Infinitum Magasin #2

GJØR NOE LITE FOR NOE STORT

JOIN THE ­I NFINITUM ­M OVEMENT

MAGASIN N R 2 2 014

TERJE ­H Å K O N S E N På road trip med en legende

I N F I N I T U M M OV E M E N T. N O

S U R F R I DE R F OU N DAT ION / F E S T I VA L M I N G L I N G / DE N G R Ø N N E T R Å DE N G U E R I L L A G A R DE N I N G / A R K T I S – K A L DE ­F AK TA / M I S S TAT I F I N N M A R K – E T F OR S V U N N E T PA R A DI S / OM V E R DE N VAR E N B Y

[KRONIKK]

DE T H A R E N V E R DI Vi nordmenn er verdensmestre i å pante. Det er en tittel vi kan være stolte av, alle sammen. For panteordningen er en dugnad der alle deltar. Sammen samler vi inn og gjenvinner 95 prosent av alle bokser og flasker som er med i pante­ordningen.

Det er veldig bra. Men vi vil gjerne bli enda bedre. Skal vi motivere alle til å pante alt, så må de lære at det har en betydelig verdi. Skulle vi nå frem med budskapet, trengte vi ny drakt og revidert merkevareplattform. Etter en intern navnekonkurranse forelsket vi oss i navnet Infinitum – det var et begrep som beskrev hva vi faktisk ønsket. Resultatet er at vi har bestemt oss for å jobbe for 100 prosent innsamling, og vi lover at alt vi samler inn skal gis evig liv. Dette er ambisiøst, men gir oss en tydelig kurs å gå etter. Grunnen er enkel. Aluminium og plast kan ­nemlig gjenvinnes om og om igjen uten at de mister sine egenskaper. Derfor kan den plastflasken du kanskje holder i hånden akkurat nå, bli en ny flaske i sitt neste liv.

Boksen kan bli til en ny boks. Eller en aluminiumkjele. Eller kanskje en iPhone.

Derfor teller hver eneste boks. Hver eneste flaske. Vi kan nemlig love evig liv – til alle bokser og flasker – bare vi husker å pante. På den måten sparer vi energi, ­materialer og miljøet. I næringslivet sier de at det er en vinn-vinn-situasjon.

Vi kaller det gjen-vinn-vinning. Og det er jo rett og slett uendelig mye bedre.

K J E L L O L AV M A L D U M , CEO INFINITUM

INFINITUM

Randi Haavik Varberg REDAKTØRER Elin af Klintberg, Mårten Niléhn PRODUKSJON Klintberg Niléhn Media AB Maria Jartman ART DIRECTOR Jessica Ericsson OMSLAGSFOTO Sebastien Zanella SKRIBENTER Christian Bråtebekken, Klas Ekman, Ida Eritsland, Fredrik Kalstveit, Torkel Karoliussen, Elin af Klintberg, Eva Magnuszewska, Madeleine Mellemstrand, Mårten Niléhn, Per A Risnes FOTOGRAFER Øystein Haara, Magne Fonn Hafskor, Torkel Karoliussen, Jesse Laitinen, Stian Raa, Mads Schwencke ILLUSTRATØR Beata Boucht STYLIST Nicole Walker KORREKTUR Ingunn Nærø TRYKK Elanders KONTAKT Infinitum, Karenslyst Allé, 9A, 0213 Oslo Telefon: 22 12 15 30 E-post: infinitum@infinitum.no Web: Infinitum.no ANSVARLIG UTGIVER

CREATIVE DIRECTOR

Dette magasinet er fremstillt av Infinitum, av kilder som er blitt vurdert pålitelige.

2

[INNHOLD]

26

0 6 S M A RT

Mennesker, fenomener og innovasjoner som gjør verden litt bedre – og grønnere.

1 4 B E A C H B OY

14

54

Simen Knudsen har startet opp Surfrider foundation – og brenner for å redde norske strender.

24 OM VERDEN VA R E N BY

JOIN THE ­I NFINITUM ­M OVEMENT

Forbløffende fakta om hvordan det egentlig står til i verden.

26 P L A S S PÅ ­S C E N E N

Miss Tati er Bergens nye soulstjerne. Her forteller hun om sin fantastiske livsreise.

60

32 L O G G E U T

Hvorfor skal man vise fram bilder av sin syke labrador eller av hva man spiser til lunsj? Flere og flere logger ut av Facebook.

36 I ET EGET ­U N I V E R S

76

Er Finnmark i ferd med å bli ødelagt? Mellom vindkraftverk og gruver traff vi den bekymrede samen Ánte Eira.

66 GUERILL A ­G A R D E N I N G

Gartner Ron Finley i Los Angeles har gjort grønn revolusjon – og nå kommer trenden til Norge.

70 M I N G AT E

Julie Ann Seglem tipser om det beste på Grünerløkka.

72 M I L J Ø ­ SENSASJON!

Boyan Slat, 19, har lyktes med å løse gåten om hvordan man skal rense verdenshavene for plast.

76 N O R D I C L I G H T

Her er høstens heteste mote – like avslappet som stilig stram.

88 FILMREBELL

Vi dro på road trip med snowboard-legenden Terje Håkonsen.

Filmmakeren Elise Gulestøl synes at «less is more» – iallfall når det kommer til shopping.

4 4 K A L D E FA K TA

9 0 M I T T I­ N S TA G R A M

Arktis smelter – men har vi virkelig forstått alvoret?

Joachim Skjævestad lever det mest eventyrlige livet.

4 6 F E S T I VA L­ MINGLING

36

60 ET FORSVUNNET PA R A D I S

Mote, musikk og miljø …

Vi tok pulsen på de heteste festivalene og de kuleste folka.

5 6 D E N G RØ N N E TR ÅDEN

Møt 3 norske moteskapere som tenker på miljøet.

92 MOT VEG GEN

André Chocron forteller om sitt miljøarbeid – og om hvordan det er å jobbe med Paul McCartney.

9 4 R E N T H AV

200 år. Så lang tid tar det for en aluminiumsboks å bli borte om du kaster den i havet.

98 I MIN ­S M A RT ­T E L E F O N

Kaja Gunnufsen irriterer seg over dårlige telefonvaner.

3

[MEDARBEIDERE]

M A D S ­S C H W E N C K E F OT O G R A F

MADELEINE ­M E L L E M S T R A N D J O U R N A L I ST

Madeleine kan ikke huske sist hun bodde på en fast plass lenger enn ett år. Derfor frilanser hun for aviser der hun for tiden måtte oppholde seg, og det går for det meste i repor­tasje- og kulturjournalistikk. Magasinet Spirit har vært en følgesvenn i en lengre ­periode. Nå j­ obber hun med en d­ okumentar om ­sjamaner på Sunnmøre.

Hva er det beste du har gjort for miljøet?

«Det står ikke miljø­ aktivist tatovert i p­ annen på meg, men jeg vet ­forskjell på rett og galt.

Mesteparten av møblene mine har jeg laget selv av gamle materialer.

Det f­ øles helt greit.»

Fotografi er for Mads først og fremst en hobby og lidenskap, hvor det viktigste er å ha det gøy og utvikle seg som fotograf. Mads har også en separat­ utstilling med natur­ fotografier(120x80 cm på plexiglass) hengende på Kolonihagen ­Grünerløkka.

FREDRIK ­K A L S T V E I T J O U R N A L I ST

For tiden jobber jeg for Vårt Land, Bergens ­Tidene og Sunnmørs­ posten – og så klart ­Infinitum.

Hva er det beste du har gjort for miljøet?

Hva er det beste du har gjort for miljøet?

«Da jeg var femten ­bestemte jeg og en kompis oss for å dra på Roskildefestivalen. Vi var desperate etter å se Beastie Boys, men hadde verken penger til bussbillett eller våre mødres godkjennelse.

Løsningen ble at vi la ut på et episk rulleskøyte­ eventyr, under dekke av at vi var på fotballeir.

Etter tre døgn på hjul, utallige haikeetapper og noen innbringende minikonserter, rullet vi inn på Roskildeparkeringsplassen med hver vår billett i lomma.»

M A R I A J A RT M A N C R E AT I V E

«Jeg har forstått hvilken glede man som menneske kan ­oppleve i urørt ­natur.»

M A D S ­S C H W E N C K E

4

Maria er en vandrende energikilde knyttet til en tilsynelatende utømmelig fornybar ­ressurs, og den kreative ­hjernen bak Infintum-­ bevegelsen. Maria er 36 år, kommer fra Sverige, men bor i Norge, og har har bagrunn fra film/tv og r­ eklamebransjen. Nå arbeider hun free­lance som kreativ s­ trateg og rådgiver, ved s­ iden av å drive sin egen café og landhandel med ­fokus på sunn og økologisk mat og drikke i ­Hemsedal.

«Jo mer jeg o­ pplever verden, og jo flere ­steder jeg har surfet, stått på snowboard og ­klatret, dess mer engasjert og opptatt blir jeg av å ­bevare naturen og ­miljøet. Jeg har forstått hvilken glede man som menneske kan oppleve i urørt natur, og hvor mange mennesker og dyr, spesielt i de fattige delene av verden, som ­lider av skadene vi som vestlige ­konsumenter ­indirekte ­påfører dem.

Og så har s­ elvfølgelig naturen en fantastisk estetisk verdi, noe jeg prøver å fange med ­kameraet mitt.»

Takk for at du gir oss nytt liv.

Join the Infinitum Movement.

SMART

LE S MER PÅ ­I NFINITUM.NO

MENNESKENE OG TINGENE SOM GJØR EN FORSKJELL.

EKSPERIMENTET Et grønnsaksmøbel? Jo, det er sant! Grekeren Spyros Kizis begynte å eksperimentere med artisjokker, og lyktes å skape et materiale som er like bra som plast.

T E K S T : E VA M A G N U S Z E W S K A

6

Den londonbaserte formgiveren Spyros Kizis har funnet opp et helt nytt materiale – av artisjokk! Han har benyttet seg av den klassiske Eames-stolen DSR for å demonstrere at artisjokken fungerer minst like bra som plast, og resultatet er sittemøbelet The Artichoke Thistle Lounge Chair.

Hvem er du – som person og designer?

Jeg er født i Aten i 1986, men har bodd og jobbet i London noen år etter studier ved Edinburgh College of Art. I 2011 tok jeg eksamen i produktdesign og designteknikk, og ble nominert til et ­stipend for materialinnovasjon av The Arts ­Foundation. Jeg elsker å eksperimentere med nye materialer og teknikker.

Hvordan kom du frem til at artisjokken var en godt materiale å lage møbler av?

Alt begynte som et tilsvar til den ø­ konomiske kollapsen i hjemlandet mitt.

Jeg ville benytte et materiale som allerede fantes i Hellas, slik at lokale håndverkere og formgivere kunne benytte det og ikke være avhengig av i­ mportert ­materiale. Artisjokken vokser vilt overalt i Hellas, så det kjentes som den beste råvaren å eksperimentere med. I kombi­ nasjon med økologisk harpiks blir ­artisjokken biologisk nedbrytbar og et nytt alternativ til plast.

Finnes det andre grønnsaker man kan bygge møbler med?

7

Selvfølgelig! Alle grønnsaker som inneholder høye nivåer av cellulose, er en potensiell kilde til bioplast. Det ­viktige er å finne grønnsaker som ikke må b­ enyttes som mat, og som kan dyrkes på en miljøvennlig måte.

Hvilke miljøspørsmål trigger deg mest?

«Hva skal vi gjøre med alt s­ øppelet som vi kaster?!» Vi må virkelig finne ­måter å nyttegjøre oss av avfallet istedenfor å skipe det til Afrika.

Når har du det best i jobben din?

Når jeg får frie hender til å eksperimentere med materialer og skape «one offs» til private kunder. Hvis jeg d­ esigner for et firma, er det mest ­morsomt mens produktet fortsatt er på prototypestadiet. Min eksperimen­ teringslyst er helt umettelig.

Bortsett fra møbler og artisjokker, hva er det beste du gjør for miljøet?

Jeg forsøker hele tiden å redusere mitt eget avfall. En hel del av det vi ­kaster, er egentlig ikke søppel.

Spyros Kizis

[SMART]

[ TEKNIKK ]

EN NY VEI?

Scott og Julie Bursaw er oppfinnerne bak Solar Roadways – veier som varmes og lyses opp med solenergi.

Motorveier med innebygde, sekssidede ­solpaneler kan løse alle verdens miljøproblemer. Dette m ­ ener Scott og J­ ulie ­Bursaw – ingeniørparet bak Solar ­Roadways, som det siste ­tiåret har jobbet med å u­ tvikle paneler som kan i­ nstalleres i veier og på p­ arkeringsplasser. Modulene er laget av et ­herdig s­ uperglass som dekker solcellene, som er u­ trustet med kretskort og halvledere. I motsetning til a­ sfalt skal platene redusere bruken av fossilt brensel, og tvert imot generere ren energi fra solen. Si også ­farvel til snøfylte veier og mørke kryss. Hvert panel er utrustet med 128 lysdioder, som kan vise ord eller budskap som ”slow down”. Så hvor store er v­ eidekkene, da? Norges offentlige veinett er på ca 94 000 ­kilometer. Mange uutnyttede kvadratmeter, altså.

V I S ST E D U AT Fight Club-skuespilleren Ed Norton har startet et selskap som selger solcellepaneler? For hvert solgte panel donerer han ett til lavtlønnede familier.

8

[SMART] [ DYR ]

Stopp jakten!

Hvordan skal man stoppe drepingen av utrydningstruede dyr? Svaret er like enkelt som selvsagt – slutt å kjøpe! I dag er for eksempel prisen på potensforbedrende pulver fra hornet til neshornet dyrere enn gull. Og som en bisarr sammenligning: I Japan er ­gallen til bjørnen ettertraktet og benyttes blant a­ nnet i helsekostmedisiner. Per gram er gallen ­dyrere enn k­ okain, noe som har ført til en grusom tyvjakt.

[ DESIGN ]

Retrodesigneren Hvem er du, Jeanette Sundal?

Jeg er illustratør og designer. I desember tok jeg det store steget og satset for fullt på min egen kunst. Slik oppstod A Cup Of Me Studio. Nylig har jeg hatt lansering av min første kolleksjon av print både i hjembygda mi Nordfjord og på Nordisk Rom på Os. Kan du fortelle om den nye kolleksjonen?

Kolleksjonen er en serie illustrasjoner av ni norske dyr . Jeg vokste opp på gård, så dyr og bygda ligger mitt hjertet nær. S­ amtidig er det en urban touch i illustrasjonene, som ­sikkert skyldes at jeg har bodd mange år i byen. Jeg liker å leke og jeg liker å blande.

Ryktene skal ha det til at du bruker ­sosiale medier i arbeidsprosessen.

[ TEKNIKK ]

INGEN BISAK

Ja, jeg legger ut skisser på Facebook og I­ nstagram. Det virker som om folk setter pris på å være en del av prosessen og få innblikk i min kreative hverdag. Gjennom kommen­ tarer og «likes» får jeg en idé om hva publikumet mitt vil ha. Men det er ikke sånn at jeg lager ting jeg ikke kan stå for. Jeg lager bare ting som er 100 % Jeanette.

Flygende droner er det siste innen teknologiutvikling. ­Tidligere har dette kun vært brukt i det militæret, men nå fins de snart i luften nær deg – og i betydelig fredeligere ærender. Innenfor jordbruket, for eksempel, har man begynt å eksperimentere med droner i regioner der bier er truede.

Dronene passer på pollineringen av planter med stor presisjon. Amazon har oppdaget et annet bruksområde; de planlegger å levere sine pakker hjem til mottagerne ved hjelp av flygende roboter. Ordet flypost får en helt ny mening!

Hva annet enn instagramfeedback ­inspirerer deg?

[ DESIGN ]

Grønneste øya Hvor i verden lever man mest miljø­

vennlig? Kanskje er det på den lille danske øya Samsø midt i Kattegat. Øya har de siste årene vært helt selvforsynt med energi, dette takket være 11 vindkraftverk på land og et halvt dusin til havs – samt tre fjernvarmeverk som drives av flis og halm. Det meste på øya er for øvrig merket ­økologisk, mesteparten av maten er produsert lokalt – og så må de vidunderlige sykkelveiene nevnes …

9

Jeg kan bli kjempeinspirert av å gå rundt på et loppemarked. Eller Fretex, for den saks skyld. 50-talls stil og retro har alltid vært min store svakhet. Det er for så vidt synlig nok på panneluggen min, haha.

Er miljøvern viktig for deg?

Å ta vare på miljøet og naturen ligger i blodet mitt, da jeg har vokst opp på gård.

Jeg er opptatt av å resirkulere og gjøre små ­tiltak i hverdagen som kan redusere utslipp av ­klimagasser.

Når det kommer til kunsten min, så prøver jeg å bruke minst mulig emballasje og mest mulig miljøvennlig papir.

[SMART]

[ MOTE ]

Smart garderobe

Black Rat startet opp i 2012 og ble kåret til årets debutant under Oslo Fashion Week i 2013. Klesdesigner og grunnlegger Siri Sveen Haaland forteller at designet hennes er inspirert av norske svartrotter, som lever i undergrunnen og er fargeblinde.

«De som kjøper Black Rat er interessert i kvalitet og kultur. De liker en smart garderobe som kan kombineres på kryss og tvers både til fest og hverdags.»

Siri jobber mot å lage tidløst design, for å unngå sesongbaserte kolleksjoner. Hun er kritisk til overforbruket i samfunnet, og mener hele klesbransjen må gå i seg selv.

«Klesbransjen bør fokusere mer på transparent produksjon og være kritiske til hvor de velger å produsere. Det er urovekkende å se hvor lave priser det er på klær i dag, sammenlignet med for noen år tilbake. Vi tjener mer og kroneverdien synker, men mange er ikke villige til å investere i etisk kvalitet. Det er altså ikke bare ­bransjen som må endres, kunden må også bidra,» sier hun.

10

[SMART]

[ MUSIKK ]

Midt i naturen [ TEKNIKK ]

EN NY SJANSE

Det nederlandske designbyrået Waarmakers, som har spesialisert seg på grønne løsninger, går fra klarhet til klarhet. Først slapp de en el-scooter, der skallet var laget av pressede ­planter.

Nå har de kommet med den geniale søppelsekken Goedzak, som gir gamle ting en ny sjanse.

For du drar vel kjensel på scenariet: Den overfylte garderoben med gamle klær som du ikke lenger bruker. Og så får du plutselig et innfall; du trykker alt ned i en svart søppelsekk og ­begir deg til nærmeste søppelplass. Konseptet Goedzak tilbyr disse nedstøvete sakene en ny sjanse i form av en pose med transparente deler, som på et pedagogisk vis avslører sekkens innhold. Dermed ser andre hva posen inneholder, og kan velge å plukke den opp og ta den med seg. En enkel måte å stimulere mennesker til å kvitte seg med sine produkter på en mer bevisst og bærekraftig måte – og samtidig forlenge produktenes levetid.

Les mer om Waarmakers på waarmakers.nl.

På ett år har Sigurd Julius gått fra å være ukjent møbelsnekker til kritikererrost ­artist. Han mener politikere bør snakke mindre og si mer. Og at resten av oss bør tørre å krangle, for å komme fram til bedre løsninger for miljøet.

Hvordan har det siste året vært?

Plateslipp, slippkonserter og sommerturné. Det har vært et innholdsrikt år.

Naturen er mye til stede i sang­ tekstene dine. Hvorfor det?

Jeg har rett og slett vært så heldig å vokse opp på den typen plass på jord, sammen med den typen kamerater, hvor skogen og fjellet har vært det mest ­naturlige tidsfordrivet. Så det er sånn jeg er blitt formet.

Hvor viktig er miljøvern for deg?

30 M ET E R !

Alle vet at ut ifra et miljøsynspunkt er det ­bedre å ta toget enn å fly. Men hvor mye ­bedre? En togreise mellom Oslo og Bergen bidrar med like mye utslipp av drivhusgasser som en bilreise på 30 meter. [ MAT ]

Dumpsterpizza

Pizza alle vil ha, kan åpenbart lages av råvarer ingen vil ha. På Bergen kaffebrenneri står nemlig dumpsterpizza på menyen – en pizza laget av mat som har gått ut på dato. Kaférestauranten i regnbyen får varer med utgått datostempel og transformerer skrukkete tomater og halvgamle oster til ferske pizzaer.

11

Miljøvern er like viktig for meg som for alle andre på hele kloden. Vi er jo på riktig vei, om ikke på riktig tanke, men kursen på dollaren ER fortsatt høyere enn verdien på miljøet. Vi må være strengere! Det er jo oppdragelse det handler om. Å oppdra store, bortskjemte kvinner og menn til å tenke før de handler.

Kan du fortelle litt om hva du selv gjør for miljøet?

