Infinitum Magasin #1

Nytt magasin Nr 1 2014

infinitum N r 1 2 0 1 4

Gjør noe lite for noe stort

en smartere verden på vei mot

Det er kult å bry seg

www.infinitum.no

Fra flaske til flaske / Insekter på menyen / på turné med Moddi / Generasjon Y / amrita ­Acharia / Nordisk mote­ under / Resirkuler kroppen / 2024 – Her er din fremtid

takk kronikk Redaksjonen har ordet

Du holder nå i hånden din et helt unikt m ­ agasin.

Det finnes ikke noe tilsvarende i Norge eller i hele verden, for den saks skyld.

Magasinet Infinitum har du fått fordi du har pantet! Takk for det.

«Gjør noe lite for noe stort», er et av mottoene våre på Resirk. Og det tror vi virkelig på. Sammen er vi sterke, mange og kan gjøre en reell forskjell.

Dette magasinet handler om vår tids h ­ elter og om en verden i stadig forandring. Om t­ankene, ideene og tingene som gjør vår tilværelse litt ­smartere, litt bedre.

Om menneskene som tør å stikke ut haken og skape nye holdninger.

Det er kult å bry seg, sånn er det bare.

Infinitum movement har bare så vidt begynt – les mer på infinitum.no – og bli en del av noe stort!

Kjell olav maldum, CEO REsirk

Infinitum Ansvarlig utgiver Randi Haavik Varberg Redaktører Elin af Klintberg, Mårten Niléhn Produksjon Klintberg Niléhn Media AB Creative director Maria Jartman Art director Jessica Ericsson Omslagsfoto Kjell Ruben Skribenter Christian Bråtebekken, Petra Dokken, Klas Ekman, Karl Eirik Haug, Fredrik Kalstveit, Torkel Karoliussen, Elin af Klintberg, Mårten Niléhn, Ida Nyberg, Per A Risnes, Jo Røislien Fotografer Alexander Crispin, Bruno Ehrs, Klara G, Jonathan Gregson, Jesse Laitinen, Jørgen Nordby, Kjell Ruben Illustratør Linda Lovisa Fernqvist Stylist Nicole Walker Korrektur Ingunn Nærø Trykk V-Tab Vimmerby Kontakt Resirk, Karenslyst Allé, 9A, 0213 Oslo Telefon: 22 12 15 30 E-post: resirk@resirk.no Webb: Infinitum.no Dette magasinet er fremstillt av Resirk, av kilder som er blitt vurdert pålitelige.

2

join the infinitum movement

56

50

16

30 78

14, 40, 58, 72 Øyneåpner­ Et bilde sier mer enn tusen ord, sies det. Vær så god – fotografiene som berører.

16 Antibloggeren Bloggen er lagt ned.

Og forfatter Linnéa Myhre har det bedre enn noensinne.

22 6 x resirkulering De er unge og kreative og har en ting felles – de ­skaper kunst og design med gjenvunnet materiale.

62

66 3

egentlig når mennesket begynner å bli resirkulert?

60 Mitt Instagram Fra prisdryss til surfe­ eventyr. Følg snowboardstjerna Helene Olafsen.

62 Insekter på menyen Fremtidens mat går på seks bein.

66 Å leve en drøm Vi er med guttene bak Nord for Sola på det store eventyret.

74 Stjerne på tronen Amrita Acharia ante ikke at hun med rollen i Game of Thrones ville bli Irri for en hel verden.

30 Green Day I den beste av verdener er vi omgitt av gjenvunnede møbler, ting og klær.

78 New Nordic Det nordiske moteunderet vokser stadig.

36 Generasjon Y Er du født på 90-tallet?

Gratulerer, da tilhører du en generasjon som ikke ligner på noen andre.

91 Lyst på litt ­udødelighet?

Matematikeren Jo Røislien forteller hvorfor to pluss to alltid blir fire.

42 Fra flaske til flaske Følg med på en flaskes svimlende ferd mot reinkarnasjon.

92 I min smarttelefon Filip Christensen er aktuell med den største norske skifilmen noensinne.

46 År 2024 Hvordan ser morgen­dagen ut? Vi spurte ekspertene direkte.

94 Carl’s Stars Hvis du nødvendigvis må ta bilen, vet Karl Eirik «Carl’s Cars» Haug hvordan du verner miljøet.

50 Moddi i verden Han turnerer Europa rundt med bussen full av tomflasker. Vi møtte Moddi på premierespilling i London.

96 Selda mot veggen Vi ba programlederen Selda Ekiz svare ærlig om miljøet.

56 Evig liv Nå kan alt i kroppen bli byttet ut. Men hva skjer

98 Et nytt nivå De er hjernene bak ­Infinitums nettside.

innhold Lesning som forandrer

06 Smart Ting og mennesker som gjør vår verden litt ­smartere, litt penere.

Christian Bråte­bekken

Christian Bråte­bekken

medarbeidere Fem stjerner

Torkel ­Karoliussen

torkel ­k aroliussen

Torkel utgjør I­nfini­ tums alibi innenfor fri­ luftsliv og ekstremsport.

Han er nordlending, oppvokst i Tromsø, men bor nå i Hemsedal, og arbeider som frilans­ skribent når han ikke er til fjells på snow­ board eller terrengsyk­ kel. Torkel skriver som oftest om reiser, even­ tyr og actionsport for spesialmagasiner som ­FriFlyt og Hemse­dals­ magasinet.

Hva er det beste du har gjort for miljøet?

«Jeg tror at de små tingene utgjør en for­ skjell, og at hver og en må ta ansvar på sin front. Jeg prøver å redu­ sere mitt eget forbruk, og tenker på å velge rett når jeg handler, spesielt ved å unngå mest m ­ ulig av alt det unødvendige som vi kjøper og k­ aster.

Men det beste jeg har gjort, tror jeg er å stemme på Miljø­partiet De Grønne.»

elin af ­klintberg

Selv om bladmakeren Elin har jobbet med magasin i halvparten av sitt liv, får hun fortsatt høy puls av en skikke­ lig god rubrikk.

Etter journalist­ utdanningen i Stock­ holm har hun jobbet med magasiner som RES, Rodeo og Plaza Magazine. For et år ­siden startet hun for­ laget Klintberg N ­ iléhn sammen med ­Mårten Niléhn og Egmont Tidskrifter. I dag l­ager de et titall m ­ agasiner for noen av N ­ ordens mest spennende ­bedrifter – også dette magasinet for Resirk.

Christian er en allro­ und reportasjejourna­ list og portrettør, som skriver spesielt om ­f riluft, naturforvalt­ ning, ekstremsport og s­portspersonligheter, for blant annet Dagens Næringslivs D2 og Magasinet.

Per Asbjørn Risnes

«Jeg tror at de små tingene utgjør en forskjell, og at hver og en må ta ansvar på sin front.»

Torkel ­Karoliussen

Per Asbjørn Risnes

Hva er det beste du har gjort for miljøet?

«Å ha dårlig ­samvittighet.»

Nicole Walker Elin af ­Klintberg

Nicole ­Walker

Nicole, 24, er utdan­ net skredder og en av Sveriges mest suksess­ fulle stylister. A ­ kkurat nå er hun aktuell med sin første egne mote­ kolleksjon, ­samtidig som hun styler for kunder og m ­ agasiner som Bon Magazine, Weekday, Monki, ­Rodeo Magazine og Icon Magazine.

Hva er det beste du har gjort for miljøet?

«Jeg sykler u ­ ansett årstid. Min sønn Frans på fire år henger med, og er blitt så vant til all syklingen at han gjerne tar seg en lur i barne­ stolen uansett snø­ storm eller varme­ bølge.»

Hva er det beste du har gjort for miljøet?

«Det er nok at jeg alltid har vært vege­ tarianer. Siste h ­ alvåret er jeg attpåtil blitt ­vegan! Bra for miljøet og min helse.»

4

Per Asbjørn er u ­ tflyttet bergenser, frilans­ journalist og f­ orfatter, ­motvillig bosatt i Oslo. Han skriver om ­musikk, kultur og ­livet generelt i Dagens ­Næringslivs ­magasiner, og har fast spalte i Matmagasinet NORD. Tidligere har han for­ søkt å gi nybakte fedre trøst og glede i hakke­ spettboken V ­ erdens beste pappa. Denne høsten hjelper han dem å lage hele familiens favoritter i kokeboken Pappamat.

Hva er det beste du har gjort for ­­miljøarbeidet?

«Jeg har jo ikke l­enket meg fast til en olje­plattform noen gang, akkurat.

Men jeg har bosatt meg i sentrum med 200 m til kontoret, 200 m til butikken, 200 m til barne­skolen. Jeg har gåeller sykkelavstand til alt! Det sparer familien ganske mye CO2 på.»

Ved å pante én eneste boks ­eller én liten plast­ flaske sparer du like mye energi som det trengs for å lade mobilen i hele 5 netter.

Takk for at du panter!

Smart

Les mer på

Infinitum.no

Menneskene og tingene som gjør en forskjell. redaktør: eva magnuszewska

Flyvende frihet

Jokke Sommer forteller om akselerasjonen, frihetsfølelsen og en stadig kamp mot redselen.

Tekst: Torkel Karoliussen Foto: Ellioth & Winther Film

Jokke Sommer og Espen Fadnes på vei mot Mont Blanc-massivet i over 250 km/t.

eventyr Hvorfor flyr du?

«Det å fly er en drøm som har gått i oppfyllelse for meg. Det gir meg en ­beroligende og deilig frihetsfølelse.

Du føler deg som en superhelt en gang om dagen, og det er jo digg.»

Hvordan føles det å fly?

«Det er litt vanskelig å beskrive.

Det begynner med en følelse av vekt­ løshet, akkurat når du hopper. Så går den over til en intens akselerasjonskraft, det kjennes som om du blir sugd mot jorda.

Selve følelsen i det å fly med vingedrakt tror jeg er ganske slik som de fleste ser for seg at det å fly føles. Det føles med andre ord akkurat slik du forestiller deg det. Du kjenner vinden i ansiktet, du ­styrer med vingene, og det er en frihets­ følelse som er helt sinnsvak i forhold til det meste annet.»

Er du ikke redd?

«Jo, jeg er dritredd, hver gang. Redd som faen. Men det er på en måte en ­behagelig frykt, fordi du samtidig føler at du har kontroll over redselen og situa­ sjonen. Du vet at du skal overvinne den.

Det er ikke som å sitte i en bil som noen andre kjører altfor fort, eller som å være redd for at noen skal gjøre innbrudd i leiligheten din. Det er en redsel som gjør deg fokusert og skjerpet. Men med en gang jeg har hoppet, er jeg ikke redd mer. Da er det bare behagelig. Når du har nådd ‹point of no return›, og ser at ‹exiten› (uthoppet og den mest kritiske delen av et basehopp red. anm.) sitter, da er det bare å spre vingene og fly!»

Hvordan begynte du?

«Kort fortalt, så drev jeg med free­ style motocross. Men en dag så s­ luttet jeg, solgte syklene, rampene og alt ­utstyret, og begynte med fallskjerm­ hopping og deretter basehopping og ­vingedraktflyging.»

Blir du noen gang ferdig med det?

«Nei. Forhåpentligvis skal jeg holde på i 25 år til. Dette er noe man kan holde på med lenge, men det er kanskje bra å roe det litt ned når man blir gammel …

Vi får se.»

smart Tingene som gjør en forskjell

Ørkenblomst

Stella stiller opp

arkitektur Det er den kinesiske zen-filosofien det Peking-­ baserte arkitektfirmaet PlaT har latt seg inspirere av når h ­ otellet The Desert Lotus Resort mitt i Mongolias Gobi-ørken er blitt formgitt. Det ser kanskje ut som et romskip som har k­ astet ­anker mitt i ødemarka, men er egentlig en lotusblomst som skal symbolisere arkitektenes streben etter miljøbevisst turisme.

PlaT har oppfunnet en ny økologisk konstruksjon, fri fra mate­ rialer som mur og fliser, som får støtte av sanden og kan utnytte ørkenens sol-, vann- og vindkraft. Alle vegger og tak består av ørkensand og er blitt utstyrt med skyggeskjermer for å mini­ mere bruken av air condition. xiangsw.com

Som på skinner I London, Dubai, København og Ørebro i Sverige er det blitt bygget spesielle «motor­veier» for syklister. Vi snakker om kilometer­ lange ­strekninger i asfalt som leder rett inn til ­sentrum. ­Tanken er at syklister skal kunne sykle fort og ­komfortabelt uten problemer.

Sharing is caring maker movement Delekulturen gjør sånn at hvem som helst kan skape hva som helst. Fra arkitektkontoret Archileaks, som oppfordrer arkitekter til å dele tegninger med hverandre, til det internasjonale prosjektet Open Source Ecology som lager og sprer DIY-­tegninger på de 50 vanligste landbruksmaskinene. Hvem som helst skal kunne bygge sin egen traktor – eller hvorfor ikke vindkraftverk – og instruksjonene finner du i skissepakken The Global Village Construction Truxler.

8

mote Hun har lenge vært kjent for sitt engasjement for dyr så vel som miljø, og fortsatt er hun moteindustriens mest klimabevisste designer. Gang på gang lanserer Stella McCartney kolleksjoner i økologiske materialer og med etisk hensyn, for å utfordre moteverdenen innenfra. Hun skaper nedbrytbare sko og vesker som oppfordrer til å gjenvinne, og er en av få motehus som har valgt å utelukke plastmaterialet PVC. Hun vil heller utfordre seg selv med å få frem nye, holdbare og miljøvennlige materialer.

I den kommende vårkolleksjonen ser vi mye til hennes økologiske sko. stellamccartney.com

Stella McCartney er en av verdens mest miljøbevisste designere. I vårkolleksjonen satser hun blant annet på økologiske konvoluttvesker.

green ride motor Nye Mission RS er den beste elmotorsykkelen a ­ kkurat

nå. Fra 0 til 100 tar 3 sekunder, noe som er 40 sekunder r­ askere enn nærmeste fossildrevne konkurrent! Det er fi ­ rmaet M ­ ission ­Motors i San Francisco, som har fått b ­ ygget dette e­ l-drevne ­underverket, med et b ­ atteri som er så sterkt at den tar eieren sin på en 320 km lang tur før den trenger å lades opp igjen. I USA gis en skatte­rabatt når man kjøper motor­sykkelen, siden den er et miljøvennlig a­ lternativ. Er dette fremtiden her i Norge også? mission-motorcycles.com

9

Compact living

arkitektur Huset The Cube er laget for å belaste miljøet så lite som mulig, og er bare 9 kvadratmeter stort. Allikevel har form­giveren og miljøprofessoren dr. Mike Page fått plass til et fullt fungerende kjøkken, et 4 meter langt baderom, så vel som en toseters sofa, et bord for 4, en dobbeltseng og et opp­ bevaringsskap. Og selvfølgelig har han utstyrt det lille passiv­ huset med alt fra lavenergilamper til avansert solcellepanel.

Pris på forespørsel.

Produsent: Bolton Buildings. boltonbuildings.co.uk

smart Tingene som gjør en forskjell

Bambus er best

sport Bambus er et supersterkt materiale, et fortvoksende gress som dyrkes helt uten ­gifter eller kjemiske tilsetninger, og som i ­tillegg gjenplanter seg etter høsting. Fantas­ tisk! Bambus kan brukes til alt fra klær og teknikk, til interiør og arkitektur. Og s­ enest med bambusbruken er s­ ykkelprodusentene.

De svære fabrikkprodusentene C ­ alfee ­Design og Renovo Bikes er gamle ulver på området. Men nå vokser gruppen hånd­ produsenter, som tyske Bamboo Bikes eller Brooklyn-baserte Bamboo Bike Studio.

De vil helt enkelt spare naturen enda mer.

Vet du at … det trengs 140 liter vann for å produsere den koppen med kaffe du kanskje drikker akkurat nå. Eller 900 liter vann for å produsere en liter melk. Når du tar på deg et par nye jeans, forbruker du hele 10 000 liter vann. Og matcher du disse med en ny t-skjorte i bom­ ull, forbruker du ytterligere 4100 liter. I nesten all mat og i de fleste ting skjuler det seg vann som er blitt brukt i produksjonsprosessen. 97 prosent av alt vann vi bruker er usynlig for oss.

Rocka i 3D

print and play Hypen rundt 3D-printing er stor. Og ikke bare er det «hot», men det er også miljøvennlig. Denne produksjonsprosessen bruker mye mindre energi, og sparer i gjennomsnitt hele 80% av råvarene. 3D-printerne brukes derfor til alt fra tilvirkningen av proteser og husholdningsutstyr, til mote og musikkinstrumenter. Formgiveren Olaf Diegel lager for eksempel de kuleste 3D-­printede gitarene.

