Valgavis for Gausdal kommune 2019

Kommune- fylkesting- og kirkevalg 2019

Ofte stilte spørsmål om valg

NÅR ER VALGDAGEN?

Valgdagen for både kommunestyre- og fylkestingsvalget er mandag 9. september 2019. I Gausdal holdes det også valg søndag 8. september 2019.

HVEM HAR STEMMERETT?

• Norske statsborgere, som fyller 18 år innen utgangen av 2019, som er, eller har vært folkeregisterført bosatt i Norge

• Statsborgere fra andre nordiske land (det vil si Danmark, Island, Finland eller Sverige), som har fylt 18 år innen utgangen av 2019, og som er registrert bosatt i Norge senest 30. juni 2019

• Øvrige utenlandske statsborgere som fyller 18 år innen utgangen av 2019, og som har vært registrert bosatt i Norge sammenhengende de tre siste årene før valgdagen 9. september 2019.

STÅR DU I MANNTALLET?

Alle som skal stemme, må være innført i manntallet. Manntallet er oversikten over de som har stemmerett i kommunen. Du står i manntallet i den kommunen der du var registrert i folkeregisteret som bosatt 30. juni 2019. Har du flyttet, er det fortsatt adressen 30. juni som avgjør i hvilken kommune du har stemmerett.

HVA GJØR JEG OM JEG IKKE HAR FÅTT TILSENDT VALGKORT ELLER MISTET DET?

Du kan få nytt. Kontakt servicetorget tlf.: 61 22 44 00.

Hva gjør jeg om opplysningene på valgkortet ikke er korrekte? Kontakt servicetorget tlf.: 61 22 44 00

HJEMMESTEMMING

Velgere som på grunn av sykdom eller uførhet ikke kan avgi stemme der det avholdes forhåndsstemmegivning, kan avgi forhåndsstemme hjemme. Dette foregår ved at to stemmemottakere kommer hjem til velgeren på et nærmere avtalt tidspunkt. Frist for å søke om hjemmestemming er tirsdag 3. september 2019.

HVOR KAN JEG STEMME PÅ VALGDAGEN?

På valgdagene den 8. og 9. september må du stemme i den kommunen der du var registrert i folkeregisteret som bosatt 30. juni 2019. Var du registrert i Gausdal kan stemmegivningen skje på følgende steder:

Valgkrets Stemmested Søndag 08.09. Mandag 09.09. Østre Gausdal valgkrets Gausdal kommunehus kl. 15.00–18.00 kl. 10.00–18.00

Vestre Gausdal valgkrets Forset grendehus kl. 15.00–18.00 kl. 10.00–18.00 Svatsum valgkrets Svatsum Arena kl. 15.00–18.00 kl. 10.00–15.00

HVA MÅ JEG HA MED FOR Å STEMME?

Valgloven sier at en velger som er ukjent for stemmemottaker skal legitimere seg. Ta derfor med legitimasjon når du skal stemme, det er ikke nok å oppgi navn og fødselsdato. Legitimasjon kan for eksempel være pass, førerkort eller bankkort med bilde.

Hvis du oppholder deg på en institusjon, kan du få en ansatt ved institusjonen til å bekrefte din identitet.

Det er ikke nødvendig å ha med valgkort, men det letter arbeidet for valgfunksjonærene dersom du tar det med, og det vil gå raskere for deg å stemme.

HVA GJELDER SOM LEGITIMASJON?

Gode eksempler på legitimasjon er pass, førerkort eller bankkort med bilde.

HVOR OG NÅR KAN JEG FORHÅNDSSTEMME?

Du kan forhåndsstemme i hvilken som helst kommune i landet. Sjekk med kommunen der du bor om hvor det er mulig å avgi forhåndsstemme. Ordinær forhåndsstemmegivning starter 10. august og varer til og med 6. september. I og med at 10. august i år faller på en lørdag, vil forhåndsstemmegivningen starte mandag 12. august.

I Gausdal skjer forhåndsstemmegivning på følgende steder:

Sted Ukedager Tidsrom

Gausdal kommune servicetorg Mandag–fredag 12. august–6. september kl.09.00–15.00

Lørdag 31. august kl.10.00–16.00

Du kan også avgi din stemme ved følgende institusjoner:

KAN JEG AVGI STEMME FØR 12. AUGUST?

Du kan stemme fra 1. juli dersom du ikke kan stemme innenfor den ordinære perioden for forhåndsstemmegivning, og heller ikke på valgdagen. Dette kan du gjøre på kommunens servicetorg.

VALGKORT

Alle som står i manntallet og har stemmerett, skal i prinsippet få tilsendt valgkort. I praksis er det alltid noen som ikke mottar valgkort, bl.a. på grunn av at velger kan ha flyttet innad i kommunen og ikke meldt flytting.

Det er ikke nødvendig å ha med seg valgkortet for å stemme, men det letter arbeidet for valgfunksjonærene dersom du tar det med, og det vil gå raskere for deg å stemme. Har du ikke mottatt valgkortet i posten eller har mistet det, kan du altså møte opp i valglokalet likevel for å stemme.

HVORFOR HAR JEG IKKE MOTTATT VALGKORT?

Hvis du ikke har mottatt valgkortet, kan det være fordi det har kommet bort i posten eller du har flyttet og meldt adresseendring til Folkeregisteret etter 30. juni. Vær også oppmerksom på at du må melde adresseendring hvis du har flyttet innenfor kommunegrensen.

HVORDAN ENDRER JEG PÅ STEMMESEDDELEN?

