Julehilsen fra Ringerike

JULEN 2017

fra Ringerike jul d o G og ĂĽr tt y n Godt

Vinn gavekort!

Det siste sprellet

Side 2-3

Jon Gulbrandsens tips til Side 16-18

Slik dekker du et vakkert festbord!

SID E 56-57

FOTO: Hadeland Glassverk

17 sider kryssord og oppgaver

Julematen

DET SISTE SPRELLET «Symfonia» er regnet for å være det siste trekkspillet fra Henschien Trekkspillfabrikk.

Men så dukket det opp en Special.

TEKST/FOTO: Henning Log

Julehilsen fra Ringerike 2017

-2-

Hønefoss, Henschien og trekkspill. Det henger sammen og klinger godt. Neste sommer er det 50 år siden den legendariske trekkspillfabrikanten sovnet inn, sterkt plaget av Parkinson.

Harald Henschien ble ingen gammel mann. Han rakk bare å bli 66 år. 42 av disse tilbrakte han på Ringerike. Det første møtet fant sted i 1924, da han besøkte forlystelsesparken Schjongslunden. Det besøket endte med at han like gjerne overtok driften av folkeparken med restaurant, konserter, revyer og teater.

Siden gikk det slag i slag. I tillegg til å drive parken, åpnet han musikkforretning med verksted i Norderhovsgata. I 1933 overtok han restaurant «CIRO», som han utviklet til å bli en av de mest populære møteplassene i byen. I Åsa ved Steinsfjorden drev han et sommerpensjonat som fikk navnet «Solstrand».

I 1936 kom det første trekkspillet fra Henschiens verksted. Tre år senere forteller han i et intervju at han fortsatt bare produserer ett spill, og all produksjon skjer på bestilling. På det tidspunktet hadde butikken og verkstedet 14 ansatte. På veggen bak skrivebordet sitt har Henschien ett norgeskart md nåler som markerer alle stedene hvor det blir spilt på et Henschien-spill.

Konsern

Harald Henschien var på alle måter en driftig og dyktig forretningsmann.

Over en periode på litt over 20 år utviklet han trekkspillverkstedet til å bli et lite industrieventyr. På det meste hadde fabrikken 60 ansatte. I tillegg nøt lokale underentreprenører godt av virksomheten til Henschien.

Da produksjonen var som størst, fikk han status som en av byens største skattytere. De ansatte tjente godt. I tillegg skal direktøren ha vært gavmild med julegaver og annet. Det ble også etablert et eget bedriftsidrettslag, under navnet «Hensch».

Opp og ned

Det var gode vilkår for industriproduksjon på 1930-tallet. Det første trekkspillet ble produsert i en tid hvor

DET SISTE TREKKSPILLET: Steinar Eriksen og "Symfonia".

myndighetene stimulerte til innenlands produksjon. Verdensøkonomien var i en elendig forfatning. De ulike landene la forholdene til rette for selvberging, og det ble derfor innført tollavgifter som gjorde importvarer dyre. I tillegg gjaldt det importkvoter.

Men 2.januar 1958 var det slutt. Fra og med den dagen var det fri import av musikkinstrumenter til Norge. Henschien måtte innse at det ikke lenger var grunnlag for produksjon av trekkspill. I årene før hadde dessuten konkurransen økt, ikke minst fra italienske trekkspill av høy kvalitet til en lav pris.

Lite opplag

Det siste trekkspillet fra Henschien heter «Symfonia». Med ny design og et sjeldent forseggjort diskantklaviatur blir fabrikken historie, rak i ryggen. Det er dette trekkspillet Steinar Eriksen har ikledd seg for anledningen. Trekkspillentusiast og del av den ryggraden som holder det lokale trekkspillmiljøet oppe.

-3-

Steinar Eriksen gjør mer enn å spille trekkspill. Han samler også på dem, og er en av ildsjelene bak Hønefoss Trekkspillmuseum. For tiden er det stengt, men om ikke altfor lenge blir det nyåpning i Nansenveien 1, vegg i vegg med kontorlokalene til Eriksens eget firma, Datasvar AS. Her vil du kunne se nærmere på det aller siste trekkspillet produsert i Hønefoss. Eller…?

-«Symfonia» har blitt sett på som det aller siste. Det ble produsert i ca. 60 eksemplarer, og er sjeldent. Men for noen få dager siden fikk vi inn et trekkspill som vi mener er nyere enn «Symfonia».

Det heter «Henschien Special» og kan være produsert i et så lite antall som mellom 10 og 20 stykker. Dette er virkelig sjeldent! røper Eriksen.

LITTERATUR: Faukstad, Jon. Harald Henschien – musikant og fabrikant. Norild Forlag 2002.

n

Julehilsen fra Ringerike 2017

”

-Hadde folk visst hvor mye sprøytemidler og kjemikalier som brukes for å produsere juletrær, så ville det vært mye større interesse for å kjøpe et juletre som er dyrket frem økologisk.

– INGELA GROV

Julehilsen fra Ringerike 2017

-4-

-5-

Julehilsen fra Ringerike 2017

IDYLL: Malena med sin favoritt, søya Lille Bille som er tam og kosete.

På Enger gård i Haugsbygd går en liten flokk sauer.

Jobben deres er å spise ugresset som vokser mellom nyplantede juletrær.

TEKST: Henning Log FOTO: Ingela Grov

Sauene stammer fra en rase kalt Shropshire Sheep. Erkebritiske er de, med sans for etikette. Så lojale mot spillereglene at «The British Christmas Tree Growers Association» gir sauene sin beste anbefaling.

-Disse sauene er de absolutt beste til å gresse mellom juletrær. De spiser ikke

Julehilsen fra Ringerike 2017

bark, og sjelden skudd fra grantrær, forklarer Ingela Grov.

Dermed er vi ved kjernen i dette prosjektet. En stor utfordring i alle juletreplantasjer er bekjempelse av ugress.

Trærne må holdes fri fra ugress og gress i vekstperioden, hvis ikke vil vekstraten og kvaliteten på trærne forringes.

-6-

Ugresset fortrenger lys, det tar opp i seg vann og næringsstoffer, og det kan forårsake frostskader. Ugress kan også gi beskyttelse for mus og andre gnagere som spiser bark når bakken er dekket av snø.

-Det er helt avgjørende å fjerne ugress. I dag kan det gjøres manuelt ved klipping

UGRESSFRITT: Trærne må holdes fri fra ugress i vekstperioden.

mellom radene. Bruk av sprøytemidler er også svært utbredt. Det var først under planleggingen av dette prosjektet at

jeg ble klar over hvor mye gift og kjemikalier som brukes i juletreproduksjon.

Det er først og fremst snakk om bruk av store mengder av sprøytemiddelet Roundup, et omdiskutert sprøytemiddel som har blitt foreslått forbudt i flere land. Flere forskere er enige om at stoffet er kreftfremkallende. Et annet eksempel er danske juletrær som ofte dyrkes med bruk av veksthemmende hormonpreparater som pensles direkte på trærne, for å få trærne til å vokse pent. Dette er heldigvis fortsatt forbudt i Norge, sier Ingela Grov.

Sammen med mannen Rikard Strømsodd har hun plantet 4 200 juletrær på eiendommen. Til neste år skal det plantes ytterligere 2 000.

- All produksjon skal gjøres giftfritt og økologisk. Vi skal ha Debio-godkjente juletrær. Noen vil sikkert synes det er rart å snakke om økologiske juletrær, fordi man tenker at trær er økologis-

ENGELSK SAU: Shropshire-rasen stammer fra åsene i Shropshire og North Staffordshire i England.

ke. Men de aller fleste trærne som dyrkes er ikke det. Hyppig sprøyting med ugressmidler går hardt utover mangfoldet i jorda av sopp, bakterier og organismer som den viktige meitemarken.

Jorda blir etter hvert rett og slett død og tom for liv.

- Vi er de første i fylket som har denne rasen, og er ikke kommet lenger enn til startgropa. I dag er det bare syv dyr, men til våren blir det noen lam. Planen er at vi skal etablere en flokk som kan ta seg av alt ugresset i juletrefeltene, forteller Ingela.

Men nå er det noe på gang. Økologiske juletrær er på full fart fremover, i hvert fall i land utenfor Norge.

-Det er en trend hvor folk etterspør økologiske juletrær. Danske produsenter forteller at etterspørselen etter økologiske trær øker, spesielt i byområdene. Vi tenker at det er i Oslo-markedet vi vil finne størst interesse for våre trær.

Noen av trærne vil vi selge via selvhogst og fra eget gårdsutsalg.

Shropshire Sheep har blitt en eksportvare for britiske sauebønder. I Danmark og Tyskland er den blitt veldig populær i juletreproduksjon, men lenger sør i Europa kan den vise til eksemplarisk oppførsel i så vel eplehager som vindrueplantasjer.

I sommer har flokken med Shropshire Sheep gått på kløverbeite rundt på gården. De har og beitet noe i de nyplantede juletrefeltene, og det med stor suksess. Til neste år settes de inn for fullt i juletrefeltene. Da har forhåpentligvis flokken blitt noe større.

-7-

-Også er den veldig tillitsfull. Den søker kontakt, og har et godt gemytt. Det er veldig positivt med tanke på at vi ønsker å satse på økologisk «julegård» med selvhogst i juletrefeltet, gårdsutsalg og familiearrangementer der man kan få hilse på dyra, avslutter Ingela Grov.

n

Julehilsen fra Ringerike 2017

JULENØTTER!

1. Har Bjørnstjerne Bjørnson mottatt Nobelprisen i litteratur, eller var han bare en populær kandidat?

2. Hvem skrev «I åndenes hus»?

3. Hvilken norsk forfatter skrev «Bestialitetens historie»?

4. Hva heter William Goldings mest kjente roman?

5. Hvem skrev «American Psycho»?

6. Hvem skrev «Spionen som kom inn fra kulden»?

7. Hva heter første bind i Ringenes Herre-trilogien?

8. Hva har Ari Behn tatovert på sin høyre skulder?

9. Hva heter skogen der Ole Brumm bor?

10. Hvem skrev Narnia-bøkene?

SVAR 1. 1. «Toy Story» 2. Kevin James 3. Brumund 4. «Hodejegerne» 5. «Daredevil» 6. «The Big Lebowski» («Den store Lebowski») 7.

«Tatt av vinden» (“Gone with the Wind») 8. John Wayne 9. Quentin Tarantino 10. «My Fair Lady»

SVAR 1. Apollo 2. Mørk materie 3. Under ett sekund 4. Pluto (varierer mellom 4,7 og 7,5 milliarder kilometer) 5. Jorden 6. Uidentifisert flygende objekt (Unidentified Flying Object) 7. Merkur 8. 10 minutter 9. 150 dager 10. Mir

LITTERATUR

MIDDELS 2 8 4 6 5 2 4 6

3 8

1 2

8 5

8 9

8 9 5 7

9

4

5

8

1 2 7

4 2

9 4

3 6 5 4 9 5 1 3

4 3 5 2

9 7

n Ansvarlig utgiver: Lillehammer Media as Postboks 132, 2601 Lillehammer n Kontakt: Henning Log 970 64 518 - log@budstikke.no n Opplag: 3.000 stk.

Julehilsen fra Ringerike 2017

VANSKELIG 9 3 5 2 9 8 1 9

6 1

3 9 4

NÅDELØS 4 8

7 9

8 5 2 7 6 3 4

8

1

1 2 9 7 2 6 7 8 9

n Produksjon: IGT AS v/Tanja Kristin Staum Gausdalsvegen 1579, 2651 Østre Gausdal 9133 0698 - tanja@igt.no - www.igt.no

-8-

2

3

6 7 8 6

5 7 4

9

7

8 9 6

7

8

n Trykk: UnitedPress Trykkeri 6 Vestienas St., Riga LV-1050 Latvia www.unitedpress.no

1

9 2

Løsning side 66

VERDENSROMMET

1. Het romfartsprogrammet som førte til den første bemannede månelandingen, Apollo, Gemini eller Mercury?

2. Hva heter det mystiske stoffet galaksen vår skal være innhyllet i, men som vi ikke kan se eller røre?

3. Hvis du skulle reise i lysets hastighet rundt jorda, ville det ta under ett sekund, tre sekunder eller cirka ett minutt?

4. Er sola eller Pluto lengst unna oss?

5. Hvilken planet kalles “den blå planeten»?

6. Hva står UFO for, når det er snakk om mulige utenomjordiske fartøyer?

7. Hvilken planet er nærmest solen?

8. Kan en delfin holde pusten opptil 10 minutter, 20 minutter eller 30 minutter under vann?

9. Vil det ta cirka åtte dager, 30 dager eller 150 dager å reise til Mars med dagens teknologi?

10. Hva het den sovjetiske romstasjonen som ble skutt opp i 1986?

VINN

ADVENTSKRYSS

RT G AV Er KO Verdi k

TIL: FRA:

Svarfrist: 10.01.2018. Løsning sendes til: Ringerike Budstikke, Postboks 132, 2601 Lillehammer

Navn:_____________________________ Tlf.___________ Adresse:_________________________________________ Postnr./sted:______________________________________

-9-

Julehilsen fra Ringerike 2017

n Anna Colbjørnsdatters gate

GATENAVN I HØNEFOSS Hønefoss har mange gater, og mange gatenavn. Har du noen gang lurt på hva navnene kommer av?

Vi har sett nærmere på et trettitall gatenavn og deres opprinnelse. Mange gater har navn etter kjente personer som har satt sitt preg på byen i fjerne tider.

TEKST: Gudmund Bakke - FOTO: Espen Braata

Alf Westerns gate

er en tverrgate til Osloveien i Dalsbråten. Gården Bråten, som lå omtrent der Ringerike yrkesskole ligger i dag, ble kalt Dalsbråten etter sin eier, bankfullmektig Dahl, som eide den de siste tiårene før 1900. Dette for å skille den fra Bråten i Heradsbygda. Fra 1903 til sin død i 1928 var Alf Western (18691928) eier av Dalsbråten. Han var tidligere eier av Søndre Vestern i Haug.

Alf Western var kjent som en vennesæl person som nøt stor tillit.

Julehilsen fra Ringerike 2017

Andreas Zeiers vei

ligger øverst på Helgesbråten og er en tverrgate til Bloms gate. Den har navn etter prokurator Andreas Zeier (17991869), som var stortingsmann i 1839 og ordfører i Norderhov i tre perioder mellom 1838 og 1850. Som Norderhov-ordfører da Stortinget vedtok å gi Hønefoss kjøpstadsbevilling i 1850, var han – naturlig nok – den fremste motstander av kjøpstadens opprettelse.

Zeier var konstituert sorenskriver på Ringerike 1824-26. I 1850 ble han ut-

- 10 -

nevnt til sorenskriver i Gudbrandsdalen, og flyttet året etter til Lillehammer.

Ankersgaten

på Nordsida smyger seg fram mellom St. Hanshaugen og Bergensbanen, og har navn etter brukseier Christian Anker fra Fredrikshald (Halden), som i 1873 kjøpte de Arnemannske eiendommer ved Hønefossen, og i løpet av de fem påfølgende år samlet alle eiendommer rundt fossen på sin hånd. Han moderniserte sagbruket, bygde høvleri og snek-

kerfabrikk, og bygde om Oppen-mølla til handelsmølle. I 1879 startet han byggingen av et tresliperi, som var i drift fra 1881. I 1893 solgte han Hønefoss Brug til det engelske firma Edward Lloyd Ltd., fordi han ønsket å utvide sine betydelige marmorforretninger i Nordland og ”hertil trængte penge.”

n Anna Colbjørnsdatters gate

ligger på ”Løkka” i søndre bydel, og har sitt navn fra prestekona i Norderhov som skrev sitt navn inn i Norgeshistorien en marsnatt i 1716.

Ved gjestfrihet og list klarte Anna å gi den svenske oberst Løwen og hans hær så stor trygghet i prestegården, at hennes sendebud kunne gi de nødvendige meldinger til de norske styrkene på Stein, slik at disse kunne foreta sitt overraskende angrep. I ettertid har historikere fundert over om Annas rolle i 1716 er blitt overvurdert, bl.a. har fogd Ivar Wiel ikke nevnt Anna med et ord i sin beretning fra 1743.

Arnemannsveien

kalles på folkemunne Øyabakken, og er gatestubben fra sørenden av bybrua og opp til krysset ved Fossveien. Den har sitt navn fra industri- og finansfamilien Arnemann fra Altona ved Hamburg, som i 1847 ga et større lån til sagbrukseier Johan Fredrik Thorne, en stor eiendomsbesitter ved Hønefossen.

Da Thorne gikk konkurs i 1850, kjøpte brødrene Theodor og Leo Arnemann hans eiendommer, og i perioden fram mot 1870 kjøpte de opp flere møller og sagbruk ved fossen. I 1873 de Hønefoss Brug til Christian Anker, og flyttet fra Hønefoss.

Bloms gate

går fra Ringerike folkehøgskole øverst på Helgesbråten og østover gjennom byen til gymnaset, hvor den blir brutt, for så å fortsette på den andre siden av Kongens gate og fram til Søndre Park.

Gaten kan være oppkalt etter Gustav Peter Blom (1785-1869), som var amtmann i Buskerud 1831-1857, og medlem av Riksforsamlingen på Eidsvoll i 1814.

Fredrik Brochs vei

ligger på Helgesbråten, en tverrvei til Bloms gate. Gata har fått navn etter Peter Fredrik Broch (1814-1894), som var residerende kapellan i Hønefoss 185070 (bestyrte sokneprest-embetet 184648). Han deltok også i det politiske liv, og var ordfører i Norderhov 1853-55.

I 1870 ble han utnevnt til sokneprest i Grue.

Gullagata

er en av de sentrale gatene i nordre bydel, fra nordenden av St. Hanshaugen og østover til Randselva, over Holttangen – som i gammel tid ble kalt Gullatangen. Da grensene for Hønefoss By ble vedtatt i 1852, het det i vedtakets punkt 3: ”Fra denne Bro (Overmandsbro) begrænses Territoriet af Hadelands Elven omkring den saakaldte Gullatange til Udløbet af Hønen Bæk.”

Gullagata har sannsynligvis sitt navn etter tømmerkjøper Engebret Larsen Gulla og hans sønn, tømmerkjøper Ole Engebretsen Gulla, begge omtalt som betydelige menn i distriktet midt på 1700-tallet.

Gøtzsches gate

er en tverrgate til Gullagata på Holttangen, og har sitt navn etter byens første apoteker, Carl Emil Gøtzsche (18141865). Han ble meddelt bevilling som apoteker og landhandler i Hønefoss i 1843. I 1852 ble han medlem av byens første fattigkommisjon, og han var med i byggekomiteen for Hønefoss kirke, som sto ferdig i 1862. Carl Emil Gøtzsche reiste den staselige bygningen Stabells gate 10 (der Riperbakken går opp), hvor hans apotek holdt til. Han døde i Hønefoss i april 1865, bare 51 år gammel.

Hammerbrogaten

ligger på Nordsida, mellom Nordre Torv og den tidligere handelsskolen.

Navnet skrivet seg fra en spikerhammer som lå på en av øyene. Brua over til øya ble i dagligtale kalt ”Hammerbroen” og øya fikk navnet Hammerbroøya. Det lå også flere sagbruk på Hammerbroøya, bl.a. øvre og nedre Tandbergsmølle.

- 11 -

Hammerbrogaten ble anlagt etter brannen på Nordsida i 1854.

Hattemaker Knudsens vei

På nedsiden av høyblokken i Vesternbakken går en veistubb som har fått navn etter hattemaker Halsteen Knudsen, som var hovedpersonen i den såkalte «Hattemakerkrigen» i 1851. Han var født i Drammen i 1804, som sønn av Åse Maria Andersdatter og bjelkehugger Knut Halstensen (faren var trolig fra Aurdal i Valdres). Halsteen Knudsen var bosatt i Christiania fra 1823, og i 1836 flyttet han til Hønefoss og giftet seg med Ellen Christine Ridder, datter av tidligere sagfogd Ole Hansen Ridder, og enke etter hattemaker Lars Andresen. De fikk to barn: Andrine (f. 1837) og Oline Laurentze (f. 1839). Knudsen var den ubestridte leder av arbeiderforeningene på Ringerike, og ble arrestert og dømt til 15 års straffarbeid (seinere redusert til ni år).

Han døde i fengselet i Christiania, etter å ha fått forkynt sin endelige dom på ni års straffarbeid. Etter sigende løp han i raseri med hodet først mot en ovn for å gjøre det av med seg, og døde den påfølgende natt, 4. september 1855.