Jeg gjør det jeg kan. Jeg bruker sparepærer. Resirkulerer, sykler, tar buss, stemmer grønt, pisser gult og h­ øster fra naturen. Og fra søppelkontainerne på butikken. Jeg er faktisk rimelig ­selvforsynt, med bær, sopp, fisk, elg og sprit. Og viktigst av alt, som sagt, deler jeg mine meninger om hvordan vi skal ta vare på moder jord. Og om gleden ved å leve med naturen, romantisk som jeg er.

[SMART] [ REISER ]

SAMVITTIGHETSREISER Vurderer du en eventyrlig utenlandsreise utenfor de vanlige turiststedene? Sjekk ut denne listen! Hvert år ­publiserer California-baserte Ethical Traveler en liste over de 10 mest etiske destinasjonene blant utviklingslandene. Ethical Traveler legger til grunn en rekke kriterier – fra menneskerettigheter og sosial velferd, til ­miljøvern og hvor attraktivt landet er som reisemål. Her er listen i tilfeldig rekkefølge: Uruguay, Bahamas, Barbados, Kapp Verde, Chile , Dominica, Latvia, Litauen, Mauritius, Palau

Vi drar til Salar de Atacama i Chile.

[ FILM ]

Bjørnøya

Tenk deg tre brødre på ski i et helt hvitt og øde landskap. Med hver sin pulk på slep, og øverst på pulkene ligger det surfebrett. Snøen pisker, og de skal snart sette opp lavvoen og sove. Neste morgen skal de ut og teste bølgene på en plass der ­ingen har surfet før dem.

Etter nesten to år med planlegging klarer endelig guttene å komme seg ut til drømmeøya deres. De har forberedt seg godt; samlet mat som har gått ut på dato eller skulle blitt kastet, og mye at utstyret skulle egentlig blitt klipt opp på grunn av småfeil, men guttene har sydd og reparert det.

Vi følger drømmen til den kalde Bjørnøya. Der skal brødrene være i 2–3 måneder og utforske så mye som mulig av fj­ ellene og havet. De tar med ski, ­snøbrett, paraglider og ­selvfølgelig surfebrettene.

Det er ingen som har surfet på øya før, men de er ganske sikre på at det må være bølger der. Det er jo hav så langt øyet kan se i alle retninger.

MED: Inge, Markus og Håkon Wegge REGI: Inge Wegge og Edda Grjotheim LENGDE: 85 minutter PREMIERE: På kino over hele landet, 10. oktober 2014.

[ SOSIALE MEDIER ]

Tenk om igjen!

Du skriver noe i sinne på Facebook, og som du senere angrer dypt på.

Kjenner du deg igjen? Eller er du kanskje selv blitt utsatt for nettmobbing? Trisha Prabhu fra I­ ndia er kun 14 år, men hun har funnet opp og ­utviklet et system som h­ eter R ­ ethink.

Systemet snapper opp støtende ord mens du skriver, og dette fungerer ganske enkelt som en a­ dvarsel – og du får muligheten til å angre deg før du sender m ­ eldingen. Testresultatene er fantastiske; 95 prosent av de som prøvde Rethink, tok til seg advarselen og endret formuleringen.

19. august opprant «Overshoot day».

Da hadde vi forbrukt ­jordens ­ressurser. For hvert år fl­ yttes datoen noen dager tilbake i tid.

12

[ BURNING MAN ]

Het festival

En del sier at Burning Man i Nevada-ørkenen i USA er en ­festival for overvintrende hippier med for mye sex på hjernen.

De har delvis rett. Men Burning Man, som arrangeres i slutten av august, er også så mye mer – den er i dag en festival med en helt egen, trendsettende miljøagenda. Absolutt mest imponerende er det at de hundretusentalls besøkende ikke etterlater seg ett spor. Alt tas hånd om. For bokser fins det en egen gjen­ vinningsstasjon. Og selvsagt benytter man seg av solenergi, og som et poeng kan det også nevnes at der ikke fins wi-fi, og at mobilsamtaler er forbudt. Noe også Facebook-gründeren Mark Zuckerberg, som var en av de besøkende i år, setter pris på.

Snorre Djupesland Paulsen og Viktoria Holmberg setter SMART miljøet i fremste rekke.

[

]

[ DESIGN ]

Hodetelefoners hemmelige liv Velg bedre.no hjelper nordmenn å velge mer miljøvennlig. Grunnlegger Snorre Djupes­ land Paulsen synes forbrukere skal tenke mer på produktenes historie.

Hva er velgbedre.no?

Velg Bedre er en bedrift som f­ okuserer på at en må ta gode valg i hverdagen om en ­ønsker å gjøre en forskjell i verden. Sortimentet i nettbutikken er moderne hverdagsog livsstilsartikler. Dette kan være hode­ telefoner, som donerer hørselundersøkelser i den tredje verden. Eller miljøvennlig kaffe fra det lokale brenneriet. Vi ønsker at folk skal velge miljøvennlig.

Kan du fortelle litt om unnfangelsen av nettbutikken?

Vi gikk lei av å høre at verden går til h­ elvete, og at vi bare sitter og ser på. Over­ flødig konsum er et onde, men konsum kan også være en positiv kraft. Det finnes så utrolig mange kule produkter fra godhjertede produsenter og leverandører. Det hele begynte med at jeg kom tilbake fra Tyskland for tre år siden, gira på sitatet «hver gang du bruker penger, stemmer du på verdenen du ønsker å leve i». Den korte versjonen av unnfangelsen er at vi i sommer åpnet en popup-butikk i Trondheim, der vi presenterte sortimentet og solgte hjemmelaget ingefærbrus. Vi fikk gode tilbakemeldinger og etablerte nettbutikk rett etter. Siden da har det gått i ett.

Hva betyr miljø for deg?

For meg handler miljø og bærekraft om relasjoner. Miljø er alltid nåtiden i sine ­omgivelser, men det er også hvordan mine handlinger i dag påvirker framtidens nåtid, og motsatt. Derfor er miljø hellig for meg, og jeg er svært takknemlig for å få lov til å jobbe med miljø på en såpass innovativ måte.

Merker dere en spesiell interesse for noen av produktene?

Ja, solbrillene som er laget av knekte skateboards, har solgt veldig bra i sommer.

Ellers har notatbøkene fra Denik og den ­resirkulerte boomboxen vært populære.

13

[ LIFE IS A BEACH]

14

DE N U NG E & H AV E T

Surfer og miljøverner Simen Knudsen tror ikke livskvalitet handler om ü velge minste motstands vei.

Tekst: Fredrik Kalstveit Foto: Mads Schwencke 15

LIFE IS A Undervinjett BEACH ]] [[VINJETT

«Det har lært meg at det faktisk går an å redusere MILJØ­ AVTRYKKET uten at det går ut over ­livs­kvaliteten.»

16

U

tspredte tær pløyer opp ­regntung sand.

«Der er sånne plastbiter jeg snakker om,» sier surferen.

Storetåa og langtåa beveger seg som gaffel­armene på en truck. Løfter opp en plastdings i en byge av dryssende sandkorn.

«Biten er ikke stor, men den er stor for en fugle- eller fiskemage. Du ser slike overalt, hvis du ser etter. Det var en p­ eriode jeg knapt kunne gå over en strand uten å bli fortvilet over søppelet.»

Tærne sprer seg, og biten glipper ned mellom dem.

«Heldigvis nådde jeg en «peak», og nå klarer jeg å glede meg over stranda og surfinga igjen.»

Surferen heter Simen Andreas ­ Henrik Knudsen.

En mann med tre fornavn og minst like mange geskjefter. Foruten å være en habil bølgerytter, er han miljøkonsulent i DNV GL, leder for Surfrider Foundation Norge og miljøverner.

Tennene hakker og han gjør noen spensthopp. Strammer leashen om ­ankelen. Det er dårlig vær, men bra ­surfevær. Langreiste bølger «med god push i» skyller innover Hoddevikstranda, og Knudsen løper dem i møte.

Snart skimtes han der ute mellom de skummende toppene, glidende gjennom en tunnel av bølgesprut.

«Det er få sporter der man er så i ­elementet,» sier han etterpå.

Han sitter barføtt i en låve fylt av planter og våtdrakter. Haka hviler mot kneet, og det drypper fra det sandfargede håret.

Fiskene, steinkobbene, spekkhoggerne og sjøulkenes saltvann har vært hans saltvann den siste timen. Plastpartiklene de har svelget har han også svelget.

«Det er bra at vi nordmenn bruker naturen mye. Man blir ofte hensynsfull overfor det man lever i nærkontakt med.

Omgås man en person mye, så skjønner man hva personen trenger. Omgås man naturen mye, så skjønner man hva den trenger. Og hva den ikke trenger, for den saks skyld.»

Han gjør et kast med hodet, led­

sagende bortover mot en tresilo i andre enden av låven.

Det sylindriske kammeret er fylt med søppelposer. Søppelposer fylt av taukvaster og annet plastrask plukket på Hoddevikstranda.

«Jeg har arrangert noen strand­ ryddinger her i Hoddevik. Det ser jeg på som tilbakebetaling. Naturen gir meg en opplevelse, og jeg gjør naturen en ­tjeneste til gjengjeld.»

imen har alltid vært opptatt av klima og miljø, men surfingen har skjerpet miljøbevisstheten. På surfeferier rundt om i verden har han sett skjødesløs behandling av søppel, og han synes bygging av avfallssystemer burde vært en del av norsk u-hjelp.

«Jeg husker en gang jeg var om bord på en båt i Indonesia og noen l­ okale sto og kasta en plastpose over ripa. Først ville jeg ikke si noe, men så o­ ppdaget jeg at han ene hadde et skilpaddesmykke om halsen. Jeg fortalte ham at en av ­grunnene til at skilpadder dør er at de spiser sånne poser, og det satte tanker i sving hos ham. Han visste ikke bedre og trengte påfyll av kunnskap. Når det er sagt, så vegrer jeg meg vanligvis for å opptre som en bedreviter i utlandet.»

Det er også mange nok ting å ta tak i på hjemmebane.

«Her i Norge har jeg funnet fuglelik viklet inn i garnrester, og jeg har også blitt dårlig i magen av gjødselavrenning i sjøen.»

S

17

Simen lever i nærhet til naturen. Hver gang han er ute til havs, forsøker han å ta med seg søppel tilbake.

Det gjelder å være et godt forbilde, også i det små.

[ LIFE IS A BEACH] Surfer og marinteknolog.

Simen reiser rundt på skoler og holder foredrag om hvordan man bedre tar vare på naturen.

S

akprosaboka The Limits to Growth gjorde inntrykk på Stavanger-­ gutten. En bok som beregner, ved hjelp av data­modeller, hvor lang tid det tar før menneskelig forbruk når jordas bristepunkt.

«The Limits to Growth fikk meg til å innse at det er viktig at vi alle gjør det vi kan.»

Han forteller at omfanget av plast­for­ urensningen i havet ikke er fullstendig kartlagt, men han har lest rapporter som tyder på at mange millioner fugler dør av å spise plast hvert år. Og det er bare fuglene, alt annet i havet får plastpartikler i seg, selv ned til de minste planktonene.

I sin jobb som marinteknolog h­ jelper han daglig norske redere med å velge mer miljøvennlig. I tillegg ­reiser han rundt som leder for Surfrider ­Foundation Norge og holder foredrag for skoleklasser.

«Mange barn sier at de synes det er flaut når fedrene deres plukker søppel på stranden. Når jeg sier at jeg p­ lukker ­søppel, så synes de ikke det er så teit ­lenger. Surfere har jo en viss status, og den statusen bør vi bruke til noe positivt.»

Han tror flere surfere kan bli gode rolle­modeller og mener unge trenger det.

«Kidsa som vokser opp, kan jo ikke gå rundt og se opp til Blekkulf hele livet.»

et er mye som kan ta motet fra en ung mann.

Hoddevik er en av ­utallige strender, i verden. ­Søppelet som flyter på alle verdens strender, utgjør en forsvinnende liten del av alt søppelet som finnes. Og hvis alt søppelet på jorda var blitt tatt hånd om, så hadde miljøutfordringene fortsatt stått i kø.

«Jo da, problemene er omfattende, men vi kan ikke gi etter for avmakten.»

Han vedgår at det nok finnes mer miljø­effektive tiltak enn å samle søppel, men fremholder samtidig at det å samle søppel også er en symbolsk handling.

«Når jeg arrangerer ­strandryddinger der barn deltar, så håper jeg å så et frø i ­bevisstheten deres, og få dem til å reflektere rundt miljø og bærekraftig utvikling. ­Miljøkampen må utkjempes på flere nivå.

Lokalt og globalt. Ved små og store valg.»

Simen har halvert antall flyreiser de

D

FAKTA

SI M E N K N U DSE N ALDER: 29

AKTUELL MED: Starter opp Surfrider

Foundation Norge og Eco-warrior UKJENT TALENT: Lager en ganske rå chiligryte FORBILDE: Rasmus Hansson og Arne Næss FAVORITTSITAT: «Hvis ikke du, hvem? Hvis ikke nå, når?»

18

siste årene. Ingen liten oppofrelse for en surfer, men han angrer ikke.

«Det har lært meg at det faktisk går an å redusere miljøavtrykket uten at det går utover livskvaliteten. Ved å sette slike begrensninger for seg selv, tvinger man seg til å tenke annerledes, og da opp­ dager man gjerne ting man ellers ikke ville oppdaget. Som surfestrender som er nærmere enn Indonesia.»

E

t av surfestedene som befinner seg nærmere Simens leilighet i Oslo enn Indonesia, er nettopp her i Hoddevik på Stadt.

Et forblåst færøysk landskap, der ­atlanterhavsbølger knuser inn mot land m ­ ellom grønnkledde fjellsider.

Hoddevik oppdaget han riktignok før han halverte flyfarten. Han tok pause fra studiene og var her i seksten måneder.

Surfet og jobbet som surfeinstruktør.

Han har forlatt låven nå og går over grusen til huset. Midt mellom disse store kontrastene av blått og grønt, rullende bølger og urikkelige fjell.

«Jeg blir ydmyk når jeg er her, sier han og går inn i huset, der vennegjengen venter. Han kutter grønnsaker og lager en vegetargryte til dem.»

«Han reiser både moralske pekefingre og går foran som et godt miljø­ forbilde,» sier kompisen Henning.

De har nettopp knekt opp hver sin øl. En pinlig stillhet oppstod da de ­oppdaget at de hadde kjøpt flasker som ikke kunne pantes.

«Det høres kanskje ut som flise­ spikkeri, men med forbrukermakten ­forteller vi samfunnet hvilken verden vi har lyst til å leve i. Kjøper man fl­ asker som ikke kan pantes, så sier man at ­resirkulering ikke er viktig,» sier Simen.

De spiser opp og drar på seg våtdraktene igjen. Simen går ut i låven og gjør klart brettet. Kritter det opp med ­naturvoks til det ligner et bingobrett.

«Surfing er litt som livet. Man l­ igger mye og padler motstrøms, men når man først kommer opp på brettet og glir over bølgeveggen, så er det verdt alt ­peset.

Faktisk gjør peset opplevelsen bedre.

Det er deilig å få til ting man har gjort en innsats for.» l

«Miljø­ problemene er omfattende, men vi kan IKKE GI ETTER for avmakten.»

19

[3 MILJØFORNYERE]

Grønne helter En lager stor kunst av gamle jeans.

En annen gjenvinner gamle kaffesekker og en tredje skaper bærekraftige hodeskaller ...

Møt formgiverne som har gjort grønn revolusjon.

Tekst: Eva Magnuszewska 20

Ian Berry har gjort suksess over hele verden med sin jeanskunst.

JEANS I NY FORM

KUNSTEN Å GJENVINNE Engelskmannen og kunstneren Ian Berry forvandler gamle jeans til vakker kunst.

Under artistnavnet Denimu gjør han suksess over hele verden og får o­ mtale i alt fra ELLE og Playboy, til The Times og BBC. Kjærligheten har ført ham til Landskrona i Sverige. Der har han sitt atelier og over tusen par jeans.

Du skaper kunst av utslitte jeans – fortell mer om det …

Jeg begynte å eksperimentere med denim for snart ti år siden. Mamma hadde ryddet ut en diger haug med gamle jeans fra garderoben min. Jeg ­syntes at det så så interessant ut med alle de blå nyansene i haugen, så jeg ­begynte å klippe og klistre med s­ toffene.

I ­begynnelsen var det mest for moro skyld; jeg ville gjøre noe som var anner­ ledes enn min daglige jobb som art ­director. Med tiden vokste pasjonen for denim som materiale, og i dag kan jeg livnære meg på kunsten min – hvilket er både en v­ elsignelse og en forbannelse, ­siden presset nå er så stort.

Hvordan betrakter du kunsten din ut ifra et miljøperspektiv?

Hvis jeg skal være helt ærlig, så var ikke miljøtanken så viktig i b­ egynnelsen.

Tanken på gjenvinning fantes, og har ­definitivt utviklet seg med tiden, men dette var ikke målet med kunsten min.

Jeg er mer opptatt av miljøspørsmål i produksjonsprosessen av jeans, ­spesielt når det gjelder farging, bleking, vas­ 21

king ... Det er derimot interessant å se hvor mye som doneres til meg. Jeg får store pakker med jeans fra hele verden, og sekker med brukt denim som nabo­ ene setter utenfor døren min. På den ­andre siden viser dette hvilket bruk og kast-samfunn vi ­lever i.

Kjenner du deg noen gang begrenset av å kun bruke denim?

Både ja og nei. Jeg kan ha opp imot to tusen par jeans, og da har man jo en del nyanser å velge i og «male» med.

Men jo flere valgmuligheter jeg har, dess l­ engre tid tar det å finne den riktige ­nyansen. Iblant kan jeg lete en hel dag ­etter den perfekte blåfargen.

Hva skjer videre nå?

Akkurat nå jobber jeg med en s­ erie verk til en museumsutstilling med «hjem» som tema. Med tanke på at jeg har flyttet en del mellom ulike land, så er det vanskelig for meg å uttrykke hva «hjem» betyr for meg. Det skal bli ­interessant å se hva jeg kommer fram til.

[3 MILJØFORNYERE] blitt til blant annet som et resultat av så vel felles opplevelser som individuelle ferdigheter. Jeg har rollen som kommuni­ kasjonsdirektør, mens Grason er hoved­ designer og kreativ leder. Hans pasjon for kunst og unike håndlagde produkter har lagt grunnen for Bares design og den ge­ nerelle opplevelsen av vårt varemerke.

Firmaets ryggrad finner dere i vårt tredje medlem, konsernsjef Lo Sampadian. Vi tror på å drive virksomheten på en bære­ kraftig måte, i håp om å inspirere andre til å følge en mer etisk forretningsmodell.

Hvilken rolle har Jessica Biel?

Jessica har både investert i varemer­ ket og hjulpet til med å eksponere det, ­spesielt innen undreholdnings- og mote­ kretser. Hun jobber til og med direkte med Grason, og har dermed en inn­ virkning på designet vårt.

Hvorfor har dere valgt å jobbe med ­akkurat gjenvinning?

VESKER AV KAFFESEKKER

SAMMEN OM EN GRØNNERE MOTE Skuespilleren Jessica Biel er talsperson for veskemerket Bare.

Gjenvunnet materiale gjør våre p­ rodukter mer eiendommelige og ­interessante enn den typiske high end-­vesken. Hvert eneste resirkulerte ­materiale som vi velger å jobbe med, må først og fremst være spennende ut ifra et ­estetisk perspektiv. Være seg en g­ ammel ­kaffesekk eller rispose, så er vi nøye med at materialet tar seg bra ut i m ­ otebildet og sammen med resten av k­ olleksjonen.

Produksjon med bærekraft i b­ akhodet er ganske enkelt vår kjerne, og noe som ­alltid vil være viktig for oss, uansett ­hvordan vi utvikler oss videre.

Hvordan fikk dere ideen til Bare?

Amerikanerne Justin Biel og Grason Ratowsky er to barndomsvenner som sammen har grunnlagt veskemerket Bare.

De gjenvinner gamle kaffesekker for å lage nye vesker. Skuespilleren Jessica Biel, ­Justins søster, er Bares ansikt utad.

Ideen ble til da Grason fikk en g­ ammel kaffesekk fra Costa Rica i gave av sin far. Grason elsket det faktum at sekken havnet hos ham fra andre siden av jorden, og mente at det måtte være fantastisk å kunne resirkulere den som et designelement i en reiseveske som skulle fortsette med å reise rundt.

Fortell om dere selv og veskemerket Bare …

Hva er det beste som har hendt ­firmaet så langt?

Jeg (Justin Biel) og Grason Ratowsky er barndomsvenner fra Colorado. Begge er vi store reiseentusiaster, som har b­ esøkt seks kontinenter sammen og reddet hver­ andres liv flere ganger enn vi ø­ nsker å minnes. Vårt mål er å leve et liv fylt med eventyr, lidenskap og mening. Bare er

At vi allerede i løpet av vårt første år i virksomhet har fått en utrolig positiv ­respons fra kunder over hele verden. Fra dag én har folk likt det vi gjør og vår grønne holdning. Hver gang vi ser noen bære en av våre vesker, blir vi stolte over vårt bidrag til en mer miljøvennlig moteindustri.