Det er opp til deg om du vil endre på stemmeseddelen. Ikke vær redd for å endre på stemmeseddelen! Stemmen din vil ikke bli forkastet selv om du gjør feil, men rettingen blir da ikke tatt til følge. Veiledning for hvordan du gjør endringer, står på stemmesedlene. Merk at det ikke er adgang til å stryke kandidater, verken ved kommunestyrevalg eller ved fylkestingsvalg. Her følger mer om hvordan du kan endre: Ved kommunestyrevalget kan du gjøre følgende endringer på stemmeseddelen (rosa seddel): Gi personstemme ved å sette kryss i ruten foran navnet. Du kan gi personstemme til så mange kandidater som du vil. Skrive kandidatnavn fra andre partier/grupper i et eget felt på stemmeseddelen. Dette kalles å gi personstemmer, også kalt ”slengere”. Vær oppmerksom på at når du gir personstemmer til kandidater fra andre partier/grupper, vil en del av stemmen din bli overført til det andre partiet/gruppen. Verdien av stemmen din for det partiet/ gruppen du stemmer på, blir tilsvarende redusert.

ER DET MULIG Å STEMME BLANKT?

Det er mulig å stemme blankt. I hvert valglokale finnes blanke stemmesedler som skal brukes til dette. Ved opptelling av stemmesedlene i kommunene, vil blanke stemmesedler bli forkastet, men valgstatistikken vil vise hvor mange som har stemt blankt.

KAN JEG STEMME PÅ NYTT PÅ VALGDAGEN DERSOM JEG HAR FORHÅNDSSTEMT?

Dersom du har forhåndsstemt, er det ikke mulig å stemme på nytt på valgdagen. Det er heller ikke mulig å forhåndsstemme flere ganger.

Forhåndsstemmegivningen avsluttes fredag 6. september. Det vil derfor ikke være mulig å avgi stemme på Gausdalsdagen. Spørsmål?

Foto: Oslo kommune/Sturlason

Foto: Oslo kommune/Sturlason

Foto: Oslo kommune/Sturlason

TA V RE PÅ FRAMTIDA

miljøpartiet de grønne

MILJØPARTIET DE GRØNNE GAUSDAL

• Vil at Gausdal kommune skal jobbe aktivt med grønn næringsutvikling. Deler av kommunale fond skal øremerkes til dette. Kommunen skal bidra med lokaler, kompetanse, nettverk og hjelp i oppstartfasen. Kommunen skal også bidra aktivt til å legge til rette for økt foredling og lokal omsetning av mat produsert i Gausdal for eksempel ved å tilby et permanent utsalgssted for lokalprodusert mat i Gausdal.

• Vil ha en forbedring av kollektivtilbudet og sykkelveier i kommunen. Sykkelvei mellom Forset og Linflåa må prioriteres.

Inge Bugge Knudsen (1974) er bosatt i Bødal, Vestre Gausdal sammen med kona Astrid, sønnen Iver, høner, hunder og katter. Inge er tømrer, historiker og litt over gjennomsnittlig friluftsinteressert.

”Oppvekstmiljø med trygge, gode skoler og barnehager, et aktivt vern av natur- og kulturmiljøer, samt å bedre kårene for de mindre gårdsbrukene” er saker Inge brenner mest for i politikken.

• Gausdal kommune sin virksomhet fører til store utslipp av klimagasser i dag. Vi ønsker at kommunen ved offentlige anbud og innkjøp skal anskaffe el- og hydrogenbiler til eget bruk der det er mulig, sørge for omfattende Enøk-tiltak og satse på ny fornybar energi i egne bygg.

• Vi ønsker å opprettholde og styrke grendeskolene.

• Vi ønsker å styrke eldreomsorgen og gjøre hverdagen til de som bor på institusjon mer aktiv.

• Vi ønsker å styrke og utvide dagens tillskuddsordning for sommerjobber til innenbygdsboende ungdom.

• Vi ønsker å dempe hytteutbyggingen i kommunen for å ivareta friluftslivsmuligheter, beiteområdet og naturmangfoldet.

• Vi ønsker å innføre et kommunalt tilskudd til bønder som driver seterdrift i fjellet med melkekyr.

9 første listekandidatene

FOR- OG ETTERNAVN

1 Inge Bugge Knudsen 1974

2 Karsten Vedel Johansen 1951

3 Irene Inman Tjørve 1959

4 Karen Fonstad 1998

1967

5 Bjørnar Kruse

6 Audun Olav Øverli 1956

7 Idun Amina Haugstulen Olsen 1983

1974

8 Kari Klinge

9 Ingvild Johanne Aarhus 1980

SAMMEN FARGER VI NORGE GRØNT!

Miljøpartiet De Grønne Gausdal

Gausdal

MDG

facebook.com/bygdalistaigausdal – www.bygdalistaigausdal.com

Våre hovedsaker

Bygdalista i Gausdal Program 2019–23

Ta hele bygda i bruk – vern om lokalsamfunnet!

Øke grunnbemanningen i helse og omsorg

Opprettholde Gausdal som egen kommune Desentralisert oppveksttilbud

Fra kommunevalget 1995, har Bygdalista bevist at det går fint an å drive ansvarlig lokalpolitikk uten å være knyttet til et bestemt politisk parti. Bygdalista har som målsetting å samarbeide med alle, på tvers av partiskiller, om praktiske og gode løsninger til fordel for befolkningen i Gausdal.

HELSE, OMSORG OG PSYKIATRI

Vi vil arbeide for:

• Omsorgssektoren er så viktig framover at det må opprettes et eget hovedutvalg for helse og omsorg, med 5 politisk valgte medlemmer med vedtaksmyndighet.