Fra flaske til fleece

gjenvunnet 40 plastflasker skal til for å lage stoffet til denne varme fleecejakken fra Norrøna. Det er det første sportsplagget som er laget av et materiale skapt fra plastflasker og ikke noe annet. Fleece-materialet veves av et polyestergarn laget av panteflasker som har blitt malt ned til flak. Tilvirkningsprosessen reduserer karbondioksidutslipp, og resultatet blir den varmeste fleecejakken i ­Norrønas sortiment. norrona.com

10

Marias sans for farge

musikk Den norske popsangerinnen Maria Mena har e ­ ntret v­ erdens scener og solgt til både gull og platina flere ganger. Siste ­platen het Weapon in Mind, og er en reaksjon mot hat og m ­ obbing på nettet. Hitlåten Fuck You fra platen ble komponert som en reak­sjon på at hun selv har vært utsatt for netthat. «Det skjer ikke ofte, men akkurat Fuck You ble til på denne måten. Jeg leste noen forferdelige kommentar om meg selv på nettet, noe som ­resulterte i en «slå tilbake-sang» for alle som var blitt m ­ obbet uten å ha m ­ uligheten til å hevne», sier Maria Mena. Til tross for bud­ skapet er så vel Fuck You som resten av plata, fargeglad. Maria Mena har nemlig noe som blir kalt syntesi. Dette er en tilstand hvor flere sanser er koblet til hverandre. Hun ser ord som farger og ­hører farger som toner. Når Maria Mena tonsetter sin musikk, farge­legger hun sangene etter et slags fargeskjema som hun selv har ­oppfunnet. mariamena.no 11

5 x miljøsmart

Hage på hjul

roof garden Den veldig miljøbevisste landskapsarkitekten Marc Granén har latt en hage bli dyrket på taket av en buss. Han vil introdusere enda et uutnyttet sted som b ­ yboere kan bruke for å bidra til en grønnere by. Prosjektet heter Phyto Kinetic, og har siden ­august r­ ullet på flere busser i den spanske byen Girona.

«Grøntområder i byene er viktige for fotosyntesen, for å renske luften vi puster i.

En ­enkel måte å øke plantelivet i byen er å utnytte tomme overflater som busstak», ­forklarer Marc Granén.

Systemet er ganske så enkelt. Det er en slags vannabsorberende skumdyne som ­ rulles ut på busstaket, hvor blomster, urter og andre planter blir dyrket etter b ­ usseierens egne preferanser.

I 2012 vant Marc Granén Iberflora Award for beste holdbare initiativ. Og ifølge tids­skriftet Urban Gardens forhandler landskapsarkitekten nå med en større bussprodusent som er ­interessert i å sponse en hel flåte av busser med hager på toppen i kystbyen Barcelona.

LifeStraw Et slags sugerør med en masse finurlige filt som rensker vannet fra hvilken som helst H2O-kilde.

smart Tingene som gjør en forskjell

Papirposen For at den kan brytes ned, komposteres og gjenvinnes. (Den miljøvennlige plastposen begynner dog å komme seg, siden papir­ posen krever betydelig mer energi å lage i dag.)

LED-skjermen Bruker verken kvikksølv, halogen eller bly og er like miljøvennlig som energi­ sparende.

Tilsett bare vann

teknikk myFC Powertrekk er en liten, bærbar ­ atterilader som drives på vanlig vann! Den b virker for små apparater som mobiltelefoner, ­kameraer og GPS. Tilsett bare vann og en ­såkalt myFC Powertrekk-puck, så starter ­ladingen av apparatet umiddelbart. Den virker hvor som helst, når som helst, og lar deg slippe å jakte på strømuttak.

«Enda en fordel er at den ikke risikerer å lade ut etter tid, som alminnelige oppladbare batterier kan gjøre», sier Bjørn Westerholm, daglig leder ved svenske myFC. powertrekk.com

vet du at …

Av all alumi­ nium som har vært produsert ­siden 1886, er så mye som 75 prosent fortsatt i bruk.

12

Siva Cycle Atom En liten strømgenerator som festes på sykkelen.

Etter bare 2 minutters sykling kan den lade opp din smarttelefon, eller hvilken som helst annen enhet med USB-lader, med opptil 1 prosent.

WakaWaka En bærbar solcellelader og lampe. Etter 8 timer i solen kan den lade ­mobilen din i opptil 2 timer, eller fungere som en lampe i opptil 20 timer.

Grønn fremtid

design Den grønne trenden er større enn ­ oensinne, og den svenske formgiveren n ­Caroline Brahme er ikke sen om å ta e­ tter.

Hun har designet en serie betongplater med hull i, som fremmer plantelivet i s­ torbyene.

Tanken bak, er å introdusere en ny plass hvor planter kan gro, og bidra til en grøn­ nere, skjønnere og mer holdbar betong­ jungel. Platene heter Grey to Green, og kan kjøpes som serie, eller én og én. carolinebrahme.com

13

Fallende regnbue ØyNeåpner Røde Kina

OK, for det første; dette er på ordentlig, bildet er ikke manipulert. Landskapet i Zhangye Danxia i Sørøst-­K ina ser virkelig sånn ut.

Hvis man tillater seg å fantasere litt, måtte det være akkurat slik det ser ut ved e­ nden av regnbuen, hvor den store skatten, ifølge fortellingen, er skjult. I dag r­ egnes disse fjellene for å være et av naturens svære under­verker – og et gitt valfartsmål. Resultatet av at rød sandstein og mineraler ble presset sammen for 24 millioner år siden. l 14

tenkeren LinnĂŠa Myhre

anti blogg eren

16

Linnéa Myhre har ikke hatt det ­bedre siden hun var barn. Sluttet å blogge har hun gjort også.

Tekst: Christian Bråtebekken Foto: Kjell Ruben 17

Vinjett Luptinti cone

«Jeg ble litt ­lettet da jeg fant ut at boken kunne være en avslutning bloggen verdig.»

18

S

enhøsten krasler u ­ nder Linnéa Myhres såler.

St. Hanshaugens blast ­oransje, falne lønne­blader.

Nede ved a­ ndedammen går en mann med løv­ blåser på ryggen og ­rensker asfalten. Grå himmel. Et kaldt drag av vinter i luften.

Linnéa Myhre er fornøyd. Aldri har hun hatt det bedre, ikke siden før ten­ årene i hvert fall, ikke siden før depre­ sjonene og grunnlaget for bloggen som gjorde henne kjent. Og den kalde l­uften bærer bud om at julen er på anmarsj, hennes absolutt favoritt-tid.

«Da jeg var liten elsket jeg snø på jul­ aften, men så begynte den sakte, men sikkert å forsvinne, og da fikk jeg ikke samme julestemning som før. Det hadde sikkert noe å gjøre med at jeg begynte å bli voksen, men der og da ble jeg miljø­ bevisst», forteller Linnéa Myhre.

«Det var da jeg forsto hvordan det hang sammen, og at man kan gjøre noe med det, at det var en menneskeskapt greie. På den tiden var det ikke så van­ lig å kildesortere, men jeg forsøkte. Og hvis jeg møter folk som bare har én pose ­under kjøkkenvasken i dag, så forsøker jeg å få dem til å gjøre noe med det.»

dem som blogger om kjæresten sin, klærne sine. Det synes jeg ingen har noe med, og jeg forstår ikke hvorfor noen skal være ­interessert i det heller. Det er jo ikke slik at de nødvendigvis har noe med min psykiske helse heller, men så har det vist seg at folk har vært interessert i det på en bra måte.» åpenhjertige b ­ loggen i oktober 2012. Det sammenfalt med ­bok­utgivelsen av Evig søndag, som er en slags roman i dagbokform, med innhold ikke ulikt bloggen.

«Jeg ble litt lettet da jeg fant ut at ­boken kunne være en avslutning blog­ gen verdig, for jeg hadde hatt lyst til å avslutte bloggen i mange år. Jeg fort­ satte fordi det var så gøy å få de tilbake­ meldingene jeg fikk, og tenkte «hva skal jeg gjøre hvis ingen ser meg?». Men så tenkte jeg jo også at boken kunne åpne noen dører.»

Hun la ned den

Linnéa Myhres blogg ble kjent for de brede lag av befolkningen i 2010. H ­ ennes ærlige omtale av egen spiseforstyrrelse og depresjonen som lå u ­ nder, ble karak­ terisert som «antirosa». Der unge kvinner kunne gjøre et levebrød av å fremstille sitt liv perfekt, var «­ Linniiie»-bloggen det motsatte. «Å blogge var i tiden. Jeg begynte egentlig å blogge for noen venninner og mamma, men så kom det flere folk til.»

Du var ganske personlig?

«Jeg er bare personlig på det p ­ lanet jeg føler meg komfortabel med selv.

Sånn som psykisk …»

Hun stanser midt i.

«Altså, jeg hater å bruke det ordet, men psykisk helse. Depresjon, spise­ forstyrrelser. Når du stiller det spørs­ målet, så tenker jeg «hvorfor skal det være et så stort problem?» Men så er det andre ting jeg aldri ville ha snakket om.»

Som er vanskelige?

«Nei, ikke vanskelige. Men det finnes 19

Evig søndag har fått strålende anmeldelser.

Debutromanens 2500 eksemplarer ble utsolgt allerede første dag – og er etter det blitt trykket i nye opplag. Totalt har hun solgt 25 000 bøker.

Linnéas måte å fortelle om sitt liv og depresjonen sin har berørt mange.

Blogginnlegget hvor hun forteller at hun vil slutte å blogge, har fått nesten 500 kommentarer …

Hvorfor ville du avslutte bloggen?

«Jeg synes blogger har en negativ ­effekt på spesielt unge. Det er mange unge jenter som leser om ting de ikke burde lese om før de blir eldre. Hvis du finner en blogg av en jente som blir ditt forbilde, som du får lyst til å bli som, så står jo oppskriften på bloggen – hvordan du skal spise, hvordan du skal trene. Å bli oppsatt på sånne ting når du er 12–13 år tror jeg kan ha en negativ effekt. Det er ikke bloggernes skyld alene, men jeg tror at enten skal du være veldig forsik­ tig, eller så skal du bare la være.»

Mottakelsen av Evig søndag

tenkeren Linnéa Myhre

har gjort at hun klarer å livnære seg på boksalg og opplesninger. I tillegg studerer hun ­nordisk litteratur og grammatikk. En tredje faktor som gjør at hun endelig er fornøyd med tilværelsen, er at hun har flyttet fra egen leilighet til et kollektiv.

«Jeg føler jeg har dem jeg trenger rundt meg, at jeg ikke må hjem dit jeg hører hjemme, dit jeg kan få en klem. Nå kan jeg få en klem her. Når jeg våkner med folk rundt meg, som er glade og sier «hei», så er det helt annerledes. Det trodde jeg ikke jeg kom til å sette pris på, men jeg har lært at jeg må bo sammen med andre for at jeg skal klare å holde meg oppe.»

Du vil heller bo sammen med dem enn alene?

linnéa myhre Alder: 23.

Aktuell med: Ga i 2012 ut

­debut­romanen Evig søndag.

Ukjent talent: Kan gå i ­jente­spagaten på kommando.

Beste du har gjort for miljøet: Jeg velger alltid kollektivt

foran taxi og bil. Kildesorterer alt som kildesorteres kan.

Lytter til: Akkurat nå om dagen er det Prefab Sprout, Sebastien Tellier og Arcade Fire.

Favorittforfattere: Michel Houellebecq og Bret Easton Ellis.

Resirkulerer: Plast, papir, mat, glass, metall, klær, flasker, spesial­ avfall, og ellers det jeg benytter meg av.

«Ja, det var jo det som skjedde i fjor høst. Jeg kom inn på Skrivekunstakade­ miet i Bergen, men slo det fra meg, fordi jeg har det så fint i Oslo. Når jeg først har funnet mennesker jeg setter pris på, og jeg for første gang har det kjempe­ bra, er det skummelt å flytte til Bergen, hvor jeg ikke kjenner en sjel. Da m ­ ister jeg noe verdifullt.» Men likevel, til tross for balansen i tilværelsen, kommer hun ennå til med utfall mot omgivelsene i sosiale medier. Ofte med en sleivete ­bemerkning om «drap».

«Det er bare et uttrykk. Jeg har forstått at folk oppfatter ord forskjellig. Det er ikke alle som synes selvmord og drap er gøy, men jeg synes jeg har lov å spøke med i hvert fall selvmord, siden jeg har vært der selv.»

Hvorfor har du et så lettbent forhold til døden?

«Jeg vet ikke, jeg er kanskje bare blitt veldig mørk. Jeg elsker kniver, det å samle på kniver. Jeg har en stor plakat 20

av Christian Bale i American Psycho med øks i hendene over senga. Jeg synes det er noe romantisk over det.»

For deg er det koselig?

«Ja, jeg synes det er kjempefint, og så sy­ nes jeg det er kult. Men det betyr ikke nød­ vendigvis at jeg kommer til å drepe noen.»

Hva slags kniver?

«Global. Et dansk merke. Helt ­vanlige brød- og kjøttkniver.»

De skal skjære godt?

«Ja, det er det viktigste for meg. Jeg sliper dem en gang i uken, og de skal brukes til det de skal brukes til, og ikke vaskes i oppvask­ maskinen. Og man skal være forsiktig.

Det har vært et par turer på legevakten for de andre i kollektivet. Det var en som måtte sy flere sting fordi han skulle skjære brød.»

Og skar feil?

«Ja, og det synes jeg er gøy.»

Hun begynner å le.

«Da lo jeg godt.»

Hvorfor?

«Nei, man må passe seg. Man skal ikke leke med kniver. De skal behandles med respekt.»

Kniver og jul, hennes to sterkeste l­idenskaper. Den ene i den mørke enden av skalaen, den andre i den lyse.

«Jeg elsker alt som har med jul å gjøre.

Og jeg støtter helhjertet julepynt og jule­ kaker i butikkene så tidlig som mulig. Jeg begynte så smått å pynte til jul 1. november.

Når jeg har bodd alene har det ikke vært så stas å pynte, men i år skal det bli den beste julen, for nå bor jeg i det beste k­ ollektivet, og da skal vi ha sammenkomster flere ­ganger om dagen om det så skal være.

Du finner ikke noe mørkt i julen også?

«Nei, men da jeg var 15 ble jeg tvangs­ innlagt i november, og da ble julen ­tilbragt på et åtte kvadratmeter rom med kun en blinkende nisse i hjørnet. Det var kjempetrist, og langt unna mamma.

Da tenkte jeg bare at fra da av måtte jeg omfavne julen så godt det lot seg gjøre.

Nå er det bare noe jeg gleder meg til.»

Veien videre?

«Planen er å gi ut noe mer. Noe bedre, noe nytt. Jeg må sette meg ned og skrive, og se hvordan det går. Så lenge jeg klarer å leve i mellomtiden, så er det planen. Jeg har i hvert fall ikke tenkt å forsvinne. Jeg trives der jeg er nå, og vil fortsette med det jeg har gjort. Bare ikke blogging.» l

«Jeg har en stor plakat av Christian Bale i American Psycho med øks i hendene over senga.

Jeg synes det er noe ­romantisk over det.»

21

6

6 miljøsmarte formgivere

Gamle kameralinser, kassettbånd og brukte skateboards – alt kan gjen­ brukes. Møt seks formgivere som har gjort resirkulering til skjønn kunst.

Tekst: Elin af Klintberg Skapere Resirkulering som uttrykk

22

6

Stolen Lines er laget av kasserte skinnremser. Men for designeren Inger Steinnes var det viktig at ­resultatet ikke så ut som søppel.

Skjønnheten i søppelet

Hun er opptatt av søppel og det som ingen andre vil ha. Det var derfor Inger Steinnes, 24, fra Oslo kontaktet en lærprodusent og skapte stolen Lines av fabrikkens avfall.

Hvorfor ble du designer?

«Hvorfor jeg bestemte meg for å ta ­utdanning innen produktdesign husker jeg faktisk ikke helt. Det er heller ikke det viktige. Vendepunktet for meg ble da jeg andre året i bachelorgraden innså at jeg utdannet meg til å fylle verden med enda mer ting. Det kom som et lite sjokk. Men samtidig skjønte jeg også at jeg hadde muligheten til å gjøre en forandring, og det motiverte meg til å fortsette.»

Gratulerer med stolen Lines!

Kan du fortelle litt om den.

«Lines, som var avgangsprosjektet mitt, går inn i kjernen av det som i­nteresserer meg mest, nemlig hvordan søppel kan forvandles til noe verdifullt. Her sam­ arbeidet jeg med en lærprodusent og ­utviklet en materialteknikk som effektivt tar i bruk av kappene fra p ­ roduksjonen.

Tonnevis med lær kastes på grunn av

småfeil på overflaten, som rynker, rifter, vorter eller lignende. I Lines brukes derfor sidekantene på læret. På den måten kan så godt som alt materialet brukes! Med ­Lines var det viktig for meg at resultatet ikke skulle se ut som det var laget av søp­ pel, men heller trigge nysgjerrigheten.»

Hva betyr miljøet for deg?

«Som for mange andre nordmenn ­ etyr naturen mye for meg og livet mitt. b Sam­tidig er jeg klar over at vi har trukket ­vinnerloddet her i verden, og at vi må være klar over det. Vi mangler ingenting, og har ressurser i overflod. Kanskje er det derfor jeg føler ekstra ansvar for å handle.»

