Årsmelding 2010

Ă…rsberetning og ĂĽrsmelding 2010 revidert 11.04.2011

I dette dokument fremlegges Nord-Trøndelag fylkeskommunes beretning og årsmelding for 2010. Mens kommuneloven har bestemmelser for fremleggelse av beretning står en friere i utforming av årsmeldingen. I kommunelovens § 48 er det gitt regler om utarbeiding og innholdet i denne. Alle kommuner skal utarbeide årsberetning og det er gitt bestemmelser om at årsberetningen skal inneholde: ”...opplysninger om forhold som er viktige for å bedømme kommunens eller fylkeskommunens økonomiske stilling og resultatet av virksomheten, som ikke fremgår av årsregnskapet, samt om andre forhold av vesentlig betydning for kommunen eller fylkeskommunen. Det skal også redegjøres for tiltak som er iverksatt og tiltak som planlegges iverksatt for å sikre en høy etisk standard i virksomheten. Det skal redegjøres for den faktiske tilstanden når det gjelder likestilling i fylkeskommunen eller kommunen. Det skal også redegjøres for tiltak som er iverksatt, og tiltak som planlegges iverksatt for å fremme likestilling og for å hindre forskjellsbehandling i strid med likestillingsloven, samt for å fremme formålet i diskrimineringsloven og i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven. .” Årsmeldingen er en rapportering fra hver enkelt sektor. I tillegg til dette dokumentet legger hver enkelt sektor fram egen trykt årsmelding. Det er også utarbeidet

2

Innholdsfortegnelse

Beretning for regnskapsåret 2010 4 Årsmelding 2010 33 Videregående opplæring 36 Kultur 60 Regional utviklingsavdeling 70 Tannhelse og folkehelse 109 Administrasjonsavdelingen 114

3

Beretning for regnskapsåret 2010 Økonomi - innledning Prinsipper

Nord-Trøndelag fylkeskommune fører regnskapet etter reglene i kommunelovens § 48 og regnskapsforskriften, med fokus på §§ 3-5 og 7. Forskriften er utdypet av standarder for god kommunal regnskapsskikk. Standard 6 er spesielt rettet mot noter til årsregnskapet og årsberetningen.

Et hovedprinsipp i regnskapsføringen er at alle kjente inntekter og utgifter skal være med, det såkalte anordningsprinsippet. Dette gjelder både i drifts- og i investeringsregnskapet.

Tilgang på og bruk av midler i drift og investering, utgjør fylkeskommunens samlede forvaltning eller pengestrøm. Rapportering av drift og investering inngår i fylkeskommunens bevilgningsregnskap.

Driftsinntekter med fradrag av årets driftsutgifter og avskrivninger, gir fylkeskommunens brutto driftsresultat. Avskrivninger er et økonomisk uttrykk for slitasje på bygg, anlegg og utstyr for øvrig, og kommer som en belastning i sektorenes netto driftsrammer.

Brutto driftsresultat skal i prinsippet være tilstrekkelig stort til å dekke lånerenter og avdrag på innlån samt nødvendige avsetninger til fonds (bundne avsetninger). Nord-Trøndelag fylkeskommune har i enkelte år budsjettert med et negativt brutto driftsresultat. Dette må ses i sammenheng med eksterne finansieringsinntekter, i hovedsak eieruttak fra heleide Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk Holding AS (NTE). NTE utarbeider eget årsregnskap.

Under eksterne finansieringsinntekter og –utgifter, erstattes avskrivningene med avdrag på innlån. Brutto driftsresultat korrigert for renteinntekter, renteutgifter, låneavdrag, samt eieruttak/utbytte, fører til netto driftsresultat. Dette er resultatet av fylkeskommunens ordinære, løpende drift.

Netto driftsresultat korrigert for intern finansiering gjennom fondsavsetning og -bruk, gir driftsregnskapets sluttresultat.

Investeringsregnskapet viser årets investering i bygg, anlegg og utstyr, noen langsiktige aksjeinnskudd samt utlån. Bevegelser i aksjer og utlån er innenfor regionale utviklingstiltak. Årets investering i bygg, anlegg og utstyr er aktivert og ført som eiendeler i balansen. Kun slike anleggsmidler lånefinansieres. Investeringsregnskapet avsluttes i balanse (investeringsutgift svarer til sum finansiering).

I balansen er eiendeler, gjeld og egenkapitalen registrert og verdsatt i henhold til gjeldende regler og standarder.

4

Resultat i 2010 - driftsregnskapet Nord-Trøndelag fylkeskommune hadde et regnskapsmessig mindreforbruk (positivt sluttresultat) i 2010 på 110,2 mill. kroner. Resultatet var inklusive renter/eieruttak og garantiprovisjon fra NTE. Eksterne øremerkede midler som ikke var benyttet pr. 31.12.2010, var avsatt til bundne driftsfond for senere bruk.

Tilsvarende sluttresultat i 2009 var på 80,1 mill. kroner.

Sluttresultatet kan forklares slik (- ved negativt avvik):

Den økonomiske utviklingen er kommentert nedenfor samt at det vises til detaljer i årsregnskapet for 2010.

5

Fylkeskommunens totale økonomiforvaltning Fylkeskommunen har de siste årene hatt følgende totale forvaltning i drift og investering, som er total tilgang til og bruk av midler i løpet av et år (beløp i mill. kroner):

Økonomiutvikling i drift De økonomiske rammene for fylkeskommunens forvaltning har økt relativt jevnt over de siste årene fram mot 2010 (illustrasjonen over). Dette gjelder de eksterne, frie midlene som i hovedsak er sektoruavhengig, men som er styrende for sektorenes netto driftsrammer.

For 2010 ble det en ekstra økning i de frie inntektsrammene som følge av forsterket fylkeskommune gjennom regionreformen.

Over de fire siste årene har de frie inntektene som rammetilskudd, skatt og inntektsutjevning, økt som følger (mill. kroner og %):

Det var innenfor rammetilskuddet at økningen fra 2009 til 2010 var størst med 420 mill.

6

kroner. Hovedårsaken til dette (ca. 350 mill. kroner) var fylkeskommunenes økte ansvar for veivedlikehold og investering. En stor del av riksveiene utenom stamveiene ble pr. 1.1.2010 gjort om til fylkesveier.

For fylkeskommunen i Nord-Trøndelag har dette størst effekt på netto driftsramme for sektoren regional utvikling.

Virksomhetenes aktivitet og utgiftsforløp utover fordeling av frie midler, var i all hovedsak basert på virksomhetenes egne eksterne inntekter og tilskudd. Slike eksterne midler (bruttobetraktning) inngår i tabellen nedenfor.

Sentrale pengestrømmer og sektorenes netto driftsramme gjenspeiles i rapportstrukturen samt i budsjettet og økonomiplanen, som er vedtatt i fylkestinget.

Regnskapet for 2010 viste et regnskapsmessig mindreforbruk (positivt sluttresultat) på 110,2 mill. kroner mot 80,1 mill. kroner i 2009.

Hovedårsakene til mindreforbruket i 2010 er vist i innledende tabell her. Foruten merinntekter og innsparingen i sentral økonomi på til sammen 63,2 mill. kroner, hadde sektorene et samlet mindreforbruk på 47,0 mill. kroner.

Utviklingen i drift for perioden 2007 til 2010 kan spesifiseres som følger (bruttobetraktning, beløp i mill. kroner):

7

Driftsinntekter og driftsutgifter Utviklingen i sentrale inntekter framgår av linje 1-7 i tabellen over. Rammetilskudd, skatt og inntektsutjevning som var 74,3 % av sum driftsinntekter i 2010, var 17,5 mill. kroner høyere enn revidert budsjett for samme. Slik samlet inntekt hadde en økning på 420,1 mill. kroner eller 32,9 % fra 2009 til 2010. Tilsvarende økning fra 2008 til 2009 var på 107,3 mill. kroner eller 9,2 %.

Innenfor driftsutgifter må fordelte utgifter ses primært mot varer og tjenester i egen-produksjonen (linje 10 og 13 i tabellen over).

Lønn og sosiale utgifter var 39,8 % av sum brutto driftsutgifter mot 44,4 % i 2009.

Tilsvarende i revidert budsjett for 2010 var på 40,2 %.

Varer og tjenester i egenproduksjonen i 2010 var 75 mill. kroner over revidert budsjett.

Dette må bl.a. ses mot merinntekter under linje 2 i tabellen over; herunder øremerkede tilskudd. Dette var bl.a. prosjektrettede inntekter og utgifter som ikke inngår i opprinnelig budsjett.

Varer og tjeneste som erstatter egenproduksjonen, som kjøpte tjenester innenfor sam-ferdselsområdet, noe innenfor skole og tannhelse, viste et merforbruk i 2010 på 12,6 mill. kroner i forhold til revidert budsjett.

Innenfor overføringer var merforbruket i 2010 på 52,7 mill. kroner. Det inngår her ubudsjettert bruk/videreformidling av statlige, øremerkede tilskudd mv.

Eksterne finansieringsinntekter og utgifter som renteinntekter, renteutgifter og avdrag på innlån, viste for fylkeskommunen samlet et positivt budsjettavvik i 2010 på 40,7 mill. kroner.

Det vises til hovedpostene i tabellen over.

Fylkeskommunens virksomheter måles sektorvis etter netto utgiftsramme i drift, basert på fordelt ramme av sentrale, frie inntekter. Revidert budsjett i 2010 var for samtlige sektorer på 1810,8 mill. kroner. Det samlede mindreforbruket var på 47,0 mill. kroner. Utviklingen i netto driftsrammer for sektorene framgår av tabellen nedenfor.

Rammeøkningen fra 2009 til 2010 var størst innenfor sektor 7 regional utvikling. Dette må som nevnt ses i sammenheng med bl.a. økt ansvar for veivedlikehold som en følge av re-

8

gionreformen og omgjøringen av diverse riksveier til fylkesveier pr. 1.1.2010.

I 2010 ble det etablert en ny sektor, sektor 4 fagskolen. Dette var også en konsekvens av regionreformen og fylkeskommunenes utvidede ansvar for fagskoledriften. Tidligere lå fagskolene under sektor 2 utdanning.

I henhold til sektoroversikten i tabellen over, var de største avvikene fra revidert budsjett i 2010 innenfor sektorene 1, 2 og 7. Tilsvarende oversikt framgår av regnskapsskjema 1B i årsregnskapets punkt 2. Driften er for øvrig nærmere beskrevet i årsregnskapets punkt 3.

Forventet utvikling i driftsinntekter, driftsutgifter og netto utgiftsramme i sektorene i planperioden 2011-14, er nærmere kommentert under eget avsnitt om framtidsutsikter i denne årsberetningen.

Resultatutvikling drift Brutto driftsresultat i 2010, som var driftsinntekter med fradrag av driftsutgifter og avskrivninger, var positivt med 16,0 mill. kroner. Revidert budsjett for samme var negativt med 37,4 mill. kroner. Regnskapet for 2009 viste et negativt brutto driftsresultat på 48,2 mill. kroner.

Se linje 16 i hovedoversikten over. Budsjetteringen av negativt brutto driftsresultat må ses i sammenheng med eksterne finansieringsposter som eieruttak/renteinntekter fra NTE. Brutto driftsresultat i 2010 var altså avrundet 54 mill kroner bedre enn revidert budsjett for samme. Dette skyldtes høyere driftsinntekter enn budsjettert med samlet 163 mill. kroner, fradratt merforbruk under driftsutgifter på samlet 109 mill. kroner.

Da deler av driftsutgiftene inklusive merforbruket i forhold til budsjett finansieres av fonds, kan en for analyseformål korrigere brutto driftsresultat som følger (mill. kroner):

Gjennom denne korrigeringen ble brutto driftsresultat for 2010 forsterket fra positive 16 til 180 mill. kroner. For 2009 ble negativt resultat snudd til positivt 133 mill. kroner.

Dette var korrigert brutto driftsresultat før en trekker inn eksterne finansieringsposter.

9

Utviklingen i brutto driftsresultat slik det er regnskapsført, har vært som følger (mill. kroner):

Netto driftsresultat var brutto driftsresultat korrigert for eksterne finansieringsposter. Dette var resultatet fra ordinær drift. I 2010 var netto driftsresultat positivt med 153,9 mill. kroner.

Tilsvarende i 2009 var på positive 118,9 mill. kroner. Hovedårsakene til forsterket resultatutvikling i 2010, var foruten det positive brutto driftsresultatet, merinntekter og mindreutgifter innenfor sentrale finansieringsposter.

Netto driftsresultat i 2010 var 93,5 mill. kroner høyere enn revidert budsjett for samme.

Hovedtabellen foran (Utvikling drift 2007 til 2010) linjene 16-20 illustrer hva som inngår i beregningen av netto driftsresultat.

Netto driftsresultat i forhold til sum driftsinntekter var på 6,8 % i 2010. I 2009 var tilsvarende på 6,2 % (0,3 % i 2008). Sentrale anbefalinger er her min 3 % for å opprettholde et visst handlingsrom i forhold til sparing og investeringer.

Utviklingen i netto driftsresultat i % av driftsinntektene framgår av grafen nedenfor.

10

Kommuner og fylkeskommuner fører finansielt orientert regnskap. Sammenlignet med et regnskap ført etter regnskapsloven, som er vanlig i privat sektor, er avskrivninger her erstattet med utgifter til lånerenter og avdrag på innlån. Avdragene i 2010 var 6.2 mill. kroner høyere enn avskrivningene (som var belastet sektorene, men tilbakeført sentralt).

For reell sammenligning med budsjett for 2010, kan netto driftsresultat korrigeres som følger (mill. kroner):

Positivt avvik fra budsjettert netto driftsresultat er bedret etter korrigeringen med 9,3 mill. kroner.

Fylkeskommunen skal i henhold til gjeldende regler, oppfylle balansekravet: Det vil si at brutto driftsresultat foruten å dekke avdrag og renter, skal dekke nødvendige/bundne avsetninger. I regnskap og budsjett for 2010, oppfylles dette kravet; se illustrasjon under (mill. kroner): Beskrivelse

Netto driftsresultat Bruk av egenkapital: Bruk av bundne fond Bruk av disposisjonsfond Bruk av tidligere års overskudd Pliktige avsetninger: Avsetning til bundne fond Til fri disposisjon

Regnskap 2010

Budsjett 2010

153,9

60,4

143,9 20,2 80,1

61,2 20,0 80,1

-127,0 271,1

-53,4 168,3

Korrigerer en i tillegg for fylkestingets vedtak om avsetning til disposisjonsfond på 38,4 mill. kroner i henhold til revidert budsjett, viser bildet et fortsatt styrket netto driftsresultat og en god oppfylling av balansekravet.

11

Regnskapsmessig mindreforbruk (positivt sluttresultat) i drift i 2010 var pĂĽ 110,2 mill. kroner.

Tilsvarende i 2009 var 80,1 mill. kroner. Dette var resultatet etter at netto driftsresultat var korrigert for bruk av og avsetning til fonds.

Om fonds og egenkapital vises til balansekommentaren nedenfor.

Utviklingen i regnskapsført netto driftsresultat og regnskapsmessig mindreforbruk (mill. kroner):

12

Økonomiutvikling i investering Fylkeskommunens investeringer i anleggsmidler i 2010 var samlet på 460,4 mill. kroner, og var som tidligere år dominert av investering i skolebygg og i fylkesveier. Tilsvarende investering i 2009 var på 398,5 mill. kroner.

Låneandelen ved finansiering av anleggsmidlene var 74,6 % i 2010 (budsjettert 69,9 %) og 73,7 % i 2009.

Investeringer i 2010 utover anleggsmidler, var mindre utlån samt at oppgjør for noe salg av eiendommer ble avsatt til ubundet investeringsfond. Oppgjør for aksjer i Trønderbilene AS kommer til uttrykk først i 2011 i takt med formelt gjennomført salg.

Nærmere om investering i anleggsmidler Skolesaken Investeringer i bygg og anlegg innenfor sektor utdanning var i 2010 på 249,4 mill. kroner mot budsjettert 230,8 mill. kroner. I selve skolesaken var sum investeringer på 240,2 mill. kroner mot budsjettert 220,9. Merforbruket her må ses i sammenheng med rullerende plan for skoleinvesteringene. Det vil imidlertid framover skje en budsjettmessig tilpasning til skjerpede krav til realistisk investering innenfor året.

I forhold til planlagt skoleinvestering for perioden 2006 til 2010, var status for slikt investering pr. 31.12.2010 på 98 % (95 % ut 2009).

Investering i fylkesveier Fylkeskommunens utvidede ansvar for veiinvesteringer fra og med 2010 som følge av regionreformen, gjenspeiles i økningen fra tilsvarende investeringer i tidligere år.

Veiinvesteringer i 2010 var på 203,7 mill. kroner, som var 23 mill. kroner under revidert budsjett. Tilsvarende investering i 2009 var på 63,1 mill. kroner.

Slike tjenester i tillegg til veivedlikehold (drift), utføres av Statens Vegvesen. Investeringer og vedlikehold utføres i henhold til rullerende fylkesveiplan.

Investeringsområdet er fyldig kommentert i åreregnskapets punkt 4.3.2 og i eget vedlegg til årsregnskapssaken. Øvrige investeringer i anleggsmidler Investering utstyr til tannklinikker var i 2010 på 3,5 mill. kroner mot budsjettert 12,5. Det ble videre investert i noe innenfor administrative system og infrastruktur på samlet 3,8 mill. kroner. Dette var 1,5 mill. kroner lavere enn budsjettert.

Slike investeringer er kommentert nærmere i årsregnskapets punkt 4.3.

Investering generelt: Det vises til årsregnskapets rapporter Regnskapsskjema 2A og 2B, Økonomisk oversikt investeringer samt til kommentarene under punkt 4.

13

Økonomiutvikling i balanse og finansiell status Hovedtall for fylkeskommunens balanse pr. 31.12.2010 (mill. kroner): Beskrivelse Eiendeler

Regnskap 2010 7 487,7

6 973,2

6 489,3

Omløpsmidler

728,8

610,4

614,6

Sum eiendeler

8 216,5

7 583,6

7 103,9

-4 766,9

-4 601,2

-4 470,1

-110,2

-80,1

-24,6

Sum egenkapital

-4 877,1

-4 681,3

-4 494,7

Pensjonsforpliktelser

-1 732,5

-1 623,7

-1 509,1

Langsiktig gjeld

-1 216,2

-957,8

-782,6

Kortsiktig gjeld

-390,7

-320,8

-317,5

-8 216,5

-7 583,6

-7 103,9

338,1

289,6

297,1

14,8 %

15,1 %

17,8 %

1,9

1,9

1,9

59 %

62 %

63 %

Årets resultat

Sum egenkapital og gjeld

Arbeidskapital

Omløpsmidler – kortsiktig gjeld Arbeidskapitalen i % av driftsinnt.

Likviditetsgrad 1 (OM / KG)

Egenkapitalandel

Regnskap 2008

Anleggsmidler

Egenkapitalen (før resultatet) Egenkapital og gjeld

Regnskap 2009

Egenkapitalen i % av sum egenkapital og gjeld

Regnskapsmessig viser oversikten at fylkeskommunens finansielle status og utvikling er tilfredsstillende og stabil.

Nærmere om likviditet Likviditeten er fylkeskommunens evne til å møte løpende forpliktelser og er forholdet mellom omløpsmidler og kortsiktig gjeld, uttrykt som arbeidskapital. Det er også av interesse å se denne i forhold til fylkeskommunens samlede driftsinntekter.

Utvikling i arbeidskapital/likviditet kan illustreres som følger (beløp i mill. kroner):

14

Likviditetsgrad 1 (omløpsmidler i forhold til kortsiktig gjeld) var 1,9 ved utgangen av 2010.

Forholdet var tilsvarende gjennomsnittlig for året og på nivå med de to siste forutgående år.

Dette var litt i underkant av faglige anbefalinger.

En nærmere og strengere vurdering av likviditeten pr. 31.12.2010 (korrigert balanse) gir følgende resultat: • Likviditetsgrad 1 blir 1,5 etter følgende korrigeringer: Omløpsmidler reduseres for ubrukte lånemidler og premieavvik pensjon, samt at kortsiktig gjeld økes med neste års låneavdrag, men reduseres for eventuelt negativt premieavvik (kun positivt i 2010).

• Likviditetsgrad 1 blir 1,4 etter ytterligere korrigeringer som følger: Omløpsmidler reduseres ytterligere med bundne skattemidler, men oppjusteres for ligningsmessig avskrivning av obligasjoner i Sparebank1.

Likviditeten vil variere noe over året og vil være under noe press i enkelte måneder. Dette har bl.a. sammenheng med tidspunkt for låneopptak, avdragsbetaling vedrørende lån samt at eieruttak (renter mv) fra NTE skjer først ved utgangen av desember måned.

Fylkeskommunen har en tilgjengelig kassakreditt på 300 mill. kroner, men denne har det ikke vært behov å trekke på i 2010.

Fylkeskommunens bankkontoer inngår i et konsernkontosystem. Dette forenkler muligheten til å overvåke den løpende driftslikviditeten samt er grunnlag for oppfølging av likviditets-budsjetteringen.

Nærmere om egenkapitalen Fylkeskommunens egenkapital består av frie og bundne fonds, årets overskudd samt kapitalkontoen. Den siste representerer egenfinansieringen av registrerte anleggsmidler, inklusive å være motpost til aktivasidens eierinnskudd i og ansvarlig lån til NTE. Egenkapitalen pr. 31.12.2010 var på 4877,1 mill. kroner. Tilsvarende ut 2009 var på 4681,3 mill. kroner.

15

Dette fordelte seg som følger (beløp i 1000 kr): Beskrivelse

2010

2009

Disposisjonsfond sentralt (disponeres i fylkestinget)*

12 369

40 137

NTE utbytte – veifond, sentralt

16 500

20 000

Avsetning momskompensasjon, sentralt (dels omgruppert inngående balanse ”Disposisjonsfond”)*

57 755

Avsetning kaifond, sentralt

8 000

Avsetning bru Jøa, sentralt

5 000

Avsetning oppvekstkommisjonen, sentralt

0

Forsikringsfond, sentralt

1 422

1 422

Premiefond pensjon, sentralt

1 300

1 300

102 346

62 859

Egenkapital/disposisjonsfond, regional utvikling

24 046

16 588

Kultursektoren (fylkeskultursjefen)

19 263

18 370

Fond personaltiltak (administrasjonsavdelingen)

2 289

2 289

Utstyrsfond videregående opplæring (utdan. sentralt)

4 000

4 000

Disposisjonsfond virksomhetene for øvrig

7 520

9 667

159 464

113 773

Sum disposisjonsfond sentralt

Sum disposisjonsfond

Innholdet i og utviklingen av egenkapitalen kan for øvrig spesifiseres som følger (beløp i 1000 kr.): Beskrivelse

2010

2009

Endring i regnskapsprinsipp

-66 701

-66 701

Disposisjonsfond

159 464

113 773

Bundne driftsfond; øremerkede midler inklusive bundne RUF-midler (Regionalt utviklingsfond)

123 154

140 387

7 371

1 603

Bundne investeringsfond

4 349

300

Regnskapsmessig mindreforbruk (årets driftsresultat)

110 191

80 053

Kapitalkontoen

4 539 265

4 411 932

Sum egenkapital

4 877 093

4 681 348

Ubundne investeringsfond

I dette bildet er positiv egenkapital uten fortegn.

Egenkapitalen i prosent av sum egenkapital og gjeld (egenkapitalandelen) var på 59,3 % pr.

31.12.2010. Tilsvarende var 62 % ut 2009 og 63 % ut 2008. Eenkapitalandelen eller soliditeten anses å være betydelig.

Hovedpostene i balansen er nærmere omtalt i årsregnskapets punkt 5.

Det vises også til etterfølgende avsnitt om fylkeskommunens finansforvaltning.

16

Fylkeskommunens finansforvaltning Finansforvaltningen skjer i tråd med gjeldende finansreglement fastsatt av fylkestinget i juni 2010, sak 10/32. Finansreglementet er fastsatt i medhold av ”Forskrift om kommuners og fylkeskommuners finansforvaltning” av 9.6.2009 (Kommunal- og regionaldepartementet), gjeldende fra 1.7.2010. Denne er gitt i medhold av kommunelovens § 52 punkt 2.

Myndighet innenfor området er delegert fra fylkestinget via fylkesrådet til administrasjonssjefen.

Innskudd og plasseringer Innskudd eller plasseringer av ledige midler pr. 31.12.2010 var som følger: • • • • •

Innskudd i henhold til bankavtalen med Spare¬bank1 Midt-Norge (konsernkontosystem) 30 mill. kroner i Grong sparebank 10 mill. kroner i Hegra sparebank 3,2 mill. kroner i KLP Fondsforvaltning 48,5 mill. kroner i ansvarlig (innskutt) kapital i Sparebank1 Midt-Norge, med en bokført ligningsverdi pr. 31.12.2010 på 43,8 mill. kroner.

Sum bankinnskudd og plasseringer varierte gjennom året, og var samlet pr. 31.12.2010 på 516 mill. kroner.

Av dette utgjorde grunnlikviditeten (løpende driftslikviditet) avrundet 188 mill. kroner. En har da holdt utenfor plasseringer, bundne innskuddsmidler og egenkapital regionalt utviklingsprogram. Imidlertid kan en betrakte noe av bundne næringsfondsmidler samt bundne midler innenfor kultur (eksempelvis tippemidlene) som tilleggsfinansiering i løpende drift.

Tatt inn en skjønnsmessig andel av dette, var grunnlikviditeten ut 2010 ca. 210 mill. kroner.

Dette anses tilstrekkelig for å kunne oppfylle reglementets krav til driftslikviditet. Det er som nevnt under balansekommentaren over, tilgjengelig en kassakreditt på 300 mill. kroner.

Denne har ikke vært benyttet i 2010.

I avsnittet foran om økonomisk utvikling i balanse og finansiell status, illustreres det ytterligere at fylkeskommunen har en tilfredsstillende løpende driftslikviditet.

Ingen enkeltplassering skal i henhold til finansreglementet være på mer enn 10 % av samlede plasseringer. Engasjementet i ansvarlig kapital i Sparebank1 Midt-Norge på nominelt 48,5 mill. kroner, justert i henhold til ligningsverdi til 43,8 mill. kroner i balansen, var pr.

31.12.2010 innenfor denne grensen. Det har for øvrig ikke vært ansett som hensikts-messig å redusere dette engasjementet, spesielt ikke før verdiansettelsen øker og ut fra det faktum at avtalt innløsningspris ved forfall er 100 % av pålydende.

Det er ikke foretatt kortsiktige plasseringer i aksjer eller aksjefond, eller i direkte eie i verdipapirer. Det er ikke inngått avtale om aktiv forvaltning.

Samlet inntekt på innskudd og plasseringer var i 2010 høyere enn budsjettert.

Hovedårsa¬ken var perioder med høy likviditet. Dette kan igjen ses i sammenheng med bl.a. framdriften i investeringsaktiviteten, spesielt i utdanningssekto¬ren.

De fleste rentesatsene på innskudd og plasseringer er knyttet til 3-måneders norsk interbankrente (3M nibor), som ved inngangen til 2011 var på 2,57 %.

17

Låneforvaltning – gjeldsportefølje og renteutvikling Fylkeskommunens lånerente Innlånsrenten var stabilt lav i 2010. Sum renteutgifter ble godt under budsjett, noe som bl.a skyldes at det var budsjettert en renteøkning høyere enn den viste seg å bli, og at det som følge av finanskrisen, var lagt inn en betydelig risikobuffer.

Gjennomsnittsrente for fylkeskommunens låneportefølje var steget noe de siste månedene, fra 3,37 % pr. september 2010, til 3,53 % pr. 31.12.2010. Gjennomsnittlig for året 2010 var innlånsrenten på 3,35 %.

Billigste enkeltlån med rentebinding (rentebytteavtale) hadde ved årsskiftet en fastrente på 3,80 %. Avtalen løper til desember 2014. Det ble imidlertid inngått to rentebytteavtaler i oktober 2010, med rentenivåer under denne satsen. Disse begynner ikke å løpe før i juni 2011.

Dyrest var et lån med fastrente på 5,03 %. Avtalen, som er en rentebytteavtale, løper til desember 2013.

