Valgavis Gausdal kommune 2015

De LOKALE SAKENE PÅVIRKER HVERDAGEN din!

Valgprogram for Gausdal

3

KOMMUNESTYREVALGET

2 Ofte stilte spørsmål om valg

- informasjon fra Gausdal kommune

4 Forsøk med stemmerett for 16-åringer

- Gausdal kommune er med i prøveprosjektet

4 Valgresultater

- valgresultater fra kommunestyrevalget 2011

6 Informasjon

- om kommunestyre- og fylkestingsvalg m.m

10 Hvilke tanker har

- en pensjonist, førstegangsvelger, gårdbruker

og eneforsørger om valget?

FYLKESTINGSVALGET

6 Informasjon

- forskjellen på kommunestyre- og fylkestingsvalg

og annen relevant informasjon

KIRKEVALGET

6 Kirkevalget

- informasjon fra Den Norske Kirke

6 Valgresultater

- valgresultater fra kirkevalget i 2011 og 2013

12 Hva gjør menighetsrådet?

- informasjon om menighetsrådsarbeidet og

presentasjon av listekandidatene i alle 5 sokn

Valgdagen er 14. september. Husk legitimasjon!

Ofte stilte spørsmål om valg

NÅR ER VALGDAGEN?

Valgdagen for både kommunestyre- og fylkestingsvalget er mandag 14. september 2015. I Gausdal holdes det også valg søndag 13. september 2015.

KOMMUNESTYREVALGET

Disse har stemmerett ved kommunestyrevalget i Gausdal (Gausdal har i år forsøk med stemmerett for 16- og 17-åringer):

• Norske statsborgere, som har fylt 16 år innen utgangen av 2015 og som er, eller har vært registret bosatt i Norge

• Statsborgere i andre nordiske land, som har fylt 16 år innen utgangen av 2015, og som har vært registrert bosatt i Norge senest 30. juni 2015

• Øvrige utenlandske statsborgere, som har fylt 16 år innen utgangen av 2015, og som har vært registrert bosatt i Norge sammenhengende de tre siste årene før valgdagen

FYLKESTINGSVALGET

Disse har stemmerett ved fylkestingsvalget:

• Norske statsborgere, som har fylt 18 år innen utgangen av 2015 og som er, eller har vært registret bosatt i Norge

• Statsborgere i andre nordiske land, som har fylt 18 år innen utgangen av 2015, og som har vært registrert bosatt i Norge senest 30. juni 2015

• Øvrige utenlandske statsborgere, som har fylt 18 år innen utgangen av 2015, og som har vært registrert bosatt i Norge sammenhengende de tre siste årene før valgdagen

HVEM HAR STEMMERETT?

Alle som skal stemme, må være innført i manntallet. Manntallet er oversikten over de som har stemmerett i kommunen. Du står i manntallet i den kommunen der du var registrert i folkeregisteret som bosatt 30. juni 2015. Har du flyttet, er det fortsatt adressen 30. juni som avgjør i hvilken kommune du har stemmerett.

HVOR KAN JEG STEMME PÅ VALGDAGEN?

På valgdagene den 13. og 14. september må du stemme i den kommunen der du var registrert i folkeregisteret som bosatt 30. juni 2015. Var du registrert i Gausdal kan stemmegivningen skje på følgende steder:

Valgkrets Stemmested Søndag 13.09. Mandag 14.09.

1 Follebu valgkrets Follebu omsorgssenter kl. 15.00–18.00 kl. 12.00–18.00

2 Engjom valgkrets Engjom skule kl. 15.00–18.00 kl. 12.00–15.00

3 Østre Gausdal valgkrets Gausdal kulturhus kl. 15.00–18.00 kl. 12.00–18.00

4 Vestre Gausdal valgkrets Forset grendahus kl. 15.00–18.00 kl. 12.00–18.00

5 Svatsum valgkrets Svatsum skule kl. 15.00–18.00 kl. 12.00–15.00

Vær oppmerksom på at du kan stemme i annen krets enn den du er manntallsført i. HVOR OG NÅR KAN JEG FORHÅNDSSTEMME?

Du kan forhåndsstemme i hvilken som helst kommune i landet. Ordinær forhåndsstemmegivning starter 10. august og varer til og med 11. september. Sjekk med servicetorget i kommunen der du bor. I Gausdal skjer forhåndsstemmegivning på følgende steder:

Sted Ukedager Tidsrom

Gausdal kommune servicetorg Mandag–fredag 10. august–11. september kl.09.00–15.00

Lørdag 05. stepember kl.10.00-15.00 – Gausdalsdagen

Du kan også avgi din stemme ved følgende institusjoner:

KAN JEG AVGI STEMME FØR 10.AUGUST?

Du kan stemme fra 1. juli dersom du ikke kan stemme innenfor den ordinære perioden for forhåndsstemmegivning, og heller ikke på valgdagen. Kontakt servicetorget tlf. 61 22 44 00 og avtal tid for stemmegivning,

VALGKORT

Alle som står i manntallet og har stemmerett, skal i prinsippet få tilsendt valgkort. I praksis er det alltid noen som ikke mottar valgkort, bl.a. på grunn av de flytteprosessene som løpende pågår.

Hva er et valgkort? Når skal jeg bruke det?

Et valgkort inneholder personlig informasjon om hvor og når du kan stemme på valgdagen. Alle velgere får tilsendt valgkort. Valgkortet blir utarbeidet på grunnlag av folkeregisterets opplysninger om din bostedsadresse pr. 30. juni i valgåret. Det er denne adressen som avgjør hvilken kommune du har stemmerett i. Vi oppfordrer deg til å ha med valgkort enten du skal forhåndsstemme eller avgi

Alle som har fylt 16 år innen utgangen av 2015 kan stemme ved kommunevalget.

Er du førstegangsvelger og har spørsmål? Kontakt Randi S. Kristiansen tlf.: 995 14 963 eller Kjellfrid B. Flækken tlf.: 480 43 226

stemme på valgdagen. Det er ikke krav om at du må ha med valgkort for å stemme, men det går raskere for deg og det letter arbeidet til valgfunksjonærene om du har det med.

NÅR FÅR JEG TILSENDT VALGKORT?

Valgkortene vil bli sendt ut fra slutten av juli og senest 10. august.

NB! Valgkortet er en del av en informasjonsbrosjyre om valget.

Hva gjør jeg om jeg ikke får tilsendt valgkort eller om jeg har mistet det?

Du kan få et nytt. Kontakt servicetorget tlf.: 61 22 44 00.

Hva gjør jeg om opplysningene på valgkortet ikke er korrekte?

Kontakt servicetorget tlf.: 61 22 44 00

LEGITIMASJON

Hvis du ikke er kjent for stemmemottaker må du ha med legitimasjon. Gyldig legitimasjon kan være pass, førerkort, bankkort med bilde. Skolebevis med bilde kan også brukes.

HVORFOR HAR JEG IKKE MOTTATT VALGKORT?

Alle velgere får valgkort tilsendt i posten. Hvis du ikke har mottatt valgkortet, kan det være fordi det har kommet bort i posten eller du har flyttet og meldt adresseendring til Folkeregisteret etter 30. juni.

Det er ikke nødvendig å ha med seg valgkortet for å stemme, men det letter arbeidet for valgfunksjonærene dersom du tar det med, og det vil gå raskere for deg å stemme. Har du ikke mottatt valgkortet i posten eller har mistet det, kan du altså møte opp i valglokalet likevel for å stemme.

HVORDAN ENDRER JEG PÅ STEMMESEDDELEN?

Stemmeseddelen avgjør hvilket parti du stemmer på. Hvis du vil være med på å påvirke hvem av kandidatene som blir valgt inn for partiet, må du endre på stemmeseddelen.

Ved kommunestyrevalget: Sett et kryss i ruten ved navnet til kandidatene du vil stemme på. Du kan gi personstemme til så mange kandidater du vil.

Skriv kandidatnavnene fra andre partier/grupper i et eget felt på stemmeseddelen. Hvor mange kandidatnavn du kan føre opp, står på stemmeseddelen. Vær oppmerksom på at når du fører opp slengere, vil en del av stemmen din bli overført til det andre partiet/gruppen. Verdien av stemmen din for det partiet/gruppen du stemmer på, blir tilsvarende redusert. Eksempel: Det skal velges 13 representanter til kommunestyret. Du fører opp 2 slengere på din stemmeseddel. Dette medfører at 2/13 av stemmen din overføres til det andre partiet. Det partiet du stemmer på, får dermed bare 11/13 stemme

Ved fylkestingsvalget: Sett et kryss i ruten ved navnet til kandidatene du vil stemme på. Du kan gi personstemme til så mange kandidater du vil.

HVA BETYR DET AT KANDIDATER STÅR MED UTHEVET SKRIFT

PÅ STEMMESEDDELEN?