• Sikre eldre en trygg alderdom, og etablere flere syke- og avlastningsplasser.

• Følge opp vedtatte omsorgsplaner for å sikre alle innbyggere et trygt og verdig helsetilbud.

• Øke grunnbemanningen.

• Sterkere tilrettelegging av psykiatritilbud.

• Pleie og helsestell ivaretas av pleiepersonell slik at pårørende har mulighet til å være pårørende.

• Etablere et ombud (evt i samarbeid med Øyer og Lillehammer).

• Ombudet kan kontaktes for råd og veiledning hvis du ikke får de helse- og velferdstjenester du trenger, er misfornøyd med de tjenester du mottar, eller ønsker bistand til å løse konflikter.

• Samarbeide tett med brukerrådene for å lytte til ønsker og behov.

• Utvide aktivitetstilbudet til eldre og til funksjonshemmede.

• Prioritere tilbud om kompetanseheving for ansatte og rekruttering av fagpersoner.

• Ta i bruk igjen bofellesskapet for eldre i Flatavegen i Forset.

• Garanterer at det skal være to omsorgssentre i kommunen med den funksjonsdeling som er i dag. Hovedvekt på behandling/omsorg i Forset, og somatisk syke og sterkt pleietrengende i Follebu.

SKOLE, OPPVEKST OG KULTUR

Vi vil arbeide for:

• Garantere at tre barneskoler skal bestå i framtida. I Forset, Østre Gausdal og i Follebu .

• Sikre god grunnbemanning og gode arbeidsforhold for ansatte.

• Tilby fortsatt full barnehagedekning.

• Likeverdig behandling av kommunale og private barnehager.

• Opprettholde kulturskolen og støtte idrettslag og foreninger.

• Støtte Frivilligsentralen.

• Bevare og vedlikeholde våre vakre, gamle kirkebygg og gravlunder.

PLAN, NÆRING OG MILJØ

Vi vil arbeide for:

• Sikre arbeidsplasser i kommunen ved å støtte etablerte bedrifter og tilrettelegge for nyetableringer.

• Aktivt støtte jord- og skogbruk og lokal matproduksjon.

• Sikre utmarksbeitene mot rovdyr.

• Ta vare på kulturlandskapet og fjellressursene.

• Videreføre Skeikampen og Espedalen som hovedsatsningsområder for reiselivet.

• Prioritere opprustning av FV 255 i Vestre Gausdal, og FV 318 i Østre Gausdal.

• Fullføre etablering av gang- og sykkelveg mellom Forset og Segalstad Bru.

• Gjennomføre jevnling opprydding av plast og annet avfall i vassdrag og utmark. Oppsetting av avfallsdunker i trafikerte turområder.

UNGDOM

Vi vil arbeide for:

• Sterkt fokus på rusforebyggende arbeid blant ungdom.

• Sterkere involvering av ungdomsrådet i politiske saker.

• Legge tilrette for ungdom under utdanning, spesielt med tanke på bolig.

• Økt sommertilbud for ungdom.

EIENDOM OG BOSETTING

Vi vil arbeide for:

• Målsetting om å redusere eiendomsskatten.

• Spredt bosetting over hele kommunen.

• Markedsføre kommunens kvaliteter for økt tilflytting.

• Være positive til mottak av flyktninger.

• Utbygging av bredbånd/fiber og digitale tjenester.

POLITIKK, FORVALTNING

OG ADMINISTRASJON

Vi vil arbeide for:

• Kommunens økonomi er meget dårlig og Gausdal kan ende som Robek-kommune.

• Vern om folkestyret. De folkevalgte må ta tilbake styringen av kommunen. Delegeringsreglementet som overfører beslutning, føringer og makt til rådmannen/administrasjonen må kritisk gjennomgås.

• Opprettholde Gausdal som egen kommune. Videreutvikle interkommunalt samarbeid der det er hensiktsmessig og nødvendig.

• Gausdal kommune skal drives effektivt, med en fast politisk og økonomisk styring, og gi god service til alle kommunens innbyggere.

• Prioritere bruk av egen kompetanse, fremfor konsulenttjenester.

• Prioritere vedlikehold av kommunale bygninger gjennom oppfølging av vedlikeholdsplan.

• Holde bruk av fondsmidler til drift og investeringer på et minimalt nivå.

For å bedre kommunen øknomi, vil BiG gå inn for å:

• Pålegge rådmannen å nedbemanne administrative stillinger tilsvarende 5 årsverk pr år i fireårsperioden, naturlig avgang, praktisere vanlig aldersgrenser, inndraging av stilling eller oppsigelser.

• Innføre stillingsstopp. Alle stillingsutlysninger skal fremlegges og godkjennes av formannskapet.

• Gjeninnføre sterkere politisk styring ved revidering av delegeringsreglementet.

• Oppfordre innbyggerne til å engasjere seg og delta i kommunens politiske prosesser.

VÅR VISJON:

Bygdalista i Gausdal er partipolitisk uavhengig, med målsetting om å opprettholde levende bygdesamfunn hvor alle kan ta del i utviklingen og påvirke viktige avgjørelser.

Et levende bygdesamfunn hvor vi ivaretar de grunnleggende samfunnsfunksjonene, og utnytter kommunens ressurser, er en viktig forutsetning for bosetting og arbeidsplasser.

Med hjerte for hele Gausdal!

i Gausdal

Bygdalista i Gausdal Program 2019–23

Visjoner

Arbeiderpartiet vil ha et samfunn basert på frihet, solidaritet og like muligheter for alle. Alle skal ha muligheten til å leve gode liv, i små og store fellesskap.