Sammensetning av låneporteføljen Ved utgangen av 2010 utgjorde Nord-Trøndelag fylkeskommunes låneportefølje 1216 mill. kroner.

Långivere er (se tabellen): KLP/Kommunekreditt er valgt bort som långiver fra desember etter at de hevet marginen på sine lån.

Løpetid på lånene De ulike lånene har forskjellig løpetid og kommer til forfall slik:

18

Volum på lån som skal refinansieres de neste 12 måneder er 215 mill. kroner (18%).

Låneporteføljen er bygd opp av lån med flytende rente som basert på 3M nibor. Denne renten tillegges eller fratrekkes en margin etter avtale med långiver.

I tillegg er det etablert rentebytteavtaler (renteswapper) som sikrer fylkeskommunen fast rente på deler av sine innlån. Renteswappene har et omfang som gjør at fastrenteandelen i låneporteføljen er 46 % ved årsskiftet. Følgelig er 54 % flytende rente. Fastrentene har ulike forfallstidspunkt:

Gjennomsnittlig durasjon i låneporteføljen er 1,55 år. I tillegg kommer durasjonseffekten av fastrenter med fremtidig oppstart.

En fremskriving av andel lån med fast- og flytende rente (med forutsetning om nye låneopptak og avdrag, slik det ligger i økonomiplanen) er slik:

19

Verdi på låneporteføljen Samlet overkurs på renteposisjonene i låneporteføljen er 19 mill. kroner (1,54 %). Porteføljens rentefølsomhet (sier hva kursendringen blir ved renteendringer) er 1,49 %. Tabellen under viser hvordan renteendringer vil slå ut i endret verdi som følge av kursendring på fylkeskommunens låneportefølje:

Markedet for lån med kommunal risiko Det har ikke vært endringer av betydning i markedet for lån med kommunal risiko. KLP/ Kommunekreditt hevet marginen på sine flytende lån i desember med 0,10 prosentpoeng, men dette har fylkeskommunen styrt unna ved å flytte sine lån herfra. Lange renter har steget mye i desember.

Endring i risikoeksponering Fylkeskommunen har økt sin renterisiko i løpet av høsten. Dette har skjedd ved at det i september og oktober ble etablert 4 nye fastrenter á 100 mill. kroner med fremtidig oppstart. De lange rentene bunnet i begynnelsen av september, og fylkeskommunen foretok sin eksponeringsøkning nokså nært dette tidspunktet. De nye fastrentekontraktene har merverdi som følge av økningen i de lange rentene.

Avvik mellom faktisk forvaltning og krav i finansreglementet Ingen bestemmelser i finansreglementer er overtrådt og det har ikke funnet sted avvik fra dette.

Markedsrenter og egne betingelser Som nevnt foran, er gjennomsnittsrenten i fylkeskommunens låneportefølje på 3,53 % ved årsskiftet (opp fra 3,37 % i september). Det forventes en økning i den korte renten i årene som kommer.

Dette kan illustreres ved prisene i FRA-markedet (fremtidig rentebytteavtale). Her handles 3M niborrente på fremtidige tidspunkt av både långivere og låntagere.

20

Prisene i FRA-markedet legges til grunn ved budsjettering av fremtidig kostnad på lån med flytende rente.

Fylkeskommunen benchmarker sin lånerente ved å sammenligne porteføljerenten med en referanserente som er relevant for fylkeskommunal risiko. Referanserenten består av 3M nibor og 4-års fastrente (fylkeskommunal risiko) med en rentebinding eller durasjon på 2,5 år. Norges Bank sin styringsrente (foliorenten) fremgår også av grafen:

21

Nøkkeltallsrapport låneporteføljen Jfr. ”Forskrift om kommuners og fylkeskommuners finansforvaltning” som trådte i kraft 1. juli 2010

*Rutiner er under vurdering/endring

22

Framtidsutsikter Fylketinget vedtar hvert år en økonomiplan der fylkeskommunens økonomiske stilling og framtidsutsikter framgår. Siste vedtatte økonomiplan er for perioden 2011-14. Denne ble behandlet av fylkestinget i desember 2010 i sak 10/76.

Framtidige inntekter er vurdert på et nøkternt nivå. Man tar utgangspunkt i statens anslag for 2011, med en rimelig forventning til inntektsutviklingen for de etterfølgende årene.

Utgiftsnivået er ut fra ovenstående tilpasset det inntektsnivået som fylkeskommunen har.

Netto driftsramme for sektorene samlet ventes å ha følgende utvikling i planperioden: Mill. kroner

Netto driftsutgift for sektorene

2010 Regnskap

1 763,8

Planår 2011

1 812,8

Planår 2012

1 798,5

Planår 2013

1 784,5

Planår 2014

1 725,0

Fylkeskommunen er inne i en periode med relativt store investeringer, spesielt på utdanningssektoren og innenfor fylkesveier (utvidet fylkesveiansvar fra og med 2010). Det er også under etablering, bygging og utrustning av nye tannklinikker.

Framtidige rente- og avdragsutgifter er innarbeidet i budsjett- og plandokumenter. Ulike tiltak vedrørende innlånsrenter, gir en betydelig grad av forutsigbarhet for rentekostnadene.

Det vises til eget avsnitt om fylkeskommunens finansforvaltning.

Gjennom den løpende revurderingen av økonomiplan og budsjett, er det lagt som forutsetning at fylkeskommunen skal opprettholde en tilfredsstille likviditet og finansiell status. I dette ligger bl.a. en løpende vurdering av forventningene til eieruttak og renteinntekter av ansvarlig lån til Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk Holding AS. Det vises for øvrig til fylkestingssak 10/76.

Organisering Nord-Trøndelag fylkeskommune eier 100 % i Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk Holding AS (NTE Holding AS), som igjen har datterselskaper innenfor produksjon og forsyning av elektrisk kraft samt annen beslektet virksomhet inklusive handel.

Innenfor kultursektoren er det fra og med 2010 skilt ut to virksomheter som selvstendige juridiske enheter. Det gjelder Nord-Trøndelag Teater, som er omorganisert til aksjeselskap med samme navn og Fylkesgalleriet som inngår i et nytt IKS (Interkommunalt selskap).

Vesentlige eierforhold Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk Holding AS - eierskap og økonomisk mellomværende Nord-Trøndelag fylkeskommune er eneeier av aksjene i Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk Holding AS. Dette selskapet har en rekke datterselskaper som organiserer ulike deler av den samlede virksomheten.

23

Aksjekapitalen er bokført med en verdi på 1840,8 mill. kroner. I tillegg ble 2 mrd. kroner utlånt fra fylkeskommunen til selskapet i form av ansvarlig lån, etter vedtak i fylkestinget i oktober 2008 (sak 08/150). Saldo på utlånet var 1995,1 mill. kroner pr. 31.12.2010.

De økonomiske overføringene mellom selskapet og fylkeskommunen består av følgende: • Rente på ansvarlig lån Det ansvarlige lånet står tilbake for all annen gjeld som selskapet har, men har prioritet foran aksjekapitalen og eventuelle nye ansvarlige lån. Avtalen vedr. lånet har, etter vedtak i fylkesrådet den 15. desember 2009, følgende karakteristika: Tiårig avtale med avdragsfrihet og fast rente i hele perioden. Ved utløpet av tiårsperioden fornyes lånevilkårene. Rentenivået er satt i henhold til det som kunne forventes i markedet på tidspunktet for avtaleinngåelsen for ansvarlige lån med tilsvarende bindingstid, og er på 7,5 % p.a. fra desember 2009.

• Utbytte i henhold til vedtatt utbyttemodell (fylkestingssak 08/150, oktober 2008): Utbyttet er resultatbasert, og tar utgangspunkt i selskapets årsresultat etter skatt. Dette fratrekkes eventuelt avdrag på det ansvarlige lånet, inflasjonsjustering av bokført egenkapital og inflasjonsjustering av gjenværende ansvarlig lån. Av det resterende (utbyttegrunnlaget) utbetales inntil ¼ som utbytte til eieren. Det ble bokført et utbytte på 20 mill. kroner i 2009, som ble avsatt til et vegfond. Avsetningen er ment å dekke økte renter og avdrag som følge av økte veginvesteringer. Som varslet i driftsrapport 2/2010 pr. 30.9.2010 til fylkestinget, ble det ikke utbetalt/avsatt slikt utbytte i 2010.

• Garantiprovisjon Fylkestinget har vedtatt garanti for lån som selskapet overtok i forbindelse med omdanningen til aksjeselskap. Samlet garantert lånemasse var 2 328 mill. kroner ved overføringen i juni 2007. Lånemassen, og dermed det faktiske garantiansvaret, reduseres i takt med avtalt nedbetaling av de aktuelle lånene, og var på 1686,3 mill. kroner ved utløpet av 2010. Garantiprovisjonen er på 0,5 % og ble vel 10,1 mill. kroner for 2010.

• Konsesjonskraftoppgjør Fylkeskommunen mottar verdien av den konsesjonskraften som ikke benyttes i kraftkommunene. Konsesjonskraftutbetalingene bygger på et prisregime knyttet til notert markedspris (NordPool) etter nærmere bestemmelser. I 2010 mottok fylkeskommunen 21,4 mill. kroner i konsesjonskraftinntekter.

Etikk Fylkestinget har i sak 09/88 av 3.12.2009 vedtatt etiske retningslinjer for ansatte og folkevalgte. ”Fylkesrådens vurdering: Nord-Trøndelag fylkeskommune har alltid søkt å holde høy etisk standard, og i et samfunn i stadig endring er det god grunn til å revidere fylkeskommunens etiske retningslinjer med jevne mellomrom.

Etiske retningslinjer for ansatte og folkevalgte inkluderer de områder der vi i dag har etiske utfordringer. Men utfordringen for en organisasjon er ikke bare å vedta relevante etiske retningslinjer, det er minst like mye å sette den enkelte i stand til å gjøre etisk riktige valg i konkrete situasjoner.

24

Den partssammensatte arbeidsgruppa som har utarbeidet forslaget til retningslinjer, har derfor skissert hvordan en praktisk veileder kan bygges opp og brukes av den enkelte.

Veilederen er et dokument som endres løpende, og som dermed gir et bilde på hva organisasjonen mener er etisk forsvarlige handlinger og hva som ikke er det. Veilederen er ment som et administrativt hjelpemiddel og legges derfor ikke frem for fylkestinget til godkjenning”.

Det vises til fylkestingsaken.

Likestilling Med utgangspunkt i Diskrimineringsloven, Likestillingsloven, Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven, Arbeidsmiljøloven og Kommunelovens § 48, skal det redegjøres for den faktiske tilstand når det gjelder likestilling og diskriminering i fylkeskommunen. Det skal også redegjøres for tiltak som er iverksatt, og tiltak som planlegges iverksatt for å fremme likestilling og for å hindre forskjellsbehandling i strid med likestillingsloven, samt fremme formålet i diskrimineringsloven og i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven.

Nord Trøndelag fylkeskommune har en god kjønnsbalanse blant fylkeskommunens 1709 ansatte. De er fordelt på 796 årsverk med kvinner og 687 årsverk med menn. Tabellen nedenfor viser at menn har gjennomsnittlig 7,3 % høyere lønn enn kvinnelige ansatte. Dette er en nedgang på over 2,5 % fra i 2009. Denne endringen skyldes i hovedsak fjorårets lønnsoppgjør som la vekt på likelønn. Tabellen nedenfor viser lønnsforskjellene i utvalgte grupper.

Antall kvinner

Antall menn

Årsverk kvinner

Årsverk menn

Gj.snitt lønn kvinner

ProsentGj.snitt avvik mellom lønn menn kjønn

936

773

796

687

427000

458000

7,3

Kap 5 - Alle

89

92

82

84,5

511000

536000

4,9

Tannleger

19

16

18,2

12,6

614000

619500

0,9

Rådgivere

47

48

42,5

45,5

476800

501500

5,2

Kap 3 Ledere

51

48

50

47,5

597000

610000

2,2

Kap 4 B - Alle

358

150

293

128

354000

358000

1,1

68

16

47

10

320000

314500

-1,7

200

88

165

88

342000

351000

2,6

69

11

58,5

11

384000

400000

4,2

434

477

366

420

449000

458000

2,0

Alle

Ufaglærte Fagarbeidere Høyskole Ped. personal

25

Tabellen nedenfor viser noen nøkkeltall for kjønnsfordelingen innenfor ulike nivåer blant ansatte og folkevalgte. Som en ser er det en rimelig god fordeling mellom kvinner og menn i fylkeskommunens viktigste politiske organ og i lederstillingene.

Kvinneandel årsverk

2006

2007

2008

2009

2010

Fylkestinget

43 %

49 %

40 %

46 %

34 %

Fylkesrådet

50 %

50 %

50 %

50 %

50 %

Administrasjonssjefens ledergruppe

33 %

57 %

57 %

67 %

63 %

Virksomhetsledere

42 %

50 %

50 %

48 %

48 %

44 %

42 %

53 %

53 %

54 %

54 %

Mellomledere skole Ansatte totalt

49 %

51 %

54 %

NTFK som arbeidsgiver Å fremme likestilling og hindre diskriminering er en viktig del av fylkeskommunens arbeid.

Likestillingstanken er implementert i de personalpolitiske retningslinjene som et mål: ”Likestillingsperspektiver skal være en naturlig og synlig del av all virksomhet i NTFK.” Fylkeskommunen har utarbeidet en egen handlingsplan for likestilling og mot diskriminering. I denne er det klare målsettinger i forhold til fokusområder som ledelse, opplæring og faglig utvikling, lønn, livsfaser og rekruttering. I tillegg er det klare føringer i fylkeskommunens overordnede lønnspolitikk som forfekter likelønn mellom kjønnene og lik lønn for likeverdig arbeid.

Et av fylkeskommunens mål i personalpolitikken er å sikre at den enkeltes arbeidssituasjon er best mulig tilrettelagt i forhold til individuelle behov gjennom ulike faser i livet. Rent konkret er det et tilbud til seniorer 62-67 år om 20 % redusert arbeidstid mot lønnskompensasjon. En av målsettingene er å legge til rette for at flere seniorer står lengre i arbeid, og at en får beholde viktig kompetanse i virksomhetene. Seniorpolitikken skal evalueres i løpet av våren 2011.

Når det gjelder arbeidsmiljøpolitikk er det utarbeidet sentrale retningslinjer i forhold til håndtering av konflikter, vold og trusler, omstillinger og avvik. Hvert annet år kjøres det en felles arbeidsmiljøundersøkelse for alle våre ansatte på alle virksomheter. Ny undersøkelse kjøres i 2011.

NTFK har utviklet et system for kompetanseregistrering for alle ansatte, som ble tatt i bruk i 2010. Ellers har det vært stort fokus på kompetanseheving innen ledelse for ansatte.

Fra 2009 har fylkeskommunen finansiert og tilrettelagt lederstudier på flere nivå for våre ansatte. Dette har vært i samarbeid med utdanningsinstitusjonene, BI Trondheim og HINT. De to siste årene har ca. 45 personer gjennomført en lederutdannelse på 30 – 60 studiepoeng, hvorav den største andelen var kvinner. I tillegg er 8 kvinner og 4 menn i gang med en master-utdanning i ledelse.

26

Vedrørende rekruttering har NTFK målsatt dette gjennom sin handlingsplan for likestilling og mot diskriminering som sier at en ”vil ha en jevn fordeling av kvinner og menn i alle stillinger og på alle nivå. De ansatte skal gjenspeile samfunnets innbyggere i forhold til kultur og etnisitet.” Tiltakene går spesielt på utforming av stillingsannonser og hvem som skal innkalles til intervju.

Uønsket deltid har vært et fokusområde i flere år gjennom gjentatte oppfordringer fra fylkesrådet. Virksomhetene er utfordret på området, men det er ikke foretatt noen ny undersøkelse på dette siden 2008. Da hadde fylkeskommunen uønsket deltid på 6 %.

I 2010 ble det opprettet et fylkeskommunalt innvandrerråd for bl.a. å ivareta bruker-medvirkningen og legge forholdene til rette for at minoritetene deltar i beslutningsprosesser og gir sine innspill. Fylkeskommunen finansierer en sekretær i 40 % stilling og medlemmene oppnevnes av fylkestinget. I tillegg er Rådet for likestilling av funksjonshemmede og Eldrerådet som viktige bidragsytere til fylkestingets saker.

Disse rådene bidro også til et vellykket dialogmøte i november 2010, hvor en kjørte prosess for å få fram utfordringer og tiltak i forbindelse med utarbeidelse av en handlingsplan for likestilling og mangfold. I tillegg bidro Nord-Trøndelag barne- og ungdomsråd på møtet, som var initiert av en styringsgruppe bestående av representanter fra fylkeskommunen, Fylkesmannen, KS og KUN (senter for likestilling og mangfold). Handlingsplanen er nå vedtatt av administrasjonsutvalget og fylkesrådet.

Fylkeskommunen var medarrangør på et dagsseminar på kvinnedagen 8. mars, hvor hovedtema var ”Kvinner i næringslivet.” Arrangementet anses som vellykket med 100 deltakere fra hele fylket.

Høsten 2009 ble Nord-Trøndelag ett av 7 pilotfylker for universell utforming. Prosjektet er et samarbeidsprosjekt med fylkeskommunen, fylkesmannen og Miljøverndepartementet. I løpet av en 3-årsperiode skal Nord-Trøndelag implementere og tilpasse temaet i større grad i planverket i fylket og øke graden av universell utforming i utviklingsprosjektene våre.

Nord-Trøndelag fylkeskommune ble tospråklig fra 1.januar 2008. Skriftlige henvendelser/ saker på sørsamisk vil bli besvart på sørsamisk. Viktige plandokument som Regional utviklingsplan oversettes til sørsamisk.

Planlagte tiltak i forhold til likestilling og mangfold i 2011 NTFK i samarbeid med Innovasjon Norge, KUN, Kvinnovasjon, Levanger kommune og Fylkesmannen i NT arrangerer for andre året, et seminar 8. mars. Arrangementet, som fra 2011 har fått navnet Framsnakk 2011, skal være et åpent og årlig forum med fokus på mangfold i samfunns- og næringsutviklingen i Nord-Trøndelag.

I løpet av våren 2011 skal fylkeskommunens konkretisere sitt ansvar og oppgaver i den vedtatte ”Handlingsplan for likestilling og mangfold i NT”. Her vil det bli et fokus på arbeidsliv. Økt mangfold i arbeidslivet og det å skape tilrettelagte arbeidsplasser for innvandrerkvinner og ungdommer med nedsatt funksjonsevne, vil bli viktige utfordringer. Et annet viktig mål er å få økt kompetansen om likestilling og mangfold hos saksbehandlere og ledere i våre virksomheter.

27

Klima Klima i egen virksomhet Bygningsmassen Det er her valgt å fokusere på utviklingen i klimagassutslipp målt i CO2. Det interessante i denne sammenheng er det totale klimagassutslippet som har vært ganske stabilt siden 2007 (se tabell). Ved omregning fra energiforbruk (kWh) til klimagassutslipp (tonn CO2) benyttes følgende tall utarbeidet av Klima og forurensningsdirektoratet (Klif), tidligere SFT. • 1 kWh olje er lik 350g CO2 • 1 kWh elektrisitet er lik 50g CO2 År

CO2 olje i tonn

CO2 el. i tonn

Totalt

CO2/m2 i kg

2007

217

1291

1508

10,2

2008

70

1147

1217

8,2

2009

390

1137

1527

10,1

2010

333

1314

1647

10,6

Klimagassutslipp – NTFK’s bygningsmasse 2007-2010: Utviklingen er svakt stigende siden 2007. Dette skyldes i hovedsak at den totale bygningsmassen er økt fra 146 000m2 i 2007 til 159 000m2 i 2010. I tillegg har vintrene 2009 og 2010 vært ganske harde og kalde, noe som har medført ytterligere energiforbruk både av el og olje. Samtidig utfases gradvis samtlige oljefyringsanlegg i løpet av 2011-12. Reduksjon av CO2 som følge av dette vil være i størrelsesorden 300 tonn.

Bilrutetjenester Det kjøres noe over 7,4 mill produksjoner med offentlig kjøp. Skoleruteproduksjonen utgjør ca 68 % av ruteproduksjonen med offentlig kjøp.

Bilruteproduksjon i N-T i 1000 vognkm.

Produksjon med offentlig kjøp (driftstilskudd)

2007

2008

2009

2010

8 027 000

7 828 000

7 564 000

7 474 000

Båtrutetjenester Anbudskontrakt med FosenNamsos Sjø AS om drift av hurtigbåtsambandet Namsos – Rørvik – Leka, inkludert Sør-Gjæslingan i sommersesongen og ferjesambandene Eidshaug – Gjerdinga og Borgan – Ramstadlandet, hadde oppstart 1. januar 2010.

Rutetilbudet på ferjesambandene er i ny avtaleperiode noe utvidet, mens tilbudet på hurtigbåtsambandet er det samme som tidligere. I ny avtale er det på hurtigbåtsambandet

28

satt strenge miljøkrav. MS ”Namdalingen” har trafikkert hurtigbåtsambandet i 2010 med servicefart på min. 25 knop. Dette har gitt en reduksjon i drivstofforbruk på 230.000 liter i 2010 og dermed også reduksjon i klimautslipp. Når ny hurtigbåt settes inn i sambandet i 2011 vil denne miljøgevinsten forsterkes via ytterligere redusert drivstofforbruk og klimautslipp. Redusert fart har ført til noe økning i reisetiden.

Med forvaltningsreformen fikk fylkeskommunen ansvaret for følgende fire nye ferjesamband fra 1. januar 2010: Levanger – Hokstad, Ølhammeren – Seierstad, Hofles – Geisnes – Lund og Skei – Gutvik.

Utseilt distanse båtruter / fylkesvegferjer (km) Hurtigbåtrute Namsos – Rørvik – Leka

2007

2008

2009

2010

124 635

124 535

120 623

120 000

23 441

23 506

17 169

216 202

Fylkesvegferjer

Transporttjenesten for funksjonshemmede Det er igangsatt prosjekt med bestillingstransport i hele fylket og flere tt-brukere benytter denne transporten i stedet for TT-kort. I tillegg er det igangsatt prøveprosjekt med samordning av bestillingstransport og TT-transport. Målet med prøveprosjektet er et mer tilgjengelig samfunn, hvor flest mulig av dagens TT-brukere skal kunne benytte den ordinære kollektivtransporten, inklusive bestillingstransport og serviceruter som er åpne for alle. Antall TT-brukere har gått ned som følge av dette og det registreres også at snittkm pr. tur er lavere enn i 2009.

2008

2009

2010

1 939

1 958

1 892

Antall turer

59 496

50 132

51 926

Antall km

693 545

700 712

630 576

11,66

13,98

12,14

Antall brukere

Snitt pr bruker

Kollektivtransport i distriktene (KID) Det er i 2010 opprettet tilbud om bestillingstransport i 23 av 24 kommuner. Det er imidlertid stor forskjell i omfang og valg av løsninger i de ulike kommunene. Ca 45.000 reisende har benyttet bestillingstransport tilbudet i Nord-Trøndelag i 2010. Satsningen med styrking av bussforbindelsen mellom Steinkjer og Namsos har gitt en positiv passasje rutvikling på 34 % fra 2009 til 2010. Tilbudet i aksen Steinkjer/Grong er komplettert med et tilbud med bestillingstransport. Utviklingen av nye transportløsninger åpner for mer samordning av andre offentlige betalte transporter. Samordning mellom bestillingstransport og tilrettelagt transport for funksjonshemmede er et eksempel.

29

Reiseaktivitet

Det er laget en prognose ut året 2010 med bakgrunn i regnskapstall til og med oktober/november. Det ble lagt til grunn at reiseaktiviteten avtok noe i desember: 1. Det kjøres noe mindre bil og at kjøringen dreier litt over på leiebil.

2. Det registreres noe mindre flyvning. 2009 kan imidlertid ikke betraktes som et normalår, siden flere store avdelinger hadde spesielt mye folk på reise det året.

3. Tog, buss og taxi ligger litt under 2009, men det er marginalt.

4. En har ikke data som viser utvikling i bruken av videokonferanseutstyret i 2010. Det finnes data for oktober, november og desember i 2010. Disse data forteller at det har vært 190 samtaler/konferanser i perioden, det vesentligste internt i NTFK.

KOSTRA (kommune-stat-rapportering) Nedenfor følger et begrenset utvalg av foreløpige nøkkeltall fra KOSTRA-rapporteringen.

Framstillingen gjelder finansiell utvikling og tjenesteyting for Nord-Trøndelag fylkeskommune totalt og i sammenligning med utvalgte fylkeskommuner Innrapporterte data for 2010 er bearbeidet av SSB og rapportert tilbake som foreløpige KOSTRA-tall pr. 15.3.2011. Endelig rapportering i denne sammenhengen er tilgjengelig pr. 15.6.2011.

I oversiktene nedenfor vises et utvalg av nøkkeltall i sammenligning med fylker i Midt-Norge, Sogn og Fjordane og med gjennomsnittet for alle landets fylker, med og uten Oslo. I denne sammenligningen og i KOSTRA-rapporteringen generelt, er fylkeskommunens heleide selskap Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk Holding AS ikke medregnet.

I region Midt-Norge inngår fylkene Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag.

I brutto inntekts- og utgiftstall er det i KOSTRA-sammenheng korrigert for interne over-føringer; bare eksterne inntekter og utgifter er med.

Det vises til tabellen på neste side

30

31

Kommentar vedrørende punkt 4 i tabellen: Korrigert brutto driftsutgift funksjon 510-560 videregående opplæring i skole, per elev: Indikatoren viser korrigert brutto driftsutgifter per elev til videregående opplæring (funksjonene 510-560, unntatt 554). Utgifter til voksenopplæring etter opplæringsloven er ikke tatt med (funksjonen 581). Indikatoren viser enhetskostnaden for den aktuelle tjenesten.

Korrigerte brutto driftsutgifter omfatter driftsutgiftene ved fylkeskommunens egen tjenesteproduksjon pluss avskrivninger og minus dobbeltføringer som skyldes viderefordeling av utgifter/ internkjøp (intern kostnadsfordeling) mv.

Teller: Korrigerte brutto driftsutgifter (kontoklasse 1. artene (010-290)+ 429 + 590 - (690, 710, 729, 790)) for funksjonene 510, 515, 520, 521-532, 538, 539, 556 og 560. Data fra kommuneregnskapet i 1000 kr.

Nevner: Elever i fylkeskommunal videregående opplæring, etter skolefylke. Tall per 1.10.

Tallet er vektet i forholdet 7/12 for i fjor og 5/12 for i år, for at skoleåret skal tilsvare regnskapsåret. Kilde: VIGO.

32

Årsmelding 2010 Fylkestinget har ansvaret for en viktig tjenesteproduksjon for innbyggerne i Nord-Trøndelag. Idet politiske programmet som ligger til grunn for fylkestin¬gets flertall heter det at framtidstrua er nordtrønderens styrke.

– Å bruke denne framtidstrua til å utvikle Nord-Trøndelag er den viktigste oppgaven til fylkestinget. Dette forplikter oss til å bygge et moderne samfunn, der vi finner løsninger som ivaretar respekten for enkeltmennesket og ansvaret vi har for fellesskapet, heter det i dokumentet «Med blikket mot framtida» som er den politiske plattformen til fylkesrådet.

Disse målsettingene lå også i budsjettet for 2010, som er det viktigste styringsdokumentet for fylkestinget.

Ungdomskonferansen 2008 utfordret fylkestinget på engasjement og medbestemmelse. Ungdommene utfordret fylkestinget til å gi ungdom direkte innflytelse på utdanningspolitikken.

Svaret ble utdanningspolitisk råd som er en møteplass mellom fylkesråd for utdanning og seks ungdommer som er oppnevnt som representanter fra elevrådene, elevorganisasjonen og Nord-Trøndelag Barne- og Ungdomsråd. Også lærer-organisasjonene

og utdanningssjefen har plass rundt bordet på møtene i utdanningspolitisk råd.

Dette har blitt en viktig arena for elevene som kan fremme sine synspunkter direkte med politisk ledelse. Selv om det ikke fattes beslutninger i rådet, er det etablert en praksis som innebærer at de råd som gis får stor betydning i den videre politiske behandlingen. Nytteverdien anses derfor som veldig stor. Utdanningspolitisk råd har betydning for å styrke arbeidet med økt kvalitet på læring og veiledning, tilpasset opplæring og det å få flere ungdommer i fylket til å fullføre videregående opplæring.