Ved kommunestyrevalget kan partiene/gruppene på forhånd bestemme at enkelte kandidater skal stå sterkere enn andre. Disse kandidatenes navn står med uthevet skrift, øverst på stemmeseddelen. Partiene/gruppene har da gitt kandidatene et stemmetillegg. Dette stemmetillegget får de, uansett om velgerne gir dem personstemmer eller ikke. Stemmetillegget tilsvarer 1/4 personstemme per stemmeseddel. (Eller 25 prosent av det totale antall stemmer som kommer listen til gode. Det vil si: får listen 100 stemmer, får kandidater med uthevet skrift 25 personstemmer.)

Selv om du ikke gir personstemme til en kandidat med uthevet skrift, får vedkommende altså likevel 1/4 personstemme fra stemmeseddelen din. Gir du en personstemme til en kandidat med uthevet skrift, får kandidaten 1 1/4 personstemme til sammen.

Ved fylkestingsvalget er det ikke adgang for partiene/gruppene til å gi kandidater stemmetillegg.

ER DET MULIG Å STEMME BLANKT?

Det er mulig å stemme blankt. I hvert valglokale finnes blanke stemmesedler som skal brukes til dette. Ved opptelling av stemmesedlene i kommunene, vil blanke stemmesedler bli forkastet, men valgstatistikken vil vise hvor mange som har stemt blankt.

KAN JEG STEMME PÅ NYTT PÅ VALGDAGEN DERSOM JEG HAR FORHÅNDSSTEMT?

Dersom du har forhåndsstemt, er det ikke mulig å stemme på nytt på valgdagen. Det er heller ikke mulig å forhåndsstemme flere ganger.

GODT VALG!

Gausdal Venstre Program 2015–2019

Dette er meg! Mine hjertesaker:

Navn: Olav Olstad

Alder: 58 år

Sivil status: Ugift

Bor: Follebu

Yrke: Selvstendig næringsdrivende / politiker / føderådsmann

Fritidsinteresser: Friluftsliv, bridge, organisasjonsarbeid, sport

I trange økonomiske tider er det ekstra viktig å tenke smart og langsiktig for å gi innbyggerne de gode tjenestene og for å utvikle lokalsamfunnet til det trygge og forutsigbare stedet å bo. Verden omkring oss er i stadig endring. Vi må omstille oss i takt med dette,

og innse at det som har fungert «i alle år» ikke alltid er morgendagens løsninger. Attraktive og varierte bomuligheter og gode oppvekstvilkår skal gjøre Gausdal til en populær kommune å bo i. Dyktige gausdøler gir gode

Program for Gausdal Venstre

Venstre vil ha et sosialt og liberalt kunnskapssamfunn, hvor folk har frihet og mulighet til å skape sin egen vei til det gode liv, og der vi tar ansvar for hverandre og miljøet.

Venstre tar utgangspunkt i enkeltmennesket, uansett sosial status, nasjonalitet, bosted, hudfarge eller legning. Frihet skal gjelde for alle!

Vi ønsker et mangfoldig samfunn hvor forhold mellom mennesker bygger på toleranse og respekt.

Den grønne politikken skapes lokalt!

Oppvekst / skole / barnehage

Gausdal Venstre vil ha en skole som satser på kunnskap og gir like muligheter til alle barn.

Dette vil vi gjøre ved å:

✔ bygge ut ny skole i Østre så raskt som mulig

✔ gi tilbud om ny barnehageplass til alle som ønsker det

✔ prioritere ressursene i skolen direkte på elevenes læring

✔ legge til rette undervisningen så alle elever får utnyttet sine evner

✔ prioritere etter- og videreutdanning for lærerne

✔ fortsette med tidlig innsats av spesialpedagogiske tiltak ved behov

✔ videreutvikle samarbeid mellom grunnskole, videregående skole og arbeidsliv

✔ videreutvikle kulturskolen

✔ bekjempe mobbing på alle alderstrinn

Ungdom

Gausdal Venstre vil:

✔ gi ungdomsklubben et enda mer variert tilbud

✔ bruke ungdomsrådet aktivt for å gi ungdom innflytelse i ungdomsarbeidet

✔ etablere mekkeverksted

✔ kjempe for å trygge et variert tilbud på Gausdal videregående skole

✔ sørge for at kommunen tar inn flere lærlinger

✔ styrke tilbudet til ungdom med et sammensatt hjelpebehov

✔ fortsette tilskuddet til sommerjobb for ungdom i alderen 16-17 år

Velferd / omsorg / helse

Gausdal Venstre vil:

✔ at tiltakene i omsorgsplanen gjennomføres

✔ satse på velferdsteknologi som gir økt trygghet og livskvalitet

✔ prioritere forebyggende helsearbeid og stimulere til fysisk aktivitet for alle gausdøler

✔ styrke kommunen som kompetansearbeidsplass innen helsetjenester

Miljø

Gausdal Venstre vil:

✔ ha fokus på at Gausdal er en klimavennlig kommune

✔ legge til rette for bruk av klimavennlige energikilder

✔ drive en aktiv og bærekraftig skogpolitikk

✔ styrke jordbruk og husdyrhold som kulturlandskapspleie

✔ tilrettelegge verneområdene våre for fritidsbruk og landbruk

✔ ruste opp badeplasser

✔ fortsette og rydde råk for friluftsopplevelser og folkehelse

Næring

Gausdal Venstre vil:

✔ at primærnæringene fortsatt skal være en bærebjelke i bygdas næringsliv

✔ at tiltakene i den nylig vedtatte Landbruksplanen prioriteres og gjennomføres

✔ at Gausdal skal være attraktiv for gründere og nyetablerere

✔ stimulere til økt attraktivitet for reiseliv, både i bygda og på fjellet

✔ styrke samarbeidstiltak for næringslivet for å skape synergieffekter til felles beste

✔ gjøre våre næringsarealer attraktive for eksisterende og nye virksomheter, evt. klargjøre nye arealer

Gausdal Venstre vil bygge NY skole i Østre snarest!

Samferdsel

Gausdal Venstre vil:

✔ at primærnæringene fortsatt skal være en bærebjelke i bygdas næringsliv

✔ prioritere fylkesvegnettet i kommunen

✔ bygge gang- og sykkelveg i Forset sentrum og på strekningen mellom Forset og Linflåa

✔ holde fokus på trafikksikkerhetstiltak i alle deler av kommunen

Kultur / aktivitet

Gausdal Venstre vil:

✔ styrke flerbrukshallen som kulturell møteplass

✔ være bevisst på betydningen av andre gode arenaer for kultur, idrett og andre aktiviteter

✔ fortsette støtte til skiløyper som motor i reiseliv og folkehelsesatsing

✔ stimulere det store og gode frivillige arbeidet i kommunen

Kommunereform

Gausdal Venstre er behovet for en kommunereform.

Krav til effektivitet kombinert med kvalitet i alle ledd av kommunale

tjenester tilsier endringer i måten å jobbe på.

Gausdal Venstre mener at reformen må sees i en helhet som en del av en nasjonal forvaltningsreform. Regjeringen må definere målet med omstillingene og hva som skal skje etter en reform, før kommunene kan veie fordeler og ulemper mot hverandre.

Kommunesammenslåing må ikke bli et mål, det må evt. bli et middel for å gi befolkningen best mulig tjenester. Dersom kommunen i framtiden skal ha betydelig flere og større oppgaver enn i dag, kan større kommuner være det beste både for oppgaveløsning og lokaldemokrati.

muligheter for å satse her for næringslivet. Vi politikere må legge til rette for at gründere får de rette arealene og lokalene til å velge oss. La oss sammen gjøre bygda god! Godt valg!

Venstres kandidater

For å løse framtidens økte behov for omsorgstjenester, vil vi trenge økt bruk av både menneskelige ressurser og velferdsteknologi

2. Hans Martin Graedler (f. 1963) Idrettsrådets arbeid må få sin plass i kom-

3. Britt Tryggeset (f. 1946)

Vi må bli ferdig med skoleutbygging snarest, og i framtiden få bruke kreftene på innholdet i skolen

4. Øyvind Houge (f. 1986)

Vi må gi mer støtte til ungdomsrådet for å styrke ungdomsaktiviteten i bygda og øke ungdommens innflytelse over egen situasjon.

Foto: igt.no

Gausdal Venstre

10 første listekandidatene

FOR- OG ETTERNAVN FØDSELSÅR

1 Olav Olstad

2 Hans Martin Graedler

3 Britt Tryggeset

4 Øyvind Houge

5 Eva Lundemo

6 Jan Ingar Toft

7 Alma-Marit Bakken

8 Lars Petter Sveen

9 Werner Øverli

10 Kjersti Grimstad

munebudsjettet.

1. Olav Olstad (f. 1957)

Forsøk med stemmerett for 16-åringer

Stemmerett for 16-åringer

Det har i mange år vært debattert hvorvidt stemmerettsalderen i Norge bør senkes. I år er Gausdal kommune med i et prøveprosjekt som gir 16- og 17-åringer stemmerett ved kommunevalget.

Gausdal kommune er en av 20 kommuner som vil senke stemmerettsalderen ved høstens kommunevalg fra 18 til 16 år. Det er andre gang dette prøves ut.

I 2011 stemte til sammen ca. 9 400 16- og 17-åringer ved 20 kommunestyrevalg rundt om i landet.