Hvorfor har du valgt å jobbe med ­resirkulering som uttrykksmiddel?

Hva gjør du om ti år?

«Jeg liker spesielt godt denne uttrykks­ formen fordi det sier noe om hva design er i stand til å gjøre, nemlig å skape verdi der det ikke finnes allerede. Minst like vik­ tig er selvsagt miljøgevinsten. Et produkt som er laget av gjenvunnet eller resirkulert ­materiale, har en åpenlys verdi i at det tar ressurser i bruk på nytt, men det lager også ringvirkninger ved å skape tanker og hold­ ninger hos brukeren og tilskueren. Kanskje er denne effekten det viktigste resultatet av å jobbe med avfallsproblematikk!»

«Om ti år har jeg flyttet tilbake på landet, en eller annen plass i Norge.

Herfra driver jeg et studio som s­ kaper produkter, tekst og formidler k­ unnskap om bærekraft og kreativitet, s­ elvsagt sammen med en gjeng fabelaktige, ­likesinnede mennesker. Portfolioen vår skal være sprekkfull av nytenkende og ­vakre prosjekter som vekker oppsikt og fører til handling. Det er viktig med litt ­hårete mål!» ingersteinnes.com

23

Fortell om deg selv som menneske og designer!

«Jeg kan ikke skille på meg selv som menneske og designer. Jeg søker s­ tadig vekk etter nytt innhold i livet og for ­prosjektene mine. Noen ganger agerer produktene min på samme måte som jeg gjør: skaper visjoner, finner nye veier og vekker alternative måter til det å tenke og leve på.»

Hvordan kom ideen til interiørserien Remember Me?

Skapere Resirkulering som uttrykk

dress to success

Har favorittjeansene dine gjort sitt? Ikke ta dem på deg – sett deg på dem! Den tyske designeren Tobias Juretzek lager, med prosjektet Remember Me, møbler av våre kjære gamle klær.

«Ideen kom med min eksamens­ oppgave, hvor jeg undersøkte sterke ­relasjoner mellom objekt og menneske.

Om vi er forelsket i noen vil vi jo ikke miste dem, og det samme kan sies om objekt. Da jeg åpnet min garderobe, så jeg en masse skjorter fra barn­dommen min som jeg fortsatt hadde. Det var da jeg skjønte at der lå det et potensial for mitt prosjekt! Vi bruker klær for å ­uttrykke oss, og de blir vitner og følge­ svenner i våre liv. Når funksjonen d ­ eres ikke lenger er etterspurt, tenderer vi til å la dem ligge i garderober og skuffer.

Det å bygge møbler av klær som ­materiale, er som å skape en slags ­flaskeposter av m ­ inner og følelser.»

Hvorfor resirkulere?

«Gjenvinning er et viktig spørsmål for vår tid, som gjør at vi med masse for­ skjellige metoder kan resirkulere forlatt materiale. Inspirerende, syns jeg!»

Hva er det kuleste som har skjedd i din karriere til nå?

«Det var for noen år siden på desig­ nuken i Milano, hvor jeg satt på t-­banen fra Ventura Lambrate på vei tilbake til messen. Det hadde vært noen helt hys­ terisk stressende dager da jeg presen­ terte Remember Me for alt og alle. På t-banen, der og da, skjønte jeg plutselig at konseptet mitt faktisk hadde nådd ut, at det var en suksess; det at folk skjønte språket og bakgrunnen. Det var en dyp ­tilfredsstillelse.»

Hva er det beste du har gjort for ­miljøet?

«Sannsynligvis er det å ha stimulert samtaler og dialoger om bærekraftig ut­ vikling og hvordan vi bruker våre ressurser.

Forhåpentligvis kan jeg påvirke vår mer og mer bevisste innstilling til miljøet.» tobiasjuretzek.com

For formgiver og rullebrettkjører Fredrik Andersson var det helt ­naturlig å bruke akkurat gamle rullebrett til de vakre produktene sine.

7 liv for et rullebrett Formgiveren Fredrik Andersson, 27, er utdannet snekker og skater fra Malmö i Sverige, med en cand. mag. fra Beckmans i Stockholm. Favorittmateriale?

Brukte rullebrett, selvfølgelig!

Fortell om deg selv – som menneske og designer!

«Jeg kan nok ikke skille på meg som menneske og designer, rollene flyter sammen. Men i begge tilfellene er jeg nøye og målbevisst. Ofte henter jeg inspirasjon fra ting i hverdagen som jeg ser, men også fra naturen, kunst og håndverk.»

Når føler du deg som best?

«Bortsett fra rolige aktiviteter som å gå på tur, tegne og fotografere, elsker jeg å stå på rullebrett. Da blir alle andre tan­ ker koblet bort, jeg blir fokusert og har det samtidig veldig gøy. For meg er det viktig å drive med fysisk aktivitet, da det av og til blir mye stillesitting.»

Hvorfor benytter du brukte rullebrett?

«At jeg har valgt å jobbe med det som materiale, skyldes i høy grad at jeg selv står på rullebrett. Men også fordi det er så mange vakkert fargede lag i et rulle­

brett. De er laget av lønn, som er et hardt og slitesterkt treslag, veldig brukbart å lage møbler av.»

Hvordan henter du inn materialet?

«Selve prosessen begynner med å samle inn materiale fra venner, og å ta vare på mine egne utslitte brett. Å fram­ stille materialet som jeg lager møblene av er en rimelig lang prosess, men e­ nkelt sagt så sager jeg brettene i stykker, for å deretter lime dem sammen til s­ taver i ønsket fargekombinasjon, som jeg ­former mønster av.»

Hva resirkulerer du?

«Bortsett fra å pante og levere andre ting til gjenvinning, handler jeg mye på loppe- og bruktmarkeder.»

Hva er det beste du gjort for miljøet?

«Det beste jeg har gjort, er nok at jeg har begynt å spise økologisk og vegetarisk.» huovinenart.wordpress.com 25

Skapere Resirkulering som uttrykk

Verden i det ­h verdagslige

Da hun slet som servitør på Hard Rock Café, kom hun en dag borti en bunke med gamle kassettbånd som skulle kastes.

Det ble startskuddet til den kunst som har gjort Erika Simmons, 26, fra Georgia, omtalt i hele USA.

Hvordan ville du beskrevet deg selv som kunstner?

«Jeg er Erika Iris Simmons, eller iri5 … En eksperimentell kunstner som ikke er redd for å bruke rare m ­ aterialer.

Jeg bruker alminnelige ting som de fleste ville avfeie som søppel, som gamle ­kassettbånd, spillekort og aviser. Jeg ­liker å vise frem en skjult verden i det ­hverdagslige.»

Og som menneske?

«Leken og oppfinnsom, men med mørke trekk.»

Selvlært eller kunstskole?

«Selvlært!»

Hvordan fant du på ideen til din ­kassett-tape-kunsten Ghost in the Machine?

«Jeg slet som servitør på Hard Rock Café da ideen bare kom til meg. Jeg dro ut båndet fra en gammel kassett, og så hvordan det krøllet seg. Det m ­ innet meg om Jimi Hendrix’ hår, og da besluttet 26

jeg å prøve å avbilde a­ kkurat ham, ved å bruke et kassettbånd. Og det f­ ungerte.»

Fortell om prosessen!

«Det er mange måter å lage kunst av kassettbånd, men jeg pleier å tegne kon­ turene av formene først. Deretter f­ yller jeg mellomrommet med snitt og flate teipstykker. Etter det kan jeg tilføye 3D-teksturer og krøllete deler.»

Hva vil neste prosjekt handle om?

«Akkurat nå jobber jeg med p ­ ortretter av amerikanske byers horisonter, laget av aviser. Jeg har akkurat kommet tilbake fra New Orleans, som også er den første byen i serien.»

Hva er du mest stolt av i din karriere så langt?

«Det å ha fått muligheten til å lære andre hvordan man jobber med gjen­ vunnet materiale på skoler med lavt inn­ tektsnivå her i USA. Det å ha mulig­ heten til å inspirere andre er det beste med jobben min. Definitivt.» iri5.com

Den selvlærte kunstneren Erika Simmons bruker gamle kassettbånd i kunsten sin – noe som har gjort henne berømt i hele USA. 27

kodak moment

En dag var det nok. Stefaan duPont, 27, sa opp jobben som grafisk designer i det kule byrået i New York og reiste jorda rundt med kjæresten. Og ideen til det nye smykkeprosjektet av kameralinser ble født. Klikk!

Skapere Resirkulering som uttrykk

Fortell om deg selv!

«Jeg er designer og optimist, med en dyp fascinasjon for teknikk og alt ­mekanisk. Jeg har for mange hobbyer, og altfor lite penger – men jeg er ­lykkelig hver dag.»

Hvordan kom du på ideen til smykkene?

«Jeg prøvde å finne en god bursdags­ presang til kjæresten min, noe som måtte være det ultimate tegnet på k­ reativitet.

Akkurat denne gangen var jeg heldig ­siden jeg hadde mange løse deler fra en kameralinse på skrivebordet. Jeg begynte å leke med dem, og plutselig skjønte jeg hvor vakre de var. Jeg ville beholde det enkle ved dem, samtidig som jeg ville få frem noen vakre grafiske elementer for å få dem til å se mer polerte ut.»

Hvem vil du skal bære smykkene?

«Min drømmekunde er en som setter pris på historien bak dem. Linsene som

jeg bruker, har fanget tusenvis av bilder før de landet på håndleddet. Det er vir­ kelig noe spesielt ved å bruke noe som har hatt et formål over lang tid og etter det fått et nytt liv!»

Hva betyr å resirkulere for deg?

«Resirkulere, eller «oppsirkulere», som jeg heller kaller det, handler om å presen­tere et objekt i et nytt lys. A ­ ller helst noe som alle har sett en million ganger før og kanskje ikke satt pris på tidligere.»

Hva er det beste du har gjort for ­miljøet?

«Jeg tror at mange mennesker er a­ ltfor ivrige etter å erstatte tingene sine med nye. Det beste jeg har gjort for ­miljøet er at jeg har lovet meg selv å lage, gjenskape og gjenbruke ting – det er fore­løpig et løfte jeg har klart å holde.» stefaandupont.com 28

Stefaan duPont ville gi kjæresten noe spesielt. Det ble oppstarten for disse vakre armbåndene laget av gamle kameralinser.

lyse ideer

Av og til kan det være vanskelig å se skjønnheten i en plastkopp.

Men ikke ifølge den tyske designe­ ren Meike Harde, 26, som har skapt vidunderlig vakre lysekroner av det som vi ellers bare pælmer.

Hvorfor valgte du å bli designer?

«Jeg kommer fra et hjem fullt av ­designklassikere, og fikk ofte bli med foreldrene mine til butikker for å føle på vellagde møbler.

Etter skolen spurte jeg meg selv: Kunst eller design? Jeg valgte å satse på produktdesign fordi det er en blanding av estetikk og konstruksjon.

Hvordan er du som designer!

grønne ideer ikke ser så godt ut i virkelig­ heten. Med Lichtschlucker ville jeg skape et pent produkt som passet i de fleste hjem, en lampe som mennesker vil eie fordi den er vakker, og ikke for at den er brukbar. Plast­ koppene som jeg bruker, kan bli til nesten hvilken form som helst når jeg fester dem ved hverandre, og det gjennom farger og gjennomsiktighet skapes et fint lys.»

Hva betyr resirkulering for deg?

«Jeg elsker selve prosessen! Fra brain­ storming og gode ideer til å finne smarte løsninger ved variasjoner og m ­ odeller.

Det er alltid en slark mellom å jobbe med hendene og med hodet. Å se hvor­ dan et produkt vokser frem og f­ orbedres er fantastisk. Noen ganger begynner jeg med et bilde i hodet som forandres ­fullstendig mens jeg arbeider.»

«Bokstavelig talt handler det om å gjenvinne noe. Men for meg er det mer om en måte å leve på, en respektfull måte å forholde seg til naturen. Men det fi ­ nnes flere veier til å skape en bedre fremtid.

Jeg prøver å tenke på å konsumere ­mindre, spise mer kortreist og sunn mat, kjøre mindre bil og fly sjeldnere!»

«Jeg tør å påstå at jeg er et g­ anske ukomplisert menneske som elsker ­jobben min. I fritida liker jeg meg best i naturen med hunden min, stadig på jakt etter sopp og ville urter.»

«Det at jeg lever så økologisk som mulig, og unngår å kjøpe nye klær og møbler. Jeg er vegan, noe som er veldig enkelt for meg siden jeg ikke vil støtte den grusomme og miljøfiendtlige kjøtt­ industrien. På den måten gjør jeg noe for miljøet og helsen min samtidig. meikeharde.com

Og hvem er du som menneske?

Hvordan kom ideen til lampene?

«Brukbar design er livsviktig. Det er fremtidens design. Problemet er bare at

Hva er det beste du har gjort for miljøet?

29

Kikk litt nærmere på den tyske ­designeren Meike Hardes lamper.

Da ser du at de er laget av noe vi ellers kaster – engangskopper av plast!

Øko-smart Green Day Alt lys på en grønn steinstrand.

Lampe Dubble Bubble av Eero Aarnio, Innolux Design.

Glasshode i gjenvunnet glass, LOB Design.

Lampe Trash Me laget av gjenvunnet papir av Victor Vetterlein, &Tradition.

30

Tilbake til naturen Fra stoler av plastf lasker til lamper av gjenvunnet papir … Her er tingene som tenker litt ekstra på miljøet.

Foto: Alexander Crispin

31

Ta longboardet til Trolltunga, 1100 meter over havet.

Longboard Pinne i valnøtt og jakaranda, Urskog.

Teppe Patchwork laget av gamle teppebiter, Bargi.

Lenestol Favela bygget i hundrevis av små trebiter, Edra.

Vinjett: Luptinti Øko-smart Green cone Day 32

Slå deg ned på ­Kjerag­bolten på en stol laget av 111 ­gjenvunnede flasker.

111 Navy Chair av gjenvunnede flasker, Emeco.

Genser Boat Neck Multi Color Knit i økologisk bomull, Knowledge Cotton Apparel.

33

Brett ut ditt teppe, og pakk vesken din i vakre og magiske Lofoten.

Teppe Postrecycle Rug av ­gjenvunnet jeanstøy, Nudie Jeans.

Jakke Recycled Melton Jeans Jacket av gjenvunnet ull, Filippa K. Veske Weekendbag av gjenvunnet gulv fra Bolon, Bolsa.

Kurv Rubber Basket av gjenvunnet gummi, Living & Giving.

Vinjett: Luptinti Øko-smart Green cone Day 34

35

elsk meg!

Når dagens unge jakter «likes» på Facebook og laster opp «selfies» på Instagram, så vil de egentlig redde verden …

Tekst: Klas Ekman Illustrasjon: Linda Lovisa Fernqvist

tendens Generasjon Y

F

De protesterte mot Vietnamkrigen, spilte god musikk, motsatte seg en alderdommelig (og kjempekjedelig) s­­eksualmoral, og klippet ikke håret unødvendig. Men Generasjon Y k­ ommer til å forandre hverdagen vår. Kritikerne mumler om en glas­ urgenerasjon, hvis selvtillit er oppblåst in absurdum av naive foreldre som har gitt barna sine stormannsgalskap, siden hvert e­ nkelt pennestrøk er blitt hyllet som et kunstverk av en ­Raphael e­ ller en Rembrandt. Men Generasjon Y kommer til å forandre vår hverdag akkurat ved denne stadige oppkobling, narsissismen deres, og at de er blitt «curlet».

Det som framfor alt skiller Generasjon Y fra de eldre, er nettet.

I dag er det lett å glemme at nettbruken var ekstremt ­uvanlig for 20 år siden, og at de hjemmesider som fantes da, ih ­ ovedsak besto av vanlig tekst. Et enkelt bilde var tungt og slitsomt å laste ned.

For Generasjon Y er nettet en selvfølge. De er oppvokst med nettet. De kan ikke engang spille et vanlig selskapsspill uten å forvandle det til et interaktivt rollespill. I sin oppmerksommede TED-forelesning, Millenials: Who they are and why we hate them, konstaterer Scott Hess at folk sannsynligvis ville lastet opp bilder på Instagram fra Woodstock, hvis teknikken bare hadde vært der. Hans poeng er at omverdenen kritiserer Generasjon Y på grunn av den teknikk som eksisterte under deres oppvekst, og den teknikk som eksisterer nå.

De sosiale mediene har ikke bare gjort mennesker mer selvopptatte, og Generasjon Y laster ikke bare opp bilder av seg selv; sosiale medier har også fått dem til å bli bedre på å kommunisere og samvirke og samarbeide med andre. I USA var det Generasjon Y som engasjerte seg mest i Barack Obamas første

or drøye 20 år siden gremmet ­voksenverdenen seg over Generasjon X. Den omfattet mennesker født på seksti- og syttitallet. Unge hadde ikke andre ambi­sjoner enn å bli sittende i sofaen. De s­ yntes mest mulig var m ­ eningsløst og ville ingenting – mer enn m ­ uligens å lytte til Nirvanas N ­ evermind igjen og igjen. Når de åpnet ­munnen sin, var det for å si noe ironisk, eller tilføye en rar populærkulturell referanse.