Vi vil ha et velferdssamfunn der folk yter etter evne og får etter behov. Uten skatter og avgifter - intet velferdssamfunn.

Vi vil ha gode velferdstjenester over hele landet. Fordi arbeid og bosetting over hele landet er fundamentet for et sterkt fellesskap og felles identitet.

Gausdal Arbeiderparti går til valg på at Gausdal skal bestå som egen kommune.

Vi mener kommunereformen fører til en sentralisering av samfunnet vårt som vi ikke ønsker.

Oppvekst og aktivitetstilbud

Gausdal kommune skal være en god kommune å vokse opp i, hvor trivsel og inkludering er viktige elementer for å skape et godt lokalsamfunn. Vi vet at det er en sammenheng mellom fysisk aktivitet som ung og god helse som voksen. Barnehage, fellesskolen og fritidsarenaer skal legge et godt grunnlag slik at de blir trygge, aktive og engasjerte mennesker som skal være med å bygge framtida vår.

Arbeiderpartiet vil:

• Sikre et mangfoldig fritidstilbud og legge til rette for fysisk aktivitet i skolen

• Ha fokus på inkludering og ha gode trivselstiltak for å bidra til at utestenging og mobbing reduseres

• Sikre god kompetanse i barnehage, skole og helsetjenester, samt styrke barnevernet for å sikre at unge får den hjelp de trenger

• Beholde tre barneskoler i bygda, og ha fokus på innholdet i skolen

• Videreføre tilskuddsordningen for løypebrøyting

• Arbeide for en styrking av «Den kulturelle spaserstokken»

• Videreføre ungdomshelsetjenesten i samarbeid med kirka, kommunen og den videregående skolen

• Søke om forsøksmidler for å få til heldagsskole på barnetrinnet

Trygghet og velferd

Det skal være trygt og bli gammel i Norge. Trygghet og opplevelse av mestring er

viktig for at vi skal ha et godt og inkluderende samfunn. Dette ivaretas best ved å bygge gode offentlige løsninger som alle kan ta del i.

Arbeiderpartiet vil:

• Styrke hjemmetjenesten slik at de som ønsker det kan bo hjemme så lenge de ønsker det

• Kommunen skal gi gode og forsvarlige tjenester

• Styrke rehabilitering i kommunen slik at de som trenger det kan få behandling i den kommunen de bor i innen rus og psykiatrien

• Sikre at pasienter og brukere er i sentrum og at brukermedvirkningen styrkes, og pårørende også blir ivaretatt

• Pleie og omsorgstjenesten skal ikke privatiseres

• Få flere heltidsstillinger i pleie og omsorg

• Øke kompetansen i pleie og omsorg gjennom etter- og videreutdanning for ansatte

• Øke antall lærlingplasser både i barnehage, skole og pleie og omsorg

• Opprettholde dagtilbudet i kjellerstua ved Follebu omsorgssenter

• Ved behov skal våre innbyggere få tildelt sykehjemsplass eller omsorgsbolig

Veg og trafikk

Gode og trygge veier bidrar til bosetting og næringsvirksomhet i hele kommunen, og er en forutsetning for effektiv transport til og fra jobb, skole og fritidsaktiviteter.

Arbeiderpartiet vil:

• Følge opp prioriterte tiltak i trafikksikkerhetsplanen

• Arbeide for å få realisert gang- og sykkelvei langs RV255 Linflåa–Forset

• Prioritere å få dårlige fylkesveier inn i handlingsprogrammet for fylkesveier

• Arbeide for å påvirke at statlige midler til opprusting av fylkesveger økes betraktelig

• Fortsatt gi tilskudd til private veier

Næring og landbruk

Arbeiderpartiet ønsker at det skal bo folk i hele landet. Dette er grunnlaget for å kunne høste av de rike ressursene i landet vårt. For å få til det må eksisterende

arbeidsplasser sikres og videreutvikles, samtidig som det må skapes nye. Naturressurser må gi ringvirkninger og arbeidsplasser lokalt, og statlige arbeidsplasser må fordeles i hele landet.

Arbeiderpartiet vil:

• Jobbe for utbygging av bredbånd i hele kommunen

• Legge til rette for og støtte nyetableringer

• Arbeide for fortsatt utvikling av reiselivet i begge dalfører

• Jobbe for en landbrukspolitikk der tilskuddene sikrer en variert bruksstruktur basert på bruk av norske jordbruksarealer, ikke importert kraftfôr

• Arbeide for en rovdyrpolitikk som ikke truer landbruket og livskvaliteten til innbyggerne

• Sikre vårt eierskap til kraftressursene

• Ha attraktive og nok boligtomter i våre tettsteder

Natur og miljø

Vi som lever i dag må dekke våre behov uten å ødelegge kommende generasjoners mulighet til å dekke sine. Det er dette vi kaller generasjonskontrakten – kontrakten til våre barn og barnebarn om at vi skal ta vare på og forvalte samfunnet på en god måte.

Arbeiderpartiet vil:

• Legge til rette for tilstrekkelig utbygging av ladeinfrastruktur for el-biler

• Arbeide for økt klimatilpasning for å møte mer ekstremvær og klimaendringer

• Si nei til bygging av hytter og fritidseiendommer på snaufjellet

• Si nei til svekking av allmenhetens rettigheter i statsallmenningen

• Vektlegge miljøhensyn i kommunens planer og innkjøp

• Profilere Gausdal som nasjonalparkkommune

• Jobbe for at innenbygdsboende sine rettigheter i statsallmenningen beholdes

Arbeidslivspolitikk

Gausdal Arbeiderparti vil i tett samarbeid med lokal fagbevegelse jobbe for at kommunen i alle ledd har fokus på arbeidstakeres rettigheter. Vi tolererer ikke sosial dumping eller uverdige lønns- og arbeidsvilkår.