Tiltaket ble igangsatt for å styrke politisk deltakelse og engasjement blant ungdom, og for å få ungdom inn i en mer aktiv rolle i lokalsamfunnet. Kommunen er allerede pliktige til å høre på kommunens barne- og ungdomsråd, men blant annet Barneombudet mener at ved å senke stemmerettsalderen, vil dette gi ungdom mer innflytelse og engasjement rundt lokalpolitiske saker.

Mange unge flytter ut av lokalsamfunnet etter at de har blitt myndige og tar dermed også med seg alle sine erfaringer og synspunkter. I et land der andelen eldre er økende, og da spesielt i bygdesamfunnene, gjør dette ofte lokalpolitikken skjevfordelt aldersmessig, der de unges stemmer ofte ikke blir hørt i like stor grad.

For å endre stemmerettsalderen permanent til 16 år ved stortingsvalg, kreves det en grunnlovsendring, med andre ord et veldig omfattende arbeid over lang tid. Ved å la 16-åringer derimot få stemmerett ved kommunestyre- og fylkestingsvalg permanent, kreves det en endring i valgloven, altså kun flertall på Stortinget. Stemmerettsalderen har blitt senket fire ganger siden 1920, fra 25 til 18 år – er det på tide å senke den igjen?

I følge erfaringene som ble gjort ved forrige kommunestyrevalg, er svaret kanskje ja. Alt i alt var det flere 16- og 17-åringer som stemte enn 18-åringer. Generelt stemte riktignok færre 16- og 17-åringer sammenlignet med den godt voksne aldersgruppen, men likevel flere enn blant velgerne i 20-åra.

Et argument du sikkert har hørt før, er at 16-åringer ikke er modne nok, men er dette egentlig sant? 16-åringer har fullført grunnskolen, regnes som potensielle skattebetalere og er strafferettslig ansvarlige. De kan ferdes med kjøretøy i trafikken, og de kan selv velge politisk og religiøst ståsted. Burde de ikke da også kunne stemme?

-Ja! mener 16-åringene Hans Kristian Drege Bø, Amalie Olerud og Ingrid Berntsen. De er elever ved Gausdal videregående skole og har planer om å bruke stemmeretten sin.

-Jeg synes det er viktig fordi vi kan påvirke politikken i Gausdal fra vårt synspunkt. Vi er jo tross alt bygdas framtid, mener Hans Kristian. – Også gir det oss et godt innblikk i hva politikken går ut på. Jeg tror det kan være lærerikt, sier Ingrid.

-Selvfølgelig kan noen 16-åringer være umodne, men det kan man også være når man er 18. Alt i alt tror jeg de fleste vil bruke stemmeretten sin fornuftig, tenker Amalie. Ingrid er enig; - Det kommer jo litt an på resultatene etter dette valget her, men jeg tror at å senke stemmerettsalderen permanent, kan være en god idé.

Ennå er likevel motstanden mot en senking av stemmerettsalderen ganske utbredt, både blant voksne og unge. Selv om dette ikke nødvendigvis er noen hindring - sist gang stemmerettsalderen ble senket, var også motstanden stor - mener blant annet Barneombudet at det er viktig å argumentere og informere om ordningen da motstanden ikke virker å være av fundamental karakter.

Så hvordan ble egentlig Gausdal med i dette prosjektet?

Ordfører Hans Oddvar Høistad forklarer; - Alle kommuner ble invitert til å søke om å få være med på

forsøksordningen med nedsatt stemmerett. I Gausdal sa vi ja til å søke og var heldige og ble valgt ut som eneste kommune i Oppland. Det er til sammen 20 kommuner som er med på ordningen i hele landet.

-Personlig mener jeg det er viktig og riktig å slippe denne aldersgruppen til ved valg. Dagens 16- og 17-åringer tror jeg er mer kunnskapsrike og samfunnsbevisste en noen gang. Likevel viser erfaringer at deltakelsen ved valg er lavere blant unge en i øvrige aldersgrupper. Får ungdom stemme tidligere, er mitt håp at de også etablerer bevissthet rundt dette i yngre alder, engasjerer seg politisk og blir mer aktive ved valg. Jeg mener også at dette er en nødvendighet siden andelen eldre blir stadig større. Vi trenger den yngre velgermassen for å sette saker som berører de unge på dagsordenen, mener han.

Til slutt avslutter han med noe tips til de unge førstegangsvelgerne; - Ingen vil finne et parti der man er enig i alt partiet står for. Det er nok derfor lurt å tenke litt over hvilke saker som er viktigst for deg og ta et valg ut fra det. Alle partiene har også ungdomsorganisasjoner der man kan gå inn å se på hva disse står for. Godt valg!

Resultater fra kommunestyrevalget 2011

Hans Kristian Drege Bø og Ingrid Berntsen er begge klare til å stemme ved høstens valg.

• Tekst og foto: Karen Fonstad

ORDFØRER?

VISJONER

Dette er meg! Mine hjertesaker:

Navn: Hans Oddvar Høistad

Alder: 50 år

Sivil status: Gift, 2 barn

Bor: Follebu

Yrke: Takstmann

Fritidsinteresser: Fiske, ski og friluftsliv

Gausdal er en god kommune å leve i. Vi vil utvikle kommunen vår videre med Arbeiderpartiet sine grunnleggende verdier med like muligheter for alle og bygd gjennom felleskapet vi alle er en del av.

Foreldre skal være trygge på

at de sender ungene sine til en god barnehage og skole - med dyktige ansatte der de opplever mestring og sosialt samvær i alle alderstrinn.

Flere blir også eldre, og det er bra, men behovet for mere hjelp og omsorg vil øke. Da handler

det om å ta i bruk bla moderne teknologi i omsorgstjenestene slik at pleierne får mer tid til omsorg og de eldre mer trygghet. Vi skal bygge videre på våre gode tjenester med solidaritet og fellesskap som grunnmur. Godt valg!

Arbeiderpartiet er et sosialdemokratisk parti som bygger på grunn-verdiene: Frihet, Likeverd og Solidaritet.

Vi vil ha et samfunn der alle må bidra, hvor vi hjelper hverandre og stiller krav.

Vi vil ha et samfunn bygd på solidaritet som inkluderer alle.

Skatter og avgifter

Velferdssamfunnet er et spleiselag, der folk yter etter evne og får etter behov. Uten skatter og avgifter intet velferdssamfunn.

Arbeiderpartiet vil:

• Ha et skatte- og avgiftssystem som gir stabile inntekter til fellesskapet og som gir gode velferdstjenester, samtidig som det oppfattes rettferdig og rimelig

Bidra til at Skeikampen Pluss kan videreutvikle sin aktivitet

• Holde eiendomsskatten på 5 promille

Oppvekst og fritid

Gausdal kommune skal være en god kommune å vokse opp i. Alle barn og unge i Gausdal skal ha gode oppvekstsvilkår. Barnehage, fellesskolen og fritidsarenaer skal bidra til økt kunnskap og sosial utjevning. Vi må legge et godt grunnlag slik at de blir trygge, aktive og engasjerte mennesker som skal være med å bygge framtida vår.

Arbeiderpartiet vil:

Fortsatt legge til rette for fysisk aktivitet i skolen

• Jobbe aktivt mot mobbing der hvor barn oppholder seg

Legge vekt på kompetanse i barnehage, skole og tjenester til barn og unge

• Arbeide for at flere menn ansettes i barnehagene

• Beholde tre barneskoler i bygda, og ha fokus på innholdet i skolen

Skape en arena hvor ungdommen og politikere kan møtes

• Ha fokus på rus- og kriminalitetsforebyggende arbeid

• Være positive til et initiativ til mekkeverksted

Trygghet og Velferd (Helse)

Trygghet er fundamentet for at vi skal et godt og inkluderende samfunn. Trygghet for alle sikres best ved å bygge gode offentlige løsninger som alle kan ta del i.

Arbeiderpartiet vil:

• Sette forebyggende arbeid i fokus med tidlig innsats, og legge til rette for at man kan bo hjemme så lenge som mulig

• Pleie og omsorgstjenesten skal ikke privatiseres Få flere heltidsstillinger i pleie og omsorg Øke antall lærlingplasser både i barnehage, skole og pleie og omsorg

• Gi et godt tilbud når det er behov for helsehjelp, ivareta både pasient og pårørende Sørge for at vi har tilstrekkelig med sykehjemsplasser

• Jobbe for at Granheim Lungesykehus opprettholdes og styrkes

Natur og miljø

Menneskeskapte klimaendringer er en av vår tids største utfordringer. Derfor mener vi det er viktig og jobbe for at Gausdal skal bli en mer miljøvennlig kommune.

Arbeiderpartiet vil:

• Si nei til bygging av hytter og fritidsboliger på snaufjellet

• Jobbe for alternative energikilder som jordvarme, bioenergi og solenergi

• Fortsette arbeidet med energisparing i kommunens eiendomsmasse

• Sikre allmenhetens rettigheter i statsallmenningen Vektlegge miljøhensyn i kommunens planer og kommunens innkjøp

Kultur- og aktivitetstilbud

Et levende kultur- og aktivitetstilbud er en bærebjelke i samfunnet. Med flerbrukshallen og Linflåa idrettsanlegg har aktivitets- og kulturlivet i bygda fått et gedigent løft med et mangfold av aktiviteter for alle aldre under samme tak.