Denne jobben har blitt videreført gjennom hele 2010.

Oppvekstkommisjonen var en av de tygste satsingene i løpet av 2010. Oppvekstkommisjonen vil ha et mer forpliktende samarbeid i hele oppvekstløpet gjennom å etablere et program for oppvekst og utdanning. Det går fram av forslaget som ble lagt fram på oppvekstkommisjonens avsluttende samling 26. oktober 2010.

33

Oppvekstkommisjonen, som ble satt ned i februar 2010, har hatt som mandat å identifisere og formulere de viktigste utfordringene for oppvekst i Nord-Trøndelag, bidra til offentlig debatt og foreslå tiltak. Kommisjonen er nå ferdig med sitt arbeid.

Oppvekstkommisjonen har vært satt sammen av 41 personer som i hovedsak er plukket ut av Anne Marit Mevassvik som er fylkesråd med ansvar for utdanningssektoren. Medlemmene kommer fra ulike deler av Nord-Trøndelag, og representerer et tverrsnitt av hele oppvekstområdet i fylket.

På samferdselsområdet har det gjennom året vært et særlig fokus på vegreformen.

Fra 2010 har fylkestinget hatt ansvaret for til sammen 3000 kilometer fylkesveg. 1250 kilometer av dette er tidligere riksveger.

Riksvegene har beholdt sine nummer, men

34

endret betegnelse til fylkesveg. Ansvaret for tilhørende ferjeforbindelser er også overført til fylkeskommunen. I Nord-Trøndelag gjelder dette fem ferjestrekninger.

I den politiske prosessen er det lagt stor vekt på at man nå kan se nesten hele vegnettet i fylket i sammenheng, og prioritere ut fra det. I handlingsprogrammet for nye fylkesveger for perioden 2010 – 2013 som ble vedtatt av fylkestinget, ble det planlagt investeringer for milliardbeløp de første årene. De to største prosjektene, fylkesveg 17 og de såkalte Fosenvegene, krevee alene investeringer på 3 milliarder kroner. To andre store bomvegprosjekter i Nord- Trøndelag, bru til Jøa og riksveg 705 fra Stjørdal til Røros, er de aktuelle prosjektene i neste planperiode 2014 – 2019.

Selv om fylkestinget fant rom for store investeringer i nye prosjekter, hadde han-

dlingsprogrammet en klar profil med en prioritering av drift og vedlikehold. Dette er nødvendig både for å stoppe forfallet og for å utbedre opparbeidet etterslep på vegnettet.

Møter og saker i fylkesråd og fylkesting Fylkesrådet i Nord-Trøndelag har det meste av oppgaver og ansvar som under formannskapsmodellen lå til fylkesutvalget og hovedutvalgene. Fylkesrådet har ansvaret for den samlede fylkeskommunale administrasjonen. Det betyr å lede den samlede administrasjonen, sørge for at de saker som legges fram for politiske organer er forsvarlig utredet og sette fattede vedtak ut i livet.

I alt 241 saker ble behandlet av fylkesrådet gjennom 2010. Året før ble det behandlet 234 saker. I tillegg kommer de saker

som fylkesrådet utreder og innstiller for fylkestinget.

Fylkestinget var samlet fem ganger i løpet av 2010. Samlingene i februar, april, oktober og desember ble holdt i Steinkjer. Årets sommerting ble avholdt på i Nærøy kommune på Kolvereid 8. – 10. juni.

Fylkestinget fikk 90 saker til behandling i 2009. Året før var det 101 saker til behandling. I løpet av året ble det fremmet 23 ulike interpellasjoner. Dette er 8 flere enn i 2009.

Langrennsløperen Frode Estil fra Lierne fikk under fylkestinget i desember tildelt Nord-Trøndelag fylkeskommunes kulturpris for 2010. Estil har vært en av våre fremste langrennsløpere gjennom en årrekke, med både VM-gull og OL-gull. Estil er den første idrettsutøveren som mottar prisen.

35

Videregående opplæring For 2010 – 2011 er følgende utviklingsmål for utdanningssektoren vedtatt i Fylkestinget: 1. Andel elever, lærlinger og lærekandidater som gjennomfører videregående opplæring skal økes, og fravær og frafall reduseres. Dette betyr også en reduksjon i heving av lærekontrakter.

2. Elevene, lærekandidatene og lærlingene skal ha faglig framgang i perioden. Dette betyr en forbedring av karakterer i standpunkt, eksamen og ved fag- og svenneprøve.

3. Lærerne i Nord-Trøndelag skal være tydelige pedagogiske ledere i klasserommet. Dette betyr blant annet en felles håndheving av regler, reduksjon av bråk og uro, etablering av en klarere struktur i skoledagen og gjensidig avklaring av forventninger.

4. Den videregående opplæringen i Nord-Trøndelag skal gjennomsyres av en utpreget tilbakemeldingskultur. Dette betyr at det skal legges vekt på tilbakemelding på alle nivå i organisasjonen, men med særlig fokus på samarbeid om planlegging, vurdering og tilbakemelding mellom lærer og elev, samt instruktør og lærekandidat/lærling.

5. Lærebedriftene skal være gode på å sikre kvaliteten på opplæringen i egen bedrift.

Dette betyr at fylkeskommunen skal bidra med veiledning og kompetanseheving.

6. Elevene i Nord-Trøndelag skal ha en skolehverdag hvor mobbing er fraværende. Dette betyr at fylkeskommunen skal intensivere arbeidet mot mobbing og mobbing over ulik kanaler på internett.

Den årlige kvalitetsmeldinga til Fylkestinget i juni beskriver status på disse områdene.

Spesialundervisning Søkertallene til videregående opplæring for 2010-2011 viser at antall elever som har behov for spesialundervisning, øker. Samtidig øker også graden av elevenes vansker. Behovet er delvis relatert til økning i antall minoritetsspråklige elever i videregående opplæring i NordTrøndelag, og har betydning for at flest mulig skal gjennomføre videregående opplæring.

Oppvekstkommisjonen/Flere gjennom Fylkestingets vedtak etter behandlingen av Oppvekstkommisjonens konklusjoner og prosjektet Flere gjennom vil legges til grunn for tiltakene i 2011. I rapporten fra Flere gjennom sorteres den videre innsatsen på fire hovedområder: • grunnleggende ferdigheter • sikre kvaliteten ved overganger innen utdanningssystemet • styrke fag- og yrkesopplæringen i skole og bedrift • sterkere læringsmiljø og psykisk helse

36

Nøkkeltall Det ble for skoleåret 2010-2011 lagt ut elevkapasitet på 5645 plasser. Fordeling av elever på studieforberedende utdanningsprogram og yrkesfaglig utdanningsprogram (Vg1) er for skoleåret 2010-2011 som følger:

2009-2010

2010-2011

Elevkap.

(Vg1)

%

Studiespesialisering

534

24,5

570

25,8

Idrett

212

9,7

214

9,7

Musikk, dans og drama

114

5,2

120

5,4

Sum studieforb. utdanningsprogram

860

39,4

904

40,9

Sum yrkesfaglige utdanningsprogram

1324

60,6

1305

59,1

Sum alle

2184

100,0

2209

100,0

Programområdet

Elevkap. (Vg1)

%

Sum studieforberedende utdanningsprogram regnes studiespesialisering musikk, dans og drama og idrettsfag. De yrkesfaglige utdanningsprogram naturbruk, medier og kommunikasjon har Vg3-løp som gir generell studiekompetanse. Det er ingen store forskjeler på fordeling mellom elever som velger studiekompetanse og yrkesfaglig utdannings sammenlignet med året før.

Oversikt over elevplasser på den enkelte skole på Vg1 skoleårene 2008-2009, 2009-2010

Skole Meråker vg skole Ole Vig vg skole Leksvik vg skole Levanger vg skole Verdal vg skole Inderøy vg skole Steinkjer vg skole Mære landbruksskole Olav Duun vg skole Grong vg skole Ytre Namdal vg skole

SUM

Elevplasser 2008-2009 61 375 42 284 280 80 443 56 353 119 135 2228

Elevplasser 2009-2010 54 389 58 282 252 96 440 57 321 121 114 2184

Elevplasser 2010-2011 67 399 49 285 256 98 411 57 318 134 135

2209

37

Endringer antall elevplasser innenfor de ulike utdanningsprogram Oversikt gjelder elevplasser samlet for Vg1, Vg2 og Vg3/Vg4 Elevplasser i antall

2007-2008 2008-2009

2009-2010

2010-2011

Studiespesialisering Studiespesialisering med formgiving

1942 60

1924 78

1914 77

1921 68

Sum studiespes.elever

2002

2002

1996

1989

Idrettsfag Musikk/dans/drama

633 339

603 301

585 306

599 304

Media og kommunikasjon Bygg/anleggsteknikk

318 430

298 450

289 414

312 377

Design og håndverk Elektro

212 205

179 214

188 236

175 225

Helse- og sosialfag Naturbruk

522 214

481 224

523 237

592 242

Restaurant og matfag Sevice og samferdsel

246 282

229 272

209 254

181 253

Teknikk og industriell produksjon Sum kapasitet

455 5858

432 5685

411 5648

396 5645

Elevtall pr. 01.10

5573

5568

5583

5471

2009-2010

2010-2011

35,3 10,4 5,4 5,1 7,3 3,3 4,2 9,3 4,2 3,7 4,5 7,3 100,0

35,2 10,6 5,4 5,5 6,7 3,1 4,0 10,5 4,3 3,2 4,5 7,0 100,0

Elevplasser i prosent

2007-2008 2008-2009

Studiespesialisering Studiespesialisering med formgiving Sum studiespes.elever Idrettsfag Musikk/dans/drama Media og kommunikasjon Bygg/anleggsteknikk Design og håndverk Elektro Helse- og sosialfag Naturbruk Restaurant og matfag Sevice og samferdsel Teknikk og industriell produksjon

Sum kapasitet Elevtall pr. 01.10

34,2 10,8 5,8 5,4 7,3 3,6 3,5 8,9 3,7 4,2 4,8 7,8 100,0

35,2 10,6 5,3 5,2 7,9 3,1 3,8 8,5 3,9 4,0 4,8 7,6 100,0

Opplæringstilbud For de to skoleårene som utgjør vår/høst 2010 er det ikke gjort vesentlige endringer i opplæringstilbudet til elevene i fylket. Dette kan ha en sammenheng med at hele løpet innenfor Kunnskapsløftet er på plass og at skolene først og fremst har fokus på å få videreutviklet struktur og kvalitet.

Føringen om en desentralisert skolestruktur gjennom at Nord-Trøndelag skal ivareta bosettingen i distriktene og være en partner i regionalt utviklingsarbeid ligger fast.

38

Videre er det lagt vekt på at ungdommene i størst mulig grad skal få komme inn på sitt høyeste ønske og å få tilbud på sin nærskole og da spesielt på Vg1.

Den desentraliserte skolestrukturen i Nord-Trøndelag fører imidlertid til at det er mange opplæringstilbud som har få elever i klassene. Det har derfor blitt satt større fokus på regionstenking ved å samle like tilbud på færre skoler. Med en forventet nedgang i elevtall i årene framover vil det være nødvendig med et enda større fokus på samhandling mellom skolene i de enkelte regioner i årene framover når det gjelder ulike tilbud.

Nord-Trøndelag fylkeskommune har et utstrakt samarbeid med Sør-Trøndelag fylkeskommune om felles opplæringstilbud innen ”små” yrkesfag. I 2010 var det til sammen 46 tilbud på Vg2 som var definert som trøndertilbud og alle tilbud på Vg3.

Det er utviklet felles tilbud på alle nivå innenfor spisset toppidrett. Spisset toppidrett er et samarbeidsprosjekt mellom Sør- og Nord-Trøndelag og Olympiatoppen Midt-Norge.

Mangel på tilstrekkelig med læreplasser innenfor enkelte fagområder har ført til en økning av antallet elever som får tilbud om et tredje år i skole som et alternativt tilbud. Det er bekymringsfullt at det er kun et fåtall av denne ungdomsgruppen som takker ja til et slikt tilbud.

Et annet utviklingstrekk som er blitt forsterket i 2010, er at en større andel elever fra yrkesfag velger Vg3 påbygging til generell studiekompetanse i stedet for å søke om læreplass.

En kartlegging gjort i 2010, viser at over 50% av de som startet på dette opplæringstilbudet, enten sluttet eller ikke fikk vitnemål.

Antall minoritetsspråklige øker for hvert år. Fra høsten 2010 er minoritetsspråklige med rett til forsterket norskopplæring tatt inn på ordinære utdanningsprogram med muligheter til å ta Vg1 tilbudet de går på over to år eller at de gjør et omvalg til nytt Vg1 tilbud. Flere elever fra gruppen minoritetsspråklige kan være i stand til å ta ordinært Vg1 over ett år og ha muligheter til å fullføre på normert tid. Det er imidlertid lagt til rette slik at denne elevgruppen får godkjent norskpensum etter de ordinære læreplaner over to år.

Ordningen med egen innføringsklasse for minoritetsspråklige er tatt bort.

Minoritetsspråklige elever blir kartlagt i forhold til behov for tilrettelagt norskopplæring.

Denne kartleggingen foregår i samarbeid med grunnskolen.

Endringer i tilbudsstrukturen Endringer i tilbudsstrukturen fra høsten 2010 • Like tilbud med svak søkning innenfor enkelte regioner, er sammenslått på færre skoler • Kapasitet på enkelte tilbud er justert i tråd med ønsker og råd fra næringsliv med hensyn til tilgang på læreplasser samt elevenes søkemønster.

• Opprettet landslinje for skiskyting ved Meråker videregående skole.

• Opprettet spisset toppidrett i håndball og fotball ved henholdsvis Verdal og Steinkjer videregående skoler

39

Økonomi Sektor 2 Utdanning hadde en total nettoutgift i 2010 på 865,7 mill. kroner. Avviket fra revidert budsjett var positivt med 18,9 mill. kroner.

Driftsresultat spesifisert på ansvarsområder: (tall i 1000 kr.)

Virksomhet Fylkesutdanningssjefen/AVGO Eiendomsavdelingen Meråker vgs Ole Vig vgs Levanger vgs Verdal vgs Leksvik vgs Inderøy vgs Mære landbruksskole Steinkjer vgs Olav Duun vgs Grong vgs Ytre Namdal vgs Sum

Regnskap netto 125.131 20.499 22.750 118.183 97.269 74.823 19.368 33.081 36.716 141.394 99.629 38.345 38.625 865.818

Rev. budsjett netto 129.903 26.636 22.046 119.933 100.251 73.304 19.770 33.520 36.223 144.541 101.069 38.883 38.677 884.755

Avvik beløp 4.772 6.136 -704 1.750 2.982 -1.520 402 438 -493 3.147 1.440 538 52 18.937

Regnskapet innenfor fylkesutdanningssjefens/AVGO sitt ansvarsområde viser et netto forbruk i 2010 på 125,1 mill. kroner. Det er om lag 4,8 mill. kroner mindre enn revidert budsjett.

I hovedsak skyldes mindreforbruket ubenyttede midler vedrørende prosjektet Flere gjennom på omlag 4,8 mill. kroner. Årsaken til dette mindreforbruket er todelt og består av: • Flere gjennommidler som ble forskjøvet i påvente av fylkestingets vedtak i FT-sak 10/80 ”Oppfølging etter Oppvekstkommisjonen og prosjektet Flere gjennom” • Flere gjennommidler som er bundet opp mot tilsagn gitt for vårsemesteret 2011.

Ut over dette ses mer- og mindreforbruk innen funksjonsområdene opp mot hverandre og går i tilnærmet balanse. Av større avvik kan vi nevne: • Større inntekter enn forutsatt på gjesteelever på 1,3 mill. kroner • Mindreforbruk på tjeneste ordinær undervisning på om lag 2,3 mill. kroner når vi unntar Flere gjennom midlene • Merforbruk på ca. 2,0 mill kroner i etterutdanning av lærere når vi unntar Flere gjennom midlene • Merforbruk på spesialundervisning og sosial-/ med institusjoner på ca. 2,5 mill. kroner • Utgifter til fag-/ svennebrev, overforbruk på 1 mill. kroner • Mindreforbruk lærlingetilskudd på 1 mill. kroner Eiendomsavdelingen hadde et mindreforbruk på ca. 6,1 mill. kroner i 2010.

40

• Mesteparten av dette, 4,5 mill. kroner, var vedlikeholdsmidler som er fordelt til ulike prosjekt, hvor avtaler er inngått og arbeidet igangsatt. Disse ferdigstilles i løpet av 2011.

• 1,6 mill kroner som finansiering til midlertidig drift av ordinær virksomhet i utbyggingsprosjekter, vedtatt i skolesaken.

For de videregående skolene var det et samlet netto mindreforbruk på ca. 8,1 mill. kroner.

Nedenfor er beskrevet litt om generelle årsaker til avvikene: • De økonomiske styringsprinsippene i fylkeskommunen, som bl.a. prinsippet om at et mer- og mindreforbruk gjenbevilges påfølgende år, gir utslag i at virksomhetene kan planlegge utviklingen over år uten å være ”redd” for å miste eventuell mindreforbruk.

• Flere skoler meldte i første driftsrapport om store økonomiske utfordringer. Gjennom streng økonomistyring og driftsmessig ansvarlighet har de fleste skolene klart å iverksette tiltak som har gitt budsjettbalanse som resultat.

• Av de to videregående skolene som hadde merforbruk i 2009 og som skulle inndekkes inn i 2010, har den ene av skolene klart å innfri inndekningskravet i sin helhet. Den andre skolen har klart å dekke deler av merforbruket, og må dekke inn resterende i 2011.

• Overføring av midler til de videregående skolene vedrørende prosjektet ”Flere gjennom” ble forskjøvet i påvente av fylkestingets vedtak i FT-sak 10/80 ”Oppfølging etter Oppvekstkommisjonen og prosjektet Flere gjennom” ( jfr. neste prikkpunkt).

• Høsten 2010 ble en del prosjektmidler som gjelder hele skoleåret 2010/2011, overført fra fylkesutdanningssjefens sentrale midler til skolene. Dette styrket resultatet på skolene for 2010, men må gjenbevilges til øremerkede prosjekter i 2011.

• Fagskolene ble fom 1. januar 2010 tatt ut av utdanningssektorens rammer og overført til sektor 4 Fagskolene

Oppvekstkommisjonen Ideen om opprettelse av en Oppvekstkommisjon ble presentert av Fylkesrådet i NordTrøndelag under en pressekonferanse i februar 2010, og de fikk følgende mandat: Oppvekstkommisjonen skal identifisere og formulere de viktigste utfordringene for oppvekst i Nord-Trøndelag, bidra til offentlig debatt og foreslå tiltak. Videre ble følgende målformulering presentert under deres første samling: Med oppvekst tenkes det først og fremst på utfordringer knyttet til det 13-årige opplæringsløpet og hvordan helse og kultur påvirker og kan påvirke opplæringens forutsetninger og resultater.

Oppvekstkommisjonen ble bestående av 41 representanter som hver for seg – og samlet – representerer en bred inngang til oppvekstområdet. Prosjekteier, Fylkesråd for utdanning Anne Marit Mevassvik, har deltatt i og ledet Oppvekstkommisjonen.

Blant medlemmene i Oppvekstkommisjonen ble det oppnevnt en egen arbeidsgruppe. Den har bestått av prosjekteier samt representanter fra Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, Nav Nord-Trøndelag, KS Nord-Trøndelag og Skolenettverket i Nord-Trøndelag. En egen gruppe representanter for administrasjonen i Nord-Trøndelag fylkeskommune har deltatt under

41

samlingene både i Oppvekstkommisjonen og arbeidsgruppen, men har ikke vært medlemmer i kommisjonen.

Oppvekstkommisjonen har siden april 2010 hatt 3 samlinger og arbeidsgruppen 2 samlinger og prosessen fram til svar på mandatet kan illustreres på følgende måte:

Oppvekstkommisjonens sluttdokument Oppvekstkommisjonen vil ha et mer forpliktende samarbeid i hele oppvekstløpet gjennom å etablere et program for oppvekst, og ønsker at skoleeiere i Nord-Trøndelag slutter seg til og forplikter seg på kommisjonens anbefalinger. De anbefaler et program med særlig oppmerksomhet på: • Et læringsmiljø som har plass for alle og som er preget av ambisjoner og forventninge • Strategiske og forpliktende tiltak for å styrke barn og unges grunnleggende ferdigheter i Nord-Trøndelag • Barn og unges helse, med vekt på forebyggende tiltak, fysisk fostring og styrking av helsetjenesten • Samordning av hele oppvekstløpet i Nord-Trøndelag slik at tiltakene kan settes inn på det tidspunkt de gjør størst nytte.

Oppfølging av sluttdokumentet Fylketinget behandlet i desember 2010 en sak som omfattet både oppfølgingen av Oppvekstkommisjonen og prosjektet Flere gjennom, og følgende vedtak ble gjort: 1. Fylkestinget slutter seg til Oppvekstkommisjonens sluttdokument, og oppfordrer alle kommunestyrer i Nord-Trøndelag til å gjøre det samme.

2. Fylkestinget ønsker å etablere et oppvekstprogram for perioden 2011 – 2021 for oppfølging av Oppvekstkommisjonens sluttdokument.

3. Fylkestinget ber fylkesrådet om å etablere et slikt program i dialog med partnerne, og samtidig opprette et programstyre som har ansvaret for å definere, prioritere, operasjonalisere og følge opp oppvekstprogrammet.

4. Fylkesrådet oppnevner medlemmer i programstyret i dialog med partnerskapet, og styret rapporterer til fylkesrådet.

Fylkesrådet har ansvaret for å holde fylkestinget orientert om arbeidet gjennom en årlig sak.

5. Fylkestinget mener at programstyrets viktigste virkemiddel er å etablere et fagmiljø med

42

spesialister innen området oppvekst som skal utføre det operative arbeidet. En del av fylkeskommunalt oppvekstfond avsettes til dette for perioden 2011 – 2013.

6. Fylkestinget ønsker å invitere kommunene inn som partnere i oppvekstprogrammet, og oppfordrer alle kommunestyrer i Nord-Trøndelag om å gjøre likelydende vedtak om slikt partnerskap.

7. Fylkestinget ønsker at fylkeskommunen gjennom sin rolle som regional planmyndighet tar ansvar for at planverket blir et viktig virkemiddel for å innfri Oppvekstkommisjonens intensjoner. Fylkeskommunen som regional utviklingsaktør skal bidra til å gjennomføre tiltak. Gjennom disse rollene vil fylkeskommunen sørge for en helhetlig tenking knyttet til barn og unges oppvekstvilkår.

8. Som en videreføring av konklusjonene etter prosjektet Flere gjennom, vedtar fylkestinget iverksetting av de tiltak som er skissert på områdene 1. Styrke grunnleggende ferdigheter.

2. Sikre kvaliteten ved overganger.

3. Styrke fag- og yrkesopplæringen i skole og bedrift.

4. Sterkere læringsmiljø og styrket psykisk helse.

Dette i tråd med Nord-Trøndelag fylkeskommunes egne mål, samt nasjonale mål for gjennomføring i videregående opplæring.

9. Fylkestinget ser det som viktig at satsingene innen ledelse og kvalitet, faglig framgang, karriereveiledning, og samarbeid med arbeidslivet ses i sammenheng med oppfølgingen av Oppvekstkommisjonen og Flere gjennom.

Ytterligere informasjon om Oppvekstkommisjonen samt fortløpende oppdateringer av hvordan deres sluttdokument blir tatt videre finnes her: www.oppvekstkommisjonen.no

Gjennomføring Flere gjennom Prosjektet Flere gjennom ble avsluttet pr 31.07.2010. Sluttrapporten viser til tiltak på mange viktige områder som kan øke graden av gjennomføring for elever, lærlinger og lærekandidater. Rapporten omhandler utfordringer knyttet til overganger mellom skoleslagene og til bedrift, og utfordringer knyttet til videregående opplæring etter at elevene er ferdig i Vg2.

Det er i underkant av 200 elever som slutter i skole hvert år. Til sammenligning er det vel 300 søkere som er ferdig med Vg2 og som ikke fullfører videregående opplæring hvert år.

Dette fordeler seg slik: • 150 elever som ikke fullfører eller består Vg3 Påbygging til studiekompetanse • 100 søkere som ikke får læreplass • 50 lærlinger med ungdomsrett som hever lærekontrakter årlig Satsingen på lærekandidatordningen i Nord-Trøndelag oppleves som meget positiv og resultatene viser at dette har vært en suksess. I 2010 var det satt et måltall om 50 nye opplæringskontrakter for formidling. Det var 50 søkere til opplæringskontrakter, men bare 39 av søkerne ble formidlet. Likevel har det vært en positiv utvikling fra 2005 med 5 løpende opplæringskontrakter til 59 løpende opplæringskontrakter ved utgangen av 2010. Selv om

43

det er en formidabel økning, er det fortsatt mange elever lærekandidatordningen vil være aktuell for. Sannsynligvis vil ikke antallet opplæringskontrakter bli så mye høyere enn dagens nivå i årene fremover.

I etterkant av interpellasjon om sommerskole, er det tatt initiativ til intensive kurs. Dette er et lavterskeltilbud for søkere til læreplass, som har stryk i ett eller flere fag. I samarbeid med kurssentrene ved tre av fylkets videregående skoler er det avviklet kurs i fagene norsk, matematikk, engelsk, naturfag, samfunnsfag og kroppsøving. Kursene avsluttes med eksamen. Det er en gjennomføringsgrad på vel 60 % av de som melder seg opp og består ny eksamen.

Prosjektet Flere gjennom oppsummerte tiltak og kritiske virkemidler som ble utprøvd i prosjektperioden, og som har hatt effekt i forhold til økt gjennomføring, på følgende hovedområder: 1. Styrke grunnleggende ferdigheter 2. Sikre kvaliteten ved overganger 3. Styrke fag og yrkesopplæringen i skole og bedrift 4. Sterkere læringsmiljø og styrket psykisk helse

Bedre gjennom

Nord-Trøndelag fylkeskommune har deltatt i den nasjonale satsingen Kunnskapsløftet – Fra ord til handling i perioden 2008 – 2010. Satsingen ble initiert av Utdanningsdirektoratet. Fylkeskommunen deltok med prosjektet ”Bedre gjennom”, hvor bedre og økt gjennomføring i videregående skole var hovedmålsettingen. Deltakere i prosjektet har vært Grong videregående skole, Inderøy videregående skole og Olav Duun videregående skole. Prosjektet har samarbeidet med to ulike kompetansemiljø, hvor SINTEF og Helse Nord-Trøndelag ved Barn – og ungdomspsykiatrisk avdeling (BUP) har stått for veiledning og kompetansehevende tiltak. Det er utarbeidet sluttrapport for prosjektet. Prosjektet kan oppsummeres gjennom følgende tilbakemeldinger fra prosjektdeltakerne: • Formalisert samarbeid med grunnskolen i Indre Namdal (IN)og Midtre Namdal Region(MNR) med bruk av felles koordinator for skoleutvikling • Skoleutvikling og kompetanseheving på tvers av skoleslagene • Prosjektene har i større grad aktualisert bruk av eksterne kompetansemiljø i følgeforskning i skoleutvikling • Kompetansemiljø berømmer verdien av å være tett på skoleutvikling i praksis / aktiv medspiller i prosjekt • Samskapt læring gjennom løpende dialog mellom kompetansemiljø og praksisfeltet

Rådgiving Karrieresenteret i Nord-Trøndelag, med lokasjoner i Verdal og Namsos ble offisielt åpnet 5. mars 2010. Karrieresenteret har et bredt tjenestetilbud og gir tilbud om karriereveiledning til voksne og ungdom. Tilbakemeldinger fra brukerne er svært gode. Senteret fungerer som

44

ressurs- og kompetansesenter for alle som arbeider med karriereveiledning. Det er gjennomført flere kompetanse- og kvalitetsutviklingstiltak inne fagområdet. Her kan nevnes fagdager, temadager, veiledning i arbeidssituasjonen gjennom tre-kantsamtaler og gruppeveiledninger. Karrieresenteret gir også tilbud om karriereveiledningstjenester til bedrifter i omstilling.