Hoffgårds gate

er gata fra porten ved Hønefoss kirke og ned til krematoriet. Den har sitt navn etter sagbruksfamilien Hoffgaard, som eide flere sager ved Hønefossen på 1700-tallet og i perioder hadde hånd om halvparten av det totale kvantum bord som ble skjært her. Det begynte med Andreas Jensen Hoffgård, sønn av en kannestøper fra Bragernes, som i 1698 giftet seg med enka Maren Lemmich og dermed ble eier av halve Sinclair-saga.

Rundt 1720 kjøpte han ytterligere sageiendommer ved fossen. Hans sønn Jens Andreassen Hofgaard og sønnesønner Andreas og Gabriel Jensen Hofgaard fulgte opp virksomheten.

Julehilsen fra Ringerike 2017

n Holmboes gate

i Hønefoss sentrum har navn etter overrettssakfører Jens Joachimsen Holmboe, som var ordfører i Hønefoss 1857-59, 1863-71 og 1973-75. At gata fikk overrettssakførerens navn, var ikke så merkelig – den startet nemlig på «Holmoes løkke», hvor lokalet «Ringerike» ble bygd og innviet i 1897. Jens Joachim Holboe var jernbanemotstander og kjempet mot bygging av Randsfjordbanen i 1860-årene. Han ønsket heller et kanalsystem mellom Drammen og de øvre deler av fylket.

Hønengata

Hønefoss har fått sitt navn etter gården Hønen, som fra gammel tid eide grunnen på nordsida av elva. Hønengata skjærer gjennom nordre del av byen, fra fossen til Henshellinga, og går i sin helhet på gammel Hønen-grunn.

Hva navnet Hønen kommer av, er ikke stedsnavnforskerne sikre på. Både et gammelt elvenavn Høna, gudenavnet Høne, Hørn (et annet navn på Frøya, trolig avledet av horr som betyr lin), hyrna (hjørne eller sving i elva) og hunn som betyr fiske/fangst, er nevnt som mulige forklaringer.

n Jørgen Thons vei

ligger nederst på Holttangen, og har sitt navn etter Jørgen Thon, som var arbeider i vedrenseriet på Hønefoss Brug inntil han ble redaksjonssekretær i Hønefos og Oplands Socialdemokrat og (fra 1927) bestyrer av Fremtidens Hønefoss-kontor. I 1903 ble han valgt til den første formann i Hønefos og Omegns Arbeidsmandsforening. Jørgen Thon nød stor tillit blant velgerne, og satt i bystyre og formannskap i Hønefoss i en årrekke. Han gis en stor del av æren for at sosialdemokratene beholdt sin sterke stilling i Hønefoss under partisplittelsen i 1920-årene.

n Holmboes gate

var eier av Klækken gård i Haug og en kjent mann på Ringerike i sin samtid.

Som bestyrer av Buskerud flyttbare amtsskole (seinere Ringerike fylkesskole, i dag Ringerike folkehøgskole) var han høyt elsket og respektert som lærer, og hans kunnskap og interesse for hjemtraktene gav ham det ettermæle at ingen har kjent Ringerikes historie bedre. Kandidat Færden var redaktør for Hønefoss-boka i 1915.

svenske teolog og dikter Elias Tegnér i 1825 utga sin norrøne romansesyklus Frithiofs saga (som ble oversatt til en rekke språk), ble Kong Ring og hans væpner Fridtjof – og Ringerike – kjent over hele Europa. Dagens historikere har liten tro på at Kong Ring er opphavet til navnet Ringerike – da fester de mer lit til teorien om folkegruppen ”hringere”, som kom til Skandinavia i folkevandringstida (cirka 400 e.Kr.).

Kong Rings gate

Kreftings gate

i Hønefoss sentrum har sitt navn etter sagnkongen Ring, kjent fra Fridtjof Frøknes saga (cirka 1300). Da den n Jørgen Thons vei

Kandidat Færdens vei

på Helgesbråten har fått navn etter amtsskolebestyrer, cand. theol. Engebret Moe Færden (1849-1920), som

Julehilsen fra Ringerike 2017

- 12 -

er en gatestubb på Holttangen som har fått navn etter Christian Krefting, en pioner når det gjelder industrireising i

Hvitebrua til svingen ved Hønefoss sykehjem. Den har sitt navn etter skolelærer Ole Thorkelsen, som var den første ordfører i Hønefoss by fra 1852. Den 2. november 1853 frasa han seg vervet, og byttet plass med viceordfører Chr. Tandberg. Ole Thorkelsen holdt skole i sitt eget hus i Hammerbrogata. I den gamle Hønefoss-boka fra 1915 fikk han brukbart skussmål: «Ole Thorkelsen var flink lærer i nogen aar, indtil han fik det for travelt med andre ting.»

Owrens gate

n Kvernberggata

Hønefoss og distriktet på 1700-tallet.

Han hadde sin base på Viul, hvor han i 1770 eide tre siktemøller. I 1775 bygde han samme sted en spikerfabrikk, som etter tidens mål var meget stor og hadde 25 arbeidere. Christian Krefting var gift med datteren til den velstående tømmerkjøper Ole Engebretsen Gulla, og fikk en stor arv etter svigerfaren.

Denne benyttet han i 1787 til å kjøpe store deler av virksomheten ved Viul, hvor han da ble eier av både teglverk, sortkrittfabrikk og tjæreovn.

Kvernberggata

går fra Kirkegata til buss-stasjonen i sentrum, og blir avbrutt av gymnaset og bebyggelsen ved Sundgata/Owrensgate før den fortsetter i en gatestubb nedover på ”Løkka”. Kvernberget er rimeligvis et av de eldste stedsnavn ved fossen, og lever i dag videre i gatenavnet og navn på sundet ved Rådhuset – Kvernbergsund. Gården som eide det meste av sørsida i Hønefoss på 1700-tallet, het Kvernbergsundødegård.

her på Lageshaugen, som området er blitt kalt etter ham. Seinere er navnet Blybergshaugen blitt vanlig, etter hans oldebarn Ole Olsen Blyberg, som bestyrte forretningen for sin mormor Anne Lagesen (f. Bønsnæs) i 1830-årene, og utviklet denne til en”velassortert forretning etter den tid at være”. Blyberg drev også jordbruk – bl.a. er oppdyrkingen av ”Storløkkerne” hans verk.

Ole Thorkelsens vei

ligger på Vesterntangen, og er en fortsettelse av Vesterngata som går fra

ligger på sørsida av byen, fra Sundhaven terasse (gamle sorenskrivergården) og til svingen der Kongens gate begynner.

På østsida av den lille parken fortsetter den og ender ved Storelvas bredd. Gata har sitt navn etter Ole Andreas Owren, som var fogd på Ringerike fra 1856 til 1889. Som politimester og magistrat hadde han ansvar for den nye kjøpstadens regnskaper og budsjetter fra 185152. Owrens datter Antonie var gift med redaktør Fredrik Krohn i Ringerikes Blad (sønn av bladets grunnlegger Johan Jørgen Krohn). Da Fredrik Krohn døde i 1890, fortsatte hans kone forretningen med bistand fra sin far gamlefogden, som da hadde tatt avskjed fra sitt embete. I realiteten var det gamlefogden som foresto bladets redaksjon fram til 1893, da ny redaktør ble tilsatt.

n Lagesens gate

n Lagesens gate

ligger på Nordsida, mellom jernbaneundergangen ved Storløkka og Nordre Park. Gata har navn etter Ole Lagesen, som eide Hønen gård og i tillegg var en av de første landhandlere i Hønefoss (meddelt bevilgning i 1798). Forretningen lå

- 13 -

Julehilsen fra Ringerike 2017

Paludans gate

på Holttangen, en tverrgate til Gullagata, har sitt navn etter Christian Michelsen Palludan (1696-1773), som var sorenskriver i Ringerike og Hallingdal 1726-1754. Han var født i Danmark, og kjøpte i 1739 Vaker (Skrivergården) i Norderhov, som han eide fram til 1756, da han fratrådte som sorenskriver.

familie i gården. Else Ridder, datter av sagfut Lars Ridder, ble gift med prokurator Mathias Hagerup Stabell. Prokurator Stabell ble i 1801 eier av huset til landhandler Glatvedt, som han kjøpte på auksjon. Den samme prokuratoren reiste en gang ens ærend til Hole for å gi en bonde der korporlig avstraffelse, fordi han ikke tok av seg lua for ham!

Riperbakken

Stangs gate

er den bratte veistubben fra Stabells gate til Høyby og Veienmoen. Den gamle hovedveien til Hallingdal gikk her. Veistubben har trolig sitt navn fra Knut Olsen Riber (1652-1720), som ”synes at ha været en mand i betydelig virksomhet baade som sagbrukseier og gaardbruger”. Nøyaktig hvor Riber-familien har hatt sitt hjem, vet vi ikke, men A. Lagesen (Ringerikske Slekter III) mente det var ”ved den nuværende Riperbakken, som vel har navn efter ham.” I tillegg til sagbruk (en del av Nedre Kvernhussag), eide Knut Olsen Riber både Bålerud i Heradsbygda og Søndre Aslaksrud i Åsbygda.

Schjongs gate

på Schjongstangen har navn etter Arent Johan Schjong (1814-1889) fra Borgund på Sunnmøre, som var lege i Hønefoss fra 1849 til sin død i 1889. Arent Johan Schjong var også bonde. Gårdens hans, Sundet, lå der Schjongs gate møter Thornes gate, og eiendommen strakk seg helt opp til Sundgata. Hele halvøya ut i Storelva hørte til Sundet, og etter hvert ble «Dr. Schjongs lund» med sin friluftsscene hele Ringerikes samlingssted, og åssted for varemesser, konserter, revyer og dansetilstelninger.

Arent Johan Schjong var en av initiativtagerne til og seinere medeier i Hønefoss Bryggeri.

Stabells gate

på Sørsida var i en årrekke byens handlegate nr. 1. Den har sitt navn etter familien Stabell, som i 1770-årene bodde i gården som lå inntil gullsmed Jørgensens gård ved Søndre Torv – altså der Stabells gate begynner. Da bodde forstmann Lars Bastian Stabell og hans

Julehilsen fra Ringerike 2017

ligger på Sørsida og er trolig oppkalt etter statsråd Fredrik Stang (1808-84), juristen som ble statsråd i Indredepartementet fra 1846 og synes å ha spilt en rolle i forspillet til opprettelsen av Hønefoss som kjøpstad. Han ble seinere statsminister (1873-80). Noen har hevdet at dr. Lauritz Stang, den første ordfører i Hønefoss Sundhedskommission i 1861 er opphavet til gatenavnet, men det er feil. Stang (født i Meldal) ble først medisinsk kandidat i 1857 og slo seg ned som lege på Ringerike først i 1859, mens Stangs gate er inntegnet på byens reguleringskart allerede i 1856.

Thornes gate

er gata som går tvers over hele Schjongstangen fra vest mot øst og ender i Storelva ved Aabenraagata. Den er oppkalt etter drammenseren Johan Fredrik Thorne, som i tida rundt 1830 kjøpte opp en rekke sagbruk og eiendommer rundt Hønefossen. Thorne var politiker, kjøpmann og skipsreder i Drammen, og ble valgt som byens første representant på Stortinget i 1832, bare 31 år gammel. Siden ble han gjenvalgt både i 1839, 1845 og 1848. Rundt 1840 satt han – med ett unntak – som eier av alle sagene ved Hønefossen.

Men krisen etter februarrevolusjonen i 1848 knekte ham, og i 1850 kjøpte Arnemann-familien fra Hamburg alle Thornes eiendommer og virksomheter i Hønefoss på auksjon.

Ullerålsgata

går fra Hønengata til Asbjørnsens gate på Nordsida, og har sitt navn fra bygdenavnet Ullerål, den del av Haug som ligger nord på vestsida av Randselva, og som i dag er en del av byen. Nav-

- 14 -

net Ullerål kommer av gudenavnet Ullr (Ull), og etterleddet kan være det oldnorske all, som betyr stripe eller smalt bånd (kan ha sin opprinnelse i den lange høyderyggen mellom Hønefossen og Hovsmarka, som for en stor del ligger i Ullerål). En annen rimelig tolking av sisteleddet er det gotiske alhs (som i oldnorsk form kan bli til all), i betydningen tempel, altså guden Ulls tempel.

Nærheten til Hov gjør denne tolkingen nærliggende.

Wahlstrøms gate

er en gate i nordre bydel, som går parallelt med Asbjørnsens gate fra Ullerålsgata til Bekkegata. Den har sitt navn etter August Wahlstrøm, som innehadde lederstillinger ved Hønefoss Brug i mer enn en mannsalder, og var en sentral person i byen. August Wahlstrøm var født i Halden i 1849, av svenske foreldre, og kom til Hønefoss som driftsingeniør ved bruket i 1877, ansatt av Christian Anker. Denne stillingen hadde han til 1881, da han ble ansatt som disponent ved Labro Træsliberi i Sandsvær. Han kom tilbake til Hønefoss som disponent da Edw. Lloyds Ltd. kjøpte Hønefoss Brug i 1893, og satt i stillingen til 1923. Hans tanker, ideer og framsynthet var av stor betydning både når det gjaldt brukets utvikling, og anlegget av elektrisitetsverk i byen.

Wiels gate

er en kort veistubb på Nordsida, fra Hammerbrogaten og inn mot St. Hanshaugen. Gata har sitt navn etter Ivar Wiel (1711-1756), som var fogd på Ringerike og Hallingdal fra 1736 til sin død i 1756. I 1743 skrev han sin omfattende ”Beskrivelse over Ringeriges og Hallingdals Fogderie”. Han var født i Drammen som sønn av Mads Iversen Wiel, byens største skipsreder og trelasthandler. Han ble gift med Barbara Marie de Rohde, og døde på sin bryllupsdag 9. mai 1756, bare 45 år gammel. Fra 1754 var han eier av Rå gård i Norderhov.

n

Med mer enn 40 års erfaring med hund håper vi å kunne hjelpe deg.

Velkommen til en hyggelig handel!

Hilsen Wenche og Ann-Cathrin

HUND K AT T

GNAGERE FUGL

Industrigaten 4 (inn veien bak Mega i Hønengaten) facebook.com/landstrykern

Pet Head sjampo

KUN

Kvalitetssjampo til de fleste typer pels. Finn din favoritt. 475 ml

329,

Hengekøye til veggmontering

KUN

139, Skånsom valpesjampo som ikke svir i øynene

Beroliger hund og pels

KUN

8,

Avkjølende for irritert hund

Crème rens til krøllet og langhårspels

Fjerner vond lukt i pelsen

Med sengen trygt og godt i høyden og med full oversikt kan katten ta en ekstrem lang middagslur.

Det bugner av lekre senger hos oss fra kjente leverandører som: Hunter, Happy House mfl.

Vi har adventskalendere og mange gode julegavetips til dine dyr!

www.pets.no

- 15 -

Julehilsen fra Ringerike 2017

TAFFELSTICKS TIL RIBBA Han er tradisjonen tro. Men Jon Gulbrandsen synes det er spennende å prøve noe nytt.

TEKST: Henning Log FOTO: Henning Log

Julehilsen fra Ringerike 2017

- 16 -

TRADISJONELL: Tradisjonell julemat med litt utradisjonelt tilbehør.

EGENKOMPONERT: Jon Gulbrandsens egenkomponerte julepølse med tørket tomat og ost.

Foto: Espen Braata

Ribbe på julaften. Pinnekjøtt juledagen.

Kalkun på nyttårsaften. I høytiden er Jon Gulbrandsen prinsippfast. Tradisjonen skal opprettholdes, men det er lov å gå litt utenfor stien.

-Hovedrettene ligger fast. Men jeg synes det moro å eksperimentere litt med tilbehøret, sier Jon Gulbrandsen.

Som daglig leder av Leiv Vidar Slakterforretning vet han utmerket godt hva tradisjonene betyr for folk flest – og butikken. Årets to siste måneder handler i stor grad om julemat, og da ribbe spesielt.

- Det er ribbe vi selger mest av.

Den tradisjonen har holdt seg utrolig godt. Pinnekjøtt er en god nummer to.

I hvor stor grad folk har pinnekjøtt på julaften, det vet jeg ikke. Men en eller annen gang i julen spiser mange pinnekjøtt, det er helt sikkert. Pinnekjøtt var nesten ikke etterspurt før i tiden. Men nå har det bare økt og økt de senere årene, forteller Gulbrandsen.

eksempel ribba, så det går fint, sier Gulbrandsen.

Den nevnte pølsa er satt sammen av kvernet kjøtt, solmodne tomater, ost, salt og pepper.

- Hva er det man sier? Det enkle er ofte det beste. Fordelen med denne pølsa er at den gir litt sødme, noe som passer fint til ribbe. I tillegg liker jeg å tilby syrlig eplesyltetøy. Jeg har også prøvd det til pinnekjøtt. Det fungerer godt, forsikrer Gulbrandsen.

Liten vri

Han har ry på seg å være den som flest ganger har vært daglig leder av Leiv Vidar Slakterforretning.

- Dette er vel femte gangen jeg er tilbake, humrer Gulbrandsen, som i tillegg til å være utdannet pølsemaker også kan smykke seg med yrkestittelen butler. Utdanningen tok han i England, naturlig nok. Han jobbet noen år som butler, blant annet i den amerikanske ambassaden, og det var her han ble kjent med en liten kulinarisk finesse som går under det enkle navnet «rede».

REDE: Dette er "trikset" for å lage rede.

FOTO: Henning Log

- Det er enkelt å lage, men gjør seg veldig godt på en tallerken. Jeg har flere ganger servert det sammen med ribbe, og det med stort hell, forsikrer Gulbrandsen.

Du lager «bindingsverket» ved hjelp av poteter og et rivjern. De ferdige potetstrimlene frityrstekes deretter i to små dørslag som er hengslet.

- Ikke la det ligge for lenge i gryta.

Fem til seks minutter er nok, tipser Gulbrandsen.

Syrlig til fett

Leiv Vidar er synonymt med pølser.

Derfor er det ingen vei utenom. En eller annen pølse må ligge på tallerkenen, enten det er ribbe eller pinnekjøtt som står på menyen. Til ribbe er medisterpølse en klassiker.

Likeså vossakorv til pinnekjøttet.

Etter en del eksperimentering og testing har Guldbrandsen designet en ny pølse som han mener egner seg godt til julematen.

-Det er ikke meningen at denne pølsa skal erstatte noen av de andre.

Se heller på den som supplement. Det er jo mange som har forskjellige typer medisterpølse eller medisterkaker til for

- 17 -

Steketips

Ett spørsmål som aldri synes å gå ut på dato, er hvordan svoren skal lages sprø.

- Det er veldig mange som spør om det. Også eldre mennesker som har stekt ribbe i mange, mange år, kan plutselig bli usikre på hvordan det skal gjøres. For mange er det viktig å få til sprø svor, men jeg synes man skal være like opptatt av å salte og pepre til riktig tid.

Her er det mange som gjør feil. Skal du ha god ribbe, må du salte og pepre minimum tre dager før den skal stekes. Salt og pepper skal dessuten smøres over hele ribba, ikke bare oppå og under, slår Gulbrandsen fast.

I dette tilfellet kan du være raus med saltmengden, selv om trenden viser at vi bruker mindre salt enn før. Ikke minst gjelder det næringsmiddelindustrien.

- Mindre salt i ferdigmaten fører til at forbrukerne over tid venner seg til at maten smaker mindre salt. Det har vi måttet tilpasse oss ved å redusere mengden i våre produkter. Hvis ikke vil vi oppleve at publikum synes våre

Julehilsen fra Ringerike 2017

produkter smaker mer salt enn annen mat de spiser. Vi har kuttet gradvis over noen år, slik at vi i dag bruker 1,5 prosent salt i stedet for to prosent. Det høres ikke mye ut, men er tross alt en reduksjon på 25 prosent.

Alternativ

Hjemmelaget sylte, lammerull, okserull og fleskerull er blant slakterbutikkens klassikere til jul.

- Vi selger enorme mengder i disse tider. Selv om det er litt mindre salt enn før, så har vi ikke endret det grann på resten av resepten. Smaken skal være gjenkjennelig fra år til år. Det er det som er tradisjon, understreker Gulbrandsen.

Hvis man absolutt ikke vil ha verken ribbe eller pinnekjøtt på julaften. Hva anbefaler du?

- Hvitløksmarinert lammekølle, eller aller helst reinsdyrfilet. Stek den to -tre minutter på hver side. Sett fileten i ovnen i ni minutter på 160 grader. Det blir perfekt hver gang, lover Jon Gulbrandsen.