Arbeiderpartiet vil:

• Fortsette å gi tilskudd til løypebrøyting

• Videreføre prosjektet korps i skole

• Styrke samarbeidet mellom kommunen og frivillige organisasjoner

• Fortsatt støtte kultur- og aktivitetstilbud for barn og unge

Veg og trafikk

Gode og trygge veier bidrar til bosetting og næringsvirksomhet i hele kommunen. Dette er en forutsetning for effektiv transport til og fra jobb, skole og fritidsaktiviteter.

Arbeiderpartiet vil:

• Følge opp prioriterte tiltak i trafikksikkerhetsplanen

• Arbeide for gang-sykkelvei FV 255 Linflåa–Forset

Prioritere å få de dårlige fylkesveier inn i Nasjonal transportplan

• Fortsatte å gi tilskudd til private veier

Næring og landbruk

Verdiskapning skjer over hele Norge, by og land er gjensidig avhengig av hverandre.

Arbeiderpartiet skal være en aktiv deltaker og tilrettelegger for utvikling og nyetablering av vårt næringsliv.

Reiselivet er viktig og vi vil fortsette satsingen på reiselivet som en av våre store næringer.

Den norske landbruksmodellen er viktig, med årlige jordbruksforhandlinger, et sterkt importvern og et landbruk med variert bruksstruktur.

Arbeiderpartiet vil:

• Arbeide for godt grunnlag for matproduksjon og for å holde kulturlandskapet i hevd

• Legge til rette for kulturbasert næring og produksjon av stuttreist mat Støtte nyetableringer

• Arbeide for økt bruk av tre i bygg

• Støtte markedsføring av vårt varierte næringsliv

• Arbeide for fortsatt utvikling av reiselivet i begge dalfører

• Arbeide for en rovdyrpolitikk i tråd med rovdyrforliket fra 2011

Regionalt samarbeid

Gausdal kommune har et godt samarbeid med Lillehammer og Øyer kommune på flere kommunale områder.

Arbeiderpartiet vil:

Videreutvikle dette samarbeidet på de områder der dette kan gi bedre og mer rasjonelle løsninger for våre innbyggere

• Sammen med Lillehammer og Øyer kommuner arbeide for og styrke næringsgrunnlaget i regionen og stimulere til nyetableringer

• Arbeide for å beholde og styrke akuttsykehus på Lillehammer

• Være en aktiv deltaker i kommunereformprosessen

Politisk regnskap:

• Holdt eiendomsskatten på 5 promille

• Knutepunkt for Langsua nasjonalpark lagt til Gausdal

• Bidratt til at stat, fylke og kommunen har sikret Aulestad 10 mill til restaurering av fjøset

• Etablert nytt fremtidsrettet legesenter ved Segalstad Bru Økt tilskuddet til løypebrøyting

• Bidratt til realisering av veien Olstad–Skei

• Økt tilskuddet til boligbygging utenfor regulert område til kr 100.000,-

• Sikret ny og styrket partnerskapsavtale med Skeikampen Pluss

Gausdal Arbeiderparti 10 første listekandidatene

FOR- OG ETTERNAVN FØDSELSÅR

1 Hans Oddvar Høistad 1965

2 Anne Synnøve Østensen 1963

3 Jan Erik Kristiansen 1956

4 Helene Dypdal

1964

5 Jens Nikolai Høistad 1952

6 Mari Torbjørg Nerjordet 1961

7 Tormod Rognlien 1988

8 Solveig Juløy Johansen 1977

9 Ivar Lauritsen 1978

10 Laila Iren Vilhelmsen 1971

GAUSDAL ARBEIDERPARTI – her representert ved Hans Oddvar Høistad, Anne Synnøve Østensen, Jan Erik Kristiansen, og Helene Dypdal.

Valginformasjon

Kommunestyre- og fylkestingsvalg

Ved valget velger vi representanter til både kommunestyret og fylkestinget. Det er de lokale sakene som påvirker hverdagen din mest.

Når du stemmer, er du med og bestemmer hvem som skal representere deg og dine interesser i kommunestyret og fylkestinget.

• kilde: www.valg .no

n KOMMUNESTYRET er kommunens øverste organ. Her blir det tatt beslutninger i lokale saker som barnehager, barnevern, plan- og arealspørsmål, grunnskole, helse- og omsorgstjenester, kulturtiltak og renovasjon.

n FYLKESTINGET er fylkeskommunens øverste organ. Fylkestinget tar beslutninger om blant annet videregående opplæring, fylkesveier med tilhørende fergestrekninger, lokal kollektivtransport og kulturtiltak.

n Kommune- og fylkestingsvalg er allmenne valg til kommunestyrer og fylkesting i Norge. Slike politiske valg for alle med stemmerett blir avholdt en mandag (og eventuelt søndagen i forkant) i september hvert fjerde år. Samme dato (er) gjelder for alle kommuner og fylker.

n Direkte valg - forholdsvalg

Den norske valgordningen er basert på prinsippene om direkte valg og forholdsvalg i flermannskretser. Direkte valg innebærer at velgerne stemmer direkte på representanter for valgdistriktet ved å gi sin stemme til en valgliste. Forholdsvalg betyr at representantene fordeles etter det innbyrdes forhold mellom de stemmetall som tilfaller de enkelte valglister. Både politiske partier og andre grupper kan stille liste ved valgene.

n Ved alle valg er det kommunen som har ansvaret for den praktiske gjennomføringen. I hver kommune skal det være et valgstyre som velges av kom-

munestyret. Valgstyret har ansvaret for gjennomføring av valget i kommunen. Dersom det skal foregå stemmegivning på flere steder i kommunen, skal gjennomføringen av valget på hvert sted ledes av et stemmestyre på minst tre medlemmer.

n Valgstyret fastsetter hvor mange stemmekretser kommunen skal deles inn i (hvor mange stemmelokaler det skal være). Kommunene kan bestemme at det skal holdes valg også på søndagen før den offisielle valgdagen.

n Valgmyndigheter på alle nivå er pålagt å føre protokoll. I kommuner med flere stemmesteder skal det føres en møtebok for hvert stemmested. Det er lederen for henholdsvis stemmestyret, valgstyret og fylkesvalgstyret som har ansvaret for protokolleringen. Departementet fastsetter i forskrift krav til protokollene.

Kirkevalget 2015

Kirkevalget 2015 holdes samtidig med valg til kommunestyre og fylkesting søndag 13. september og mandag 14. september.

• kilde: www. kirken .no

n Bispedømmerådene har samlet (som Kirkemøte) 116 medlemmer. 77 av representantene er lekfolk som ikke er ansatt i kirkelig stilling. 65 av disse skal velges ved direktevalg. Kirkevalget i 2015 blir dermed det første kirkevalget der flertallet av Kirkemøtets medlemmer velges direkte av kirkens medlemmer. Bispedømmerådsrepresentanter for prestene og andre kirkelig tilsatte velges separat.

n Kirkevalget kan foregå enten som flertallsvalg (der hvor det bare stilles én liste) eller som forholdstallsvalg (der hvor det foreligger mer enn én liste). Kirkemedlemmer som fyller 15 år i løpet av 2015, har stemmerett ved kirkevalget. Det betyr at over tre millioner er stemmeberettigede.

n Ved kirkevalget i 2011 ble det avgitt 418700 stemmer (både menighetsråds-

valget og bispedømmerådsvalget). Det tilsvarte 13,47% av de stemmeberettigede.

n 7 bispedømmer skal i 2015 ha rent direkte valg av alle sine 7 lekfolksrepresentanter: Oslo, Borg, Hamar, Stavanger, Nidaros, Sør-Hålogaland og Nord-Hålogaland

n 4 bispedømmer skal i 2015 ha kombinasjonsvalg der 4 lekfolksrepresentanter velges direkte i stemmelokalene og 3 velges indirekte ved avstemning i menighetsrådene i bispedømmet: Tunsberg, Agder og Telemark, Bjørgvin og Møre.

n Revisjonen av Kirkeloven i 2013 slår fast at kirkelige valg holdes samtidig med, og i lokaler i umiddelbar nærhet av, valg til Stortinget eller fylkesting og kommunestyrer.

n FORSØKSORDNINGER VED VALG 2015

I 20 kommuner blir det gjennomført forsøk med nedsatt stemmerettsalder til 16 år ved kommunestyrevalget. Gausdal kommune er én av dem, og du kan lese mer om dette på side 4.

n E-VALGFORSØKET 2013 VIDEREFØRES IKKE

Ved stortingvalget i 2013 kunne velgere i tolv kommuner stemme via Internett. Forsøk med stemmegivning over Internett videreføres ikke. Det er derfor ikke mulig å stemme via Internett ved kommunestyre- og fylkestingsvalget 2015. Internettstemmegivning var et tillegg til det vanlige, papirbaserte valget. Det betyr at velgerne i forsøkskommunene selv kunne bestemme om de ville stemme via Internett eller om de ville stemme med vanlig papirstemmeseddel. Det var kun mulig å stemme via Internett i perioden for forhåndsstemming.

n HVEM BLIR VALGT?

