Forset barnehage årsplan 16 /17

Ã…RSPLAN 2016 / 17

FORSET BARNEHAGE Brubakken 16, 2653 Vestre Gausdal Telefon 61 28 57 10 www.gausdal.kommune.no/forset-barnehage Styrer Runa Bakken – 100%

902 29 009

runa.bakken@gausdal.kommune.no Vaktmester Arne Brandslien – 15% Renhold Anne Sofie Møllerstuen – 52%

jon Presentasalet av person

LINERLA 1–2 ÅR

• tele

fon 612 85 712 Pedagogisk leder Lisbeth Johansen – 80% e-post: lisbeth.johansen@ gausdal.kommune.n o Barnehagelærer M ona Østeraas – 10 0 % e-post: mona.osteraas@ga usdal.kommune.no Assistent Mona Johansen – 100% Barnepleier Sissel Arlien – 100% BOKFINKEN 3–5

ÅR • telefon 612 85

713

100% Ingunn Stakeng – Pedagogisk leder ommune.no l.k da us akeng@ga e-post: ingunn.st 100 % Jorunn Kraabøl – Pedagogisk leder usdal.kommune.no ge beth.ronnin n@ga isa .el nn ru jo

st: e-po rstad – 100% Assistent Inger Jø ns Søvik – 100% Assistent Kaia Do

SPURVEN 3–5 ÅR • telefon 612 85 714 Pedagogisk leder Eli Brathovde– 100% e-post: eli.brathovde@gausdal.kommune.no Assistent Assistent Assistent Assistent

Tone Bakken – 100% Julie Gregersen – 100% Astrid Sønstegård – 100% Andrea Brendhaugen – 100%

TURID BRUKVANGEN Spes.ped.-kontakt for alle barnehagene i kommunen med kontorplass i Forset barnehage turid.brukvangen@gausdal.kommune.no

Runa n Bakke

n un g g In ken a St

Jorunn bøl R. Kraa

Mona as Ă˜stera Mona en Johans

Eli Brathovde

Br

Turid gen ukvan

Andrea ugen a Brendh Julie Gregersen

Kaia Dons Søv ik

Ton Bak e ken

Lisb Johan eth sen

Inger Jørstad

Sissel Arlien Søn Astrid stegå rd

BARNEHAGELOVEN

Lov om barnehager 1.1.2006 med forskrifter er utgangspunktet for vår virksomhet § 1. Barnehagens Formål (endret 1.8.2010) ”barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling.

Barnhagen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet, verdier som kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn og som er forankret i menneskerettighetene.

Barna skal få utfolde skaperglede, undring og utforskertrang. De skal lære å ta vare på seg selv, hverandre og naturen. Barna skal utvikle grunnleggende kunnskaper og ferdigheter. De skal ha rett til medvirkning tilpasset alder og forutsetninger.

Barnehagen skal møte barna med tillit og respekt, og anerkjenne barndommens egenverdi. Den skal bidra til trivsel og glede i lek og læring, og være et utfordrende og trygt sted for fellesskap og vennskap. Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering.

§ 2 Barnehagens innhold Barnehagen skal være en pedagogisk virksomhet. Barnehagen skal gi barn muligheter for lek, livsutfoldelse og meningsfylte opplevelser og aktiviteter.

Barnehagen skal ta hensyn til barnas alder, funksjonsnivå, kjønn, sosiale, etniske og kulturelle bakgrunn, herunder samiske barns språk og kultur.

Barnehagen skal formidle verdier og kultur, gi rom for barnas egen kulturskaping og bidra til at alle barn får oppleve glede og mestring i et sosialt og kulturelt fellesskap.

Barnehagen skal støtte barns nysgjerrighet, kreativitet og vitebegjær og gi utfordringer med utgangspunkt i barnets interesser, kunnskaper og ferdigheter.

Barnhagen skal he en helsefremmende og en forebyggende funksjon og bidra til å utjevne sosiale forskjeller.