22

HODESKALLENE

HOVEDSAKELIG BÆREKRAFTIG De norske formgiverne Marte K ­ irkevold Flatejord og Marianne Weitemeyer F ­ iring driver interiør-nettbutikken ­evamia.no på mest mulig miljøvennlig vis. D ­ eres ­produkter er av bærekraftige natur­ materialer, og blir til i direkte kontakt med ­forskjellige produsenter over hele verden.

Fortell om dere selv – som formgivere og mennesker …

Vi har vært venner siden universitets­ tiden i Sandefjord, der vi begge studerte utvikling. Vi bor i Oslo med hver vår sam­ boer, og fyller begge tretti i september. På våre utenlandsreiser har vi sett og funnet en del ting som har inspirert oss og gjort oss bevisst på å bevare håndverkstradi­

Marte og Marianne gjorde suksess med sin hodeskalle i New York.

sjoner og lokale kulturer, samtidig som vi tilpasser produktene til nordiske hjem.

Dere brenner for å skape bærekraftige produkter – hvorfor er det så viktig?

Det er viktig for oss i størst mulig grad å ta vare på mennesker og miljøet. D ­ erfor jobber vi hardt for at være så etiske som mulig i alle aspekter. På reisene våre har vi sett et behov for flere arbeidsplasser samt mange gode håndverkere. Om vi kan bidra til å skape jobber, så velger vi å gjøre det.

Hva motiverer dere og arbeidet deres?

Vi motiveres helt enkelt av det faktum at jobben vår er viktig. Vi har blant a­ nnet kunnet ansette et tjuetalls personer på Vestbredden i Palestina, og vi har vært med på å starte et prosjekt i Uganda, der ti vanskeligstilte jenter har fått jobb med våre produkter.

Hva i karrieren er dere mest stolt over?

Vi er mest stolt over EvaMia, over at vi har valgt å gå vår egen vei og våget å leve ut drømmen vår. Vi er både ambi­ siøse og har høy utdanning, men vi er ­ingen typiske entreprenører. Derfor er vi stolt over alt vi har fått til.

Hva er det morsomste som har hendt EvaMia hittil?

Det var nok da vår hodeskalle i o­ liventre ble utvalgt til å presentere norsk design på International Contem­ porary Furniture Fair (ICFF) i New York. Den fikk reise alene – siden ingen av oss hadde anledning til å bli med.

Men vi kunne følge hodeskallen på ­Instagram, når messebesøkende og newyorkere la ut bilder av den – og det var kjempegøy. Nå har den fått ­hedersplassen hos oss.

«Vi kunne følge hodeskallen på ­Instagram, når messebesøkende og newyorkere la ut bilder av den – og det var kjempegøy.»

23

[STATISTIKK]

OM ­VERDEN VAR EN BY Tenk om verden ikke var ­ større enn en liten by med 100 i­ nnbyggere ... Hvor mange ville hatt tak over hodet, eid en ­mobiltelefon eller hatt tilgang på rent vann? Organisasjonen 100 People gjør det lettere å ­begripe seg på vår klode.

50 E R K V I N N E R , 50 E R M E N N 2 6 E R M E L LO M 0 O G 1 4 Å R 6 6 E R M E L LO M 1 5 O G 6 4 Å R

78 H A R E L EK T R ISI T ET 83 K A N L E SE OG SK R I V E

7 H A R E N H ØYS KO L E E K S A M E N 7 5 E I E R E N M O B I LT E L E F O N 30 ER AKTIVE INTERNET TBRUKERE 22 EIER ELLER DELER EN PC

24

87 H A R T I L G A NG PÅ T R YGT DR I K K E VA N N

1 6 H A R I K K E T I LG A N G PÅ T O A L E T T 1 E R D Ø E N D E AV S U LT 1 5 E R U N D E R E R N Æ RT E 21 E R OV E RV E KTI GE

51 BOR I BY, 49 PÅ L A N DSBYGDA

2 3 M A N G L E R TA K O V E R H O D E T

33 E R K R I ST N E

22 ER MUSLIMER 14 ER HINDUER 7 ER BUDDHISTER 12 HAR ANDRE RELIGIONER 1 2 E R AT E I S T E R

12 S N A K K E R K I N E S I SK 5 S N A K K E R S PA N S K 5 SNAKKER ENGELSK 3 SNAKKER ARABISK 3 SNAKKER HINDI 3 SNAKKER BENGALSK 3 S N A K K E R P O RT U G I S I S K 2 SNAKKER RUSSISK 2 S N A K K E R J A PA N S K 62 S N AKKER AN DRE S P R ÅK

48 L E V ER PÅ M I N DR E E N N 2 DOL L A R PR . DAG

6 0 KOM M E R F R A A S I A

1 5 KO M M E R F R A A F R I K A 1 1 KO M M E R F R A E U R O PA 9 KO M M E R F R A L AT I N -A M E R I K A O G K A R I B I A 5 KO M M E R F R A N O R D -A M E R I K A

25

MIN 26

[SOUL SISTER] Bergens nye soulstjerne er blitt kalt både dronning og president av byens internasjonale jazzfestival. Så er det også helt umulig å stå stille når hun spiller sin umiskjennelige blanding av soul, funk, hip hop, jazz og blues.

BLU E S Tekst: Magne Fonn Hafskor Foto: Øystein Haara 27

[SOUL SISTER]

«Jeg har måttet lukke meg, slutte å være meg selv, for å integrere meg i det norske samfunnet.»

dagsproblemer synes minimale etter å ha overvært en av Miss Tatis konserter.

atiana «Miss Tati» Palanca er født og oppvokst i Setubal i Portugal, litt sør for Lisboa. Foreldrene er begge ­opprinnelig fra Angola, men flyktet e­ tter at borgerkrigen brøt ut i 1975. F ­ oreldrene ble ­siden skilt, og i 1996 tok moren barna med seg og reiste videre til Norge og Bergen, der hun fikk jobb på C ­ olor ­Lines daværende Newcastle-rute. ­Tatiana var da ti år gammel.

Blir det plass til blues? Har du sorg i ditt eget liv?

Den ellers så gledesstrålende artisten får et litt ettertenksomt drag over ansiktet.

«Jeg har måttet lukke meg, slutte å være meg selv, for å ­integrere meg i det norske samfunnet. Hvis ikke risikerte jeg å fornærme noen og bli sosialt utstøtt.»

Nå sies det at bergensere er Nordens latinere?

«Ja, faktisk. Bergen er nok den fineste byen å bo i her i Norge. Det er en varme i Bergen, og en stolthet. Men samtidig er det et kulturkræsj å komme hit fra Portugal med afrikanske foreldre. Jeg er vant til en mer åpen kultur.»

Du er trekulturell?

«Ja, så jeg føler at jeg ikke kun har tilhørighet til ett sted. Kall meg gjerne Multi Tati. Du vet den låten til Sting; Englishman in New York. ‹I’m a legal alien›, synger hun. Hjemme er det du gjør det til.

Jeg lever mest mulig i nuet, og er takknemlig for å bo her. Her får jeg drive med min lidenskap, og det vil jeg fortsette med.»

Spennvidden i uttrykket skriver hun tilbake til moren.

Hun introduserte henne for musikk fra flere sjangre, fra klassisk til fado; som er en slags portugisisk blues.

«De bruker samme sangteknikk som i arabisk musikk.

Jeg har alltid vært fanget av den bluesen, sorgen. Slikt rører ved meg uten like. På Kapp Verde har de en tilsvarende blues som kalles ‹morna›, som betyr å være trist.»

28-åringen jobber nå med å sette sammen låter til debut­ platen, som kommer i løpet av høsten eller vinteren. Har du fått med deg singelen Be Free, som ble sluppet i april, vet du at det er grunn til å glede seg. Uttrykket hennes er personlig og ekte, og hun har en sjelden utstråling. ‹God stemning› er hennes mantralignende kommentar til ting hun setter pris på. Det kan gjerne overføres til hvordan det er å oppleve henne live. Hver-

Så dette er din blues?

«Ja, det er den reisen jeg har hatt så langt som en voksen kvinne. Men det er også ting andre har opplevd, og ting som jeg blir frustrert av i samfunnet. Det er min blues.»

M

iss Tati planlegger nå å gjøre en reise den andre veien, tilbake til det borgerkrigsherjede afrikanske hjemlandet som foreldrene en gang flyktet fra.

«Jeg vil spille med musikere der, og lære mer om angolansk musikk. Den har mye latinamerikanske rytmer som merengue og kubansk rumba i seg,» sier hun, og f­ orklarer at dette blant annet har bakgrunn i den 27 år lange borger­krigen (1975–2002).

Krigen var nord mot sør. USA fikk med seg daværende Zaire (nå Den demokratiske republikken Kongo) og Sør-Afrika til å støtte UNITA-partiet i sør militært, mens Russland sendte kubanske styrker til MPLA-regjeringen i nord.

De kom nå til et land der den tidligere kolonimakten P ­ ortugal 28

[VINJETT Undervinjett]

29

FAKTA

M ISS TAT I

NAVN: Tatiana Palanca.

ALDER: 27

AKTUELL MED:

Singelen Be free DETTE VISSTE DU IKKE OM MISS TATI:

Har støvallergi og er en dyktig danser DET BESTE JEG HAR GJORT FOR MILJØET: Kjøpe second

hand-klær og kildesortere, så klart!

30

[SOUL SISTER] hadde lagt ned forbud mot å synge på bantu-språkene kimbundu og umbundu. De kubanske soldatene brakte med seg musikk fra hjemlandet, og det spredte seg i Angola, s­ pesielt på 80-tallet.

«Jeg elsker musikken fra den tiden, sier Miss Tati, og ­smiler sitt bredeste smil. Inspirasjonen hennes kommer likevel ­hovedsakelig fra hip hop, soul og jazz.

«Jeg er fascinert av flow og timing, og har hørt mye på ­artister som Lauryn Hill og Missy Elliott.»

Tekstene hennes handler hovedsakelig om kjærlighet og hvordan hun ser verden.

«Det er en blanding av fantasi og virkelighet, tilsatt arrangementer som er veldig suggererende, og som groover – med mye fokus på bunn.»

Avslutningsvis vil vi gjerne vite litt om hennes forhold til vår tids største utfordring, som er å ta bedre vare på vårt felles hjem; kloden vi bor på.

«Jeg oppfatter meg selv som en miljøbevisst person,» sier hun, og forteller at hun kildesorterer hjemme.

Palanca både bor og jobber inne i byen. Av yrke er hun ­administrasjonskonsulent i en av byrådsavdelingene ved det miljøsertifiserte Rådhuset i Bergen.

Hvordan oppdaget du jazz?

«Billie Holiday og Louis Armstrong har alltid fulgt meg, via min mor. Men det var Miles Davis som åpnet denne døren for meg, spesielt albumet Kind of Blue.»

D

a hun var 20 år, deltok hun på en sangworkshop i jazz med Tone Lise Moberg; en jazzsanger som underviser ved Griegakademiet i Bergen.

«Hun spilte Lalah Hathaways tolkning av ­Summertime. Det var hinsides. Hun viste oss det essensielle med improvisasjon, og hvor viktig det er å finne sin egen stemme.»

Merker du noe til forurensningen i byen?

«Ja, det er ille på grunn av all trafikken. Det beste ville vært å få ut bilene.»

Hun viser til en artikkel på nettsiden til The Permaculture Research Institute, der det ble tatt bilder av samme gate når 72 mennesker henholdsvis tok buss, syklet og kjørte bil.

«Bilene tar stor plass, står mye stille, lager trafikk og ­forurenser.»

Hvordan gjør man det?

«For meg har det vært ved å gjøre ubehagelige ting.

Jeg måtte komme ut av skallet mitt, så jeg begynte å jamme.»

Dette ledet til at hun deltok på alle steder i Bergen som hadde jam, som Vågen Fetevare, Krystallbaren (nå nedlagt) og Café Opera. Erfaringen hennes som danser, med timing og rytmeforståelse, ble da viktig.

«Jeg måtte lære å gi meg tid og lytte til musikerne.

Det handler om å være i øyeblikket.»

P

rivat er hun opptatt av å spise sunt, og kjøper gjerne kortreist mat – noe hun finner vanskelig i det hun ikke nøler med å karakterisere som «det grådige ­norske matmonopolet».

«Norgesgruppen, Rema 1000 og Rimi har en allianse der du enten må være med i klubben eller forsvinne. Det går u­ tover oss og miljøet, med lite utvalg og mange dårlige varer. Jeg er fan av lokale ting, og ikke av store aktører som kjøper opp ­nærmiljøbutikker. Situasjonen for norske bønder er hjerte­ skjærende. Jeg leste at de får betalt under halvparten av en norsk gjennomsnittslønn for den viktige jobben de gjør.»

Er det lett?

«Nei, tvertimot. Samspillet med musikerne er alltid en ­utfordring, og jeg er på ingen måte utlært.»

Spiller du på publikum?

«Ja, faktisk, men jeg har en indre kamp med å kjenne energien fra publikum i Norge. Jeg kommer fra en kultur der vi uttrykker oss med bevegelse, med dans, med å smile, klappe, og gynge i takten.»

I Norge er dette annerledes. Når publikum er konsentrert og nyter musikken, er de helt stille.

«Noen er motoriske, men jeg blir litt urolig av de som står stille,» medgir hun.

Hva betyr det for deg å være miljøbevisst; hvorfor er det viktig?

«En ting er at det er viktig å lære våre barn hvor viktig det er å ta vare på planeten vår. Vi må komme oss ned fra den høye hesten. Norge er et velferdsland, men i global sammenheng er vi også en stor miljøsynder. Det er en dobbeltmoral der som det er viktig å være bevisst på og snakke åpent om.» l

«Jeg er fascinert av flow og timing, og har hørt mye på artister som Lauryn Hill og Missy Elliott.»

31

[TENDENS Integritet]

FRAK ­O BL I NG

Hvorfor skal man vise fram sin syke labrador eller hva man spiser til lunsj?

Vi blir flere og flere som verner om privatlivet og logger ut av Facebook.

or 19 år siden søkte den berømte hip hop-produsenten Dr. Dre etter en plass for å spille inn en video sammen med Tupac Shakur. Dre og regissøren Hype Williams reiste rundt i N ­ evada-ørkenen, der de plutselig støtte på en gruppe ­mennesker som produsenten i e­ ttertid ­beskrev som «en gjeng galne, nakne ­motherfuckers».

De to hiphoperne hadde, uten å vite om det, havnet midt i den såkalte Burning Man-festivalen, en festival som da var mest kjent for at deltagerne for det meste bestod av akkurat den typen folk som Dr. Dre nevnte, og for at det ikke kostet noe, og kun handlet om å oppleve noe som alle bidro til like mye.

Selv forsto ikke Dr. Dre hvorfor evenementet var gratis, og han ga uttrykk for at han ønsket å overta hele opplegget.

Soloplater, samarbeidet med Eminem og framfor alt hodetelefonenes Beats by Dre skulle komme til å gjøre ham rik. Og hans reaksjon på festivalen forteller virkelig om sann entreprenørånd. For nesten to tiår senere er Burning Man større og mer

populær enn noensinne. Festivalen løftes stadig fram som det beste eksempelet på en eksplosjonsartet trend – der det gjelder å treffe virkelige mennesker – ute i virkeligheten – og å gjøre ting sammen med dem. Uten nødvendigvis å være tilkoblet.

Og de som går i bresjen, er ikke trøtte førtiåringer som har gått lei av Facebook. Det er den unge generasjonen; mennesker som knapt var født under Dr. Dres utflukt til Nevada-ørkenen.

For til forskjell fra de eldre generasjoner som helt har mistet kontrollen over hva de deler på Facebook, har de yngre (som oftest) et betydelig mer modent syn på hvordan sosiale medier skal håndteres.

Men hvorfor har virkeligheten gjort comeback?

Med jevne mellomrom uroer eldre generasjoner seg over ­unges bristende forståelse for hva som legges ut på Facebook, Twitter og Instagram. Men egentlig handler det mest om at ­mennesker helst beskylder andre for å ha de trekkene som de misliker mest hos seg selv. Folk over 25 deler tilsynelatende uhemmet, og uten et øyeblikks refleksjon, barnebilder, at de klør i rumpa, har angst, kjenner hat samt bilder av stekte pølser.

Ingen ting synes å være for privat eller uinteressant til å dele.

Undersøkelser viser takk og pris at yngre generasjoner har

Tekst: Klas Ekman Illustrasjon: Beata Boucht/NU Agency 32

[VINJETT Undervinjett]

33

[TENDENS Integritet]

«78 prosent av unge voksne anser det som viktig å ­BESKYTTE PRIVATLIVET i sosiale medier. Mens bare 35 prosent av 35-åringene syns det samme.» bedre nettvett. For som en akkurat fylt 20 år gammel venn n­ ylig uttrykte det: «Hvorfor skal jeg vise frem livet mitt og hva jeg gjør ­absolutt hele tiden? Det er jo helt verdiløst. Hvor tok inte­ griteten veien? Facebook er for gamlinger …»

Dette sitatet sier at det er i ferd med å skje en holdningsendring, og den kommer fra de yngre.

Fremfor alt er de bevisst på risikoene med nettet. En rapport fra Pew Internet and American Life viser at yngre internettsurfere er de som oftest foretar søk hjemmefra (og nei, dette gjelder virkelig ikke bare porno). Et annet selskap, H ­ arris Interactive, viser at 78 prosent av de yngre synes det er v­ iktig å verne om privatlivet på nettet og i sosiale medier. Bare 59 ­prosent av de over 35 år brydde seg. Og Jacqui Cheng, fore­ leser og redaksjonssjef i Ars Technica, forteller at de unge ­studentene som hun jobber med, i mange tilfeller sletter ­Facebook-kontoen sin fremfor å logge ut. Dette gjør selskapets registreringer betydelig vanskeligere. De unge var også skeptiske til å knytte GPS-posisjoner til bildene sine på telefonen.

Bare det faktum at du er paranoid betyr ikke at du ikke er forfulgt, som Kurt Corbain sang samtidig som bruken av ­internett begynte å bre seg.

Tidligere i år foretok den amerikanske journalisten Matt Honan en test. I løpet av to dager likte han absolutt alt han så på Facebook.

I en like underholdende som skremmende artikkel i a­ visen Wired redegjorde han for hva som hendte. På bare 48 timer hadde nyhetsoppdateringene hans helt endret karakter. Han var nå en politisk ekstremist – på både høyre- og v­ enstresiden, og flere av vennene hans tok kontakt og spurte hva som ­foregikk. Artiklene og reklamene som han likte, dukket jo også opp blant deres oppdateringer.

Ikke så rart at tenåringenes aktiviteter på Facebook sank i fjor, ifølge en (i og for seg nokså kritisert) rapport fra Global/Web Index i fjor. I stedet så man en klar merbruk av Snapchat – som økte med over 60 prosent i tredje og fjerde kvartal i 2013.

Snapchat er sant nok et sosialt medium, men der forsvinner jo innholdet kun kort tid etter at mottager har sett det. Det blir altså mer direkte, og mer personlig. Unikt. Og kun for øyeblikket. Det handler om eksklusivitet, å få kjenne seg utvalgt og bli vist tillit – og ikke bare være en deling ment for bekjente og bekjentes bekjente (og i visse tilfeller til og med de sistnevntes

bekjente). Eksklusivitet er ifølge flere og flere nå den store, nye trenden. Å tilhøre hemmelige grupper og fora, å møtes i det virkelige livet og være en del av naturen.

Ja, naturen. Å være hipster er ikke lenger kun å ha peiling på musikk. ­Instagramoppdateringene fra unge i Portland (fortsatt USAs ­aller hippeste by) består nå mer av naturbilder fra de ulike ­turområdene i nærheten av byen. Friluftsklær som Patagonia og Poler konkurrerer nå på like fot med klassisk mote.

Burning Mans konsept har vært at hver besøkende bidrar til å skape festivalen. Man er ikke bare et passivt publikum – hver deltager skal gi noe (og det skal være noe ekte og virkelig, i motsetning til å dele noe på Facebook eller retweete). De har også (lenge) avstått fra wifi, og man har ikke fått legge ut bilder på sosiale medier. Burning Man dreier seg om det som hender der og da. Folk skal ikke føle seg overvåket. De skal få uttrykke seg på en måte som de formodentlig ikke kan i hverdagen. ­Interessant nok, så har de den siste tiden dratt enormt mye folk fra Silicon Valley, teknologinerdenes paradis.

I fjor reiste en av Facebooks storheter, David Moskovitz, dit og lovpriset festivalen, stemningen og det å dele ting i det ­virkelige livet. Med seg hadde han en venn, Facebooks legen­ dariske grunnlegger Mark Zuckerberg.

Moscovitz forklarte at han syntes at Zuckerberg hadde noe å lære der. Han kunne ha godt av å dele noe som var virkelig. l

34 34

Takk for at du gir meg nytt liv.