Arbeiderpartiet vil:

• Arbeide for at helse, miljø og sikkerhet skal ha en overordnet prioritet

• Innføre og sørge for at kommunen etterlever et strengt regelverk for innkjøp av varer og tjenester

• I tett samarbeid med de ansattes organisasjoner, jobbe for å redusere ufrivillig deltid

• Sikre at kommunen har kontroll på innleie i egen virksomhet. Er innleie

Gausdal Arbeiderparti 10 første listekandidatene

1 Hans Oddvar Høistad 1965

2 Anne Synnøve Østensen 1963

3 Jan Erik Kristiansen 1956

4 Helene Dypdal 1964

5 Jens Nikolai Høistad 1952

6 Mari Torbjørg Nerjordet 1961

7 Alfred Magnar Johansen 1962

8 Heidi Kristiansen 1976

9 Ola Svendsrud 1964

10 Inger Lauvålien 1981

Hans Oddvar Høistad Takstmann 2656 Follebu

Anne Synnøve Østensen Rådgiver 2653 Vestre Gausdal

Jan Erik Kristiansen Overingeniør 2652 Svingvoll

Helene Dypdal Seniorrådgiver 2656 Follebu

påkrevd skal det sørges for at de har samme lønns- og arbeidsvilkår som for fast ansatte

Regionalt samarbeid

Gausdal kommune har et godt samarbeid med våre naboer i Lillehammer og Øyer kommune på flere viktige områder.

Arbeiderpartiet vil:

• Videreutvikle dette samarbeidet på de områder der dette kan gi bedre, billigere og mer rasjonelle løsninger for våre innbyggere

• Sammen med Lillehammer og Øyer jobbe for å styrke næringsgrunnlaget i regionen vår, og legge til rette for flere nyetableringer

• Være en aktiv pådriver for å sette Gudbrandsdalen på nasjonal dagsorden gjennom nyetableringen Gudbrandsdalstinget

Kommune- fylkesting- og kirkevalg 2019

Gausdal Arbeiderparti Program 2019–2023

Foto: igt .no

Helene Dypdal, Hans Oddvar Høistad, Jan Erik Kristiansen og Anne Synnøve Østensen

Stuttreist politikk!

Senterpartiet er opptatt av trygge og inkluderende nærmiljøer. I vårt slagord – stuttreist politikk – ligger det at vi vil at folk skal ha mulighet til å påvirke sin egen hverdag og føle nærhet til beslutninger som blir tatt.

Gausdal Senterparti vil:

• ha åpne kommunale prosesser og

legge til rette for aktiv innbygger medvirkning

• drive god, oversiktlig og forutsigbar økonomistyring, som på sikt vil gi kommunen økt handlingsrom

• ha gode systemer for kvalitetssikring

av tjenestene der det er rom for feil

og læring

• ha et aktivt ungdomsråd med reell innflytelse

• styrke frivillighetssentralens og

idrettsrådets rolle som kontaktpunkt

mellom kommunen og bredden av frivillige lag og foreninger

• være en pådriver for bedre samspill

og økt samarbeid mellom kom munen og frivilligheten

SKOLE, BARNEHAGE

OG OPPVEKST

Gausdal Senterparti vil:

• opprettholde dagens skole- og barnehagestruktur

• arbeide for å rekruttere, utvikle og beholde lærere og pedagoger med riktig kompetanse i barnehager og skoler

• sørge for at risikoutsatte barn og

unge fanges opp tidlig og får et helhetlig og samordnet tilbud

• ha nulltoleranse for mobbing

• at fysisk aktivitet skal være en naturlig del av skolehverdagen

• gjøre livsmestring til en del av den ordinære skoledagen og bygge videre på kunnskap og erfaringer fra prosjektet «Ung styrke»

• at arbeidslivsfag fortsatt skal være et tilbud i ungdomsskolen

• at vi fortsatt skal ha en attraktiv vide regående skole i Gausdal med et variert tilbud

• samarbeide med frivilligheten om å skape møteplasser for barn, ung dom og unge voksne som ikke er en del av de etablerte fritidstilbudene

• bidra til at alle barn og unge får mulighet til å delta i organiserte fritidstilbud, uavhengig av familie økonomi, og støtte opp om gode «alle med-tiltak» i regi av frivillige organisasjoner

• opprettholde satsingen på kulturskolen

HELSE OG OMSORG

Gausdal Senterparti vil:

• at det legges vekt på forebyggende arbeid i alle aldersgrupper

• styrke skolehelsetjenesten, slik at den har kapasitet til å jobbe fore byggende blant ungdom

• styrke avlastningstilbudet til pårør ende som har hjemmeboende eldre og syke

• styrke dagtilbudet til personer med demens

• ta i bruk velferdsteknologiske løs ninger for å styrke den enkeltes mu lighet til å klare seg selv i hverdagen

• se på mulighetene for å etablere alternative boløsninger for eldre

• gi ansatte i helse- og omsorgssek toren gode arbeidsvilkår og mulighet til kompetanseutvikling

• sørge for gode aktivitetstilbud til voksne med funksjonsnedsettelser

• sørge for at færrest mulig må jobbe ufrivillig deltid

• videreutvikle gode lavterskel helse tjenester innen psykisk helse og rus

NÆRING, MILJØ OG KLIMA

Gausdal Senterparti vil:

• at kommunen aktivt legg til rette for vidareutvikling av eksisterande næringsliv og inviterer til nyskaping

• arbeide for at ein større del av avkastninga frå det kommunale næringsfondet blir brukt til prosjekt stønad til næringslivet

• bidra til å skape og sikre arbeidsplas sar i kommunen og regionen

• ha ein offensiv landbruksplan

• unngå nedbygging av dyrka og dyrk bar jord

• arbeide for å betre breibands- og mobildekninga i kommunen

• leggje til rette for etablering av lade stasjonar for elbil

• at Gausdal skal vere ein attraktiv og framtidsretta hyttekommune. Vi skal leggje til rette for vidare utvikling av etablerte hytteområde, men sam stundes ta vare på dei unike natur og opplevingsverdiane i fjellet.