1

2

1. PINNEKJØTT: Som ellers i landet har også ringerikingene på smaken på pinnekjøtt.

2. RIBBE: Rut svoren i samme retning som beina går. Da er det lettere å dele ribba etterpå, sier Jon Gulbrandsen.

3. SYLTE: Eva Mette Brynestad har hovedansvaret for å lage sylte.

ALLE FOTO: Espen Braata

Julehilsen fra Ringerike 2017

n

3

- 18 -

VINN

SNĂ˜MANN

RT G AV Er KO Verdi k

TIL: FRA:

Svarfrist: 10.01.2018. Løsning sendes til: Ringerike Budstikke, Postboks 132, 2601 Lillehammer

Navn:_____________________________ Tlf.___________ Adresse:_________________________________________ Postnr./sted:______________________________________

- 19 -

Julehilsen fra Ringerike 2017

SUDOKU MIDDELS 6 1 8 2 3

3

5

4

3

9 7 6 8

5

3 7 4 8 2 9 6 3 2 4 5 5 9 3 7 8 7 1 6 5 4 8 9 4 7 1 4

7 1

8

6

MIDDELS 2 6 5 5 1 6 2 3 7

8

1 3 8 5 2

1 6

4 7

8 6 2 7 9 7 2 1 1 3 4 2 9 1 8 5 3 5 4 9

8

9 1

4

MIDDELS 1 4 8 7 4 9 2 3 7

3 9 1 7

9 3

5 3

6 8 4

7 2 9

4 6 2

Julehilsen fra Ringerike 2017

4

9 1 1 4 2

9 7 1 4 6 8 3 2 6 3 4 1 2 8 3 7 9 2 6 4

7

VANSKELIG 8 6 1 2 4 5 3 6 1 2 4

9

4

5

7 6

7 4 9 6 2 9 7 1 2 8 5 3 9 7 4 7 4 5 8 3

5

VANSKELIG 7 3 6

6 7 1 9

4

3

VANSKELIG 7 5 2 8 1 6

9

7

2

6

9 4

6

4 9 3

6 9

5 4

5

2

1 2

6 2

3 1 6

8 3

8 - 20 -

5

1

7 4

NÅDELØS 2 8 7

9 3 1 6

7

4

7 1 6

6

3

4 8 2 3

8 6

7

NÅDELØS 4 5 7 3 1

3

2

1 9 5 9 3

8

3

3 6

9 1

8 3

NÅDELØS 1 9 5

8 3 9

1 2 4

5

6 4 2

6

5

2

1

5 2

2 7

5

9

8 3

4

5 9 6 3 8

2 4

VINN

NISSEKRYSS

RT G AV Er KO Verdi k

TIL: FRA:

Svarfrist: 10.01.2018. Løsning sendes til: Ringerike Budstikke, Postboks 132, 2601 Lillehammer

Navn:_____________________________ Tlf.___________ Adresse:_________________________________________ Postnr./sted:______________________________________

- 21 -

Julehilsen fra Ringerike 2017

MODELL av hjulhus nr. 1.

FOTO: Henning Log

HISTORIEN OM KJERRATEN I ÅSA MÅ SKRIVES OM I 2002 begynte jeg med nærmere granskning av arkiver. Det har gitt som resultat at Samuel Bagge ikke var konstruktøren, ei heller byggmesteren til kjerratanlegget i Åsa.

TEKST: Arve Frydenlund - FOTO: Henning Log

For en del år tilbake, - i en tiårs periode, ble det i august måned invitert til fest og moro for store og små, på Åsa-Tangen.

Arrangør var Åsa Vel. Den første samlingen, - avholdt lørdag 30. august 1997, ble kalt Strandhogg på Åsa-Tangen. De senere arrangementene fikk navnet Baggefestivalen, - navnet etter den svenske ingeniøren

Julehilsen fra Ringerike 2017

Samuel Bagge, som på det tidspunktet var regnet som konstruktøren og byggmesteren til Kjerraten i Åsa.

Kjerraten i Åsa

- Kjerraten i Åsa var et enestående vanndrevet tømmertransportsystem, som ble bygget og var i bruk i tiden 1800 til 1850. Det gikk ut på å frakte tømmer

- 22 -

fra Steinsfjorden ved Åsa, - opp Stubdalsbakkene til Damtjern, og så videre mot øst over vannskillet til Storflåtan.

Med andre ord løfte tømmer fra Drammensvassdraget og over i Sørkedalsvassdraget, en høydeforskjell på 390 meter og en lengde i terrenget på nær 5000 meter.

Dette var igjen en del av et langt

transportprosjekt; - frakt av sagtømmer fra Land og Valdres til sagbruk ved Lysaker-elva. Og bak det hele sto Peder Anker på Bogstad Gods.

Kulturminneåret 1997

Foranledningen til samlingene på Åsa-Tangen var Kulturminneåret 1997, da Kjerraten i Åsa ble valgt til årets kulturminne i Ringerike.

Knyttet til dette ble det dannet en Kulturminnekomité. Den besto av bl.a. kulturleder Jan E. Berg, Vivi Sverre, Ole Gjerdalen og undertegnede. Og i den forbindelse oppsto ideen om å la en tømmerstokk til vanns, - som en stor stafettpinne, passere gjennom Ringerike; fra Nes i Ådal til Hen Gjestgiveri, ned til Hønefoss, og videre derfra til Åsa-Tangen, - via Storelva, Domholt Hengsle, Tyrifjorden, Kroksund og Steinsfjorden.

Det kom også et tillegg. Åsa Vel tok på seg å frakte tømmerstokken fra Åsa-Tangen opp Stubdalsbakkene til Damtjern og videre over til Storflåtan (i Sørkedalsvassdraget!). Derfra nedover til Sørkedalen og tilslutt til Bogstaddammen der Lysakerelva starter.

I Sørkedalen hadde vi inngått en samarbeidsavtale med Sørkedalen historielag.

Navnevalget

Tømmerstokken måtte ha et navn!

Undertegnede fikk da anledning til å komme med et navneforslag, - det ble Samuel Bagge.

Bakgrunnen for forslaget var at jeg på det tidspunktet var overbevist om at Samuel Bagge var konstruktøren og byggmesteren til Kjerraten i Åsa! Professorer, historikere og forfattere med tyngde, - «banket» fast historien om Kjerraten i Åsa tidlig på 1900-tallet, dvs. enkelte hovedelementer av Kjerratens historie! Disse «sannhetene» ble stående i nær 100 år.

Samuel Bagge var her både konstruktøren og byggmesteren.

I 2002 begynte jeg med nærmere granskning av arkiver. Det ga som resultat at Samuel Bagge ikke var konstruktøren, ei heller byggmesteren til

Kjerratanlegget i Åsa. Samuel Bagge kom til Norge nær ett år etter at byggmester Hans Tohn fra Modum var i Åsa og der foretok oppmåling av Stubdalsbakkene og «han skulde møde Hr. Capitain Krohn ved Aasa for at Over lægge det nødvendige Angaaende Kieraten.

Denne oppdagelsen var i første omgang ikke god. Grunnlaget til tømmerstokkens navn falt i grus! Det gikk noen år før jeg delte oppdagelsen med andre.

Inntil videre fikk «Samuel Bagge» leve sitt liv her på Ringerike og ved Baggefestivalene.

Arrangementene

Tilbake til 1997: Ole Gjerdalen fra Nes i Ådalen, sørget for at stokken ble hogd. Det ble også laget en mindre utgave, en junior stokk, som lett kunne bæres. Seniorstokken fikk sin dåp under Nes-dagene, - gudmor var Vivi Sverre. Jan E. Berg hadde styringen av hele prosjektet og hadde regien videre for stokkens ferd nedover vassdraget.

Tyrifjord Båtforening var en verdifull deltager på etappen - inn Steinsfjorden. Det var et syn for guder å se 15 – 20 store, flotte båter på linje stevne inn fjorden, - som en armada, søkende etter røyksignaler fra Åsa-Tangen, - og med «Samuel» på slep!

Viser her til Åsa Vels årsmelding mars 1997 til mars 1998: Sitat: Pkt. 6 – Kulturminneåret. Her ble det et stort engasjement fra vellets side, ved at vi i samarbeid med «Kulturkomiteen», Nes-, Henog Hønefossdagene, Tyrifjorden båtforening og Sørkedalen Historielag, sørget for å få tømmerstokken «Samuel Bagge» fra Nes i Ådalen til Bogstad og Lysakerelva. Kulturleder Jan Berg gjorde en stor innsats i denne sammenheng.

I forbindelse med at «Samuel» passerte Åsa ble det arrangert «Strandhogg på Åsa-Tangen» 30.08.97. Til stede var ca. 20 spesielle gjester og vel 200 bygdefolk: Aktiviteter: Håndball- og fotballkamper, mottak av tømmerstokken og opplesing av manifest ved kulturleder Berg, konkurranser for de minste. Ungdommen moret seg bl. a.

- 23 -

med å gå på laustømmer, det var dans, grilling, kaffe/kaker, kjerringbæring, bålbrenning m.m. Dagen etter ble «Samuel Bagge» fraktet med hest og en gammel stivvogn opp til Damtjern og videre til Langlia. En uke senere fortsatte transporten til Lysakerelva.

Arrangementet på Åsatangen fikk meget god omtale og det var ønske om gjentagelse.

Fin omtale i lokalavisen!

Det skal tilføyes at det ble hogget en Samuel Bagge-stokk nr. 3, - i størrelse lik seniorstokken.

Vasspest var en plage i Steinsfjorden/Tyrifjorden. Ved å ta en tømmerstokk som hadde oppholdt seg der, opp i Nordmarksvassdrag kunne innebære en stor risiko for spredning av vasspest.

Derfor søkte vi Rolf Hatlinghus v/ Løvenskiold-Vækerø om å få en tømmerstokk fra Nordmarka, som vi ønsket å benytte til fløting i Sørkedalsvassdraget. Det gikk i orden. Dermed hadde vi 3 stk. «Samuel». (Alle stokkene befinner seg i dag på Kjerrat-museet i Åsa) Som nevnt innledningsvis ble det arrangert sommerfestivaler i en 10-årsperiode. Jan Berg var ildsjelen og ga fra år til år variasjoner i programmene.

Bl.a. ble en etterkommer av Baggefamilien i Sverige, Gunilla Åsheim, invitert til Ringerike og Baggefestivalen (Samuel Bagge hadde selv ingen barn). Åsa Vel fulgte opp på sin måte, - med bålbrenning og underholdning av dansegruppa Vasspesten som faste innslag! Åsa-Tangen hadde i en del år vært uten strøm, så vi måtte ty til strømaggregater ved de første festivalene. Men så fikk vi hjelp; - grunneieren Rik ga oss en gunstig samarbeids-avtale. Derved ble ny strømlinje ført fram i området!

Det var en stor forbedring og det har også senere aktiviteter på Åsa-Tangen hatt nytte av.

En person som må nevnes i denne forbindelse er Kolbjørn Kværum. I sin tid kulturleder og senere i mange år ordfører i Ringerike kommune.

Han viste oss støtte og stilte opp ved flere anledninger: - som kulturleder da ideen og planene om Kjerratstien ble presentert (1978), og som ordfører da

Julehilsen fra Ringerike 2017

Møllemonumentet ved Åsa-krysset ble avduket (1997), åpningen av Kjerratstien under Baggefestivalen (1999) og åpningen av Kjerratmuseet (2006).

Samuel Bagge

Jeg vil tilslutt i korthet liste opp en del av hendelsene fra hans livsløp: • Samuel var født i Gøteborg 5. april 1774, og vokste opp nær Vännersborg.

• Foreldrene var Magdalena Bejer og Peter Bagge.

• Han fikk sin utdannelse i det militære i fagområde «Väg och vatten».

Praksis ved Trollhätta sluseverket, der faren var direktør fra år 1793 til 1800.

• Samuel giftet seg 1. juni 1800 med Gertrud Maria Damm (f. 1783 – d.

1804!).

• I år 1800 blir Samuel valgt inn i Direksjonen ved Trollhätta sluseverket etter sin far.

• I 1803 gjør Samuel «Anmerkninger til et forslag om kanal-/sluseforbindelse mellom innsjøen Øyeren og Bjørvika ved Christiania». Det var et oppdrag fra Peder Anker via faren Peter Bagge.

• Første kontakt med Peder Anker skjer pr. brev 4. febr. 1804.

• Samuel til Norge og Bogstad for første gang i månedsskifte mars/april 1804.

• I brev av 21. april 1804 blir Samuel tilbudt ansettelse hos Peder Anker med Tilsyn av Kiratts byggnadene som en oppgave. Samuel aksepterer tilbudet, men ønsker i første omgang å få se nærmere på prosjektet Øyeren – Bjørvika.

Han vil også gjerne foreta en reise til England/ Skottland for å studere kanalteknikk.

• Ca. 15. juni 1804 ankommer Samuel Christiania, og tar fatt på prosjektet Øyeren – Bjørvika. Det varer til ca. 20. des. 1804. Imidlertid hadde han ett opphold, - fra 1. aug. til 20. aug., - da var han i Gøteborg/ Ønafors, for å undersøke mulighetene for levering av kjetting til Kjerraten i Åsa.

• Mars 1805 reiser Samuel til Stockholm for sammen med Baltzar von Platen møte den svenske konge, Gustav den IV Adolf, - vedr. planer om bygging av Gøtakanalen. (von Platen var den store

Julehilsen fra Ringerike 2017

pådriveren i det prosjektet) • Mai 1805: Stort påtrykk fra Peder Anker om å få Kjerraten i stand! Det ble rettet mot Samuel Bagge, fullmektig Krohn og byggmester Holm Halvorsen.

(Hans Tohn døde januar 1805).

• 12. nov. 1805: Samuel setter ut akkord for bygging av Brentlærsaga ved kjerrat nr. 5. Danskekongens tillatelse til oppsettingen er datert 27. desember 1805! (Avskrift av kongens brev finnes på Kjerratmuseet) • Samme dato setter Samuel akkord på oppsetting av en «husbygning» ved Stubdal og en ved Kanalen (mellom Damtjern og Storflåtan). Bygging av kjerratdammen, kanaler og sluser mellom Damtjern og Storflåtan samt regulering av Vambutjerna, forberedes.

• Hytta eller huset ved Kanalen var tilholdstedet for Samuel når han planla og senere fulgte opp driften av kanalprosjektet.

• 31. mars 1806. Samuel reiser igjen til Stockholm, vedr. Gøtakanalen. I brev derfra til Peder Anker, har han forslag til en annen type bro over Kroksund i Hole.

Steinbro vil bli for kostbart!

• 1. mai 1806 er Samuel i Vännersborg for å skaffe arbeidsfolk til Norge.

• Fra 7. nov. 1806 til 20. april 1807 er Samuel i Skottland og England. Treffer der den berømte kanalbyggeren Tomas Telford.

• 9. mai 1807 er Samuel på Stubdal.

Kanalarbeidet skal opptrappes etter vinteren.

• 2. til 5. sept. 1807. Engelske flåtestyrker bombarderer København. Derav følger engelsk blokade av norske havner.

• 28. okt. 1807. Samuel er i Gøteborg med 2 skipslaster jern og trelast, oppdrag fra Peder Anker.

• 7. nov. til 1.des. 1807. Samuel har reist videre til Randers, Øst-Jylland.

Formål å få med korn tilbake til Norge.

• Nå kommer Samuel i nær forbindelse med daværende amtmann i Buskerud, lensgreve J. C. H. Wedel - Jarlsberg (Peder Ankers svigersønn).

• Samuel foretar en ny reise til Jylland for å kjøpe såkorn. Senere en reise til Hamburg.

• Mars måned 1808. Danmark/Norge

- 24 -

LAGRET: Arve Frydenlund har lagret Samuel Bagge-stokkene på Kjerratmuseet. FOTO: Henning Log.

i krig med Sverige.

• fra 23. april 1808 tjenestegjør Samuel som Grev Wedel – Jarlsbergs stedfortreder i Provianteringskommissionen.

• Flere ganger blir Samuel anmodet om å flytte tilbake til Sverige for å bli knyttet til prosjektet Gøtakanalen. Men den norske regjeringskommisjonen, - der Prins Christian August av Augustenburg er formann, ønsker ikke å gi slipp på han.

• Under krigen med Sverige tar norske styrker svenske hæravdelinger til fange. I den forbindelse blir Samuel overlatt et visst oppfølgingsansvar for fangene. Det blir et problem for han senere.

• I mars 1809 – Revolusjon i Sverige.

• Samuel blir nå benyttet som forhandler mellom norske myndigheter og de svenske revolusjonære. Han foretok

4 reiser til Stockholm; 30. mars, 15. mai, 6. juni og 18. juli.

• Ved det 3. besøket, - 6. juni, leverer Samuel et kostnadsforslag for Gøtakanalanlegget. Dette etter oppdrag/pålegg av Baltzar von Platen og etter Tomas Telfords anvisninger. Kostnadsforslaget ble utarbeidet i Norge!

• 1. okt. 1809 flytter Samuel tilbake til Sverige og Vännersborg.

• Fra nå av er han knyttet til byggingen av Gøtakanalen.

• De første par årene tilbake i Sverige blir vanskelige for Samuel.

• Fra visse hold ble han beskyldt for å ha drevet spionvirksomhet mot Sverige i 1808-09, kritikk vedr. befatningen med svenske krigsfanger i Norge og anklager for unøyaktige beregninger ved plassering av sluser ved Gøtakanalen (skjønt ansvaret for feilene lå hos andre,

- iflg. andre kilder), - dette til sammen la et stort press på Samuel.

• 11. okt. 1811 gifter Samuel seg med Sofia Charlotte Tham (f. 22.12.1790 – d. 03.01. 1850).

• Samuel holder fortsatt kontakt med Peder Anker.

• Wadstena, Motala den 21. april 1812: Samuel sender brev til Peder Anker, der han forteller at han har fått melding om adling! - kongen (Carl Johan) vil hedre han med adelskap, til tross for kritikken som har florert. Spørsmålet er nå om han skal endre navn, og det han spør Peder Anker om; kan han få benytte navnet Anker som sitt adelsnavn?

Brevet er undertegnet med følgende: Høgvälborne Hr. Kammerherre, Ødmiukaste tjäner Sam. Bagge • Samuel Bagge ble «adlat 25. jan.

- 25 -

1814, men ej introducerad».

• Samuel Bagge omkommer 30. juli 1814 under en storm på innsjøen Vättern. Hans lik ble ikke funnet.

• Slussen Samuel Bagge: «Kung Karl XIV Johan døpte slussen i nedre Norrkvarn, den 9. från Sjøtorp räknat, till Samuel Bagge. Detta hände vid kungens resa från Sjøtorp till Hajstorp, 23. september 1822, i samband med att Västre linjen invigdes».