Disse fortapte unge ble sett på som en trussel mot hele den vestlige verden. For hva ville skje hvis de fortsatt kom til å leve helt likt ved 45 års alder?

Disse dagers ugreie generasjon, kalt Y, består av unge født på åtti- og nittitallet. Denne generasjonen anses i det hele tatt å være enda verre. Alle er selvopptatte dovenpeiser som bare vil ta pene bilder på seg selv, laste dem opp på nettet, og på en ­eller annen måte krever å få en sjefsjobb med en gang. De sies å leve og ånde for antall «likes» på Facebook og Instagram, og den begivenhet som ikke blitt delt i sosiale medier har ikke skjedd. Det er selvfølgelig ikke rart at Generasjon Y gang på gang er blitt utnevnt til en narsissistisk generasjon, men det kunne ikke være mer feil.

En narsissist har problemer med å se andre mennesker, og se seg selv i dem. Det har ikke Generasjon Y. De ser både seg selv og andre. Mer rettferdig ville det isteden være å si den Sosiale Generasjon, og den holder allerede på å revolusjonere hele vår tilværelse, på en måte som i mangt overstiger de selvgode førtitallistenes.

36

tendens Generasjon Y

valgkampanje i 2008, og ved å så lett kommunisere med a­ ndre mennesker i andre deler av verden, så har de også fått rettferdig­ hetspatoser som er alt annet enn narsissistiske. Både C ­ helsea Manning, som lekket amerikanske f­ ­orsvarshemmeligheter til Wikileaks, og Edward Snowden tilhører Generasjon Y. ­Generasjon Y sladrer mer enn gjerne på makten!

Sosiale medier, og også dataspill, har gjort mennesker født på åtti- og nittitallet betydelig bedre på å samarbeide med ­andre, og det kan være i dette den største revolusjonære kraften ligger. For arbeidsplassene må i fremtiden tilpasse seg Generasjon Y. De blir fort misfornøyde. Hvis jobben ikke gir noe mer enn penger tillbake, så vil de raskt bli borte.

Igjen er det avhengig av teknikkens utvikling. F ­ orskeren Aubrey C Daniels, som har skrevet boken Bringing out the best in people – how to apply the astonishing power of positive ­reinforcement, sier at det i mangt skyldes spill. Dataspill gir hurtig f­ eedback på en spillers handlinger, og spilleren får s­ tadig dusører når han eller hun har klart noe nytt. Du kommer ­videre. Du når enda et nivå.

Den svenske psykologen Oskar Henriksson, som blant ­annet jobber med organisasjoner, råder bedriftene til å belønne de unge ansatte med en gang, istedenfor å vente på f­ remtidige lønnsforhandlinger. Heller noen timer fri med en gang, sier Henriksson. Belønningen må komme umiddelbart, a­ kkurat som i et spill. Og hvorfor ikke? Hvem ville ikke bli fornøyd av å gå på kino, istedenfor å sitte med en lun kopp bedriftskaffe og vente på at klokken vil bli fem, bare for at en jobb eier ­personens tid?

Alt handler dog ikke bare om teknologiens fremskritt, e­ ller arbeidsplassenes strukturer. Generasjon Y er oppvokst i en mildt sagt turbulent tid. 9/11, Irak-krigen, økonomiske kriser

som har avløst hverandre, og skjult nettovervåking. Vietnam og Watergate er ingenting sammenlignet med dette. Verden i dag er en korrupt plass, uten ryggrad, etikk eller holdninger.

I en undersøkelse av Manpower mente en overveldende majoritet (89 prosent) av de født på nittitallet at de ville si opp fra en arbeidsplass som ikke delte vurderingene deres. Slikt gir dårlig samvittighet. Generasjon Y irriterer de eldre ved å vise at de er bedre på å skjønne at jobben bare er en liten del av livet, og at tid er mer verdt enn penger.

For hva skjedde med den ironiske generasjon som helst ble hjemme på sofaen, og med et hånlig smil så verden og livet gå forbi? De lite ambisiøse og slappe? De som aldri sa en a­ lvorlig ting, siden de stadig var ironiske, og dette med å eie ting var ikke helt deres greie?

Dette kan sammenfattes med ett ord: joggevognen.

I dag er Generasjon X de samme menneskene som s­ liter med puslespillet, ettersom de ikke vil at barna deres skal p ­ åvirke ­verken karriere, fritidsinteresser eller utseende på designer­ møblene deres. Hvert sekund av døgnet skal maksimeres og være produktivt. Ellers mister du status og er ikke perfekt.

Status og sunne verdier er ikke noe som verken de eller ­Generasjon Ys foreldre har rukket å tenke over. Isteden har de jobbet seg i hjel for å opprettholde en overflate hvor stadig nye renoverte kjøkken, status og leiligheter med rett beliggenhet har vært det viktigste livet har å tilby dem.

Førtitallistene var en gang revolusjonærer, men ble etter hvert konservative samfunnstopper. 60-tallistene ble sjelløse karrierister.

Når det gjelder utviklingen, later det til at hver generasjon tvert imot blir hva den er kallet til.

Så dette med narsissisme, glem det! Fremtiden blir motsatt. l

«Generasjon Y er bedre på å skjønne at jobben bare er en liten del av livet, og at tid er mer verdt enn penger.»

38

Ved å pante én ­eneste boks eller én liten p­ lastflaske kan du spare like mye energi som når favorittbandet ditt bruker en forster­ ker – i hele 5 timer.

Takk for at du panter!

sneglespor

ØyNeåpner Krypende kunst

Tidligere i høst ble Sydney invadert av 24 snegler, men ikke av den vanlige hagetypen.

Det var det internasjonale kunstnerkollektivet Cracking Art Group som hadde vært på banen. Med et konsept om å bare jobbe med resirkulerte m ­ aterialer, vil de minne om ­verdien av å leve et miljøbevisst liv. ­Kjempeskilpaddene deres skapte ­rabalder allerede på ­Veneziabiennalen i 2001, og hvem kan glemme kjempekaninene for Marc J­ acobs på moteuka i Paris 2009? Er du nysgjerrig på når de mammutsvære dyrene d ­ ykker opp i din by? Sjekk ut crackingartgroup.com. l 40

41

Dokument Evig kretsløp

fra flaske til ­flaske 42

500 millioner flasker og bokser blir pantet hvert år.

Gjør en forskjell, du også!

Tekst: Torkel Karoliussen Foto: Bruno Ehrs 43

På fabrikken blir pantete bokser og plastflasker fra hele Norge oppsamlet.

Der sorteres de, regnes og pakkes sammen. Hvert år gjenvinnes tusenvis av ton aluminium og plastmate­ rialer og sendes videre i kretsløpet for å bli nye bokser og flasker.

Vinjett: Luptinti cone

S

elv om det å slå av lyset på vei ut, eller la være å la ­bilen gå på tomgang, kan ­føles ubetydelig når vi vet at flammene på oljeplattformene står og brenner dag og natt ute i Nordsjøen, så er det ingen tvil om at summen av alle små, gode gjerninger gjør verden til et bedre sted.

Og selv om heller ikke alt hjelper like mye, og at noe av det vi gjør kan være forgjeves, så er det aller verste vi kan gjøre å gi faen.

Sorterer du søpla di? Leverer du ­gammel elektronikk tilbake til forhandleren? Tar du beina, sykkelen e­ ller ­trikken istedenfor bilen når du bare skal et lite stykke av gårde? Toget, kanskje? Leverer du gamle klær til Fretex?

Tar med egen pose til butikken? Hvilke ­miljøvennlige alternativer velger du?

En ting som du i hvert fall kan være sikker på at gjør godt for m ­ iljøet, er ­panting av tomflasker og bokser. Det som pantes blir gjenvunnet, slik at vi sparer på ressursene som vi h ­ enter fra planeten vår. Aluminium, metallet som boksene er laget av, krever enorme mengder energi for å framstilles, men kan også gjenvinnes i det uendelige.

Gjenvinningen krever faktisk 95 prosent mindre energi enn det som skal til for å produsere ny aluminium. Også det å gjenvinne plast er mer miljøvennlig enn å produsere ny. For hver kilo sparer vi to kilo olje. Derfor er det viktig at flaskene og boksene ikke havner i søpla.

I Norge har vi en lang tradisjon for gjenbruk og pant av flasker. Hvert år samles det nå inn og gjenvinnes nær en halv milliard flasker og bokser. l 44

Fantastiske pantefakta:

1

Fjorårets panting betyr at vi sparte nok energi til å lade alle landets mobiltele­ foner i 3 år framover. Og pantingen i Akers­ hus alene bidro til å spare energi tilsvarende årsforbruket til nesten 550 husstander.

2

Det norske klesmerket Norrøna har laget en fleecejakke produsert i 100 prosent resirkulert materiale fra norske panteflasker.

For å lage stoffet til én slik jakke går det med omtrent 40 brukte plastflasker.

3

HDPE er en annen type plast, som brukes i halvgjennomsiktige og hvite flasker med bedre beskyttelse for innholdet.

HDPE-flaskene brukes blant annet til noen typer ferskpresset juice, også de resirkuleres gjennom den norske returordningen.

4

Nye gjenvinningsflasker leveres til ­bryggeriene i såkalte «preformer», som ligner på små reagensrør, og blåses opp til flasker før de fylles med innhold. Når flaskene pantes, presses de sammen før de sendes til gjenvinning. På denne måten tar flaskene minst mulig plass under transport, og sparer dermed miljøet.

5

Det er ikke bare flasker det er pant på.

Andre ting som kan leveres tilbake mot pant og brukes om igjen, er: Europaller (de greiene i tre, og noen ganger plast, som brukes under varer ved frakt i lastebiler osv.) – rundt 30 kroner, biler – 3000 kroner ­(vrakpant), øl/bruskasser – 16 kroner, heis­ kort – rundt 50 kroner (visse skisteder).

6

Coca-Cola benytter en helt spesiell type gjenvinningsflaske, kalt PlantBottle.

Denne er produsert av opptil 22,5 prosent plantebasert materiale, og er derfor enda mer miljøvennlig enn vanlige panteflasker.

Norge var det første landet i verden der ­Coca-Cola erstattet alle ordinære plast­ flasker med PlantBottle.

7

Flasken og korken til det eksklusive frukt­ brennevinet Rochelt Williamsbirne kan du få flere hundre kroner i pant for, om du leverer dem tilbake til destilleriet i Østerrike.

Men den tar seg også godt ut på peishylla ...

8

Det er ikke pant på flasker og bokser kjøpt i utlandet, hvis de ikke har det norske pantemerket, men det arbeides med en felles europeisk panteordning. Likevel ­aksepterer panteautomatene i dag rundt 2600 «fremmedbokser», slik at også de kan gå til gjenvinning.

9

Boksene som pantes i Norge hvert år, utgjør mer enn 6000 tonn aluminium.

45

fremtid Dette er ditt liv

20 24 Hva slags miljøspørsmål snakker vi om?

Hva spiser vi? Hvordan går vi kledd? Og hva ­h isser oss opp? Vi spurte tre av verdens førende ­trendforskere om hvordan fremtiden vil bli.

Tekst: Petra Dokken 46

Li edelkoort Hun er trendforskningens aller mest lysende superstjerne, og vekker s­ tadig oppmerksomhet med sine treffsikre ­fremtidsprofetier, som hun forteller om på seminarer over hele verden.

Hva er utmerkende for Y-genera­sjonen (folk født på 90-tallet)?

«De er på mange måter gode entreprenører og tør å satse på lidenskapene sine. De vet at de på mange måter må skape seg en fremtid selv. I de fleste av verdens land kan vi ikke lenger stole på at staten skal ta hånd om oss.»

Hvordan bor vi i 2024, hvordan ­kommer våre boliger til å forandres?

«Vi kommer til å bli mer nomadiske, vi er lei av å bli i den samme boligen, leve samme liv. Hvorfor sove i samme seng, spise på samme plass? Boliger og hjem vi skaper kommer til å være mobile, slik at vi på en enkel måte kan forandre romsligheten.»

Hvilke typer av nye materialer ­ vil brukes?

«Vi kommer til å fortsette å utvikle nye fibrer, for eksempel ananasfiber og

forskjellige gress-slag. Vi kommer attpåtil snart på kunstig vis til å lage hår, hud og også ben.»

å kjøpe mer av slikt vi virkelig liker, ­overveie hva vi velger.»

«Absolutt ikke prosessert mat, iallfall ikke de opplyste. Så mer urter, røtter, sopp, fisk, fugl, og lettbakte flatbrød.

Men dette kommer til å ta tid, mattrenden kommer til å modne først mot 2050.»

«Vi kommer til å møte store utfordringer i årene som kommer. De f­ ørste årene av 2000-tallet ble vi paralysert: Det var 9/11 og økonomisk krise. Fremover, mot 2024, finner vi 2000­-tallets språk, hva dette århundret kommer til å handle om. Nettet er virkelig vår tids mega­fon. Allerede for tjue år s­ iden ­laget jeg en trendrapport om 2024, den ­handler om fusjoner. For eksempel mannlig og kvinnelig: Jeg tror fortsatt at biseksualiteten kommer til å øke.»

Hva kommer vi til å spise?

Hvordan kommer vi til å tenke i ­forhold til resirkulering om ti år?

«Det faktum at vi trenger å gjenvinne betyr ikke at vi fortsatt produserer og konsumerer for mye, feil og s­ øppel.

Fremover kommer vi til å f­ ortsette

Hvilken samfunnstrend kommer til å stå sterkest?

«Boliger og hjem vi skaper kommer til å være mobile, slik at vi på en enkel måte kan f­orandre romsligheten.»

47

martin raymond

I fremtiden er vi sjelden på kontoret, og lager alle varer vi trenger helt selv. Det tror Martin Raymond, som er en av verdens mest kjente fremtidsforskere, og som driver The Future Laboratory i London.

fremtid Dette er ditt liv

Vil det fortsatt finnes papiraviser?

«Ja, det tror jeg. Ikke minst i Storbritannia, USA og Skandinavia, hvor jeg tror vi kommer til å få se mer n ­ isjete ­papiraviser vokse frem, som ikke er sånn klassisk innrettet mot kvinner ­eller menn. Opplagene kommer til å bli ­mindre, kanskje mye mindre, så små som 1000 eller 2000 lesere. Avisene k­ ommer ti å få bedre papir, design og høyere ­kvalitet – og dessuten påvirke mer.»

Hvordan vil de sosiale mediene utvikles?

Kommer Facebook til å bestå?

«Facebook kommer til å bestå, ved ­siden av andre varemerker som ­Twitter, ­Tumblr og P ­ interest. I dag handler disse forum om å dele, mens a­ nnonseringen er veldig gammeldags. I fremtiden vil den forandres, og grensetrekningene ­viskes ut mye mer. Facebook kommer til å være plattform for forskjellige media, ­kanskje hundrevis, fra kommersielle til ­super­private.»

Hvordan kommer teknikkutviklingen til å forandre samfunnet?

«3D-printing blir super-inn. I dag trengs det fabrikker for å lage v­ arer, i fremtiden kommer vi til å ha våre egne 3D-printere som lager tingene vi har ­behov for. Det blir tilfredsstillelse på ­øyeblikket.»

Mobiltelefonene gjør at vi kan jobbe hvor som helst. Hvordan vil det påvirke morgendagens arbeidsplasser?

«Kontorene kommer til å bestå som a­ rbeidsplass. Men vi kommer bare til å være der en eller to dager i uken. ­Allerede i dag jobber vi mer og mer ­virituelt, mailer kollegaer i samme rom og lignende.»

Hva utmerker Y-generasjonen?

«Som generasjon er de villige til å samarbeide og vil være delaktige. Det ­negative er at de ikke vil ta ansvar når

noe blir feil. Dette begynner å skape ­problemer i bedriftsverdenen nå. Når man f­ orandrer ting for å tilgodese Y-generasjonen, er det ikke alltid bra for bedriften.»

Hvordan kommer vi til å tenke om ­miljøet?

Et eksempel er elbilen. Når t­ ilgangen på olje og petroleum så åpenbart m ­ insker, blir fordommene mot elbilen færre.»

Hvilken er den sterkeste ­samfunnstrenden?

«I et lengre perspektiv: Datamaskinene ­havner inne i vår hjerne … Grensen m ­ ellom det virkelige og det virituelle blir mindre. Primitive vitenskaper i dag, men vi kommer til å få se svære fremskritt. Vi kommer til å få mulighet til å ­kommunisere uten å snakke.»

«Et eksempel er elbilen. Når tilgangen på olje og petroleum så åpenbart minsker, blir f­ordommene mot elbilen mindre.»

48

Hvilket spørsmål er viktigst i Norge år 2024?

