80 For når jeg var i huset hennes, var hun vant til å blottearmerogbrysterogben,såjegkunneliggehos henne; for hun var meget vakker, praktfullt utsmykket for å forføre meg.
81 Og Herren voktet meg fra hennes gjerninger.
KAPITTEL 2
Joseph er offer for mange komplotter på grunn av den onde oppfinnsomheten til den Memphiankvinnen.Foreninteressantprofetisklignelse,severs 73-74.
1 Dere ser derfor, mine barn, hvor store ting tålmodighet virker og bønn med faste.
2 Så også dere, hvis dere følger etter kyskhet og renhet med tålmodighet og bønn, med faste i hjertets ydmykhet, vil Herren bo blant dere fordi han elsker kyskhet.
3 Og hvor enn den Høyeste bor, selv om misunnelse eller slaveri eller baktalelse rammer en mann, så frir Herren som bor i ham, for hans kyskhets skyld ham ikke bare fra det onde, men opphøyer ham også som meg.
4 For på alle måter er mennesket opphøyet, enten det er i gjerning eller i ord eller i tanker.
5 Mine brødre visste hvordan min far elsket meg, og likevel opphøyde jeg meg ikke i mitt sinn. Selv om jeg var et barn, hadde jeg gudsfrykt i mitt hjerte; for jeg visste at alt skulle forgå.
6 Og jeg reiste meg ikke mot dem i ond hensikt, men jeg æret mine brødre; og av respekt for dem, selv da jeg ble solgt, avholdt jeg meg fra å fortelle ismaelittene at jeg var en sønn av Jakob, en stor mann og en mektig.
7 Har også dere, mine barn, frykt for Gud i alle deres gjerninger for deres øyne, og ær deres brødre.
8ForhverdensomholderHerrenslov,skalblielsket av ham.
9 Og da jeg kom til Indocolpitae med ismaelittene, spurte de meg og sa:
10Erduenslave?Ogjegsaatjegvarenhjemmefødt slave, for at jeg ikke skulle gjøre mine brødre til skamme.
11 Og den eldste av dem sa til meg: Du er ikke en slave, for selv ditt utseende åpenbarer det.
12 Men jeg sa at jeg var deres slave.
13 Men da vi kom til Egypt, trettet de om meg hvem av dem som skulle kjøpe meg og ta meg.
14 Derfor syntes det alle godt at jeg ble i Egypt hos kjøpmennene deres, inntil de kom tilbake med varer.
15 Og Herren gav meg nåde i kjøpmannens øyne, og han betrodde meg sitt hus.
16OgGudvelsignethamvedminemidlerogforøket ham i gull og sølv og i husfolk.
17 Og jeg var hos ham i tre måneder og fem dager.
18 Og omtrent på den tid kom den memfianske kvinnen, Pentefris hustru, ned i en vogn, med stor prakt,fordihunhaddehørtfrasineevnukkerommeg.
19 Og hun fortalte mannen sin at kjøpmannen var blitt rik ved hjelp av en ung hebreer, og de sier at han sannelig var blitt stjålet fra Kanaans land.
20 Gi ham derfor rettferdighet og ta ungdommen bort til ditt hus. slik skal hebreernes Gud velsigne deg, for nåde fra himmelen er over ham.
21 Og Pentefris lot seg overbevise av hennes ord og befalte kjøpmannen å bli hentet, og sa til ham:
22 Hvad er det jeg hører om dig, at du stjeler folk fra Kanaans land og selger dem til slaver?
23 Men kjøpmannen falt for sine føtter og bad ham og sa: Jeg ber dig, min herre, jeg vet ikke hva du sier.
24 Og Pentefris sa til ham: Hvor er da den hebraiske slaven fra?
25 Og han sa: Ismaelittene betrodde ham til meg inntil de skulle komme tilbake.
26 Men han trodde ham ikke, men befalte ham å bli avklædt og slått.
27 Og da han fortsatte med denne uttalelsen, sa Pentephris: La ungdommen bli hentet.
28 Og da jeg ble ført inn, æret jeg Pentefris, for han var tredje i rangen av Faraos offiserer.
29 Og han tok meg fra seg og sa til meg: Er du en slave eller fri?
30 Og jeg sa: En slave.
31 Og han sa: Hvem sin?
32 Og jeg sa: Ismaelittene.
33 Og han sa: Hvordan ble du deres slave?
34 Og jeg sa: De kjøpte meg ut av Kanaans land.
35 Og han sa til meg: Sannelig, du lyver; og straks befalte han meg å bli avklædt og slått.
36 Nå, Memphian-kvinnen så gjennom et vindu på meg mens jeg ble slått, for huset hennes var nær, og hun sendte til ham og sa:
37 Din dom er urettferdig; for du straffer en fri mann som er blitt stjålet, som om han var en overtreder.
38 Og da jeg ikke gjorde noen forandring i min uttalelse, selv om jeg ble slått, beordret han at jeg skulle fengsles, inntil, sa han, eierne av gutten skulle komme.
39 Og kvinnen sa til mannen sin: Hvorfor holder du den fangede og velfødte gutten i lenker, som heller burde settes i frihet og ventes på?
40 For hun ønsket å se meg av syndens lyst, men jeg var uvitende om alt dette.
41 Og han sa til henne: Det er ikke egypternes skikk
å ta det som tilhører andre før bevis er gitt.