Join the Infinitum Movement.

VINJETT I ETUndervinjett EVENTYR] [[MIDT ]

På road trip med Terje

Vi satte oss i bilen i Oslo sammen med snowboardlegenden Terje Håkonsen og dro til Vestlandet via hans hjembygd i Telemark.

På reisen snakket vi om penger, OL, farlig mat og om hvorfor man må ta ansvar for miljøet.

Tekst: Torkel Karoliussen

Foto: Sebastien Zanella, Torkel Karoliussen

Terje Håkonsen er en intenasjonal brettlegende, med brettkontroll og stil i en klasse helt for seg selv, uansett om det er på snø, asfalt eller vann.

36

[VINJETT Undervinjett]

erje Håkonsen står helst sidelengs, men i kjeften er han rett fram. Han har sagt «fuck off» til OL og nei takk til energidrikk-millioner.

Og han legger ingenting imellom når han sier vi er late som ikke resirkulerer, og at vi ­trykker i oss alt for mye drittmat. Men hva med han selv? Er han ikke en del av systemet? En ­rakettmotor for de store internasjonale brettmerkene, og storforbruker av forurensende flyreiser? Burde han ikke holdt kjeft, da? Hva tenker han selv om dette? Det ville jeg finne ut av, og ble med brettlegenden på road trip.

Vi hooker opp hjemme hos Terje i Oslo. Sommeren har ­akkurat kommet, gresset er grønt, asfalten er tørr og badesesongen er i gang. Vi skal til Vestlandet og Folgefonna, der vinteren fortsatt ikke har sluppet taket på breen, og heisen fortsatt snurrer og går. Men reisen er også målet, og på veien skal vi først innom Bø Sommerland. Det er åpningshelg for badelandet, og konkurranse på Flowrideren – den kunstige bølgen som de kjører opp på full styrke når Terje og gjengen kommer på årlig besøk.

Mikkel Bang, også en av norges største brett-talenter, proff snowboarder, rå skater og ivrig gitarist, er med i bilen. Vi har en Mini, masse bagasje og en en haug med brett på taket. Det er kø på motorveien, men Terje kan alle snarveiene mellom Oslo og Åmot i Telemark, der han vokste opp. 24-årige Mikkel er stoka på å dra på tur med legenden, idolet og kompisen som han har 37

[MIDT I ET EVENTYR]

«Har jeg muligheten, velger jeg helst mat som ikke er sprøyta full av kjemikalier, og som ikke er genmanipulert.» også. Det føles litt bedre enn en greasy burger, selv om hvitt brød og sjukt masse majones neppe klassifiseres som helsekost.

Men rekene levde sikkert et bra rekeliv i det fri, helt til de ble fanget. Og det føles rett.

«Jeg traff en del utøvere tidlig i brettkarieren min, som påvirket meg mye og lærte meg om god mat og en sunnere livsstil. E ­ tter hvert som jeg lærer mer om mat, hva de sprøyter på plantene og hva de mater dyrene med, så blir det bare mer og mer selvfølgelig å spise økologisk. Trening er oppskrytt, mat er u­ ndervurdert. Er du klar over hva som finnes i en burger på ­McDonald’s? Folk vil ikke vite det engang. Og norsk oppdrettslaks er noe av den verste dritten som finnes, det er direkte helseskadelig, spør du meg. Kroppen er som et presisjonsinstrument, den funker ikke like bra hvis du fyller den med bare dritt.»

vært på mange reiser i inn- og utlandet med før. Terje er 40 år gammel, men han ser ikke mer voksen ut enn Mikkel, der de sitter i surfeshots, skatesko, T-skjorte og caps. To kids på vei til badeland, med bilen full av leker.

Terje valgte å satse på snowboardkjøring på heltid etter ­ungdomsskolen. Siden det har han levd av å leke. Det er det snowboard er for Terje. Lek, ikke trening. Sport, ikke idrett.

Men det er også jobb; produktutvikling, markedsføring og ­alltid mye reising. Han angrer ikke på å ha tatt det valget som femtenåring, men sier samtidig at han gjerne skulle brukt tiden bedre den gangen; lært mer.

«Hvis jeg skulle gjort noe annerledes, hadde det vært å ­benytta tiden litt bedre for å lære. Da hadde jeg masse fritid og overskudd, og jeg burde tatt noen fag eller kurs – lært meg ett til språk iallfall. Når du er ung og har tid, så er det beste du kan gjøre å gripe den sjansen. Det er som med førerkort; om du har ­lappen på allslags mulige redskaper og kjøretøy, så får du også flere ­muligheter. Jo mer du kan, dess flere muligheter har du i livet.»

S

ommerland. Terje er local. Vi følger ham korteste vei til flowrideren, og får samtidig en guidet tur og full­ ­innføring i hvilke av vannskliene vi passerer som er de kuleste. Det er oppvarming til show-­konkurransen, der et knippe inviterte brettkjørere skal måle seg mot h­ verandre i den kunstige surfebølgen. Mikkel har aldri prøvd før, og b­ rettet blir blåst bort under ham etter to sekunder på første forsøk, før han spyles over betongkanten og ut i bassenget på baksiden.

Og andre forsøk. Og tredje. Men Mikkel er et enormt bretttalent i sin beste alder, og det går ikke lang tid før han har full kontroll. Terje er som vanlig på et helt annet nivå enn alle de andre. Han hopper rett inn fra toppen av bølgen og kommer surfende fram der de andre blir spylt ut.

«Slitesporter, der det er mest sånn ‹løp til du blir kvalm›, det er ikke min greie. Det viktigste er ikke konkurranser og det å bli best, men at du stimulerer energien i kroppen – at du bruker kroppen og liker å gjøre det du gjør. Mange blir skremt av sport fordi det hele tiden er konkurranse og press. Jeg husker at jeg var på kretslagssamling i alpint, med barmarkstrening og sånn. Det synes jeg var dritkjipt, og da sleit jeg skikkelig. Så det var kanskje veldig bra at jeg begynte å kjøre snowboard …»

Den uhøytidelige konkurransen på flowrideren er ferdig.

Terje har diskvalifisert seg selv for å gi noen av de andre muligheten til å vinne. Det er nå vanlige, voksne mennesker vil sette

V

i stopper for å spise. Terje snakker så mye om sunn mat at jeg tenker at han kommer til å sultestreike om det ikke finnes magiske b­ ønnestengler og ­økologisk fabeldyr på menyen. Det meste utenom­ ­kategorien burger, pomfritt og pølse skal man dog lete lenge ­etter langs norske veier. «100 % veimat» er mottoet til en bensin­stasjonkjede, hva betyr egentlig det i Terjes verden?

100 % d­ rittmat?

«Det er ikke sånn at jeg ikke kan spise det folk kaller ‹­ vanlig mat›. Men når jeg har muligheten, velger jeg helst mat som ikke er sprøyta full av kjemikalier, og som ikke er genmani­ pulert. Og spiser jeg kjøtt, vil jeg helst ha det fra dyr som som ikke har fått dårlig fôr med masse medisiner og hormoner i seg, men fra dyr som har fått være ute og har hatt et bra liv. Det er jo logisk, er det ikke? Dårlig mat er en del av en ond sirkel, med dårlig smak, dårlig helse og en dårlig verden. Økologisk mat har mindre gift, mer smak og flere næringsstoffer, og er bedre for jorda. Jeg synes også det smaker bedre, og det får meg til å føle meg bedre.»

Terje tar en baguette med reker. Mikkel følger etter. Jeg 38

Terje er ikke typen til å invitere Se og Hør på hjemme-hos-reportasje, og holder helst massemediene på god avstand til privatlivet.

Veien. Og målet.

39

[

Terje startet karrieren med alpint og skihopping VINJETT – i denne hjelmen.

]

Undervinjett

Hva er mer naturlig enn ĂĽ stoppe for ĂĽ skate litt i den norske fjellheimen?

40

[MIDT I ET EVENTYR] kretslaget i alpint da han var 13-14 år, red. anm.), men de har ­alltid støttet meg uansett hva jeg har gjort. Og jeg er veldig takknemlig for den oppveksten jeg har hatt, og verdiene jeg har fått fra foreldrene mine.»

Vi får en omvisning i «casa mama og papa Håkonsen». Det likner ikke mye på Terjes kåk i Oslo. Dårlig med downlights og glatte, hvite vegger her. Gutterommet med premiesamlingen, ­bildene, plakatene og det gamle utstyret kunne glidd rett inn på skimuseet sammen med hytta til Sondre Nordheim, som vi nettopp passerte i Morgedal. Som kjent inneholder samlingen i­ ngen OL-medaljer, men raden med de forgylte ducktape-rullene fra legendariske Mt Baker Banked Slalom veier kanskje tyngre for dem som har fulgt med i snowboardsportens historie. Det jeg legger merke til er alt utstyret, både gammelt og nytt.

«Jeg har fortsatt masse stash her, og fatter’n lurer på når jeg skal ta med skiten min. I begynnelsen måtte vi klare oss med det utstyret vi fikk tak i. Det du hadde arva fra kusina di ­eller whatever, og vi dreit i hvordan vi så ut, bare det var komfor­ tabelt. Etter hvert som jeg fikk sponsoravtaler, ble det selvfølgelig mye lettere, og nå har jeg mer utstyr enn jeg klarer å bruke.

Det er mye utstyrsjag rundt snowboard og andre action­ sporter, men mye av det er bare fashion. Mange vil ha de nyeste klærne hver sesong, og det er klart at det ikke er det beste for miljøet. Samtidig ville jeg ikke vært der jeg er i dag uten støtte fra denne industrien, og på den måten er jeg jo med på dette selv. Det å påvirke sponsorene sine til å gjøre ting mer bærekraftig, det er ikke lett. Ikke alle er svære firmaer, men alle vil jo overleve, og da er det synd at det er penga og ikke sunn fornuft som rår. Derfor er forbrukermakten jævlig viktig. At man setter oreldrene til Terje møter oss med kaffe, vafler og is. seg litt inn i verdikjedene til produsentene, og bakgrunnen til De forsikrer meg om at det ikke er de som har gjort det man handler. Og det gjelder alt mulig, på alle nivåer. Bare ham så opptatt av kosthold. «Ikke er vi s­ ærlig sporty, droppe å kjøpe det som er verst, og ikke støtte dem som ikke heller, i alle fall ikke jeg,» sier mamma S­ issel. satser på ting som er mer bærekraftig.»

Men hun forteller at faren, Per, begynte På et Burton autografkort fra begynnelå kjøre snowboard som femtiåring, og sen av 90-tallet har Terje fått spørsmålet Terje legger til at «gamlingen har f­ aktisk FAKTA «does shopping hurt your credit card?». ganske bra stil». Terje har hatt et godt «No, it hurts the environment.», er forhold til foreldrene sine hele ­tiden, T ERJ E H Å KONSE N svaret fra da 17-18 år gamle Håkonsen. men legger ikke skjul på at de til tider ALDER: 40 Det taler om en tidlig bevissthet rundt kan ha vært litt bekymret for ham, da MEDLEM I: Bygdøy Monolitten IL de u­ tfordringene som i dag er et d­ aglig snowboardkjøringen begynte å gå ut AKTUELL MED: The Arctic Challenge 2015, Nei til drittmat på idrettsarrangementer!, tema, og siden den gang bare er blitt over skolegangen, og han bestemte seg filmene Veeco og For Me høsten 2015 større og større. for å droppe ut etter ungdomsskolen.

UKJENT TALENT: Kokk «Da jeg begynte å reise som «Jeg tror jeg hadde nærmere halv­ BESTE DU HAR GJORT FOR MILJØET: 15-16-åring så jeg hvor stor verden var, annen måned fravær i 9. klasse. Men Kjøpte min første el-bil i 1999 FAVORITTIDRETTSUTØVERE: hvor mye trafikk det kunne være, og ­engelskkarakteren min gikk opp, da, Bob Burnquist og Messi hvor mye forurensning det var i stor­ haha. Det at jeg fikk tilbud om å være på LYTTER TIL: Magen byene. Første gang jeg kom til San FranBurton-teamet, gjorde det veldig e­ nkelt RESIRKULERER: Alt avfallet fra ­familien Håkonsen/Hunvin; matavfall, plast, cisco ville jeg ikke kjøre inn der, for det for meg. Jeg hadde bestemt meg for hva papp/papir, drikkekartonger, glass/ lå et tjukt smogteppe over byen. Jeg jeg ville, selv om fatter’n ville at jeg skulle metall, batterier/lyspærer ­elektrisk bare ‹faen, skal vi inn dit?›. Og så var søke på videregående skole likevel. På og panteflasker og bokser. jeg i Chile da jeg var 16, på tre-fire t­ usen et tidspunkt sa fatter’n at jeg burde satse Gir bort klær og utstyr. ­meters høyde og kikka ned på S­ antiago, på alpint istedenfor brett (Terje var på seg ned og drikke kaffe. Men Terje er en kid på badeland. Nå er det tid for å sjekke ut vannskliene før road trip’en går v­ idere mot Terjes barndomshjem. Men først skal vi innom skate­ parken i Bø for noen timer med rulling på betong.

«I mange idretter er det slik at når du innser at du ikke kan bli norgesmester eller verdensmester, så slutter du som 14-åring. Slik er det ikke med actionsport. De fleste som holder på med skateboard og snowboard, gjør det ikke for å vinne konkurranser, men for å ha det kult og henge med venner. Når jeg drar og skater, er jeg ikke den eneste 40-åringen som er der. Det er folk som er ­eldre enn meg som holder på fordi det er drita gøy.»

Jeg leste en gang at Terje takket nei til å delta i Mesternes Mester, og bad dem komme tilbake når han er blitt 50, slik at det skulle være rettferdig. Hvis det ikke er et enormt konkurranse­ instinkt som har gjort ham så god, hva er det da? Sunn mat kan jo ikke være hele forklaringen, det må ligge noe i oppveksten, tenker jeg. Åmot i Vinje er et lite sted midt inne i Telemark fylke, men er tydelig avmerket på snowboard-verdenskartet.

«Jeg tror det var bra å vokse opp på et lite sted. Jeg var ­aktiv, så jeg hadde alltid noe å gjøre, og naturen tett på. Vi hadde ikke like mange aktiviteter å velge mellom, og manglet for e­ ksempel kampsport og turn, men jeg var med på friidrett, langrenn, ­alpint og fotball. Og så hadde vi en ildsjel her oppe, som dro i gang masse kult, som kajakkpadling og sykling i skogen, og som var viktig for snowboardmiljøet som utviklet seg her.

Jeg tror det var veldig bra å drive med masse forskjellig, og det er noe jeg prøver å gjøre fortsatt.»

F

41

[MIDT I ET EVENTYR] vanskelig. Men jeg prøver å gjøre det jeg kan, bidra på områder der jeg kan gjøre noe, og ta gode valg.»

Det er første gang jeg har hørt Terje si at noe er vanskelig. Har jeg funnet brettsupermannens kryptonitt? Er alt bare snakk, og lite handling som betyr noe? Er det som han selv sier: «Money talks, bullshit walks»? Hvordan kan Terje si at det er latskap å ikke ­sortere søpla si, samtidig som han selv brenner en årlig mengde ­flybensin langt over gjennomsnittet for en vanlig nordmann?

«De største miljøutfordringene er ikke noe som man kan løse alene. Noen sier at skal man forandre verden, så må man begynne med seg selv. Det tror jeg på, og poenget er at alle må bidra. Samtidig handler det om politikk, og jeg mener myndig­hetene må ta et mye større ansvar. Industrien utnytter systemet for å tjene mest mulig penger, og så lenge det finnes dritt i ­butikkene, så kjøper folk det. Men det der er ingen unn­ skyldning for å gi faen, for ikke å gjøre det man selv kan.»

Jeg tenker at vi trenger slike som Terje. Vi trenger folk som snakker rett fram. Vi trenger sterke meninger, og vi trenger å starte med holdninger hvis vi – samfunnet, politikere og ledere – skal kunne forandre verden. En langhåret hippie-Terje uten større karbonutslipp enn en daglig morgenfis, med ei ku, ei geit, to høner og en potetflekk ved ei hytte langt inne i skogen, vil jo ikke kunne påvirke oss til å ta gode valg – til å kaste søpla vår der den hører hjemme, resirkulere bokser og flasker, velge gode alternativer når vi handler, og stemme fram de politikerne som tar ansvar.

«Det er synd at vi har miljøvennlig teknologi som ikke blir brukt, at produkter blir designet for å gå i stykker, og at det skal være bedre å kjøpe nytt enn å reparere. Miljøvennlige m ­ otorer, såper og vaskemidler uten giftige kjemikalier, nedbrytbare ­alternativer til plast, hydrogenbusser og lyspærer som varer evig – alt det finnes jo, men det er bare pengene som styrer.»

og så en hel dal som var helt røyklagt. Røyken bare krabba ­oppover fjellsidene, og det var sånn hele tiden mens jeg var der.

Smogen i LA, for eksempel, den blåser jo vekk av og til, men den blir jo egentlig ikke borte.»

Utenfor stuevinduet i Åmot er det lite som minner om miljø­utfordringene verden står overfor, og jeg kan se for meg at det var litt av en kontrast som tenåring å komme herfra til de største og mest forurensede byene i verden. Vi skulle egentlig kjørt videre for lenge siden, men Terje vil vise oss v­ illmarka utenfor døra, eller ut og å leke som det også heter. «Vær ­forsiktig,» sier mamma Håkonsen. Sikkert på akkurat samme måte som da Terje var liten. Vi blir med til Terjes h­ emmelige badeplas, en dyp kulp med klipper rundt, der det iskalde, ­krystallklare norske fjellvannet fosser inn. Terje og Mikkel drar på med fete triks fra mange meters høyde ned i det kalde ­vannet, og stoke-faktoren er høy. Så enkel kan actionsport også være, tenker jeg. Helt ren, i 100 % urørt natur.

«Jeg gjør jo veldig mange valg i forhold til livsstilen min som ikke er veldig miljøvennlige. Men jeg kunne jo ikke hatt en karriere uten å fly rundt i verden, og uten støtte fra store s­ elskaper som tjener penger på sporten. Hadde jeg valgt bort dette, ville jeg valgt bort mange muligheter også. Jeg har k­ anskje valgt den enkle løsninga; å være proff snowboarder framfor noe helt bærekraftig – flytte ut i skauen og dyrke sin egen mat og greier. Det er

V

år road trip har kommet til veis ende på en parkeringsplass ved Folgefonnbreen. Dette er Norge på sitt vakreste; den hvite snøen på breen, den regnskogfrodige dalen og den turkise fjorden langt der nede. Vi har hatt et par fantastiske dager med brettkjøring på breen, og er passe slitne og godt mottakelige for ­melankolske tanker om at det kanskje snart ikke vil finnes sommersnø å kjøre på i Norge – og at vi kanskje må se langt etter snøen også på vinteren. Terje plukker opp noe søppel som ligger strødd innenfor den nasjonalromantiske bilderammen, og jeg tenker at veien ikke er lang mellom holdning og handling. l

«Skal man forandre verden, så må man ­begynne med seg selv. Det tror jeg på, og ­poenget er at alle må bidra.»

42

[VINJETT Undervinjett]

Terje byr på kaffe og vafler.

Med litt hjelp fra mamma.

Proffe snowboardkjørere ­etterlater også karbonavtrykk.

43

[ØYNEÅPNER Arktis]

KALDE FAKTA

Arktis smelter, og snart kommer halve Europa til å stå under vann om vi ikke gjør noe.

FAKTA

A R K T IS

• Arktis dekker 6 %

av jordens overflate.

• På 1800-tallet trodde man fortsatt at det i Arktis fantes en åpning til jordens indre.

• Verdenshavene kommer til å øke med 7 meter hvis Grønlandsisen smelter.

«Denne forandringen tror vi er en av de viktigste årsakene til alt det voldsomme ekstremværet med oversvømmelser, tørke og heftige stormer som vi har sett de siste årene,» sier J­ ennifer Francis, professor ved Rutgers Institute i New Jersey. Så stilt foran dette faktum, hva gjør så menneskeheten? Jo, vi kommer på den ekstremt intelligente ideen å begynne å bore e­ tter olje i Arktis. Russiske Gazprom er allerede i gang, og andre olje­ selskaper står i startgropen. Konsekvensene av et eventuelt ­oljeutslipp er uhyre skadelige. Olje brytes ned ekstremt sakte i kulden, og i dag fins det heller ingen mulighet for å rense olje fra is. Nei, vi har ikke fortstått. l

Har vi forstått? Har vi virkelig forstått? At om Arktis blir i­ sfritt og Grønlandsisen smelter, så kommer vannivået i verdens­ havene til å stige med syv meter og vi står foran en klima­kollaps om 30–40 år. Vi har hørt det før. Men har vi egentlig forstått det?

Nå annonserer og oppfordrer reisebyråene til at vi skal «dra og se Arktis før det er for sent».

Hmmm … Snart er det til og med for sent å se London.