«Det at vi fant olje har vært en lykke økonomisk, men det har også ført til at vi har lent oss tilbake og kommet e­ tter i utviklingen innen bærekraft, miljø og fornybar energi. I 2024 vil vi frem­deles være oljeavhengige, men vi k­ ommer til å se en yngre generasjon i­nnovative ­«startups». Det blir unge i dag som ­skaper de største endringene, ikke de som sitter på Stortinget nå.»

Hvordan vil den digitale utviklingen ­forandre samfunnet?

«Teknologien vil være enda mer inte­ grert i livene våre. Designere vil bruke digital teknologi for å skape t­ ekstiler, overflater og produkter som reagerer ­intelligent, kanskje ved å forandre form, lukt og lignende. Og jeg tror 3D-teknologien virkelig vil endre hvordan vi lever.

I fremtiden vil vi bruke en 3D-printer til å skape de produktene vi trenger.»

Heteste motetrend?

«Det synes jeg er vanskelig å si, for

jeg tror at vi vil se mange ulike t­ render, akkurat som i dag. Men jeg tror også at vi vil se en spennende utvikling i ­møtet mellom materialer og teknologi, ­såkalte «smarte» tekstiler. Det vil også være street-mote som er den v­ iktigste ­inspirasjonen for moteskapere og ­produsenter.»

Hvilken samfunnstrend vil være ­sterkest?

«I Norge er det nok enda mer v­ anlig i 2024, men spørsmålet er om vi har skjønt hvor mye avfall vi faktisk p ­ roduserer.

Ikke minst lurer jeg på om vi f­ orstår at resten av verdens avfall vil øke d ­ ramatisk med økende levestandard. Derfor tror jeg at vi vil se en endring i bruk av ­emballasje, vi vil velge produkter fra ­produsenter som dropper emballasje ­eller har et bevisst forhold til det.»

Hvordan lever generasjon Y år 2024?

Hvordan tenker vi om resirkulering?

«Den viktigste trenden vil være at enda mer makt er flyttet til f­ orbrukeren.

Det vil bli viktig for produsentene å snakke direkte med oss digitalt, prøve ut nye ting på oss og involvere oss. Dermed oppstår nok også en debatt om hvordan vi vil bruke denne makten.»

«De vil ha fokus på i­ndividualisering og selvrealisering. Samtidig kan de mye om verden, ser urettferdighet, miljø­ ødeleggelser, og har en sterk rettferdig­ hetssans. De blir opptatt av det ekte og miljøvennlige, med tradisjoner og ­historie. De er bevisst sitt ansvar som forvalter av jorden for senere genera­ sjoner i større grad enn deres foreldre.» l

«3D-teknologien vil endre hvordan vi lever.

I fremtiden vil vi bruke en 3D-printer til å ­skape de produktene vi trenger.»

Helle tjaberg Helle bor i Oslo med mann og en liten datter. Fra 2005 til 2012 var hun redaktør for ELLE Decoration Norge – og har mer enn 20 års e ­ rfaring fra ­livsstilsjournalistikk.

I dag jobber hun som fremtidsforsker og rådgiver og holder trend- og design­ foredrag i Norge. Dessuten driver hun den ­populære bloggen Eget Rom.

49

Nærbilde På turné med Moddi

moddi i v ­ erden

50

Vår tid på jorden. Moddi snakker ofte og gjerne om sitt miljøengasjement – også under konserter. En gang da det var Earth Hour stengte han av strømmen og spilte akustisk.

51

Vinjett: Luptinti cone moddi

Navn: Pål Moddi Knudsen.

Alder: 26.

Familie: Samboer.

Karriere: Musiker/student Bor: Mest på turné, litt i

­Trondheim.

Hva er det beste du har gjort for miljøet? Vært

med på søppel-aksjon i hjembygda 20 år på rad.

Hvem ville du helst spilt med? Familien min. Å spille

sammen er musikkens magi.

52

Moddi ville helst turnert fra Trondheim til Paris på sykkel med trekkspillet på ryggen. I stedet ruller han rundt i Europa med turnébussen full av tomflasker.

Tekst: Fredrik Kalstveit Foto: Jørgen Nordby

S

t Pancras Old Church, London. Kirkens ­soundtrack er knekkene fra ølbokser som åpnes.

Telys flakker langs krakelerte vegger, og mellom dem sitter folk med briller, som ikke trenger å gå med briller.

Norske utvekslingsstudenter. Lokale ­hipstere. Spanjoler og italienere.

Moddi sitter barbeint oppe ved alteret. Stemmer gitaren, som en fjortenåring før sin første kulturmønstring.

«Sorry, I just need to get it right.»

Han napper i strenger og får omsider skrudd dem i riktig spenn. Beveger hodet rundt mikrofonen, som om det er en dame som både tiltrekker og frastøter ham. Hveser skjørt og hyler ­sjelevrengende. Om skjæreegg og spindelvev. Om fjord og fjell.

Ja, nordnorsk natur er blitt øremassasje for soundcloudere langt sør for der klippfisken tørker.

«Det er fint å spille rundt omkring, og det er fint at folk l­iker det vi spiller. At de føler noe. Og når folk gråter på slutten av konserten, da er jeg virkelig fornøyd.»

Han legger fra seg skjeen og snurrer den flerfargede kule­ pennen rundt i hånda. Skribler noen røde setninger ned i blokka.

Moddi er sin egen sjef og planlegger livet i farger. Blått for budsjett og økonomi. Svart for tider og avtaler. Grønt for ideer til sanger. Rødt for ting han skal si mellom sangene.

Moddi er nemlig en artist som snakker like mye som han synger på konserter. Musikken er agnet som skal få folk ­interessert i det han mener. Og Moddi mener mye.

«Politikken kom før musikken for meg, selv om jeg f­ orsåvidt har spilt siden jeg var liten. På videregående var vi en gjeng som startet lokallag i både SU, SOS Rasisme og Natur og Ungdom. De første sangene mine var kampsanger.»

Moddis miljøengasjement ligner på synet han har på ­mennesker og natur. Mennesket står i sentrum. Alltid.

«Ideen om at vi må ta vare på jorda fordi jorda har en ­egenverdi, deler jeg ikke. Vi må ta vare på jorda fordi den er bra for oss. Den gir og gir, og vi må forsyne oss med måte.»

Han tørker seg rundt munnen og skyver bort suppeskålen.

«Det finnes miljøvernere som er imponert over Saudi-­ Arabia, fordi keiseren la ned atomkraftverkene etter Fukus­ hima og bygde vindmøller. Jeg skjønner at man ved en sånn diktatorbeslutning slapp femten år blytung l­obbyvirksomhet, og at det slo heldig ut for miljøet. Men det er likevel ikke noe menneskelig ved et diktatur, selv ikke ved de miljøvennlige diktaturene. Miljøkamp for meg handler om at vi må finne noe vi kan enes om. At jorda er nødvendig og at vi må ta vare på den, tror jeg er noe alle kan forstå. I hvert fall etter hvert.»

Noen timer tidligere sitter senjaværingen med lykke­troll­ håret og slurper i seg gulrotsuppe.

Han ser ut som om han har smelta ut av en norsk isbre, og man kan nesten kjenne eimen av saltvann og fjæretang når man hører på sangene hans. Likevel nekter han for at naturen er viktig for ham.

«Nei, jeg er ikke opptatt av natur. Og jeg skriver ikke om fjell. Jeg bruker fjell til å skrive om folk.»

Et nytt slurp av gulrotsuppa og et nytt smil. Han smiler mye når han smiler. Og han smiler hele tida.

«Herregud så godt det er, herregud! Og så midt i London, da!»

I går var han i Frankrike. I morgen skal han til Belgia. I dag sit­ ter han her på Nivens, en liten økologisk kneipe i The Big Smoke.

Set The House On Fire har spredt seg på verdensveven, og Moddi har fått seg en solid europeisk fanbase etter flere år på veien.

53

Nærbilde På turné med Moddi

Moddi har til tider vært «særdeles skånsom mot Moder Jord». En tid bodde han i et røkerom i en hurtigbåtterminal uten andre energikilder enn en vannkoker, som han brukte til å koke brokkoli. Han hadde, ifølge han selv, CO2-avtrykk som en maur. Miljøsamvittigheten er imidlertid blitt dårligere med årene, og i En sang om fly på den siste utgivelsen Kæm va du? fremstiller han seg selv som en hykler.

«Jeg flyr konstant. Og jeg turnerer Europa i bil. Så ja, jeg er en hykler. Men jeg er dømt til å være det. Hvis man skal være en idealist i dagens musikkbransje, så når man ikke ut.

Jeg kunne jo sykla rundt med trekkspillet på ryggen, men da hadde jeg ikke kommet langt sør for Trondheim.»

Moddi vrir seg på stolen og gnukker halebeinet med ­knokene.

«Men jeg prøver å vekke folk. Under Earth Hour i fjor slo jeg av lyden i midten av en konsert og gjorde det akustisk. Etterpå kom arrangøren bort til meg. De sa at det ble tappet mer strøm av å slå av og på anlegget enn det ville tappet å ha det på hele tida.

Men for meg var det først og fremst en symbolsk handling.»

Svein Spjelkavik, en

ungdomsarbeider i Andøy kommune, har lenge vært en stor inspirasjon og et moralsk kompass for Moddi. Det var også han som fikk ham til å trekke på seg den etter hvert karakteristiske ullgenseren da han var femten.

«Svein har lært meg mye om symbolikk. Det tar for lang tid å snakke om alle de bra tingene han har gjort, men han s­ tartet blant annet Rock mot Rus. Han kjenner alle ungdommene der jeg kommer fra. Ser alle som trenger å bli sett og de som ikke trenger å bli sett også. Han er alltid edru og ser alltid lik ut. Gjør ikke noe for å fjerne seg fra verden. Står bare der i den samme islenderen. Og sånn vil jeg også være. Jeg har lyst til å være konsistent. Jeg har lyst til å leve ett liv. Være akkurat den samme personen om du møter meg på en flyplass, backstage, på tv eller i et middagsselskap. Det er det ullgenseren symboli­ serer for meg.»

«When I was young, all good music was played by bad people.

I decided to invent a new genre: Good music played by good people», sier han under konserten senere på kvelden.

Og ja, Moddi er en goding.

Så søt og nusselig når han vipper opp trekkspillet med den sokkeløse foten og begynner å spille at publikum nok ­mistenker ham for å kvele babyer i skjul. Men etter at de siste trekkspilltonene har dødd ut og telysene har sluknet i den gamle kirken, står han der fremdeles og smiler.

Mariusgenseren ligger i bagen i dag. Isteden har han på seg en slitt t-skjorte og bukse, som kunne vært nappet ut av hvil­ ken som helst UFF-konteiner. Han klemmer hender og snak­ ker med alle som vil snakke. Bandet hans kaller denne fasen av kvelden for «Den store venteleken». De vil nemlig sette seg i turnébussen. En turnébuss som er fylt av tomflasker fra steder der det ikke er resirkulering. De skal til Norge og få et nytt liv.

Moddi krøller føttene i senga for å gi plass til dem hver natt. l 54

Moddis stjerne i Europa bare vokser.

Han er stadig på turné, noe som av og til får ham til å føle seg som en miljøhykler.

55

mission possible Eksperiment Utbyttbar kropp Halvparten robot, halvparten menneske. I fremtiden kommer leger til å kunne skifte alle organer i kroppen, noe som fører til at vi kan leve i flere hundre år. Bildet ble tatt på «Brandstationen» (herrjudit.se).

56

Mennesket er på vei til å bli det u ­ ltimate ­resirkuleringsprosjektet – alt i kroppen går an å bytte ut. Noe som gjør at vi lever mye l­enger. Men hvordan er det egentlig å være ­samboer med noen i 200 år?

Tekst: Mårten Niléhn Foto: Klara G

T

enk deg følgende: Etter at du har lest denne t­ eksten går du ut på byen og m ­ øter din store kjærlighet. Dere blir kjempeforelsket. ­Etter noen måneder blir dere forlovet, og gift rett etter det. «Til døden skiller dere ad …» lover dere hverandre. D ­ eretter ­lever dere på en rosa sky omtrent i to år.

Det er omtrent så lenge som den f­ ­ørste ­berusende forelskelsen varer, før hormonene roer seg ned og hverdagen starter. Da inntreffer neste fase i deres f­ elles liv. Dere begynner og irritere hverandre: Du klager over at han ikke legger ned ­lokket på do, at han lar treningstøyet sitt bli l­­iggende i bagen, og at han putter tomme melkekartonger inn i kjøleskapet.

Og så går det litt tid, helt til du en dag spør deg selv: «Vil jeg virkelig leve med denne fyren i 200 år til?»

Nå er det vel på tide å påpeke at dette ikke er en relasjonsscene fra en ganske dårlig science fiction-novelle, nei, det er et forvarsel om en virkelighet som fort vil komme.

Forskere er nemlig ganske enige om at vi allerede innen noen få generasjoner kommer til å leve både to og tre g­ anger så lenge som i dag. Noe som s­ elvfølgelig skaper helt nye spørsmål i et a­ llerede ­aldersopptatt samfunn. bli pensjonister ved 65 års alder? Og hva skjer etter det – ­forventes vi ligge på stranda i Spania de kommende 150 årene? Eller hvordan vil det bli med religion? Hvem bryr seg om Gud og kirke når vi er på vei til å rasjonalisere bort døden? Og hvordan er det egentlig å være samboer med det samme mennesket i to århundrer, når vi ikke ­engang orker oss selv? Apropos skittent treningstøy og tomme melkekartonger.

Vil vi fortsatt

«Hvem bryr seg om Gud og kirke når vi er på vei tilå rasjonalisere bort døden?»

57

«Til døden skiller oss ad» er jo a­ llerede et av nåtidens mest tomme og brutte løfter …

Forklaringen på at vi kommer til å leve så mye lenger i fremtiden har k­ anskje ikke så mye som man kan tro å gjøre med at vi trener og spiser sunnere, eller er ­avhengig av at den medisinske utviklingen går fremover enormt fort. A ­ llerede nå ­finnes det teknikk for å skifte de aller fleste organer i k­ roppen, og erstatte dem med nye. Vi opererer inn i­nsulinpumper, bytter ut hjerter, lager kunstige h ­ ofter.

Mennesket holder på å bli det u ­ ltimate resirkuleringsprosjektet. Nylig ble den første vellykkede operasjonen gjennomført hvor et legeteam f­ estet e­ lektroder ­direkte på nervene, og på denne m ­ åten klarte de å styre en armprotese som ­beveges av impulser fra hjernen.

Er du så uheldig å bli blind? Ikke noe problem. Forskere er på vei til å konstruere et kunstig øye formet som et kamera.

I forlengelsen kan man tenke seg at dette vil gjøre det mulig å dele alle våre opp­ levelser i realtid på sosiale nettverk. Blinke en gang for Facebook. Blinke to ganger for Instagram. Klikk! Et kamera kan jo i tillegg arkivere alle våre opplevelser på en måte som et øye ikke kan.

Med nanoteknologi og artifisiell ­intelligens tar forskere over det hvor Gud selv sa seg fornøyd. Mennesket er i ferd med å forfine og utvikle en bedre v­ ariant av seg selv. Halvparten kjøtt og blod, halvparten teknikk. En svimlende tanke.

Vi blir reservedelsmennesker, og når det endelig er på tide å forlate jorde­ livet, så er det sannsynligvis ikke med et hjerteslag, men pga et storslagent data­ krasj. Game over. Men bak de umiddelbart enkle poengene finnes også et svimlende moralisk dilemma. Mennesket har alltid drømt om å finne den hellige gral som gir evig liv. Men, mens vi i Vest­en prøver å oppdatere skapelses­beretningen i laboratorier, så dør fortsatt en m ­ illion barn årlig i Afrika av malaria. Vi er alt ­annet en like overfor døden, en spørsmålsstilling som kommer til å bli minst like aktuell som den om miljø i fremtiden.

Fra en mer privat synsvinkel kan du alltid trøste deg med at kjæresten din på 200 år sannsynligvis vil lære seg å legge ned dolokket. l

Øyneåpner Natteliv

Sleeping beauty Se nøye på bildet. Hva er det egentlig du ser?

En sveipende dans?

En drømmeaktig tilstand?

58

Den østerrikske fotografen Paul ­Schneggenburger har tatt fascina­ sjonen sin for søvn til nye høyder – og installert seng og kamera i foto­ studioet sitt i Wien. Ved en eneste lang eksponering, fra midnatt til seks om morgenen, lyktes han i kunst­ prosjektet The Sleep of the B ­ eloved å fange den vakre dynamikken som bare et sovende par kan skape. Hva slags form blir du og kjæresten din når dere sover? Kunstprosjektet er ­pågående, og Paul nås på paul@­ schneggenburger.at. l 59

Et år på instagram

7. #yoga. Akkurat hvor mye yoga jeg praktiserer varierer veldig. Men liker veldig godt å bruke det som en rolig start på dagen.

mitt instagram Helene Olafsen

Hun er en av Norges beste ­snowboardere. 23 år ung har Helene Olafsen a­ llerede rukket å bli både #norges­mester og ­#verdensmester. Hun har vært med i #OL, hun er på #landslaget og hun er selvfølgelig på Instagram. Vi har #Instastalket @heleneolafsen 12 måneder tilbake i tid, og p ­ lukket ut noen godbiter fra #snowboard, # ­ reising, #trening, #surfing og mer.