42 Derfor sa han om kjøpmannen; men hva gutten angår, han må fengsles.
43 Men etter fire og tjue dager kom ismaelittene; for de hadde hørt at min far Jakob sørget mye over meg.
44 Og de kom og sa til meg: Hvordan har du sagt at du var en slave? og se, vi har fått vite at du er sønn av en mektig mann i Kanaans land, og din far sørger fortsatt over deg i sekk og aske.
45 Da jeg hørte dette, ble mine innvoller oppløst og mitt hjerte smeltet, og jeg ønsket sterkt å gråte, men jeg holdt meg tilbake så jeg ikke skulle gjøre mine brødre til skamme.
46 Og jeg sa til dem: Jeg vet ikke, jeg er en slave.
47 Så tok de råd om å selge meg, så jeg ikke skulle bli funnet i deres hender.
48 For de fryktet min far, for at han ikke skulle komme og utføre en alvorlig hevn over dem.
49 For de hadde hørt at han var mektig med Gud og mennesker.
50 Da sa kjøpmannen til dem: Slipp meg fri fra Pentifris dom.
51 Og de kom og bad meg og sa: Si at du ble kjøpt av oss for penger, så skal han sette oss fri.
52 Nå sa den memfianske kvinnen til mannen sin: Kjøpdenunge!forjeghører,sahun,atdeselgerham.
53 Og straks sendte hun en hoffmann til ismaelittene og ba dem selge meg.
54 Men siden hoffmannen ikke ville gå med på å kjøpe meg til deres pris, vendte han tilbake etter å ha prøvd dem, og han fortalte sin elskerinne at de ba en stor pris for sin slave.
55 Og hun sendte en annen hoffmann og sa: Selv om de krever to miner, gi dem, spar ikke gullet! bare kjøpe gutten, og bringe ham til meg.
56 Så gikk hoffmannen og ga dem åtti gull, og han tok imot meg. men til den egyptiske kvinnen sa han at jeg har gitt hundre.
57 Og selv om jeg visste dette, tiet jeg, for at hoffmannen ikke skulle bli til skamme.
58 Dere ser derfor, mine barn, hvilke store ting jeg tålte for ikke å gjøre mine brødre til skamme.
59 Elsk derfor også dere hverandre, og med langmodighet skjuler dere hverandres feil.
60 For Gud har behag i brødrenes enhet og i hensikten med et hjerte som har behag i kjærlighet.
61 Og da mine brødre kom til Egypt, fikk de vite at jeg hadde gitt pengene deres tilbake til dem, og bebreidet dem ikke og trøstet dem.
62 Og etter min far Jakobs død elsket jeg dem rikere, og alt det han befalte, gjorde jeg i rikelig grad for dem.
63 Og jeg tillot dem ikke å bli plaget i den minste sak; og alt som var i min hånd, ga jeg dem.
64 Og deres barn var mine barn, og mine barn som deres tjenere; og deres liv var mitt liv, og all deres lidelse var min lidelse, og all deres sykdom var min skrøpelighet.
65 Mitt land var deres land, og deres råd var mitt råd.
66 Og jeg opphøyde ikke meg selv blant dem i hovmod på grunn av min verdslige herlighet, men jeg var blant dem som en av de minste.
67Hvis derederforogså vandreri Herrens bud,mine barn, vil han opphøye dere der og velsigne dere med gode ting for alltid og alltid.
68 Og hvis noen søker å gjøre ondt mot dere, så gjør vel mot ham og be for ham, og dere skal bli forløst av Herren fra alt ondt.
69 For se, dere ser at jeg av min ydmykhet og langmodighet tok datteren til presten i Heliopolis til hustru.
70 Og hundre talenter gull ble gitt meg med henne, og Herren satte dem til å tjene meg.
71 Og han ga meg også skjønnhet som en blomst hinsides Israels vakre; og han bevarte meg til alderdommeni styrkeogskjønnhet, forjegvarJakob lik i alle ting.
72 Og hør dere, mine barn, også det synet jeg så.
73 Det var tolv hjorter som beite, og de ni ble først spredt over hele jorden, og likeså de tre.
74 Og jeg så at fra Juda ble det født en jomfru som hadde på seg linklær, og av henne ble det født et lam uten flekk; og på hans venstre hånd var det som en løve; og alle dyrene stormet mot ham, og lammet vant dem og ødela dem og tråkket dem under sine føtter.
75 Og på grunn av ham gledet englene og menneskene seg, og hele landet.
76 Og disse ting skal skje i deres tid, i de siste dager.
77 Hold dere derfor, mine barn, Herrens bud og ær Levi og Juda! for fra dem skal Guds lam stå opp for dere, som tar verdens synd, et som frelser alle hedninger og Israel.
78 For hans rike er et evig rike, som ikke skal forgå; men mitt rike blant dere skal ta slutt som en vokterhengekøye, som forsvinner etter sommeren.
79 For jeg vet at egypterne etter min død vil plage deg, men Gud vil hevne deg og føre deg inn i det han har lovet dine fedre.
80 Men dere skal bære mine ben med dere; for når mine ben blir tatt opp dit, skal Herren være med deg i lyset, og Beliar skal være i mørke med egypterne.
81 Og før dere Asenath, deres mor, til Hippodromen, og nær Rakel begrave deres mor henne.
82 Og da han hadde sagt dette, strakte han ut føttene og døde i en god alderdom.
83 Og hele Israel sørget over ham og hele Egypt i stor sorg.
84 Da Israels barn drog ut av Egypten, tok de Josefs ben med seg og begravde ham i Hebron hos hans fedre, og hans leveår var hundre og ti år.