Karrieresenteret har utviklet egen hjemmeside for informasjon om karriereveiledning og koordinering av karriereveiledningsarbeidet på tvers av etater, skoleslag og geografi.

I forbindelse med utarbeiding av helhetlig modell for karriereveiledning i grunnopplæringa er det foretatt en kartlegging av organisering og gjennomføring av faget utdanningsvalg.

Karrieresenteret har bidratt i dette arbeidet.

Senteret har i samarbeid med representanter for skolene bidratt til: • Web-sider med blant annet Verktøykasse for utdanningsvalg • Gjennomføring av fagdager med fokus på faget Utdanningsvalg • Forslag til modell for Utdanningsvalg • Evaluering og planlegging av hospitering, foreldremøter med mer (lokalt) • Annet operativt arbeid (gruppeveiledning, trekantsamtaler, verktøy, fagdiskusjoner) Senterets prosjektperiode går ut desember 2011. Eventuell videre drift av karrieresenteret må avklares før det tas stilling til senterets rolle i fylkets modell for karriereveiledning i grunnopplæringa.

Det er gjennomført en to-dagers rådgiversamling for både grunnskoler og videregående skoler med eksterne forelesere. Hovedtema for denne samlinga var gruppeveiledning.

I tillegg har det vært gjennomført regionvise informasjonsdager for rådgivere i begge skoleslag.

Voksenopplæring Fylkeskommunen har, også i skoleåret 2009/2010, gitt voksne med rett til videregående opplæring et tilbud i tråd med kravene i opplæringsloven. I tillegg har mange voksne søkere uten denne retten deltatt.

654 elever har det siste skoleåret gjennomført videregående opplæring tilrettelagt for voksne, mens det i forrige skoleår var 611 elever. Det ble gjennomført 45 ulike opplæringstilbud innen yrkesfaglige utdanningsprogram fordelt på 8 videregående skoler. I tillegg har 7 av disse også gjennomført opplæringstiltak innen studieforberedende utdanningsprogram (fellesfagene).

Fra innføringen av voksnes rett, høsten 2000 og fram til våren 2010 har 7554 personer deltatt på denne typen voksenopplæring, og ved oppstart av nytt skoleår høsten 2010 var det registrert 862 nye deltakere.

45

Alle voksne som ønsker realkompetansevurdering av teori og vurdering av praksiskrav for avleggelse av fag-/svenneprøve får denne tjenesten gratis ved en av våre videregående skoler. Realkompetansevurderingen danner grunnlaget for hvilken opplæring det gis tilbud om. I perioden fra våren 2000 til våren 2010 har 9618 fått slik realkompetansevurdering og/ eller vurdering av praksiskrav.

Studieverkstedmodellen vår er med på å gjøre videregående opplæring for voksne meget godt tilgengelig ved å være uavhengig av tid, rom og geografi i stor grad. Den bidrar til at flest mulig får tilbud om opplæring i sitt eget nærmiljø, elevene har tilgang til datautstyr, egne møteplasser med faste åpningstider, teknisk support og individuell faglig veiledning lokalt.

Modellen evalueres gjennom spørreundersøkelse både hos elever og lærere hvert år, og nødvendige justeringer blir gjennomført etter nærmere vurdering av uttrykte ønsker og behov. Opplæringsmodellen er også godt forankret hos det politiske nivået i fylkeskommunen, og dette fører igjen til at rammene for å drive voksenopplæring ivaretas på en god måte.

De som arbeider innen voksenopplæringsområdet deltar hvert år på minimum to faglige samlinger for oppdatering, justering og erfaringsutveksling.

Fagopplæring Det var i alt 603 søkere til læreplass via avdeling for videregående opplæring i 2010. Det ble formidlet 402 søkere til læreplass i bedrift, og av disse fikk 336 læreplass i Nord-Trøndelag og 66 i andre fylker.

Det ble godkjent til sammen 652 kontrakter i Nord-Trøndelag i 2010, og dette var en liten økning i forhold til året før hvor det var 646. Andelen kontrakter for ungdommer med opplæringsrett er på 62 %. Det betyr at en stor del av kontraktene ble tegnet med voksne ”søkere”. Det var 37 søkere fra andre fylker som fikk læreplass her i fylket.

Det ble godkjent 36 opplæringskontrakter i bedrift. Opplæringskontrakt innebærer en planlagt opplæring som lærekandidat med sikte på en mindre omfattende prøve enn fag- og svenneprøve.

296 søkere med ungdomsrett, voksenrett og fullføringsrett som ikke ble formidlet, fikk tilbud om Vg3 fagopplæring i skole, og av disse takket 64 søkere ja til tilbudet.

Det er i 2010 forvaltet 1.944 kontrakter, og av disse hadde: • 631 utløp av læretid i 2010, • 661 løpende kontrakter inngått før 2010 og • 652 inngått kontrakt i 2010.

46

Det ble avlagt 798 fagprøver i 2010, og 501 av disse var lærlinger og resterende var praksiskandidater eller elever ved Vg3.

8 % (70 kandidater) ble bedømt til ikke bestått.

I tillegg er det avlagt 19 kompetanseprøver for lærekandidater hvorav 2 ikke bestått.

Veiledning og oppfølging av lærebedriftene Lærlingene har gjennom lærlingundersøkelsen (2009) gitt gode tilbakemeldinger til utdanningsaktørene i Nord- Trøndelag. AVGO har i 2010 arbeidet med å opprettholde og videreutvikle den gode kvaliteten gjennom følgende tiltak: • Gjennomføre lærlingsamlinger • Veilednings- og oppfølgingsbesøk i opplæringskontor og lærebedrifter • Kurs for faglig ledere og instruktører • Informasjon til potensielle lærebedrifter og opplæringsbedrifter • Veilede i vanskelige læreforhold • Jevnlig dialog og samarbeid med ansatte og styrene i opplæringskontor • Spesiell oppfølging og veiledning av læreforhold i opplæringsbedrifter • Hente ut og følge opp ulike rapporter fra fagopplæringsadministrasjonssystemet • Innhente kunnskap og erfaringer om tilstanden på fagopplæringen i Nord-Trøndelag Innholdet og målene med tiltakene styres ut fra generelle erfaringer og resultatene fra undersøkelser som lærling- og instruktørundersøkelsen. Fylkeskommunen vurderer jevnlig innhold og omfang ut fra disse erfaringene. Av større tiltak i 2010 kan nevnes:

Kurs for faglig ledere og instruktører Grunnskolering faglig leder/instruktør i bedrift i Kunnskapsløftet er gjennomført for 222 deltakere i 2010. Grunnskoleringa gir en generell innføring i fagopplæring og har fokus på blant annet veiledning og vurdering, samt hovedlinjene i Kunnskapsløftet. Kursprogrammet videreføres i 2011 i samme omfang.

255 lærere og faglige ledere/instruktører har vært samlet med tema utvikling av læreplanforståelse og vurdering. Programmet er gjennomført i samarbeid med opplæringskontor og videreføres i 2011.

47

Lærlingsamlinger Lærlingsamlinger gjennomføres for 1. års lærlinger på høsten og for 2. års lærlinger på våren. I 2010 ble det gjennomført totalt 11 samlinger fra Stjørdal i sør til Namsos i nord. Totalt møtte 670 lærlinger og lærekandidater i tillegg til enkelte faglige ledere og instruktører på samlingene.

Aktørene i samlingene er mange og temaene varierte eks. rettigheter og plikter, lærlinger i trafikken, internasjonalisering, svart arbeid og veien videre. Tilbakemeldingene fra lærlingene er gode og storparten mener det er meningsfylt med slike samlinger.

Godkjenning av lærebedrifter Etter innføring av Kunnskapsløftet skulle alle lærebedrifter og opplæringskontor godkjennes av fylkeskommunen. 571 lærebedrifter har godkjenning etter Kunnskapsløftets læreplaner. Ca 84% av disse er tilknyttet et opplæringskontor. Lærebedriftene tilbyr opplæring i 79 ulike fag.

Eksamen og karakterklager Eksamensarbeidet innbefatter registrering, oppmelding, sensoroppnevning og koordinering av sentralt gitte tverrfaglige eksamener for praksiskandidater og lærlinger. Eksamenskontoret har også koordinerings-, oppgave- og sensoransvar for skriftlig privatisteksamen gjennom Opplæringsregion Nord. I tillegg koordinerer Avdeling for videregående opplæring alle lokalt gitte eleveksamener og skaffer sensorer til både muntlig, skriftlig og tverrfaglig praktisk eleveksamen for skolene i fylket.

2010 - Fordeling eksamen for praksiskandidater/lærlinger og privatister:

Antall gjennomførte

Praksiskandidater og lærlinger sentralt gitt skriftlig eksamen

Privatister sentralt og lokalt gitt skriftlig eksamen

Privatister lokalt gitt muntlig, muntligpraktisk og praktisk eksamen

Vår 2010

307

340

229

Høst 2010

136

211

148

Eksamenssamarbeidet i Opplæringsregion Nord (ORN) gir betydelige økonomiske innsparinger for fylkeskommunen i tillegg til bedret kvalitet på både oppgavelaging og sensur.

2010 - Fordeling muntlig, muntlig-praktisk, tverrfaglig praktisk og skriftlig eleveksamen: Muntlig og muntlig-praktisk eksamen

Tverrfaglig praktisk eksamen

Skriftlig eksamen (sentralt og lokalt gitt)

Vår 2010

1261

1362

4316

Høst 2010

43

13

226

48

Det samarbeides med opplæringsavdelinga hos Fylkesmannen om sentralt gitt eksamen som administreres elektronisk i PAS/PGS. Oppmeldingen av privatister og praksiskandidater/lærlinger administreres gjennom ”Privatistweb” som også er et elektronisk oppmeldingssystem. Alle lokalt gitte eleveksamener koordineres gjennom eksamensmodulen i Extens.

Klage på eksamen- og standpunktkarakter Det har vært behandlet 122 klager i 2010, derav • 22 klager på lokalgitt skriftlig eksamen, • klager på muntlig eksamen og • 98 klager på standpunktvurdering, der 35 fikk medhold i klagen.

Antall klager på standpunktvurderinger har økt fra 62 klager i 2009.

Entreprenørskap I 2010 har hovedfokus vært å vitalisere strategien for Entreprenørskap, vedtatt våren 2009.

Arbeidet ble startet i august og det har vært to møter i ressursgruppa. Ressursgruppa består av NAV, HiNT, UE, KS, Fylkesmannen avdeling landbruk og avdeling utdanning, NHO, LO, Innovasjon Norge, 2 representanter fra grunnskole (Verdal og Steinkjer), 2 representanter fra videregående skole, Næringsforum, Avdeling for videregående opplæring og Regional Utvikling.

Resultatet så langt er en felles innholds forståelse av begrepet og at vi har en utfordring i å utnytte hverandres kunnskaper for å øke bruken av entreprenørskap som læringsstrategi.

Arbeidslivsfaget er under utprøving i ungdomsskolen, Fylkesutdanningssjefen er representert i arbeidsgruppa. Læreplanen i faget vektlegger ei praktisk arbeidsform, elevene skal lære gjennom å gjøre. Læreplanmålene er lokalt utformet, hentet og tilpasset fra de yrkesfaglige utdanningsprogrammene. Faget er med og inviterer til større samarbeid mellom skoleslagene ungdomsskole – videregående skole.

Det ble i høst opprettet kontakt med de nordiske landene for samarbeid om entreprenøriell aktivitet i et utvekslingsprogram for ungdom. Samarbeidet har så langt ført til en søknad om å gjennomføre gründercamp i landene Finland, Danmark, Sverige og Norge. Det første arrangementet er planlagt gjennomført i Finland. Samarbeidsaktører er blant annet Ungt Entreprenørskap.

Det har i 2010 vært samarbeid med Ungt Entreprenørskap som aktør og tilbyder for entreprenørielle aktiviteter. De tilbyr blant annet oppfølging av ungdomsbedrifter, gründercamp og arrangerer ungdomsbedriftsmesse på fylkesplan.

Tilpassa opplæring og spesialundervisning Nord-Trøndelag fylkeskommune har de senere år jobbet aktivt med å utvikle rutiner/system for å sette de videregående skolene i fylket bedre i stand til å gi elevene tilpassa opplæring etter opplæringslovens § 1-2.

49

Spesialundervisning kvalitetssikres gjennom felles maler for sakkyndig vurdering, enkeltvedtak og IOP. Søknadsskjema med veileder er utarbeidet i samarbeid med Sør-Trøndelag fylkeskommune. Antallet elever som søker pr. 1. februar med behov for spesialundervisning er sterkt økende, noe som gjenspeiler økning av henvisninger til PPT i grunnskolen og i den videregående skolen. De spesialpedagogiske koordinatorer er nøkkelpersoner for arbeidet med spesialundervisning i de videregående skolene. Det er gjennomført følgende samlinger: • 2-dagers fagsamling for alle spesialpedagogiske koordinatorer og PPT. • Informasjonsdager angående søking og inntak etter særskilt vurdering.

• 2-dagers fagsamling sammen med en bredere sammensatt gruppe (rådgiversamling).

• Fagdag for personell med oppgaver overfor elever med store generelle ev sammensatte lærevansker.

• Kurs i pedagogisk mestring av vold (PMV) over 3 dager.

Opplæring av elever bosatt i barneverninstitusjon Nye avtaler med kommuner om kjøp av grunnskoletjenester samt samarbeidsavtaler med partene omkring opplæring av barn/unge i barneverninstitusjon er utarbeidet og ferdig underskrevet. Det er også gjort en revisjon av felles skjema i Midt-Norge for inn- og utflytting, informasjonsoverføring etc for å kvalitetssikre opplæringa. Arbeidsgruppa med fylkeskommunene i Midt-Norge og Bufetat videreføres og planlegger i 2012 ny konferanse der samarbeidsparter er målgruppe og tema er opplæring av barn/unge bosatt i barneverninstitusjon.

Minoritetsspråklige Etter innføring av rett til særskilt språkopplæring har fokus vært rettet mot kartlegging og vurdering av nivå for norskopplæring. Det har det siste året vært kurs i kartlegging og vurdering samt satsing på nettbasert undervisningsmateriell for minoritetsspråklige elever.

NOU Mangfold og mestring med høringsfrist november hadde mange gode forslag til endringer i opplæringa for minoritetsspråklige.

Den kulturelle skolesekken Den kulturelle skolesekken (DKS) for videregående skole i Nord-Trøndelag ble innført med en pilot våren 2010. Tre skoler deltok: Ole Vig, Verdal og Inderøy vgs. Erfaringene fra disse skolene ble utvekslet med de andre skolene våren 2010.

Kulturkontaktene ved hver skole er programkomité for utarbeidelse av DKS-tilbudet, ved at de innstiller overfor DKS styringsgruppe, som vedtar tilbudet i januar hvert år. DKS styringsgruppe består av to representanter oppnevnt av rektorkollegiet, to representanter fra Elevorganisasjonen samt en representant fra Avdeling for videregående opplæring, ass. fylkesutdanningssjef.

Skolene, med en lærer og to elever, ble invitert til Møteplassen på Stiklestad 14. og 15.april.

Her ble utdrag fra katalogprogrammet presentert.

50

Alle skoler leverte ønskelister, og alle skoler fikk sine førsteprioriterte ønsker innfridd.

De økonomiske rammene har vært tilfredsstillende. For våren 2010 hadde vi 1 mill. til rådighet, og for skoleåret 2010-2011 ble summen økt til 1.4 mill.

Kulturkontaktene melder om få problemer med innføringen av DKS i skolene. De fleste skolene har gitt alle elever minimum ett DKS- tilbud, mens noen skoler har prioritert felles opplevelser, og dermed gitt alle elever opp til 4 DKS tilbud.

Skolene har i det store og hele organisert DKS- arbeidet på en god måte, slik at Den kulturelle skolesekken blir et pedagogisk tilskudd til ordinær opplæring. Noen skoler melder imidlertid om noen interne organisatoriske utfordringer.

Seinhøsten 2010 kom Kriminalomsorg i frihet (KIF-skolen) og Verdal fengsel med i DKS. I tillegg til de ordinære skolebesøkene, får alle lærlinger i fylket DKS- tilbud på sine samlinger våren 2011.

Vi har mottatt både skriftlige og muntlige tilbakemeldinger, fra aktører, lærere og elever.

Innføringen av Den kulturelle skolesekken i Nord-Trøndelag har gått bra på grunn av følgende faktorer: • Ei positiv holdning til DKS i rektorkollegiet.

• Et nært samarbeid med DKS grunnskole i Kulturavdelingen.

• En brukerorientert praksis fra Avdeling for videregående opplæring.

• Et nært samarbeid med hver skole gjennom sært engasjerte og ansvarsfulle kulturkontakter.

System for vurderingsarbeid for alle elever i videregående skole i NordTrøndelag og lærlinger/lærekandidater i lærebedrifter.

Med bakgrunn i ny vurderingsforskrift ble det i 2010 nedsatt en arbeidsgruppe i regi av fylkesutdanningssjefen for å utarbeide et system for vurderingsarbeid som angår alle ungdommer i videregående opplæring. Arbeidet med vurdering i skolene er knyttet opp mot dataverktøyet ”Skolearena” som inneholder en vurderingsmodul og en planmodul.

Det arbeides med å få samlet kriterier for måloppnåelse i samtlige fag inn i planmodulen i Skolearena, noe som vil føre til en lik vurderingspraksis ved alle skolene. Systemet er tatt i bruk.

Psykososialt skolemiljø På fylkes- og skolenivå er det jobbet for å sikre at opplæringslovens § 9A om elevenes psykososiale miljø er ivaretatt.. Sjekkliste er utarbeidet på fylkesplan for å sikre at skolene har system for å ivareta opplæringslovens § 9A. Fylkesutdanningssjefen har kartlagt skolenes strategier og planer mot mobbing. 9 av 11 skoler er MOT-skoler, og 2 skoler har alternative opplegg. 9 av 11 skoler gjennomførte Dignity Day i oktober 2010.

51

Gjennom hele året har det pågått et nært samarbeid med BUP på Levanger med henblikk på bedre og tidligere innsats overfor ungdom med psykiske vansker. Prosjektgruppe for utvikling og utprøving av en styrket skolehelsetjeneste ble etablert i desember, og vinteren 2011 starter et ettårig videreutdanningsprogram i psykisk helse for 120 lærere i videregående skoler.

Foreningen Leve har vært en samarbeidspartner, og Ressurssenter for vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging ved St Olavs Hospital har bidratt med informasjon overfor rektorer, lærere og elever i 2010. Denne kontakten videreføres i 2011.

Kompetanseutvikling i 2010 Fylkestinget har vedtatt Strategi for kompetanseutvikling i videregående opplæring 20092012. På grunnlag av denne strategien utarbeides årlige kompetanseplaner. Plan for 2010 har vært grunnlag for aktiviteten dette året.

• 22 Faglige nettverk har i 2010 gjennomført over 120 møter, kurs og fagsamlinger med i alt ca 1400 ”deltakertilfeller”, herav mer enn 120 fra bedrift. Aktuelle tema i nettverkene har vært: Innhold i læreplaner, digitale arbeidsmåter og læremåter, vurdering og eksamen, tilpasset opplæring og yrkesretting av fellesfag • I overkant av 50 lærere har fått stipend på mellom 3 000 og 30 000 kroner til etter- eller videreutdanning av kortere eller lengre varighet.

• Det er gitt støtte til samarbeid ut over fylkesgrensene i ”små fag”, der fagmiljøet i vårt fylke er lite.

• En rekke fagsamlinger er gjennomført for personale i skolene med spesielle ansvarsområder som eksamen, rådgiving, spesialundervisning, oppfølgingstjenesten mm • Omfattende planleggings- og utviklingsarbeid er gjennomført når det gjelder vurdering.

Planlagt kompetansetiltak for rundt 240 lærere avvikles i januar 2011.

• Det har vært avviklet 10 rektormøter. Rektor- og lederfora er i gang med en utviklingsprosess for faglig framgang og klasseledelse. Videreutdanning i ledelse er gjennomført som grunnutdanning (30 stp), påbygging (30 stp) og mastergradsutdanning (60 stp) • Videreutdanning i spesialpedagogikk er gjennomført i regi av Faglig løft for PPT • Grunnskolering i å være faglig leder/instruktør i bedrift i Kunnskapsløftet er gjennomført for 222 faglige ledere/instruktører/faglærere i 2010. Grunnskoleringa gir en generell innføring i fagopplæring og har fokus på blant annet veiledning og vurdering samt hovedlinjene i Kunnskapsløftet. Kursprogrammet videreføres i 2011 i samme omfang.

• 255 lærere og faglige ledere/instruktører har vært samlet med tema utvikling av læreplanforståelse og vurdering. Programmet er gjennomført i samarbeid med opplæringskontor og videreføres i 2011 • Det foregår kontinuerlig oppfølging og veiledning av prøvenemndene i fht. fagprøven etter Kunnskapsløftet.

• Det er innvilget 36 søknader om økonomisk støtte til hospitering i bedrift for yrkesfaglærere.

52

Digital kompetanse og gratis læremidler I løpet av 2010 har det blitt opprettet en gruppe som skal jobbe med programvare på pcene til elever og ansatte. Gruppa består av koordinator for digital kompetanse på AVGO, systemansvarlig for programvareutrulling på sentral IT og to IT-ansvarlige som er frikjøpt fra skole i delstillinger.

Programvaregruppa fungerer som koordinerende ledd for alt innhold på fylkeskommunens pcer. For kommunikasjon mellom skoler/fagnettverk og den sentrale programvaregruppa er det opprettet en side på intranett hvor all informasjon om programvare ligger tilgjengelig (klikk på knappen ”Programvare i NTFK” på forsiden i intranett”).

Nytt av året er at også ansatte får installert Windows 7. Dette innebærer bedre kvalitet på alle programmer, inkludert sikkerhetsoppdateringer. Ansatte med spesielle behov for å teste programvare kan få tilgang til dette gjennom å søke om adminrettighet via skjema på intranett.

Høsten 2010 har det vært mye støy omkring pcene til årets Vg1-elever. Etter en rekke forsøk på å få reparert produksjonsfeilen på en overgang mellom harddisk og hovedkort har leverandøren nå samlet inn alle Vg1-maskinene og byttet ut den aktuelle delen. Vi håper at dette løser problemene.

Internasjonalisering De videregående skolene. Mange skoler er svært aktive i internasjonalt arbeid både innen EU - programmene, nordisk samarbeid, bilateralt og i forhold til land/skoler også i Asia og i Afrika.

Internasjonal koordinator leder internasjonalt nettverk for videregående skoler. Skolene får oppdatering i nye EU-programmer og opplæring i å samarbeide internasjonalt.

Yrkesopplæring. Mange lærlinger og instruktører har vært utplassert i Europa: Tyskland, England, Skottland, Nederland, Spania, Frankrike, Belgia, Polen, Østerrike. Avdeling for videregående opplæring har gått inn i et partnerskap med 9 europeiske land om mobilitet av lærlinger og instruktører.

Studietilbud i utlandet.

• England. 5 elever VG 2 utplassert ved skoler i Norfolk (samarbeids prosjekt med SørTrøndelag).

• Belgia. Fra august 2010 studerer det 3 elever fra Trøndelag ved Scandinavian School of Brussel.

• Hviterussland. Studietilbud russisk språk ved Universitetet i Minsk. 3 studenter tok det studiet i 2010 og i tillegg har 4 student valgt å fortsette i andre år. NTFK betaler studiepenger for begrenset antall studenter til første års studier.

• Sommerkurs i russisk ved Universitetet i Minsk. Tilbudet er åpent for alle som er over 18 år. Deltakere dekker alle kostnader selv. Sommer 2010 hadde 4 deltakere tatt det kurset i Minsk.

53

Den fylkeskommunale fagskolen i Nord-Trøndelag Nord-Trøndelag fylkeskommune har fått et større ansvar for fagskolene etter forvaltningsreformen. I løpet av 2010 ble fagskolen skilt ut som egen sektor 4 og regnskapsmessig er dette gjeldende fra 2011. Organisasjonskartet viser ny organisering.

Før forvaltningsreformen trådde i kraft, hadde hver fagskole hvert sitt styre, dette er nå erstattet med ett felles styre for alle fagskolene i fylket. Det nye styret består av 3 fylkesråd, administrasjonssjefen i fylkeskommunen, 1 representant fra henholdsvis NHO og LO. I tillegg er ansatte og elever representert i styre med tale- og forslagsrett. Rektor ved de videregående skolene hvor fagskolene er lokalisert, er tilsatt som administrativ leder ved den enkelte fagskole. I tillegg er det tilsatt en faglig ansvarlig ved hver fagskole. De tidligere styrene ved fagskolene, er erstattet med faglige råd som vil være et rådgivende organ for de administrative lederne.

Som det går fram av kartet, er det 4 fagskoler som Nord-Trøndelag fylkeskommune eier.

I tillegg finnes det noen private fagskoler som kan søke fylkeskommunen om økonomisk støtte.

• Stjørdal fagskole: 110 heltidsstudenter innenfor utdanningen bygg og anleggsfag, bergteknikk og teknisk industriell produksjon. 2års studietid, både nettbasert og stedbasert • Levanger fagskole: 42 heltidsstudenter innenfor fire ulike fordypninger på helse – og sosialfag. 1 års studietid som går over 3 semestre.

• Steinkjer fagskole: 43 heltidsstudenter innenfor utdanningen elkraft. 2 års studietid, nettbasert med samlinger

54

• Ytre Namdal maritime fagskole: 42 heltidsstudenter innenfor utdanningen skipsoffiserutdanning, 2 års studietid, stedbasert For 2010 var det i alt 242 heltidsstudenter ved de fire fylkeskommunale fagskolene i fylket.

Søkning til fagskolene har vært økende de siste årene.

Private fagskoler med tilbud i Nord-Trøndelag • Toril Ramberg Studio, kunstfagskole • NKS Fjernundervisning innenfor helse- og sosialfag • NKI Fjernundervisning, flere ulike utdanningsområder • eCademy AS, flere ulike utdanningsområder • Folkeuniversitetet Steinkjer, flere ulike utdanningsområder • Aftenskolen Høyres Studieforbund, fjernundervisning innenfor ulike utdanningsområder • WebStudent, flere ulike utdanningsområder De fleste av tilbudene ved de private fagskolene er basert på fjernundervisning og i noen tilfeller stedbasert. Lengden på de ulike studiene varierer fra ½ år til 2 år.

Resultatområdet Kvalitetsarbeid i utdanningssektoren På bakgrunn av fylkestingets bestilling, ble system for kvalitetsutvikling ferdigstilt høsten 2007. Systemet er i praksis en beskrivelse av nødvendige prosesser og aktiviteter som til sammen besørger en kontinuerlig utvikling av virksomhetene. Systemet er basert på anerkjent utviklings- og læringsteori, og beskrives i form av et kvalitetshjul som basis for kvalitetsutvikling. Hjulet har 4 hovedfaser som virksomhetene jobber seg gjennom, på en systematisk og kontinuerlig måte. Fasene, med sine prosesser og aktiviteter er beskrevet i form av 16 konkrete utviklingsverktøy. Vertøyene har som oppgave å være milepæler i utviklingsarbeidet og støtteverktøy til forbedringsprosessene. På denne måten vil måling, oppføling av resultater, analyse, planlegging av tiltak bli ivaretatt gjennom systemet. Systemet er grundig beskrevet i kvalitetsmelding for 2010 Fylkestinget har vedtatt at alle virksomhetene i sektoren skal ta i bruk systemet, inkludert kvalitetsmodellen Common Assessment Framework (CAF). Alle aktiviteter er innplassert i et årshjul som beskriver gjennomføringstidspunkt. Her beskrives også gjennomføring av sentrale undersøkelser (elevundersøkelse, personalundersøkelse, arbeidsmiljøundersøkelse), de virksomhetsvise CAF-evalueringene og rapportering til politisk nivå. Årshjulet koordinerer også arbeidet mellom de ulike nivåene som er involvert.

I 2007 har alle de videregående skoler samt Avdeling for videregående opplæring tatt i bruk systemet, noe som er videreført i 2008, 2009 og 2010.