Først finner valgstyret ut hvor mange representanter de forskjellige partiene eller gruppene får i kommunestyret eller fylkestinget. Deretter teller valgstyret opp personstemmene for å finne ut hvilke kandidater som blir valgt fra hvert parti eller gruppe.

n KIRKEVALG

Samtidig som kommune- og fylkestingsvalget arrangeres, avholder Den norske kirke kirkevalg for sine organer.

n VALGDAGEN ER MANDAG 14. SEPTEMBER 2015

Mange kommuner holder også valgdag søndag 13. september, deriblant Gausdal kommune, og du finner oversikt over stemmesteder og tidspunkter på side 2.

Fra august kan du også finne ditt valglokale på mobiltelefonen: www valglokaler.no

Slik gikk det ved menighetsrådsvalget 2011

FOLLEBU MENIGHET

Antall stemmeberettigede: 1 409

Avgitte stemmer: 208

(15% valgdeltakelse)

Avgitte forhåndsstemmer: 6

Stemmegivere under 18 år: 0

Urettede stemmesedler: 103

Rettede Stemmesedler: 105

ØSTRE GAUSDAL MENIGHET

Antall stemmeberettigede: 1 758

Avgitte stemmer: 261 (15% valgdeltakelse)

Avgitte forhåndsstemmer: 10

Stemmegivere under 18 år: 1

Urettede stemmesedler: 114

Rettede Stemmesedler: 147

VESTRE GAUSDAL MENIGHET

Antall stemmeberettigede: 1 111

Avgitte stemmer: 235 (21% valgdeltakelse)

Avgitte forhåndsstemmer: 8

Stemmegivere under 18 år: 2

Urettede stemmesedler: 127

Rettede Stemmesedler: 108

AULSTAD MENIGHET

Antall stemmeberettigede: 145

Avgitte stemmer: 43 (30% valgdeltakelse)

Avgitte forhåndsstemmer: 0

Stemmegivere under 18 år: 1

Urettede stemmesedler: 20

Rettede Stemmesedler: 23

SVATSUM MENIGHET

Antall stemmeberettigede: 244

Avgitte stemmer: 115

(47% valgdeltakelse)

Avgitte forhåndsstemmer: 9

Stemmegivere under 18 år: 4

Urettede stemmesedler: 38

Rettede Stemmesedler: 77

KIRKEVALG PRØVEORDNING 2013

• FOLLEBU MENIGHET

Antall stemmeberettigede: 1 467

Avgitte stemmer: 252

(17% valgdeltakelse)

Avgitte forhåndsstemmer: 0

Stemmegivere under 18 år: 3

Urettede stemmesedler: 123

Rettede Stemmesedler: 129

• ØSTRE GAUSDAL MENIGHET

Antall stemmeberettigede: 1 713

Avgitte stemmer: 222 (13% valgdeltakelse)

Avgitte forhåndsstemmer: 0

Stemmegivere under 18 år: 1

Urettede stemmesedler: 75

Rettede Stemmesedler: 147

Dette er meg! Mine hjertesaker:

Navn: Harald Eivind Bakke

Alder: 66 år

Sivil status: Gift, voksne barn

Bor: Lundeklufta, Follebu

Yrke: Brigader (P)

Fritidsinteresser: Friluftsliv, hage, historie, politikk, leser mye

Jeg er først av alt opptatt av at kommunen vår skal være et godt sted å bo for alle. Skole, helse og omsorg teller blant de viktigste sakene. Vi må arbeide for at ungdommen finner seg arbeid og bolig i kommunen. Det er de som er unge i dag som skal bygge fremtiden. Jeg mener at et av de første tiltakene som kom-

munen må prioritere, er bygging av omsorgsboliger med heldøgns tilsyn. I dag er dette trinnet i omsorgstrappen utilstrekkelig. Idretten og frivillig arbeid er viktig for trivsel og helse og må få gode vilkår. Jeg mener at førstelinjen i tjenesteytingen og de som arbeider der hele tiden må være i fokus og prioriteres, om nødvendig

EN ENKLERE HVERDAG FOR FOLK FLEST

Ja, vi vil og vi kan!

For at Gausdal Høyre og Gausdal Fremskrittsparti skal ha noen mulighet for å gjøre oss gjeldene, så må vi stå sammen, og vi har nå ved flere lokalvalg stilt fellesliste. Det gjør vi også i dette valget.

Våre hovedsaker:

✔ Gausdal skal være en JA-kommune

✔ Ikke økt eiendomsskatt, trappes ned på sikt

✔ Gode individuelle tilbud innen helse, sosial og eldreomsorg

✔ Bygging av selvfinansierende omsorgsboliger med heldøgns ettersyn

✔ Følge vedtatt skolestruktur med skoler av god kvalitet og kvalifiserte lærere

✔ Kommunen skal være en samarbeidspartner og støttespiller for lag og foreninger som driver med kultur/idrett og fritid

✔ Kulturskolen må opprettholdes og drives som i dag

✔ Kirkene må få midler slik at disse kan drives på en forsvarlig måte, og at kirkene kan vedlikeholdes

✔ Gausdal skal være en god kommune for alle typer næringsliv

✔ Minske behandlingstiden på byggesøknader

✔ Arbeide for å få kommunale gebyrer og avgifter ned på samme nivå som våre naboer

✔ Vi vil også legge til rette for nyetableringer og ekspansjoner

✔ Minst mulig byråkrati, og politisk mot til å sette gode forslag ut i livet

✔ Effektiv og beslutningsdyktig administrasjon

✔ Privat eiendomsrett respekteres

✔ Dagens omfattende kommunesamarbeid utvides til felles Sørdalskommune med desentralisert tjenesteyting

Ja, vi vil og vi kan!

Felleslista i Gausdal Program 2015–2019

på bekostning av annen kommunal virksomhet. Grunnleggende viktig for alt er imidlertid kommuneøkonomien. Den bygger på verdiskapning. Derfor må vi ta vare på det næringslivet vi har, og samtidig legge til rette for og invitere til økt næringsvirksomhet og bosetning. Godt valg!

Felleslista i Gausdal

FELLESLISTA H/FRP

- her representert ved (øverst fra venstre)

Harald Eivind Bakke (FrP)

Marie Louise Lörken (H)

Thorbjørn Hansen (FrP)

Kenneth

Skoglund Kolden (H) Unni Flora Sverdrup (FrP)

Dette er meg! Mine hjertesaker:

Navn: Jon Arild Sagheim

Alder: 58 år

Sivil status: Gift, 2 barn

Bor: Svingvoll

Yrke: Snekker / gardbruker

Fritidsinteresser: Lokalpolitikk

Det er nå fattet et endelig vedtak om utbygging på Fjerdum skole, og det er viktig at vi nå kommer raskest mulig i gang med bygginga.

Jeg vil jobbe for en god skole for elevene på Fjerdum og Engjom, der elevenes læring og

trivsel står i fokus. Senterpartiet mener dessuten at skolen bør bygges i tre.

Jeg er opptatt av at innbyggerne fortsatt skal oppleve nærhet til tjenester og beslutninger, at vi fortsatt skal ha et levende landbruk i bygda, og at vi skal ha

Stuttreist politikk!

Senterpartiet er opptatt av trygge og inkluderende nærmiljøer. Vi ønsker at alle Gausdals innbyggere skal bidra til dette. I vårt slagord – stuttreist politikk – ligger det at vi vil at folk skal ha mulighet til å påvirke sin egen hverdag, og føle nærhet til beslutninger som blir tatt.

Slagordet beskriver også vårt syn på hvor makten bør ligge. Beslutninger bør tas av dem som kjenner de lokale forholdene best og der konsekvensene av vedtakene er størst. En eventuell endring av kommunestrukturen må foregå uten tvang og avgjøres ved en folkeavstemning. Senterpartiet vil respektere resultatet av en slik avstemning – uavhengig av utfall.

Gausdal Sp ønsker å bidra til at bygda utvikler seg til det beste for oss som bor her – og for dem som kommer etter oss. Senterpartiet vil møte de utfordringene kommunen står overfor på en offensiv måte – med fortsatt fokus på nærhet til og kvalitet i tjenestetilbudene.

Gausdal kommune er kanskje ikke blant de rikeste på penger. Men vi er rike på menneskelig ressurser. Gode nærmiljøer skapes når kommunen leverer tjenester som innbyggerne er fornøyde med. Men også av lokalt engasjement og aktive ildsjeler. Derfor ønsker Gausdal Sp å legge til rette for økt innbyggerengasjement, og derfor ønsker vi å bidra til å løfte friviligheten i kommunen.