7

8. #kjærsteparigam­ledar. Noen ganger kunne jeg ønske at jeg ­hadde drevet med sommeridrett.

Barbeint på stranda i solned­ gangen med en grilla mais i én hånd og kjæresten i den andre, er noe man vanligvis kan se langt etter når man jager vinter hele året.

6

6. #kaldt. Livet som idretts­ utøver er ikke alltid like glamo­ røst. Under inspeksjonsdagen i VM hadde vi over 40 minusgra­ der. Deretter droppet det med 10 grader hver dag, så på finale­ dagen hadde vi deilige 20 blå.

1 1. #solnedgang. Nok en Instagram­ klisjé fra Bali, men, jeg er overbevist om at solnedganger som denne gjør verden til et bedre sted.

3. #gondol. Et menneske tilbringer minst 1,5 år av livet på do. Jeg lurer på hvor mange jeg har tilbragt i en skiheis!

2. #handplant. ­Kanskje et av de ­fineste bildene på profilen min. ­Longyearbyen i bakgrunnen.

4. #surf. Jeg røyk korsbåndet delvis i februar. Sesongen var dermed over, så jeg dro til Bali for å gjøre rehab og pleie kjærligheten. Surfing viste seg å være den beste formen for rehab noensinne!

8 4

3 5

2

60

5. #kalenderpikene. Hedda Berntsen og jeg har alltid noen prosjekter på lur. For et par år siden lagde vi kalenderen Kalenderpikenes villeste drømmer – altså jentenes – og ikke guttas villeste drømmer. Vi fikk med mange av Norges råeste actionsport-jenter på laget.

Legg merke til gutte-posereren på berghyllen.

11

9 13

10 9. #comeback. Følelsen av å vinne VM-bronse etter fryktelig mye skadeproblemer var fantastisk! Det ligger noe i at man setter ekstra pris på oppturer når man har noen reale nedturer i ryggen.

17. #halo. Elsker at jeg får være så mye utendørs. Natur­fenomener som dette er et stort pluss ved tilværelsen som snowboardkjører!

10. #bs5. Sol, vindstille og nypreppa park er noe av det morsomste som finnes!

19. #oakley. Jeg er stolt av å kjøre for Oakley. Uten tvil de beste ­Googles som er å oppdrive, og ­klærne har herlig fit og god kvalitet!

11. #upsidedown­inanewtown.

Startet en ny hashtag for alle som synes at selfies er litt… kleint. Prøv å ta bilde av deg selv opp ned – lover at du ler!

12 14

18. #throwback. Jeg begynte tidlig!

20. #laget. Kvalitet fremfor kvantitet, for å si det sånn. Stian Sivertzen og jeg får to gull av to mulige i snow­ boardcross i Sochi.

12. #klatring. Liker å variere ­treningen så mye som mulig. Når jeg får med meg venner, liker jeg godt å boltre meg litt på klatreverket.

15

13. #reisedager. Jeg har mange reisedøgn, men ingenting slår turen til New Zealand – 60 pluss timer hver vei. En real bot i customs med TV-tid i programmet Border Control toppet det hele.

14. #betheriver. Var på ferie (fra ferien) i Thailand. Erawan ­Waterfalls var helt klart et høydepunkt. Alltid drømt om å kunne gå bak en foss!

15. #snowboard­awards. Vi pynter oss iblant, vi snow­boardere og!

16. #hytta. Gjett hva jeg har på hytta? Stupebrett – med sprett!

16 17

19 18

20

61

i­ nsekter på menyen Fremtidens mat går på seks bein. Er det ­k anskje den eneste måten vi kan overleve på?

Text: Per A. Risnes Foto: Jonathan Gregson

trend God appetitt

V

i lever på en insekt­ planet. 6 m ­ illioner biller, åmer og ­flyvende ­krypdyr deler plassen med oss. De fjerner møkken vår, de ­bestøver blomstene våre, de fôrer dyrene vi spiser. Vi ville ikke klart oss uten dem.

Men er det også billene som skal redde planetens matmangel?

«Spis mer insekter!» Det er den korte oppsummeringen av den ferske (og tunge) rapporten fra FNs landbruks­ organisasjon. De har identifisert mer enn 1900 spiselige krypdyr på jorden. Flere hundre av dem er allerede på tallerkenen i mange land.

FN anslår at rundt to m ­ illiarder ­mennesker spiser et stort utvalg av 62

i­nsekter, både i rå og stekt form. De fleste av dem bor i utviklingsland i Asia, Sør-Amerika og Afrika. Land som ­Mexico og Thailand er aller mest ivrige entomofager, eller billespisere.

Hvis vi skal møte befolkningsveksten og det økende matbehovet, er også vi i Vesten nødt til å spise mer kravlende kost, mener FN-rapporten.

På en TED-konferanse for et par år ­siden argumenterte nederlandske M ­ arcel Dicke, professor i entomologi, for å spise mer insekter. Professoren som k­ alles insekt­ ambassadøren, er ikke i tvil om at insekter kommer til å være en del av fremtidskosten.

De vil først komme som tilsetninger, og i bearbeidet form, men etter hvert som mer og mer synlige i­nsekter i maten.

Selv har han vært vegetarianer lenge.

Og syns ikke det er verre å spise reker

Nei, så kjedelig, vi hadde jo veps til lunsj i går også …! Når menneskene på jorden blir flere og flere, kommer insekter på menyene til å bli vanligere og vanligere.

63

Vandrende pinner er ikke bare en delikatesse – på samme måte som alle andre insekter, så etterlater de seg ingen påvirkning på miljøet.

Vinjett: Luptinti cone 64

topp 5 spiselige biller

1. Biller Store, harde insekter, som nesehornbiller, spises over hele verden.

2. Sommerfugler Mer enn vakre vinger. ­Spises helst i larvestadiet.

3. Bier og veps Bier som ikke stikker er mest brukt.

4. Maur Mye protein og jern, lite karbohydrater og fett (har vært på menyen til Noma i København).

5. Gresshopper På mange måter engas svar på havets reke.

som har bodd i sjøen enn de som har bodd på landjorda.

Når vi blir 30 prosent flere på kloden, vil etterspørselen etter kjøtt øke. Når ­jorden de neste 40 årene får 3 milliarder flere munner å mette, betyr det at land­ bruket må økes med 70 prosent. Jo mer velstående vi blir, dess mer kjøtt spiser vi.

Det kommer til å bli en enormt økende etterspørsel etter kjøtt.

Mange blir nødt til å livnære seg av mat som har gått på seks bein, m ­ ener Dicke. Det viktigste svaret hans på ­hvorfor vi skal spise insekter er likevel: «Because they are delicious!»

Før vi spør en av verdens mest kjente billekokker, The Bug Chef, om hvordan det smaker, er det naturlig å minne om de rasjonelle argumentene: Insekter er fulle av proteiner, fiber, ­mineraler og sunne fettsyrer. Små gress­ hopper er ikke langt unna mager karbo­ nadedeig i proteininnhold. De trenger mindre mat, for hvert gram mat de pro­ duserer, enn kyr, griser og sauer. Insekter er mer effektive proteinprodusenter. Det skal 10 kilo fôr til for å lage 1 kg oksekjøtt eller 5 kilo kylling. Den samme mengden fôr blir til 9 kilo insektproteiner.

Dessuten promper de ikke drivhus­ gasser slik oksene gjør. Og etterlater seg mye, mye mindre møkk.

Men hvordan smaker det?

Hvis David George Gordon, forfat­ teren av kokeboken The Bug Chef, skal oppsummere smaken av biller, kommer han opp med ordet «nøttete».

Men det er ikke alle insekter som smaker så mye. Det kan like godt være et proteintilskudd, eller et sprøtt tilbehør når han lager gresshoppe-taco, karamelliserte biller og smørdampede hvitlarver. Mange

syns det er i beste fall spennende, i verste fall ekkelt og angstfremkallende. Han tror det er visuelt og kulturelt betinget.

«Det handler om hvordan vi her i Vest­en har fryktet at insekter skulle øde­ legge avlingene våre. Eller at de er farlige og bærer sykdommer. De har vært sett på som fiender,» sier Gordon, som gjennom arbeidet med å skrive insektenes bak­ grunnshistorie har funnet ut at under en halv prosent av alle kjente insekter er far­ lige for mennesker, husdyr eller avlinger.

«I Japan har barna biller som kjæle­ dyr, det fører til et annet syn på insek­ ter,» mener han.

Billekokken påpeker at det ikke er lenge siden vi syntes at sushi var veldig skummelt. Samtidig minner han om at franskmennene spiser snegler, skandina­ vene spiser rakfisk. Og de ser jo på det som helt normal føde.

«Vi spiser jo jevnlig høne-egg. Som jo i praksis er hønenes menstruasjon.

Vi ­hater kakerlakker og syns de er skitne.

Men de er egentlig veldig renslige dyr.

Det er de nødt til å være», sier f­ orfatteren, som jevnlig har sesjoner med billemat på museer, matfestivaler og universiteter.

Hans egen favoritt er retten Fried Green Tomato Hornworm (Tomatsvermer).

«Når jeg spør hva folk syns om smaken, svarer de fleste: «Slett ikke ille!» Det de egentlig mener er: «Jeg er fortsatt i live!».»

«Det er en holdning som er nødt til å endre seg. Min holdning er: Kom over frykten. Spis biller!»

I gjennomsnitt spiser vi allerede et halvt kilo insekter i løpet av et år uten å vite om det. De kommer gjennom fargestoffer i mat (eller Campari) og insekt­f ragmenter i matvarer som salater, sjokolade, mel eller tomatsaus. l

«Han lager gresshoppe­taco, karamelliserte biller og s ­ mørdampede hvitlarver.»

65

langt nord for sola eventyr Det ville liv

Ikke alle surfedrømmer er tropiske. Møt filmskaper og ishavssurfer Inge Wegge.

Tekst: Torkel Karoliussen Foto: Weggebros

66

For en perfekt dag å surfe med ­isbjørn på … Jo mer utilgjengelig, dess bedre for Inge Wegge, som tok med seg brødrene Markus og Håkon på et iskaldt eventyr til Bjørnøya litt sør for Svalbard i Barentshavet.

67

Vinjett: Luptinti cone

For tre år siden overvintret Inge Wegge og Jørn Nyseth Ranum på en øde strand i Nord-Norge. Resultatet ble den hyllede dokumentarfilmen Nordfor Sola.

F

or tre år siden overvintret Inge Wegge og kompisen Jørn Nyseth Ranum på en ­hemmelig, øde strand i Nord-Norge. De ­surfet på iskalde bølger om dagen og sov i et krypinn laget av drivved om natten.

Det ni måneder lange eventyret ble til ­dokumentarfilmen Nordfor Sola. Filmen er blitt vist på filmfestivaler verden rundt og vant i år tre priser på den prestisjetunge, internasjonale Banff Mountain Film Festival.

Inge Wegge er imidlertid ikke en mann som hviler på laurbærene. Før filmsuksessen hadde nådd sitt høydepunkt, r­ eiste han ut på et nytt eventyr sammen med brødrene Markus og Håkon. Denne gangen enda lenger nord. Til enda kaldere vann og enda mer øde omgivelser.

samme bekymrede ansiktsuttrykk som meg. Ingen av oss vil ut og stramme bardunene. Vi bare håper på at vinden skal roe seg.

Inge og brødrene hadde lenge vært på utkikk etter et sted med urørte bølger og bratte, snødekte fjell. Et sted der de både kunne stå på snøbrett og surfe. Valget falt til slutt på Bjørnøya. Øya l­igger sør for Svalbard og er 20 km fra nordspiss til sørspiss. Omgitt av hav på alle kanter og dekket av snø. Båten til fastlandet tar over et døgn, og det bor bare ni mennesker der. Kaldt og ufyselig, ville mange tenkt. Kaldt og uutforsket, tenkte Wegge-brødrene.

Oppholdet i Nord-Norge hadde gitt Inge mange nyttige ­erfaringer. Den gangen hadde han og kompisen Jørn klart å leve av «overflod». De hadde spist utgått mat de fikk av butikkene.

Han hadde fått en forståelse for hvordan det er å leve uten m ­ obil og internett. Lært seg å sortere ut hva som er viktig i l­ivet. Inntrykkene var enkle, og han var blitt i stand til å åpne seg istedenfor å lukke og beskytte seg. Som en takk for alle de fine opplevelsene de hadde fått i bukta der, hadde de valgt å rydde hele stedet for søppel. Det ble totalt tre tonn med avfall og flere tusen tomflasker. Panteflaskene bar de over fjellet. Og på denne turen

Her forteller Inge om eventyret på Bjørnøya: Bjørnøya, Barentshavet, dag 14: Jeg våkner av vinden som rusker i lavvoen. Det henger masse klær og ting til tørk over meg, og de d­ anser i takt med vindkastene. Jeg kikker over mot Markus og ser at han har 68

Å campe i villmark. På Bjørnøya, litt sør for Svalbard, bor bare ni ­mennesker – pluss brødrene Wegge.

til Bjørn­øya ville Inge gjøre det samme. Behandle naturen pent og gi noe tilbake til den, hvis det lot seg gjøre.

Med seg på turen hadde han altså brødrene Håkon og Markus. Brødreflokken hadde alltid gjort mye sprell sammen. Vokst opp med aktive foreldre som hadde oppmuntret dem til å gjøre det meste fra å skate til å klatre. Nå var imidlertid barndommen bak dem og voksenlivet foran dem. Det var på tide med et stort prosjekt. En lang tur. En skikkelig tur med Wegge-brødrene.

Men å komme seg til Bjørnøya er ikke lett. Kystvakta var de eneste i området på senvinteren, og de tar ikke med passasjerer. På grunn av drivis er det vanskelig å komme seg til øya med egen båt, men etter flere forsøk kom de seg av gårde med et laste­skip som skulle til Longyearbyen.

Det var april, drivisen var borte, og de trengte fint vær og lite bølger for å komme i land. De hadde flaks, og kom seg til slutt i land på øya. 450 kg utstyr ble fordelt på et matdepot og i pulker. Da de trådte i land, var det midt på natta og midnatts­ sola var bare dager unna. De så ikke mye i mørket, men de ­visste hva de ville se neste morgen: Hvitkledde fjell, bak dem igjen bølgene. Eventyret kunne begynne.

Reisene er ikke bare surfing og eventyr for Inge – det er også et ambisiøst miljøprosjekt. Han og brødrene Markus og Håkon ryddet Bjørnøya for flasker og søppel.

69

Bjørnøya, dag 24: Det er noen dager siden jeg pratet med kjæresten min på satellitt-telefonen. Det blir bare noen minutter om gangen, for det er dyrt og vi må spare strøm. Hun er gravid, og jeg er ikke helt sikker på om det er helt rett av meg å være her ute. Det er vel ganske egoistisk. Men vi har drømt om dette så lenge, det føles som det er noe jeg må gjennomføre!

som vi skulle ha fått gjort og bør gjøre, bortsett fra å hugge ved og hente vann iblant. Det er også det livet vi er her for. Slappe av og henge sammen som brødre.

Midnattssola kom snart, og brødrene kunne velge sin egen døgnrytme. På godværsdager dro de på lange turer. Hver gang Inge kom til en ny strand, kjente han det samme suget: Er det bølger her? Det er en surfers evige drøm å surfe nye, perfekte bølger. Inge og brødrene visste ikke hva som fantes, men de visste at det fantes noe der ute!

Brødrene levde på «overflod» på Bjørnøya også. Maten de hadde med var også her utgått på dato og usortert fra butikkene. De hadde tørket den selv. Både kjøtt, grønnsaker og grøt. Utstyret deres var dessuten reklamasjonsprodukter, som kunder hadde levert tilbake til sportsbutikker. Og som hadde fått et nytt liv ved at en glidelås eller søm var blitt fikset. Alt holdt overraskende godt.

Bjørnøya, dag 42: Det er ganske mildt i lufta, og mye av snøen har smelta de siste dagene. Vi har dobbelt opp med snublebluss rundt campen, de er satt opp med ekstra sterkt fiskesnøre, men pinnene som de er festet i, løsner når snøen smelter. Det verste som kan skje her, er at vi blir angrepet av isbjørn. Det skal ikke være bjørn her nå som isen er borte, men man vet aldri.

Bjørnøya, dag 36: Vi koser oss «gløgg», som Håkon sier. Hver dag ser vi an været og lar det bestemme hva vi skal gjøre. Det er ­ingenting annet som påvirker oss, og ingenting som henger over oss

«Det verste som kan skje her, er at vi blir angrepet av isbjørn. Det skal ikke være bjørn her nå som isen er borte, men man vet aldri.»

Ikke noen vanlig chartertur … Inge søkte etter en plass i verden hvor man både kunne surfe og stå på ski.