Og Amsterdam. New York? Bre ut et kart, og du vil få en gan­ ske bra oppfatning av hva som kommer til å skje. I dag er sjø­ isen rundt Arktis 80 prosent mindre enn den var for 30 år siden.

45

[SANNHETSSPØRSMÅL] ALEXANDR A ­R I N G VA L D ( 2 4 ) Hva er det beste du har gjort for miljøet?

Jeg kildesorterer ... Og så er jeg veldig flink til å rydde opp ­etter meg.

Hvem er ditt forbilde?

Jeg har aldri tenkt over om jeg har noen forbilder. Men hvis jeg må si noen, så får det bli min lillesøster.

Jeg er stolt av henne.

Hva er best med festivalen?

Det beste må være det fine været og at musikken er veldig bra.

Fly eller tog?

Selv om det er lang avstand, så velger jeg mye heller å ta toget.

Det er billigere og enklere.

Hva har du på deg?

Sko fra Vans. Shorts fra Bik Bok. Topp fra H&M. Hatten er v­ intage.

Veske fra Nicaragua. Det ene smykket har jeg laget selv, og det andre kjøpte jeg i Birkelunden.

Festival mingling

Vi besøkte festivalene på Øya og på Fresn og snakket om mote, musikk og miljø med sommerens kuleste folk.

Tekst: Madeleine Mellemstrand Foto: Stian Raa 46

N I KO L A I K A A S A ( 26 ) Hva er det beste du har gjort for miljøet?

Hvis jeg ser at noen har lagt igjen søppel i naturen, så plukker jeg det opp og tar det med meg. I 2009 skatet jeg fra Norge til Bremen. Jeg og to kompiser startet en miljøbevegelse for å bevise at skateboard fint kan brukes som framkomstmiddel.

Det er ikke så praktisk, men en fin og ­annerledes måte å reise på.

Hvem er ditt forbilde?

Jeg kommer ikke på noen enkelt­ personer, så da må det vel bli universet.

Hva er best med festivalen?

Jeg liker veldig godt at det er konserter så nærme der jeg bor, midt i byen.

Egg fra frittgående høner eller First Price?

Jeg liker gode egg, så jeg ville nok valgt fra frittgående høner. Men egentlig så tenker jeg ikke over det, hvis jeg skal være ærlig.

Hva har du på deg?

Sko fra Vans. Oppklippet bukse fra Weekday. T-skjorte fra Humbled Hippie.

Vest fra Scorpius. Hatt fra Brixton.

Veske og smykke er kjøpt i Nepal.

C A RO L I N E K R I S T O F F E R S S O N ( 2 2 ) Hva er det beste du har gjort for miljøet?

Jeg går fra Torshov til Oslo sentralstasjon, for ­eksempel. Og så er jeg flink til å kildesortere.

Hvem er ditt forbilde?

Mamma er mitt forbilde fordi hun alltid tenker på andre før hun tenker på seg selv.

Det er nesten litt trist.

Hva er best med festivalen?

Det store musikktilbudet er best ­Øyafestivalen.

Vanlig melk eller økologisk?

Jeg har faktisk vært vegatarianer i 9 år og spiser verken dyr eller fisk. Jeg tenker ikke så mye over det lenger, men jeg tenker i hvert fall økologisk.

Hva har du på deg?

Sko fra Dr. Martins. Shorts fra Levi’s. Veske fra Vans. Smykker fra Carlings. Topp fra en brukt­ butikk i USA. Solbriller fra Ray-Ban.

[SANNHETSSPØRSMÅL] T H E R E S E G RØ N L U N D ( 2 0 ) Hva er det beste du har gjort for miljøet?

Jeg panter en del flasker og gir brukte klær til Fretex. Jeg tror at det er de små tingene som utgjør en forskjell. Jeg ­kaster aldri ting på bakken, fordi jeg ­alltid har sett for meg at da vil jorda plut­ selig eksplodere. Ser jeg noen kaste søp­ pel på bakken, går jeg bort og sier ifra.

Hvem er ditt forbilde?

Jeg liker å bli inspirert av forskjellige ­mennesker og ikke bare én person.

Hva er best med festivalen?

Blandingen av å møte nye mennesker i tillegg til å oppdage ukjente band, gjør Øyafestivalen helt perfekt. Det er dette som er sommer for meg.

Ser du etter om matvarer er Fair Trade-merket?

Ja, jeg jobber i matbutikk og sjekker all­ tid om varene er Fair Trade og økolo­ giske. Jeg opplyser om og anbefaler også dette til kundene. Slik bidrar jeg mer enn å bare slå inn varer når jeg er på jobb.

Hva har du på deg?

Solbriller fra Ray-Ban. Kimono fra H&M. Topp fra Pieces. Skjørt fra Honey Punch. Veske fra Top Shop.

M A RT I N H VA M ( 2 1 ) Hva er det beste du har gjort for miljøet?

Jeg resirkulerer og kjøper som regel ø­ kologisk mat.

Hvem er ditt forbilde?

Jeg ser opp til snille mennesker. Min favo­ rittartist er Donavon Frankenreiter. Han la­ ger bra musikk og har masse kjærlighet å gi.

Hva er best med festivalen?

Øyafestivalen fokuserer på miljøet og velger kule artister. Det er femte året på rad at jeg er her, og jeg oppdager alltid nye band. Jeg liker også at det er flyttet til Tøyenparken.

Betaler du klimakvote når du flyr?

Jeg flyr lite, så det er ukjent for meg.

Jeg kunne betalt klimaavgift, men har ikke visst om det før nå. Kanskje jeg skal ­begynne å gjøre det.

Hva har du på deg?

T-skjorte fra River Island. Caps fra Monki. Shorts fra New Yorker. Sko fra en bruktbutikk i København. Sokkene bare havnet på.

[VINJETT Undervinjett] E S P E N RU S T E N ( 2 5 ) Hva er det beste du har gjort for miljøet?

Jeg tar bevisst oftere tog istedenfor å fly.

Det er nok det beste jeg kommer på.

Hvem er ditt forbilde?

Russel Brand er mitt forbilde, og han er sikkert miljøbevisst.

Hva er best med festivalen?

Queens Of The Stone Age. Fikse det som er ødelagt eller kjøpe nytt?

Jeg reparerer heller fremfor å kjøpe nytt. Buksa jeg har på meg revnet nylig, så den måtte jeg sy.

Hva har du på deg?

Sko fra Nike. Bukse fra Nudie. T-skjorte fra H&M. Hatt fra Brixton. Jakke fra C ­ arlings.

ELENA IGHANIAN (17) Hva er det beste du har gjort for miljøet?

Det beste jeg har gjort for miljøet er å bli vegetarianer. Det har jeg aldri angret på.

Hvem er ditt forbilde?

Skuespiller og miljøaktivist Isabel Lucas.

Hun er veldig interessert i naturvern og er ambassadør for Global Green Plan.

Hva er best med festivalen?

Det jeg liker med festivaler er at jeg ­alltid oppdager ny og kul musikk.

Hva har du på deg?

Sko fra Skopunkten. Shorts fra loppe­ marked på Vestkanttorget. Topp fra Brandy Melville. Jakke fra Shah Safari.

Smykke fra Shangri-La. Solbriller fra eBay og lommebok fra Albania.

ANE T TE SANDBU (25) Hva er det beste du har gjort for miljøet?

Jeg er ikke med i noen organisasjon, og er verken noen helgen eller forbilde. Men jeg lar bilen stå og tar beina fatt. Jeg er også veldig fan av bysykkel.

Hvem er ditt forbilde?

Mamma og pappa er mine forbilder.

Hva er best med festivalen?

Jeg liker atmosfæren midt i byen. Øyafestivalen er et ­fristed, og her finnes alle mulige mennesker i alle aldre.

Egg fra frittgående høner eller First Price?

Egg fra frittgående høner, fordi det smaker mye bedre og jeg er opptatt av kvalitet. Min søster har jobbet i Natura, og hun har lært meg hvor kjøttet kommer fra. First Price kyllingvinger kommer for eksempel fra akkurat samme kyllingoppdrett som varene til Prior og Gilde.

Hva har du på deg?

Ullshorts fra By Zoe, Topp fra Bik Bok, Solbriller fra ­R ay-Ban. Smykke fra Weekday. Armbånd fra Cooe.

Klokke fra Casio. Vesken er også kjøpt brukt.

49

VINJETT Undervinjett]] [[SANNHETSSPØRSMÅL SOFIA SU (22) Hva er det beste du har gjort for miljøet?

Jeg er blitt mye flinkere til å spise min­ dre kjøtt. Utover det kan jeg nevne at jeg syr omtrent alle klærne mine selv.

Hvem er ditt forbilde?

Nei, jeg har virkelig ingen forbilder.

Hva er best med festivalen?

Det beste er musikken og artistene, men selvfølgelig også alle menneskene som er her. Jeg liker å se hva folk har på seg. Jeg har følelsen av at folk tør å skille seg mer ut når de er på festival.

Hva har du på deg?

Solbriller fra Ray-Ban. Skjørtet er v­ ­intage, som jeg har sydd om.

Hjemme­laget brillesnor. Vesken er ­vintage. Topp fra nettbutikken Etsy sitt bruktmarked. Sko fra Dr.Martins.

HANS SO OT (22) Hva er det beste du har gjort for miljøet?

Det beste jeg har gjort for miljøet er å bli venn med Sofia Su. Hun har en enorm påvirkningskraft og har fått meg til å blant annet resirkulere og spise økologisk mat.

Hvem er ditt forbilde?

Jeg har faktisk ingen konkrete forbil­ der. Jeg liker mange, men ser likevel ikke opp til noen. Kanskje Sofia?

Hva er best med festivalen?

Det beste med festivalen er mennes­ kene og stemningen. Folk går i hva de vil og er ikke bare pingviner kledd i sort og hvitt. Det er synd at vi generelt ikke tør å skille oss mer ut i Norge.

Fikse det som er ødelagt eller kjøpe nytt?

Mobilen min er knust, men jeg ser ikke poenget med å fikse den for så å ­ødelegge den igjen rett etterpå.

Jeg k­ jøper ikke nye ting før det faller ­totalt sammen.

Hva har du på deg?

Sko fra Converse. Skjorte fra These Glory Days. Slipset er vintage. Shorts fra Pullbear. Solbriller fra Ray-Ban. Jeg støttet et prosjekt fra kickstarter. com da jeg kjøpte brillesnoren. Noe av ­pynten er fra et hjortebein, så jeg vil si det er gjenbruk.

50

[VINJETT Undervinjett] E R L E N D O T T E S TA D NIL SEN (24) Hva er det beste du har gjort for miljøet?

Jeg er snart ferdig utdannet bygnings­ ingeniør. Jeg har vært med på å utvikle et prosjekt der hus skal tjene inn all CO2-­ utslipp i løpet av 60 år. Byggene skal lage sin egen energi ved hjelp av grunnvarme, solceller og tekniske løsninger som finnes i huset. Det er miljøvennlig og framtiden innen bygg, spør du meg.

Hvem er ditt forbilde?

Pappa er mitt forbilde og en mann jeg ser opp til. I tillegg har han god utdannelse.

Hva er best med festivalen?

Dette er faktisk min jomfrufestival. Det beste må ha vært da Radio Fresn hadde direktesendt fotballkonkurranse med publikum som deltakere. Mitt lag vant på straffespark. Ellers var konserten med Datarock fantastisk.

Resirkulerer du?

Ja, jeg resirkulerer så godt jeg kan, faktisk.

Hva har du på deg?

Sko fra Converse. Solbriller fra Oakley.

Alt jeg har på meg er kjøpt på ulike nett­ butikker, fordi jeg hater å gå i butikker. drjays.com, karmaloop.com, pacsun.com og amazon.com.

M A L I N B RU B A K ( 26 ) Hva er det beste du har gjort for miljøet?

Jeg kildesorterer og kjører kollektivt fordi jeg tenker på miljøet. Jeg tok bysykkel hit til festivalen. Det er et ­veldig bra tilbud som jeg ofte benytter meg av.

Hvem er ditt forbilde?

Triana Iglesias er mitt forbilde fordi hun har en veldig kul stil og hun virker som ei kul jente.

Hva er best med festivalen?

Det er første gang jeg er på Øyafestivalen, og til nå ser det veldig lovende ut. Jeg er her selvfølgelig for musikken.

Vintage eller nye klær?

Jeg er veldig glad i vintage, men jeg liker best å blande gammelt og nytt.

Hva har du på deg?

Skjørt fra Gina Tricot. Topp fra Top Shop. Kimono fra Monki. Egendesignede solbriller fra Morra til Roy. Hatt fra Asos. Nett fra Monki.

[SANNHETSSPØRSMÅL] ANDRE A S KRISTIANSEN K VA M M E ( 26 ) Hva er det beste du har gjort for miljøet?

Julie Kristiansen Kvamme har sin storebror Andreas som sitt største forbilde.

Jeg er varebevisst når det k­ ommer til hva jeg spiser av kjøtt, fisk og ­meieriprodukter.

Hvem er ditt forbilde?

Forbildene mine er folk som sier nei til ting andre forventer at de skal si ja til.

Jeg ser opp til folk som har bestemt seg for noe og står for sine meninger. Det bør ikke være sånn at man er mot fiske­ oppdrett, men så blir sushi populært, og da er det plutselig greit å spise det likevel.

Hva er best med festivalen?

Det er veldig kul musikk og et veldig fint område. De som jobber her er flinke til å rydde og passe på at parken ikke blir f­ orsømt.

Fugl eller fisk?

Fugl, fordi fiskeoppdrett er verre. Det er i hvert fall lettere å finne bra folk som dri­ ver med fugleoppdrett, enn bra folk som driver med fiskeoppdrett. Uansett hvor­ dan de vil prøve å vinkle det, syns jeg fiskeoppdrett er utelukkende forferdelig.

B U D DY G O L D I E ( 2 5 ) Hva er det beste du har gjort for miljøet?

Det beste jeg har gjort er å nekte å ta sertifikatet for å spare miljøet.

Hvem er ditt forbilde?

Min far er mitt forbilde. Jeg trenger ikke ha penger når jeg har mine foreldre.

Hva er best med festivalen?

Det beste med festivalen er at ølen er kald.

Fikse klær som er ødelagt eller kjøpe nytt?

Jeg kjøper klær omtrent én gang i året, og jeg ødelegger heller ikke så mye. Men jeg ville absolutt prøvd å fikse det.

Hva har du på deg?

Sko fra Vans. Shorts fra H&M, men jeg har bidratt litt og klippet den opp selv. T-skjorte fra H&M. Solbriller fra Ashbury. Hatt fra Wigens. Nettet har jeg fått gratis fra ­arbeidsgiver.

Takk for at du gir meg nytt liv.

Join the Infinitum Movement.

[FLEXITERIAN]

G RØ N N E R E ­P ROF I L Ingen steder utenom EU spiser man så mye rødt kjøtt som i Norden. Men gjennom grillosen aner vi også en tydelig mottrend. I matbutikkene kan man nå bestille ­vegetariske kasser med mat. Men hva om man nå både vil spise biff og samtidig redusere mengden? Det fins faktisk et alternativ. Den legendariske a­ merikanske ­mat­skribenten Mark Bittman har lansert begrepet ­«flexiterian», som innebærer at man ikke helt avstår fra kjøtt, men at man aktivt i hverdagen forsøker å finne ­andre og grønnere alternativer. En enkel måte å gjøre en innsats for miljøet og egen helse.

Tekst: Elin af Klintberg Foto: Philip Karlberg 54

[VINJETT Undervinjett]

FAKTA

FOR DEG SOM FU NDER ER : Kjøttproduksjonen står for cirka 18 prosent av de globale utslippene av drivhusgasser, hvilket er mer enn hele transportsektoren. I Norge står ­produksjon og forbruk av mat for 15 prosent av våre utslipp.

55

MOTE ] ] [VINJETT [ETISKUndervinjett

Den grønne tråden

Møt 3 norske moteskapere som har gjort suksess med sin innovative design og en miljøtenkning som kjennes så riktig.

Tekst: Ida Eritsland

56

Nora vil engasjere seg i vannspørsmålet.

NORA

KLÆR SOM KUNST Små kolleksjoner med et stort budskap.

Nora Fredrikke Holmen tar en m ­ aster i klesdesign på KHIO, og gjorde seg ­bemerket med en kolleksjon enkle og sporty plagg med klare budskap med sin egen avgangskolleksjon fra bachelor­graden i vår. Broderier av utsatte naturområder og ord som «Carrying» og «Caring», satt moderne fyndord opp mot virkelighe­ ten i klimadebatten. Vi traff henne rett før ­semesteret startet opp igjen: Hva gjør at miljøsaken er blitt ditt ­hovedtema som designer?

Jeg har vokst opp på en gård med flere generasjoner, med en påvirkning fra en gammeldags tenkemåte – at man dyrker jorda, lever i pakt med sesongene, at en la­ ger mat av alt. Jeg er veldig glad i å se syklu­ sen fra år til år, være et steg foran. At du må legge noe til grunn for å kunne høste. Jeg tror dette er blitt sittende i ryggmargen på et vis, at produksjon er så viktig. Konstras­ ten mellom oppveksten der og vår digitale, moderne verden har preget meg mye.

Hvordan har det seg at akkurat mote ble din uttrykksform?

Klær ble for meg et lerret; jeg føler klær er en egen kunstform som ikke trenger en så voldsom produksjon, men som kan være en utrykksform, som musikk er det.

Du har mulighet til å formidle ting, jeg tror det l­ igger i den menneskelige natur å ville formgi, forbedre eller fornye. Så å kombi­ nere dette, å bruke klær som en flate å ­uttrykke seg på, ble naturlig for meg.

Kan du fortelle litt om avgangs­ prosjektet ditt – der viste du jo en ­veldig tydelig holdning, med en ­estetikk som hinter til aktivisme?

Avgangsprosjektet mitt ble på en måte et veldig personlig prosjekt; alle verdi­ ene mine oppsummert i én kolleksjon.

Men det er dette jeg ønsker å jobbe med.

Fremover vil jeg gjøre smalere p­ rosjekter med mer spesifikke temaer, og f­ okusere på materialer. Men i­ nspirasjonen ­kommer fra mange steder. I sommer 57

har jeg padlet mye, sett så mye søppel – ­kanskje blitt inspirert til å engasjere meg i viktigheten av rent vann på en større skala. Dette henger jo igjen sammen med materialer vi bruker, stoffproduksjon og lignende, så jeg håper å kunne jobbe med det fremover.

Finnes det noen moteskapere som håndterer disse utfordringene på en spennende måte?

Flere designere har jo en viss profil, men jeg er mer imponert av merker som Patagonia, Klättermusen eller Fjällräven – sportsmerker er ofte flinkere på dette enn moteskapere.

Hvorfor det, tror du?

Jeg tror det endrer seg nå, kanskje det ikke har vært kult nok for moten?

Det har kanskje ikke føltes friskt nok i u­ ttrykket, men jeg tror jo det er, og ­kommer til å bli, omvendt – at det er det som er riktig som er kult. www.cargocollective.com/noraholmen

[ETISK MOTE] I­ nstagram – hvor mye skrives det ikke om mote? Vi må gjøre det kult å endre verden, gjøre det sexy. Og tilgjengelig. De som har ressurser til å påvirke, må gjøre det. AoE er for dem som ønsker å bruke makten sin til å forandre verden, og alle har vi en viss makt. Så om vi klarer å gi innhold til mote, kan det kanskje være med på å skape en samtale, å gjøre verden litt mer opplyst.

Dere har jo en spesiell holdning til ­merkevaren og konseptet – hvor ­målsettingen ikke er å lage klær for ­klærnes skyld, men for å bruke dem som et verktøy. Hvordan gjør dere det?

Sara, Erlend og Marius ­studerte sammen.

Nå kommer den første kolleksjonen.

AOE

NYSKAPERNE Motetrioen som vil forandre verden.

Sara Fosstvedt, Erlend Kristoffersen og Marius Furumo studerte sammen på BI, og drømte om å forandre v­ erden.

Nå d­ river de klesmerket AoE – Age of ­Enlightenment, som skal sette miljø­ kampen og sosialt engasjement tilbake på motekartet. I oktober lanserer de sin ­første kolleksjon i butikk, med visning på Nobels Fredssenter, og på hengere hos ti utvalgte utsalgssteder. Vi møter Sara Fosstvedt i et sommerrolig F5 – et butikkog designkollektiv for ny norsk mote.

Hva er egentlig AoE – «Opplysnings­ tiden»?

Age of Enlightenment er jo det vi l­ ever i nå, med uante globale muligheter og teknologi. Verden er blitt knøttliten,

samtidig som vi står overfor massive ut­ fordringer, i mote som på alle andre felt.

Hva gjorde at dere valgte akkurat kombinasjonen mote og et sosialt og miljømessig engasjement?