«Samuel Bagge, major och øvermekanikus – kanalingenjør – hade deltageit i det inledande kanalbygget men förolyckats under en storm på Vättern, vid en överfart mellan Motala och Karlsborg, den 30. juli 1814». Åsa

n

Julehilsen fra Ringerike 2017

DOBBELTKRYSS KAN DEN INNE- GLEDER HOLDE BARNA MANDEL SEG TIL

INSEKT

GILD

MORO

KNOLL

PRØVE

ELV

KRAFTUTTRYKK

DUFT

STADIG

HØYTID

STABLE

AVSTAND OPPGAVEN

LYD

KATT NR. FIRE AV SJU

ANLEGG SUGER NEI I LONDON ANTYDE

MÅNEN HADDE

STAT

DASKEN

OFRE

BARN

BORTE GJENTAKELSE

FÆL BRØLE KONFLIKT

PLAGG

FY-ORD

INNEVÆRENDE SPILLE

FLATEMÅL

PÅBUD

REISE

EPOKE

BRENSEL

REPLIKK

BARN PLUSS

DRA

AVKOM

TREKANTER

KILDE BASEN

ENDE

FØLE

STOFF

HORN

MINNE

SLIT

PIRRE

BUNTEN

STOFF

OFRET

ABNORM

TALL

LEDELSE

SIDEN

ENHET

MÅLER

PÅFUNNENE

OBSERVERE

TAUS MODERNE

SPRUT HISTORIKER

VIND

FEIL

LØP

SPANSK ELV

KIKKE

SNÅL

BEARBEIDE

LØNN

OLM

TYSK BY

SJARM

MAT

FOLDE

LYNET

TONE

SKIP

LAKKE TALL

FURENE

MUSLING

FROST

EKSPLOSJON KANT BOLIG

REKKER

GUDINNE

KNISE VED

DIKT

FUGL

SKRIFTLÆRDE FOLK

GLAD FOR

SPORT

ETTERLIGNE

SOMME

TAKST

BRÅKET

FORSIKRER

JULESANG SLEKTNING

TALE

PRESANG

KJØRETØYENE

MUNN

HEFTIG

ROTETE

STENGSELET

BEISTENE

LUKT GREI

SJØVEKST

ORIGINAL

REKKE

SKYTSET

VOKSE

KONKUNKSJON

BILLØPET

UTHUS

POPGRUPPE

RAKTE

PELSER

HØYTIDSDAG SKRIKE PIKENAVN

FANGER

LITEN GUD

BARN

FUGL

MINSKE GNAGEREN

LIKEVEL VAKKER

HUNNDYR

FISK

TONE VRØVLE

JULESANG

UTROP

SJEFER HINNE KEISER FORTELLE

EKSISTERER TIDSROM

DRIKK

HÅND

OVERFØRE

Julehilsen fra Ringerike 2017

VAKKER

TALL

- 26 -

ROSEN

VINN

RT G AV Er KO

TIL:

Verdi k

SKRIBENT

GRUNNPIKENE STOFF

SKRYT

SLAPP

KAN BÅT VÆRE

TEGN

FRA:

HUNN- ELEV DYR FORME

MUSIKER

AVSNITT

NEDRIG KANT SVINN

VÅPEN

ETTERPÅ

YTTERLIGERE FRES

LUE

SMÅKRYP

FINT

INDERLIGE

UAVGJORT

PLANTE

FISK

PYNT LØNN

LESESTOFF RETTESNOR

SLUTT

DONERE

DYR

KOMMUNE

DISNEYFIGUR

LØFTE

POSTSTED

VERN REKKVERK

MUSLINGEN

NAKEN

KNA EN OG ANNEN

KVELD

HOLDE UT

TOPP

SVÆRT MANGE

ENHET

FUGL

BALTER

SKORPE

MINUS DOVEN

GLAD

FORDEL

KNUDRETE

SKRAP FAGARBEIDEREN HUSDEL

KORT

BINDEMIDDEL

UTHUSENE

JUMBOEN FUGLENE

TAU OVERTA FISKE

BINDEMIDDEL

FORBUND

FERSKE

ELV

KVINNE

VIA

SKJØNN

TEKKE

TYVERI

GRØNN KURSTED

ETUI

HEVET SEG

FÆLT

KIKKE BLØTDYR

LIDELSE

OMTALT

VIRVAR

REGNING

IHERDIG

SKUE

HVISKE DYR

CIRKA

SOM EN DRØM

TALL

FESTET FETTKNUTEN

BETENNELSE

ANFALL

TRELL

FANTERIET

JUKSE FJÆRKRE

ENHET MERKELIGE

SKUR UTROP

ULEMPE

BLOMST

VULKAN

SKAPER SEG

PREST

UTKAST

HAV FLIS

TINE PLAGE

FORSINKE DYR

SKRIVEUTSTYRET

POLITIKER

TRANGT

BLANDER

Svarfrist: 10.01.2018. Løsning sendes til:

ENHET

Ringerike Budstikke, Postboks 132, 2601 Lillehammer

Navn:_____________________________ Tlf.___________

ORIENTALER SKIVEN

IKKE MYNTEN

SKULDERPLATE

SMÅLIG

SANDDYNEN TJERN

BY I BELGIA

FORDEL

ØY

UVILLIGE

GULV PÅ BÅT

TONE

MERKE SVAK

HERRE TALL

ENKEL

UNDERLAG

HILSER

EGGFORMET

KROPPSDELENE

Adresse:_________________________________________ LEDD

Postnr./sted:______________________________________

- 27 -

Julehilsen fra Ringerike 2017

DEN SUVERENE BUTIKK I lokalene etter SKEIDAR på Hvervenkastet I G L A V T U T R STO tter, smijerns-

r, buke e t n la p e n n ø r g interiør, , blomster, r e t k ly , r e r a v r, jule produkter, leke serien, a r lo F , n e i r e s k Villmar MER! E Y M , E Y M G lys, servietter O

Hjem Blo & Hag

Osloveien 75, 3511 Hønefoss

ÅPENT mandag lørdag

Gåbil i god kvalitet Før 1.445

995 NÅ

FINE GLASS Store mengde riktige leker

motiv av elg, tiur, rype og reinsdyr.

Vin, øl, whisky og akevitt

Stort NISSELAND Flere hundre forskjellige nisser!

Kom og se det tropiske hjørnet.

Kjempefine

SERVIETTER med fantastiske motiv

Julehilsen fra Ringerike 2017

- 28 -

LYKT Med LED-lys

BERGERLIND

Før 790

590 99 NÅ KUN

omster gekjeden

Tlf 91 58 10 60

- fredag 10-19 10-17

109

Kaffekopp

Kaffeboks

Den kjente

Midthunnissen

199

Den store teddybjørn Før 390

290 NÅ KUN

49

Juletrelys 20 pk 100% stearin

90

PYNTEPUTER

25

Krysantemum Riktblomstrende og kraftige

Aralia

Store og tette Høyde ca 0,6 m

199 KUN

Sypress

Tett og fin Passer inne og ute Før 199

99 NÅ

Ekte Aloe vera

149

Kraftige og fine

- 29 -

90

med fyll Forskjellige motiv

299

VI HAR SERIENE: Villmark Flora Skal hilse fra fjellet Julestemning

Julehilsen fra Ringerike 2017

NØTTEKOS: Mandler, peanøtter, valnøtter og hasselnøtter med og uten skall. Og én paranøtt, én pekannøtt og én pistasienøtt med skall. (FOTO: Bon Appetit / NTB scanpix)

VALNØTT: Øverst ser man hvordan valnøttene ser ut når de henger på en grein. Det sies for øvrig at valnøtter er blant de sunneste nøttene man kan spise. (FOTO: Bon Appetit / NTB scanpix)

EN HARD NØTT Nøtteknekkerne brukes bare i jula. Ellers i året spiser vi ferdigknekte nøtter. Sånn var det ikke før.

TEKST: Bjørn Hugo Pettersen / NTB KASTANJESELGER: Brente kastanjer, varmet hele, er det ingen tradisjon for i Norge. Rundt om i Europa og i USA er det imidlertid vanlig å se slike gateselgere ved juletider. Denne tegningen er fra 1800-tallet.

FOTO: Mary Evans Picture / NTB scanpix)

I Kirkeristen ved Oslo domkirke driver Georg Mossin (73) nøtteforretningen Carl Heftye. Der selger de om lag 700 kilo med nøtter hver uke. I ukene fram mot jul øker riktignok nøttesalget betraktelig.

– Jul er fortsatt nøttetid, det er det ingen tvil om, fastslår Mossin mens han fyller små poser med avskallede valnøtter fra Chile.

– Disse er litt dyrere, men så er de også blant beste valnøttene du kan få tak i, forsikrer nøtteeksperten.

Høstet, tørket og spist

Mossin har drevet Carl Heftye siden 1981, men har jobbet der siden 1955.

De første 26 årene var det onkelen hans som var sjefen i butikken.

Fram til rundt 1980 solgte de bare nøtter rundt juletider. Da fikk de inn hasselnøtter, valnøtter og mandler fra Europa, samt paranøtter importert fra

Julehilsen fra Ringerike 2017

- 30 -

Sør-Amerika via England. Nøtter, i likhet med mange typer frukt og grønnsaker, var tidligere i stor grad sesongvare i norske butikker.

– Før gikk det klart mest av de europeiske nøttene. De kom til Norge fra midten av november, det vil si ganske kort tid etter at de var innhøstet og tørket. Dette er nok en av forklaringene på at nøtter ble julesnacks, mener Georg Mossin.

Mandler fikk man også uten skall før 1980, men ellers kom de aller fleste nøtter med skall. Folk hadde dermed god bruk for nøtteknekkerne før i tiden.

– I dag er det bare i jula vi selger nøtter med skall – fordi det er noen kunder som etterspør det. Det går cirka 400 kilo med nøtter med skall i desember.

Det vil si valnøtter og hasselnøtter. Og kanskje tar vi inn 100 kilo med pekannøtter med skall. Nøtter med skall utgjør med andre ord en liten andel av totalen, understreker Mossin.

Vanskelig avskallingsjobb

De aller fleste nordmenn knekker altså ikke nøttene selv lenger. Avskallingsjobben blir gjort i produsentlandene.

– Kenya har for øvrig forbud mot å eksportere makadamianøtter med skall. Det er en ganske krevende jobb å fjerne skallet og sitte igjen med en hel nøtt. Det gjøres som regel av kvinner, og for å opprettholde arbeidsplasser ønsker kenyanske myndigheter at arbeidet skal gjøres innad i landet, forteller Mossin.

Paranøtter, som bare vokser i Amazonas, blir innhøstet i regntiden fra januar til juni. Nøttene er frø fra paranøttreet. Vanligvis er det mellom 10 og 25 paranøtter i en stor frukt som kan veie opptil tre kilo.

Det kan være hasardiøst både for folk og dyr å befinne seg under paranøttrærne når fruktene deiser i bakken fra en høyde på mellom 15 og 45 meter.

– Alle som har knekt en paranøtt, vet at det er nærmest umulig å få en hel paranøtt ut av skallet. Men de får det til i Brasil, Bolivia og andre land i Amazonas-regionen. I dag får du neppe tak i paranøtter med skall i Norge av frykt for muggsoppgiften aflatoksin. Den kan finnes i mange typer nøtter, men paranøtter med skall har vært mer utsatt for muggsopp enn andre nøtter, opplyser Mossin.

Hassel og eik i Norge

Norsk Folkemuseum, forteller at nøtter var gamle dagers godteri. De ble også brukt i andre anledninger enn til jul.

– Både eik og hassel vokser over store deler av landet. Derfor var det tilgjengelig og «gratis» mat alle kunne plukke i utmarka. Etter at de var plukket om høsten, ble de tørket og lagret. Siden de holdt seg lenge og kunne lagres gjennom vinteren, ble eike- og hasselnøtter naturlig julegodt, forteller hun.

Hun vet ikke hvor lenge det har vært slik, ettersom de fleste beskrivelsene av norske juletradisjoner ikke går lenger tilbake enn til rundt år 1800. Men allerede da fortelles det om nøtteleker som «filipine» (konkurranse om å finne to nøtter i samme skall) og «legge reven» (lage en revefigur av hele nøtter). Dette var juleaktiviteter, bemerker Moe. Georg Mossin husker at han som barn spilte «filipine» i jula. Og han minnes også en nøtt som ikke lenger er å få tak i her til lands.

– Vi spiste filbertnøtt, som er en type hasselnøtt. Den kom fra England, var myk og ble gravd ut av skallet med teskje. Den savner jeg, bekjenner nøtteselgeren.

Kilder: Store Norske Leksikon, Wikipedia, Bama

Anne Kristin Moe, konservator ved

n

NØTTEFAKTA Hvor vi får julenøttene fra, og hva de er.

(I USA er det klart størst nøtteproduksjon i California). n Valnøtter: USA, Frankrike, Tyrkia, Chile, Asia. Nøtt fra valnøttrær, som det finnes flere typer av. Den mest kjente heter Juglans regia på latin. n Paranøtter: Brasil, Bolivia. Frø inni frukt fra paranøttreet (Bertholletia excelsa). n Mandler: USA, Italia, Spania, Midtøsten. Steinfrukt fra mandeltreet (Prunus dulci). Det er bare frøet, det vil si kjernen i steinfrukten, som er spiselig. n Hasselnøtter: Tyrkia, USA, Sør-Europa. Nøtt fra hasselnøttreet (Corylus avellana). (Filbertnøtten stammer fra treet storhassel (Corylus maxima), og er litt større). n Kastanjer: Stor produksjon i Sør-Europa, Tyrkia, Vest-Asia, Bolivia, og fortsatt litt i USA. Nøtt fra noen typer kastanjetrær (Castanea). Er best når de ristes hele. Brente kastanjer er en spesialitet som lenge har blitt solgt av gateselgere rundt juletider, men denne tradisjonen er lite utbredt i Norge.

Ellers i året spiser vi «nøtter» som makadamia, pekan, cashew, pistasie, peanøtter, pinjekjerner og kokosnøtt . Botanisk sett er ingen av disse ekte nøtter. Peanøtter (i erteblomstfamilien) er eksempelvis en frukt som vokser i en belg under jorden, mens pinjekjerner er frø fra de store konglene til noen trær i furufamilien.

FLISBALLER Våre flisballer er fri for støv og andre små partikler, slik at de er helsemessig bra for dyra.

Vi øn Vi kan distribuere flis i baller over hele Norge!

Øvre Kilemoen, 3516 Hønefoss Tel: 32 17 12 00 Fax: 32 17 12 10

nsker alle kunder ei rikti g god jul og et godt nytt år!

E-post: firma@hfsbrug.no www.hfsbrug.no

- 31 -

Julehilsen fra Ringerike 2017

VINN

STRØMPEKRYSS

RT G AV Er KO Verdi k

TIL: FRA:

Svarfrist: 10.01.2018. Løsning sendes til: Ringerike Budstikke, Postboks 132, 2601 Lillehammer

Navn:_____________________________ Tlf.___________ Adresse:_________________________________________ Postnr./sted:______________________________________

- 33 -

Julehilsen fra Ringerike 2017

1

2

EPLEGLØGG: Fra bloggen kvardagsmat.no. Den lyse, klare fargen gjør den ekstra barnevennlig. FOTO: Anita Stokke Blomvik / kvardagsmat.no /

SJOKOLADE: Hvis du vil ha litt sting i den, kan du tilsette litt chili. Fra bloggen kvardagsmat.no. FOTO: Anita Stokke Blomvik / kvardagsmat.no /

VARMT I KOPPEN Den beste juledrikken lager du selv. Her er fem rykende varme av den alkoholfrie sorten.

TEKST: Kjersti Blehr Lånkan - FOTO: Vegard Wivestad Grøtt / NTB scanpix

Når en av Norges mest populære matbloggere baker pepperkaker med barn og barnebarn, lager hun alltid en stor porsjon varm appelsingløgg ved siden av.

– Den passer veldig godt til deigen, sier Trine Sandberg, som er aktuell med sin andre kokebok, Trines Mat 2.

Ingrediensene til gløggen står klare: Appelsinjuice, solbærsirup, vann, kanelstang, stjerneanis, nellikspiker, ingefær, mandler og rosiner, og en skive appelsin til pynt.

Drikken er enkel å lage. Sandberg starter med å helle vann og appelsinjuice i en kasserolle, og smaker deretter til med solbærsirup. Legger i det hele krydderet. Ingefæren høvler hun skiver av. Alt sammen får koke opp og deretter trekke i cirka en halvtime på svak varme.

– Da får krydderne gitt fra seg alle de gode duftene sine, sier hun.

Etterpå siler hun drikken gjennom et dørslag og heller på glass. Rosiner og hakkede mandler oppi etter ønske, en appelsinskive til pynt.

Julehilsen fra Ringerike 2017

– Det er noe spesielt med desember, med gløgg, pepperkaker og en stor bolle med klementiner på bordet, sier hun.

Hun er ikke i tvil om at hun foretrekker hjemmelaget gløgg fremfor kjøpt.

– Når du lager gløggen selv, så vet du hva den inneholder, og her er ingen kunstige tilsetningsstoffer og farge tilsatt. For meg er det viktig å vite hva jeg serverer barn og barnebarn – og så smaker det så mye bedre, sier hun.

Barnevennlig

Anita Stokke Blomvik driver bloggen kvardagsmat.no, og anbefaler en eplegløgg for både store og små.

– Mild og god på smak, men samtidig med julekrydder slik at julestemningen kommer. At den har lys farge, gjør at kidsa ikke er så skeptiske, og den blir dermed enda mer barnevennlig, sier hun.

Blomvik liker at den er både krydret, søt og syrlig på en gang.

– Og så er den lett å lage med ingre-

- 34 -

dienser og krydder jeg likevel har i hus når jula nærmer seg, sier hun.

Eplegløggen lages ved at skiver av mandarin og eple – med skall – får trekke sammen med eplejuice og julekrydder.

Chaisirup og mandelmelk

Julie Ilona Balas, kokebokforfatter og kvinnen bak juliesmatblogg.no, trekker fram en av sine favorittdrikker, chai latte, som en god juledrikk.

– Krydderne jeg bruker i sirupen, er jo alle de klassiske julekrydderne. Det smaker rett og slett jul, sier hun.

Oppskriften henter hun fra kokeboken sin «Julies grønne kjøkken», som kom ut høsten 2015. For å kunne nyte ekte chai latte i julen, lager du simpelthen konsentrert chaisirup fra bunnen av, som du så blander i melk.

– Siden jeg ikke tåler vanlig melk, bruker jeg mandelmelk, så da blir det jo litt marsipanaktig smak også.

Hun lager en enkel mandelmelk ved å ha bløtlagte mandler, vann og en klype salt i en kraftig blender, for så å sile

bort mandelmassen. Til chai latte fungerer også kumelk fint.

Balas påpeker at chaisirupen dessuten kan være en fin gave.

– Om du heller chaisirupen over på steriliserte glass eller flasker, holder den seg veldig godt, i hvert fall en måned eller to. Den trenger ikke oppbevares kaldt før glasset eller flasken er åpnet.

Du kan enkelt sterilisere glass og flasker ved å ha dem i kokende vann i et par minutter eller i stekeovn i 10 minutter ved 200 grader, tipser hun.

1

LYS EPLEGLØGG Ingredienser - 4 pers 1 liter eplejuice 1 eple 1 mandarin 1 ts nellikspiker 1 stjerneanis (+ 4 ekstra til pynt) 1 kanelstang (+ 4 ekstra til pynt) 1 klype salt 2,5 cm ingefærrot

RYKENDE: Trine Sandberg varmer appelsingløggen opp mot kokepunktet før hun siler av krydderet.

FOTO: Vegard Wivestad Grøtt / NTB scanpix

SLIK GJØR DU: Ha eplejuicen i en vid gryte og varm opp til det ryker. Vask eple og mandarin godt og del opp i skiver.

Skrell ingefærrot og del i grove biter. Ha alt i gryta med eplejuice og la trekke på lav varme i 20-30 min. Server rykende varm med kanelstang og stjerneanis til pynt i hvert glass. KILDE: kvardagsmat.no 2

VARM SJOKOLADE Ingredienser - 4 pers 1 plate mørk kokesjokolade 0,5 dl vann 1 liter melk

SLIK GJØR DU Del opp kokesjokoladen i biter og ha den i en gryte sammen med vannet. Smelt sjokoladen i vannet på middels varme. Hell i melken og varm opp til det ryker, mens du rører hele tiden.

Server med det samme, pynt gjerne med marshmallows. Vil du ha litt sting, kan du gjerne tilsette en halv (eller mer) rød chili

sammen med melken og fiske den ut før servering. Vil du ha det ekstra søtt, kan du tilsette en splittet vaniljestang sammen med melken. Ta da ut vaniljestangen før servering. KILDE: kvardagsmat.no 3

APPELSINGLØGG 1 Ingredienser - cirka 1 liter 6 dl appelsinjuice uten fruktkjøtt 1,5 dl solbærsirup 2,5 dl vann 0,5 ts nellikspiker 1 kanelstang 1 stjerneanis ca. 1/2 tommelstørrelse frisk ingefær i skiver, rosiner og mandler 1 appelsin i skiver

SLIK GJØR DU: Varm opp vann og appelsinjuice til kokepunktet. Bruk appelsinjuice av god kvalitet.

Tilsett krydderet og smak til med solbærsirup, til du får ønsket sødme og smak på gløggen din. Slå av varmen og la gløggen stå og trekke i cirka 30 minutter, slik at alle de gode smakene som sitter i krydderet, kommer fram. Varm deretter gløggen opp mot kokepunktet og sil av kryd-

2 APPELSINGLØGG: Trine Sandbergs appelsingløgg.

Smak til med mandler og rosiner. FOTO: Vegard Wivestad Grøtt / NTB scanpix

deret. Server gløggen med en appelsinskive, rosiner og hakkede mandler.

KILDE:trinesmatblogg.no

n

NYHET!