RAMMEPLANEN

Kunnskapsdepartementet har 1. mars 2006 med hjemmel i §2 i loven, fastsatt forskrift om rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver.

Målet med rammeplanen er: ”Gi styrer, pedagogisk ledere og det øvrige personalet en forpliktende ramme for planlegging, gjennomføring og vurdering av barnehagens virksomhet.”

I rammeplanen er det sju fagområder som barna skal tilegne seg ferdigheter og erfaringer fra:

1. KOMMUNIKASJON, SPRÅK OG TEKST Mål: Vi skal ha et bevisst og aktiv bruk av språk, symboler og tall. Barna skal ha tid og rom til å uttrykke seg verbalt og nonverbalt. Barna skal oppmuntres til å bruke bøker aktivt.

Hva gjør vi: - Setter ord på det vi gjør - Vi bruker tekster, sang, rim og regler - Vi bidrar til å skape forståelse for symboler, farger, tall og bokstaver og bruke dette i ulike sammenhenger, for eksempel aktiviteter på kjøkkenet eller telle når vi rydder ol.

- Bøker skal til enhver tid være tilgjengelig for barna - Vi ser og leser i bøker - Vi spiller spill - Vi oppfordrer barna til å uttrykke seg verbalt og skaper rom for dette for eksempel gjennom samtaler - Vi observerer barns språkutvikling - Gir tilbud om bokutlån til barn og foreldre - En barnehagelærer tar videreutdanning i språkutvikling og språklæring

2. KROPP, BEVEGELSE OG HELSE Mål: Vi skal gi barna muligheter for fysisk utfoldelse ute og inne. Barna skal utvikle forståelse og respekt for egen og andres kropp, og for at alle er forskjellige. Tilby et godt og variert kosthold, og lære å forstå hvorfor det er viktig.

Hva gjør vi: - Følger årshjul til Gausdalsmodellen for stimulering av de ulike bevegelsene, minimum tre økter i uken - En fast turdag i uken for barn over 3 år - Bruker sanserom for barna 1-2 år - Legge til rette for skiaktiviteter vinterstid - Legger til rette for klatring i trær og på de «små» hustakene - Kjøkkenaktiviteter sammen med barna - Vi snakker om ja-mat og nei-mat - Tilbyr barna frukt/grønt hver dag - Tema 4 fra «Det er mitt valg» - vi tar vare på kroppen vår - Følger gode rutiner for håndvask før og under matlaging/måltid

3. KUNST, KULTUR OG KREATIVITET Mål: Barna skal få kjennskap til ulike kunstformer, ta i bruk sin fantasi kreativ tenking og skaperglede. Gi barna erfaringer fra barnekulturen.

Hva gjør vi: - Gir tilgang til, og erfaringer med ulike skapende materiell, og uttrykksformer - Lytte til og bevege seg til musikk - Bruke rytmeinstrumenter - Sang, rim og regler - Høytlesning og dramatisering

4. NATUR, MILJØ OG TEKNIKK Mål: Barna skal gis muligheter for gode opplevelser og undring over naturens mangfoldighet gjennom alle årstider.

Hva gjør vi: - Vi tar barna med på turer i nærområdet - Bruker lavvoen, og området rundt, aktivt gjennom året - Samle, og bruke naturmateriale - Vi er ute hver dag i all slags vær - Vi skal ta vare på og vise respekt for naturen - Vi kildesorterer avfallet - Eksperimenterer med vann, is og snø - Så, og se spiring og nytt liv - Følge livet i fuglekassa - Snakke om dyra, garden og deres betydning for matproduksjon

5. ETIKK, RELIGION OG FILOSOFI Mål: Barna skal lære å ha respekt for hverandre og omgivelsene. Vi vil bidra til at barna tilegner seg gode samhandlingsevner. Styrke fellesskapet.