Gausdal Sp vil arbeide for:

Skole, barnehage og oppvekst

• én skole på Fjerdum for elevene i Fjerdum og Engjom krets

• å beholde en desentralisert barnehagestruktur

• at fysisk aktivitet blir en naturlig del av barnehageog skolehverdagen

• målrettet etter- og videreutdtanning av barnehagepersonale, lærere og skoleledere

• at risikoutsatte barn og unge fanges opp tidlig og får et helhetlig og samordnet tilbud

Hvorfor stemme Senterpartiet?

Disse tre er Gausdal Senterparti sine ungdomskandidater ved valget:

• at vi fortsatt skal ha en attraktiv videregående skole med et variert tilbud

• å øke antall lærlingeplasser

• å skape møteplasser for ungdom som faller utenfor de etablerte fritidstilbudene

Helse, pleie og omsorg

• at det legges vekt på forebyggende arbeid i alle aldersgrupper

• å styrke aktivitetstilbudet i eldreomsorgen

• at demensplanen blir fulgt opp

• å styrke fagbemanningen innen hjemmetjeneste og institusjon

• å gi ansatte i pleie- og omsorgssektoren gode arbeidsvilkår, og sørge for at færrest mulig må jobbe ufrivillig deltid

• å sikre en god og stabil legedekning

• å styrke skolehelsetjenesten og helsestasjonen for ungdom

Frivillighet og nærdemokrati

• å styrke Frivilligsentralens rolle som kontaktpunkt mellom kommunen og bredden av frivillige lag og foreninger

• at det etableres en nettbasert frivillighetsbank for formidling av oppdrag

• at det opprettes grendeutvalg, som skal være samarbeidspartner, høringsinstans og pådriver inn mot kommunen i saker som de ønsker å ta tak i

• å beholde et aktivt ungdomsråd med styrket reell innflytelse

Kommunestruktur, samfunnsutvikling og bosetting

• at spørsmålet om framtidig kommunestruktur skal bestemmes av innbyggerne i Gausdal gjennom en folkeavstemning

• å sikre fortsatt kommunalt eierskap til kraftressursene våre

• at kommunen bosetter flere flyktninger

• å sikre nok attraktive boligtomter i alle deler av kommunen

Næring og miljø

• at en større del av avkastninga frå det kommunale næringsfondet blir brukt til prosjektstønad til næringslivet

• å ha byggeklare og attraktive næringsareal

• å unngå nedbygging av dyrka jord

• at det blir oppretta eit nydyrkingsfond

• å legge til rette for økt bruk av bioenergi som energikjelde

gode pleie- og omsorgstjenester tilpasset behovet til den enkelte bruker og deres pårørende.

Godt valg!

våre idéer blir tatt på alvor. Vil du ha nye og friske idéer inn, men fortsatt bevare gamle verdier og tradisjoner? Stem Senterpartiet!

• å være pådrivar for meir bruk av tre i bygg og anlegg

• å legge til rette for at fleire kan nytte kollektivtilbod

• at gang- og sykkelveg mellom Forset og Segalstad Bru blir realisert

2 Anette

4 Åslaug Enger Olsen

5 Eystein Fære Forseth

6 Kari Wiegaard

7 Ola Mæle Kleiven

8 Gunder Nordgården

9 Mette Berg

10 Tov Slåen

Gausdal Senterparti - bak fra v: Eystein Fære Forset, Ole Kristian Klåpbakken og Ola Mæle Kleiven. Midten fra v: Åslaug Enger Olsen, Jon Arild Sagheim og Anette Musdalslien. Foran: Kari Wiegaard.

8. Gunder Nordgården (1996), Svatsum 10. Tov Slåen (1995), Follebu 12. Kjersti Forseth (1996), Vestre Gausdal Senterpartiet er et parti som engasjerer seg i det lokale og har som mål å ta vare på bygda. Som ungdom opplever vi at vi og

Foto: Anette Musdalslien

Gausdal

ORDFØRER?

Dette er meg! Mine hjertesaker:

Navn: Odd Steinar Bækken

Alder: 65 år

Sivil status: Gift, 3 barn

Bor: Svatsum

Yrke: Gardbruker på Åsen

Fritidsinteresser: Jakt og naturopplevelser

Våre hovedsaker

HELSE OG OMSORG

Vi vil arbeide for:

• Følge opp vedtatte omsorgsplaner for å sikre alle innbyggere et trygt og verdig helsetilbud.

• Øke grunnbemanningen.

• Sterkere tilrettelegging av psykiatritilbud.

• Samarbeide tett med brukerrådene for å lytte til ønsker og behov.

• Utvide aktivitetstilbudet til eldre.

• Prioritere tilbud om kompetanseheving for ansatte og rekruttering av fagpersoner.

• Pleie og helsestell ivaretas av pleiepersonell slik at pårørende har mulighet til å være pårørende.

SKOLE,

OPPVEKST OG KULTUR

Vi vil arbeide for:

• Nærhet til oppveksttilbud i alle deler av kommunen.

• Fullføre utbygging av Fjerdum skole for å sikre et framtidsretta oppvekstsenter for Østre Gausdal.

• Sikre god grunnbemanning og gode arbeidsforhold for ansatte.

• Tilby fortsatt full barnehagedekning.

• Likeverdig behandling av kommunale og private barnehager.

• Støtte kulturskolen, idrettslag og foreninger.

• Støtte frivillighetssentralen.

• Bevare og vedlikeholde våre vakre, gamle kirkebygg og gravlunder.

PLAN, NÆRING OG MILJØ

Vi vil arbeide for:

• Sikre arbeidsplasser i kommunen ved å støtte etablerte bedrifter og tilrettelegge for nyetableringer.

• Aktivt støtte jord- og skogbruk og lokal matproduksjon.

• Sikre utmarksbeitene mot rovdyr.

• Ta vare på kulturlandskapet og fjellressursene.

• Videreføre Skeikampen og Espedalen som hovedsatsningsområder for reiselivet.

• Prioritere opprustning av RV 255 i Vestre Gausdal, og FV 318 i Østre Gausdal.

• Fullføre etablering av gang- og sykkelveg mellom Forset og Segalstad Bru.

UNGDOM

Vi vil arbeide for:

• Etablere et mekkeverksted og videreutvikle aktivitetstilbud i samråd med ungdom.

• Sterkt fokus på rusforebyggende arbeid blant ungdom.

• Sterkere involvering av ungdomsrådet i politiske saker.

• Videreføre stemmerett for 16-åringer.

• Økt sommertilbud for ungdom.

Bygdalista ønsker en synlig ordfører med god kontakt med kommunens innbyggere, og med det innføre ordførers time. Ordføreren skal være tilgjengelig for bygdas befolkning og et sentralt bindeledd mellom politikerne og administrasjonen.

Opprettholde Gausdal som egen kommune

– Jeg vil være med å gjøre en innsats for å sikre vår videregående skole, trygghet for de i oppvekst med tilbud i nærmiljøet, voksende næringsliv, gode tilbud for fysisk aktivitet, og ikke minst skape trygghet for dem som vil trenge pleie og omsorg. Gaus-

Øke grunnbemanningen i helse og omsorg

dal trenger nå politisk stabilitet for våre fellesoppgaver, og at vi sammen kan betjene Gausdal som egen kommune. Derfor håper jeg at DU benytter din mulighet på valgdagen og gir Bygdalista din stemme. Godt valg!

Desentralisert oppveksttilbud

Med hjerte for hele Gausdal!

EIENDOM OG BOSETTING

Vi vil arbeide for:

• Holde eiendomsskatten på dagens nivå med målsetting om å redusere den.

• Spredt bosetting over hele kommunen.

• Markedsføre kommunens kvaliteter for økt tilflytting.

• Være positive til mottak av flyktninger.

FORVALTNING OG ADMINISTRASJON

Vi vil arbeide for:

• Opprettholde Gausdal som egen kommune. Videreutvikle interkommunalt samarbeid der det er hensiktsmessig og nødvendig.

• Gausdal kommune skal drives effektivt, med en fast politisk og økonomisk styring, og gi god service til alle kommunens innbyggere.

• Økt politisk styring gjennom revidering av delegeringsreglementet.

• Prioritere bruk av egen kompetanse, fremfor konsulenttjenester.

• Prioritere vedlikehold av kommunale bygninger gjennom oppfølging av vedlikeholdsplan.

• Sterkere involvering av brukerråd og utvalg i drift av tjenestene og behandling av saker.

• Holde bruk av fondsmidler til drift og investeringer på et minimalt nivå.

VÅR VISJON:

Bygdalista i Gausdal er partipolitisk uavhengig, med målsetting om å opprettholde levende bygdesamfunn hvor alle kan ta del i utviklingen og påvirke viktige avgjørelser.

Et levende bygdesamfunn hvor vi ivaretar de grunnleggende samfunnsfunksjonene, og utnytter kommunens ressurser, er en viktig forutsetning for bosetting og arbeidsplasser.