• at Gausdal kommune skal leggje stor vekt på miljø- og klimavenlege løys-

ingar i innkjøp av varer og tenester, og leggje til rette for at lokale leve randørar kan delta og nå opp i konkurransar om levering av varer og tenester til kommunen, innanfor rammene av regelverket

• leggje til rette for eit aktivt skogbruk i kommunen og auka bruk av bio energi som energikjelde

• vere ein pådrivar for meir bruk av tre i bygg

• utvikle Segalstad Bru til eit meir levande sentrum med gode areal for leik og opphald

Gausdal Senterparti Listekandidater FOR- OG ETTERNAVN ALDER

1 Anette Musdalslien 39

2 Paul Kristian Lillelien 45

3 Ole Kristian Klåpbakken 53

Sivilstatus: Gift, to barn

Bor: Ved Bruvang i Østre Gausdal

Yrke: Seniorrådgiver hos Fylkesmannen i Innlandet

Fritidsinteresser: Amatørteater og lokalpolitikk

Senterpartiet vil møte utfordringene kommunen står overfor på en offensiv måte – med fortsatt fokus på nærhet til og kvalitet i tjenestene. Vi tror at Gausdal blir best når brukere blir involvert i utviklingen av tjenester, når innbyggere blir tatt med på råd og når ansatte blir oppmuntret til å foreslå forbedringer og får reell medbestemmelse. Gausdal

Sp ønsker at Gausdal skal bestå som egen kommune. Samtidig ser vi nytten av et godt samarbeid med nabokommunene.

4 Åslaug Enger Olsen 39

5 Jon Arild Sagheim 62

6 Lene Rønningen Kjernli 40

7 Ola Mæle Kleiven 55

8 Eystein Fære Forseth 57

9 Torild Stenersløkken 57

10 Jan Ole Helleberg 22

11 Ingvild Østeraas Hårstadhaugen 20

12 Kari Wiegaard 53

13 Einar Einstad 60

14 Hans Forrestad

15 Inger Hansen

16 Kari Kirkebø

17 Morten Torgersen

18 Åge Sigmund Forseth

Kommune- fylkesting- og kirkevalg 2019

Gausdal Senterparti Program 2019–2023

foto: Rigmor Hammershaug

Anette Musdalslien 39 år

Foto: Gausdal Sp foto: Marit Sletten

TVERRPOLITISK LISTE I GAUSDAL

Gausdal FrP, Gausdal Høyre og Gausdal Venstre har for kommende periode valgt å samarbeide om en felles tverrpolitisk liste til kommunevalget i 2019.

En felles liste vil gi større påvirkning etter valget og større påvirkningsmuligheter sentralt.

Gausdal kommune går inn i en krevende økonomisk periode, etter mange år med budsjettert underbalanse og bruk av oppsparte fondsmidler. En omstilling er nødvendig på flere områder, til dette kreves det både politisk handlings-vilje og -evne over tid. Dette forsterkes ytterligere fra 2020 når eiendomsskatten endres til 5 promille.

For å lykkes må det også vises politisk mot til å tenke nytt, både innenfor modernisering og digitalisering. Med nyinvesteringer øker også de årlige driftskostnadene. Derfor må alle kommende investeringer inngå i økonomiplanens 4-årsperiode, ikke for ett år om gangen. Det må tenkes langsiktig for å skape forutsigbarhet hos ansatte så vel som politikere.

Med Innlandet fylke (tidligere Oppland og Hedmark), må kommune-struktur og -størrelse vurderes i et større perspektiv. Bør Gausdal fortsatt være en egen kommune, og utvide et allerede omfattende interkommunalt samarbeid som i dag, eller skal Gausdal velge å være en del av en større kommune? Vi mener fordeler og ulemper må avklares i Gausdal, alternativet er å sitte rolig som nå og vente på en tvangsløsning.

OMSORG – HELSE – VELFERD

• Drive forebyggende helsearbeid og stimulere til fysisk aktivitet og folkehelsearbeid for gausdøler i alle aldre og livssituasjoner.

• Styrke kommunen som kompetansearbeidsplass, slik at det blir attraktivt å jobbe her.

• Gi pleietrengende nødvendig og riktig hjelp til riktig tid.

• Satse på velferdsteknologi som hjelpemiddel for økt trygghet og livskvalitet.

• Kommunen må ha et variert spekter av boliger med betjening etter innbyggernes behov.

• Et variert bo- og omsorgstilbud må dekke det reelle behovet i kommunen.

SKOLE – BARNEHAGE – OPPVEKST

• Fortsette satsingen på tidlig innsats av spesialpedagogiske tiltak.

• Prioritere videreutdanning med vekt både på lærernes og kommunens behov.

• Bruke mest mulig av skolens ressurser direkte på elevenes utvikling og læring.