55

Ledelse Ledelse har vært på dagsordenen siden planleggingen av kunnskapsløftimplementeringen startet. Det har vært jobbet med planlegging av tiltak på dette område, som skal etterfølge den første ”bølgen” fra kunnskapsløftet med mye fokus på kompetanse og kvalitet – og mye oppmerksomhet mot skolens ansatte. Planene for ledelsesutvikling og lederkompetanse ble ferdigstilt i løpet av 2007, iverksatt i 2008 og videreført i 2009 og 2010. Følgende områder har fokus: • Mastergradutdanning, Kunnskap og innovasjonsledelse (MKIL) ved HINT, 90 stp • Grunnutdanning innen ledelse, 30 stp • Påbygging innen ledelse (påbygning til grunnutdanning)30stp Som siste år med kontraktfestet opptak til Master (MKIL) ved HINT, er det i 2010 tatt opp 5 nye studerende fra utdanningssektoren. Samlet har utdanningssektoren nå 12 studerende ved MKIL. Ny runde med grunnutdanning (30 stp) er gjennomført i 2010, i regi av HINT, med ca 16 deltakere. De fleste deltakerne kommer fra virksomheter i utdanningssektoren (14).

Når det gjelder videreutdanning i form av Påbygging innen ledelse, ble det gjennomført i regi av BI, med 16 deltakere hvorav 10 kommer fra utdanningssektoren.

Skolelederne i Nord-Trøndelag er også virksomhetsledere, og møtes på samlinger for disse, hvor også ledelse som tema har hatt en sentral plass.

Avdeling for videregående opplæring Avdeling for videregående opplæring har tatt i bruk kvalitetsutviklingssystem og kvalitetsmodell på samme måte som skolene. Avdelingens selvevalueringsgruppe representerer de 3 funksjonsområdene samt ledelsen. Avdelingen har igangsatt en rekke forbedrings- og utviklingstiltak på bakgrunn av kvalitetsarbeidet, og implementert dette i gjeldende planstruktur. Det har blitt påvist forbedring på bakgrunn av dette Avdelingen har designet, organisert og gjennomført implementeringen av kvalitetsutviklingssystemet og har hatt det faglige ansvaret på samlingene i nettverkene. Avdelingen har også designet selve systemet, og følger opp de ulike fasene i forhold til skolene. NordTrøndelag fylkeskommune har bidratt med kompetanse overfor flere andre fylkeskommuner.

Utdanningssektoren i Nord-Trøndelag fylkeskommune er sammen med utvalgte kommuner og fylkeskommuner i landet brukt som grunnlag for forskningsprosjekt i regi av KS. Prosjektet har fokus på hva som kjennetegner en skoleeier som lykkes. Rapport fra prosjektet ble presentert ved Skoletinget januar 2010.

Oppfølging av skolene Hvert år gjennomføres skolebesøk hvor alle skolens aktuelle resultatområder gjennomgås med rektor og skolens ledelse. Skolens dokumentasjon fra kvalitetsarbeidet, elev- og personalundersøkelse, samt økonomiske rapporter og statistikk på skolens resultater (karakterer, fravær og gjennomføring) danner grunnlaget for skolebesøkene. Ut fra denne gjennomgangen blir det utarbeidet et kvalitetskart mellom rektor og fylkesutdanningssjef

56

vedrørende skolens målsettinger for neste periode. Målsettingene lages så konkrete som mulig, inklusive en beskrivelse av hvordan måloppnåelse kan måles. Grad av måloppnåelse for disse målene følges opp ved neste skolebesøk.

Kvalitetsarbeidet på den enkelte skole har vært fulgt opp med skolens SEG-gruppe (Selvevalueringsgruppe). Elevundersøkelsen og resultatene for hver enkelt skole er gjennomgått sammen med skolens elevråd. Det arrangeres jevnlige rektormøter, og lederfora har vært prioritert.

Eiendom Beskrivelse av styrende og målsettende faktorer Virksomheten har i utviklingsplan for perioden 2009-2011 nedfelt strategier for kvalitetsutvikling på følgende områder: Arbeidsmiljø: Interne rutiner/tidseffektivitet, kommunikasjon og samhandling, kompetanseutvikling og roller, mål og resultat.

Kjernevirksomhet: Hovedprosesser/roller/resultat, prosjektadministrasjon, universell utforming, klima og energibruk, pedagogisk funksjonelle skoleanlegg, renhold og vedlikehold.

Virksomhetens misjon: Eiendomsavdelingen skal ivareta den formelle eierrollen for fylkeskommunens bygg og byggeprosjekter og være rådgiver for virksomhetene i drifts- og vedlikeholdsoppgaver.

Avdelingens visjon:

Gode bygg for alle!

Forvaltning Eiendom ivaretar den formelle eierrollen for fylkeskommunens eiendommer, mens de tjenesteproduserende virksomheter ivaretar alle driftsoppgaver.

Total bygningsmasse: 176 500 m2 Eiendom har ansvar for kjøp og forvaltning av skadeforsikringsavtaler, samt elevforsikringer.

For 2010 er nye avtaler fremforhandlet og plassert i forskjellige forsikringsselskaper. I den forbindelse er det utarbeidet nye skade- og melderutiner, som er lagt ut på NTFKs intranetts dokumentbibliotek.

I 2010 er det fra forsikringsselskap mottatt erstatningsoppgjør på 3 skader. Til sammen kr 228.402 med et skadebeløp på kr 345.000. I tillegg er det registrert noen tyveri- og hærverksskader av mindre omfang.

Prosjektgjennomføring Eiendom har prosjekteieransvaret for gjennomføring av vedtatte investeringsprosjekter for bygg samt øremerkede vedlikeholdsprosjekter

57

I 2010 er det i tillegg sluttført større vedlikeholdsprosjekt knyttet til finansiering fra 2009 til Statlig Tiltakspakke Investeringsprosjektene er gjennomføring av Fylkestingets vedtak FT 06/21 ”Skoler for framtida” knyttet til utvikling av pedagogisk funksjonelle skoleanlegg ved de videregående skoler, ferdigstilling av tannklinikker samt energi- og miljøinvesteringer Innenfor begrepet pedagogisk funksjonelle anlegg ligger investeringer knyttet til universell utforming samt reduksjon av vedlikeholdsetterslepet gjennom rehabilitering/sanering av bygg Totalt prosjektvolum investering og vedlikehold 2010 (eks. mva): Prosjekttype

Prosjekt-regnskap 31.12.10 mill NOK eks.mva

Investeringer bygg og anlegg

183,8

Energi- og miljøinvesteringer

8,6

Øremerket vedlikehold

7,7

Totalt gjennomført 2010

200,1

Underforbruk mellom vedtatt budsjett og belastet regnskap er knyttet til prosjekter som er oppstartet, men ikke sluttfakturert ved årsskiftet Detaljert investeringsrapport pr. prosjekt og sluttrapporter for ferdigstilte prosjekter fremlegges sammen med ordinær driftsrapportering/årsregnskap Rådgivning Eiendom er rådgiver ovenfor virksomhetene i drifts- og vedlikeholdsspørsmål. Hovedfokus er energi- og klimaoppgaver, verdibevarende vedlikehold og effektivt renhold.

Hovedelementer i rådgivningen i 2010 har vært: • Driftsseminar for drifts- og renholdsledere samt adm.ledere virksomheter - totalt 81 deltakere • 1-2 samarbeidsmøter med samtlige virksomheter for planlegging/koordinering av vedlikeholdsprosjekter • Bidra til drift av faglige nettverk for renholdsledere • Kompetanseoppbygging av drifts- og renholdspersonell i bruk av felles digitale FDV -verktøy Jonathan og Facilit Gjennom et energioppfølgingssystem (EOS) er det installert energioppfølgingssystem med rapportering for samtlige bygg. Se kommentarer under energistatistikk 2010.

58

59

Kultur Inledning Innen fylkeskommunens engasjement på kulturområdet har fylkesrådet i 2010 arbeidet videre med å nå de mål som er satt i fylkesrådets politiske plattform for samarbeid i fylkestinget 2007-2011 - “Med blikket mot Framtida”.

I 2010 har følgende mål vært prioritert: • Økt kunst- og kulturformidling for hele befolkningen med barn og unge som hovedmålgruppe.

• Videreutvikle samarbeidet mellom lokalsamfunn, kommuner, fritids- og interesseorganisasjoner • Sikre god kvalitet på fylkeskommunens forvaltnings- og tjenesteoppgaver innenfor kulturområdet • Videreutvikle kulturdimensjonen i andre viktige samfunnsområder, eks. kultur og helse, kultur og næring m.v.

Fylkeskommunens kulturstipend gikk i 2010 til: Stina Moltu, musiker, Lowri Rees, filmskaper, Kjetil Støa, operasanger og Eirik Øien, musiker.

Årets mottaker av fylkeskommunens kulturpris 2010 var Frode Estil.

60

Den Kulturelle Skolesekken Fylkeskommunen skal gjennom Den kulturelle skolesekken sørge for at elevene i grunnskole og videregående skole i fylket får møte profesjonelle utøvere innen film, visuell kunst, litteratur, scenekunst, kulturarv, musikk og blandede kunstformer. Kulturavdelinga har ansvar for tilbudet til grunnskolen.

Alle grunnskoleelever fikk minimum 3 tilbud hver innen film, visuell kunst, litteratur, scenekunst, kulturarv, musikk og blandede kunstformer. Dette var fordelt på 32 produksjoner i tillegg til kommunenes egne produksjoner. Samarbeidet mellom skole og kultur fungerer godt. Kommunene fikk 2.752 222,- kr av spillemidlene til sitt lokale program, mens fylkeskommunen fikk 1.764 361,- kr til disposisjon for grunnskolens program.

Den kulturelle skolesekken laget for første gang et programhefte med oversikt over programmet for skoleår 2010-2011. Dette ble et fint supplement til oversikten på hjemmesiden www.dksnordtrondelag.no Møteplassen 2010 hadde større fokus på programvisninger enn tidligere programslipp har hatt, og bar slik sett preg av å være en festival. Denne ble gjennomført i samarbeid med DKS for videregående skole, Nord-Trøndelag Teater og SNK. Skolesekkprisen ble dessuten for første gang delt ut til beste skole og beste produksjon.

Idrett Fylkeskommunen er delegert myndighet til å fordele spillemiddelordningen til idrett i NordTrøndelag. Målet er å stimulere til fysisk aktivitet og idrettslige arrangement gjennom rådgiving og økonomiske overføringer.

I 2010 er det fordelt et rammebeløp på totalt 29 041 000 millioner kroner i spillemidler til ordinære anlegg. Av rammebeløp tildeles 27 076 000 millioner kroner til ordinære anlegg, 1 673 000 millioner kroner til nærmiljøanlegg, 292 000 til nærmiljøanlegg forenklet ordning og 1 642 501 kroner i rente og inndrattemidler.

Store anlegg som karakteriseres til spesielt viktig for region eller fylket kan etter egen søknad tildeles investeringstilskudd. Følgende er tildelt regionale utviklingsmidler i 2010

61

Regionale Utviklingsmidler 2010 til idrett Meråker Testlab

etablering

Nord-Trøndelag Idrettskrets

testutstyr Campus Steinkjer

650 000

Levanger Håndballklubb

utviklingsprosjekt

200 000

Steinkjerhallen

utbygging del II

2 000 000

Meråker kommune

rehab/utvidelse flerbruksløype

2 000 000

Levanger kommune

Trønderhallen

3 000 000

Leksvik kommune

flerbrukshall

2 000 000

NM ski Steinkjer

ankomst skianlegg/oppgradering lyd/bilde/IT

TOTALT

1 625 000

300 000

11 775 000

Musikk Til sammen er det gjennomført 372 skole- og barnehagekonserter. Konsertene omfatter i overkant av 18 000 grunnskoleelever og barnehagebarn i Nord-Trøndelag. Musikk i NordTrøndelag leverte ca. 50 % av DKS-volumet målt i aktivitet pr elev.

Musikk i Nord-Trøndelag har gjennomført 17 egen/samproduksjoner med 34 konserter.

Musikk i Nord-Trøndelag hatt 406 registrerte utøvende aktiviteter i 2010 – målt pr virkedag blir det et snitt på 1,7 utøvende aktivitet pr dag.

I tilknytning til arbeidet med musikkformidlingsstrategien, er det gjennomført møter med vertskommuner og institusjoner med tanke på forutsigbare avtaler. Arbeidet er en del av grunnlagsmaterialet som legges frem for Fylkestinget i 2011.

Prosjektet ”Med eleven som arrangør” er gjennomført i 2010 der Musikk i Nord-Trøndelag er en av flere regionale aktører i tillegg til Rikskonsertene. Prosjektet videreføres i 2011 gjennom prosjektet ”Kultarr”. Musikkprodusent og turnekoordinator er våre deltakere i prosjektet.

Musikkprodusent og Musikksjef har vært knyttet til Hilmarfestivalen gjennom styret, programråd og jury for Hilmarprisen.

Musikk i Nord-Trøndelag har hatt et gjennomgående fokus på økonomisiden. I løpet av de siste to årene har virksomheten har snudd en problematisk situasjon til et positivt resultat.

62

Fokus på risikoanalyse, stram budsjettering og en nøktern driftsdisponering har vært hovedelementer i dette arbeidet.

Kulturminner Fylkeskommunen har ansvar for å følge opp kulturminner som er fredet etter Kulturminneloven og å Ivareta nasjonale interesser i plansaker. Det skal føres en selvstendig politikk for regionalt viktige kulturminner. Målet er å følge opp fylkestingets handlingsprogram for kulturminnepolitikken.

Nyere tid Fiskeværet Sør-Gjæslingan ble fredet som kulturmiljø av Kongen i Statsråd i 2010. Ca. 80 bygninger inngår i kulturmiljøet. I tillegg startet Riksantikvaren fredningssak for Levanger sentrum som kulturmiljø. Denne fredningssaken omfatter ca. 250 bygninger.

Restaurering av fiskehjeller på Sør-Gjæslingan.

Nettstedet www.tronderskbyggeskikk.no ble lansert i juni og skal være til inspirasjon og informasjon for alle som eier eller jobber med gamle hus. Nettstedet skal også danne grunnlaget for et håndverkernettverk, der håndverkere kan diskutere og utveksle erfaringer.

I oktober ble det avholdt fylkesting med tema kulturminner. Riksantikvar Jørn Holme og fylkeskonservator Per Morten Ekerhovd fra Hordaland fylkeskommune holdt innlegg.

63

Det ble opprettet en ny stilling som rådgiver i kulturminnevern nyere tid i 2009, og stillingen trådte i kraft i 2010. Denne stillingen er tillagt hovedansvar for kontakt med og oppfølging av byggeprosjekter med økonomisk støtte fra Riksantikvaren (RA) og/eller fylkeskommunen.

Det ble videre i 2010 opprettet ytterligere en stilling, i samsvar med økonomiplanen, for oppfølging av kulturmiljøfredninger. Denne vil tre i kraft i 2011.

I 2010 har fylkeskommunen fått økt utbetalingsgraden av tilskudd i tilsagnsåret. Grunnen til dette er økt oppfølging av byggeledere.

Det ble i 2010 gitt tilsagn om totalt kr 3 540 000 i tilskudd fra RA til freda bygninger i NordTrøndelag 2010. Dette utgjør om lag 30 % av totalt omsøkte midler.

Eldre tid Oppfølging av handlingsprogram for kulturminnepolitikken er gjennomført med systematiske registreringer i Røyrvik i samarbeide med Sametinget og Røyrvik kommune. Nettstedet www.mittkulturminne.no er satt i drift i ny og oppdatert versjon. I kulturminneregisteret Askeladden er det innført 129 nye lokaliteter, og foretatt over 3000 endringer og oppdateringer.

45 større og mindre arkeologiske registreringsprosjekter etter Kulturminnelovens §9 er gjennomført. Dette er undersøkelser som tar sikte på å avklare om et tiltak er i konflikt med automatisk freda kulturminner eller ikke. Det er mest bosetningsområder fra bronsealder til middelalder som er funnet ved disse registreringene. Også i 2010 var 2 feltarkeologer tilsatt i sesong fra april til desember. Dette har i vesentlig grad effektivisert arbeidet med plansaker og meldinger om tiltak.

Nytt i 2010 er at fylkeskommunen har kunnet ta i bruk LIDAR data for å lete etter kulturminner. LIDAR er data som lages ved at en laserskanner montert i fly eller helikopter flys over landskapet og sender laserstråler ned mot bakken. Disse dataene blir analysert og etter en kontrollbefaring blir kulturminnene registrert i Askeladden.

Det er også i 2010 gjennomført skjøtsel på bergkunstfeltene ved Leirfall, Hell, Holtås og Bardal. Erfaringene med spriting og tildekking viser bedre og bedre resultater. Arbeidet er så smått begynt på Evenhus i Frosta.

Et nytt ristningsfelt på Elnan i Steinkjer er dokumentert. Under en utgravning av to gravhauger på Berg i Stjørdal oppdaget man et nytt ristningsfelt under haugenes kjernerøyser. En finner et større ristningsfelt ca hvert 2. år i Nord-Trøndelag!

Feltarkeolog Ida Marie Rein har funnet keramikk på Melby, Verdal.

64

Museum Fylkeskommunen har ansvaret for å utvikle en regional museumspolitikk i samhandling med staten, kommunene og museumsenhetene. Målet har vært å følge opp Museumsstrategisk plattform for Nord-Trøndelag fylkeskommune.

Det totale fylkeskommunale driftstilskuddet til museumsområdet var i 2010 14,8 millioner kroner.

Bibliotek Høydepunktene var mange for fylkesbiblioteket i Leseåret 2010: Leseårsseminar med Edvard Hoem, oppstart av Litteraturhus Nord-Trøndelag, gode tilbakemeldinger på fjernlånstjenesten, biblioteksjefmøte på Frosta og sørsamisk bokbusstreff i Steinkjer.

Fylkesbiblioteket vil kjennes igjen på at vi formidler litteratur og skaper leselyst gjennom samarbeid med folkebibliotek, skolebibliotek og andre aktører – samtidig vil vi gjennom vårt arbeid stimulere til lærelyst og deltagelse i samfunnet. Dette er sentrale elementer i vårt arbeid med prosjektet Litteraturhus Nord-Trøndelag som ble startet 1. september. Prosjektet er en felles satsing for 10 folkebibliotek i sørdelen av fylket, og var et hovedtiltak i Leseåret 2010.

I biblioteksjefmøtet på Frosta ble økt samarbeid innen følgende områder drøftet: Utlån, frakt, katalogdata og digitale tjenester. Fylkesbiblioteket fikk innspill til videre arbeid for å sikre fortsatt gratis og god tilgjengeliggjøring av bibliotekressurser. Det ble synliggjort et behov for bedre brukergrensesnitt - det må gjøres en jobb for å lette veien inn til våre bibliotekbaser og tjenester. Bibliotekenes omdømmebygging var videre et viktig tema.

Fraktordninga som ble iverksatt i desember 2010 representerer den største forandringen for alle bibliotekene vi samarbeider med. I tillegg ble det gjort forberedelser til inngåelse av felles avtale om katalogdata og overgang til ny versjon av biblioteksystemet Mikromarc.

Dette er tiltak som skal gjennomføres for å gi kvalitetsheving av bibliotekenes tjenester i alle kommunene.

Fylkesbiblioteket arrangerte 13 kurs og møter med til sammen 509 deltakere. Inkludert i dette er det sørsamiske bokbusstreffet som samlet 190 barn og 50 voksne på Steinkjer torg. Litteraturtilbudet i den kulturelle skolesekken omfattet 8 produksjoner og 140 forestillinger. I alt nådde vi ut til 6104 barn og unge.

65

Festivalstøtte FRILUFTSSPEL/FESTIVALER 2010 Navn

Straumspællet Namsens Auge MIG Tautra Hilmarfestivalen Steinkjer ungdomsfilm festival Melamartnan Skei Kulturfestival Trua og saltet Vikingfestivalen Steinkjerfestivalen Midt-Nordisk Kunstfestival Soddjazz Røyrvik "Der stjernan bor" Vandrerteater " Rørvik - den første lille by på en øy" Barbroteatret Blues in Hell Midtvinterdansen Sør-Samisk kulturfestival Inderøysommer Femmina Internasjonale Filmfestival

SUM

Tildeling

40 000 40 000 40 000 100 000 30 000 40 000 23 000 80 000 40 000 100 000 15 000 50 000 40 000 50 000 40 000 100 000 50 000 10 000 70 000 50 000

1 008 000

Andre kulturformål Kulturavdeling har ansvar for å gi utviklingshjelp og støtte til bredden av det nordtrønderske kulturlivet. På den måten får alle muligheten til å oppleve kunst og kultur uavhengig av sosial bakgrunn funksjonsdyktighet.

Målet er flere tiltak rettet mot barn og unge, funksjonshemmede, flyktninger, innvandrere og sørsamisk kultur.

Kulturavdelinga har i samarbeid med NTBUR v/Toleranseprosjektet vært pådriver for etablering av Innvandrerrådet i Nord-Trøndelag. I oppsummeringa av erfaringer fra Mangfoldsåret 2008 kom dette fram som et av flere aktuelle tiltak på området. I løpet av vårhalvåret ble det avholdt informasjonsmøte og valgmøte. De valgte representantene (4 med vara ) deltok også som observatører under Fylkestingets behandling av saken 10. juni.

Kulturavdelinga har også i samarbeid med NTBUR v/Toleranseprosjektet og AOF bidratt til kompetanseutvikling blant innvandrernes egne organisasjoner gjennom regionale møter og kurs. Integrerings – og mangfoldsdirektoratets krav om registrering i Frivillighetsregisteret var et av motivene for å delta.

Nord-Trøndelag fylkeskommune sto som vertskap for årets Midtnordiske Kulturdager. I nært

66

samarbeid med Vikna kommune og lokal partnere ble arrangementet gjennomført i dagene 1. – 4. juli. Programmet var lagt til Kystkulturfestivalen i Vikna som dette året var samordnet med Hurtigrutas Dag, ”Trua og Saltet, Sommertreff på Sør-Gjæslingan, Kirkesøndag på Nærøya. Seminarer og andre arrangementer var lagt til Rørvik og Norveg. Midtnordisk Kulturpris ble delt mellom Frode Bjøru, Seglloftet, Jøa og Kvarkens Båtmuseum, Malix, Finland.

Ungdommens Kulturpris gikk til Frode Grønningen, Sør-Trøndelag.

I samarbeid med Frivillighet Norge og TV 2 nominerer fylkeskommunens jury hvert år en kandidat til den nasjonale Frivillighetsprisen. Boye Reitan ble valgt som kandidat fra NordTrøndelag. Den regionale prisutdelinga ble gjennomført i samarbeid med Frostas kommune.

Reitan ble i løpet av den nasjonale prosessen med i seedet gruppe uten å nå helt opp.

Kulturavdelingen er representert med fast medlemskap i Mittnordenkomiteens kulturarbeidsgruppe. Gruppen organiserer det midtnordiske kultursamarbeidet og møtes jevnlig.

NTFK er i inneværende periode representert i styret for kulturnettverket Du store verden! som organiserer og koordinerer turneer og andre formidlingstiltak innen flerkultur og internasjonal kunst og kultur.

Nord-Trøndelag fylkeskommune sto som vertskap for årets samling for saksbehandlerne i landets fylkeskommuner. I nært samarbeid med IMDI og Steinkjer kommune arrangementet gjennomført 8. – 9. september.

Kulturavdelingen er representert i styringsgruppen for en nyskapning på teaterområdet.

Teater nonSTOP er et prosjekt som eies av Namsos kommune og HiNT og har som mål å etablere kulturarbeidsplasser for funksjonshemmede og formidle denne gruppens opplevelser og ytringer i kultur og samfunnsliv.

Nord-Trøndelag Teater AS Nord-Trøndelag Teater AS som regional – landsdelsscene ( regionteater) er fra NordTrøndelag fylkeskommune overført kr 5.304.000 i tilskudd som fylkeskommunens andel av funksjonsfordelingssystemet med staten ( 30/70).

Nord-Trøndelag Teater AS ivaretar sekretariatet for Nord-Trøndelag Teatersamlag som er gitt en overføring på kr 75.000 i 2010.

Norsk Revyfaglig Senter/Norsk Revyfestival I 2010 ble det gitt kr 450.000 i tilskudd til senteret/festivalen for stimulering av utvikling og samhandling av revyområdet.

Trøndelag Senter for Samtidskunst/Trøndelagsutstillingen Senteret fikk i 2010 en økonomisk overføring på kr 245.000 for å ivareta kunstneres samfunnsroll i tillegg til å gjennomføre ”Trøndelagsutstillingen” – den regionale kunstutstillingen.

67

Midtnorsk Filmsenter AS Midtnorsk Filmsenter AS som er en felles institusjoner for filmsatsing mellom Trondheim kommune, Sør- og Nord-Trøndelag, er i 2010 gitt en overføring på kr 220.000.

Norsk Forfattersentrum – Midtnorge Norsk Forfattersentrum, Midtnorge er i 2010 gitt en overføring på kr 33.000.

Norsk Musikkråd avd. Nord-Trøndelag Norsk Musikkråd avd. Nord-Trøndelag er gitt en koordineringsansvar for tilskuddsordningen for musikkformål på regionalt nivå. Denne tilskuddsordningen var i 2010 pår kr 677.000.

Nord-Trøndelag Husflidslag Nord-Trøndelag Husflidslag som fellesorganisasjon for husflidsområdet i Nord-Trøndelag er i 2010 gitt et tilskudd på kr 62.000 for arbeidet innenfor husflidsområdet.

Norges Husflidslag Norges Husflidslag er gitt en overføring på kr 56.000 for ivaretakelse av husflidskonsulenten i Nord-Trøndelag.

Stimulerings- og aktivitetsstøtte til barne og ungdomsorganisasjonene I 2010 fordelte Nord-Trøndelag Barne- og Ungdomsråd til sammen kr 565.000 i fylkeskommunale støtte til ulike aktiviteter og kompetanseheving i de regionale leddene i barne og ungdomsorganisasjonene.

Ungdommens Kulturmønstring (UKM) Fylkesmønstring for UKM ble i 2010 arrangert i Kolvereid i samarbeid med Nærøy kommune 23. – 25. april 2010.

Det ble i alt 8 forestillinger fordelt på scenekunst, film og visuell kunst.

Det ca 500 deltakere i alderen 10 – 20 år fra alle kommunene i Nord-Trøndelag.

Ungdomskonferansen 2010 Ungdomskonferansen 2010 ble arrangert høsten 2010 med 140 deltakere fordelt på ungdommer, politikere og andre fordelt på 21 kommuner med bl.a 12 ordførere, 84 ungdommer og 13 fylkestingsrepresentanter.

Ungdomskonferansen 2010 hadde tema: Oppvekst.

68

ungint.no Ungdomsportalen www.ungint.no ble videreført i 2010.

Kulturkort for ungdom – Plænti Plænti ble i 2010 utviklet gjennom en partnerskapsavtale med Steinkjer kommune. Utviklingen av Plænti i samarbeid med ulike kommuner vil bli videreført.

Rondell Rondell som et interreg-prosjekt mellom Nord-Trøndelag og Jâmtland har som mål å skape en arena for kompetanseheving, erfaringsutveksling og nettverksbygging for ungdomsarbeidere.

69

Regional utviklingsavdeling Om regional utviklingsavdeling Oppgaver Fylkeskommunen har et hovedansvar for det regionale utviklingsarbeidet. Regional utvikling som arbeidsområde og partnerskap med de øvrige utviklingsaktørene er en viktig oppgave for det regionale politiske nivået. Regional utviklingsavdeling har ansvar for store utviklingsoppgaver i fylket. Virksomheten tar initiativ til, og legger til rette for næringsutvikling og samfunnsutvikling på et bredt felt. Dette innebærer drifts- og forvaltningsoppgaver og utviklingsoppgaver bl.a innenfor næring, miljø og samferdsel. Dette utdypes i kapitel 3 og kapitel 4 i årsmeldingen.

Fra 1.1.2010 er det gjennomført en forvaltningsreform hvor fylkeskommunen har fått overført myndighet og oppgaver innenfor bl.a. samferdsel, regionale forskningsfond, fiskeri og havbruk samt miljø og landbruk. Det er i løpet av 2010 gjennomført en rekke prosesser for å implementere forvaltningsreformen.

Personalsituasjonen Avdelingen er preget av en bred kompetanse som dekker mange ulike fagområder.