Hva gjør vi: - Vennskap er et viktig temaarbeid gjennomgående hele året. Vi setter ord på hva en venn er - Hjelpe barna å sette ord på følelser og hvorfor vi får de ulike følelsene - Voksne og barn snakker sammen om hva som er riktig og galt og gjøre - Sette ord på ulikheter blant mennesker og verdien ved det - Få enkeltbarnet fra «jeg»-tenkning til «vi»-tenkning i de settinger der dette er viktig - Vi blir kjent med norske tradisjoner rundt høytider som jul og påske - Tilbud om julegudstjeneste i kirken - Vi samtaler med barna der undring og grunnleggende spørsmål er i fokus

6. NÆRMILJØ OG SAMFUNN Mål: Vi skal gi barna opplevelser i nærmiljøet. Vi skal formidle verdier som er viktige i dagens samfunn Hva gjør vi: - Barna skal få medvirke i egen hverdag gjennom å påvirke aktiviteter og planlegging av det som skjer - Barna skal delta aktivt til det som er til gode for fellesskapet, eks lage lunsj og dekke bord - Turer i nærmiljøet gjør at barna blir godt kjente og trygge - Turer til lavvoen og lysløypa - Besøke ulike arbeidsplasser og Gausdal Arena med idrett og kulturliv - Gi kunnskap om ulike samfunn og kulturer - Lære om demokratisk samfunn - Skolestartere bruker skoleplassen noe til lek og aktiviteter

7. ANTALL, ROM OG FORM Mål: Barna skal gjennom lek, hverdagsaktiviteter og eksperimentering utvikle sin matematiske kompetanse Hva gjør vi: - Vi bruker ulike spill og materiell som oppfordrer til lek med tall, former og mengder, lego, klosser, perlebrett (m/mønster), puslespill osv.

- Barna deltar på kjøkkenet, dekker bord. Er med å veie og måle ved baking og matlaging - Barna får kjennskap til rom ved begreper som foran, bak, over, under osv.

- Barna deltar i rydding og sortering - Vi bruker de matematiske begreper i hverdagsaktiviteter, liten, stor, tung, lett, sirkel, kvadrat osv.

- Vi har tall og alfabetet tilgjengelig

OMSORG OG OPPDRAGELSE I barnehagen ønsker vi relasjoner preget av omsorg mellom personalet og barna, og barna imellom. Omsorgen gjenspeiles i handling, språk og kroppsspråk. Barna viser omsorg ved å opptre inkluderende og empatisk. Personalet viser omsorg ved å tilrettelegge for en trygg, morsom, læringsrik hverdag på avdelingen.

De overordnede målene for barnehagens oppdragelse er at barna skal utvikle selvstendighet, trygghet på seg selv som individ og en personlig identitet. De skal kunne bidra konstruktivt til det sosiale fellesskapet og ha lyst til å lære. Barna skal etter hvert kunne se en sak fra flere synsvinkler og utvikle evnen til å være fleksibel. De skal bli trygge på egen kulturelle tilhørighet, og åpen for mangfoldet i samfunnet rundt oss. Oppdragelsen kan på denne måten bli en motvekt til negative sosiale krefter som utestenging og mobbing.

LEK (satsningsområde dette året)

Lek er barnas viktigste uttrykksform. Gjennom lek frigjør barna egne krefter, evner og anlegg.

I leken prøver barna ut erfaringer, opplevelser og utvikler tanker. I leken utløses barnas naturlige spontanitet, fantasi, nysgjerrighet og skapertrang. Gjennom leken overfører de eldste barna trekk i barnekulturen til de som er yngre. Lek er en viktig side ved barnekulturen og har stor egenverdi. Leken er grunnleggende for barn, og en måte å forstå verden på.

Mål: • Alle barn skal ha noen å leke sammen med som gir en lystbetont opplevelse • Alle voksne skal være egasjerte og gi næring til leken og lekemiljø Hva gjør vi: - Leken skal ha gode vilkår i barnehagen - Barna må få både plass og tid, slik at den gode leken kan utvikle seg - Dette innebærer for eksempel at personalet må være fleksible og ikke for enhver pris gjennomføre det som er planlagt, hvis barna er opptatt i flott lek - De voksne skal være tilgjengelig for barna i leken, ved å støtte, inspirere og oppmuntre - De voksne tilegner seg kompetanse gjennom teori om lek. Kurs av Terje Melaas. Leser gjennom bøker som omhandler leken

LÆRING

Mål: I barnehagen skal vi tilby barna begreper, inntrykk og opplevelser som støtter læringsprosessen.