• Bekjempe mobbing på alle alderstrinn.

• Det skal være 3 barneskoler i Gausdal framover.

• Gausdal kommune må påvirke for å beholde Gausdal videregående skole.

UNGDOM

• Gi Ungdomsklubben et enda mer variert tilbud for bygdas ungdom.

• Bruke ungdomsrådet aktivt for å gi ungdom innflytelse på alt ungdomsarbeid.

• Styrke tilbudet til ungdom med sammensatt hjelpebehov.

• Kulturskole og idrett må fortsatt ha en sentral plass i ungdomsarbeidet i kommunen.

• Styrke flerbrukshallen som kulturell møteplass for gausdøler i alle aldre.

MILJØ

• Legge til rette for bruk av klimavennlig energi og være en klimavennlig kommune.

• Tilrettelegge verneområdene våre for friluftsliv og landbruk.

• Styrke husdyrhold og skogbruk som kulturlandskapspleie.

• Samarbeide med lag og foreninger for å legge til rette for friluftsliv og folkehelse.

• EL-biler må få muligheter for ladestasjoner på flere steder spredt rundt i hele kommunen.

• Forskjønne tettstedene i kommunen

NÆRING

• Gausdal må være attraktiv for gründere og nyetablerere, og være en «JA-kommune».

• Jordbruk, reiseliv, industri, handel, transport og et bredt spekter av entreprenører er de største næringene i Gausdal. Disse må stimuleres til å utvikle seg positivt også framover.

• Nye og varierte næringsarealer må være tilgjengelige og stå klare til å tas i bruk på kort varsel.

• Styrke samarbeidstiltak for næringslivet for å skape synergieffekter til felles beste.

• Kommunen og regionen må få en sentral rolle i den nasjonale utviklingen av «grønne næringer».

SAMFERDSEL

• Kommunen må øke presset på fylkeskommunen for å få utbedret fylkesvegene i kommunen, i første omgang Fv318 Øverbygda i Østre og gang-/sykkelveg langs Fv255 Forset–Linflåa, Fv255 Olstad–Svatsum, Fv346 Øverbygda i Svatsum og Fv337 Skeislia.

• Videreutvikle kollektivtilbudet i samarbeid med fylkeskommunen, også i Vestre dalføre.

• Ha fokus på trafikksikkerhetstiltak i alle deler av kommunen.

ANNET

• Digitalisering av plan- og byggesaksområdet for å styrke dialogen med innbyggere og næringsliv, samt gi raskere saksbehandling og mindre ressursbruk.

• Det må påvirkes for å oppnå tilnærmet 100% bredbånddekning i kommunen.

• Alle foretak som kommunen samarbeider med, må dokumentere at de følger norsk lov og har godkjent lærlingeordning.

• Kirken må få nok midler til forsvarlig drift og vedlikehold.

Tverrpolitisk liste for Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre 10 første listekandidatene

FOR- OG ETTERNAVN FØDSELSÅR

1 Olav Olstad V 1957

2 Marie Louise Lörken H 1970

3 Stig Audun Melbø FrP 1961

4 Unni Flora Sverdrup Frp 1971

5 Kenneth Skoglund Kolden H 1975

6 Hans Martin Graedler V 1963

7 Harald Eivind Bakke FrP 1949

8 Marit Fougner H 1959

9 Nina Sofie Øverli V 1978

10 Knut Ivar Wiegaard Frp 1958

Olav Olstad, V

Marie Louise Lörken, H Stig Audun Melbø, FrP

fylkesting- og kirkevalg 2019

2019 Kirkevalget

Hvem kan stemme?

Medlemmer av Den norske kirke som har fylt 15 år innen utgangen av valgåret og er folkeregisterført som bosatt i soknet.

Når og hvor er det valg?

Kirkevalget blir avholdt 8. og 9. september 2019, samtidig med kommunestyreog fylkestingsvalget, og i samme lokalitetene som kommune- og fylkestingsvalget. Du kan forhåndsstemme fra 10. august til og med 6.september. Alle med stemmerett får i august et valgkort i posten med informasjon om hvor og når de kan stemme.

Åpningstider for forhåndsstemmemottak (uke 33–36):

Kirkekontoret:

Tirsdager og onsdager kl 09.00–15.00.

Kulturhuset Segalstad Bru

Kirkens råd

Menighetsråd

De første menighetsrådene trådte i funksjon i 1922. Det er i alt 1280 menighetsråd, ett i hvert sokn. På landsbasis sitter 7500 kirkemedlemmer i menighetsråd.

Hvem sitter i menighetsrådet?

4-10 valgte medlemmer, samt soknepresten. Rådet velges av alle soknets stemmeberettigede kirkemedlemmer for en periode på fire år.

Hvilke oppgaver har menighetsrådet?

Hvem sitter i det kirkelige fellesrådet?

1–2 medlemmer fra hvert menighetsråd i kommunen, valgt av det enkelte menighetsråd. I tillegg kommer et medlem valgt av kommunen og en prost eller annen prest oppnevnt av biskopen. Fellesrådet velges i likhet med menighetsrådet for fire år.

Hvilke oppgaver har de?

Kirkelig fellesråd ivaretar de administrative og økonomiske oppgavene på vegne av soknene, herunder opprettelse og nedleggelse av stillinger.

Follebutunet: Forsettunet:

Mandag 02.09. Onsdag 04.09. Kl 15.30–18.00 Kl 11.00–12.30

Hvem kan du stemme på?