Virksomheten hadde ved utgangen av året 38 faste ansatte (16 kvinner og 22 menn). Gjennomsnittsalder i avdelingen er 48 år (45 år for kvinner og 49 år for menn).

Sykefraværet i avdelingen ligger på 1,28% i 2010 . Dette er en vesentlig nedgang fra 2009 hvor sykefraværet var på 5,27 %. Økonomiske resultater Regnskapet for sektor Regional utvikling viser netto driftsutgift i 2010 på kr 632 mill. kroner.

Dette er et mindreforbruk på 12,15 mill. kroner. Brutto driftsutgifter var 844 mill. kroner.

Arbeidsformen De overordna målsettingene om å ivareta innbyggernes livskvalitet og fylkets konkurransedyktighet er avhengig av helhetlig samfunnsplanlegging. Virksomheten ønsker å videreutvikle og formidle en slik helhetlig tilnærming til samfunnsutviklingen i fylket.

Rollen som utviklingsaktør krever fleksible arbeidsmåter og samhandling og partnerskap med miljøer utenfor fylkeskommunen. Tverrfaglighet og helhetlig samfunnsplanlegging ved hjelp av organisasjonens kompetanse vil fortsatt være et viktig kjennetegn. Arbeidsmåten i avdelingen bærer preg av en slik tenking, ved at det etableres arbeidsgrupper på tvers i forhold til kompetanse og arbeidsområder for å ivareta helhetlige perspektiver. Felles innsats for regional utvikling søkes oppnådd gjennom å utvikle et forpliktende samarbeid i regionale partnerskap mellom fylkeskommunen, statlige aktører, kommuner, næringsliv, kompetanseinstitusjoner og private, frivillige organisasjoner.

En forsterket kopling mellom overordnede planer og virkemiddelbruk er en kontinuerlig utfordring. Mulighetene til å understøtte initiativ og samordningstiltak med virkemidler er av

70

stor betydning for fylkeskommunen i dette arbeidet.

Samarbeidet med Sør-Trøndelag Samarbeidet med Sør-Trøndelag har i tillegg til arbeidet med felles planstrategi konkretisert seg gjennom samhandlingsprogrammet og en rekke samarbeidsområder og prosjekter som for eks: • Trøndelagsrådet • Trøndelagsmøtet • Midtnordenkomiteen • Felles fylkesplan • Samhandlingsprogrammene • Trøndelag Reiseliv AS • Kontaktforum Reiseliv Trøndelag • Reiselivsstrategi for Trøndelag 2008-2020 • Trøndersk Reiselivskonferanse (arrangeres annethvert år) • Destinasjon Trøndelagskysten – Trøndelagskysten som reiselivsfyrtårn • Regionalt forskningsfond Midt Norge (inkl. Møre og Romsdal) • Trøndelags Europakontor • Internasjonal strategi/handlingsprogram • Technoport • Interreg. Norge-Sverige • Interreg. Aqua Reg - oppfølging • Nord-Fishing 2010, Treffpunkt Trøndelag • VRI Trøndelag • Nasjonal satsing på pop/rock • Marin Strategiplan Trøndelag – oppfølging • Forvaltningsforum for saksbehandling innefor marin sektor • Tenkeloft trøndersk landbruk • Trøndersk matfestival • Skognæringa i Trøndelag • Prosjekt kystskogbruket (Sør-Tr.lag med sammen med fylkeskommunene fra Rogaland til Finnmark) • VIT - Verdiskaping i Trebransjen i Trøndelag • Nyskapingsguiden for Trøndelag • Nettverk for gjenreisningsbyer • Idrettspolitisk manifest • Samarbeidsutvalget for Trondheimsregionen

71

• Luftfartsforum Trondheim Lufthavn Værnes • Jernbaneforum Midt-Norge • Regional transportplan • Konseptvalgutredning (KVU) E6/jernbane Trondheim – Steinkjer • KVU logistikknutepunkt Trondheimsregionen • North East Cargo Link – NECL II • Fosenvegene AS – Ei tim’ te’ by’n • Samarbeidsforum samferdsel Midt-Norge • Hurtigbåtsambandet Trondheim – Vanvikan • Sivil transportberedskap • Elektronisk billettering • Strategier for kulturnæringer i Trøndelag (arbeidsgruppe ifb. med SHP) • RV 705 – Fra fjord til fjell • Global future • Pilegrimsleden • Midt-Norsk filmfond og Midt-Norsk Filmsenter • Midt-norsk kunstfestival • ROS Trøndelag (risiko- og sårbarhetsanalyser) Trøndelagsrådet er et samarbeidsorgan med et helhetlig fokus i tillegg til andre organer som er opprettet for spesielle funksjoner. Trøndelagsrådet er styringsgruppe for felles fylkesplan og samhandlingsprogrammene. Fra 2009 er det etablert et eget arbeidsutvalg under Trøndelagsrådet. Arbeidsutvalg består av fylkesordfører i Sør-Trøndelag, fylkesrådsleder i Nord-Trøndelag og ordførerne i Trondheim og Steinkjer. Arbeidsutvalgets hovedoppgave er oppfølging av de konkrete tiltakene i Samhandlingsprogrammet, samt politisk oppfølging av andre viktige saker for Trøndelag.

Samarbeid med Sametinget Samarbeidsavtalen mellom Sametinget og fylkeskommunene i sørsamisk område (20102013) ble underskrevet i 2010. Samarbeidsavtalen følges opp gjennom årlige møter mellom fylkeskommunene og Sametinget.

Landsdelsutvalget for Nord-Norge og Nord-Trøndelag (LU) Landsdelsutvalget for Nord-Norge og Nord-Trøndelag (LU) er et regionalpolitisk samarbeidsorgan for de fire nordligste fylkene. LU er fylkeskommunenes felles apparat for de oppgaver hvor felleskap i nord er hensiktsmessig. I noen sammenhenger kan det også være aktuelt med felles samarbeid i hele ”det nordenfjeldske Norge”. I enkelte saker har det også vært samarbeid med øvrige landsdelssamarbeid, for eksempel Vestlandssamarbeidet, om Kystskogmeldingen og Hurtigruten.

72

Fylkestinget vedtok i juni 2007 å slutte seg til Landsdelsutvalgets program for perioden 2008-2011. Programmet har tre hovedarbeidsfelt: • Regionalpolitikk, samferdsel og nordområdene • Næringspolitikk og rammebetingelser • Internasjonale arbeidsoppgaver og samarbeid

I 2010 har LU-samarbeidet vært nyttig for Nord-Trøndelag på områder som: • Kystskogbruket, oppfølging av kystskogmeldingen • LUs utviklingsarbeid knyttet til inntektssystemet • Politisk vedtak om fiskeriutviklingen i Nord-Norge, og LU-Fiskutvalg som jobber for å øke fokus på fiskeri/havbrukspolitikken i Nord-Norge • Delfinansiering av Trøndersk reiselivskonferanse 2010 • Arbeidet med felles innspill til NTP 2010-2019 og arbeid med rammevilkår for Hurtigruten er videreført • I mai 2010 ble det arrangert konferanse i Tromsø med fokus på mulighetene på marin sektor i Nord-Norge.

• Det er politisk vedtatt å lage en strategisk havbruksplan for LU-området.

Landsdelsutvalget har vedtatt at det skal utarbeides et felles underlagsdokument til en debatt i fylkestingene om hvordan en skal videreutvikle Landsdelsutvalget og et enda sterkere politisk landsdelssamarbeid.

Interregsamarbeidet Interreg inneholder en rekke EU-program som skal styrke sosial og økonomisk integrasjon i Europa. Det er en viktig forutsetning for Trøndelags deltakelse i Interreg at de enkelte samarbeidsprosjektene bygger opp under de vedtatte mål og strategier og gir en større effekt for Trøndelag enn om de hadde blitt gjennomført uten programmets partnere.

Interreg videreføres for perioden 2007-2013 i Interreg IV. Interreg består av tre programområder: Interreg IVA: Grenseregionalt samarbeid.

Interreg IVB: Transnasjonalt samarbeid.

Interreg IVC: Interregionalt samarbeid.

Innen Interreg IVB er Nord-Trøndelag som før med i Nordlig Periferi og Østersjøen og kan

73

nå også være med i prosjekter innen Nordsjøen. Det sørsamiske området er nå lagt inn under Interreg IVA Nord i et delprogram for Sápmi. Nordtrønderske aktører kan delta i prosjekt innen følgende programmer i den nye perioden: Interreg IVA Sverige-Norge med delområde Nordens Grønne Belte(NGB) som er det tyngste programmet for oss, delområde Sápmi Interreg IVA NORD, tre Interreg IVB-program: Nordsjøen, Østersjøen og Nordlig Periferi, samt Interreg IVC .

I Sverige – Norge programmet(NGB) deltar Nord-Trøndelag fylkeskommune i beslutningssystem og overvåkningskomite og er en del av sekretariatet som før. I interreg NORD er Nord-Trøndelag fylkeskommune sekretariat for det sør-samiske innen delområde Sápmi (Troms fylkeskommune har resten på norsk side). Sápmi er et lite delprogram i penger men har stor geografi. I de andre interregprogrammene kan vi delta i prosjekter.

Det er så langt godkjent et prosjekt med nordtrøndersk deltagelse innen interreg IVB, nemlig North East Cargo Link(NECL). Det arbeides med et prosjekt innen havbruk, Aquamar og et innen pilgrimsturisme i interreg IVC. Interreg Sverige-Norge i Nordens Grønne Belte har som målsetting at Trøndelag og Jämtland/Vesternorrland skal være gode steder å leve og bo. Prosjektene så langt sammenfaller godt med satsningsområdene for Felles fylkesplan.

Det er stort fokus på FoU og kompetanseutvikling og utvikling av næringsliv og bransjer.

Det er både avsluttende og løpende prosjekter innen infrastruktur, bredbånd og transport.

I 2010 er det satt i gang 7 nye hovedprosjekt og 11 små/initieringsprosjekt med ca 11 mill kr i IR-finansiering. Dette er prosjekt innen kultur/næring, sikkerhet/GIS, verneområder og næringsutvikling. Programmet avsluttes i 2013, men bevilgningene ligger noe i forkant.

Mange av prosjektene som er satt i gang avsluttes i 2011. I 2011 vil også evalueringer av en del prosjekt bli foretatt.

I Interreg Nord Sapmi, 2007-2013, er det i løpet av perioden bevilget Interregmidler til 4 prosjekt som involverer det sørsamiske miljøet. Ca halvparten av midlene avsatt til Sapmi benyttes til prosjekt innen det sør-samiske området.

Informasjon om program og prosjekter ligger på www.interreg.no og www.interreg-sverigenorge.com

Offentlige partnerskap i Nord-Trøndelag Partnerskap som arbeidsform er grunnleggende for fylkeskommunens arbeid med regional utvikling. Partnerskap forstås som et forpliktende samarbeid med dialog, felles ressursinnsats og ansvarsfordeling. Innenfor enkelte områder vil det være naturlig å bruke partnerskapsavtaler i gjennomføringen av strategiene. I partnerskapene tilstrebes lik representasjon av begge kjønn, et krav som fylkeskommunen har lagt inn som forutsetning for støtte til utviklingsprosjekter. (krav om kjønnsbalanse i prosjektenes styringsgrupper)

74

Drifts- og forvaltningsoppgaver Samferdsel Virksomheten har ansvaret for lokal og regional kollektivtrafikk (bil- og båtrutetjenester) samt utbygging, drift og vedlikehold av fylkesveger. Disse tjenesteområdene legger beslag på store økonomiske ressurser. Kollektivtjenester kjøpes i alt vesentlig av lokale ruteselskaper mens tjenester knyttet til fylkesvegene utføres av Statens vegvesen som fagmyndighet for fylkeskommunen.

Oversikt over lokale ruter Bilrutetjenester Det kjøres i underkant av 8 mill vognkilometer i året i Nord-Trøndelag. Av dette er over 7,4 mill produksjon med offentlig kjøp. Skoleruteproduksjonen utgjør ca 68 % av ruteproduksjonen med offentlig kjøp.

Det har vært store kostnadsøkninger på området de siste årene. I hovedsak skyldes økning i produksjonskostnad pr vognkm at vilkårene i bransjeavtalene for transportørene har ført til en betydelig lønnsøkning samt høye drivstoffkostnader.

Båtrutetjenester Båt- og ferjeruteproduksjonen ble i alt vesentlig gjennomført som planlagt i 2010.

Anbudskontrakt med FosenNamsos Sjø AS om drift av hurtigbåtsambandet Namsos – Rørvik – Leka inkludert Sør-Gjæslingan i sommersesongen og ferjesambandene Eidshaug – Gjerdinga og Borgan – Ramstadlandet hadde oppstart 1. januar 2010.

Rutetilbudet på ferjesambandene er i ny avtaleperiode noe utvidet, mens tilbudet på hurtigbåtsambandet er det samme som tidligere. På ferjesambandene vil fortsatt MF ”Vikna” og MF ”Haranes” være hovedfartøy, mens det på hurtigbåtsambandet settes inn en ny hurtigbåt i 2011 i henhold til ny avtale. MS ”Namdalingen” har derfor trafikkert hurtigbåtsambandet i 2010.

I ny avtale er det på hurtigbåtsambandet satt strenge miljøkrav. Redusert krav til servicefart har gitt en betydelig miljøgevinst via redusert drivstofforbruk og dermed reduksjon i klimautslippene. Redusert fart har imidlertid ført til noe økning i reisetiden.

På hurtigbåtsambandet er kravene i ny Lov om universell utforming lagt til grunn i ny avtaleperiode. Det er på MS ”Namdalingen” gjort utbedringer i forhold til de nye krav om universell utforming. Ny båt vil være meget godt tilrettelagt for funksjonshemmede passasjerer og med nye flytebrygger i tilknytning til de fleste kaiene, vil det gi en optimal og fremtidsrettet løsning for alle passasjene.

Med forvaltningsreformen fikk fylkeskommunen ansvaret for følgende fire nye ferjesamband fra 1. januar 2010.

• Levanger – Hokstad Tide Sjø AS har ansvar for drift av ferjesambandet mellom Levanger og Ytterøy. Anbudskontrakten på 8 år går ut 31.12.2014. Trafikken på sambandet var i 2010 på 124 000 passasjerer og 75 000 kjøretøy.

75

Bilruteproduksjon i N-T i 1000 vognkm.

Skoleruter

2007

2008

2009

2010

5360

5173

5195

5152

Bybusser

780

768

768

768

Andre ruter (lokalruter, gjennomg., komb. person og godsruter m.m.)

1515

1515

1229

1182

Ruter med off. kjøp (driftstilskudd) via Sør-Trøndelag fk. (Nettbuss)

372

372

372

372

Ruter uten offentlig kjøp – ekspressbuss m.v.

500

500

500

500

Sum

8527

8328

8064

7974

Herav produksjon med offentlig kjøp (driftstilskudd)

8027

7828

7564

7474

Økonomi vedr. bilruteproduksjonen i mill kroner

2007

2008

2009

2010

Billettinntekter – vanlige reisende (prognose 2010)

20,2

19,1

19,5

18,1

Billettinntekter grunnskoleelever

31,0

32,1

34,6

35,0

Beregnede billettinntekter – videregående skolelever

17,7

17,7

17,7

17,7

Sum billettinntekter

68,9

68,9

71,8

70,8

Nøkkeltall for bilruteproduksjonen i kroner

2007

2008

2009

2010

Produksjonskostnad pr. vognkm. inkl. dieselavgift

18,73

20,10

21,72

22,99

Billettinntekter pr. vognkm. inkl. beregnede inntekter for v.g. skoleelever

8,58

8,80

9,49

9,47

Netto fylkeskommunalt kjøp pr vognkm.

10,15

11,30

12,23

13,52

2007

2008

2009

2010

15,7

16,2

18,0

18,0

5,1

5,3

5,6

12,1

Offentlig kjøp av båtrutetjenester i mill kroner Hurtigbåtrute Namsos – Rørvik – Leka Fylkesvegferjer i Ytre Namdal ”Nye” fylkesvegferjer Hurtigbåtrute Trondheim – Vanvikan (3)

77,9 5,3

4,7

5,0

5,0

2007

2008

2009

Enhetstakster voksen enkeltbillett

25

25

26

27

Enhetstakster barn/honnør enkeltbillett

13

13

13

13

7,40

7,40

7,40

7,40

4,2 %

0

3,8 %

3,8%

(3)Nord-Trøndelags andel utgjør 60 % av det offentlige kjøpet.

Takstutvikling

Sonepåslag Gjennomsnittlig takstøkning pr. 1. januar

76

2010

Fylkeskommunen har i en prøveperiode fra 1. mars 2010, bidratt med et utvidet ferjetilbud til Ytterøy med bakgrunn i de spesielle omstillingsutfordringer som var på Ytterøy knyttet til nedleggelse av Stjernekylling AS. Med reetableringen av kyllingslakteriet på Ytterøy, ble forutsetningene for et utvidet tilbud betydelig endret og det ble vedtatt å avslutte prøveperioden 1. februar 2011.

• Ølhammeren – Seierstad og Hofles – Geisnes - Lund På disse to sambandene er det inngått en anbudskontrakt med FosenNamsos Sjø AS med oppstart 1. januar 2012. Avtalen har en varighet på 8 år.

For 2010 og 2011 er det inngått en rammetilskuddsavtale med FosenNamsos Sjø AS om drift av disse to sambandene.

Sambandet Ølhammeren – Seierstad (Jøa) fraktet i 2010 35.000 passasjerer og 70.000 kjøretøy, mens Hofles – Geisnes – Lund hadde en trafikk på 90 000 passasjerer og 80 000 kjøretøy.

• Skei - Gutvik På sambandet mellom Gutvik og øya Leka var det oppstart av anbudskontrakt 1. januar 2010. Avtalen med Torghatten Trafikkselskap AS, er på 8 år.

Sambandet fraktet i 2010 30.000 passasjerer og 30.000 kjøretøy.

Transporttjenesten for funksjonshemmede 1.892 personer er godkjent som brukere av transporttjenesten for funksjonshemmede (TT).

Brukerne ble også i 2010 tildelt 20 turer pr halvår, mens brukere under 65 år (yngre funksjonshemmede) fikk tilbud om 40 turer. Rullestolbrukere som er avhengig av spesialbil og blinde/svaksynte fikk tilbud om 20 turer ekstra. Utgiftene til transporttjenesten for funksjonshemmede er redusert i 2010. Besparelsen skyldes delvis lavere utnyttelse av turene enn tidligere. Flere brukere kjører kortere og færre turer. I tillegg er det igangsatt prosjekt med bestillingstransport i 23 av 24 kommuner. Flere tt-brukere benytter denne transporten i stedet for tt-kort.

Samferdselsdepartementet tildelte Nord-Trøndelag fylkeskommune 2,5 mill kr for 2010 til prøveprosjekt med samordning av bestillingstransport og TT-transport. Målet med prøveprosjektet er et mer tilgjengelig samfunn, hvor flest mulig av dagens TT-brukere skal kunne benytte den ordinære kollektivtransporten, inklusive bestillingstransport og serviceruter som er åpne for alle. I forbindelse med prøveprosjektet ble retningslinjene for TTordningen revidert i sak behandlet av Fylkesrådet 17.11.09. Samordningsprosjektet er innført i pilotkommunene Snåsa og Verran.

77

Løyveforvaltning Fylkeskommunen er løyvemyndighet iht. Lov om yrkestransport og tilhørende forskrifter.

15 selskap innehar i dag ruteløyve for motorvogn og 1 selskap innehar ruteløyve for fartøy.

I tillegg kommer ca 50 undertransportører som utfører rutetransport etter avtale med hhv.

Indre Namdal Trafikk AS, Namdalsbussen AS og TrønderBilene AS. Antall løyver var ved utgangen av 2010 fordelt slik: 1296 godstransportløyver, 436 turvognløyver, 252 drosjeløyver.

Kollektivtransport i distriktene (KID) Som et ledd i å utvikle et mest mulig helhetlig kollektivtransporttilbud i Nord-Trøndelag arbeides det med styrking av stamrutene, utvikling av behovsstyrte løsninger for tilbringer – og servicetransport, samt fokus på samordning av andre offentlige betalte transporter.

Nord-Trøndelag ble tildelt kr 4,3 mill kr i 2010 til prosjekt for videreutvikling og tilpasning av etablert bestillingstransport og bedre utnyttelse av offentlige transporter. Dette arbeidet ses i sammenheng med kollektivtilbudet for øvrig i hele fylket.

Det er i 2010 opprettet tilbud om bestillingstransport i 22 av 24 kommuner. Det er likevel stor forskjell i omfang og valg av løsninger i de ulike kommunene. For mer informasjon se www.07417.no.

For 2010 er det ca 45000 reisende som har benyttet bestillingstransport- tilbudet i NordTrøndelag. Satsningen med styrking av bussforbindelsen mellom Steinkjer og Namsos har gitt en positiv passasjerutvikling på 34 % fra 2009 til 2010. Tilbudet i aksen Steinkjer/Grong er komplettert med et tilbud med bestillingstransport. Utviklingen av nye transportløsninger åpner for mer samordning av andre offentlige betalte transporter. Samordning mellom bestillingstransport og tilrettelagt transport for funksjonshemmede er et eksempel.

Fylkesvegplanene I forbindelse med forvaltningsreformen ble alle ”øvrige” riksveger i Nord-Trøndelag overført fra staten til fylkeskommunen fra 1.1.2010. Plandokumentene for tiltak innenfor fylkesvegnettet består av Fylkesvegplan 2010-2013 (gamle fylkesveger) og Handlingsprogram 20102013 (2019) for nye fylkesveger.

I Fylkesvegplan for perioden 2010-2013 (de ”gamle” fylkesvegene) er det lagt opp til en vesentlig økning av fylkesveginvesteringene i forhold til foregående periode, og en endret strategi ved økt vektlegging av fastdekke på fylkesvegnettet (”asfaltstrategi”). Investeringsrammen i fylkesvegplanen er 425,5 mill kr i perioden 2010-2013. Inkludert i dette beløpet er en forutsatt kommunalt tilskudd på 21,5 mill kr. Den økonomiske rammen for drift og vedlikehold av de gamle fylkesvegene utgjør 343 mill kr (2009-kroner) i gjeldene fylkesvegplan for perioden 2010-2013, og det er også foretatt en økning av drift- og vedlikeholdsbudsjettet. I 2010 ble det bevilget 88,5 mill kr (2010-kroner) til drift og vedlikehold av de gamle fylkesvegene.

I Handlingsprogram 2010-2013 (2019) for nye fylkesveger er investeringsrammen 90 mill kr pr år (2009-kroner), samt mulighet for å bruke 92 mill kr. i tillegg via en rentekompensasjonsordning fra staten. Den økonomiske rammen for drift og vedlikehold av fylkesvegnettet utgjør 688 mill kr (2009-kroner) i gjeldene fylkesvegplan for perioden 2010-2013 eller 172 mill kr pr år. Beregninger har vist at midler til drift og vedlikehold utover 153 mill kr pr år vil bidra til å redusere forfallet innenfor de nye fylkesvegene.

78

Drift og vedlikehold Generelt var 2010 et krevende år for vinterdriften av vegnettet. På grunn av overtagelsen av de øvrige riksvegene var det også nødvendig med regnskapsmessig belastning for 13 måneder på de nye fylkesvegene i 2010. Begge disse forholdene bidro til at vinterdrifta ble mer ressurskrevende enn antatt. Det er delvis mengdeoppgjør på halvparten av driftskontraktene, og dette innebærer at byggherren bærer risikoen for streng vinter. Tidlig vinter og innføring av vinteraksellast allerede 25. november bidro til at teleløsningsperioden i 2010 ikke var spesielt krevende.

Disponible midler til drift og vedlikehold av de gamle fylkesvegene var 89 mill kr ekskl. mva. Av dette var 2 mill kr bevilget ekstra til reasfaltering. Regnskapet viser et merforbruk på 3 mill kr. Det ble anvendt 79,3 mill kr til driftskontraktene, noe som er 4,4 mill kr mer enn budsjettert. Selv om vedlikeholdsarbeidet i driftskontraktene er redusert som følge av økte kostnader til vinterdrift ble det et merforbruk på 2 mill kr i 2010. En del av merforbruket skyldes ekstra rassikringsprosjekter som måtte utføres.

Over investeringsbudsjettet er det brukt kr 12,5 mill kr til forsterkning/dekkelegging.

For øvrig er det brukt til 2,6 mill kr til bruvedlikehold, 0,6 mill kr til T/S-tiltak, 8,0 mill kr til dekkelegging og 1,1 mill kr til vegoppmerking.

Til drift og vedlikehold av de nye fylkesvegene var disponibelt beløp 172 mill kr i 2010, og regnskapet viser et mindreforbruk på omlag 3,6 mill kr. Mesteparten av mindreforbruket er på trafikksikkerhetstiltak, noe som skyldes kapasitetsproblemer hos entreprenør og mindre utbedring av rekkverk og tiltak etter T/S inspeksjoner enn forutsatt. Disse tiltakene vil bli videreført i 2011.

Av disponible midler var det avsatt 52,5 mill kr til driftskontraktene. Forbruket ble 57,8 mill kr eller 5,3 mill kr mer enn budsjettert, noe som i all hovedsak skyldes merforbruk på vinterdrifta. Det var satt av 11,6 mill til ekstraordinært vedlikehold, og disse midlene er anvendt som forutsatt på fv74, fv755 og fv757. Det er utprøvd en ny metode ved tørrfresing og innblanding av pukk før asfaltering. Erfaringene så langt er positive, og metoden vil bli evaluert og vurdert for ytterligere benyttelse. Det pågår også innarbeiding av system med grøfting og nødvendig skifting av stikkrenner og kummer året før reasfaltering for å oppnå bedre effekt av asfalteringen.

I 2010 er det brukt 7,7 mill kr på vegoppmerking, 21,5 mill kr til bruvedlikehold, 68,2 mill kr til dekkelegging og 3,5 mill kr til trafikksikkerhetsprosjekter.

Investeringer På grunn av omfattende behov for planarbeid har flere av de større prosjektene innenfor det nye fylkesvegnettet hatt mindre investeringsbehov enn antatt i 2010. Utvidet behov for geotekniske undersøkelser har også medfør forsinkelser. For å unngå mindreforbruk innenfor fylkesveginvesteringene samlet sett, ble det etter fylkestingsvedtak i juni startet opp flere prosjekt innenfor det gamle fylkesvegnettet i 2010. Det ble igangsatt 20 prosjekt, hovedsakelig forsterknings- og bruprosjekt på gamle fylkesveger, der forberedende arbeid ble gjennomført i 2010. Bærelag og asfalt er planlagt utført våren 2011 for disse prosjektene.

En forsering av denne type prosjekt muliggjør tidlig oppstart i 2011 og frigjør ressurser til nye prosjekter 2011.

79

Gamle fylkesveger Budsjettrammen for investering innenfor gamle fylkesveger var 119,4 mill kr i 2010. Regnskapet viser et mindreforbruk på 8,1 mill kr.

Strekningsvis omlegging Det er investert 5,2 mill kr i strekningsvis omlegging innenfor det gamle fylkesvegnettet.

Dette er 3,8 mill kr mindre enn budsjettert, hovedsakelig på grunn av at fv39 Gangbane Ranem bru (Overhalla kommune) ble utsatt. Prosjektet ble utlyst, men anbudet stoppet på grunn av uavklart fullfinansiering. Avsatte midler er ubenyttede i 2010. Følgende prosjekter er utført i 2010: fv32/33 Ringv.-xE14 Kirkev. (Stjørdal kommune) og fylkeskommunens andel i E14 Ligårdskrysset (Stjørdal kommune).

Forsterkning 10 t asfalt Forbruket under denne posten er 60,6 mill kr, noe som er 0,3 mill kr mindre enn budsjettert.

I 2010 ble asfaltering avsluttet tidligere enn planlagt på grunn av vinter/snø i oktober. Dette rammet fv260 Sørlia-Tuv (Steinkjer kommune) som ikke ble helt ferdig og fv89 Lyng-Dretvik (Leksvik kommune) hvor arbeidet ikke igangsettes før i 2011. Disse prosjektene var opprinnelig planlagt fullført i 2010. Kostnaden til forberedende arbeider på 14 ”asfaltprosjekt” ble noe mindre enn antatt.