VI TILBYR NÅ CUMARO TERRASSE BORD STABILT TREVERK VÆRBESTANDIG VEDLIKEHOLDSSPARENDE

Vi ønsker alle kunder ei rikti g god jul og et Tlf: 32 17 12 00 godt nytt år! www.norwood.no

- 35 -

LAGERADRESSE: Øvre Kilemoen, 3516 Hønefoss

Julehilsen fra Ringerike 2017

SUDOKU MIDDELS 6 1 8 2 3

3

5

4

3

9 7 6 8

5

3 7 4 8 2 9 6 3 2 4 5 5 9 3 7 8 7 1 6 5 4 8 9 4 7 1 4

7 1

8

6

VANSKELIG 7 3 6 9 3

4

9 7 1 4 6 8 3 2 6 3 4 1 2 8 3 7 9 2 6 4

7

MIDDELS 3 8 5 4 1 2 9 9 2 8 5

VANSKELIG 8 7 5 4 9 3

1 8 4 6 9 5 3 2 3 6 7 1 4 5 9 2 3

3 8 6

6 7

5 9

8 6 7 9 2 1 9

MIDDELS 5 4 7 7 3

3

9 5 6 4

4

2

9 6

6 1 5 4 4 1 9 3 2 5 6 8 5 7

8 2 9

4 8 7 1 4 6 3 2 9 2 8 7 3 4 3

2 9

5

Julehilsen fra Ringerike 2017

7 6

9 1 1 4 2

3 9

4 8 2

2

8 3 2 4

4 2

5

3 6

3

8 6

2 9 3 - 36 -

4

3

8

8

5 3 7 6 1 4 7

5

9

2

9 3 1 6

7

5

9 1

6 4 2

4

NÅDELØS 8

9

4

7 2 3

1

8

9 1

6 5

3 5 7 2

VANSKELIG 4 2 6 7

2

2 1

9 1

5

NÅDELØS 2 8 7

5

6

1 7

7

5 4 2

3

8

9 2

NÅDELØS 6 1 7 4 2

8 9

7 1

4

7 2 8 1 4 6

5 8 2

8 3

5

9 6 1

9 8

6

3

5 3

4

2

VINN

JULEGRANKRYSS

RT G AV Er KO Verdi k

TIL: FRA:

Svarfrist: 10.01.2018. Løsning sendes til: Ringerike Budstikke, Postboks 132, 2601 Lillehammer

Navn:_____________________________ Tlf.___________ Adresse:_________________________________________ Postnr./sted:______________________________________

- 37 -

Julehilsen fra Ringerike 2017

FOLKEOPPLYSNINGSMANNEN

EILERT SUNDT 200 ÅR Det er 200 år siden Eilert Sundt (8. august 1817–13. juni 1875) ble født.

Måneden august i år er allerede forlatt, men Eilert Sundt ble glemt av myndigheter og pressen i den hete valgkampen til Stortinget!

AV: Fredrik C. Hildisch, Gammelklokkergården Hundstad, Røyse

Eilert Sundt besøkte Hole flere ganger.

Besøkene var mest av privat art, siden hans fetter Morten Ludvig Sundt eide gården Søndre By på Røyse. Morten L. Sundt (1809-1891) var gårdbruker, stortingsmann og ordfører i Hole. Det var for øvrig Morten L. Sundt som brakte Ringerikspoteten til Røyse. Han fikk tak i denne røde, knudrete poteten fra Botanisk Have i Oslo. Sundt dyrket poteten på sin gård, men utover det gjorde han svært lite med den. Da Morten L. Sundt ikke fikk gjenvalg til Stortinget, flyttet han til Østfold, hvor

Julehilsen fra Ringerike 2017

han kjøpte en bondegård. I 1869 solgte han Søndre By til Jens Aabel (18361905), den navnløse poteten var der, og Aabel satte i gang dyrking av poteten og ga den bort til andre gårdbrukere på Røyse. På folkemunne fikk poteten navnet «Aabel». I regnskapsboken til kirkesanger i Hole, Ole H. Hurum (1825-1889) på Hundstad, står det oppført «solgt Aabel i byen for kr 17», 22. oktober 1886. Byen var Kristiania. Den gang var det vanlig at gårdbrukere byttet produkter mellom seg, for å prøve ut produktet på egen gård. Senere fikk

- 38 -

«Aabel» navnet Ringerikspotet siden bøndene kom til Kristiania og Drammen fra Ringerike som var mye mer kjent enn Røyse. Røyse-potet hadde også vært et godt lokalt navn!

Eilert Sundt var en norsk samfunnsog kulturforsker. Han var født i Farsund og tok embetseksamen i teologi i 1846. Han regnes som grunnleggeren av faget sosiologi i Norge.

Sundt reiste i en årrekke rundt i landet. Han snakket med folk, fra storbonden og til den fattige, og skrev avhandlinger om sine besøk. Noen nevnes:

Bedre hverdag starter hos Banda Bandakjeden formidler hjelpemidler på blåresept og fører et rikt utvalg av helseartikler for velvære og komfort.

JULEKAMPANJE Massasjepute for rygg • gir både myk og hard massasje, med og uten varme • 8 massasjehoder

899,Veil 999,-

• innersåle med sauepels • god åpning, enkel å ta på • med praktisk borrelås

699,-

Oppladbar, trådløs og stillegående.

Veil 849,-

Str. 35-46 Farge: sort, lys beige, rød

«Beretning om Fante- eller Landstrygerfolket i Norge», Sædeligheds-Tilstanden i Norge», «Om Bygnings-skikken paa Landet i Norge», «Om Husflid i Norge».

Han publiserte artikler i bladet «Folkevennen», utgitt av «Selskabet for Folkeoplysningens Fremme», hvor han i flere år var formann.

Kirkesangerne og skolelærerne i Hole Haagen (17851869) og sønnen Ole H. Hurum på Hundstad kjente godt Morten L. Sundt, de var nesten naboer på Røyse. Det er naturlig at Hurumene var medlem av Selskabet for Folkeoplysningens Fremme. I mitt arkiv har jeg bevart et godt antall av Folkevennen.

I maiutgaven 1857 av Folkevennen står opplyst over mange sider hvem som er medlem i foreningen: I Hole prestegjeld: 10 personer. I Norderhov prestegjeld med Hønefoss: 7 personer. I Ringerike prestegjeld: 25 personer. I Jevnaker prestegjeld: 15 personer. I Ådalen prestegjeld: 1 person. Hele landet fra Agder i sør til Finnmark i nord var dekket, med høyst variert antall personer med også noen foreninger. I Kristiania stift (Kristiania by og Aker prestegjeld): 347 personer. Det kostet 1 Daler i året å være medlem. Penger som ikke alle hadde!

I maiutgavens siste side oppgis hendelser fra inn- og utlandet. Stortingsmennene feiret 17. mai på Eidsvold. Fra utlandet er det lite nytt å meddele: Krig føres for alvor kun i Kina, hvor de innfødte også med gift forsøker å rydde sine fiender av veien.

Også den nye amerikanske presidenten har lenge vært syk av forgiftning, som kanskje var påført ham av hans motstandere. (Det var president James Buchanan). Folketallet i Stockholm er steget til 100.000. En ny planet er atter oppdaget, den 44. av de små. n

Magnet overmadrass

Smerter under hælen?

Hælspore?

Heel Spur såle

-25%

• smerte - bedre søvn - mykere muskler og ledd

Kjøp madrass, få en pute på kjøpet

Perfekt til høyhælte sko og støvletter High heels såle

Pute verdi 995,-

2895,Gjelder 75, 80 og 90 cm bredde

Årets julegave fra Tempur • riktig pute bedrer sovestillingen og nattesøvnen • sitte- og støtteputer gir komfort og minsker ubehag

-25%

Varme føtter gir bedre søvn • sengesokker i angoraull • puster og holder føttene tørre • med antiskli

285,Veil 370,Str. S-XL

Gjelder alle sitte/støtte -og soveputer Følg oss på Facebook/bandakjeden

Vask 30° Kun hos Banda

Besøk vår nettbutikk: Utvalget kan variere fra butikk til butikk. www.banda.no/nettbutikk Prisene gjelder til 24.12.2017

Adr Flattumsgate 4 v/Kuben, Tlf 32 12 60 00 E-post post@bandaringerike.no, www.banda.no

Åpningstider: Mandag-fredag 9-16, torsdag 9-17, lørdag 10-14

- 39 -

Julehilsen fra Ringerike 2017

Julehilsen fra Ringerike 2017

- 40 -

PETTER STRANDE er femte generasjon fruktdyrker på Ringvold

EPLER TIL SKIKK OG BRUK Det er en gammel tradisjon å sette frem epler til jul. Og de skal være røde.

TEKST/FOTO: Henning Log

Eplet spilte som kjent en sentral rolle i beretningen om Edens hage. Om det nå var et eple som Eva ga til Adam? Og hvis så var, hvilken farge hadde det?

Var det syrlig eller søtt, og hvor langt fra stammen hang det egentlig?

Derom får de lærde strides, men det som er sikkert er at det røde eplet er en viktig del av julefeiringen. Ikke overraskende er eplet symbol på fruktbarhet, og slik har det vært helt siden førkristen tid.

Røde epler som juleskikk fikk for alvor fotfeste på 1800-tallet, en tid hvor mange vil hevde at julen ble kommersialisert. Da kom julenissen og juletreet med gaver under. Røde julekuler, som

er en klassiker, har sitt opphav fra det naturlige, røde eplet.

Favoritt

Petter Strande er femte generasjon fruktdyrker på Ringvold, eller «eplehagen» som den heter på folkemunne. Her står 37.000 epletrær spredt utover 270 dekar.

17 ulike sorter gir et mangfold av smak og konsistens. Blant disse har epledyrkeren sin favoritt, i hvert fall hvis du vil vite hvilket eple som er best til jul.

- «Rød Ingrid Marie», eller «Karin Schneider» som det også kalles. Dette er et eple som holder seg veldig godt.

Det er «tørt» og litt hardt, men søtt.

Det holder på konsistensen, og blir

- 41 -

ikke så fort melent, forteller Strande.

«Ingrid Marie» er opprinnelig en dansk sort. Den er oppkalt etter datter til lærer Madsen, som fant mortreet i Høed skolehage på Fyn omkring 1910. Treet bar første gang frukt i 1915. Sorten ble snart spredd over hele Danmark, til dels under navnet Høed Orange.

Den kom til Norge og Sverige omkring 1935. Mortreet ble fredet i 1958 og finnes fremdeles. Det finnes flere fargemutanter. Den mest kjente er «Karin Schneider», som ble funnet hos H. Schneider, Falster omkring 1940. Den kom til Norge 1956.

Petter Strande anbefaler også «Lobo» og «Gloster». Førstnevnte er en

Julehilsen fra Ringerike 2017

kanadisk sort kom til Sverige og Norge omkring 1930.

Den ble ikke spredd i Norge før i 1950-årene. Kjøttet er grønnhvitt til hvitt, løst og saftig med mild smak og lavt syreinnhold.

Tyske «Gloster» ble introdusert i 1969. Dette er et eple med hardt fruktkjøtt og litt syrlig smak.

Mange faktorer

Vinterlagring av epler er en krevende øvelse for de som bor i moderne hus. For selv om du velger en lagringsdyktig sort, er det flere faktorer som avgjør eplets videre skjebne.

- Holdbarheten avgjøres blant av hvordan sesongen har vært. Går modningen fort, produserer eplene mye sukker. Da får vi en tilsvarende rask nedbrytning, forklarer Strande.

Men det fins metoder for å forsinke prosessen. Hvis du vet hvordan du skal lagre epler utover høsten og vinteren, kan du kjøpe større partier og spise norske epler det neste halve året.

- Vi selger en del 2.sortering til en tredel av butikkpris.

Kjøper du 30 kilo epler, kan du ved god lagring spise minst halvparten av disse.

Vi selger epler helt ned i 10 kroner kiloen, så selv om du må regne med noe svinn, så vil jeg mene at det fortsatt er en god investering, smiler Strande.

De færreste av oss har kjølige jordkjellere eller luftige og mørke loft som er godt egnet for vinterlagring. Epler lagres nemlig best på et kjølig og fuktig sted med godt luftskifte. I mangel av noe annet kan du gjerne prøve utendørs lagring til langt ut på høsten. Eplene tåler et par kuldegrader, men blir det kaldere må de innendørs. Dekk gjerne

Julehilsen fra Ringerike 2017

over kassene med en presenning eller perforert folie, slik at eplene holder på fuktigheten. Eplene bør plasseres med stilken opp, da er de i samme stilling som på treet. Finner du epler uten stilk, spis disse først. De råtner fortere.

Ulik temperatur

Holdbarheten på epler er normalt ca.

2-6 uker ved 3-5°C og 1-4 uker ved 20°C. Ved lagring i romtemperatur vil holdbarheten være rundt 10 dager. Et-

ter 10 dager er det best å skrelle dem.

Man bør ikke lagre epler sammen med annen frukt eller grønnsaker. Modningen av den andre frukten fremskynder modningen av eplene (og omvendt).

Vil du ta deg bryet, er det vel verdt å pakke inn ett og ett eple i avispapir.

Da forhindrer du at et råttent eple smitter et annet. Gjør du dette, kan du også lett sortere ut epler med små skader og bruke dem først. Sjekk alltid eplene for små kutt, bløte punkter, eller sår. Disse eplene bruker du til eplekaker, mos også videre.

Lang historie

Det nærmer seg 90 år med fruktdyrking på Ringvold. Fra en sped begynnelse tidlig på 1930-tallet har eplehagen vokst seg større og større. Landets største eplehage, sies det.

-Jeg får ofte spørsmål om akkurat det. Men for meg betyr det ikke noe å være størst. Det som er viktig, er at flere begynner med epledyrking. Det er stort underskudd på norske epler. Jo flere produsenter vi har, desto bedre lykkes vi med å demme opp for import. I de siste har det blitt satset mye på epler i Lier, men også i Østfold og Vestfold er det en del på gang, Strande.

Faktum er at eplehagen i Norderhov er landets største regnet i areal og volum. Men ikke den største når vi teller antall trær.

- En eplehage blir akkurat så stor som du lager den, sier Strande.

- Valg av antall trær er delvis et spørsmål om hvor hardt du ønsker å drive jorda. Vi har ulik størrelse på feltene, alt fra 165, 250 og 470 trær per dekar. Men du kan ha 1 000 trær på ett dekar, selv om det er langt over normalen.

Urgamle

Epletrær kan fint leve og gi frukt til de er langt over 100 gamle. Hos Petter Strande lever de atskillig kortere, men noen tiår står de og bærer frukt. Det finnes ikke noe fasitsvar på hvor lenge et tre skal bestå. Som epledyrkeren på Ringvold sier det: Jeg hogger det når vi blir uvenner.

KILDER: skogoglandskap.no, eplefest.no

n

- 42 -

JULENØTTER! MAT OG DRIKKE

FOTO: pixabay.com

1. Hva heter biter med sushi som er rullet i tang?

2. Hva heter programmeringsspråket som også er betegnelsen på en type kaffe?

3. Er karri en krydderblanding eller en bearbeidet urt?

4. Hva heter den tynne franske pannekaken ofte solgt som gatemat?

5. Hva beskriver begrepet ufisk?

6. Hvilken urt brukes det raust av i den italienske retten “Pesce ai pomodori», en urt som også ofte er å finne på pizza?

7. Hva slags sprit brukes i en original Bloody Mary?

8. Hvilken av disse er ikke vindruer: Tribbiano Toscano, Syrah eller Strelitzia?

9. Hva er den vanligste, men ikke eneste, fisken som brukes til å lage fish and chips?

10. Er antallet eplesorter som finnes i Norge anslått til 30, 300 eller 3000?

KLÆR OG TILBEHØR

1. Hvilket nylonprodukt ble lansert av DuPont i 1938, og ble straks en motemessig farsott blant amerikanske kvinner?

2. Hvilken produsent står bak solbrillene som fikk sin renessanse gjennom 1980-tallsfilmer som «Risky Business» og «The Blues Brothers»?

3. Hva heter det skjørtlignende plagget skotske menn gjerne går i?

4. Hvilket klesmerke kjent for blant annet slitesterke sportsklær ble grunnlagt i Moss i 1877?

5. Hvilket firma lanserte slagordet «Just do it» i 1988?

6. Hvilket klesmerke kjent for dongeribukser ble startet i San Francisco, USA i 1853?

7. Hva heter den første duften fra den parisiske moteskaperen Gabrielle «Coco» Chanel som ble lansert i mai 1921?

8. Når og hvor ble Moods of Norway etablert?

9. Hvorfor valgte Lacoste-grunnleggeren og tennisspilleren René Lacoste en krokodille som symbol?

10. Hvilken produsent er kjent for ryggsekkene «Kånken» og jakkene «Greenland»?

SVAR 1. Maki 2. Java 3. En krydderblanding 4. Crèpe (Suzette) 5. Fisk som ikke er regnet som god matfisk 6. Oregano 7. Vodka 8.

Strelitzia 9. Torsk 10. 300

SAMFUNN

1. Er det sant eller usant at EU har hatt regler om hvor lange bananer skal være tillatt å være?

2. Hvilket omdiskutert «fuktig» påbud ble innført 1. mai 2015?

3. Hvilken KrF-politikere trakk seg fra Nobelkomiteen fordi fredsprisen ble tildelt PLO-leder Yasser Arafat?

4. Hva heter Apple-gründeren som var Steve Jobs langt mer datateknisk begavede makker?

5. Hvem var president i Sovjetunionen under Berlinmurens fall?

6. Hva heter den digitale valutaen laget i 2009, angivelig av den mystiske skikkelsen Satoshi Nakamoto?

7. Var Nicolae Ceausescu diktator i Transylvania, Romania eller Tsjekkia?

8. Hvilken amerikanske politiker fikk i 2016 mye kritikk på grunn av epost-håndtering?

9. Heter den kjente russiske avisen med base i Moskva, som ble grunnlagt av Lev Trotskij i 1908, Pravda, Sputnik eller Bolsjevik Gazeta?

10. Hva heter WikiLeaks omdiskuterte grunnlegger?

FOTO: Chell Hill - Eget verk, CC BY-SA 3.0

SVAR 1. Strømpebuksen 2. Ray Ban 3. Kilt 4. Helly Hansen 5. Nike 6. Levi Strauss & Co. 7. Chanl No. 5 8. I Stryn i 2003 9. Fordi han selv ble kalt ”krokodillen” av sine fans 10. Fjällräven

SVAR 1. Sant 2. Flyteutstyr (flytevest) i fritidsbåter under 8 meter 3.

Kåre Kristiansen 4. Steve Wozniak 5. Mikhail Gorbatsjov 6. Bitcoin 7. Romania 8. Hillary Clinton 9. Pravd10. 10. Julian Assange

- 43 -

Julehilsen fra Ringerike 2017

• Montenegro 5.-12. juni Bli med oss og oppdag et nytt og foreløpig uoppdaget reisemål med fine strender og krystallklart vann. Dagstur til Kotor og Cetinje, Dubrovnik og Herceg Novi Pris kommer • Skottland, Shetland og Orknøyene 14.-20. september En reise til Skottland, Shetland og Orknøyene er en reise tilbake i historien. Befolkningen har sterke skandinaviske bånd fra vikingenes inntog. Vi opplever bla. Skara Brae – en forhistorisk steinsetting og båttur på Loch Ness.

Pris og program kommer • Rovinj i Kroatia 15.-22 september Vår populære tur til Istrahalvøya er tilbake og vi skal bo på vårt favoritthotell ute på øya. Utflukt til Groznjan, Rovinj, Pula og en båttur på Limfjorden.

Reiseleder Kari Standal Pris og program kommer

Askeladden Reiser på Hønefoss ble stiftet for 27 år siden og vi har bygget opp et team med dyktige reisekonsulenter og -ledere.

Vi har 13 busser og lager turer over hele Europa, de fleste med fly til destinasjonen. Vi skreddersyr turer for grupper og bedrifter etter deres ønske i inn- og utland.

• Rovinj og Zagreb 22.-30. september Vi kombinerer vår populære tur til Rovinj med 2 netters besøk i hovedstaden Zagreb.

Reiseleder Kari Standal Pris og program kommer

• Julemarked på Maihaugen 2. desember Kom i førjulsstemning i historiske omgivelser med julepyntede hus, salgsboder, fristende mat og julevarer 420

• Georgia med Tblisi og Kaukasus oktober Georgia er fortsatt relativt uberørt av turisme og gir deg en opplevelse du sent vil glemme. Vi bor 3 netter i hovedstaden Tblisi og 3 netter ute i provinsen Pris og program kommer

Svalbard, Vi planlegger turer til re ved Stavanger Lofoten og Flor og fjæ

ybo

enrik N

• Rørosmartnan 19.-21. februar Rørosmartnan arrangeres i 2018 for 165. gang og vi får med oss åpningen av martnan tirsdag 20. februar. Rørosmartnan kombinerer folkeliv, handel, kultur og tradisjoner på en måte som du ikke kan oppleve noe annet sted 5 950

H : Jens d. Foto Svalbar ay.com w Visitnor

• Grüne Woche i Berlin 17.-22. januar Busstur til verdens største mat- og vinmesse. Vi bor 3 netter sentralt i Berlin og får en hel dag på utstillingen og en hel dag på sightseeing i Berlin med vår reiseleder og Berlinkjenner Nils Krister Larsen

• Magiske Færøyene 25.-29. april Færøyene er et unikt land å reise i. Du behøver ikke bevege deg langt for å oppleve storslått og uberørt natur. Vi bor 3 netter i hovedstaden Torshavn og utforsker en spennende øygruppe hvor det bor flere sauer enn mennesker 13 500 • Dubrovnik med heldagsutflukt til Mostar 3.-10. mai Dubrovnik ligger syd i området Dalmatia, og er den mest berømte og best besøkte byen i Kroatia. Den kalles ofte Adriaterhavets perle og er oppført på UNESCOs verdensarvliste. Nytt på årets tur er en heldagsutflukt til Mostar, kanskje mest kjent for sin berømte bro Pris kommer • Blomstringstur til Holland 6.-11. mai Møt våren i Holland, bli med Askeladden på blomstringstur.