Hva gjør vi: - Vi møter barnas nysgjerrighet - Vi tar barnas vitebegjær på alvor og undrer oss sammen med dem - Vi skal hjelpe barna til og selv bygge opp sin forståelse ved å være medvirkende og deltakende i egen læringsprosess

BARNS MEDVIRKNING

Mål: Gi tid og rom for barns medvirkning. Barna skal oppleve å bli tatt på alvor. De skal få kjenne på at de kan utøve selvbestemmelse og uttrykke egne meninger.

Hva gjør vi: - Ta barns uttrykk på alvor, ved å møte dem på en anerkjennende måte, oppmuntre dem til å gi uttrykk for tanker og meninger, og støtte barna til å undre seg og stille spørsmål - Lytte og tolke barns kroppsspråk - Være observante i forhold til barnas ulike måter å uttrykke seg på - Kommunisere på en god måte med barna og med foreldre - Ta seg tid, og gi rom for å lytte og samtale med barna - Være tydelige og ansvarsfulle, å ta hensyn til hele barnegruppen - Skape et inkluderende fellesskap med plass til det enkelte barn - Barnesamtaler to ganger i året med 4- og 5-åringer

Det er mitt valg - Program for sosial kompetanse

Mål: Hjelpe barn og utvikle: • emosjonelle ferdigheter, som for eksempel evnen til å uttrykke og kontrollere følelser • kognitive ferdigheter, som for eksempel å løse problemer, ta avgjørelser og forstå ulike atferdsnormer • atferdsmessige ferdigheter som for eksempel å lytte til andre, hjelpe andre og motstå negativ påvirkning Hva gjør vi: - Ulike aktiviteter som tegning - Fargelegging - Lesing av historier, samtaler - Rollespill - Leken spiller en stor rolle i opplegget. En lekpreget tilnærming til organiserte oppgaver kan bidra til å skape motivasjon og interesse og god samhandling blant barna

BARNESAMTALER

Mål: - undersøke hvordan enkeltbarnet trives i barnehagen - barnets svar gir personalet grunnlag for refleksjon og utvikling av egen praksis Hva gjør vi: - ta imot barnets svar på en anerkjennende måte - hjelpe barnet til å hente frem sin egen mening - vi er lyttende og avventende – lar barnet få tid til å svare

VURDERINGSARBEID I BARNEHAGEN HVA EVALUERES

INNHENTING AV DATA

VURDERINGSFORUM

Enkeltbarnets trivsel, utvikling og behov (løpende evaluering)

- Observasjon av barnet i hverdagen.

«Alle med» kartleggingsverktøy - Barnets verbale og nonverbale uttrykk - Daglig kommunikasjon med foreldrene - Foreldresamtaler - Barnesamtaler i okt./nov. og april - Eventuelle eksterne fagpersoner

- Avdelings-/team-møter - Ped.leder-møter - Foreldresamtaler - Eventuelle andre møter med faginstanser

Månedsplaner med målsettinger

- Barnets verbale og nonverbale uttrykk - Daglig kommunikasjon med foreldrene - Foreldresamtaler - Foreldremøter - Observasjoner

- Avdelings-/team-møter - Pedledermøter - Personalmøter - Foreldresamtaler - Foreldremøter

Helhetsvurdering av barnehagen og utviklingsprosjekt med måloppnåelse

- Observasjoner - Barnets verbale og nonverbale uttrykk - Foreldremøter - Brukerundersøkelse - Medarbeiderundersøkelse/ medarbeidersamtaler

- Personalmøter - Pedledermøter - Planleggingsdager

Plan for overgang fra barnehage til skole: ”Vi lærer ikke for skolen, men for livet.”