Følgende prosjekt er utført 2010:

Forberedende arbeid utført i 2010 (asfalt 2011):

80

I tillegg er det utført vedlikeholdsarbeid (forsterkning/dekkelegging) på strekninger av fv530 (Nærøy kommune), fv255 og fv297 (Steinkjer kommune), fv151(Verdal kommune), fv119 og fv133 (Levanger kommune).

Punktvis forsterkning Det er investert 8,4 mill kr til punktvis forsterkning, noe som er 4,4 mill kr mer enn budsjettert til denne posten. Merforbruket skyldes forsering av 2 prosjekt (reserve-prosjekt). Følgende forsterkningsprosjekt er utført: • fv192 Grande x fv755 – Mosvik kommune • fv3 Steinmokorsen-Rotmo – Meråker kommune • fv326 Surdalen-Leira bru – Snåsa kommune • fv349 Skåle-Eidet – Lierne kommune

Bruer Det er investert 4,2 mill kr i utbedring av bruer i 2010. På grunn av at 3 bruprosjekt (reserveprosjekt) ble forsert er det anvendt 1,7 mill kr mer enn budsjettert på denne budsjettposten i 2010. Følgende bruprosjekt er utført: • fv203 Nordli bru – Verran kommune • fv126 Brusve bru – Levanger kommune • fv26 Ingstad bru – Stjørdal kommune • fv160 Grythullet bru (restarbeid 2011) – Verdal kommune

81

Flaskehalser/Andre tiltak Totalt er 7,1 mill kr investert, noe som er 4,3 mill kr mindre enn budsjettert. Det er fortsatt stor usikkerhet knyttet til oppstart av fv491 flomsikring Nerseteren i Flatanger kommune. Dette på grunn av manglende arbeidstillatelse. Midlene står ubrukt i år. Fv89 Sellikammen i Leksvik kommune er utført i år, noe mindre restarbeid gjenstår. Prosjektet antas å bli billigere, ca 1 mill kr, da slakere skråninger ble valgt og behov for fjellsikring ble mindre. Dette skal vurderes etter vinteren. Følgende prosjekt er utført: • Fv89 Sellikammen – Leksvik kommune • Fv493 Kilbakken – Flatanger kommune • Fv17 Meosen bru (flaskehalser i skogbruksnæringen) Prosjektering av ny bru i 2010.

Kostnad 6,5 mill. kr. SVV foretar en vurdering av ruten fv17 Steinkjer-Høylandet, og ny Meosen bru vurderes i forbindelse med dette arbeidet.

Gang- og sykkelveger Totalt ble det brukt 16,3 mill kr til g/s-veger noe som gir et mindreforbruk på ca 5,2 mill kr.

Dette hovedsakelig på grunn av utsatt byggestart på to prosjekt, fv26 Palestinafeltet (Stjørdal kommune) og fv502 Nylandet-Falkhetta (Vikna kommune). Prosjektene fullføres 2011.

Prosjekt som er fullført i 2010: • fv39 gamle Moen skole – Stjørdal kommune • fv119 Eideskorsen-Julsborg x fv38 – Levanger kommune • fv173 Ydsekorsen-Fleskhus – Verdal kommune • fv325 Snåsa sentrum – Snåsa kommune • fv391 Hærøyfeltet-Lissåa (dekke gjenstår)– Grong kommune • fv64 Asklund-Riseth: Refusjon til Frosta kommune Prosjekt med oppstart 2010 og fullføring 2011: • fv26 Palestinafeltet – Stjørdal kommune • fv502 Nylandet-Falkhetta – Vikna kommune Trafikksikkerhet Totalt forbruk i 2010 var 2,4 mill kr. Dette gir et mindreforbruk på 2,5 mill kr. Tiltak etter trafikksikkerhetsinspeksjoner ble forsinket på grunn av manglende kapasitet hos entreprenør, og oppstart er utsatt til 2011.

Planlegging Forbruket på planlegging var 6,6 mill kr, noe som er et merforbruk i forhold til budsjett på 1,6 mill kr i 2010. Merforbruket skyldes forsering av reserveprosjekt.

82

Nye fylkesveger Til investeringstiltak innenfor nye fylkesveger var disponible midler 103,5 mill kr i 2010.

Regnskapet viser et forbruk på 91,1 mill kr, noe som er et mindreforbruk på 12,6 mill kr.

Strekningsvise investeringer Det er anvendt 45,5 mill kr til strekningsvise investeringer innenfor nye fylkesveger i 2010.

Dette er 18 mill kr mindre enn budsjettert på tross av overføring (”lån”) av midler til forsering av prosjekter innenfor det gamle fylkesvegnettet. Følgende prosjekter er igangsatt: • Fv769 Vemunvik-Sørenget (Namsos kommune): Budsjettet redusert med 12 mill kr. Mindreforbruk på ca 8 mill kr i forhold til disponible 30 mill kr. Vinteren kom, og fremdrift ble redusert. For å sikre kvalitet på 2,5 km som er gjort ferdig i år, ble de to siste lag med asfalt utsatt til 2011.

• Fv766 Åsnes bru (Namdalseid kommune): Oppstartsbevilgning i 2010 redusert til 3 mill kr. Byggeplanlegging i 2011, forventet kontraktsinngåelse mars 2011 med anleggsperiode april 2011-juli 2012.

• Fv760 Kurvetiltak Viesbakkene (Grong kommune): oppstartbevilgning i 2010 redusert til 0,6 mill kr. Planlegging pågår. Kvikkleireområde med plankrav at områdestabilisering må vurderes. Reguleringsplan bør være klar i løpet av 2012.

• Fv753 Omlegging Viken (Frosta kommune): Oppstartbevilgning utsatt til 2011. Reguleringsplan under behandling og forventes vedtatt våren 2011. Oppstart bygging er planlagt til høsten 2011.

• Fv777 Seierstad ferjekai (Fosnes kommune): Bevilgning i 2010 redusert til 2 mill kr, Byggeplan i 2010, kontrakt er inngått. Noe forsinket oppstart på grunn av manglende arbeidstillatelse. Anleggsstart medio februar 2011, ferjekai ferdig høsten 2011.

• Fv17 Bangsundsvingene (Namsos kommune): Kostnadsøkning på grunn av større fjellsikringsbehov.

• Namdalsprosjektet (Namsos kommune): Prosjektet er ferdig, men det gjenstår utbetaling av noen grunnerstatninger i 2011. Prosjektet kan økonomisk avsluttes i 2011, bl.a. dekke opp kostnadsøkningen i Bangsundsvingene.

• Fosenvegene: Fv755 Leksvik-Vanvikan (Leksvik kommune) anleggsdrift startet oktober.

Vegen permanent stengt fra 1. desember til mars 2011 (unntatt juleferien). Prosjektet er i rute.

• Fv17-prosjektet: Bevilgning redusert til 3 mill kr. Mindreforbruk på ca 2 mill kr på grunn av forsinkelser ved oppstart av tunge delprosjekt. Dette vil bli tatt igjen i 2011 siden planoppgavene nå pågår for fullt.

Det var budsjettert med 2 mill kr til planleggingsprosjektene fv777 bru til Jøa (Fosnes kommune) og fv705 fra fjord til fjell (Stjørdal kommune m.fl). Disse midlene er ikke benyttet i 2010.

83

Mindre utbedringer Det er investert 3,2 mill kr i mindre utbedringer, noe som er et merforbruk i forhold til budsjett på 1,9 mill kr på grunn av manglende innbetalt tilskudd fra Verdal kommune. I 2010 er det utført restarbeider på omlegging Stiklestad.

Gang- og sykkelveger Det er investert 34,4 mill kr i gang- og sykkelveger langs nye fylkesveger i 2010. I forhold til budsjett er det registrert et merforbruk 3,1 mill kr til gang- og sykkelveger, som i hovedsak skyldes kostnadsøkning på fv17 Himo-Skogmo (Overhalla kommune). Følgende prosjekter er utført i 2010: • Fv720 Brattreitelva-Kjerkreit (Verran kommune), ferdigstilles i 2011 • Refusjoner til Verdal kommune og Overhalla kommune Trafikksikkerhetstiltak Det er anvendt 0,6 mill kr til trafikksikkerhetstiltak innenfor nye fylkesveger. Dette er 1,1 mill kr mindre enn budsjettert på grunn av dårlig kapasitet hos rekkverks-entreprenør. Følgende tiltak er utført: avkjørselssanering, strakstiltak og ts-tiltak etter trafikksikkerhetsinspeksjoner.

Miljø- og servicetiltak Det er foretatt refusjon av støyskjermingstiltak for 0,25 mill kr i 2010.

Planlegging Det er benyttet 6,0 mill kr til planlegging i 2010. Dette er 1,1 mill kr mer enn budsjettert på grunn av strengere krav til geotekniske undersøkelser.

Rassikring I forbindelse med forvaltningsreformen ble rassikringsmidlene omgjort til et statstilskudd til fylkeskommunen i 2010, og Nord-Trøndelag fikk totalt 5,697 mill kr dette året. Totalt er 1,4 mill kr benyttet i 2010, noe som tilsvarer rapportert prognose. Fv720 Rautindkammen (Verran kommune) er sluttført i år, mens snøsikring på fv766 Buliberget (Namdalseid kommune) krever mer planlegging enn antatt og starter i 2011.

Trekkrør for bredbånd Nord-Trøndelag Fylkeskommune vil legge til rette for at alle deler av fylket får tilgang til raskt bredbånd (fiber). Dette blant annet gjennom tilskudd til bygdefiberprosjekter som skal bidra til utbygging av fiber i ikke kommersielt utbyggbare områder og gjennom legging av trekkrør for fiber i forbindelse med oppgradering av fylkesveier.

84

Fylkestinget i Nord-Trøndelag har vedtatt som en hovedregel at det skal legges trekkrør for bredbåndsfiber som en del av infrastrukturen i forbindelse med utbedring og opprusting av fylkesvegnettet.

Avgjørelsen på om det skal legges trekkrør i forbindelse med arbeider på fylkeskommunal vei baserer seg i et skjønn med utgangspunkt i følgende tre punkter: • Det skal ikke legges trekkrør på strekninger hvor det er markedsmessig grunnlag for utbygging av fiber. I disse områdene ordner markedet dette selv.

• Det skal ikke legges trekkrør i områder hvor fiber ikke er den riktige teknologiske bredbåndsløsningen, dvs områder som på grunn av sin beliggenhet er mer riktig å bygge ut med foreksempel radiobredbånd eller lignende.

• Lokalt engasjement for legging av trekkrør er av betydning ved vurdering av om det skal legges trekkrør på den aktuelle strekningen.

Nord-Trøndelag Fylkeskommune har bidratt til at det i årene 2009 og 2010 er lagt ca 47 000 lm trekkrør for fiber langs Nord-Trønderske fylkesveier i forbindelse med forsterkning og asfaltering av disse veiene.

Planbehandling og planfaglig veiledningsvirksomhet Fylkeskommunen har et veiledningsansvar overfor kommunene når det gjelder planfaglig veiledning og behandling av planer. I 2010 har virksomheten gitt uttalelse til et stort antall reguleringsplaner, bebyggelsesplaner, kommune-/kommunedelplaner og dispensasjonssøknader. Saker av prinsipiell betydning er lagt fram for fylkesrådet.

Fylkeskommunen har et veiledningsansvar for ordningen med barns representanter i plansaker i kommunene i Nord-Trøndelag. I samarbeid med fylkesmannen arrangerer virksomheten faglige samlinger for barnerepresentantene i alle kommuner. Videre arrangerer virksomheten, i samarbeid med andre regionale etater, årlig en plandag for kommunene.

Innholdmessig legges det vekt på faglig videreutvikling og samhandling med kommunene.

Etter innføring av ny planlov 1.juli 2009 har opplæring i kommunene vært fulgt opp med besøk og foredrag til politisk nivå/kommunestyrer i en rekke kommuner.

Virksomheten er sekretariat for et regionalt plannettverk/regionalt planforum. I 2010 besto planforum av regional utviklingsavdeling, kulturavdeling, fylkesmannens landbruks- og miljøvernavdeling, reindriftsforvaltningen, Sametinget, vegkontoret, Statens kartverk og fiskeridirektøren. Det avholdes regelmessige møter hvor det tas opp plantema av felles interesse. Dagens planforum blir heretter benevnt Regionalt plannettverk, for å skille det ifra det nyopprettede ”Regionalt planforum” bestående av administrativ ledelse fra fylkesmann, KS og fylkeskommunen.

Høringssaker (lovforslag, lovendringer, meldinger, konsesjoner etc.)

Virksomheten gir forskjellige uttalelser til lovforslag, lovendringer, konsekvensutredninger, konsesjonssaker og andre offentlige høringer fra departementer, direktorat og Sametinget.

85

Rapporteringsrutiner Virksomheten gir bidrag til en rekke interne og eksterne rapporteringsrutiner som er grunnlag for kvalitetssikring eller statistikk. Her kan som eksempler nevnes: Virksomhetens utviklingsplan Virksomhetens årsmelding Rapportering angående Samhandlingsprogram Rapportering angående Regionalt utviklingsprogram Oppdatering KOSTRA Vedlikehold av plandata

Geografisk informasjonssystem (GIS) i fylkeskommunen Virksomheten bidrar til å utvikle og tilrettelegge plandata i digital form. Vi bistår kommuner med utarbeidelse av kommuneplanens arealdel og temakart.

Virksomheten bistår videre med utarbeidelse av temakart til bruk i planer og rapporter, samt nyetablering av digitale karttema både internt og eksternt.

Virksomheten er med på å organisere samarbeidet av geodataaktiviteten i fylket gjennom deltakelse i Norge digitalt, Geodatautvalget i Nord-Trøndelag og Geoforum Trøndelag.

Norge Digitalt Nord-Trøndelag fylkeskommune er part i Norge Digitalt. Det innebærer at alle virksomheter i fylkeskommunen har tilgang til et bredt spekter av geografiske data og tjenester (bl.a. FKBdata, nasjonale kartdataserier fra Statens kartverk, Ortofoto (måleriktige flyfoto) og satellittbilder, Norge i bilder, eiendomsinformasjon, vegdatabaser, administrative områder, sjøkart og dybdedata, temadata osv). Norge digitalt er et bredt samarbeid mellom virksomheter som har ansvar for å fremskaffe stedfestet informasjon og/eller som er store brukere av slik informasjon. ”Norge –digitalt” samarbeidet har sin forankring i Stortingsmelding nr. 30 (2002-2003), ”Norge digitalt” - et felles fundament for verdiskaping.

Partene i Norge Digitalt skal gjøre tilgjengelig og publisere relevant datainnhold over internett. I Nord-Trøndelag er samarbeidet organisert i et overordnet geodatautvalg, som består av representanter fra KS, kommunene, NTE, Telenor, Statens vegvesen region midt, fylkeskommunen, fylkesmannen (landbruk og miljø), Fiskeridirektoratet Region Trøndelag, Jernbaneverket og Statens Kartverk. I et underutvalg for plandata og tematisk geodata er fylkeskommunen representert sammen med representanter fra kommunene, Statens Vegvesen, fylkesmannen, Fiskeridirektoratet, NGU og Statens Kartverk.

Geoforum Trøndelag er en del av en landsomfattende bransjeorganisasjon for personer og bedrifter/etater som jobber innen kart, oppmåling og geografisk informasjon.

86

Plandataprosjekt I samarbeid med Statens Kartverk Steinkjer har fylkeskommunen satt i gang et plandataprosjekt i Nord-Trøndelag som går ut på å få samlet plandata i fylket. I første omgang er det reguleringsplanene, med planavgrensing, navn og vedtaksdato, som legges inn i en nasjonal database. Omriss av reguleringsplaner for fylkets 24 kommuner er lagt inn i basen.

Omriss av kommuneplanenes arealdeler og innhold blir lagret til basen etter hvert som nye kommuneplaner vedtas. Prosjektet som er gjennomført i Nord-Trøndelag har vært vellykket, og man skal nå utrede mulighetene for å utvide konseptet slik at det også kan gjennomføres i resten av landet. Målet for prosjektet er å gjøre innholdet tilgjengelig for interesserte på internett. Planinformasjon er av de mest etterspurte datasettene i Norge digitalt, både i lokal- regional- og nasjonal forvaltning.

Kulturminnevern Virksomheten samarbeider med kulturminnevernet/arkeologene for å få lagt inn alle stedfesta data av fornminner og freda hus inn i en nasjonal kulturminnebase fra Riksantikvaren (Askeladden) som fylkeskommunen er innholdsansvarlig for.

Kartinnsynsløsning over internett I samarbeid med Fylkesmannen i Nord-Trøndelag har vi etablert en felles kartinnsynsløsning over internett, GINT Geografi i Nord-Trøndelag. Her vil vi prøve å legge ut alle aktuelle karttema for Nord-Trøndelag. GINT har som mål å bli portalen som samler alle data som er tilgjenglig for Nord-Trøndelag og det gir oss mulighet til å legge ut lokale datasett som ikke er tilgjengelig fra før.

Hensikten med samarbeidet er økt kvalitet, effektivitet og brukervennlighet. Innsynsløsningen skal utvikles til en samordnet kart- og fagdatatjeneste internt og til bruk for lokal forvaltning og brukere for øvrig. Samarbeidet vil også gi etatene nytteverdi i form av bedre tilgang til oppdaterte digitale kart, bedre formidlingstjenester og økt kompetanse.

Utviklingsoppgaver i 2010 Regional planlegging Arbeid med ny fylkesplan for 2009-2012 Arbeidet med en ny fylkesplan startet i 2007. I likhet med den forrige ble planen utarbeidet i samarbeid med Sør-Trøndelag og Trondheim kommune. Trøndelagsrådet var styringsgruppe for arbeidet. Trøndelagsrådet bestemte at arbeidet skulle starte med utarbeiding av scenarioer for regionen fram til 2020. Scenarioene skulle provosere og inspirere til å delta i debatten om en ny plan. Som grunnlag for arbeidet med scenarioene og etterfølgende planstrategier ble det laget en oversikt over internasjonale og lokale trender som påvirker utviklingen.

Dette arbeidet dannet grunnlag for arbeidet med fylkesplanen som ble gjennomført i 2008.

87

I fylkesplanen er det valgt følgende prioriterte planområder: 1. Klima som utfordring og mulighet 2. Energi – produksjon og anvendelse 3. Arbeidskraft – demografiske og samfunnsmessige utfordringer 4. Forskning og utvikling (FOU) – utvikle fortrinn 5. Bruk av naturressurser i et bærekraftig perspektiv 6. Attraktivitet, livskvalitet og helse – i bygd og by 7. Kommunikasjoner – interne og eksterne forbindelser Utarbeidelsen av scenarioer, planstrategien og fylkesplanen er gjennomført med bred deltakelse fra offentlige og private samfunnsaktører i begge fylker. Planen var på bred høring sommeren 2008, og vedtatt i fylkestingene og Trondheim bystyre i oktober 2008. Planen ble etter vedtak oversendt Miljøverndepartementet til godkjenning. Som forberedelse til den sentrale behandlingen ble det gjennomført et møte mellom politisk ledelse i begge fylkene og aktuelle departementer i september 2009, og planen er ennå ikke godkjent.

Arbeidet med ny felles planstrategi startet i 2010. Begge fylkene vedtok at det skal utarbeides en felles planstrategi, og at det i tillegg skal utarbeides fylkesvise planstrategier.

Den felles strategien skulle være en enkel rullering av eksisterende planstrategi. Sekretariatet har gått igjennom og oppdatert utkastet, som er vedtatt av Trøndelagsrådet. Når de fylkesvise strategiene er ferdig skal disse se i sammenheng med fellesdelen. Dersom det er grunnlag for å utvikle fellesdelen ytterligere på bakgrunn av det fylkesvise arbeidet, vil dette bli vurdert før høringsutkastet sluttføres i juni 2011.

Fylkestinget vedtok i 2010 at den fylkesvise planstrategien skulle omfatte områdene, folkehelse, oppvekst, kompetanse, arealpolitikk og næringsutvikling. Dette arbeidet ble oppstartet høsten 2010.

Oppfølging av felles fylkesplan 2009-2013 Selv om det ikke foreligger godkjenning på fylkesplanen, ble det nye fylkesplanen lagt til grunn for arbeidet med det årlige samhandlingsprogrammet for Trøndelag. Samhandlingsprogrammet bygger i tillegg til kravet om balansert utvikling i regionen, på tre kriterier: • Det må gjøre en forskjell å samhandle om tiltaket • Det må finnes ressurser å sette inn • Det må være en sjanse til å lykkes Samhandlingsprogrammet handler hovedsakelig om politisk påvirkning, i første rekke av sentrale myndigheter, og de to siste programmene har vært mer spisset enn tidligere samhandlingsprogrammer. Trøndelagsrådet har foretatt en prioritering av aktuelle tiltak som skal gjennomføres i 2011. Videre viser programmet pågående samarbeidsoppgaver.

De aller fleste tiltak i samhandlingsprogrammet er finansiert gjennom Regionalt utviklingsprogram. En viktig del av RUP er å skape handlingsrom for oppfølging av fellesprosjekter i

88

Trøndelag som er en direkte oppfølging av felles fylkesplan.

Når det gjelder fylkesdelplan for Indre Namdal 2009-2012 arbeides det kontinuerlig med oppfølging av planen i samarbeid med Indre Namdal regionråd.

Regionalt utviklingsprogram Regionalt utviklingsprogram for Nord-Trøndelag (RUP) er et verktøy for en helhetlig utviklingspolitikk for Nord-Trøndelag. Gjennom RUP disponerer fylkeskommunen hvert år betydelige virkemidler til regionale utviklingsoppgaver.

Programmet er utarbeidet med grunnlag i Felles fylkesplan for Trøndelag, fylkesrådets politiske plattform for perioden 2008-2011, møterunde med alle kommuner/regionråd, signaler fra Ungdomskonferansen og innspill fra RUP-partnerskapet. Programmet kan lastes ned fra www.ntfk.no.

Programmet hadde i 2010 fire innsatsområder: • Verdiskaping og kompetanse • Verdiskaping gjennom bruk av naturressursene • Kommunikasjoner/infrastruktur • Livskvalitet Samla virkemiddelbruk gjennom programmet var i 2010 på om lag 155 mill. kroner, inkludert en egen bevilgning fra Kommunal- og Regionaldepartementet til breibandsatsing.

En betydelig del av disse midlene er disponert gjennom andre aktører/program: Kommunene, gjennom regionale/kommunale fond

17,4 mill.

Kommunene, gjennom omstillingsprogram

11,8 mill.

Innovasjon Norge (inkl. ekstraordinær tildeling)

64,8 mill.

Landsdelsutvalget for Nord-Norge og Nord-Trøndelag

3,0 mill.

Interreg

5,5 mill.

De videregående skolene

3,0 mill.

Disse aktørene er underlagt de samme føringene i RUP. Det rapporteres årlig til fylkestinget om bruken av virkemidlene.

Kompensasjonsmidler for bortfall av differensiert arbeidsgiveravgift Med bakgrunn i bortfall av differensiert arbeidsgiveravgift fra 2004 ble det etablert flere kompensasjonsordninger for bedrifter som fikk økte kostnader på grunn av dette. For å styre bruken av midlene ble det dannet en styringsgruppe bestående av næringsorganisas-

89

joner hvor også fylkesrådet er representert. Fylkeskommunen har hatt sekretariatsansvaret for gruppen, noe som bl.a. har gjort det mulig med god samordning mellom kompensasjonsmidlene og midler bevilget gjennom Regionalt Utviklingsprogram.

I de årene ordningen eksisterte har en pengestrøm på over 100 mill. kroner tilflytt fylket og dette har generert til dels betydelige renteinntekter. I 2010 tildelte fylkeskommunen 1.2 mill. kroner fra den gamle RDA-ordningen, i hovedsak til tiltak med formål om økt mobildekning.

Med bakgrunn i samme kompensasjonsordning fikk fylkeskommunen i 2010 også en egen bevilgning fra KRD på kr 8 mill. kroner øremerket bredbandsutbygging. Dette har ført til utbygging i områder som av bredbåndsaktørene er ansett å være ikke-kommersielt interessant for slik utbygging.

Som en følge av at Leksvik falt ut av det nye virkeområdet for redusert arbeidsgiveravgift er også næringslivet i Leksvik i 2010 tilført kr 1.3 mill. som gikk til utvikling av næringshagen i Leksvik og til transportstøtte til bedrifter som fikk merkostnader ved omleggingen. I tillegg ble kr 0.3mill. av midlene tilført det regionale næringsfondet for Leksvik og Mosvik.

Regionalt styrt forskning og utvikling (FoU) I 2010 ble første utlysning fra Regionalt forskningsfond Midt-Norge lagt ut. Med igangkjøringen av dette fondet har fylkeskommunen nå et helhetlig virkemiddelsett for regionalt styrt forskning og utvikling som består av samhandlingsaktiviteter i prosjektet VRI Trøndelag, forskningsaktiviteter i Regionalt forskningsfond Midt-Norge (RFF Midt), og med fylkeskommunenes eierskap og regionale finansiering av Innovasjon Norge som et viktig tredje bein.

Det pågår nå et viktig arbeid for å samordne virkemidlene i VRI Trøndelag, RFF Midt og i Innovasjon Norge (SkatteFUNN, IFU/OFU, med flere) slik at den samlede ressursbruken i fylket blir mest mulig effektiv.

Arbeidet med regionalt styrt FoU er i stor grad samarbeid med andre fylkeskommuner. VRI Trøndelag er et samarbeid mellom Nord-Trøndelag og Sør-Trøndelag, men Nord-Trøndelag er prosjektansvarlig overfor Forskningsrådet og har prosjektledelsen. RFF Midt omfatter fylkene Nord-Trøndelag, Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal.

En regional FoU-strategi styrer aktiviteten i VRI Trøndelag og RFF Midt. Gjeldende strategi gjelder perioden 2010 - 2011, og det er igangsatt prosesser for å få på plass en mer langsiktig FoU-strategi for hele Midt-Norge. Det er planlagt at denne skal vedtas i løpet av 2011.

Gjeldende strategi peker ut følgende innsatsområder: verdikjede mat, opplevelsesnæringer, fornybar energi og miljøteknologi, marin sektor og maritim sektor, samt offentlig sektor. De tre første områdene er innsatsområder i VRI Trøndelag. Årets utlysning i RFF Midt omfattet alle områder unntatt opplevelsesnæringer. Årets utlysning i RFF Midt var på omlag 40 mill kr, og det kom inn 109 søknader. Dette tallet er meget høyt, men Nord-Trøndelag er representert i en litt for liten andel av disse. Det må derfor settes i verk tiltak for å øke denne andelen.

VRI Trøndelag har som hovedmål å fremme forskningsbasert innovasjon og verdiskaping i regionen, og gjør dette gjennom mobiliserende tiltak mot næringsliv og FoU-miljøer. Kompetansemegling er et viktig virkemiddel og det ble startet 32 prosjekter gjennom denne ordningen i 2010. Det ble også iverksatt 38 bedriftsretta studentprosjekter og flere andre tiltak for å koble studenter mot regionalt næringsliv. Mange av disse tiltakene gjør at stu-

90

denter på NTNU får kontakt med næringslivet i Nord-Trøndelag, og det har vært et særlig fokus på Namdalen. Omlag halvparten av bedriftene som er involvert i VRI Trøndelag i løpet av 2010 holder til i Nord-Trøndelag. Omsetningen i prosjektet var i 2010 på 23 mill kr, hvorav 6,3 mill kr er tildelt fra Forskningsrådet og hvor regional egeninnsats utgjør over 6 mill kr.

Nord-Trøndelag fylkeskommune sin andel var på 2,7 mill kr.

Reiselivsutvikling Reiselivsstrategi for Trøndelag 2008-2020 ligger til grunn for reiselivsutviklingsarbeidet i landsdelen. Strategien har som mål at Trøndelag skal ha en vekst større enn landsgjennomsnittet og framstå som et bærekraftig reisemål. For å oppnå dette, er det trukket opp åtte strategier. Ansvarlig for gjennomføringen av strategien: Kontaktforum Reiseliv Trøndelag.

Oppfølgingen skjer gjennom to-årige handlingsplaner.