Bygdalista i Gausdal 10 første listekandidatene

FOR- OG ETTERNAVN FØDSELSÅR

1 Odd Steinar Bækken

2 Viggo Haugen

3 Torgunn Holm Maurset

4 Randi Noreng

5 Willy Solberg

6 Reidun Opsahlhagen

1950

1972

1938

1959

1948

1968

7 Gunnar Slåsletten 1950

8 Jan Frode Sæterbø 1971

1947

9 John Birger Skansen

10 Marit Helene Flutuen Ringen 1971

Odd Steinar Bækken

Torgunn Holm Maurset

Willy Solberg

Viggo Haugen Randi Noreng

Reidun Opsahlhagen

Bygdalista i Gausdal - Randi Noreng, Viggo Haugen, Willy Solberg, Torgun Holm Maurset, Odd Steinar Bækken og Reidun Opsahlhagen

Hva tenker en Hva tenker en Hva tenker en Hva tenker en

FØRSTEGANGSVELGER GÅRDBRUKER PENSJONIST ENEFORSØRGER

om valget? om valget? om valget? om valget?

Mari Slåen

Alder: 16 år

Bor: Vestre Gausdal

Skole: Student ved Gausdal videregående skole

Skal du stemme ved valget?

– Ja, fordi jeg synes det er en bra mulighet for ungdommen å engasjere seg i politikken i bygda.

Har du bestemt deg for hvilket parti du skal stemme på?

– Ja, det har jeg.

Hva er de viktigste politiske sakene for deg?

– Bra skoletilbud og tilrettelegging for fritidsaktiviteter i bygda, fordi det er viktig for å skape et godt miljø her.

Har meningene dine endret seg siden forrige kommunestyrevalg?

Hva synes du om at 16- og 17-åringer får stemme i år?

– Jeg synes det er bra, fordi mange flytter ut av bygda når de blir myndige og dermed har ikke de unge så mye innflytelse.

– Jeg tror at vi har forskjellige meninger enn de eldre.

Hvem tror du vinner valget i år?

– Det aner jeg ikke.

Hva vet du om fylkestingsvalget?

– Jeg har hørt om det, men jeg veit ikke så mye om hva det går ut på. Det er vel et valg over hvem som styrer i fylket?

Skal du stemme ved kirkevalget?

– Nei, jeg har ikke så veldig mye tilknytning til kirken.

Alder: 51 år

Bor: Follebu

Yrke: Gårdbruker

Skal du stemme ved valget?

– Ja, det skal jeg. Jeg synes det er viktig å bruke stemmeretten og har gjort det ved så å si alle valg.

Har du bestemt deg for hvilket parti du skal stemme på?

– Ja, jeg har vel det.

Selv om jeg noen ganger har vært litt usikker har jeg stort sett hold meg til det samme partiet oppgjennom årene.

Hva er de viktigste politiske sakene for deg?

– Jeg synes en god skole og et godt helse- og omsorgstilbud med god bemanning er viktig.

Ellers er jeg opptatt av at det skal være et aktivt jordbruk og næringsliv her, at det skal være mange og gode arbeidsplasser.

Har meningene dine endret seg siden forrige kommunestyrevalg?

– Meningene mine er nok de samme nå som da, og skole og helsetilbud er jo alltid relevante saker som man er opptatt av ved hvert valg.

Hva synes du om at 16- og 17-åringer får stemme i år?

– Det synes jeg er bra, for vi har mye fin og oppegående ungdom her. Det er bra at de kan komme inn i politikken tidlig og at unge stemmer blir mer hørt.

Hvem tror du vinner valget i år?

– Jeg tror nok vi kommer til å fortsette med samme ordfører, Arbeiderpartiet har jo vært stort i Gausdal i mange år.

Hva vet du om fylkestingsvalget?

– Det er et organ med valgte politikere fra hele fylket, som blant annet har ansvaret for de videregående skolene og vedlikehold av fylkesveiene.

Skal du stemme ved kirkevalget?

– Godt spørsmål… Ja, jeg skal vel det i år og.

Teng

Alder: 68 år

Bor: Follebu

Yrke: Pensjonist

Skal du stemme ved valget?

– Ja, det skal jeg.

Har du bestemt deg for hvilket parti du skal stemme på?

– Ja, jeg er vel ganske konservativ og skifter ikke så ofte side.

Hva er de viktigste politiske sakene for deg?

– Ved lokalvalg er jo eldreomsorg ganske viktig, men skole står også høyt på lista. Jeg synes man burde se litt på kretsgrenser, når noen skoler nesten ikke har elever og andre har for mange.

Har meningene dine endret seg siden forrige kommunestyrevalg?

– Jeg har endra syn på kommunesammenslåingen, nå tror jeg nok ikke vi kommer utenom. Ellers er det stort sett det samme.

Hva synes du om at 16- og 17-åringer får stemme i år?

– Bra! Det var jo et forsøk med kirkevalget for fire år siden også. Det er viktig at ungdommen blir mer samfunnskritisk, og at det prøvd ut så de får et grunnlag for å se om det kan bli en permanent løsning.

Hvem tror du vinner valget i år?

– Arbeiderpartiet og Senterpartiet står jo sterkt i Gausdal, så jeg tror ikke det blir noen endring i ordfører. Men det blir spennende å se hvordan det går med noen av de andre partiene.

Hva vet du om fylkestingsvalget?

– Ja, hva skal jeg si… Det er vel som et kommunevalg, bare for fylket. Vi får se da, når kommunene blir større om fylket forsvinner helt.

Skal du stemme ved kirkevalget?

– Ja, jeg pleier å gjøre det.

Linda Kristin

Henning

Alder: 33 år

Bor: Follebu

Sivil stand: Singel

Yrke: Lærer, for tiden i barselpermisjon

Skal du stemme ved valget?

– Det regner jeg med, ja.

Har du bestemt deg for hvilket parti du skal stemme på?

– Nei, jeg har ikke tilhørighet med et bestemt pari lokalt.

Hva er de viktigste politiske sakene for deg?

– I perioden vi går inn i nå er det skolestruktur og kommunesammenslåing.

Har meningene dine endret seg siden forrige kommunestyrevalg?

– Meninger endrer seg hele tiden, men jeg har noen grunnleggende verdier jeg står ved.

Hva synes du om at 16- og 17-åringer får stemme i år?

– Det tror jeg kan være positivt, og jeg håper at de for nok veiledning til at de tørr å gå til valg.

Hvem tror du vinner valget i år?

– Det veit jeg ikke.

Hva vet du om fylkestingsvalget?

– Hmmm… Ikke så mye.

Skal du stemme ved kirkevalget?

– Ja, for det holdes jo likt.

Fra august kan du også finne ditt valglokale på mobiltelefonen: www valglokaler.no

Kristian Fougner

Sølvi Grimstad

Tekst og foto: Karen Fonstad

Foto: Tore Fjeld

ORDFØRER?

Dette er meg! Mine hjertesaker:

Navn: Bjørnar Kruse

Alder: 48 år

Sivil status: Samboer

Bor: Forset

Yrke: Rådgiver i Miljøstiftelsen

ZERO

Fritidsinteresser: Hundekjøring og friluftsliv

miljøpartiet de grønne

De Grønne står for en ny retning. Vi vil ha en snarlig men ansvarlig omstilling fra oljeavhengighet og overforbruk til grønne lokalsamfunn. Klimautfordringene er blitt akutte og presset mot urørt natur, og friluftsområder er større enn noensinne. Norske klimagassutslipp bør kuttes med opp mot 60% de neste femten årene hvis vi skal unngå katastrofale klimaendringer. Innen 2050 må all fossil energi være erstattet med fornybar energi på alle felt i alle norske kommuner. En ansvarlig omstilling begynner nå.

En grønn lokalpolitikk skal sette i gang en omstilling som løser disse utfordringene og vi skal samtidig bruke anledningen til å skape tryggere, hyggeligere og mer inkluderende lokalsamfunn. Miljø, livskvalitet og medmenneskelighet skal gå hånd i hånd i et grønt lokalsamfunn.

Miljø er viktigst for oss men vår politikk og vårt verdigrunnlag er langt bredere enn tradisjonell miljøpolitikk. Grønn politikk handler om å integrere miljøhensyn i alle politikkområder og om å løse miljøutfordringene på en måte som gir bedre livskvalitet og bedre lokalsamfunn. Derfor må vi også ha gode løsninger på store velferdsoppgaver som skole, omsorg og helse.

Opprettholde et levende og trygt lokalmiljø

Omstilling til grønne lokalsamfunn

Satsning på bærekraftige teknologier som nullutslippskjøretøy, solcellepanel og biogassanlegg

MILJØPARTIET DE GRØNNE GAUSDAL

• Vil at Gausdal kommune skal jobbe aktivt med grønn næringsutvikling. Deler av kommunale fond skal øremerkes til dette. Kommunen skal bidra med lokaler, kompetanse, nettverk og hjelp i oppstartfasen. Kommunen skal også bidra aktivt til å legge til rette for økt foredling og lokal omsetning av mat produsert i Gausdal for eksempel ved å starte bondens marked i Gausdal.

• Vil ha en forbedring av kollektivtilbudet og sykkelveier i kommunen. Sykkelvei mellom Forset og Linflåa må prioriteres. Gausdal kommune skal også bidra til at det bygges ut ladestasjoner for elbil og til at det bygges en hydrogenstasjon i Gausdal eller eventuelt i et interkommunalt samarbeid.