70

Isbjørner er ikke et umulig skue på Bjørnøya, og Wegge­ brødrene hadde med seg nødbluss, signalpistoler, rifle og en pumpehagle med «slugs». De visste at det er lite mat for isbjørner om våren, og at de derfor kan bli ville og desperate. Det sies at det ikke er mange mennesker som kommer tilbake fra Bjørnøya, men Wegge-brødrene hadde andre planer. De tok sine forhåndsregler og følte seg trygge.

De var ikke sikre på hvor mye søppel det fantes på øya, f­­orskjellige beskjeder var blitt gitt, men magefølelsen til Inge sa at det var mye.

Det flyter nemlig mye søppel rundt i havet som ender opp på strendene. Wegge-brødrene ryddet strendene ved hver eneste camp.

Samlet søppelet i fiskegarn, så det ble holdt i ro. Panteflaskene ble sortert ut, og de lekte flere ganger med tanken på hvor mye øl de kunne få om de tok med alle flaskene hjem og pantet dem.

Bjørnøya, dag 50: Jeg ser over på klokka til Håkon, og det er endelig på tide å stå opp. Vi skal utforske en ny bukt, men den krever en 20 meters rappell (å fire seg ned med tau, red. anm.) ned en frossen foss. Isen danner fantastiske formasjoner som en kunne brukt evigheter på å ta bilder av og filme. Kanskje ingen har vært her før?

Hvorfor skulle noen ha tatt seg bryet med det? Vi finner forskjellige ting blant steinene. Havet har skylt i land ting her i mange, mange år. Håkon finner en spritflaske fra fastlandet, den er halvfull og han lurer på hvordan den smaker ...

Bjørnøya, dag 56: Maten er nesten oppspist, og vi har en pulk full av tomflasker istedenfor. Med oss har vi så mange sterke natur­ opplevelser og gode minner, samt en følelse av at vi endelig fikk tid til å leve ut drømmen vår. En skikkelig tur med brødrene.

Ja, for etter hvert kom også hjemlengselen. De fleste av m ­ ålene for turen var gjennomført. De fant bølger og snø, u ­ tfordret ­terreng som ingen før hadde utfordret. Og de hadde fått ­kvalitetstiden rundt leirbålet, sammen som brødre. l

Aldri er verden så skimrende og ­nordlys så vakre som nær Nordpolen.

71

dyp kunst

ØyNeåpner Det store blå

Ta på dykkermasken og opplev et av verdens kuleste kunstverk.

Italias mest kjente dykker, Dar­io Gonzanatti, døde i en ulykke rett utenfor Portofino på den i­talienske ­riviera i 1947. Noen år senere ble denne 2,5 m ­ eter høye Jesus-statuen plassert på b ­ unnen til hans ære. Som den veldige hav­guden Poseidon, står ­bronsefiguren med utbredte armer og hilser de eventyrlystne besøkende, som tør å dykke 18 meter ned for å hilse på en av v­ erdens mest utilgjengelige kunstverk, v­ elkommen. l 72

73

hollywood darling Amrita Acharia

stjerne p책 tronen

74

Skuespilleren Amrita Acharia snakker ut om verdenssuksessen Game of Thrones, en ­stadig lengsel etter ­Norge og en dramatisk død …

Tekst: Ida Grundström Nyberg Du er født i Nepal og oppvokst i Ukraina. Hvordan kom det seg at du flyttet til Norge?

«Jeg flyttet hit sammen med f­ amilien min når jeg da var i ten­ årene. Det var jobben til foreldrene mine som førte oss hit.»

Du bor til daglig i London, hva slags relasjon har du til Norge i dag?

«Det er mitt hjem og jeg r­ egner meg helt klart som norsk mer enn noe annet! Jeg liker menneske her og hvordan de lever livene sine, og ­særlig den norske humoren. I dag pendler jeg mye mellom Norge og London.»

Hva i din karriere har vært ­vanskeligst til nå?

«Det er en veldig usikker bransje … Du blir tøffere med årene.»

amrita ­acharia

Alder: 26 år Bor: London, LA og Norge Karriere: Skuespillere Uanet talent: Flink til

å «rokkeringe».

Resirkulerer du: Ja Hva er det beste du gjort for miljøet:

Kjører ikke bil.

Går det engang å forutse en slik suksess som Game of ­Thrones har blitt?

«Jeg ble kjempeglad for det å hatt mulighet å være med i serien så tidlig i karrieren min. Det føles helt fantas­ tisk at den er blitt så godt mottatt og har fått så mange fans i hele verden.»

Din karakter Irri i Game of ­Thrones dør, hvordan hadde du forlatt ­serien hvis du fått bestemme selv?

«Det er noe jeg overlater til

75

manus­forfatterne. Jeg syns de valgte en bra slutt, en dramatisk død er ­alltid morsom.»

Har du og din karakter Irri noe ­felles, og noen forskjeller?

«Vi er begge sta og lojale men hun er nok mer naiv enn meg.»

Du har laget noen smalere ­filmer i Norge i det siste. Hvordan var det å gå fra en svær HBO-­produksjon til en mye mindre?

«I am yours var en fin og i­ntim innspilling med en utfordrende rolle­karakter. Og tross at det var en ­mindre produksjon er den blitt godt i mottatt. Filmen er Norge bidrag til Beste utenlandske film ved ­Torontos Internasjonale Filmfestival, det f­ øles fantastisk. Jeg er stolt av filmen, og månedene som kommer blir spen­ nende da den går opp i USA. Stør­ relsen på produksjonen spiller ikke noen rolle når jeg kan relatere til ­historien og den har kvalitet.»

Du snakker flere forskjellige språk (ukrainsk, russisk, norsk og ­engelsk), er det noen sjanser for at vi for eksempel får se deg i en ­russisk film snart?

«Det får tiden vise men hvis det dykker opp en god rolle er jeg ­absolutt interessert!» l

Fremtidens ­grønneste byer

Den perfekte byen har alltid vært en visjon. I dag er det grønne konseptet viktigere enn noensinne, og byplanene deretter. Infinitum har listet fremtidens aller mest oppsiktsvekkende økologiske byer.

Tekst: Eva Magnuszewska

Hainan.

Vinjett Luptinti Arkitektur Grønne cone byer Hanoi.

Tianjin.

Hanoi, Vietnam

I Hanoi, Vietnam, ble det nylig holdt en konkurranse om hvem som skal være ­ansvarlig for stadsprosjektet Green Tech City. Vant gjorde det ledende arkitektog ingeniørfirmaet Skidmore, Owings & Merril, som tegnet en masterplan på 145 mål med plass for 20 000 innbyggere. Tanken bak er å skape en bydel i Hanoi, som skal fungere som en slags økologisk prototype for landets andre storbyer.

76

Lavasa, India Hainan, Kina

Ferieøya Hainan i Kina er landets tredje storslåtte miljøprosjekt. Byen er allerede blitt kalt Future City, og vil fungere som rettesnor for fremtidens økologiske metropoler. Byplanleggere er SBA D ­ esign, som lover en selvforsynt øy med fornybare energi­ kilder, lave karbondioksidutslipp og m ­ iljøvennlige ­industrier. Overflaten på 43 kvadratkilometer vil dessuten bli et paradisisk feriested.

Lavasa i India er en by ­beliggende i en dal mellom ­Mumbai og Pune – og passende nok oppe på et fjell cirka 3000 meter over havet.

Lavasa drives for det meste av energi fra fossefall, bekker og noen elver, og er like selv­ forsynt som grønn og i­dyllisk.

Dette er bare begynnelsen på en blomstrende økologisk by som kan være stolt av sin ­bærekraftige ­utvikling.

Tianjin, Kina

Downtown Singapore.

Tianjin i Kina er en av de større og mer fremragende blant våre listede ø­ kologiske byer, og forventes å stå f­ ­erdig i 2020. Da vil byen ha en rekke­ vidde på mer enn 30 km, og kunne skryte av det a­ ller siste innen grønn teknologi. Innbyggerne, hele 350 000 (!), vil ha mulighet til å velge m ­ ellom flere boligalternativer, fra mindre økoleiligheter til svære solcelledrevne lands­byhus.

Vindkraft, solenergi, ­regnvann og gjenvinning av søppel kommer til å være utgangspunktet for fremtiden.

Prosjektansvarlig: Surbana Urban Planning Group.

Masdar.

Ghantoot.

Ghantoot, Abu Dhabi

Ghantoot i Abu Dhabi, e­ ller snarere Ganthoot Green City, er en 60 kvadratkilometer stor oaselignende by som b ­ eregnes å stå ferdig i 2020. Byen vil ­deles opp i 12 områder, hvert eneste med eget sentrum, og skal romme alt fra små økologiske tomter til miljøvennlige hotellkomplekser. Innbyggerprognosen er ikke utregnet enda, men ryktet sier at det kan bli så mange som 1 million.

Tross alt, hvem vil ikke bo i en kystby formgitt av det amerikanske arkitektfirmaet RNL …

Downtown, Singapore

Downtown Singapore har storslåtte planer om å kle en hel b ­ oligblokk i grønn skrud.

Denne oppgaven er blitt ­tildelt design- og arkitekt­ firmaet Foster + Partners, som vil dekke alle bygningene med solceller, og på den m ­ åten gjøre de selvforskynte med energi.

Masdar, Abu Dhabi

Masdar i Abu Dhabi er en by helt fri for karbondioksid som er planlagt å stå f­ erdig i 2015.

Innen en radius på 6 km skal ingen karbon­dioksidutslipp, søppel eller biler fi ­ nnes, men hele 50 000 innbyggere. Byens energiforsyning skal komme fra f­ ornybare energikilder som vind- og solkraft. M ­ aten skal være o­ rganisk dyrket, og ­vannet avsaltet i et solcelle­ drevet anlegg.

Prosjektansvarlige: Verdens­ Naturfond i sam­arbeid med De forente arabiske emiraters regjering.

77

new nordic Vinjett: Luptinti cone

Skandinavisk mote har tatt verden med storm.

Her får du 12 inspirerende sider med det som gjelder akkurat nå.

Foto: Jesse Laitinen Mote: Nicole Walker

Karin Bombervest Weekday S/HE. Topp Beyond Retro.

Skjørt Carin Wester.

Jeans Cheap Monday.

Ring Bjørg.

Linus Skjorte Hope.

Rutet skjorte knyttet Cheap Monday.

Vit skjorte Moods of Norway.

Bukse JohnnyLove.

78

79

Vinjett: Luptinti cone Plastfrakk Weekday S/HE. Vinterjakke Norrøna.

Skjorte Cheap Monday.

Jeans Beyond Retro.

Sko Hope.

80

Topp Marimekko.

T-skjorte Ann-Sofie Back.

Skjørt Blk Dnm. Tights Cheap Monday.

Ringer Bjørg.

Vinjett: Luptinti cone Skjorte og genser Common.

82

Kåpe Tiger of Sweden.

Jakke Acne Studios.

Skjorte Cathrine Hammel.

Shorts Cheap Monday.

Sekk Weekday S/HE. Støvler Filippa K.

83

Vinjett: Luptinti cone

Karin Solbriller Cheap Monday.

Dressjakke Carin Wester.

Pologenser BikBok. Jeans Dr Denim.

Sko Cheap Monday.

Sokker Hope.

Armbånd og ringer Bjørg.

Linus Jakke Beyond Retro.

Skjorte JohnnyLove.

Jeans Moods of Norway.

Sko Filippa K.

Jeansvest Beyond Retro.

Skinnjakke og strikke­genser Acne Studios.

Jeansskjørt Cheap Monday.

85

Vinjett: Luptinti cone Linus Jakke Filippa K. Hoodie Blk Dnm. Top F/W/S/S. Skjorte JohnnyLove.

Jeans Nudie.

Karin Genser BikBok. Top Monki.

Top Carin Wester.

Skjørt By Malene Birger.

86

Skjorte og genser Common.

Shorts Cheap Monday.

Shorts Weekday S/HE. Sokker Happy Socks.

Sneakers Fifth Avenue Shoe Repair.

87

Trenchcoat Common.

Pins Cheap Monday.

Skjorte, shorts, bukse og sandaler Fifth Avenue Shoe Repair.

Vinjett: Luptinti cone Fotograf Jesse Laitinen/Mink Mgmt Stylist Nicole Walker/LundLund H책r Dejan Cekanvoic/HallLundgren Makeup Sophia Eriksen/HallLundgren Modeller Linus Gustin/Nisch Managment og Karin Hansson/Mikas Fotoassistent Daniela Norman 88

Seletop Weekday S/HE. Brynje Beyond Retro.

T-skjorte Acne Studios.

Shorts Cheap Monday.

Tights Monki.

Én pantet boks tilsvarer like mye energi som det trengs for ü spille TV-spill i 8 timer.

Takk for at du panter!

Lyst på litt udødelighet?

Jo Røislien er forsker og statistiker, har hår som et skogtroll og drikker altfor mye pulverkaffe. Dessuten syns han gårsdagen er ganske så oppskrytt.

91

«Om 1000 år vil vår tids store forfattere oppfattes like håpløst gammel­ dagse som Snorres konge­sagaer gjør i dag.»

KRONIKK Jo Røislien

våknet, og lå i senga og slumret og hørte på noen i overkant glade mennesker på radioen le og snakke om ingenting. Og så, helt uten at jeg var forberedt, begynte den.

Låta. Jeg satte meg opp i senga og l­yttet. ­Våken på et blunk. Aldri før hadde jeg hørt noe lignende. Jeg karret meg på beina. Kjøpte låta. Spilte den igjen.

Og igjen. Og igjen.

Låta var Hey Boy Hey Girl med The Chemical Brothers. Har du hørt den?

Nei? Vel, det er i så fall ikke så rart. Låta lå på hitlistene sommeren 1999, for snart 15 år siden. En uendelighet i populær­ kulturen. Av de låtene som l­igger på ­hitlistene akkurat nå, vil de fleste være vekk om et år. Om ti år vil de fleste ­artistene ha gitt seg også. Om 100 år vil all den teknologien vi omgir oss med være avleggs og utstilt på museum.

Om 1000 år vil vår tids store poeter og ­forfattere oppfattes som like håpløst gammeldagse som Snorres kongesagaer gjør i dag. Det meste av kunnskapen vår vil være flyttet fra vitenskapsbøkene og over til historiebøkene.

Men ikke matematikk.

Matematikk er en outsider. Mate­ matikken er den samme, uavhengig av tid og sted. To pluss to er ikke fire bare her og nå, men vil også være det til neste år, om ti år, om 100 år, om 1000 år. Og ikke bare i Norge, men overalt. Sverige, Kongo, Chile, Tibet.

Mens de gamle grekernes tanker om medisin for lengst har havnet i historie­ bøkene, og ideen om at verden består av fire elementer er noe atomfysikken har vist at er gal, så er Pythagoras sin lære­ setning om rettvinklede trekanter fort­ satt sann. Den er fortsatt pensum på Jeg hadde nettopp

skoler verden over, noen tusen år e­ tter Pythagoras død. Og det gjelder ikke bare ham. Denne evigvarende sannheten ­gjelder all matematikk. Det er d ­ erfor du har hørt om Leonardo Da Vinci, ­Newton og Einstein, men ikke vet hvem som styrte landet de bodde i eller eide den største bedriften på den tiden.

Hvis du kunne tenke deg litt udøde­ lighet, er matematikk en utmerket måte.

Og matematikk er ikke forbeholdt noen få. Alle hjerner tenker m ­ atematikk, også når vi ikke er klar over det selv. Hjer­ nen analyserer og beregner, og o­ versetter komplisert informasjon fra hele sanse­ apparatet vårt til noe vi kan forholde oss til. Å analysere musikk, for e­ ksempel, ved hjelp av matematikk er kompliserte greier, men å høre på musikk er veldig enkelt. Å glede seg over musikk er hjernen som ­gleder seg over matematikk uten å være klar over at den gjør det.

Men matematikk er ikke bare ­uavhengig av tid og sted. Den er også uavhengig av hva det er man regner på. ­Penger, natur, folk. Jeg har selv brukt den samme matematikken for å a­ nalysere lydsignaler, til å analysere ganglag for å lage bedre r­ ehabiliteringsbehandling, ­utforske en metode for å sjekke om ­fostre har det bra i m ­ orens mage, og for å finne ut hvordan man best stopper store blødninger. Løser man ett problem med matematikk, løser man flere andre ­problemer i samme slengen.

Det er blitt sagt at poesi er kunsten å gi forskjellige navn til den samme tingen.

Matematikk er kunsten å gi det samme navnet til forskjellige ting. Slikt blir det udødelighet av. l

Skifilmene hans har høstet stor anerkjen­ nelse og f lere prestisje­ tunge priser interna­ sjonalt. Nå er Filip Christensen aktuell med den største norske skifilmen noensinne.

Arbeidsverktøy nr. 1?

Telefonen, selvfølgelig!

Hvilken telefon har du?

«Samsung Galaxy 4.»

Hvem gikk dine tre siste ­ anrop til?

«Norsk Filminstitutt, en k­ ollega i Field Productions og kjæresten.»