Våren i Holland begynner ikke på alvor før plantene i Keukenhof står i full blomst. De vakre blomsterbedene er et spektakulært syn, og tiltrekker seg tusenvis av tilskuere hvert år.

Busstur 9 350

Færøyene

Julehilsen fra Ringerike 2017

Stavanger. Foto: CH -

visitnorway.com

Henningsvær, Lofoten. Foto: cabday/Foap/Visitnorway.com

Påmelding tlf 993 12 100 askeladden@askeladden.net Besøk vår nye hjemmeside: www.askeladden.net

www.askeladden.net

Blomstring i Holland

Påmleding +47 993 12 100 askeladden@askeladden.net

- 44 -

JULENØTTER! SPORT

MUSIKK

1. Under hvilket OL ble strandvolleyball først introdusert?

2. Hvilken amerikansk friidrettsutøver som satte verdensrekord i tikamp i 1975 og 1976, fikk store overskrifter i 2015 da vedkommende ble kjent som transkvinne?

3. I hvilken olympisk gren er det ikke tillatt med skjegg?

4. Var Bobby Fischer sjakkspiller, en kjent skateboarder eller en dypvannsdykker?

5. Hvilken idrett var totalforbudt i Norge mellom 1978 og 1989?

6. I hvilken sport finner vi uttrykkene maximum break, safe-duell og century?

7. Hvilken idrettsutøver som døde i år, ble født i Lousiville Kentucky i 1942 og het opprinnelig Cassius Clay?

8. Hvilken idrett er Daniel Franck kjent fra?

9. Hva heter den eldste kjente form for ridesport, som oppsto i det sentrale Asia for ca. 2500 år siden?

10. Hva heter det amerikanske fotballaget (NFL) med base i Dallas, Texas?

1. I hvilket band er James Hetfield frontfigur?

2. Hvilken amerikansk artist synger om at alt handler om bassen i en hitlåt fra 2014?

3. Hvilket band utenom Gyllene Tider er Per Gessle best kjent fra?

4. Hvilken jazztrompetist kom med albumet «Bitches Brew» i 1969?

5. Hvilket britiske rockeband spurte «Mor, burde jeg bygge en vegg?» på et dobbeltalbum fra 1979?

6. Hvilken 71 år gamle amerikanske komiker, skuespiller, forfatter og produsent er også kjent for sine oppsiktsvekkende talenter på banjo?

7. Hvilket britisk band ga ut en låt om at solen nå kommer tilbake etter en lang, kald ensom vinter?

8. Hva kalles rekkefølgen av ulike tidsintervall mellom impulser over tid, noe som ofte indikeres ved hjelp av en metronom?

9. Hvilken avdød sanger med storhetstid på 1950-tallet hadde kallenavnet «Kongen av rock ’n’ roll»?

10. Hvilket band sang om anarkisme i Storbritannia og hadde en bassist ved navn Sid?

SVAR 1. Barcelona-OL i 1992 2. Caitlyn Jenner (Bruce) 3. Boksing 4. Sjakkspiller 5. Skateboard (rullebrett) 6. Snooker 7. Muhammad Ali 8. Snøbrettkjøring 9. Polo 10. Dallas Cowboys

SVAR 1. Metallica 2. Meghan Trainor (“All about that Bass») 3.

Roxette 4. Miles Davis 5. Pink Floyd (“Mother») 6. Steve Martin 7.

Beatles («Here Comes the Sun») 8. Rytme 9. Elvis Presley 10. Sex Pistols FOTO: pixabay.com FOTO: pixabay.com

1. Hvilken kjent psykolog som døde i 1939, blir omtalt som psykoterapiens far?

2. Hvor mange flasker brus eller øl er det plass til i en standard kasse?

3. Hvor mange enheter er en bakers dusin (Bakers dozen)?

4. Hvilken filosof uttalte «Jeg tenker, altså er jeg»?

5. Hvilket begrep hentet fra 1940-tallets jazzmiljøer i USA brukes til å betegne en viss ungdomskultur?

6. Hvilken amerikansk radiopersonlighet ble gravlagt på Vestre gravlund i Oslo under mystiske omstendigheter i 2014?

7. Ble det første frimerket utgitt i England, Rom eller USA? 8. Hva heter Norges største innsjø?

9. Hva måler et altimeter?

10. Er det cirka annenhver, hver tredje eller hver fjerde syklist som bruker hjelm?

FOTO: wikipedia.org

LITT AV HVERT

1. Sigmund Freud 2. 24 3. 13 4. René Descartes 5. Hipster 6. Casey Kasem 7. England (1840) 8. Mjøsa 9. Høyde (trykkhøyde) 10. Cirka annenhver (54 prosent

- 45 -

Julehilsen fra Ringerike 2017

PINNER & GARN

FINDRESS: Settet ble kalt «guttedress til søndagsbruk» og sto på trykk i Alle Kvinner i 1958. Dressen har fått nytt liv i «Gammelt nytt».

Foto: Nadia Norskott / Gyldendal

Julehilsen fra Ringerike 2017

- 46 -

PINNER & GARN

Er du nyfrelst strikker, gammel traver med pinnene eller bare nysgjerrig?

Du finner garantert et strikkeprosjekt som passer ditt nivå.

AV: siri.marte.kvaernes@ntb.no

Hanne Brække Wulff strikker hver dag.

Interessen for pinner og garn skjøt virkelig fart i 2012, da hun begynte å jobbe med en strikkebok som kom ut i høst.

Alle utgaver av ukebladet Alle Kvinner fra 1950 til 1974 er saumfart for å finne fine, glemte barneoppskrifter.

– Mange lar seg inspirere av gamle strikkemodeller. Men jeg tenkte: Hvorfor ikke gå rett til kilden – oppskriftene – og gjenbruke det som er der?

Du kan si at min vei til strikkeinteresse gikk via interessen for gjenbruk og vintage, sier Wulff.

Trangt og litt upraktisk

Da hun jobbet med boka «Gammelt nytt», så hun tydelig hvordan strikkemoten skiftet – og ikke alltid var særlig praktisk for de små. To strandbukser i ull har fått plass i boka, mest som en kuriositet.

– På 1950- og 1960-tallet var det mange trange halser og liten plass til armer og bein. Barna skulle være litt som små voksne. Men det går et skille rundt 1970. Da ble klærne bedre egnet for lek, og de ble mer kjønnsnøytrale, sier Wulff.

Etter å ha strikket seg gjennom tre tiår med Alle Kvinner og tilpasset oppskriftene noe, boltrer forfatteren seg nå i andre oppskrifter fra nett og bøker.

Strikketøyet dras fram når anledningen byr seg, og en time foran TVen blir også en time med strikking.

– Jeg slapper best av når jeg strikker. Strikking er en unnskyldning for å sette ned tempoet, og man får belønning for å slappe av, sier forfatteren.

TOK AV: Hanne Brække Wulff begynte å strikke litt da hunventet barn. Men først da hun jobbet med boka ‘Gammelt nytt», tok interessen av.

Nå strikker hun hver dag.

Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix

”

bøker bare i år. Redaktør Solveig Øye i Kagge og J.M. Stenersens Forlag, som har jobbet med strikkebøker i årevis, ser tre klare strikketrender nå: barnestrikk, 1980-tallsretro og mønsterstrikk.

– Mange starter nok med å strikke til barn. Det er fine gaver og noe man kan imponere litt med. Man skal ikke undervurdere den drivkraften heller, sier hun.

Det bugner av oppskrifter på barnetøy. På bokfronten har serien Klompelompe gjort spesielt stor suksess.

Også årets tilskudd, «Klompelompe: Strikk året rundt», gikk inn førsteplass på Bokhandlerforeningens bestselgerliste for generell litteratur. Den ga selskap til #Bystrikk, som lå på lista i godt over 30 uker og var den mest solgte strikkeboka første halvår i år. «Strikk med Line Langmo» var også på bestselgerlista i begynnelsen av oktober.

– Mye av babygarnet kommer i nøytrale farger som brun, beige og grønn.

Og det er jo fint at plagg man legger ned mye arbeid i, kan gå i arv, at det blir varig, sier hobbybokredaktør Inger Margrethe Karlsen i Cappelen Damm.

Enkel retrostrikk

Strikketøyet dras fram når anledningen byr seg, og en time foran TVen blir også en time med strikking.

Barn, retro og mønster

En høyst uoffisiell gjennomgang viser at det har kommet godt over 20 strikke-

- 47 -

I kategorien mønsterstrikk inngår tradisjonelle kofter, islandsgensere og votter, men det finnes også dem som leker seg med nye mønster. Mens kofter nok slår best an hos de mer rutinerte strikkerne, har votter og andre småprosjekter et bredere publikum, tror Karlsen.

Når det gjelder retrotrenden, er 1980-tallet en tydelig inspirasjonskilde.

– Vi ser mange store plagg i garntyper som alpakka og mohair – rask strikk med store pinner. Det er nok en del yngre folk som skjønner at strikking ikke trenger å være et overveldende

Julehilsen fra Ringerike 2017

prosjekt. Stilen står også godt til motebildet ellers, sier Solveig Øye.

Designer Camilla Dingsøyrs bok «Strikk fra Lôkal» plasserer seg i denne kategorien. I samme stil har du kjendisstrikkerne Line Langmo og Dorthe Skappel.

Saktegående interesser

Karlsen i Cappelen Damm tror at de enkle motestrikkeplaggene har fått flere unge på banen, og at kjendisstrikkerne har gått foran. Strikking treffer litt på samme måte som ølbrygging og surdeigsbaking, andre aktiviteter som har fått et oppsving de siste åra, mener forlagsredaktørene.

– Jeg tror vi har behov for å skape noe, lage noe med hendene.

Og så er strikking meditativt. Du er veldig til stede der og da når du strikker, sier Karlsen.

Det er tydelig at strikking engasjerer. Da Oslo Strikkefestival 2017 la ut billetter, ble det solgt 2000 på to timer. Arrangøren tror det vil komme rundt 4000 besøkende i løpet av festivaldagene 20. til 22. oktober, forteller Tone Sjåstad. Strikkefestivalen trekker et forholdsvis ungt publikum. Tidligere har de fleste vært mellom 25 og 35 år.

Sammen med Katie Zissou ønsker Sjåstad å løfte fram bra folk og produsenter fra Norge og utlandet, og det blir kurs, foredrag og filmvisning.

– Det er så mange dyktige folk der ute, uavhengige og små produsenter som ikke blir sett. Vi er opptatt av global politikk, at det skal være miljøvennlig og bærekraftig.

Vi vil skape en fest med godt faglig innhold, men det skal også være sosialt og gøy, sier Sjåstad.

MØNSTER: Denne genseren er inspirert av tida da det var vanlig at hvert hus hadde sitt eget mønster.

Hentet fra «Færøysk strikkebok». Foto: Miriam & Janus photography / Forlaget Press

STRIKKEBØKER DE SISTE ÅRA Nedenfor finner du en ufullstendig liste over strikkebøker som har kommet de siste tre årene.

Titler fra 2017:

«Strikk meg!» av Marianne Jansson Bjerkman (@knitsandpieces). Alt fra enkle småplagg til større og mer utfordrende prosjekter i denne boka fra den populære Instagram-strikkeren.

«Krotekofter» av Kristin Holte. Strikkedesigneren har laget kofter basert på den særegne dekorskikken kritkroting.

«Jorids småstrikk» av Jorid Linvik. 45 nye oppskrifter med flotte mønstre og farger. Oppskriftene passer for de alle minste og opp til cirka åtte år. «#Bystrikk» av Ingunn Myklebust (@knitting_inna). Instagram-strikkeren har samlet sine populære oppskrifter, blant annet gudrunmønsteret, og flere nye plagg.

«Gammelt nytt» av Hanne Brække Wulff. 30 oppskrifter på barnestrikk, totalt 48 plagg, hentet fra Alle Kvinner i perioden 1950–1974. Vintagestil for barn i alderen null til fem år.

«Strikking frå nord» av Hilary Grant. Forfatteren bor på Orknøyene i Skottland og henter inspirasjon fra tradisjonelle strikketeknikker.

«Strikkekalender 2018» av Britta Mikkelborg. Strikkekalenderen er den tredje i rekken og inneholder 12 årstidsbaserte oppskrifter.

«Strikkepoesi» av Kari Hestnes. 40 strikke- og hekleoppskrifter. Jakker, kofter, skjørt, votter og vanter med mer. Flatterende snitt.

«Arne og Carlos Favoritter» av Arne Nerjordet og Carlos Zachrison. Designerduoen feirer 15 år og har plukket fram favoritter fra tidligere bøker. Også noen nye design.

«Strikk fra Tinde» av Iselin Hafseld. Fra korte og lange jakker til gensere og tilbehør som skjerf, luer og pulsvarmere. Oppskriftene kan tilpasses, og boler eller ermer kan lages kortere eller lengre.

«Nina Skarra strikkebok» av Nina Skarra. Her finner du jakker, gensere, skjørt, kjole, cape og ponchoer – totalt 28 unike plagg.

Julehilsen fra Ringerike 2017

- 48 -

«Strikk med Line Langmo» av Line Langmo. Enkle oppskrifter på trendy gensere og jakker fra kjendisstylisten. Komfortable strikkeplagg som kan styles til fest eller hverdags.

«Strikk din egen Kama Sutra» av Trixie von Purl. Strikkemønstre og design av Kama Sutra-stillinger, antrekk og omgivelser. 12 frimodige strikkeprosjekter.

«Klompelompe: Strikk året rundt» av Hanne Andreassen Hjelmås og Torunn Steinsland.

For store og små anledninger gjennom året. Tre vanskelighetsgrader.

«Sommerstrikk» av Karen Marie Vinje (redaktør). Liten bok som får plass i strandbagen.

35 sommerplagg til hele familien.

«Lille Bolle» av Tina Hauglund (@strikkezilla). 40 oppskrifter på plagg til gutter i alderen null til 12 år. Drakter, jakker, gensere, vester, bukser, shorts og småstrikk.

«Strikk til barna» av Nina Isabell Abrahamsen. 20 oppskrifter på ullplagg til jenter og gutter i alderen null til åtte år. Plaggene er klassiske, men moderne.

«Strikk fra Lôkal» av Camilla Dingsøyr. Gensere, jakker og småplagg i avslappet, ungdommelig stil fra designeren bak merkenavnet Lôkal.

«Selbuvotten» (pocket) av Terri Shea. Pocketutgave av den første store boka om den tradisjonsrike selbuvotten. Over 30 oppskrifter på ulike selbuvotter.

«Fru Solengs samlede verker» av Lone Smevik Soleng. Fru Solengs mest populære strikkeoppskrifter samlet. Over 75 plagg med mønstre og oppskrifter.

«Strikk grytekluter» av Mariann Harneshaug. Inspirasjon og mønstre for å strikke grytekluter. Inneholder mønsterark slik at du også kan tegne dine egne mønstre.

«Wiolastrikk» av Kristin Wiola Ødegård. Deilige gensere og jakker i variert strikk (og litt hekling) og uttrykk til dame. Moderne snitt.

«Strikking for viderekomne» av Debbie Bliss. En grunnbok med teknikker, tips og designerens hemmeligheter. Mer enn 300 ulike strikkemønstre.

URBANT: #Bystrikk er laget av Ingunn Myklebust.

Hun kombinerer det tradisjonelle med det urbane.

Foto: Ingeborg Refsnes / Pitch forlag VOTTER: Dette er Starry, Starry Night-votter.

Du finner dem i Britta Mikkelborgs «Strikkekalender 2018”.

Foto: Pax Forlag

«Babydilla» av Ellen-Marie og Margrethe Miljeteig. Enkle og sjarmerende kosedyr og tilbehør. Du finner bjørner, rever, ender, sauer og hvaler.

Titler fra 2016: «Festdrakter til barn» «Kjærlighet på pinner» «Færøysk strikkebok» «Strikkekalender 2017” «Strikk med perler» «Strikk med Tora» «Poncho» «Latviske vottar» «Klart du kan Skappelstrikk» «Strikk til mannen» «Strikkede skatter» «Setesdal strikkebok» «Babyprops» «Islandsk strikk» «Fugler» «Den store sokkeboka» «Den strikkeboka» «Luer» «Klompelompe: Strikk til hele familien» «Votter» «Strikketid» «Strikk tepper»

«Strikk unike sitteunderlag» «Klompelompe strikkekalender» «Strikk» «Gyldendals strikkedagbok» «Strikkede luer og tilbehør til store og små» «Strikketid. Tidløse hverdagsplagg» «Strikking for nybegynnere» «Strikk til dei alle minste nøstebarna» Titler fra 2015: «Kofteboken 2” ”42 norske kofter» «Lek med tradisjoner» «Flåklypa strikkebok» «Den store votteboka» «Dale Garn strikkebok» «Strikk til barnehagebarn» «Eventyrvotter» «Mer Skappelstrikk» «Hundestrikk» «Klompelompe» «Retrobaby» «Strikk fra Gustav og Berta»

- 49 -

«Strikk i all enkelhet» «Strikk fra Telemark» «Hjertestrikk» «To raske pinner» «Barnestrikk fra paelas» «Lek med tradisjoner» «Lær å strikke!»

«Lun strikk til hele familien» «Strikk skjerf til hele familien» «Trendy strikk» Kilde: Strikkeopsskrift.com og NTB

Julehilsen fra Ringerike 2017

1

2

FRA IDÉ TIL BOK

3

Forlagene merker pågang fra strikkeentusiaster som ønsker å vise seg fram i bokform. Men hva skal til for å bli tatt inn i forlagsvarmen?

– Det er veldig mange skapende mennesker i landet vårt. Men vi kan ikke gi ut alt. Det må være originalt og gjennomført, sier Solveig Øye i Kagge og J.M. Stenersens Forlag.

– Forfatteren må ha en god grunnidé. Du må vise at du brenner for ideen, men også vise at du kan faget, sier Inger Margrethe Karlsen i Cappelen Damm.

5

1. HOCKEY: The Hockey Sweater i «Strikk fra Lôkal» er inspirert av hockeykamper designeren har hørt på radio.

Foto: Camilla Dingsøyr / J.M. Stenersens Forlag 2. VARMENDE: Luen heter Marita og finnes i «Fru Solengs samlede verker».

Foto: Kjell Ove Storvik / Kagge Forlag 3. SOKKER: Marihøner og andre søte dyr kommer i sokkeform i «Den store sokkeboka».

Foto: Marthe Mølstre / Vega Forlag 4. VEST: Denne lange vesten finner du i «Strikk fra Tinde». Foto: Kim Müller / Cappelen Damm 5. KORTERMET: T-skjorta fra «Strikk til barna» har middelsvanskelighetsgrad.

Foto: Gitte Boge / Pax Forlag 4

Julehilsen fra Ringerike 2017

6. GUTTESTRIKK: «Lille Bolle» inneholder strikk for gutter opp til tolv år.

Foto: Tina Haugland / Vega Forlag

- 50 -

6

VINN

BJELLEKRYSS

RT G AV Er KO Verdi k

TIL: FRA:

Svarfrist: 10.01.2018. Løsning sendes til: Ringerike Budstikke, Postboks 132, 2601 Lillehammer

Navn:_____________________________ Tlf.___________ Adresse:_________________________________________ Postnr./sted:______________________________________

- 51 -

Julehilsen fra Ringerike 2017

STEINKASTINGEN PÅ BRENNSETRA Et av de best dokumenterte poltergeistfenomen i Norden fant sted i Ådal i Buskerud for vel 160 år siden. På Brennsetra på Ådals vestside skjedde uforklarlige, skremmende ting. Seterbua ble bombardert med stein. Den største veide et halvt hundre kilo.

Steinene kom fykende selv ved høylys dag - og med fullt av folk til stede.

TEKST: Morten Læken Kværnstrøm - KILDER: Per Hole: Skrømt / Hans Hegna: Ådalsboka

Julehilsen fra Ringerike 2017

- 52 -

- 53 -

Julehilsen fra Ringerike 2017

Hører du til dem som uroes av lyder i huset? Får du sove når høststormene pisker i veggene? Ikke?