Det var kanskje et resultat av en bak­ grunn fra klesbransjen og et gryende hjerte for miljøet og sosial urettferdighet. Det ble naturlig å ta det man kan og prøve å gjøre noe bra med det. Markedsføring og skapte behov er grunnen til at verden er der den er i dag, det jeg jobbet med, og det skapte mye dårlig samvittighet for min egen del.

Jeg frontet jo konvensjonell masseproduk­ sjon. Samtidig vet jeg at mote er en opi­ nionssettende bransje – det er kultur og skaper meninger. Bare se på nettet eller 58

Vi vil jo forandre verden! Vi vil lage positive historier som viser at det er m ­ ulig å bidra og endre verden på små måter.

Starte debatt og endre liv. Mote er sånn sett lurt, for den har evnen til å «sugarco­ ate» det – å gi folk motivasjon til å bidra.

Men ambisjonen er å lage en merkevare som ikke spiller på skapte og fiktive, men bærekraftige verdier. Tanken er at vi bru­ ker bærekraftige materialer som økologisk fairtradebomull for å delta i kretsløpet og samtalen om det, for eksempel. Fattigdom er et problem i klesindustrien, vi ønsker å bruke overskuddet vårt på skoleplasser for jenter som jobber på bomullsfarmer.

Vi er del av et større bilde, og vil gi dem vi ­jobber med muligheten til et bedre liv.

Dere skifter jo tema og designer for hver sesong – hvorfor har dere valgt den modellen, å samarbeide med ulike designere?

Jeg har hundre prosent troen på at samarbeid er nøkkelen til endring.

Stor endring. For meg ville AoE mistet ­verdien om vi bare satt på vår egen tue, så ved å spre budskapet og bevissthet vil vi nå ut til flest mulig, gjennom flest mulig.

Noen ganger virker det som om ­strukturene er så satt, at vi ikke har noe å si. Hva kan vi som enkelt­ mennesker gjøre for å bidra?

Alle har vi en viss makt, spesielt som forbrukere. Og alle vil godt, vi må bare få muligheten. Det er forbrukerne som må stille kravene, for de styrer showet, og overkonsumering er hovedproblemet, rett og slett – kjøp og kast. Men alt ­hjelper, hvis alle gjør litt, og alle har troen på at vi kan gjøre en forskjell, så skjer det! www.aoeclothing.com

HAIK

SLOW FASHION HAIK fikser klærne – i tillegg til sjelen.

HAIK er trioen Ida Falch Øien, Harald Lund Helgesen og Siv Støldal, som­­startet opp sammen i 2011 – etter at både Ida og Harald hadde jobbet som assistenter og designere for Sivs eget merke. HAIK er til daglig drevet som et online-studio, der Ida og Harald holder til på Vinderen i Oslo, mens Siv bor på Tyssøy utenfor Bergen.

Dere startet opp et designkollektiv i stedet for å satse hver for dere – hva er filosofien bak HAIK?

Tanken var å lage mote gjennom s­ amarbeid, der vi kan ta for oss et tema og angripe det fra de ulike vinkler, så man ender opp med flere svar. Gjennom oss selv får vi belyst et tema på minst tre forskjellige måter – og da kan vi også jobbe med andre aktører og designere som passer inn i de ulike prosjektene.

Møtene springer ut av tematikken.

Kan dere fortelle litt om oppstarten?

Hvordan kom dere i gang?

Prosjektet begynte på forskjellige kontinenter, på skype og via video-­ konferanser. Avstanden, som en hviske­ lek, gjør et innspill til noe annet. Når vi alle bidrar til ett og samme dokument, kommer ideene fra mange ulike steder.

Dere har jo tidligere jobbet med tema som «Aspirational clothing» – å bruke klær for å oppnå noe, eller klær laget for reise, forflytning. Deres siste pro­ sjekt har handlet om gjenbruk og repa­ rasjon – kan dere fortelle litt om det?

En varm motefavn. HAIK jobber over grensene.

Vi lager klær som handler om klær.

Hvorfor bruker en visse klær til visse ­tider – uskrevne og skrevne regler, do’s and don’t’s. Tanken med dette prosjektet er jo egentlig å sette ned tempoet i mote­ bransjen – å gjøre slow fashion. Vi ville litt dypere inn i tematikken, så vi star­ tet med hjemmebesøk hos mennesker i samarbeid med antropolog Charlotte Bik Bandlien, der vi så på hvordan folk repa­ 59

rerer plaggene sine for å forlenge livs­ løpet. Vår neste kolleksjon er den siste i temaet, som har gått fra å reparere klær til å reparere sjelen – og nå til å reparere kroppen. En slags oppsummering!

Tror dere på at det er en slags nøkkel til en mer miljøvennlig moteindustri?

Vi er vel en del folk etter hvert som tror at vellagde klær holder lenger, og så bruker vi for det meste naturlige materi­ aler. Vi tror at hvis plaggene bærer med seg en historie, vil folk ha plaggene lenge.

Vi tror på sirkulering av kunnskap, og på miljøbegrepet på en utvidet måte.

Hvordan tror dere vi kan nærme oss?

Kan det å heve statusen til moten gjøre den mer miljøvennlig?

Det er noe med statusen til mote k­ ontra andre kultur- eller designuttrykk som sier noe om hva problemet er. Ting er for billig. Om du bare kan slenge fra deg noe du kjøper, har ikke klær noe verdi lenger. For noen tusenlapper får du ikke noe mer enn et lite trykk, for ­eksempel, uinrammet, fra en nyutdannet kunster, mens folk synes det er for mye penger å betale for et norskprodusert ­ullplagg en kan ha i generasjoner. www.haikwithus.com

[FINNMARK Truet paradis] Hva kommer til å skje med Finnmark? Temperaturen øker. Dyrelivet er truet. Og selskapene konkurrerer om å utvinne jordens skatter.

Gruver, vindmøller, olje. Utbyggerne står i kø i landets nordligste fylke.

Miljøutfordringene også. Det har tidvis gjort at Ánte Máhtte Eira (19) har mistet nattesøvnen.

Tekst: Christian Bråtebekken Foto: Mads Schwencke

60

FINNMARK I FOR A N DR I N G

61

FAKTA

FINNM AR K

• Norges nordligste og østligste fylke. En del av fylket ligger lenger øst enn Istanbul.

Største by: Alta (ca. 15 000 innbyggere).

Sametinget ligger i Karasjok.

• 95 prosent av arealet var frem til 2005 eid av staten, siden da av ­Finnmarks-eiendommen.

• Finnmarksloven skal legge til rette for regulering av grunn og naturressurser i Finnmark på en balansert og økologisk bærekraftig måte.

• Komme seg dit – fly: Hammerfest, Alta og Kirkenes har direkteruter. Båt: Hurtigruten går mellom Bergen og Kirkenes, og stanser en rekke steder langs kysten.

Gutten på fjellet. Ánte Máhtte Eiras slekt har i ­generasjoner forsørget seg på reinsdyrnæringen.

Nå slåss han for at samekulturen skal kunne overleve.

62

[FINNMARK Truet paradis]

D

p­ rosjekter innenfor olje, gruvedrift, vindmøller, og med det også flere kraftlinjer, veier og annen infrastruktur.

Gjennom tenårene har Ánte Máhtte Eira opplevd at flere av disse kategoriene har satt beiteområdene til familiens reinflokk under press.

et er nå, tidlig høst, de går i brunst. Bukkene feller ­huden på geviret, blir hormonelle, barker sammen i kampen om å få pare seg.

Og så skapes nytt liv der oppe i fjellet.

Utpå høsten trekker de ned mot viddene. Der går de og sparker i snøen, finner lav og mose de kan spise, helt til solen vender tilbake, vinteren ­smelter bort, og livet i magen har vokst seg stort og fødeklart.

Da legger de atter ut på vandring langs de samme stiene ­generasjoner før har fulgt. Opp på fjellet til «rášša», det samiske ordet for et steinkledd område i høyden, der simlene kan være i fred for insekter, rovdyr og annet som kan forstyrre kalvingen.

Der, på en smeltende snøflekk, fødes det nye, skjøre livet frem.

Men der oppe på fjellet tar også vinden tak. Og derfor er en vindmøllepark planlagt akkurat her, midt i det viktigste ­området for de 3000 reinene i distriktet som Ánte Máhtte Eira er med og administrerer.

Det er derfor han har mistet nattesøvnen så mange ganger.

P

å samisk heter måneden mai «miessemánnu» – «kalvingsmåneden». Da ligger Ánte Máhtte Eira og følger med på flokken fra god avstand, for ikke å ­forstyrre dem. Så snart skolen er over om sommeren reiser han til fjells igjen.

«Det er vanskelig å beskrive den følelsen jeg får når jeg kommer dit opp på fjellet,» sier Eira.

I vår var nittenåringen ferdig med videregående skole.

Denne høsten begynner han å studere i Tromsø, for å bli ­prosessingeniør innenfor olje og gass.

«Det virker kanskje litt merkelig med tanke på e­ngasjementet mitt, men jeg ser det som en trygg arbeidsplass i ­Finnmark,» sier Eira.

Han ser nemlig også for seg en turnusordning som gjør at han kan bruke mye tid med flokken, slik han har gjort i oppveksten.

«Reindrift er ikke bare en arbeidsplass, det er min identitet og kultur. Jeg føler et ansvar for å slåss for det mitt folk har arbeidet for i tusener av år, og samtidig er det viktig å stå imot presset mot naturen.»

F

innmark er fortsatt det forblåste, kalde fylket det er kjent som. Der temperaturene synker til bitende ­nivåer om vinteren, snøen kommer sidelengs og solen ikke ses på flere måneder.

Men det er også noe annet.

I sommer krøp gradestokken for første gang over 30 grader.

Det skjedde i Pasvik. I Vardø var gjennomsnittstemperaturen i juli 9,9 grader, bare 0,1 grad unna grensen for det som defineres som arktisk klimasone. Med andre ord skal det ikke mye til før Fastlands-Norge ikke lenger har noe arktisk område.

For Finnmark blir varmere. Klimaet forandrer seg, og ­naturen med det. Noen fuglearter er i tilbakegang. Andre ­dukker opp for første gang. Fiskearter som før ikke fantes der, kan nå komme i stimer. Kongekrabben legger hele fjordarmer øde. Flått er kommet og ses stadig oftere. Enkelte fjellområder er så utsatt for løvmark at den sendrektige bjørkeskogen blir spist opp og dør, og større områder kan ligne mer på en tørr ­savanne i Afrika, der bare den øverste kronen står igjen.

Og samtidig står vårt nordligste fylke overfor de største ­naturinngrepene noensinne.

Da Bondevik-regjeringen la fram sin «nordområdesatsing» i 2005, var ett av 22 punkter på listen å «videreutvikle petroleumsvirksomheten i Barentshavet» og å «legge til rette for økt geologisk kartlegging i nordområdene».

Politikken ble videreført først av S­ toltenberg-regjeringene, og nå også den blåblå alliansen. Resultatet er en rekke

F

amilien Eira holder til i Kautokeino, men om sommeren trekker reinflokken opp til fjellområdene ved K ­ valsund.

Området har vært omstridt lenge. Vindmølle­parken som er planlagt midt i reinbeiteterrenget til Eira, er ett eksempel. Det mest kjente er likevel en gruve der en stor kamp har stått om hvor restavfallet fra gruven skal havne.

63

[FINNMARK Truet paradis] Hva har du i kikkerten? Et av Ántes reinsdyr er blitt borte.

Forskning viser at vindkraftverk skremmer vekk reinen.

En gruve tar jo slutt en dag, og hva har de tilført lokalsamfunnene da? Hva gir mest? 15 års gruvedrift eller tusen års reindrift?

Regjeringen har åpnet for å dumpe avfallet rett i fjorden, som blant annet er en viktig lakseelv.

«Norge er ett av fire land som driver med sjødeponi. ­Tyrkia, Indonesia og Papua Ny-Guinea jobber mot å avvikle ­ordningen, så vi er de eneste som går i motsatt retning. Det er skuffende at vi ikke er kommet lenger enn at vi dumper miljøfarlig avfall rett i naturen,» sier Aslak Heika Hætta Bjørn (21) i Natur og Ungdom, opprinnelig fra Pasvik i Finnmark. For ham var det et sjødeponi på hjemstedet som vekket miljøkampen.

«Det var en sak vi tapte – gruven går, og slipper avfallet rett ut i fjorden. Men der ser vi i en rapport fra Havforskningsinstituttet at livet er utryddet i den delen av fjorden, v­ annkvaliteten har gått drastisk ned. Det er ikke gøy å se, men det viser at de kritiske røstene er viktige,» sier Bjørn, som i dag er ansatt i ­Natur og Ungdoms olje- og energigruppe.

I tillegg til de to nevnte gruvene, er det en rekke andre ­lignende prosjekter ikke bare i Finnmark, men også i resten av Nord-Norge, og forsåvidt også Nord-Sverige og Nord-Finland.

«Etter at regjeringen startet nordområdesatsingen har det vært et sterkt press på naturressursene fra politisk hold,» ­kommenterer Gunnar Reinholdtsen, leder i Naturvern­ forbundet Finnmark.

De frie områdene spises opp bit for bit, uten at de har en overordnet plan for hvordan man skal sikre den samiske kulturen og områdene. Naturen skal brukes, men den skal ikke brukes opp.

D

et er nettopp at det ikke skal være mulig å drive med reindrift lenger som bekymrer Ánte Máhtte Eira.

«Et forskningsprosjekt i Sverige har vist at vindmøller skremmer vekk reinen. Men det er ikke bare vindmøllene vi må slåss mot. Her i Kvalsund er det også blitt utviklet hyttefelt, alpinanlegg, store strømlinjer, vannkraftverk. Det er mye som skjer samtidig i nordområde­ satsingen. Vi må kjempe for hver kvadratmeter,» sier Eira.

Han er redd for at reinen ikke vil kunne tilpasse seg den nye, utbygde naturen, og at kulturen hans med det vil dø ut.

I ­begynnelsen var han så bekymret at han som nevnt mistet nattesøvnen.

«Jeg var redd da, men jeg føler vi har en god sak nå. Hvis vi må forlate reindriften på grunn av utbygging, er det et ­rettighetsbrudd. Dessuten har vi utrydningstruet snøugle som hekker her. Det burde være god nok grunn alene til at det ikke blir noe av utbyggingen.»

Eira gikk offentlig ut med bekymringen, og fikk støtte både fra sine egne og andre. Det førte også til at han fikk møte den tidligere olje- og energiministeren for å legge frem saken, og han skal også møte representanter fra Olje- og energidirek­ toratet på en befaring i høst.

64

Miljøfarlig avfall dumpes rett i havet.

«En gruve tar jo slutt en dag... Hva gir mest? 15 års ­gruvedrift eller TUSEN ÅRS REINDRIFT?» «Jeg håper vi kan vise dem at det vil ha store negative k­ onsekvenser, og at de avslår søknaden. Vi kan ikke inngå et kompromiss om dette. Hvis det kommer bare én vindmølle, er saken tapt. Da klarer ikke reinen å leve her.»

«Altasaken var den første i nyere tid hvor miljøvern og s­ amiske interesser slo seg sammen for å kjempe felles front.

Det var en markering av at man måtte ta opp samiske rettig­ heter som inntil da var blitt respektert,» sier Gunn-Britt Retter.

Hun er leder av arktisk miljøavdeling i Samerådet, i t­ ­illegg til å være sametingsrepresentant for Norske Samers Riks­forbund.

I samme forbund sitter sametingspolitiker og s­ kuespiller ­Beaska Niillas (32).

«Det er i naturen vi henter ressursene. Slike utbygginger vil fortrenge den samiske kulturen. Hvorfor fortrenge det som fungerer her på naturens premisser?» spør han retorisk.

Selv forsøker han å leve så godt han kan av det naturen gir.

Han mener politikere og andre har noe å lære av den samiske kulturen.

Måtehold. Utviklingsracet og konkurranseracet er ikke sunt for verden. For det er ikke bare her dette skjer. Det skjer overalt. Det virker som verden er på nachspiel og skal hente frem enda flere flasker for å holde festen gående. Og det er aldri noen god idé. Det får man svi for dagen etter. l

E

ira vil i så fall få støtte av andre interessegrupper. ­Natur og Ungdom har allerede trent på aksjoner med sivil ulydighet i Finnmark.

«Vi samlet 50 ungdommer til aksjonscamp i ­Kval-sund for å sette fokus på denne saken. Grunnen til at vi har begynt å rasle med lenkene igjen er at vi ser at det trengs.

Giftdumping og vindkraftutbygging er de største natur­ inngrepene vi har sett på norsk fastland på lenge. Vi står overfor en potensiell rasering av nordnorsk natur,» sier Aslak Heika Hætta Bjørn i Natur og Ungdom.

Dersom Natur og Ungdom henter frem kjettingen, kan det blir den største aksjonen i Finnmark siden det som trolig er den mest kjente miljøaksjonen i Norge – kampen mot utbygging av vannkraftverk i Altaelva.

65

[GUERILLA GARDENING]

G R A S RO T R E VOLU S JON E N Den grønne geriljaen okkuperer nabolagets forlatte åkerflekker.

Tekst: Per A. Risnes jr.

66

[VINJETT Undervinjett]

ike utenfor k­ ontorvinduet.

Midt i Oslo. Et brolagt lite gatetun etablert på åtti­tallet med en liten installasjon av granitt og fire linde­trær.

Plutselig en dag sto det fire store trekasser på gate­ tunet. Full av mørk brun jord. Noen måneder etter var kassene fulle av digre squash, ­salater, urter og tomater.

«Dette er mitt lille bidrag til verden uten Facebook,» sier Christoffer Næss, fra Urban Hage, som satte ut kassene i samarbeid med den lokale velforeningen.

«Mye aksjonisme kan ha de rette ­verdiene, men mister fort virkelighets­ kontakt. Det er noe med planter som har en fin dynamikk. Man bytter frø. Man ­låner en spade av naboen. Plantene tvin­ ger deg til å bruke et bærekraftig tempo, det gir prosjektet jordnærhet,»sier han.

Slik grønn selvtekt har mer enn førti år gamle røtter. Det kan ha b­ egynt med hippienes invadering av et ubrukt ­område på University of Berkeley i 1969. Det skulle ha blitt parkerings­ plass og gymsal, men pengene tok slutt. ­Studenter og andre tok området i bruk som park med liveband, frøplanting og kalte det Folkets park. Guvernør R ­ onald ­Reagan syntes slett ikke noe om at de lang­hårede pøblene tok seg til rette og beordret stedet inngjerdet og stengt.

En person ble drept og mange hundre såret da politiet skjøt mot de fredelige blomster­demonstrasjonene som fulgte.

Fem år seinere var det New York-kunst­ neren Liz Christy som først tok i bruk ­uttrykket gerilja. Nabolags-foreningen Guerilla Gardeners holdt til på Lower East Side og, hadde plantet litt her og der 67

[GUERILLA GARDENING] «Gartnerarbeid er den mest terapeutiske motstandshandling du kan gjøre. Spesielt midt i byen.» og kastet «frø-granater» inn over gjer­ det til stengte, forlatte tomter. De sådde solsikker på midtrabatter, og de hengte opp blomsterkasser i vinduene på fra­ flyttede bygninger.

Tomten på hjørnet av Houston og Bowery street hadde vært full av s­ øppel før de grønne geriljakrigerne kom og plantet kjøkkenhager der. I dag er Liz Christy Memorial park landets eldste folkedrevne byhage. Og fortsatt en grønn lunge. Og den inspirerte til hundrevis av liknende prosjekter både i New York og andre steder.

N

oen moderne frøsoldater er ikke annet enn milde selv­ bergings-hippier som bare er opptatt av å dyrke sine egne økologiske brekkbønner. Andre er sinte og utålmodige aksjonister, som er opptatt av politiske tema som urbant ødeland, ikkebærekraftig byplanlegging, kommersiell matindustri, arbeidsledig­ het eller den generelle betongifiseringen av byområdene.

I London er en fraksjon av bevegelsen mer en slags biologiske street art-kunst­ nere. De tar seg inn i falleferdige bygnin­ ger for å legge eføy-frø i vinduskarmene.

Andre okkuperer parkeringsplasser med hagestol og potteplanter.

I 1996 forvandlet tusen hobbygartnere et øde landområde på Nørrebro i Køben­ havn til en bugnende hage i løpet av en natt. Noen år etter ble området bebygget, men aksjonen førte til at liknende byhager dukket opp flere steder i byen. Hvert år arrangeres blant annet Byhavefestivalen, der folk kan besøke byens lunger og møte grønne fotsoldater.

Det handler om å plante for å gjøre det grønnere, både nå og i fremtiden.

Komikeren, forfatteren og geriljagart­

neren David Tracey har skrevet boken ­Guerilla Gardening – A Manualfesto, der han p­ resist observerer at «den beste ­tiden på året å plante et tre, er for ti år ­siden. Den nest-beste er nå».

I Los Angeles markedsfører Ron ­Finley den samme typen fritidssyssel som «gangsta gardening».