Lucius Annæus Seneca.

GAUSDAL KOMMUNE Avtale for samarbeid - overgang barnehage / skole Hovedmålet med planen er å sikre at overgangen fra barnehage til skole blir så god som mulig. Erfaringer fra skole og barnehager gjennom årene danner bakgrunn for de valg som er gjort. Barnehage og skole er begge institusjoner for omsorg, lek og læring. Når barna starter på skolen vil de møte både likhetstrekk og ulikheter mellom barnehagen og skolen.

Personalet på begge steder har sammen med foreldrene et ansvar for at barn kan møte disse ulikhetene med nysgjerrighet og tillit til egne forutseninger.

Rammeplanen for barnehagen sier at det må legges til rette for at barn: • kan ta avskjed med barnehagen på en god måte • kan glede seg til å begynne på skolen • oppleve at det er sammenheng mellom skole og barnehagen Videre skal rutinen overgang barnehage/skole best mulig sikre: • at barnet får opplevelser som gir en så smidig overgang som mulig • at nødvendig informasjon er utvekslet på en hensiktsmessig måte • at både barn og foreldre opplever en sammenheng mellom barnehage og skole Bakgrunn og intensjon Da barnehagene ble flyttet til Kunnskapsdepartementet, var en viktig intensjon med dette å bedre sammenhengen mellom skole og barnehage. Barnehagen skal bidra til å gjøre barns skolestart god, og sikre at barna får et godt grunnlag for livslang læring.

Samspill og sammenheng er viktig, og de voksne som samhandler med barna er premissleverandører for hvordan barna opplever denne overgangen.

I Rammeplan for barnehagen og Læreplan for grunnskolen blir det lagt vekt på begrepet ”Livslang læring”.

Både læreplanen og rammeplanen understreker at det skal være et tett og aktivt samarbeid mellom skole og barnehage til det beste for barnet.

Rammeplanen og vår pedagogiske plattform er den samme for alle barnehagene.

Tilnærmingsmåter til faginnhold i barnehagene vil variere. Vi tenker at ungene allikevel skal kunne komme til skolen med noen lunde lik erfaringsbakgrunn.

Overføring av informasjon Barnehagen har ingen plikt til å overføre opplysninger til skolen om hvert enkelt barn, men har sammen med skolen et felles ansvar for at barn kan starte på 1. trinn med nysgjerrighet og tillit til egne forutsetninger. Dersom informasjon om enkeltbarn skal overføres, skal det være gitt skriftlig samtykke fra foreldrene om dette. Et skjema for samtykkeerklæring er utarbeidet og legges frem for foreldrene. Dette vil kunne danne grunnlag for barnehagenes mulighet til å viderebringe informasjon om enkeltbarn til skolen. For barn med særlige behov vil ansvarsgrupper o. l være arena for overføring av informasjon.

Tverrfaglig samarbeid Samarbeid mellom ulike fagfelt har en forebyggende effekt. Målet med samarbeidet er å hindre negativ utvikling, og skal ha barnets beste i fokus hele tiden.

Ved samarbeid må bestemmelsene om taushets- og opplysningsplikt i barnehageloven og annet regelverk overholdes. Regelverket regulerer hvilke opplysninger som kan gis, men beskriver også hvordan taushetsplikt kan åpnes på.

Noen naturlige samarbeidspartnere kan i et tverrfaglig samarbeid foruten skole og barnehage være PPT (pedagogisk-psykologisk tjeneste), helsestasjon, barnevern, ergo-/ fysioterapitjenesten og BUP (barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk).

Barn med minoritetsspråklig bakgrunn Barn med minoritetsspråklig bakgrunn skal ha et særlig fokus i forbindelse med skolestart.

Barnehagen skal sikre seg at informasjon blir rett oppfattet av foreldre, og her er bruk av tolketjeneste et viktig redskap. Forøvrig avviker ikke overgangsrutiner her i forhold til at barn som trenger særlig tilrettelegging – uavhengig av språk og kultur - skal møtes ut fra individuelle behov.