Du stemmer på kandidater til menighetsrådet og til bispedømmerådet/Kirkemøtet. Kandidatene blir valgt for en periode på fire år. Ved valg til menighetsråd er det bare én valgliste. I valget til nytt bispedømmeråd er det i Hamar bispedømme tre lister å velge mellom.

Slik stemmer du:

Kirkevalget er to valg. Valg til menighetsråd og valg til bispedømmeråd og Kirkemøtet. Du kan stemme ved ett av dem, eller begge.

I alle valglokaler skal det være et sted der du i enerom og usett kan velge de stemmesedlene du vil ha, og gjøre de endringer du ønsker. Dette kan for eksempel være et valgavlukke eller et eget rom.

Du kan gjøre disse endringene på stemmeseddelen:

A. Du kan levere stemmeseddelen uten å gjøre endringer. Kandidater som står øverst på listen med uthevet skrift får stemmetillegg. Alle andre får én stemme hver.

B. Du kan gi inntil tre kandidater personstemme ved å sette merke ved navnet til kandidaten.

C. Ved valg til bispedømmeråd kan du gi din stemme til inntil tre kandidater fra andre lister.

Ved valg til menighetsråd i sokn der det foreligger én liste, kan du skrive opp inntil tre valgbare personer i soknet.

Brett stemmeseddelen så ingen kan se hva du har stemt. Vis legitimasjon hos valgfunksjonæren. Valgfunksjonæren krysser deg av i manntallet og stempler stemmesedlene. NB! Stemmesedlene må ha stempel for å bli godkjent. Legg stemmesedlene i valgurnen. Takk for at du stemmer!

Vestre Gausdal menighetsråd

1 Frode Frydenlund 1962

2 Oda Nilssveen 1980

3 Gudbrand Aanstad

4 Anne Marit Aasen 1967

5 Lars Kristian Hatterud

6 Kari Reidun Høistad 1961

7 Ove Midtenget 1959

8 Anne Marie Østby 1961

9 Rune Bergum 1963

10 Åse Berit Stormoen Gilberg 1963

11 Synnøve Myklebø 1988

”Menighetsrådet skal ha sin oppmerksomhet henvendt på alt som kan gjøres for å vekke og nære det kristelige liv i soknet” (kirkeloven § 9). Menighetsrådet tar avgjørelser på vegne av soknet/ menigheten. Rådet skal legge til rette for det lokale menighetslivet med trosopplæring, omsorgsarbeid og kirkemusikk. Videre skal det bestemme om det skal tas opp offer i kirken, og forvalte midlene som kommer inn. Rådet skal samle de ansatte i soknet til drøftinger om forholdene i menigheten og aktuelle oppgaver, og ellers orientere menigheten om det kristelige arbeidet i soknet.

Kirkelig fellesråd

Kommuner med mer enn ett sokn skal ha et kirkelig fellesråd. I kommuner med bare ett sokn utøver menighetsrådet fellesrådets funksjoner. Menighetsrådet tiltres da av et medlem valgt av kommunen.

Aulstad menighetsråd

FOR- OG ETTERNAVN FØDT

1 Erling Surnflødt 1981

2 Randi Holslien Aulstad 1969

3 Jan Olav Bjørnsen 1949

4 Lene Cecilia Noreng 1974

5 Ole Petter Helleberg 1963

6 Randi Noreng 1959

7 Vidar Noreng 1948

8 Knut Brumoen 1954

Østre Gausdal menighetsråd

FOR- OG ETTERNAVN FØDT

1 Susanna Viveka Semskar 1976

2 Merethe Hansen 1985

3 Inger Lucie Granamo 1965

4 Torstein Sagheim 1961

5 Hanne Sæterbø Syversen 1977

6 Karl Kleva 1966

7 Kristin Garstad 1978

8 Isabell Renate Ødegården 1987

9 Grethe Skogli 1963

10 Annvei Kalrud Sjurrud 1970

11 Inger Sofie Enger 1948

12 Bjørg Bjørnhaug 1949

Kirkebudsjettet fra fellesrådet skal legge grunnlaget for kommunens budsjettforslag. Kirkelig fellesråd har også ansvar for drift og vedlikehold av menighetens kontorer, kirker og andre bygninger. Fellesrådet har ansvar for å skaffe til veie utstyr og materiell til konfirmasjonsopplæringen.

Kirkelig fellesråd utarbeider mål og planer for den kirkelige virksomheten i kommunen, arbeider for å forbedre samarbeidet mellom menighetsrådene, og fremmer soknenes interesser overfor kommunen.

Follebu menighetsråd

FOR- OG ETTERNAVN FØDT

1 Gunnvor Einstad 1951

2 Rune Fromreide Sommer 1966

3 Else Randi Nordal Fliflet 1958

4 Erik Rusten 1984

5 Eldbjørg Kopsland Bø 1971

6 Erland Paulsrud 1981

7 Eldri Hauklien 1971 8 Arne Martin Jacobsen

9 Hanne-Journ Larsen 1972 10 Halvor Holen

11 Kari Wiegaard

12 Helge Einstad 1948 13 Liv Anna Bratrok 1975

Svatsum menighetsråd

FOR- OG ETTERNAVN FØDT

1 Lise Nustadhaugen 1962

2 Trond Melbø 1975

3 Inger Helen Jøråndstad 1982

4 Gjermund Bruvang 1983

5 Lise Thingvalg 1969

6 Odd Arne Svaet 1969

7 Linda Kristin Eggen 1970

8 Tormod Rognlien 1988

9 Marianne Five 1980

10 Oddbjørn Aulstad 1980

11 Nina Flygstad 1991

12 Hilde Bøshaugen 1972

Foto: Bo Mathisen