Hvordan høres du ut på ­svareren?

«Akkurat nå har jeg en melding om at jeg er ute og reiser til 27. november. Med andre ord en melding om at jeg er på ferie.»

Spotify eller Wimp?

«Spotify.»

Seneste låt?

«Moon av Das Moth.»

Ringe eller SMS?

«Ringe.»

avlyttet Filip Christensen

Bruker du snapchat? Til hva?

«Sjelden, men hvis jeg bruker det er det til wtf-moments.»

3 favoritt-apper?

«180.no, Google Maps, Facebook.»

Siste Facebook-update fra mobilen?

«Bilde av at jeg SUP-er i Thailand.»

Twitter eller Instagram?

«Instagram.»

Kuleste personen i dine ­kontakter?

i telefonen med Filip Christensen

«Aksel Lund Svindal.

Han er en levende legende i norsk skisport, og etter turene våre er han blitt en helsikes rå ­f rikjører!» l

filip ­christensen

Navn: Filip Christensen Alder: 25 Yrke: Regissør og produsent av skifilmer på Field Productions Aktuell med: Skifilmen Super­ vention Antall filmer: 9 Priser: Best European Movie – International Freeski Film Festival – Annecy, Frankrike, Jury’s favourite

film – International Freeski Film Festival – Montreal, Canada, Best extreme sport movie of the year – Fri Flyt Awards m.fl.

92

Når du panter én aluminiumboks, hjelper du til å spare like mye energi som det trengs for å riste 8 brødskiver.

Takk for at du panter!

3. Kombisykkel

Ifølge Karl Holdbare favoritter

carl’s stars

Karl Eirik Haug er ­mannen bak det norske kultmagasinet Carl’s Cars, som er blitt utnevnt til verdens beste magasin. I Infinitum tipser han om to av sine største interesser: biler og kultur. Her ser dere Karl foran en gammel klassisk Citroën.

Det nytter lite å resirkulere gamle ideer om hvordan vi forurenser. Her er de ti beste måtene å bevege seg på, uten å plage omgivelsene for mye.

2

Tekst: Karl Eirik Haug 1. Åpen løsning Det er en grunn til at cabriolet gjerne er dyrere i innkjøp enn tilsvarende bil med tak: Åpen bil gir et rikere liv. Less is more. Tenk, frisk luft hele året. En rask cabriolet er ikke bare verdens beste hårføner, den lar deg også ta del i sam­ talene til fotgjengere mens du venter på grønt lys. Bli klok, kjør åpent!

2. Snowboard

Uten bilen stop­ per Norge. Og der ­bilen til slutt like­ vel stanser, over­ tar b ­ rettet. For det meste av Norge er villmark. Og meste­ parten av året er marken snøbelagt.

Den som b ­ ehersker et brett, har fantas­ tiske ­muligheter.

Det er ingenting å lure på: Ha alltid et snowboard i baga­ sjerommet.

94

4. Utgammel pickup

Du behøver ikke ­bestemme deg for om du er dame e­ ller mann. Kombisyk­ kelen er unisex i all sin prakt. Konstruk­ sjonen er enkel, men solid. Hjulene er så små at knapt noen hever øyen­brynene om du sykler inne på ­supermarkedet, i ­kontorlandskapet ­eller i gangen hjemme. Kombi­ sykkelen er det beste fra 70-tallet, langt mindre snublende mote enn en sleng­ bukse, en snill jern­ ponni med en stor fremtid, som også tåler all verdens blomstrete klistre­ merker.

1

Verdens mest solgte bil er ingen bil, men en enorm, for ikke å si abnorm, skap­ ning. Ford F-serie dyttes ut til ameri­ kanske kunder i et antall av rundt 800 000 hvert år. For det meste s­ elges donin­ gen som pickup, det vil si lastebil med ­ordentlig lasteplan.

Her i Norge k­ rever den da også serti­ fikat for lett laste­ bil, men vi skal ikke spekulere i om dette er årsaken til at så få selges her. Imidler­ tid har veterankjøre­ tøy av denne typen fått en kultstatus her på berget, og s­ tadig flere gamle Ford F-serie bruktimpor­ teres fra Statene.

En idé for deg som er innom Ikea mer enn én gang i året?

3

9. Lyden av seilfly

Er det en ørn, en kjempemåke eller et førerløst spion­ fartøy? Du ser den hvis du har ø­ ynene med deg, men du hører den knapt før den sneier l­uggen.

Seilfly i glideflukt tvinger deg til å lytte, istedenfor å la deg overdøve. Lyst til å bytte ut bilen og prøve? Ta kontakt med Seilflyhistorisk forening.

5 6 8

7. Ferrari fra fortiden

5. Minimalisme

Det spiller ingen rolle om du er tynn, tjukk eller bare har et stort ego. Alle får plass i en Mini.

Uansett om du er øverst eller nederst på rangstigen, må du sitte rett som på en kjøkkenstol.

Til gjengjeld får du en kjøreopplevelse som i høy grad kan sammenlignes med ­gokart. Eventyret ­begynte på midten av 1950-­tallet. Alec Issigonis tegnet for­ slag til et nytt kjøre­ tøy midt i Suez-­ krisen som ble fulgt av oljerasjonering. ­Resultatet av skis­ singen ble t­ idenes mest kompakte, smarte bil, Mini.

Mini er om lag halv­ parten så lang som en vanlig bil. Det baner vei for halv­ parten så lang kø.

6. Trehjuling

Morgan er kanskje Englands mest ek­ sentriske bilfabrikk.

Spesielt er den a­ ller første modellen som merket slapp løs på verden, noe av det mest særegne som ruller på asfalt. For å feire seg selv har Morgan b ­ ygget nytt opplag av sin be­ rømte trehjuling.

Skapningen gir en egen kjørefølelse, midt mellom bil og mc. To hjul foran og ett bak gir en fantas­ tisk stabilitet. Kjør Morgan før du dør!

Lite er mer miljø­ vennlig enn å ha en bensinsluker ­stående bom stille i garasjen.

For moro skyld kan du kjøre den et par ganger i sommer­ halvåret som takk for alle de hygge­ lige timene med mekking. Det t­ otale ­utslippet blir da en brøkdel av en bensin­gjerrig små­ bil. For problemet med ny sportsbil er at den er så kostbar i innkjøp at den burde kjøres hver bidige dag. Mange vil også mene at en gammel Ferrari er langt vak­ rere enn mange av sine etterkommere.

Gjør plass i garasjen!

7

95

10

8. Hjelm

Du må gjerne gå ­naken på gaten, du må gjerne kjøre netto, men husk for all del hjelm. ­Hodet er tross alt det mest uerstatte­ lige ved mennesket, en kompleks meka­ nisme som knapt kan ­resirkuleres.

Mest på grunn av fartsstripene, og litt på grunn av sikker­ heten. Denne tar seg spesielt godt ut på kontorpulten, et ­vitnesbyrd om et fartsfylt liv etter fire.

10. Kjøretøy made in ­California

Tesla har o­ verrasket alle som trodde elek­ trisk drevne biler var evig dømt til å se litt styggere ut enn en postkasse fra Clas Ohlson. Linjeførin­ gen bringer tankene hen til både Aston Martin (flere år på rad kåret til Stor­ britannias mest sexy bilmerke) og Mase­ rati. Hvem hadde trodd at landets ­tidvis mest solgte bil er laget i solstaten?

mot veggen Selda Ekiz

Pante? Ikke pante? Vi konfronterte Selda Ekiz, og spurte henne hvordan hun har det med miljøsamvittig­heten sin?

Tekst: Fredrik Kalstveit

11 grønne sannheter 96

1

7

2

8

3

9

Hvor viktig er miljøet for deg?

«Jeg sier ni. Jeg er ikke s­ ykelig opptatt av miljøet, men mer enn ­gjennomsnittet. Det har jeg egentlig ­alltid vært. Da jeg var liten, var jeg med iB ­ lekkulf, og nå forsøker jeg å «­ preache» miljø­fakta på twitter. Det er viktig å ­videreformidle forskningsfunn, synes jeg.»

Hånden på hjertet, ­kilde­sorterer du?

«Ja. Papir, hermetikk og glass. Og så har vi den blå posen for plast og den grønne for matavfall. Pluss vanlige poser med restavfall.»

Når pantet du sist flasker, og hvor mye fikk du?

selda ekiz

Alder: 28 år Familie: Mamma,

pappa, to søstre og en kjæreste.

Aktuell med:

Barn ingen adgang, Norges kuleste vitenskapelige barne-tv.

Karriere:

Master i fysikk fra Universitetet i ­Bergen, programleder i vitenskapsprogrammet Newton, stand up-komiker og vinner av Gullruten for «beste kvinne­ lige programleder» 2013.

Bor: Oslo Ukjent talent:

Kan lage en helt autentisk lyd som en kåt hannkatt.

Forbilde: Bill Nye the Science Guy og Tina Fey.

«Jeg prøver egentlig å unngå å kjøpe flasker. Jeg drikker ikke brus og f­ yller heller på den samme vannflaska enn å kjøpe nye. Og ølflasker? Nei, jeg d ­ rikker heller vin, og de flaskene resirkulerer jeg. Men tilbake til spørsmålet: Det er ­sikkert noen måneder siden jeg panta flasker, og da var det nok ikke mer enn for 20 kroner.»

4

Hva er det viktigste du har gjort for miljøet?

«Jeg veit ikke om jeg har gjort noe viktig. Men jeg tror på holdnings­ endring, så jeg sier ifra når jeg hører at biler går på tomgang. Da pleier folk å bli flaue og skru av.»

5

Synes du det er vanskelig å være miljøbevisst?

«Nei, jeg synes ikke det er vanskelig, i hvert fall ikke å være litt miljøbevisst.

Jeg tar tog og trikk. Jeg har ikke bil.

Og jeg savner det heller ikke.»

6

Slukker du lampene før du går hjemmefra?

«Ja, men jeg lar ett lys stå på. Jeg vil ikke at innbruddstyver skal tro at det ikke er noen hjemme.»

Hva er ditt syn på hvalfangst?

«Jeg synes det er en veldig unød­ vendig business. I hvert fall i den skalaen Japan driver, og Norge også forsåvidt.

Hvis det gjøres for å bevare utrydnings­ truede arter, som blåhval, så skjønner jeg det. Men om det er fordi folk vil spise hvalkjøtt, så er jeg motstander.»

Valg: Toyota Prius eller en ­gammel Jaguar E-Type?

«Jeg har ikke lyst på bil, men hvis jeg må velge så ... Altså, gamle biler er fine, men det virker stress å kjøre en bil som når som helst kan konke, og som dessuten for­ urenser masse. Jeg tror jeg går for Priusen.»

Valg: En økologisk t-skjorte for 450 kroner eller en H&M t-skjorte for 99 kroner?

«Jeg leste nettopp en artikkel om at økologiske produkter ikke gagner miljøet så veldig mye, men samtidig er jeg ikke så veldig fan av billigproduserte klær. Når en skjorte koster 99 spenn, så er det noen som har slitt noe sinnssykt for å lage den. Men samtidig så kan jo den økologiske skjorta være sydd i Asia, selv om den er av øko­ logisk materiale. Tough call, men hvis de hadde sett like ut og jeg hadde hatt lite penger, så hadde jeg gått for den billigste.»

10

Har du noe miljøbudskap?

«Jeg liker det gamle ­ lekk­ulf-sitatet: Bruk hodet, vi har bare B en klode. Det er så enkelt som det.»

11

Er det noen som burde skjerpe seg?

«Jeg synes de forskjellige fondene som vi investerer oljepengen våre i, burde revurderes. Jeg veit ikke om det er foran­ dret, men Oljefondet hadde lenge a­ ksjer i Nestlé, og de er jo kjempefæle. Og så er jeg lei av folk som sier at det ikke er noen vits i å resirkulere, fordi alt havner i samme haug. Det stemmer ikke. Folk må «educate» seg selv.» l

«Jeg liker det gamle Blekkulf-sitatet: Bruk hodet, vi har bare en klode.

Det er så enkelt som det.»

97

pante og bli en vinnere!

Les mer på w w w.infinitum.no

Infinitum, derav leveler og badges. Man går opp i leveler basert på hvor mye man panter. Leveler bestemmer hvilke premier man kan vinne når man deltar i konkurranser. Badges er virtuelle emble­ mer man kan få når man for e­ ksempel panter for mer enn 50 REPA på en pante­lapp, kobler til med Facebook eller kommer til makslevel.»

Hva har vært vanskeligst med nettsiden?

Høyere level Infinitum.no

Paul: «Skrive spillets vilkår.»

Daniel: «Å se for seg hele hendelsesforløpet, fra en spiller panter en flaske til han eller hun kommer til level 100. Det er mange variabler og måter man kan spille på. Om man leverer en stor pante-­ lapp, vil man få badges ut ifra verdien.

Om man er inaktiv for lenge, vil man gradvis miste REPA.» Daniel, hvordan havnet du på Sempro?

Til et nytt nivå

Deres lidenskap for webutvikling startet ­tidlig.

Nå er Daniel ­Eckermann og Paul J Klippenberg hjernene bak ­Infinitums nettside, og skaperne av den virtuelle valutaen REPA. Tekst: Mårten Niléhn Fortell om tanken bak Infinitums nettside?

daniel ­eckermann

Navn: Daniel Eckermann Alder: 24 Tittel: CTO på Sempro Resirkulerer: Papp, glass

og flasker.

Det beste du har gjort for miljøet:

«Jeg og en kollega kjører sammen til jobb. Det har vi gjort i nesten to og et halvt år.»

PÅL J. ­KLIPPENBERG

Navn: Pål J. Klippenberg Alder: 25 Prosjektrolle: Gamification Resirkulerer: Papp, glass

og vanlig avfall.

Det dårligste du har gjort for miljøet: «Kjørt

vanlig bil i mange år. Jeg vurderer å kjøpe meg en el-bil.»

Daniel: «Infinitums nettside er (blant annet) et online-spill med offline action.

Det går i korte trekk ut på å gjøre en handling i den virkelige verden for å få fordeler i den virtuelle. Det har vært en kjempespennende case med mange utfordringer.»

Hva er REPA for noe?

Paul: «REPA er en virtuell valuta i ­Infinitum-verdenen. Flasker som blir pantet, blir til REPA når man sender inn panten sin via MMS. Ut ifra en spillers antall REPA vil man også øke i level/nivå. Jo høyere level, desto bedre premier kan vinnes.»

Hvor kom ideen fra?

Daniel: «Da vi fikk forklart denne c­ asen, skjønte vi med en gang at gami­ fication var veien å gå. Gamification er å implementere spilleelementer slik at det er mer givende og engasjerende for forbrukeren. Vi ønsket å ta elementer fra moderne MMORPGs (Massive Multiplayer Online Role Playing Game) inn i 98

«Ganske tilfeldig, faktisk. Jeg satt på Facebook i leiligheten min i Brisbane, Australia, i september 2010. Ved en ­tilfeldighet så jeg at Pål (­nåværende kollega) hadde postet en status hvor han lurte på om han kjente noen som kunne Wordpress-plattformen. Jeg svarte ja. Dagen etter fikk jeg en epost om å komme på intervju. Jeg sa at jeg skulle flytte tilbake til Norge i d ­ esember og fikk flyttet intervjuet noen m ­ åneder frem. E ­ tter et vellykket intervju fikk jeg jobben, og en parkeringsbot. Jeg gikk fortsatt på skole, så jeg jobbet kun torsdager de første m ­ ånedene. Etter sommeren 2011 fikk jeg fast jobb som utvikler.»

Paul, hånden på hjertet, resikulerer du alltid flasker og bokser?

«Nei, jeg skal bli bedre – jeg lover!»

Favorittspill?

Daniel: «Har en fortid i World of Warcraft, men det er noen år siden.

Nå om dagen går det mest i FIFA på PlayStation.»

Paul: «For tiden spiller jeg en del League of Legends og Battlefield 4.

Tidligere har jeg vært en aktiv Counter-strike 1.6 og World of Warcraft gamer.»

Hva gjør du i 2024?

Paul: «I 2024 eier jeg en flygende bil, spiller i et rockeband og jobber mer med spill eller markedsføring av spill.»

Daniel: «Vanskelig å svare på, men målet er nok å være en sentral person innen den digitale medieverdenen.

Vi får se hvordan det går.» l

Join the Infinitum movement Pant Repetere!

Send inn lappen

Vinn ­ remier p

Få REPA Gain levels

Når du er i butikken og panter, tar du et bilde av din pantelapp før du leverer den. Bildet sendes som MMS med kodeord REPA til 1963. Når pantelappen din er godkjent får du en SMS tilbake, og din konto i spillet er aktivert.

Du kan nå logge deg inn enten via mobilen eller PC på www.infinitum.no. Ut ifra kroneverdien på pantelappen blir du tildelt det som heter REPA. Ditt level i spillet er basert på hvor mye REPA du har opparbeidet deg.

Etter hvert som du får leveler, vil du ha mulighet til å vinne kulere og finere premier.

www.infinitum.no