«Jeg ville dyrke gulrøtter uten g­ iftige tilsetningsstoffer som jeg ikke kunne ­uttale,» sier han.

Nå tenker han å ta geriljadyrkingen enda et steg videre. Han vil lage en stor urban hage som han vil kalle «HQ».

Der skal folk møtes, dyrke, lære og skape både bedre holdninger og flere arbeids­ plasser. Han håper at de kuleste ungdom­ mene i asfaltjungelen South Central også lærer seg ernæring og grønnsaksdyrking.

«Om vi må ha gjengbråk, så v­ elger jeg de medlemmene med de største ­zucchiniene. Dessuten, hvis barn d­ yrker grønnkål, så spiser de grønnkål,» sier han og fortsetter: «Gartnerarbeid er den mest terapeu­ tiske motstandshandling du kan gjøre.

Spesielt midt i byen. Pluss du får jordbær på kjøpet.»

D

u trenger ikke være verken anarkist eller veganer for å være grønn revolusjonær.

Du kan leve et vanlig liv og bare plante et par grønnsaker i en rund­ kjøring, mener Richard Reynolds. Det var mangelen på egen hage som gjorde at han ­begynte med villplanting i rundkjøringer, midtrabatter og små lokale ødeland. E ­ tter hvert utviklet det seg til en grasrotbeve­ gelse i mer enn én betydning av ordet.

«Jeg ville rense opp, og jeg ville gjøre det selv. Min motivasjon var å aner­ kjenne disse små bitene av land som ­dyrebare urbane ressurser,» sier hobby­ 68

Ron Finley i Los Angeles kaller seg selv for «gangsta gardener» og elsker sine solsikker.

Richard Reynolds i London er en av pionerene bak guerilla ­gardening, og har drevet bevegel­ sen med grønn hånd siden 2004.

L E S M ER :

urbanhage.no geriljahage.wordpress.com guerillagardening.org ronfinley.com

69

gartneren, som nå er blitt en slags frontfi­ gur under mottoet «La oss kjempe mot driten med river og blomster!».

I dag ser han geriljaplantingen som en ganske løs, men voksende global bevegelse.

Han får flere og flere mediehenvendelser fra Japan og resten av Asia. Mens han ser mindre behov for krigføringsdelen mange steder i Vesten. Mange områder har nådd igjen New Yorks litt modne stadium av ­vellykket geriljaplanting. Han forklarer: 1. Det begynner med at få e­ ntusiastiske enkeltindivider starter opp med ­ulovlig planting, som fører til (2) suksess og ­bredere rekruttering. Deretter kommer kanskje offentlig godkjenning eller still­ tiende tillatelse (3) fra grunneiere. Det neste steget er at det fører til endringer av regler og direkte institusjonalisering (4).

Aktivistene kan fortsatt deles inn i dem som bare er opptatt av å plante sine egne gulrøtter og dem som bruker det som en måte å protestere mot alt fra byplanleg­ ging til hull i veiene. Selv har han o­ verført virkemidlene fra gartnergeriljaen til å ­protestere mot Londons transport­politikk og nedleggelse av fotgjengerfelt.

«Jeg var jo utgangspunktet mer ­opptatt av gartnerarbeid enn av gerilja­ krig. Men jeg er også generelt mistroisk til autoriteter, sier Reynolds, som nå for tiden luker bed med sin nyfødte datter i babyslynge på magen.»

D

e siste fem årene har den ­urbane plantetrenden også nådd Norge. Muligens med mindre vekt på gerilja­delen av bevegelsen. Her har det som o­ ftest foregått i mer eller mindre forståelse med grunneiere. Men også villplanting på f­ ortau og midtrabatter.

Christoffer Næss i Urban Hage i Oslo mener gartnere slipper unna mye politikk når man jobber i liten skala. Folk p­ lukker med seg jordbær, urter og grønnsaker.

Men det skaper også et samlingspunkt og et sosialt lokalmiljø.

«Det er et menneskelig nettverk som ikke forsvinner om strømmen skulle gå.

Dyrkere i byen har også verdi med tanke på demokrati og matsikkerhet,» sier Næss, som har spist squash, grønnkål og fersk oregano fra egne småhager hele sommeren. l

[GRÜNERLØKKA]

Min grønne gate Oftest finner man Julie Ann Seglem i den fantastiske lille skattkammerbutikken Mitt lille hjem på Grünerløkka. Men når hun ikke er der?

Julie Ann deler med Infinitum sine beste og grønneste tips fra bydelen.

Tekst: Elin af Klintberg

J

« På Mitt lille hjem finnes en herlig blanding av norske og danske varer.

Norsk design i form av vesker og smykker, samt møbler snekret av Julies far, Arnold Seglem, og trær og trestubber fra Lyngdal på Sørlandet.

eg åpnet min første ­butikk da jeg var 23 år.

Da gikk det kun i vin­ tage, og mye h­ andlet om gjenbruk. Jeg p­ usset opp gamle møbler, dro til London for å finne vintageskatter å ha i ­butikken, og hadde et kjempe­fokus på at vintagemøbler og ­l­ignende måtte bevares! Alt kunne pus­ ses opp og brukes. Det var veldig moro, og all jobb med gamle ­dører som ble bord og bilseter som ble s­ toler, gjorde butikken interessant i en periode hvor gjenbruk ikke var så veldig «in» i Norge, 70

men folk begynte å skjønne v­ iktigheten av det. Jeg gikk ut av dette butikkon­ septet og avsluttet samarbeidet med min d­ aværende partner i j­ anuar 2010, og s­ tartet Mitt lille hjem i det samme ­lokalet alene – min drøm og mitt leve­ brød som gjør meg lykkelig hver eneste dag. I j­ anuar 2015 har jeg eid Mitt lille hjem i 5 år og drevet butikk i 8 år t­ otalt.

På Mitt lille hjem finnes en h­ erlig blan­ ding av norske og danske v­ arer. Mye dansk d­ esign på interiør, klær og v­ esker, men her har vi også deilig stikk av vin­ tage, og gjenbruk er noe jeg alltid vil oppfordre til. Jeg har 100 år gamle d­ ører fra original­bygget til butikken som

Fantastiskt tapas på Delicatessen eller Oslos beste vinbar på Dr. Kneipp – du har mange steder å velge mellom på Grünerløkka.

JULIES BESTE TIPS Jeg er utrolig glad i ren mat som blir lagd fra bunnen av, og såklart helst økologisk.

Stedet hvor jeg uten tvil vel­ ger å spise frokost og gjerne lunsj, er Liebling, som ligger øverst i gaten min, og bare 7 minutter å gå til fra butikken.

De serverer grove brødski­ ver med gode råvarer, fersk­ presset juice, mye hjemme­ lagd og økologisk. De har også en liten butikkavdeling som er veldig hyggelig. www.liebling.no På kveldstid har du mange steder å velge mellom på Grünerløkka, men da fore­ trekker jeg Delicatessen.

Her får du fantastisk tapas, og stedet er en av mine nærmeste naboer. Her er det god, lokal stemning og særdeles god service. www.delicatessen.no

p­ røveromsvegger (design av Sondre K Larsen) og amerikakisten som min far­ mor, Julie Seglem, pakket sammen sine eiendeler i da hun kom til Norge, står i fokus. Det mest miljøvennlige jeg gjør, er å ha et hjem og en butikk hvor gjenbruk skal stå i fokus; hvor gamle møbler med historie får ha et liv i en god blanding av nye og gamle minner. Det er DA du ska­ per et personlig hjem. Det er stil for meg; å se et hjem preget av historie, former og farge, uten materialisme i fokus. Min mor har alltid vært et forbilde der.» l

Min herlige nabo Dr. Kneipp har gode og spen­ nende middagsretter og Oslos beste vinbar – med endatil økologisk eplemost, for dem som ønsker det.

Innredningen er orginal og servicen upåklagelig. www.drkneipp.no

MITT LILLE HJEM

Markveien 56C, Nedre Grünerløkka, Oslo www.mittlillehjem.no

71

5 minutter fra Markveien finner du Mathallen, hvor mange matsteder er samlet under ett tak. Her er alt du kan ønske deg av økologiske og gode råvarer, som du kan kjøpe med deg hjem eller nyte i hallens midtre del. Et utrolig bra sted som åpnet for bare få år siden, og som er blitt et «must see» når man er på Grünerløkka. www.mathallen.no På Grünerløkka finner du virkelig bra vintagebutik­ ker, som Robot, Ugler i mosen og Frøken Dianas Salonger – bare for nevne noen. Dette er våre nær­ meste naboer. Løkka er vel bydelen i Oslo med best ­utvalg i ordentlig trendy vintagebutikker. www.trabantclothing.com www.facebook.com/­ uglerimose www.frokendianassalonger.no

Frøken Dianas Salonger.

[HAVETS RIDDER]

PL A S T JEGER EN Den 19 år gamle nederlenderen Boyan Slat har greid det som forskerne har mislyktes med – å komme på en revolusjonerende idé om hvordan man skal rense verdenshavene for plast.

Tekst: Mårten Niléhn 72

A

lt startet på en dykke­ reise til Hellas.

Den da 16 år gamle ­nederlandske ingeni­ ørstudenten Boyan Slat var på ferie, og ble forskrekket over all plasten som han så skvulpe rundt i vannet. Etter å ha g­ ooglet noen vitenskapelige artikler, begynte han å fatte omfanget av miljøkatastrofen – hvordan millioner av tonn med plast hvert år ble skylt eller pumpet ut i våre verdenshav.

«Det merkelige var at forskerne var så mismodige; mange anså det rett og slett som et uløselig problem.»

Da Boyan returnerte til ingeniør­ skolen i Delft, hadde en fullstendig ­revolusjonerende idé begynt å surre i ­hodet hans. Han tenkte, med utgangs­ punkt i de store strømmene, at når man slipper noe i havet, så kan man regne ut hvor det til slutt havner.

«Konseptet, som er lett å forstå, går ut på at man bygger oppsamlings­ stasjoner som er koblet til kilometer­ lange pongtonger som festes til havbun­ nen, og som plasten setter seg fast i. Man kan si at havet renser seg selv – vinden og strømmene gjør jobben for oss.»

Boyan ble invitert til Red Talk for å tale, og responsen ble enorm. Snart var videoen vist over en million ganger på YouTube. Den oppsamlede plasten skulle dessuten være mulig å gjenvinne.

Men kan det virkelig være så enkelt?

Og hvordan kan en 16-åring finne en ­løsning på miljøgåten som alle verdens forskere har unngått å se?

Etter at Boyan til å begynne med ble hyllet og hans tanker og ideer ble spredd med mye entusiasme, møtte han etter litt en voksende motstand fra det e­ tablerte miljøet. Det ble hevdet at hans løsning kunne skade fiske- og planktonlivet, i ­tillegg til å være til hinder for sjøfarten.

Det kunne helt enkelt ikke være gjen­ nomførbart.

Nå er ikke Boyan en helt vanlig ten­ åring. I stedet for å legge ned p­­rosjektet, skaffet han sponsorer og påbegynte sitt eget forskningsarbeid. Til dette lyktes han med å knytte til seg flere av Neder­

lands ledende ingeniører og marinbio­ loger. Underveis takket han konsekvent nei til alle intervjuer og gikk helt opp i arbeidet. Rett før sommeren var han og hans team klare, og de utga en 500 siders ­rapport, som trinn for trinn belyser og svarer på alle kritiske spørsmål.

«Deretter har vi også testet ideen i praksis utenfor Hawaii, der vi i løpet av noen dager lyktes med å samle opp over et halvt tonn plast.»

Nå har Boyan, som har rukket å fylle 19 år, over 100 personer som jobber ­under ham i organisasjonen The Ocean Clean Up. Hvor kommer din interesse for ­miljøspørsmål fra?

Til å begynne med handlet det nok om at jeg er interessert i ingeniørfaget, det var sånn dette prosjektet skjøt fart.

Jeg har alltid likt å forsøke å løse ulike tekniske problemer.

73

Boyan Slats revolusjo­ nerende idé for å rense havene bygger på at man benytter vinden og de naturlige strømmene.

[HAVETS RIDDER]

På begynnelsen av sommeren lanserte Boyan Slat en 500 sider lang forskningsrapport som stoppet munnen på mange av hans kritikere, som har tvilt på om hans idé er gjennomførbar.

FAKTA

BOYA N SL AT ALDER: 19

BOR: I Delft i Nederland

AKTUELL MED: Er blitt utnevnt til en av verdens 20 mektigste og mest ­talentfulle entreprenører JOBBER MED: Har startet organisa­ sjonen The Ocean Cleanup BESTE DU HAR GJORT FOR MILJØET:

«…redder verdenshavene».

Hva tenkte du om kritikken, og at det var mange som sa at dette var helt umulig å gjennomføre? Hvordan våget du å gå videre?

Det er sånt man må regne med. ­ essuten er kritikk utviklende. Men det D folk må forstå, er at da jeg første gangen fortalte om ideen min, så var den jo ikke ferdig. Det var kun en løsning på ­papiret.

Nå vet vi at den fungerer, og senere i år skal vi fortsette med flere tester. Mange av dem som før kritiserte prosjektet, har snudd – og forstår at dette er mulig. På sju år kan vi rense havene for plast.

I løpet av denne tiden må du ha skapt et godt nettverk … Hva er den mest uventede henvendelsen du har fått?

Det var ganske spesielt da John Kerry (USAs utenriksminister) tok kontakt og inviterte meg til hans konferanse Our Ocean.

Du er blitt utpekt som en av verdens mest innflytelsesrike unge entre­­pre­ nører. Hvem er ditt forbilde?

74

Jeg henter masse inspirasjon hos o­ rdentlige entreprenører. Menn som Steve Jobs og Elon Musk (som står bak bilen Tesla), har ikke bare hatt briljante ideer – de har også hatt en evne til å ­virkeliggjøre dem. Sånt imponerer meg.

Et samvittighetsspørsmål: Lever du som du lærer?

Selvsagt kildesorterer jeg – det er umulig ikke å gjøre det når man j­ obber med miljøspørsmål. Og så sykler jeg overalt. Og skulle jeg noensinne få råd til en skikkelig fin bil, så blir det absolutt en Tesla, og ikke en Porsche.

Om jeg skulle få lyst til å begynne å jobbe for din organisasjon – hva gjør jeg?

Gå inn på theoceancleanup.com.

Vi har alltid plass til frivillige. Og på hjemme­siden kan du til og med gi et ­bidrag til forskningen vår.

Hva gjør du om 10 år?

Da har vi løst problemet med plasten i havet, og jeg jobber med et annet miljø­ prosjekt. l

[SMARTERE VERDEN] 1

2

3

G E O RG E ­B U RG E S S 21, ENTREPRENØR

B L A K E L I V E LY 2 7, S KU E S P I L L E R

AV I C I I 2 5 , A RT I ST

Engelskfødte Burgess hoppet av prestisjeuni­ versitetet Stanford for å satse på sin forretnings­ idé. Det skulle vise seg å bli et lykke­treff. I dag hol­ der hans tjeneste Gojimo, som samler publikasjoner fra noen av verdens frem­ ste utgivere av akademisk litteratur, på å revolusjo­ nere synet på e-learning og utdanning verden over.

Modellen og stjernen fra Gossip Girl er ingen ­vanlig hollywoodkjendis.

Foruten å ha deltatt a­ ktivt i Barack Obamas presi­ dentvalgskampanje, pro­ moterer hun opinionen for fremme av kvinners rettigheter og jobber for å få flere unge til å benytte stemmeretten sin.

Dj-en og house-produ­ senten Tim Bergling har gjort en internasjonal ­karriere som få kan måle seg med. I 2013 var han den mest spilte artisten på Spotify, og konsertene hans fylte arenaer v­ erden over. Bergling er også en hengiven filantrop, og startet i 2011 organisa­ sjonen House of Hunger, som jobber for å få bukt med den globale sulten.

… OG 10 ANDRE HELTER

4 EL GÉNÉR AL 24, R APPER

Da den arabiske v­ åren star­ tet i Tunisia, var rapperen El Général en av nøkkel­ figurene i frihetskampen.

Han kjempet mot diktato­ ren Ben Ali, og i dag fort­ setter han kampen for ­Tunisia og araberverde­ nens millioner av unge.

Mot funda­mentalisme og arbeidsløshet – for demo­ krati, ytringsfrihet og et åpent samfunn.

5 M A L A L A ­YO U S A F Z A I 1 7, M E N N E S K E R E T T I G HETSFORK JEMPER

En slåss mot diktatur. En annen kjemper mot netthatet. En tredje prøver å skape et bedre liv i flip flops … Her er ti store ­personligheter, alle under 30, som bidrar til en litt bedre og smartere verden.

Femten år gammel ble skoleeleven Yousafzai ­utsatt for et mordforsøk av taliban i hjem­landet Pakistan. Fundamenta­ listene ville statuere et eksempel. Effekten ble motsatt. Malala overlevde, og er i dag en interna­ sjonal superkjendis som ­leder kampen for jenters rett til skole og utdanning.

6

7

8

9

10

CHRIS COLFER 24, SKUE SPILLER

F E L I X ­K J E L L B E RG 2 4 , Y O U T U B E­- STJ E R N E

M A G N U S ­C A R L S E N 2 3, S J A K K S P I L L E R

PAU L F O R K A N 21, DESIGNER

Multibegavede ­Colfer er mest kjent som Kurt i kultserien Glee. Men 23-åringen har også gjort seg kjent som et ­forbilde for millioner av unge. C ­ olfer, som selv er åpent homofil, er s­ ynlig og sterk i kampen mot ­fordommer, netthat og mobbing som ambassa­ dør for ­organisasjonen It Gets Better. Parallelt med skuespilleriet har Colfer rukket å skrive tre kriti­ kerroste ungdomsbøker.

Med over 27 millioner følgere og 4,4 milliarder visninger på YouTube, er Pewdiepie fra Gøte­ borg blitt en maktfak­ tor – innen noe så banalt som spill. Kjellberg s­ piller inn videoklipp der han demon­strerer og kom­ menterer noen av ver­ dens mest kjente dataspill. ­Populariteten bruker han blant annet til å samle inn penger til veldedige for­ mål, som vannprosjekter og til trengende barn. En entreprenørfilantrop!

TERESA CHENG 2 6 , U N I T E D ST U D E N T S A G A I N ST S W E AT S H O P S

Knapt 22 år gammel ble Carlsen fra Husvik ­verdensmester i sjakk i ­indiske Chennai. ­Dermed ble nordmannen sjakk­ historiens nest yngste ­verdensmester gjennom tidene, etter a­ merikanske Bobby Fischer. Trent av den gamle m ­ esteren Garry Kasparov, turne­ rer Carlsen i dag ver­ den rundt. Han inspi­ rerer m ­ illioner av unge ­mennesker over hele ­verden. Alt er mulig.

Som tenåring mistet For­ kan begge foreldrene sine i tsunamien. Etter å ha reist verden rundt i flip flops sammen med sin bror, for­ stod Paul at her fantes det en forretningsidé – i tillegg til en mulighet til å gjøre noe positivt. Gandy Flip Flops selges i dag på nettet, og er raskt blitt en hit i USA og England. 10 prosent av inntektene går til trengende barn i Sydøst-Asia. David Beckham og Jamie Oliver har alle engasjert seg i Pauls arbeid.

Kinesiskfødte Cheng ­startet et lokalt initiativ ved UCLA i C ­ alifornia for å boikotte handels­ varer som er blitt til under ­inhumane forhold. Men prosjektet vokste raskt til en nasjonal kampanje, og ble en maktfaktor som tvang globale sportsgigan­ ter som Russel Athletics og Adidas til å forbedre arbeidsvilkårene i sine ­fabrikker i Kina, Vietnam og Bangladesh.

75

Denne siden: Frakk Ralph Lauren.

T-skjorte Beyond Retro.

Skjorte Honest by Bruno Pieters. Bukse Vintage Dior Homme. Boots Maison Martin Margiela.

Høyre side: BO Blazer og polotrøye Oscar Jacobson. Bukseseler Ralph Lauren. Bukse Honest by Bruno Pieters.

ST I N A Smykke Altewai Saome.

Bluse Malin Unga. Bukse Beyond Retro.

N OR DIC L IG H T Det er noe spesielt med det uimotst책elige nordiske lyset, som lokker oss ut p책 lange, deilige dager i grenselandet mellom hav og skog.

Foto: Jesse Laitinen Mote: Nicole Walker

Solbriller Haik. Blazer Hugo Boss. Bukseseler og t-skjorte Beyond Retro.

Lommetørkle Hope. Bukse Ralph Lauren. Sko Puma.

Blazer Hernandez Cornet.

Treningstopp Calvin Klein.

Skjørt Beyond Retro.

Dress Oscar Jacobson.

Trøye Filippa K. Skjorte Beyond Retro. Sko Nike.

Hatt Vivienne Westwood.

Sjal By Malene Birger.

Kjole Altewai Saome.

Frakk Vintage Hugo Boss.

Skjorte Beyond Retro.

Jeans Levi’s.