Lokale rutiner Ut fra hensynet til beliggenhet og ulike former for organisering av skoler og barnehager i kommunen, er det ikke hensiktsmessig å ha identiske samarbeidsavtaler for overgang.

Noen generelle rutiner ligger felles. For øvrig er det gjort lokale tilpassninger, som skoler/ barnehager i samme krets forholder seg til.

FORSET KRETS

Forset barnehage, Barnehagen i Svatsum DA og Forset skole TID

HVA

ANSVAR

AUGUST SEPTEMBER/ Møte mellom bhg. og Lærer i 1. trinn + evt.

OKTOBER skole. leder SFO.

OKTOBER

Felles annonse om innskrivning i skoler Gausdal.

Rektorgruppa.

Fadderklasse Barnehagen. besøker barnehagen før innskriving.

KOMMENTAR Bhg. får tilbakemelding på hvor forberedt barna er for skolestart, for å evaluere hva vi bør fortsette med og evt. endre.

Skolen kan stille bhg. spørsmål i forhold til elevgruppa.

Annonse i GD + brev til alle elever. Brevet returneres skolen på innskriving.

NB: Husk å invitere alle barna som tilhører kretsen.

Barna opplever trygghet ved å kjenne igjen elever på innskriving.

NOVEMBER

DESEMBER JANUAR FEBRUAR

Innskriving Overgangsmøte om enkeltbarn med særlige behov.

Melding fra barnehagene evt. andre kommunale tjenester til skolen om; • barn med nedsatt funksjonsevne • barn med behov for fysisk tilrettelegging • andre behov

Rektor Styrer / ped.leder, evt. helsesøster og andre med koordineringsansvar melder til skolen og kaller inn til ressursmøte.

Førskolebarna blir Lærer i fadder-klassen bedt til fadderklassen. 5. trinn.

Det blir lagt opp til ulike aktiviteter.

Søknadsskjema om SFO-plass distribueres.

Barnehagen må få vite om dagen så snart den er klar.

NB: Barn som krever tilrettelegging som får økonomiske konsekvenser meldes det fra om ett år tidligere.

Elevene lager et opplegg i samarbeid med lærer.

Det er barnehagen som følger barna til skolen denne dagen.

SFO-leder.

MARS/APRIL Barna i bhg inviteres Fadderklassen. til aktiviteter ute på skolen.

APRIL/MAI Førskolebarna besøker 1.-trinnslærer.

1. trinn og 1. -trinnslærer.

1.-trinnslærer besøker Pedagogisk leder og førskolebarna i barne- 1.-trinnslærer. hagen.

Søknadsskjema blir sendt ut og ligger på Gausdal kommune sine nettsider.

Barna gjør seg kjent med skolens uteområde.

Her blir det lagt opp til omvisning på skolen av 1.-trinnselever.

Her legges det opp til en spørsmålsrunde. Førskolebarna får muligheten til å stille lærer alle de spørsmålene de måtte ha i forbindelse med skolestart.

Juni

Førskoledag Innbydelse sendes ut sammen med klasseliste.

Hvem som skal være lærer er også klart.

Informasjonsmøte for foresatte til barn på høstens 1. trinn.

Overføringsamtale Mellom pedagogisk leder i barnehagen og den som blir trinnleder på 1. trinn.

Skolens administrasjon med teamet til 1.-årstrinn.

Barnas møte med lærer og første følelse av å være skolebarn.

Invitasjon til møte på Avklaring av forventninger skolen. Skoleleder, foreldre har til skolen og SFO-leder og kontakt- skolen har til foreldre. lærere for høstens 1. trinn informerer Skolen avtaler tid og sted med barnehagen.

• Dette for å sikre sammenheng i læringen og utviklingen til barnet • Legge til rette for at skolen på best mulig måte kan gi tilpassa opplæring • Skape trygghet for barnet ved skolestart

trykk: igt.no | 9133 0698

MAI