Vær glad du ikke var på Brennsetra i Vestre Ådal i 1839. Der gjennomlevde budeie Rønaug Olsdatter og den 16 år gamle gjetergutten Ole Simensen noen skrekkens døgn i september måned. En torsdagskveld etter at dagens dont var unnagjort, hvilte Rønaug og Ole i seterbua. Plutselig hørte de en lyd, som om et voksent menneske løp rundt bua. Snart dro det også i døra, men ikke nok til at den gikk opp.

Rønaug og Ole ble ikke særlig skremt av dette. Rønaug var 24 år og ugift, så kanskje hun heller dro på smilebåndet.

Nattefriere var vanlig på den tiden. Men de fikk snart erfare at det i så fall var en uvanlig kåt beiler.

Lenger ut på kvelden hørte de smell i østveggen. Fremdeles ville ikke den ukjente gi seg til kjenne, men de hørte tramping mot bakken. Dagen etter fant Rønaug og Ole rester av skårfliser (ble brukt til å tekke tak med) som var kastet i østveggen.

Om kvelden samme dagen begynte spetakkelet igjen. Denne gangen ble det kastet skårfliser både mot østveggen og døra. Kastingen fortsatte utover kvelden.

Så var det stille på Brennsetra i seks dager, til trampingen og fliskastingen begynte igjen torsdag kveld, en uke etter de første urolighetene. Nå var bråket verre: Det dundret i veggen av noe som ble slått mot den i harde støt.

Kvelden derpå begynte uhyggen for alvor. Nå ble også små stein kastet inn av vinduene i seterbua, før det stilnet av mot natterstid. Bankingen og steinkastingen fortsatte lørdag kveld, og Rønaug og Ole var vettskremte. Søndag kom en husmannsgutt på besøk. Rønaug sendte ham til Erik Holte, som eide Vestre Holte, med beskjed om å komme. Vestre Holte var en av de største gårdene i Ådal, og Brennsetra hørte under eiendommen.

Holte hadde med seg kirkesanger Gulbrand Thronsen Buttingsrud og tjenestekaren Gulbrand Olsen da han kom dagen etter. De var der noen timer, men

Julehilsen fra Ringerike 2017

ingenting skjedde. De bestemte seg da for å dra hjem. Men Rønaug ropte dem tilbake: Straks karene hadde forlatt setervollen, så begynte larmet.

Mystiske stemmer

Karene ble på setra den natten, uten å verken se eller høre noe uvanlig. De dro hjem om morgenen, men Gulbrand Olsen kom tilbake etter noen timer. Da fikk han selv oppleve spøkeriene, som seterfolket mente dette måtte være.

Steinene dundret inn i veggene og taket.

Husmannen Ole Larsen Øimoen, som også hadde kommet til setra, undret seg over at han ikke kunne høre at steinene tok bakken.

Bråket og steinkastingen fortsatte utover natten. Gulbrand, som hadde med munnladningsgevær, skjøt to skudd, uten at det ble det spøtt roligere.

Rønaug og Ole ble igjen da karene dro til bygds neste dag. Nå begynte steinkastingen mens det ennå var lyst, men Rønaug våget seg likevel ut for å melke kyrne. Da ble hun med ett var stemmer, som om noen snakket lavt sammen. Hun løp vettskremt inn i fjøset.

Denne kvelden kom det seks mann til Brennsetra. På ny suste steinene, og enda heftigere enn tidligere. En av karene i følget, John Størksen Fosholm, skjøt ut gjennom en glugge i melkebua.

Plutselig kom ei lita steinhelle tvers igjennom gluggen, men heldigvis uten å treffe skytteren. Karene dro hjem på morgenkvisten, men alt om ettermiddagen ankom et følge på 10 mennesker til Brennsetra. Vaktposter ble satt ut på nord- og sørsiden av bua. Steinkastingen pågikk med full styrke, til følget forlot Rønaug og Ole utpå kvelden. Gulbrand Olsen ble hos dem.

Heller ikke den natten var det stilt.

Tre steiner kom fykende inn av gluggen og knuste en lykt som hang i taket. Lyden av stein som ble slått i stykker, hørtes også.

Dagen etter ble også svært urolig.

Helt fra morgenen av hørtes skritt og banking. Etter hvert fløy større og større steiner gjennom luften. Noen traff seterveggen, mens andre fant veien inn gjennom gluggene. En traff ei gryte som

- 54 -

hang over peisen så hardt at gryta gikk i tusen knas.

Den største av steinene knuste hele vindusrammen. Steinen ble liggende på en hjell inne i rommet, og ble senere veid til å være hele 51 kilo tung!

Nå var alle så skremt at følget dro fra setra i samlet flokk. Det skulle bli den siste høsten det var seterdrift på Brennsetra. Ingen ville ligge der lenger.

Satte ikke merker

Var det spøkerier? I slutten av august 1840 ble det holdt to rettsmøter etter hendelsene. 15 vitner ble avhørt, blant dem bygdesamfunnets mest troverdige menn.

Ingen kunne gi svar på hva det var som hadde husert på Brennsetra året før.

Av de mange gåter spøkeriene etterlot, var en særlig uhyggelig og uforklarlig: Hvorfor ble det ikke merker i veggene?

Mens vinduer og innbo ble knust, forble veggene uskadde. Under forsøk ble det kastet stein mot seterveggene, og da fikk de merker der steinene traff.

Rettsavhørene ble ført til protokolls av sorenskriver Meidell. Det er trolig at en slik autoritet avtvang respekt, og det er lite sannsynlig at vitnene bevisst turde lyve for ham. Og at femten vitner lyver uten at minst en av dem røper seg, er like utrolig som mysteriet er ufattelig.

Den største steinen oppbevares i et stabbur på vakre Vestre Holte gård, som et håndfast minne over et av de best dokumenterte poltergeistfenomen i Norden. n FAKTA Poltergeist (av tysk poltern, «bråke, støye», og Geist, «ånd»), bråkeånd eller bankeånd, er ifølge folketroen et usynlig, overnaturlig vesen som gjør ugagn i et hus; et slags husspøkelse som ytrer seg ved å banke, lage mystiske lyder og uro og ved å flytte på ting.

Selv om en innen parapsykologien ikke lenger tror at det er ånder som står bak bråket, brukes fortsatt betegnelsen poltergeist om slike uforklarte hendelser. Den norske parapsykologen Georg Hygen innførte begrepet poltereffekter om fenomenet. Noen ganger blir enkelthendelsene beskrevet som alminnelige og hverdagslige, men påstås å opptre i et slikt antall og under slike omstendigheter at de kan virke paranormale. Andre ganger, f.eks. hvis høygafler kastes gjennom vinduet eller hvis et bord deler seg i to, er hendelsene heller uvanlige. (KILDE: wikipedia) n

Klassiske hagegjerder og porter i massivt tre Vi produserer et utvalg stakittgjerder, porter og levegger i trykkimpregnert og overflatebehandlet furu.

Vi drøfter løsning og tilpasser produktene til dine ønsker og behov.

Stakittet produseres i 2,0 m elementer som grunnes og sprøytemales med toppstrøk. Se også vårt utvalg av støyskjermer til private og offentlige anlegg.

Vi tilbyr komplett leveranse mot montering.

Rotorveien 28, Eggemoen, 3514 Hønefoss Tlf. 32 12 92 48 E-post: post@treko.no

Besøk vår nettbutikk for inspirasjon og idéer:

www.treko.no

NYHET!

Vardegenser i fem forskjellige fargekombinasjoner.

Strikk selv eller kjøp til noen du er glad i!

Hønefoss AS, Storgt. 8, 3510 Hønefoss. Telefon 32 12 12 80 – www.norskflid.no

- 55 -

Julehilsen fra Ringerike 2017

1 2

3

4

Julehilsen fra Ringerike 2017

- 56 -

vakkert festbord!

SLIK DEKKER DU ET

Til det store jule- eller nyttårsselskapet er det ikke bare du som skal kle deg.

Også bordet skal dekkes.

TEKST/FOTO: Interiørkonsulent Kjersti Schee Skaarud

De fleste gjester setter pris på et pent dekket bord. Det finnes selvfølgelig ingen regler for hvordan du skal pynte, men jeg vil her gi noen gode tips. De to viktigste detaljene for et vakkert bord er lys og blomster, men unngå høye blomster eller lysestaker midt på bordet. Da vil ikke gjestene se hverandre over pynten. Pass også på at det ikke blir for formelt. Julen er full av tradisjoner, men det skal fortsatt være hyggelig. Ikke vær gnien på pynten, du kan ikke ha for mye pynt til jul, minimalisme hører ikke hjemme her.

Tenk tekstur, ikke bare farger men også materialer. Kombiner gjerne ulike materialer. Lin, bomull, ull og strie kan mikses med hell. Gjerne sammen med fjær, granbar eller andre naturmaterialer. Bruk fantasien og se hva du har i skap og skuffer. Sandkakeformer, pepperkakeformer eller norgesglass gjør seg godt på bordet. Bruk gjerne noen brikker eller dekketallerkener.

Bland gjerne noe gammelt med noe nytt.

Julebordet kan gjerne være tradisjonelt, både når det gjelder farger og utrykk. Men med nyttårsbordet har du mer frie tøyler, så lenge det er glitter, stas og fest som er hovedfokus. Et lysfat midt på bordet, kan være en god løsning. Kombiner alltid like elementer i oddetall. Tre like lys, tre kongler og så videre, da blir det mer symmetri.

Jeg har her dekket to bord, det første bordet er et tradisjonelt, rustikk bord. Med lysfat i massivt tre og servise i hvitporselen. I spisestuesofaen er det Darwin ullpledd med rutemønster, hvit pelspute av geiteskinn, grønne Kathrine Sørland puter og Kelim pute.

På bordet er det pyntet med julekuler i gull, sølv og rødt, kongler, lysestaker og pyntede grener. Pass på å plukk noen fine grener om høsten, så kan du pynte de til jul.

Det andre bordet er i en mer moderne, elegant stil. Her har jeg dekket med Lerk servise av Halvor Bakke. Hvitt sitteunderlag i lammeskinn er benyttet til bordbrikker. Servietter av lin og be-

- 57 -

stikk i stål. I sofaen har jeg pyntet med røde velurputer med gullkant. Bordet er pyntet med kongler, julekuler og reinsdyr i kobber. Litt potpourri i gull er dekorativt og gir en duft av jul. Å komme til et dekket bord kan få enhver gjest til å føle seg ekstra velkommen. Det er bare kreativiteten som setter grenser!

1 og 2. NYHET: Vasen Boblen nå i nye julefarger.

3. TRADISJON: Tradisjonelt bord.

4.MODERNE: Julepyntet bord i moderne stil.

n

Julehilsen fra Ringerike 2017

ROMJULSKRYSS

Julehilsen fra Ringerike 2017

- 58 -

VINN

RT G AV Er KO Verdi k

TIL: FRA:

Svarfrist: 10.01.2018. Løsning sendes til: Ringerike Budstikke, Postboks 132, 2601 Lillehammer

Navn:_____________________________ Tlf.___________ Adresse:_________________________________________ Postnr./sted:______________________________________

- 59 -

Julehilsen fra Ringerike 2017

trendy eller tradisjonelt?

JULEPYNT

Grått, natur og norsk bonderomantikk.

Kobber, rødt, nisser i forskjellige varianter, lykter og naturpynt som kongler er populært.

Samtidig som amerikanske juletrender inntar Norge.

Vi vil nå få to hovedstiler: Den tradisjonelle og den moderne.

TEKST/FOTO: Interiørkonsulent Kjersti Schee Skaarud

Det skal en del til for at nordmenn endrer på mye når det er jul, der er vi veldig tro mot tradisjonene. Det gjelder maten, hvem vi feirer med, hva vi gjør og ikke minst, hvordan vi pynter til jul.

Men det kan være gøy å bytte ut noe av pynten en gang i blant. Nå som det har kommet så mye fint på markedet hvor man har benyttet Led-teknologi, kan man få ny pynt som bruker mindre strøm og i tillegg er mindre brannfarlig.

Juletrendene gjenspeiler på mange måter interiørtrendene. Naturtrenden kommer ekstra tydelig frem i årets julepynt. Det er mye bruk av naturmaterialer, med julepynt laget av tre, ull, bomull eller porselen. Dyreformer, kongler og stjerner vil du se mer av. Tilføy gjerne litt granbar og kranser av kvister og svibler. Kobber er årets farge sammen med det tradisjonelle røde, men det er også mye jordfarger og et lite drypp med rosa.

Julehilsen fra Ringerike 2017

Håndverk, hjemmelaget, naturmaterialer, varme farger og norsk tradisjon er tilbake for fullt denne jula. Det er populært med trykk av tradisjonsrike, norske mønstre og naturmotiver på alle mulige gjenstander. Det gir nordmenn en sjanse til å introdusere noe nytt, uten å svike det tradisjonelle. Mens vi i mange år har fått mye inspirasjon fra danskene, vi vil nå se mer norsk inspirert design. Norsk nostalgi er på moten!

Samtidig er det fullstendig akseptabelt å kjøpe ferdiglagd og uekte, på grensen til det smakløse. For selv om det særnorske står sterkt, har vi en gradvis dreining mot det amerikanske. Folk pynter stadig mer ute med elektriske lysdekorasjoner og vi ser mer og mer på amerikanske julefilmer. Butikkene har fått glorete julegensere, med blinkende lys eller ringende bjeller. Den personlige trenden er dominerende. Så lenge stilen din er gjennomført, med en per-

- 60 -

sonlig vri, er det meste lov nå.

Julen er uten tvil Norges viktigste høytid. For de fleste handler julen om hygge, tid med familie og venner, og god mat.

God Jul!

NYE VARIANTER: Julepynt av papir i nye varianter og nye farger.

JULEKULER: Klassiske julekuler i rødt, sølv og hvitt.

NYE FARGER: Klassiske julekuler i nye farger som dyp lilla, rustrød og brun. Fugler i gull.

n

1 2

3

- 61 -

Julehilsen fra Ringerike 2017

JULENØTTER! DYR

1. Kan en sjiraff bli rundt 5, 9 eller 14 meter høy?

2. Ble 300, 13.000 eller 31.000 elg felt i Norge i løpet av jaktåret 2015/2016?

3. Hva er brunrottas latinske navn?

4. Hvem «bor i toppen av et tre» og er «aldri ferdig når han skal av sted»?

5. Er det hvithaier eller isbjørner som spiser pingviner?

6. Hvor mange tær har en skipskatt på hver av forpotene?

7. Hvilken kultur er kjent for å ha utviklet menneskets nære forhold til katten?

8. Veier en struts rundt 30 kilo, 150 kilo eller 800 kilo?

9. Er måken, kondoren eller vandrefalken størst?

10. Er det største dyret som noensinne har levd på jorden dinosaur, blåhval eller mammut?

FILM OG TV

1. Hva heter den dataanimerte filmen fra 1995 der de fleste karakterene er snakkende leker og Woody har en hovedrolle?

2. Er det Kevin James, James Wood eller Woody Thompson som spiller budbilsjåføren i tv-serien «Kongen av Queens»?

3. I en kjent norsk TV-serie, hva heter Dal-broren som ikke er Gaus eller Roms?

4. Hvilken av filmene «Telegrafisten», «Budbringeren» og «Hodejegerne» har Bjørn Sundquist ikke spilt i?

5. Hvilken Netflix-serie har en blind superhelt i hovedrollen?

6. I hvilken kultfilm fra Cohen-brødrene figurerer “The Dude»?

7. Hva heter den klassiske filmen fra 1939 med Clark Gable og Vivien Leigh i hovedrollene?

8. Hvilken legendarisk filmstjerne, kjent for en lang rekke westernfilmer, døde i 1979?

9. Hvem regisserte “Kill Bill»-filmene?

10. Er det filmen «Mary Poppins», «Sound of Music» eller «My Fair Lady» som Julie Andrews ikke har medvirket i?

SVAR 1. «Toy Story» 2. Kevin James 3. Brumund 4. «Hodejegerne» 5. «Daredevil» 6. «The Big Lebowski» («Den store Lebowski») 7.

«Tatt av vinden» (“Gone with the Wind») 8. John Wayne 9. Quentin Tarantino 10. «My Fair Lady»

MIDDELS 6 3 4 2 8

2 9 7 4 8 6 5 4 6

3 4 5 2 1 3 2 9 1 6 8 2 3 1 9 4 4 3 9 5 8 6 5 3 2 1 2 5 8 7 3

VANSKELIG

4

Sudoku - PrintGenerator 12/07/17 20:34

2 9 6 5 7 8

3 6 9

7

6 2 1 3 3 6 2 9 1 5 1

6 5 7

FOTO: pixabay.com

SVAR 1. 5 meter 2. 31.000 3. Rattus norvegicus 4. Nøtteliten 5.

Hvithaier 6. Seks 7. Det gamle Egypt 8. 150 kilo 9. Kondoren 10. Blåhval

Sudoku - PrintGenerator

7 2

4

4

9 7

3

5

NÅDELØS 9 2

6

3

1

8

1 7 8

8 2

4 8

3 2

5 6

6

7

2

4

Løsning side 66 Julehilsen fra Ringerike 2017

- 62 -

VINN

PAKKEKRYSS

RT G AV Er KO Verdi k

TIL: FRA:

Svarfrist: 10.01.2018. Løsning sendes til: Ringerike Budstikke, Postboks 132, 2601 Lillehammer

Navn:_____________________________ Tlf.___________ Adresse:_________________________________________ Postnr./sted:______________________________________

- 63 -

Julehilsen fra Ringerike 2017

FJELDS-GALOPPEN 1959

LÅVEFEST FOR VEIBELYSNING «Nå er det fest på Fjeld igjen».

Slik begynner sangen som samlet mange på en låve på Røyse i 1959.

AV Fredrik C. Hildisch, Gammelklokkergården Hundstad, Røyse

Låveball, dugnad og innsamling av penger for å få veibelysning i Fjellsveien. Tre lørdager var det fest og pengene kom inn. Det er nesten 60 år siden veilyset kom til Fjeldsgrenda på Røyse.

Ellers ligger i dag de fleste veier i Hole i mørke. Det gjelder også fylkesveiene.

Det begynte med en spøk: Tenk om vi kan få til veibelysning på veien vår.

Spøken ble snart til alvor. Drivkraften for å få lys i Fjellsveien var Aage Fjeld (1920-1997), eier av Østigarden Fjeld.

Omtrent alle i Hole-bygda kjente Aage. Bygdaboka i 2009 skriver: «Om noen fortjener betegnelsen «legende i levende live», så må det være Aage Fjeld». «Han var bonde, fruktdyrker, eggprodusent, postkjører, snekker og fabrikkarbeider». «Han var ugift, men i slekt med halve Røyse». Nobelprisvinner, professor Ragnar Frisch, som hadde landsted i nærheten, sa i et avisintervju om Røyse: » …. og så har vi Aage Fjeld».

Aage Fjeld var en som hadde humør, var hjelpsom, den beste nabo noen kunne ønske seg og usedvanlig gjestevennlig. Fest var det støtt i huset til Aage Fjeld. Han fant alltid en anledning. Aage hadde dessuten en betydelig samling av gammelt husgeråd fra Hole, nærmest et museum.

Aage fikk med seg sine nærmeste naboer til dugnad. Låven ble pyntet, sofaer og stoler ble satt inn og et bord for servering av lapskaus og forskjellig drikke. Inne i låven ble det dandert en stor svart edderkopp i stoff som dekket nesten hele taket. Kaffe gikk det mye av!

Musikken kom fra en plateskifter. Folk

Julehilsen fra Ringerike 2017

betalte villig for dette, og utover natten måtte det nye forsyninger til. Hungrige og tørste. Taler ble holdt, men innholdet i talene ble nok noe annerledes fra en og annen som trodde at Fjeldsgrenda hadde blitt en ny velforening i landet. Men hva gjorde det når latter og sang ljomet

- 64 -

i låveveggen. Biler fra Hønefoss dukket også opp, for Aage kjente mange. Beløpet som kom inn dekket utgiftene til veibelysningen, slik at fagfolk i Hole E-verk fikk sin betaling.

Gamle lyslykter fra 1920-tallet, som Oslo Lysverker skulle kaste, ble montert på telefonstolpene i Fjellsveien fra veikrysset til Hundstadveien og til toppen av Fjeldsgrenda. Skinnillsveien fikk også to lyspunkter. Sannsynligvis måtte det også settes opp noen få nye stolper.

Så var den store dagen kommet. En bryter ble plassert på stolpen ved huset til Østigarden Fjeld, og etter litt skåling vred Aage Fjeld på bryteren og omtrent seksten lyspærer lyste opp veien. Hver aften vred Aage på bryteren, og om morgenen skrudde han av lyset. Han syntes det var litt skøyeraktig å være grendas lysmester.