Vest og skjorte Ralph Lauren. Vest Beyond Retro. Shorts og tights Nike. Sko Puma.

Solbriller Beyond Retro.

Blazer Max Mara. Topp Wood Wood. Skjorte Acne Studios. Skjørt og bukse

By Malene Birger. Sko Vans.

Total look Hope. ­ Ă˜redobber Beyond Retro.

Hatt Beyond Retro. Topp Malin Unga. Treningstopp Calvin Klein. Skjørt Altewai Saome. Støvler Hope.

Foto Jesse Laitinen/Mink Mgmt Styling Nicole Walker Hår Tony Lundström/Mikas Looks Makeup Josefin Scherdin/Mikas Looks Modeller Bo og Stina/Nisch Management Fotoassistent Thomas Jansson

[MODIGE BILDER]

I FOK U S

23 år gamle Elise Gulestøl har med Oblivion laget en av årets mest omtalte kortfilmer, der hun kritiserer moteindustrien. Og, ja, hun lever som hun lærer!

Tekst: Mårten Niléhn 88

menta, der eg brukte ein spesiell teknik som eg vidareførte til Oblivion. Eg ville lage noko som provoserte, informerte og ga resultat, rett og slett. Eg har fått mykje tilbakemeldingar, og håper – om ikkje alle, så at nokon blei påverka og nyskjerrige nok til å sjølve lære meir om korleis industrien fungerer. Målet var å nå ut til unge mennesker, som er verstingane når det kommer til impulsshopping.

Lever du som du lærer? Hvordan ­handler du selv moteklær?

Om jeg sier vestkysten, hva sier du da?

Hjemme.

Hva betyr naturen for deg, og hvordan har den påvirket deg?

Eg vaks opp på ei lita øy heilt ute på vestkysten, og syntest det var forferdelig kjipt. Mykje regn og vind, og dårleg med jobb- og helsetilbod. I dag har ­familien min flytta til ein liten by ved kysten, og eg blir alltid roleg i sjela og glad når eg er på besøk, då eg bur i Oslo til v­ anleg. ­Ingenting kan erstatte havet, vinden, ­saltlukta og naturen. Det påverker i alle fall arbeidet mitt at eg vaks opp så nær naturen, og det er viktig for meg å bruke vestkysten i filmane mine.

Hvordan ble du intressert i fotografi?

Av ein ren tilfeldighet, faktisk. Eg jobba med musikk og sang i mange år før eg, i ein alder av 13, plukka opp eit ­kamera og begynte å sjå verden gjennom søkaren. Sida har det naturlig utvikla seg til filmproduksjon.

Kortfilmen Oblivion, der du ­kritiserer mote­industrien, har fått masse ­oppmerksomhet, fortell om hvordan den ble til?

Filmen er ein politisk fashion-film, som vart laga til utstillinga Moments Of Consequence, som var vist på Rådhus­ galleriet i april (2014). Eg hadde nettopp «sett lyset» når det gjaldt tekstilbransja og dens mørke side, og ville bruke muligheta til å lære meir om temaet. Eg hadde tidligare laga ein film om dei fire ele-

Etter eg lagde Oblivion, har eg slutta å shoppe i utide. Eg kjøper det eg treng, og då helst bærekraftig. Eg fekk avsmak på impulsshopping og shopping utan mål og meining, og det har gitt meg ein heilt ny kjensle av frihet. Eg syns uansett det er viktigare å støtte norske designere, og handle hos dei. Der er så mange talentfulle norske designere som jobbe bærekraftig. Og du finner dei både i butikk og på nett, for dei som ikkje bur i byen.

Og så er det positivt at nettsider som just­fashion.no kjem fram. Dei gjer det enkelt for folk å kjøpe bærekraftig d­ esign, samt informerer om det som skjer i bransjen, både på godt og vondt. Det fins ikkje ­lenger ei unnskyldning for å ikkje kunne finne den informasjonen ein treng, ein må bare ta seg tida.

Favoritfotograf?

Greg Williams (britisk cinematographer og fotograf) er ein kjempeinspirasjon.

Har du et miljøbudskap?

Ro ned, shop med måte, tenk b­ ærekratig, lær barna dine om miljø og les merkelappen.

Vakreste stedet?

Kinn er eit must å besøke (øya som Into Wilderness vart spelt inn på).

Men generelt Sogn og Fjordane er ­nydeleg, og spesielt ved kysten!

Hva er det mest forferdelige du har sett når det kommer til miljøforurensning?

Heile fast fashion-industrien er eit stort, grusomt og unødvendig problem. Og den mengde vatn som blir brukt i tekstil­ bransjen, er heilt enorm og skremmande!

Om du får velge én person som er et forbilde, og som har påvirket deg i ­livet, hvem er det?

Mamma. Ho er det mennesket som alltid har vore der, og støtta meg uansett kva veg eg ville gå. Det er på grunn av ho 89

at eg jobbar med film i dag. Eg vaks opp med ein stor variasjon av filmar som ho viste meg, og ho lærte meg mykje om film. Ho er alltid ein del av produksjonen av arbeidet mitt – eg kunne ikkje klart meg utan ho.

Alle i Norge har et forhold til ­naturen, og allikevel er det mange som ikke ­virker å bry seg om miljøet. Hvordan tror du det har seg?

Mange er nok blinde på den flotte n­ ­aturen og miljøet som er rundt, og ­bekymrar seg ikkje for at naturen k­ anskje ikkje er den same om 100 år. Vi lever trygt og godt i Norge, noe som gir veldig mange grunn til å ikkje engasjere seg – når det burde motivere til å beskytte det vi har. Etter mi erfaring er folk skeptiske til å forandre vanane sine, for å bedre miljøet på sikt. Men eg trur likevel vi går i riktig retning. Det er fleire og fleire som er engasjerte, og det vil til slutt vege opp for dei som ikkje er det!

Neste prosjekt?

Eg er i utvikling av ein fiksjonskortfilm som skal vere klar i 2015, der vest­ kysten er ein viktig faktor. Den norske kyst og natur vil vere konstant i arbeidet mitt, som er mi måte å reflektere rundt miljø og bærekraft.

Hva gjør du om 10 år?

Jobbar heiltid som filmskapar, både med kortfilm og spelefilm. Bur i fint hus med kjæresten, har hund og eit barn, ­reiser rundt med jobben og fortsetter å ha natur, bærekraft og miljø som tema i film. Det er i alle fall draumen, så får vi sjå kva som skjer. Ein ting har eg lært – ingenting blir som planlagt, men det er det som gjer livet spennande! l FAKTA

E L ISE GU L E STØL ALDER: 23

FAVORITTSITAT: «Work hard

and be nice to people»

AKTUELL MED: Into Wilderness,

Official Selection Milano Fashion Film Festival 2014 SKJULT TALENT: Sang REDD FOR: Brennmaneter RESIRKULERER: Resirkulerer det som kan resirkulerast, og er ellers opptatt av å bruke klede om igjen, framfor å kjøpe nytt.

[MITT INSTAGRAM]

JOAC H I M S #DR ØM M E L I V Han er en ganske vanlig norsk 25-åring, men ser ut til å leve et #drømmeliv. I alle fall på Instagram. ­Joachim Skjævestad digger #sykling, elsker å ­#reise, og er snart ferdig med fallskjermlappen.

Vi har fulgt @instajoachim rundt i #Norge, til #Kina, #Romania, ­#Jordan, #Island, #Spania og gjennom #Lofoten på #rulleskøyter.

01. 3 M Å N E DE R S I DE N

03

03 . 4 M Å N E DE R S I DE N

I april var jeg sykt gira på litt ørken. Så jeg dro på sykkeltur i Jordan i noen uker. Det var fantastisk. Første gang jeg har vært på sykkeltur på en sykkel som har sete! Og det viste seg å være en bra måte å oppleve nye steder på.

0 4. 12 M Å N E DE R S I DE N

Typisk vår flaks. Flyet kræsja på Island, men pizzaen overlevde heldigvis!

01

Later som jeg er Indiana Jones, og leter etter skatter i Petra.

Plassen var mega turistfelle, måtte betale tønnevis for å komme inn der, men synet av de spektakulære utskjæringene var verdt det allikevel!

0 2 . 1 U K E S I DE N

I sommer fikk jeg og Petter gratisbilletter til Romania for å være med på en turistgreie der, uten spesielt mye info. Da vi kom fram, viste det seg at vi plutselig skulle være ledere på en leir. Det var vi sykt dårlige til, så vi endte opp ute i skogen på skateboard for å jakte bjørn istedenfor.

90 02

05

05 . 4 M Å N E DE R S I DE N

På telttur langs en vei i Midtøsten. Solnedgangene i ørkenen er ganske fete. Og i teltet følte jeg meg trygg fra alle landeveisrøverne og drapsmennene som helt sikkert finnes rundt der. :p

0 6 . 1 M Å N E D S I DE N 06

Denne kineseren hjalp oss å hugge vei gjennom jungelen til en hule midt i ingen steder. Av alle de folka vi møtte i Kina var det nesten ingen som snakket engelsk, men til tross for det var alle superhjelpsomme og kunne bruke timer på å assistere oss med det vi trengte.

08

07. 6 MÅNEDER SIDEN

I vinter flyktet jeg ned til Spania for å sykle litt med Eirik Ulltang. Han er proff trial­syklist, og har bodd hele vinteren der nede.

07

08. 2 UKER SIDEN

Var i Lofoten i sommer med Malin Jacob for å skape en ny trend; rulleskøyte­ klatring! Klatringa opp Svolværgeita var veldig morsom. Rulleskøytene måtte kiles inn i små sprekker og stå på små hyller, og helt uten forvarsel så rulla de bort. Så det ble sykt tungt i armene i lengden. Gikk hele Lofoten på langs med rulleskøyter, men det anbefales ikke! #bruksykkel!

09 10

09. 1 MÅNED SIDEN

Etter å ha funnet en tysk nettside fra 2005 med en kort beskrivelse av denne hula og et GPS-koordinat, dro vi hit. ­Timevis med utforsking av rare huleganger.

10. 9 MÅNEDER SIDEN

Kjøpte meg dette huset og har bodd i det i snart et år. Fikk til og med fartsbot med den! Skulle ikke tro det var mulig!

13. 2 MÅNEDER SIDEN

Fjell i Kina følger ikke samme lover og r­­egler som fjell i Norge, tydeligvis. Naturen der er helt absurd, høye pilarer som skyter 700 meter rett opp av bakken. Ser ut som noe som er henta rett ut fra Avatar!

11. 3 M Å N E DE R S I DE N

Dårlige sikkerhetsseler i flyet på Voss.

Faller ut gang på gang! :-0 12

13

11

12 . 5 M Å N E DE R S I DE N

På Tryvann og gjør et av de få triksene jeg kan på ski. Har kanskje bare stått 15–20 dager på ski i vinter. Det er for lite, så satser på å få stått mer denne vinteren.

91

[MOT VEGGEN André Chocron] selv om mye kom fra Tesla. I t­ illegg var han en mystisk og spennende karakter. Han sov ikke om natten, men tok kun små lurer. Han snakket åtte språk ­flytende, hadde fotografisk minne og kunne memorere en hel bok. En ekte og ultraintelligent oppfinner, som mest sannsynlig hadde fått mange diagnoser dersom han hadde blitt utredet i dag.

Sann mine ord

André Chocron forteller om kildesortering, suksessvideoen for Paul McCartney og om hvorfor en 1800-tallsoppfinner er hans største forbilde.

Tekst: Madeleine Mellemstrand

A

ndré Chocron har ­regissert musikkvideo for Paul McCartney, men lever ikke for film.

Han panter flasker, reiser kollektivt og vasker klær på 30 grader.

Hvor viktig er miljøet for deg?

Miljøet er veldig viktig for meg. Men jeg føler som mange andre at jeg ikke gjør nok, selv om jeg er opptatt av det, leser mye om det og tenker mye på det.

Overalt får man sprikende beskjeder om hva man burde gjøre og ikke gjøre. Hvordan man bør leve og ikke leve. Jeg s­ avner en tydeligere stemme hos politikere, ulike miljøbevegelser og bedrifter.

Alle selvmotsigelsene gjør meg tafatt.

Hånden på hjertet, kildesorterer du?

Jeg gjør egentlig det. De fem årene jeg bodde utenfor Oslo, kildesorterte jeg alltid. Nå har jeg nettopp flyttet tilbake, og her driver de ikke på med den slags. For øyeblikket har jeg kildesorteringsfri, og all søppel går i én bøtte. Men snart skal vi sette opp en infrastruktur hjemme.

Du har regissert Paul McCartneys musikk­video Appreciate. Kan du fortelle om oppdraget og hvordan du fikk det?

Som frilanser er jeg blant annet tilknyttet et produksjonsselskap i E ­ ngland, som er med på å skaffe meg jobber. Den kjedelige versjonen er at teamet til Paul utlyste en pitchekonkurranse til hans nye musikkvideo, og jeg sendte inn en idé.

Det var en lang prosess med mye v­ enting før jeg til slutt fikk beskjed om at de hadde bestemt seg for meg.

Hva ville du valgt av en økologisk skjorte til 450 kroner eller en skjorte fra H&M til 99 kroner?

Hvordan er Paul McCartney i ­virkeligheten?

Han er en veldig hyggelig mann, som er utrolig sprek til å være så gammel.

Med utgangspunkt i sin interesse for dyr er han ultravegetarianer. Det er tydelig at det har påvirket helsa hans, fordi han er i ekstremt god form. Ellers er han v­ eldig sympatisk. Det var omkring h­ undre mennesker på sett, og da han kom til ­innspilling gikk han rundt, håndhilste og slo av en prat med absolutt alle.

Når pantet du flasker sist, og hvor mye fikk du?

Jeg pantet flasker flere ganger i sommer, og jeg har begynt å trykke på Røde Kors-knappen fordi det er så lite penger i selve pantingen. Pant er ikke blitt prisindeksjustert siden jeg var liten. Da var det 1 krone for en liten flaske og 2 kroner for en stor. Og slik er det fortsatt. Å pante flasker var en gullgruve da jeg var liten.

Hvis du ville velge et forbilde i ­livet, hvem skulle det være og hvorfor?

Nikola Tesla, fordi han var en type menneske som ikke finnes i dag. Han fant opp nye og innovative løsninger innenfor elektroteknikk, og får ­utrolig lite ære for det. Det er Edison som får all honnør for elektrisitetens opprinnelse,

Jeg eier ikke et eneste økologisk plagg, og jeg visste knapt at det fantes. Jeg har hørt om klær som er laget av sitronskall og kompost, men ikke at de masse­ produseres. Jeg handler nesten aldri nye klær og i hvert fall ikke på H&M. Så jeg slipper egentlig greit unna det dilemmaet.

Er det noen som virkelig bør skjerpe seg når det kommer til miljøet?

Jeg savner at folk med innflytelse viser vei og tar store grep, fordi jeg tror veldig mange hadde vært villig til å legge om livsstilen dersom det var enklere å gjøre det.

Jeg synes også det er pinlig at oljefondet setter profitt over bærekraft. Selv om de har et etisk råd som ser på investeringer, er det likevel utrolig mange investeringer som er veldig skitne. Det holder ikke å investere i miljøfiendtlige organisasjoner og bedrifter i forsøket på å gjenvinne all karmaen som er tapt, etter førti år som oljenasjon.

Hva er det beste du har gjort for miljøet?

Jeg er ingen miljøaktivist og er h­ eller ikke blitt vegetarianer. Men jeg er på et «alle munner drar»-nivå, hvor jeg s­ piser økologisk mat, reiser kollektivt og v­ asker klær på 30 grader. Og så venter jeg på ­anledningen til å gjøre det store kuppet. Jeg tar den ytelsen til naturen en annen gang.

Men jeg aner jeg ikke hva jeg snakker om.

Jeg driver med film, liksom. Jeg lager musikkvideoer. Jeg har for mye tid til å tenke.

Jeg er glad det finnes mer intelligente mennesker som skal løse miljøproblemene. l

FAKTA

A NDR É ­C HOCRON

ALDER: 28 år YRKE: Regissør KJENT FOR: Regissert musikkvideoer for flere internasjonale artister BESTE HAN HAR GJORT FOR MILJØET: Han venter fremdeles på å gjøre det store kuppet AKTUELL MED: En spillefilm i nærmeste framtid

92

«Jeg savner at folk med innflytelse ­viser vei og tar store grep, fordi jeg tror mange hadde vært villig til å ­legge om ­livsstilen.»

93

[SØPPEL]

OG NÅR FORSVINNER DEN?

E PL E SK ROT T 2 MÅNEDER

6 -PAC K-E M B A L L AG E I PL A ST

SK U M PL A ST 50 ÅR

400 ÅR

N E DBR Y T B A R E 6 -PAC K-E M B A L L AG E 6 MÅNEDER

F I SK E S NØR E

F I SK E STA NGSØK K E

600 ÅR

50 ÅR

F I N E R PL AT E R 1–3 ÅR

PA PPK A RTONG 2 MÅNEDER

A LU M I N I U M S BOK S 200 ÅR

94

Før du kaster den flasken eller boksen i vannet, tenk deg om!

Det kan ta hundrevis av år før den har gått i oppløsning og blitt borte.

PA PI R SE RV I ET T 4 UKER

S IG A R ET TS N E I P 1–5 ÅR

H A N DL E POSE

BL E I E R

10–20 ÅR

450 ÅR

BOM U L L ST R ØY E 4 MÅNEDER

AV I S

6 UKER

PL A ST F L A SK E 450 ÅR

G L A S SF L A SK E

M E L K E K A RTONG

FOR EVIG

3 MÅNEDER

U L L ST R ØM PE R

H E R M ET I K K BOK S

1–5 ÅR

50 ÅR

95

Join the movement!

PANT REPETERE!

SEND INN LAPPEN

VINN ­ REMIER P

DELTA

KONKURRERE I Infinitum Movement kan du vinne både fete premier til deg selv og støtte til noe du brenner for – samtidig som du gjør noe bra for miljøet! Det eneste du trenger å gjøre er å reigstrere alt du panter på infinitummovement.no

[MIN SMARTTELEFON Kaja Gunnufsen]

Snakk med Kaja!

Kaja Gunnufsen mener at vi alle hadde hatt godt av å bruke telefonen mindre. Hun opplever at det ofte er en forventning rundt å få svar innen urimelig kort tid på meldinger og e-post.

Dersom det ikke skjer, er det dårlig stil.

Tekst: Madeleine Mellemstrand

Hvem gikk de 3 siste nummerene til?

Søsteren min, Thea. Kjæresten min, Tim. Og Jonas, som er gitarist i bandet mitt.

Hvilken telefon har du?

Jeg har en ganske skral iPhone 5.

Med mindre jeg har på 3G har jeg ikke ­mobildekning i det hele tatt. De gangene jeg er utenfor byen, så fungerer den ikke.

Siste Facebook-oppdatering?

Jeg bruker min private Facebook­-konto ganske lite. Jeg er mest aktiv på a­ rtistsiden, hvor jeg deler arrange­ menter. Men siste private status var: ­«Trenger hjelp til å finne en fin sommersang å c­ ovre. Ikke Postgirobygget, selv om mange mener jeg høres ut som dem.»

Siste Twittermelding?

Hva er greia med nødrim, egentlig?

Siste låt på Spotify?

Jeg har Wimp, da. Det siste jeg lastet ned var albumet til Alex G. Hva sier du på din telefonsvarer?

«Hei, dette er Kaja. Legg igjen en b­ eskjed etter tonen.»Tror jeg? Jeg spilte det inn på trikken, så det er utrolig mye støy. Jeg vet faktisk ikke om det går an å høre hva jeg sier engang.

Kuleste personen i dine kontakter?

Det tror jeg må være produsenten min, Kenneth Ishak. Han har også vært med på å lage plata.

Hva er dine 3 favorittapper?

Jeg bruker Google App veldig mye.

Nettbank-appen er genial. Også er ‹Finn min iPhone› veldig smart. Den appen bruker jeg veldig ofte, fordi jeg tror jeg har mistet telefonen hele tida. Derfor bruker jeg den mest for å lokalisere.

Ringe eller sms?

Jeg liker absolutt best å sende ­ eldinger. Jeg har vel egentlig litt telefonm angst. Jeg får aldri helt taket på det med å snakke i t­ elefonen. Dessuten mener jeg at vi bør lære oss å legge bort mobilen oftere.

Den er ødeleggende for livskvaliteten. l

FAKTA

K AJA GU N N U FSE N

ALDER: 25 år BOR: Oslo AKTUELL MED: Albumet Faen Kaja DET BESTE HUN HAR GJORT FOR MILJØET: Da hun var 6 år ryddet hun og venninnen

hele Ås for søppel. De brukte flere dager på det, og fikk et Blekkulf-diplom som takk for jobben. UKJENT TALENT: Spesielt god i sudoku.

98

Takk for at du gir meg nytt liv.

Join the Infinitum Movement.

WA N N A PA N T BU T C A N’ T www.infinitum.no