• Mener at Gausdal kommune som virksomhet har et spesielt ansvar som innkjøper og stor utslippskilde av klimagasser og uansett burde gå foran med et godt eksempel for andre i kommunen. Vi ønsker at kommunen ved offentlige anbud og innkjøp skal anskaffe el og hydrogenbiler til eget bruk der det er mulig, sørge for omfattende Enøk-tiltak og satse på ny fornybar energi i egne bygg.

• Ønsker å opprettholde og styrke grendeskolene.

• Vi ønsker å styrke lokaldemokratiet og lokalsamfunnet i Gausdal. Derfor er vi imot kommunesammenslåing fordi det vil føre til økt sentralisering, tap av lokale arbeidsplasser og

Grønn næringsvekst som skaper lokale arbeidsplasser

En grønnere verden er en bedre verden

Godt valg!

lengre vei til beslutningstakere og servicetilbud. Vi vil allikevel selvsagt respektere et eventuelt flertall for sammenslåing etter en rådgivende folkeavstemning.

• Vi ønsker å gjøre hverdagen til de som bor på institusjon mer aktiv ved å lage og støtte opp om ordninger som knytter nærmere bånd mellom omsorgsinstitusjonene og nærmiljøet rundt. For eksempel gjennom ordningen «Livsglede for eldre» som bruker hagestell og dyr i aktivitetstilbudet.

• Vi vil jobbe for at Gausdal kommune utarbeider en ny, ambisiøs og forpliktende klimaplan.

Miljøpartiet De Grønne Gausdal

8 første listekandidatene

FOR- OG ETTERNAVN

1 Bjørnar Kruse

2 Idun Amina Haugstulen Olsen

3 Inge Bugge Knudsen

4 Mari Nustad

FØDSELSÅR

1967

1983

1974

1977

5 Christopher Cleven 1989

6 Audun Olav Øverli 1956

7 Vibeke Rosenberg

8 Rosel Svare 1984

Gausdal

Foto: mdg/Bjørnar Kruse

Hva gjør menighetsrådet?

Menighetsrådet leder menighetens virksomhet der du bor. Som medlem i menighetsrådet kan du ha stor innflytelse på de lokale oppgavene og utfordringene i din kirke. Menighetens arbeid spenner over mange temaer – bl.a. miljø og rettferdig-het, gudstjeneste, musikk, misjon, barne- og ungdomsarbeid, samt jus og økonomiforvaltning. Her er noen eksempler på menighetsrådets ansvarsområder:

n Trosopplæring blant døpte mellom 0 og 18 år

n Diakonalt arbeid (kirkens omsorgstjeneste)

n Gudstjenester

n Kirkemusikk

n Ofringer

n Utleie av kirken

n Uttalerett ved ansettelser av prest, prost og biskop

n Samarbeid med frivillige

n Langsiktig planlegging av menighetens arbeid

Hvem er med i menighetsrådet?

Ulike mennesker med ulike meninger samles i menighetsrådene for å gjøre kirken tydelig, synlig og relevant i lokalsamfunnet.

Det er 4–10 medlemmer i menighetsrådet. Medlemmene har ulik utdannings- og yrkesbakgrunn og mange er også aktive på andre arenaer i lokalsamfunnet. I tillegg deltar presten fast på rådsmøtene.

Hva kreves av deg?

For å kunne stille til valg må du være medlem av Den norske kirke, altså døpt, og du må minst fylle 18 år i år.

For at velgerne skal få vite mest mulig om kandidatene må du gi en presentasjon av deg selv og din bakgrunn når

Aulstad menighetsråd

FOR- OG ETTERNAVN ÅR

1 Else Marie Hårstadhaugen 69

2 Anne Feiring 61

3 Jan Olav Bjørnsen 66

4 Hilde Ingeborg Kleiven Øvstehage 28

5 Ole Petter Helleberg 52

6 Inger A Hårstadhaugen 50

7 Morten Torgersen 47

8 Gudmund Mo 59

det gjelder arbeidserfaring og interesser. Det er også viktig å si fra om hvilke saker og arbeidsområder du vil prioritere i menigheten din.

Hvor mye arbeid innebærer dette?

Menighetsrådet møtes 2-5 ganger i halvåret. Antall møter kan avhenge av hvilke og hvor mange saker som er aktuelle i menigheten. Arbeidet krever ikke mye av fritiden din; de fleste bruker mindre enn en time i uka på vervet. Medlemmene velges for fire år.

Kan jeg gjøre en forskjell?

Som medlem i menighetsrådet får du mulighet til å fremme saker du selv synes er viktige, og påvirke kirkens arbeid i ditt lokalsamfunn.

Du kan engasjere deg på felt du interesserer deg for. En undersøkelse blant sittende menighetsrådsmedlemmer viser at et stort flertall trives og opplever det som meningsfylt å være med i menighetsrådet.

85 prosent synes vervet er mer eller like tilfredsstillende som de hadde forventet.

Kirkens råd

Menighetsråd

De første menighetsrådene trådte i funksjon i 1922. Det er i alt 1280 menighetsråd, ett i hvert sokn. På landsbasis sitter 7500 kirkemedlemmer i menighetsråd.

Hvem sitter i menighetsrådet?

4-10 valgte medlemmer, samt soknepresten. Rådet velges av alle soknets stemmeberettigede kirkemedlemmer for en periode på fire år.

Hvilke oppgaver har menighetsrådet?

”Menighetsrådet skal ha sin oppmerksomhet henvendt på alt som kan gjøres for å vekke og nære det kristelige liv i soknet” (kirkeloven § 9). Menighetsrådet tar avgjørelser på vegne av soknet/ menigheten. Rådet skal legge til rette for det lokale menighetslivet med trosopplæring, omsorgsarbeid og kirkemusikk. Videre skal det bestemme om det skal tas opp offer i kirken, og forvalte midlene som kommer inn. Rådet skal samle de ansatte i soknet til drøftinger om forholdene i menigheten og aktuelle oppgaver, og ellers orientere menigheten om det kristelige arbeidet i soknet.

Kirkelig fellesråd

Kommuner med mer enn ett sokn skal ha et kirkelig fellesråd. I kommuner med bare ett sokn utøver menighetsrådet fellesrådets funksjoner. Menighetsrådet tiltres da av et medlem valgt av kommunen.

Hvem sitter i det kirkelige fellesrådet?

1–2 medlemmer fra hvert menighetsråd i kommunen, valgt av det enkelte menighetsråd. I tillegg kommer et medlem

Vestre Gausdal menighetsråd

FOR- OG ETTERNAVN ÅR

1 Jo-Inge Sævik 47

2 Lene Andrea Bræin-Risa 30

3 Frode Frydenlund 53

4 Knut Roger Gulbrandsen 53

5 Bente Hagen Kvisberglien 39

6 Gunnar Steinslien 43

7 Kjellfrid Ragnhild Bjørgen Flækken 60

8 Per Houge 65

9 Laila Finsrud 42

10 Mathias Grimstad 60

11 Anne Kristin Kjernlie 29

12 Leif Trygve Gilje 52

13 Olav Terje Kleiven 49

14 Anne Karin Enger 53

Østre Gausdal menighetsråd

FOR- OG ETTERNAVN ÅR

1 Marie Skavnes 37

2 Ola Fjeldet 65

3 Kristin Bjørnson 56

4 Ola Mæle Kleiven 51

5 Ida Elise Kaltoft 27

6 Ivar Lauritsen 37

7 Aud Jorunn Øyhaugen Kleiven 48

8 Tone Elisabeth Røysom 44

9 Anne Berit Paulsrud 50

10 Terje Klophus 48

11 Marie Louise Smith-Erichsen 76

12 Astrid Kristine Steig 65

13 Mariann Iren Bakkestuen 54

valgt av kommunen og en prost eller annen prest oppnevnt av biskopen. Fellesrådet velges i likhet med menighetsrådet for fire år.

Hvilke oppgaver har de?

Kirkelig fellesråd ivaretar de administrative og økonomiske oppgavene på vegne av soknene, herunder opprettelse og nedleggelse av stillinger.

Kirkebudsjettet fra fellesrådet skal legge grunnlaget for kommunens budsjettforslag. Kirkelig fellesråd har også ansvar for drift og vedlikehold av menighetens kontorer, kirker og andre bygninger. Fellesrådet har ansvar for å skaffe til veie utstyr og materiell til konfirmasjonsopplæringen.

Kirkelig fellesråd utarbeider mål og planer for den kirkelige virksomheten i kommunen, arbeider for å forbedre samarbeidet mellom menighetsrådene, og fremmer soknenes interesser overfor kommunen.

Svatsum menighetsråd

idé og grafisk design: igt .no | foto: igtforsidefoto: valg.no / kirken.no | trykk: unitedpress Tipografija, LV opplag: 5.000 distribueres til alle husstander Gausdal kommune | IGT står ikke til ansvar for det partipolitiske innholdet

Kilde og foto: www. kirken .no

Foto: Øivind Haug