En mulig inspirasjon til andre i Hole til å gjøre det samme for sine veier? Det skjedde ikke. Men folkepraten gikk om at det var helt feil at denne lille bygdeveien hadde belysning.

Som kuriositet kan nevnes at når man reiste på Ringeriksveien i kveldsmørket, så man tydelig den enslige lysstrekningen ute på Røyse. Å få til denne veibelysningen helt på privatbasis, blir nok noe utenkelig for leserne å få til i dag, i dagens gjennomregulerte kommunale samfunn. Free enterprice i 1959 kan det nok kalles.

Da Hole kommune ble slått sammen med Ringerike kommune, forbedret e-verket veibelysningen med moderne lyslykter og fotocelle, uten at Fjelds-

grenda ba om det. E-verket fant nok ut at anlegget var noe teknisk utdatert.

Av den eldre årgangen er det fremdeles mange som savner Aage Fjeld. Det var noe spesielt med ham, boklært var han også.

Velkommen til kirke!

HOLE – JEVNAKER – RINGERIKE

Sangen: FJELDS – GALLOPPEN 1959 Nå er det fest på Fjeld igjen, vi løsner litt på skjellingen: kroner 1, kr. 2, kr. 3, kr. 4, kr. 5, kr. 6, kr. 7, kr. 8, kr. 9 og noen kroner tell, så blir det sikkert lys på Fjeld og alskens skrømt og fantepakk forsvinner av seg selv.

Ja vi Fjeldinga, ja vi Fjeldinga, det vi har ti’ på oss det får vi sekkert tell.

HOLE Søndag 3.12.2017 11.00 Hole kirke, LysVåken-gudstjeneste Søndag 10.12.2017 17.00 Helgelandsmoen kapell, Lysmesse

Mandag 25.12.2017 - 1. juledag 11.00 Jevnaker kirke, Gudstjeneste Mandag 26.12.2017 - 2. juledag 11.00 Jevnaker Omsorg Og Rehab.

Senter, Gudstjeneste

19.00 Hole kirke, Lysmesse Søndag 17.12.2017 INGEN GUDSTJENESTE I HOLE Søndag 24.12.2017 - julaften 14.00 Hole kirke, Familiegudstjeneste

Så skrangler det i kopp og kar og pungen blir så tom og rar: kroner 1, kr. 2, kr. 3, kr 4, kr 5, kr 6, kr. 7, kr. 8, kr. 9 går ut av den og vi blir blakk men det har it’no’ å si for neste år – vi løkter får i hele grenda vår.

Ja vi Fjeldinga, ja vi Fjeldinga, det vi har ti’ på oss det får vi sekkert tell.

11.00 Hønefoss kirkestue, Lys Våken

14.00 Sollihøgda kapell, Familie gudstjeneste

16.00 Tyristrand kirke, Familie gudstjeneste

16.00 Hole kirke, Familiegudstjeneste

16.00 Nes kirke, Lysmesse

Mandag 25.12.2017 - 1. juledag 11.00 Hole kirke, Høytidsgudstjeneste

17.00 Veme kirke, Lysmesse

Tirsdag 26.12.2017 - 2. juledag 11.00 Hole bo- og rehabiliteringssenter,

Gudstjeneste

Torsdag 7.12.2017 18.30 Lunder kirke, Lysmesse

Søndag 31.12.2017 - nyttarsåften 23.00 Hole kirke, Midnattsgudstjeneste

Så danser vi og tar en tår, og kjøper nummerlodder for: kroner 1, kr. 2, kr. 3, kr. 4, kr. 5, kr. 6, kr. 7, kr. 8, kr. 9 går inn i kassa vår som øker veldig år for år, og snart vi spår – at stolper står – og gir oss lyse kår.

Ja vi Fjeldinga, ja vi Fjeldinga, det vi har ti’ på oss Det får vi sekkert tell.

RINGERIKE Søndag 3.12.2017 11.00 Norderhov kirke, Gudstjeneste

JEVNAKER Søndag 3.12.2017 18.00 Jevnaker kirke, Gudstjeneste Onsdag 6.12.2017 12.00 Villa Skaar, søster Ninas Syke hjem, Gudstjeneste Søndag 10.12.2017 11.00 Randsfjord kirke, Gudstjeneste Søndag 17.12.2017 11.00 Jevnaker kirke, Gudstjeneste Søndag 24.12.2017 - julaften 12.00 Villa Skaar, søster Ninas Syke hjem, Gudstjeneste

17.00 Ullerål kirke, Lysmesse

Søndag 10.12.2017 11.00 Innvielse av ny kirke Hønefoss kirke, Gudstjeneste 16.00 Hval kirke, Lysmesse 17.00 Haug kirke, Lysmesse Søndag 17.12.2017 11.00 Hønefoss kirke, Gudstjeneste

for små og store 16.00 Viker kirke, Lysmesse 18.00 Ullerål kirke , Julesangkveld Lørdag 23.12.2017 22.00 Tyristrand kirke Søndag 24.12.2017 12.00 Nes kirke, Familiegudstjeneste 14.00 Tyristrand kirke, Familie- gudstjeneste

14.30 Fandsfjord kirke, Familie gudstjeneste

14.00 Veme kirke, Familiegudstjeneste

16.00 Jevnaker kirke, Gudstjeneste

14.00 Norderhov kirke, Familie gudstjeneste

n

- 65 -

14.00 Viker kirke, Familiegudstjeneste

Julehilsen fra Ringerike 2017

LØSNING SUDOKU MIDDELS 2 7 8 4 5 3 1 2 4 6 9 3 8 9 5 6 3 1 6 8 7 2 4 9 6 8 2 7 9 5 7 1 1 4 3 5

6 9 8 7 5 1 4 3 2

1 7 5 4 2 3 9 6 8

3 4 1 2 7 6 5 8 9

5 6 2 3 9 8 1 4 7

9 8 7 1 4 5 3 2 6

VANSKELIG 4 9 6 2 5 5 2 7 1 9 3 8 1 6 7 7 3 2 4 6 1 5 9 8 2 6 4 8 5 3 8 7 3 9 4 9 1 5 7 8 2 6 4 3 1

3 8 4 9 7 1 2 6 5

1 3 9 8 6 2 5 4 7

7 4 5 1 3 9 6 2 8

8 6 2 5 4 7 1 3 9

NÅDELØS 4 1 9 8 6 3 5 1 2 7 8 3 1 4 2 6 8 5 7 2 3 9 6 5 5 8 4 7 9 2 3 4 7 6 1 9

2 7 6 9 4 8 1 5 3

5 9 4 3 1 7 2 6 8

7 8 9 5 3 2 6 1 4

6 2 1 8 9 4 3 7 5

3 4 5 7 6 1 9 8 2

MIDDELS 6 1 8 2 9 2 7 6 4 3 5 1 3 7 6 4 2 8 4 5 1 5 9 3 7 9 1 8 8 6 3 9 5 4 2 7

4 3 9 8 7 6 2 5 1

5 8 7 1 9 2 6 4 3

9 4 6 5 1 7 3 2 8

3 1 8 2 6 4 5 7 9

7 5 2 9 3 8 4 1 6

VANSKELIG 4 2 7 3 5 8 3 5 6 9 9 1 6 2 4 3 4 8 9 1 5 7 1 4 6 2 6 9 7 8 1 5 2 8 7 7 9 3 5 2 6 8 4 1 3

8 1 7 5 2 3 6 4 9

6 4 3 2 8 5 9 1 7

9 7 5 6 3 1 4 8 2

1 2 8 7 9 4 3 6 5

NÅDELØS 1 6 9 2 8 3 7 5 4 5 2 9 3 8 4 7 7 2 6 1 5 9 1 4 6 4 3 8 2 1 8 6 9 7 5 3

7 6 3 2 5 8 9 4 1

8 4 1 6 9 3 7 5 2

3 9 6 5 4 2 1 7 8

5 1 7 9 8 6 2 3 4

4 2 8 1 3 7 5 9 6

MIDDELS 2 6 8 1 5 4 1 6 7 9 3 5 1 3 4 8 8 5 9 3 6 2 7 9 4 7 6 2 3 8 2 7 9 1 5 4

7 2 8 6 4 1 9 5 3

9 3 4 2 7 5 1 6 8

5 9 1 7 6 3 8 4 2

3 8 6 9 2 4 5 1 7

4 7 2 5 1 8 3 9 6

VANSKELIG 8 6 1 4 2 7 4 5 3 8 3 9 2 6 1 1 2 4 8 6 9 7 8 2 5 6 5 3 9 7 4 8 6 5 9 2 3 7 1 4 5 1 9 7 3

7 9 5 3 4 1 2 6 8

3 2 8 9 1 4 7 5 6

9 6 7 5 3 2 1 8 4

5 1 4 7 6 8 3 9 2

MIDDELS 6 1 3 4 8 7 4 1 9 5 2 3 1 8 7 6 5 2 9 8 4 3 6 2 2 6 8 5 7 4 5 9 3 9 1 7

2 9 7 4 1 5 3 6 8

8 5 6 3 7 9 1 2 4

5 3 8 2 4 7 9 1 6

9 6 4 5 3 1 7 8 2

7 2 1 9 6 8 4 3 5

VANSKELIG 7 1 3 5 2 2 8 4 6 9 5 6 9 8 3 1 3 5 4 8 8 9 7 1 6 6 4 2 7 5 4 2 8 3 7 3 7 6 9 1 9 5 1 2 4

4 7 1 9 2 3 6 5 8

9 3 2 6 4 1 5 8 7

6 1 4 7 5 8 9 2 3

8 5 7 2 3 9 1 4 6

NÅDELØS 6 4 9 3 8 7 3 1 2 5 1 6 4 3 2 8 7 8 6 5 9 1 5 2 3 6 4 9 1 9 8 7 5 2 7 4

5 4 8 7 9 3 1 2 6

7 2 9 1 4 6 8 5 3

2 9 4 5 3 8 7 6 1

1 6 7 9 2 4 5 3 8

8 5 3 6 1 7 2 4 9

MIDDELS 6 1 8 2 9 2 7 6 4 3 5 1 3 7 6 4 2 8 4 5 1 5 9 3 7 9 1 8 8 6 3 9 5 4 2 7

4 3 9 8 7 6 2 5 1

5 8 7 1 9 2 6 4 3

9 4 6 5 1 7 3 2 8

3 1 8 2 6 4 5 7 9

7 5 2 9 3 8 4 1 6

VANSKELIG 4 2 7 3 5 8 3 5 6 9 9 1 6 2 4 3 4 8 9 1 5 7 1 4 6 2 6 9 7 8 1 5 2 8 7 7 9 3 5 2 6 8 4 1 3

8 1 7 5 2 3 6 4 9

6 4 3 2 8 5 9 1 7

9 7 5 6 3 1 4 8 2

1 2 8 7 9 4 3 6 5

NÅDELØS 1 6 9 2 8 3 7 5 4 5 2 9 3 8 4 7 7 2 6 1 5 9 1 4 6 4 3 8 2 1 8 6 9 7 5 3

7 6 3 2 5 8 9 4 1

8 4 1 6 9 3 7 5 2

3 9 6 5 4 2 1 7 8

5 1 7 9 8 6 2 3 4

4 2 8 1 3 7 5 9 6

MIDDELS 3 8 5 6 1 9 4 2 6 7 2 5 7 1 8 4 4 5 9 8 2 6 3 1 8 4 6 7 9 2 1 3 5 3 7 9

4 3 9 6 2 7 1 5 8

7 8 1 9 3 5 2 6 4

1 7 3 5 6 8 9 4 2

2 6 4 3 7 9 5 8 1

9 5 8 2 1 4 3 7 6

VANSKELIG 1 8 6 7 4 5 4 2 9 3 3 9 7 2 1 2 1 8 3 5 7 3 4 8 6 6 5 9 4 2 4 7 1 6 8 8 2 5 1 9 9 6 3 5 7

5 6 8 9 1 7 3 4 2

9 1 6 7 5 8 2 3 4

3 7 5 4 2 1 9 6 8

2 8 4 6 9 3 5 7 1

NÅDELØS 2 7 5 9 8 6 9 2 4 3 1 5 3 9 7 1 1 2 8 3 5 4 6 7 9 5 2 8 7 1 4 6 6 8 3 4

4 3 8 6 9 2 7 5 1

6 1 7 5 4 8 3 2 9

8 5 6 4 7 9 1 3 2

1 4 9 2 5 3 6 8 7

3 7 2 8 6 1 4 9 5

MIDDELS 1 5 4 7 7 3 8 6 2 9 6 1 4 1 9 3 6 8 3 5 5 2 7 8 8 7 1 4 9 6 5 2 3 4 2 9

3 9 5 2 7 4 6 8 1

8 2 4 6 1 9 3 7 5

9 1 7 5 4 6 2 3 8

6 5 3 8 2 1 9 4 7

2 4 8 7 9 3 5 1 6

VANSKELIG 3 8 9 4 6 4 2 1 5 9 6 7 5 1 2 8 6 4 2 1 2 9 7 3 4 5 1 3 7 8 9 5 6 8 7 1 3 8 6 5 7 4 2 9 3

7 8 3 9 5 6 4 2 1

2 3 9 5 8 4 1 7 6

1 7 8 3 6 9 2 4 5

5 6 4 7 1 2 3 9 8

NÅDELØS 6 9 2 1 7 8 1 5 3 4 5 9 1 6 3 2 9 5 7 4 8 2 4 3 2 3 8 7 5 7 9 6 4 1 6 8

3 4 2 7 8 6 9 1 5

7 6 8 9 1 5 4 2 3

4 9 6 8 2 1 5 3 7

8 2 1 5 3 7 6 4 9

5 3 7 4 6 9 1 8 2

MIDDELS 5 6 3 1 7 4 2 3 9 1 8 7 3 7 4 5 2 9 1 6 8 5 6 2 4 3 7 9 6 8 9 4 1 2 5 8

2 8 5 9 4 3 6 1 7

9 6 4 8 7 1 2 5 3

8 5 6 2 3 9 1 7 4

7 9 2 1 8 4 5 3 6

4 1 3 6 5 7 8 2 9

VANSKELIG 7 1 5 4 3 9 6 2 1 5 4 8 3 6 9 5 7 6 2 1 2 9 8 3 7 1 3 4 5 8 3 4 9 7 2 8 2 1 9 6 6 5 7 8 4

8 7 2 4 6 9 5 3 1

2 8 7 3 5 6 1 4 9

9 4 5 8 1 2 6 7 3

6 3 1 9 4 7 8 5 2

NÅDELØS 8 4 5 9 7 3 2 5 9 1 6 2 4 9 3 8 6 5 1 7 2 7 8 1 5 6 7 4 3 2 9 6 1 8 4 3

3 6 7 2 4 5 1 8 9

1 8 4 6 9 3 2 7 5

7 4 8 1 3 6 9 5 2

2 9 5 7 8 4 3 1 6

6 1 3 5 2 9 8 4 7

LØSNING

Side 8

LØSNING

LØSNING

LØSNING

Side 20

LØSNING

LØSNING

LØSNING

Side 32

LØSNING

Side 58

Julehilsen fra Ringerike 2017

- 66 -

NÅDELØS 3 1 2 4 9 5 6 3 8 7 4 5 6 3 7 8 1 4 8 2 2 9 5 7 5 2 3 9 4 8 1 6 7 6 9 1

6 1 9 4 5 3 7 2 8

7 8 2 1 9 6 4 5 3

5 7 6 2 3 1 8 9 4

8 2 1 9 7 4 6 3 5

9 4 3 5 6 8 1 7 2

HVORDAN JØRGEN MOES NEVØ BLE FRIDJOF NANSENS HALVBROR AV: Preben L. Johannessen. LITTERATUR: Tim Greve: ”Fridtjof Nansen 1861 – 1930”. Oslo 1973

Jeg vil her vise hvordan Jørgen Moes familie i noen grad ble involvert i familien Nansen, nærmere bestemt hvordan Jørgen Moes nevø ble Fridtjof Nansens halvbror. Saken illustrerer også hvordan sykdom og død dessverre var svært vanlig i Norge, også i de bedrestilte familier, i løpet av 1800-tallet.

Nansenslekten var dansk og kom opprinnelig fra Sønderjylland. En av de mest kjente i Danmark var Hans Nansen som var borgermester i København på midten av 1600-tallet. En av hans mange sønner het også Hans, som sin far. I 1688 ble han president av København, hvilket var den høyeste stillingen innen byens embetsverk. Han fikk hele ti barn, blant dem Mikkel Nansen. Som voksen ble Mikkel jurist og arbeidet som lagdommer på Bornholm. I hans andre ekteskap fikk han bl.a. sønnen Ancher Antoni, født i 1730 og død i 1765. Ancher Antoni Nansen var blant de mange danske embetsmenn som flyttet nordover til Norge i kongens tjeneste. Sent på høsten 1761 ble han utnevnt til sorenskriver i Ytre Sogn. Tre år senere ble hans eneste barn, Hans Leyerdahl Nansen, født. Som voksen studerte han i København, Universitetet i Christiania ble ikke opprettet før i 1811, og hadde flere forskjellige embeter i Danmark. I hans andre ekteskap var han gift med Louise. Av deres fem barn døde tre i svært ung alder. Også Hans Leyerdahl Nansen flyttet tilbake til Norge, først som sorenskriver i Gauldal sør for Trondheim og fra 1813 som sorenskriver for Jæren og Setes-

dal. Familien bosatte seg da i Egersund.

I begynnelsen av mai 1821 fikk han slag og døde i Christiania.

Stavanger ble da neste bosted for fru Louise Nansen og hennes to barn, Emilie og Baldur. Som enke etter en vel ansett embetsmann fikk hun etter forholdene en relativt god pensjon. For at Baldur skulle begynne på Universitetet flyttet hele familien til Christiania i 1835 og i 1841 ble han cand jur.

Louise Nansen hadde etter hvert en relativt stor omgangskrets i hovedstaden, der hun pleiet vennskap med folk fra både det litterære og politiske miljø.

Blant hennes mange venner var også sjefen for krigsskolen, generalmajor og kammerherre Frederik Moltke Sørensen. Blant hans barn var de tre døtrene Minna, Sophie og Hanna, populært kalt ”krigsgudinnene”. Minna forlovet seg med Baldur Nansen 24 år gammel, i 1853. Da hadde allerede hennes søster Sophie forlovet seg med vår lokale helt, teologen og eventyrsamleren Jørgen Moe. På den tiden underviste han i religion på Krigsskolen. Planen var at begge par skulle ha dobbeltbryllup i løpet av året 1853, men kammerherre Sørensen døde i koleraepidemien i august 1853, som da herjet i Christiania. Bryllupet ble derfor utsatt og i stedet for dobbeltbryllup det ble holdt to bryllup med noen få dagers mellomrom i februar 1854. Jørgen Moe fikk fem barn med sin Sophie og levde et langt og lykkelig liv.

Minna Nansen fødte en sønn 7. desember 1854. Men så grusom kan verden være at bare noen få dager senere

- 67 -

ble Minna smittet med skarlagensfeber og hun døde allerede 13. desember samme år. Det ble naturlig nok en tragisk jul for den unge enkemannen Baldur Nansen. I mai 1855 ble sønnen døpt og fikk navnet Hans Moltke.

Baldur Nansen arbeidet på den tiden som sakfører, med hovedvekt på omsetninger av eiendommer. En av hans klienter var enkefru Bølling som eide Nedre Blindern gård i Christiania. Og allerede i løpet av sommeren og høsten 1856 ble det kjent at Baldur Nansen og enkefru Bølling ønsket å gifte seg. Fra sitt første ekteskap hadde fru Bølling fem barn og Baldur hadde ett.

Enkefruen hadde det enestående fornavnet Adelaide Johanne Thekla Isidore, og hun var født Wedel Jarlsberg.

Hennes far var baron Christian Frederik Wilhelm Wedel Jarlsberg, en yngre bror av den mer berømte grev Herman Wedel Jarlsberg.

3. mars 1858 giftet Bølling seg med Baldur Nansen, og de flyttet sammen i Nansens hjem på Store Frøen, ikke langt unna Majorstua. 10. oktober 1861 fødte hun Fridtjof, som senere skulle bli vår store landsmann, og året etter ble Alexander født.

Hvordan gikk det så med Jørgen Moes nevø og Fridtjof Nansens halvbror Hans Moltke? Han hadde dessverre vært syk og svak store deler av sitt liv og har neppe vært særlig aktiv med lek og idrett. 1. august 1867 døde Hans Moltke av ”Bronchit og Tuberkler i Hjernen”, bare 12 år gammel.

n

Julehilsen fra Ringerike 2017

ØNSKER DU Å OVERRASKE?

�iamanter

Vi har lekre

Velkommen til en hyggelig handel i gågata