I reiselivsstrategien er det valgt ut 4 fyrtårn som profileringen av Trøndelag skal bygge på; Trondheim, Verdensarven Røros, Historiske Trøndelag og Kyst og kystkultur. For de to siste fyrtårnene ble det i 2010 igangsatt prosjekter som skal utvikle fyrtårnene. Fylkeskommunen bidro med finansiering til begge.

Annethvert år arrangeres Trøndersk Reiselivskonferanse. Konferansen er et samarbeid mellom NHO Reiseliv Midt-Norge, Trøndelag Reiseliv AS, Innovasjon Norge og Sør- og Nord-Trøndelag fylkeskommuner. I 2010 ble den gjennomført i Trondheim Spektrum 29. og 30.09, med rekordstor deltakelse på over 200 deltakere.

Fylkeskommunen tar, sammen med Sør-Trøndelag fylkeskommune, finansielt ansvar for den overordnede reiselivsprofileringen av Trøndelag. Trøndelag Reiseliv AS er operatør for dette markedsarbeidet. Fylkeskommunenes innsats i selskapet er knyttet til reiselivsrelatert vertskapsfunksjon, rådgivnings- og utviklingsarbeid samt profilering av Trøndelag som reisemål.

Bildet nedenfor er fra kommunikasjonsplattformen som profilarbeidet er bygd på:

Satsing på naturressursgrunnlaget Nasjonalparker Nord-Trøndelag har 4 nasjonalparker: • Børgefjell/Byrkije nasjonalpark (utvidet 2003) • Blåfjella-Skjækerfjella/Låarte-Skæhkere nasjonalpark (opprettet 2004) • Lierne/Lijre nasjonalpark (opprettet 2004) • Skarvan og Roltdalen nasjonalpark (opprettet 2004) Det er utarbeidet og godkjent forvaltningsplaner for alle nasjonalparkene.

Forvaltningsmyndigheten for nasjonalparkene Blåfjella-Skjækerfjella/Låarte-Skæhrere og Lierne/Lijre var fram til 15.12.2010 delt mellom kommunene, reindriftsforvaltningen og Fylkesmannen med nasjonalparkrådet som rådgivende organ. Gjennomgang av forsøkene med lokal forvaltning endte med denne forvaltningsmodellen ikke ble videreført.

91

Miljøverndepartementet bestemte ved delegasjon, i henhold til naturmangfoldlovens § 62, at et nasjonalparkstyre, bestående av representanter fra kommunene Grong, Lierne, Snåsa, Steinkjer og Verdal, Nord-Trøndelag Fylkeskommune og Sametinget, skulle være forvaltningsmyndighet for Blåfjella-Skjækerfjella/Låarte-Skæhrere nasjonalpark, Lierne/ Lijre Nasjonalpark, Skjækra/Skæherenjohke landskapsvernområde, Berglimyra og Klumplifjellet/Ohtjenjuananjohke naturreservat og Storfloa naturreservat. I konstituerende møte 15.12.2010 ble fylkesråd Annikken Kjær Haraldsen valgt til leder i nasjonalparkstyre. Styret nedsatte et arbeidsutvalg som fikk delegert myndighet for deler av verneforskriftene.

Oppstart av planarbeid og utredning av mulighetene for opprettelse en ny nasjonalpark på Fosen, Dåapma nasjonalpark, ble kunngjort 24.9.2010. MD ga oppdraget til Fylkesmannene i Nord- og Sør-Trøndelag i fellesskap. Initiativet ble tatt av kommunene Osen, Roan, Åfjord, Namdalseid og Verran i felles henvendelse, men Roan har senere valgt å trekke seg ut.

Arbeidsgrensen for planarbeidet er satt av kommunene. Arbeidsutvalget har følgende sammensetningen; to representanter fra hver av kommunene Osen, Åfjord, Namdalseid og Verran, en fra hver av fylkeskommunene (Johannes Sandstad for N-T), to utpekt av Sametinget og representanter fra fylkesmennene.

Arbeidet med marin verneplan er satt i gang og verneplanene skal utredes i puljer. Tre områder i Nord-Trøndelag er med i første runde; Tautraryggen, Skarnsundet og Børgin. (17 områder i sjø, hele landet)

Landbruk mat og bygdenæringer Fylkeskommunens fokus på landbruk, mat og bygdenæringer er videreført i 2010.

Fylkeskommunen deltar i ulike partnerskap med andre offentlige aktører og med næringens organisasjoner for å gi utvikling av landbruk og bygdenæringer i Nord-Trøndelag en bred plattform. Det er lagt stor vekt på både politisk og faglig kontakt med Nord-Trøndelag Bondelag og Nord-Trøndelag Bonde- og Småbrukerlag.

Arbeidet med Landbruksmelding for Trøndelag ble initiert etter interpellasjon i fylkestinget i Nord-Trøndelag i april 2008 og ble i 2009 fulgt opp i et bredt partnerskap fra begge fylkene. I arbeidet videre stod landbruksavdelingene hos fylkesmennene for faglig sekretariat og produksjon og fylkeskommunene for høring og politisk prosess. Faglagene i landbruket i de to fylkene fulgte prosessen og ga innspill som medlemmer av referansegruppen til arbeidet. Meldingen ble vedtatt i de to fylkesting i februar og mars 2010.

Mære landbruksskole med sin skoledel, sin utviklingsavdeling og det regionale NAV-et for småskala matproduksjon, er sentral i fylkeskommunens arbeid for landbruket både i NordTrøndelag og landsdelen for øvrig. Det er også i 2010 gitt midler til skolens arbeid med utvikling av ulike tilbud for å fylle næringens behov for ny og oppdatert kompetanse.

Som medeier i selskapet Oi! Trøndersk Mat og Drikke AS, har fylkeskommunen bidratt med støtte til strategiprosess i selskapet og til gjennomføring av Trøndersk Matfestival.

Fylkeskommunen deltar dessuten for å sikre selskapets økonomiske plattform i en nødvendig overgangsfase før egenfinansieringen i selskapet er tilstrekkelig robust. Trøndersk Matfestival hadde også i 2010 stor oppslutning av både utstillere og publikum. Arrangementet er en sterk arena og profilbygger ved å vise bredden i trøndersk matproduksjon, matkultur og foredling. Gjennomføringen viser en økende profesjonalisering blant utstillere og arrangører samt større bevissthet og kjøpelyst hos publikum.

92

NTFK har også i 2010 bidratt i arbeidet med å tilpasse og utvikle landbruksstudier ved HiNT for å sikre en nordtrønder-basert landbruksutdanning på høgskolenivå for både nasjonale og internasjonale ( jämtlandske) behov I 2010 ble det oppstart av en treårig bachelorutdanning i Grønn næringsutvikling .

Fylkeskommunen har i 2010 gitt faglige - og økonomiske bidrag til en rekke prosjekter for utvikling av kompetanse og forbedret produksjonsteknikk innen plante- og husdyrproduksjon. Videre er arbeidet for tilleggsnæringer i landbruket vektlagt sterkt med støtte til ulike fagprosjekt innen både småskala matproduksjon, reiseliv og tjenesteproduksjon for skoler og helse /omsorgsektoren. Dette er i mange tilfeller nye innslag og en inspirasjon for dagens landbruk som styrker likestilling i næringen og kan gi grunnlag for økt rekruttering og utvikling.

Situasjonen for mange av primærprodusentene har også i 2010 vært preget av stram driftsøkonomi hvor inntektene ikke følger utviklingen på kostnadssiden. Dette er særlig uttalt i de grovforbaserte produksjoner og kan over tid gi utfordringer for både investeringskraft og rekruttering i næringen.

Fylkeskommunene har fra 2010 fått utvidede og nye oppgaver innen landbruks- og matområdet. Ot. prp nr. 10 (2008 – 2009) gir føringer for arbeidet og hvilke forventninger som er knyttet til denne nye rollen. Dette omfatter blant annet sterkere politisk oppmerksomhet om næringen, økt samhandling med både næringens organisasjoner og aktører for øvrig i tillegg til forvaltning av økonomiske virkemidler for økt rekruttering, likestilling og kompetanse. Fylkeskommunene får i tillegg mulighet til å gi uttalelser og innspill til de årlige jordbruksforhandlingene. I sum vil fylkeskommunene slik få et mer tydelig ansvar for gjennomføringen av den nasjonale landbrukspolitikken.

Marin sektor Ved innføringen av forvaltningsreformen 1.1.2010, fikk fylkeskommunene myndighet til å utstede nye akvakulturtillatelser og til å klarere lokaliteter for akvakulturvirksomhet. Fylkeskommunen fikk også delegert myndighet innen forvaltning av kystsel. 2 nye personer er tilsatt for å arbeide på dette feltet.

Fylkeskommunen finansierer årlig 50% av budsjettet til interkommunal Marin konsulent i Nord-Trøndelag som en viktig aktør for operasjonalisering av utviklingstiltak i de marine næringene.

Marin Strategiplan for 4-årsperioden 2007 – 2010 er evaluert av et eksternt konsulentfirma. Rapport foreligger. Revisjonsarbeide for planperiode 2011-2014 er påbegynt høsten 2010. Det er ikke foreslått nye strategier eller justeringer av de vedtatte strategier, men tekstdelen vil bli oppdatert. For kommende periode 2011-2014 vil det bli utarbeidet separate tiltaks- og handlingsplaner. Se for øvrig www.ntfk.no for fullstendig årsrapport 2010 (behandles i fylkestinget mai 2011).

93

Styringsgruppen for Marin Strategiplan Trøndelag har i 2010 hatt status som innovasjonsteam i VRI-programmet. Styringsgruppen har fokus på å få til en god implementering mot blå sektor i dette programområdet. For å sikre dette arbeidet, og å bidra til å få flere ressurser inn i det totale arbeidet på området, har VRI-ordningen finansiert en blå nettverksoperatør i delstilling i 2010. Dette har bidradd til operasjonalisering og koordinering av virkemiddelinnsatsen i blå sektor. RUP ivaretar ellers spesielle satsinger innen marin sektor.

Konkrete arbeidsområder som nevnes; • Kystnæringer mot marked Marin Strategiplan Trøndelag har vært den utløsende faktor for å oppnå delaktighet i det nasjonale virkemiddelprogrammet ”Marint Verdiskapingsprogram” med delprogrammet ”Kystnæringer mot marked” i regi av Fiskeri og Kystdepartementet. Begge Fylkeskommunene har vært representert i den regionale styringsgruppen. Programområdet 1.periode ble avsluttet juni 2010. Videreføring for Trøndelag er usikkert da Nord-Norge ønskes prioritert.

• AkvARENA Teknologi Programmet har hatt en veldig positiv utvikling og nettverket omfatter nå hele 40 medlemmer, hvorav ca 25 bedrifter. Ett dusin aktører er fra Nord-Trøndelag. Programmet i hovedsak er finansiert av Innovasjon Norge, er en rekke av enkeltaktivitetene finansiert av aktørene, fylkeskommunene, VRI-ordningen og annet.

• Fondet for mottaksstasjoner Fondet i Trøndelag er restrukturert med en representant fra Fylkeskommunene i styret.

Fondet har til formål å yte tilskudd som bidrar til å styrke deler av rammebetingelsene for fiskerinæringen. Fondet har i 2010 sammen med fylkeskommunene og flere bl.a finansiert et fiskemottak i Osen, samt på Ila i Trondheim.

• Nor-Fishing 2010.

Som tidligere deltok fylkeskommunene også i år med stand på Nor-Fishing i Trondheim.

Oppslutningen om arrangementet var stort. En egen Trøndelagskveld ble også arrangert med god oppslutning.

• Aqua Mar Søknaden om et nytt InterReg IVc prosjekt som oppfølging av Aqua Reg-prosjektet. Kontakten med våre partnere i utlandet er opprettholdt. Ny søknad fremmes i 2011.

• Rekrutteringsprosjekt Fylkekommunen er fortsatt delaktig på mange områder rundt rekrutteringsspørsmål til de marine næringene. Det har vært et spesielt fokus på fagskoleutdanning i havbruk etter initiativ fra Ytre Namdal Videregående Skole. Delaktig i Blå konferanse i Rørvik Styrking av kompetansebehovet i havbruksnæringa ved opprettelse av 2 trainee-stillinger havbruk gjennom bruk av penger fra Kystutviklingsmidlene.

94

Diverse: • Det har i meldingsåret vært jobbet kontinuerlig med problemstillingen bruk og vern, med tanke å få til en optimal arealutnyttelse i havbruk. Dette er særlig aktualisert gjennom etablering av midlertidig restriksjonssone og sonering av anleggsdrift i Nord-Trøndelag ut fra lakselus og villaksproblematikk.

• Med forankring i Marin Strategiplan ble det i 2009 startet opp et modelleringsarbeid, der kyststrømmene fra Nord-Møre til Nord-Trøndelag modelleres. Finansiering av næringen og fylkeskommunene i et spleiselag. Arbeidet er ferdigstilt i 2010.

• Det har gjennom Marin konsulent blitt brukt betydelige ressurser for å bistå havbruksnæringa med ny teknologi/metodikk for avlusing av laks. Det er også ytet økonomiske midler for etablering av et landbasert oppdrettsanlegg for leppefisk.

• Det har vært redusert fokus og virkemiddelbruk på marine arter (LUR, blåskjell og torsk) i.f.t foregående år ut fra vanskelig lønnsomhet og markedssituasjon. Ett prosjekt rundt utnyttelse av maneten (Periphylla) kongsnegl er delfinansiert og gjennomført, Kartlegging av sjøbunn med et avansert multistråle-ekkolodd av marin konsulent er fortsatt under utførelse. Prosjektet er for øvrig utvidet med midler fra potten Kystutviklingsmidler, til å gjelde flere kommuner.

• De såkalte Kystutviklingsmidlene er fylkeskommunale midler som er tildelt i.f.m konsesjonsrunden på laks i 2009. Nord-Trøndelag disponerer i samråd med kystkommunene 21 mill kr over 3-4 år til utviklingstiltak på kysten. Utvikling i sfæren mellom villaksinteressene og oppdrettsnæringa og etablering av et dialogforum for laks i Trøndelag (elveinteresser, sjølakseinteressser og oppdrettsnæring). Det er også ytet økonomisk bistand til flere konkrete prosjekter, samt utredning om behovet for biobank/genbank for villaks i Nord-Trøndelag.

Nord-Trøndelag Fylkeskommune ser det som viktig til enhver tid å lytte til partnerskapets behov og ønsker, og ha en løpende dialog i marine spørsmål for videre bistand i utviklingen av næringene i Trøndelag.

Akvakulturforvaltning Akvakulturloven Det er fattet 26 enkeltvedtak etter akvakulturloven: 14 vedtak om lokaliteter i sjø (nye, endringer og utvidelser). 3 vedtak ang. settefisktillatelser.

1 vedtak om visningstillatelse og 1 vedtak om FoU-tillatelse, samt 7 vedtak om samlokalisering.

Per 31.12.2010 var om lag 6800 dekar av sjøarealene i Nord-Trøndelag godkjent til akvakulturvirksomhet. Dette tilsvarer 0,09 % av det totale sjøarealet i fylket.

95

Status for øvrig pr. 31.12.2010 for Nord-Trøndelag fylke: Antall kommersielle tillatelser for laks, ørret og regnbueørret:

70 stk.

Spesialtillatelser for laksefisk i sjø (visning, undervisning etc.):

4 stk.

Antall selskaper, laks og ørret i sjø:

8 stk.

Maksimalt tillatt stående biomasse:

56.855 tonn

Antall godkjente lokaliteter laksefisk:

72 stk.

Antall godkjente lokaliteter for blåskjell:

39 stk.

Antall settefiskanlegg / -tillatelser:

16 stk.

Samlet tillatt produksjonsomfang settefisk jfr. tillatelsene:

35.670.000 stk.

Havressursloven Det ble utstedt 84 fellingstillatelser på kystsel i Nord-Trøndelag i 2010. Det er innrapportert at det er skutt 6 steinkobbe og 38 havert av en kvote på hhv 10 og 100 dyr.

Trender og utfordringer Oppdrettsnæringen har i 2010 vært sterkt preget av problematikken rundt lakselus og oppdrettslaksens påvirkning på de ville laksebestandene. Både forvaltningen og næringen har arbeidet aktivt for å finne løsninger på dette. Ett av tiltakene som har preget forvaltningsarbeidet, er innføring av koordineringsområder i fylket. Nord-Trøndelag er nå delt inn i 13 soner, som hver skal brakklegges i bestemte perioder. Lokalitetene blir generelt større med en mer konsentrert produksjon. Dette gir en bedre utnyttelse av de gode lokalitetene, samtidig som det er mer arealeffektivt.

Samarbeid Det er opprettet flere forum for å sikre enhetlig og effektiv forvaltning innenfor marin sektor.

Nord- og Sør-Trøndelag fylkeskommune har et felles forvaltningsforum på saksbehandlernivå. Dette forumet omfatter alle involverte sektormyndigheter i begge fylkene. Regionen preges av et godt samarbeid mellom oppdrettsselskapene og mellom selskapene og forvaltningen. Dette har bidratt og bidrar til at konfliktnivået mellom ulike interessegrupper er vesentlig lavere i vår region enn enkelte andre steder i landet.

Skog og skogindustri Nord-Trøndelag fylkeskommune har i 2010 videreført arbeidet for økt verdiskaping i den nordtrønderske skognæringa. Råstofftilgangen er hovedutfordring for industrien, men også kraftsituasjonen er alvorlig. I skogen er oppmerksomheten lagt på kvaliteten på framtidsskogen og ellers er økt verdiskaping sentrale målsettinger. Arbeidet kanaliseres nå gjennom det faste samarbeidet Skognæringa i Trøndelag, hvor også Sør-Trøndelag deltar aktivt.

96

Fylkeskommunen er også fortsatt prosjektvert for flere delprosjekter av ”Prosjekt Kystskogbruket”. De to oppfølgingsprogrammene innen kystskogbruket som startet i 2009 fortsetter.

Disse skal følge opp tiltak som ble foreslått i ”Melding om Kystskogbruket”. ”Oppfølgingsprogram for Skognæringa Kyst” er et fellesprogram for fylkesmennene i kystskogbruket og ”Felles fylkeskommunalt Oppfølgingsprogram” er et program som følger opp de fylkeskommunale tiltakene. Nord-Trøndelag fylkeskommune ved fylkesrådsleder Alf Daniel Moen er leder i styringsgruppa for det fylkeskommunale programmet. Nord-Trøndelag fylkeskommune har fortsatt sekretariatet for begge. Arbeidet med Kystskogbruket er med dette løftet ytterligere og gir næringa og landsdelen relativt stor nasjonal oppmerksomhet.

Skognæringa i Trøndelag har deltatt aktivt i prosessene i kystskogbruket i tillegg til å følge opp arbeidet i Trøndelag. Skognæringa har tatt initiativ i forhold til nasjonale skognæringspolitiske saker og samarbeidet med øvrig næringsliv om andre. Utviklingen av og oppstart av et Midtnorsk skog- og tresenter på Mære vil være sentralt både for rekruttering og nyskaping i bedriftene. Utviklingen av skognæringsklyngen fortsetter. Det er i løpet av året etablert skognæringsnettverk i alle regionene i fylket. Begge trøndelagsfylkene er dermed fullt etablert med regionale skognettverk. Arbeidet med skog-klimaspørsmålene har stått sentralt også i 2010 og i Ytre Namdal ønsker man å etablere et pilotprosjekt med klimaskoger. Fylkeskommunens Plant-tre.no aksjon lever nå videre i beste velgående i regi av skogselskapene i Trøndelag.

Prosjektet Verdiskaping i Trebransjen i Trøndelag går i sitt siste år. Dette prosjektet har medført ganske stor oppmerksomhet i treforedlingsbedriftene i Trøndelag og flere nye produkter utvikles. I 2009 begynte også de større bedriftene å bruke prosjektet aktivt. Det er arbeidet med å organisere en videreføring av tjenestene og de positive erfaringene fra dette prosjektet. Dette også i Trøndelagsregi. Bioenergisatsingen har fortsatt høy fokus, og flere konkrete anlegg er under oppstart, men lønnsomheten er fortsatt for dårlig.

På oppdrag fra Nord-Trøndelag fylkeskommune anla skogselskapene i Trøndelag landets første felt med klimaskog i mai 2010.

Fylkesrådsleder Alf Daniel Moen i full gang med planting av landets første klimaskog som ligger i Namsos kommune.

Mineralressurser I løpet av 2009 kom den nye mineralloven på plass. Lovgivningen vedrørende mineralske ressurser var tidligere spredt i flere lover. Nå er de samlet i en lov; Mineralloven. Loven skiller mellom grunneier eide mineraler (industrimineraler) og statens mineraler (tidligere de mutbare mineraler). Lovens intensjon er å legge forholdene bedre til rette for mineralindustrien. I denne sammenheng er Bergvesenet blitt til ”Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard”.

NVE Norges Vassdrags- og energidirektorat har i løpet av 2009 fått ansvaret for sikring av alle typer ras. Dette medfører at alle planlagte anlegg, store som små skal meldes til NVE for godkjenning. I leirområder vil NVE forlange at det gjennomføres grunnundersøkelser.

Disse kan fort bli omfattende.

97

Samlet førstehåndverdi for produserte mineralske råstoffer i Fylket var i 2010 på mer enn 200 mil kr. Og det er ca 150 sysselsatte i bransjen. Ved årsskiftet var det i fylket 10 forekomster av mineral- og bygningssteinsforekomster i drift.

Det er nå ca 4 år til det skal besluttes om Raudfjellforekomsten i Snåsa skal forbli utenfor nasjonalparken. De geologiske undersøkelsene er kommet så langt at forekomsten kan betraktes som drivverdig,(og at det etter gammel berglov kunne utstedes utmål, i dag driftstillatelse).

Det finnes i dag ingen offentlig støtte til å finansiere forundersøkelser av mineralforekomster. Det er på dette stadium risikoen er størst for et mineralprosjekt. Næringsdepartementet arbeider med å få til bedre rammevilkår for mineralnæringen.

Grongfeltet og Merakerfeltet er fortsatt viktige områder for å utvinne kobber og sink. Det er nå gått mer enn 10 år siden områdene ble undersøkt med geofysikk. Siden den gang er det skjedd en betydelig utvikling i tolking av geofysiske måledata. Retolkning av eksisterende data vil kunne føre til økt interesse for de gamle malmfeltene fra industrien.

Sand, grus og pukk er viktige byggematerialer som brukes fortrinnsvis lokalt. I fylket brukes det årlig i størrelsesorden 15 m3 grus og pukk/innbygger.

Mye av den naturgrusen i fylket er, pga høyt innhold av finstoff, ikke godt egnet til bygging og vedlikehold av veinettet. Det er nå i gang et samarbeid mellom Veivesenet, Skogetaten, Norges Geologiske Undersøkelse (NGU), kommunene og Fylkeskommunen om ”bedre grus og pukk” i fylket. Arbeidet vil trolig gå over 2 til 3 år. Prosjektet er opp startet i 2009 og NGU er utførende mht prøvetaking og analyser. Videre søkes det etter gode råstoffer til produksjon av pukk. Sluttrapporten er nå ferdig og resultatene vil bli presentert til kommunene i en besøksrunde i løpet av 2011.

Petroleumsvirksomheten Nord-Trøndelag fylkeskommune arbeider nært opp til de aktørene som legger til rette for at det skjer en stadig utvikling, økt aktivitet og ringvirkninger innen petroleumssektoren blant annet gjennom videreutvikling av lokalt næringsliv, profilering og markedsføring av MidtNorge generelt og Nord-Trøndelag spesielt. Året 2010 har gitt stor vekst og sysselsetting.

Statoil Drift Nord, på Tangen i Stjørdal er en betydelig aktør Statoils forretningsenhet Drift Nord er lagt til Stjørdal, noe som gir Stjørdal en tydeligere og sterkere driftsprofil. Driften av alle selskapets felt i Norskehavet og i Barentshavet, deriblant olje- og gassfeltene Heidrun, Åsgard, Kristin, Tyrihans, Mikkel, Luva, Norne (tidl Harstad), Njord (tidl Kristiansund), Snøhvit (tidl Stavanger), rapporterer nå til Stjørdal. Statoil vedtok å utvide den eksisterende bygningsmassen på Tangen med 12 000 m2. Flere større internasjonale og nasjonale serviceselskap er etablert i Stjørdal, og det forventes økt vekst i årene på investeringssiden, drift og vedlikehold.

Leveranser av varer og tjenester Statoils tilstedeværelse i Stjørdal og på Rotvoll genererer flere tusen arbeidsplasser og milliarder i innkjøp av varer og tjenester. Selskapets anskaffelser av varer og tjenester i Midt-

98

Norge utgjorde også i 2010 flere milliarder kroner.

I tillegg kjøpte Statoils forskningsaktivitet på Rotvoll tjenester for store beløp, samt at andre selskap som Norske Shell, Total E&P Norge, ENI, Det norske oljeselskap, BP mfl anskaffer varer og tjenester for milliarder fra Midt-Norge hvert år.

En undersøkelse som er gjennomført av Norskehavsrådet i 2010, viser at omsetningen for Trøndelag, med 120 bedrifter innenfor næringa, har steget til 12 mrd kroner i 2010, raskere enn målene som var satt i tidligere analyser. Totalt antall årsverk i Trøndelag har nå steget til omtrent 7000 årsverk. Konklusjonen i rapporten, utarbeidet av SINTEF Energiforskning, viser at Norskehavet vil være vår viktigste motor for næringslivet også i de nærmeste 10 år.

Norskehavsregionen består av en meget sterk petroleumsklynge, med om lag totalt 400 bedrifter. Den maritime klyngen i Møre og Romsdal, øvrig petroleumsrelatert virksomhet i M&R, base- og driftsorganisasjonene i hele regionen med Stjørdal som fokuspunkt, FoU klyngen i Trondheimsregionen samt bransjenettverket Deep Sea Society i Trøndelag, gir et av verdens beste kompetansemiljø på dyphavs petroleumsvirksomhet.

Norsk Gassforum (NGF) Norsk Gassforum (NGF) er et samarbeidsorgan for fylkeskommuner, kommuner, næringsliv og FOU-virksomhet med formål å fremme bruk av naturgass i Norge.

Forumet har vært aktiv på den gasspolitiske arenaen i 2010 og de viktigste satsingsområdene for NGF i 2010 har vært: • Industriell verdiskaping basert på naturgass (Gassmaks). Dette har resultert i et forskningsprogram med en ramme over 8 – 9 år på ca NOK 1 milliard. Et pilotprosjekt er nå under utvikling for å se på muligheten for framstilling av svampjern på Tjeldbergodden, kalt ”Ironman”..

• LNG som drivstoff på ferger, forsyningsskip, kystvaktskip. For tiden er ca 10 ferger under bygging til bruk fra Oslofjorden til Trøndelag.

• COv-håndtering og etablering av et CO2-regime, samt CO2-avgiftsystemet.

• Bruk av naturgass i transportsektoren, avholdt seminar om alternative drivstoffer innen vegtransport på Gardermoen i november 2010.

• Helhetlig gassforvaltning på sokkelen, samt uttalelser i samband med utbygging av nye felt på norsk sokkel..

Nord-Trøndelag fylkeskommune har lederansvaret for Norskehavet og Lofoten og deltar i tillegg til dette i en gruppe som har ansvaret for oppdatering og vurdering spesielt av utfordringene knyttet til CO2.

Norskehavshavskonferansen 2010 Nord-Trøndelag fylkeskommune er en av initiativtakerne og eier av Norskehavskonferansen sammen med Sør-Trøndelag fylkeskommune, Trondheim og Stjørdal kommuner. Parallelt med konferansen 11. mars 2010 var 12 bedrifter fra oljeindustrien representert på et eget jobbtorg.

99

Norskehavskonferansen er spesiell i den forstand at den også retter seg inn mot studenter som har denne bransjen som målområde. Det deltok også i 2010 et stort antall studenter.

Totalt deltok 320 personer. Et bredt anlagt program tok for seg ressursforvaltningen i Norskehavet, de store linjene fra norsk sokkel til den globale energiutfordring, deriblant strategiske valg i næringspolitikken.

Markedsføring av Nord-Trøndelag innen petroleumsnæringa Fylkesrådet i Nord-Trøndelag har i 2010 medvirket til en aktiv profilering og markedsføring av Nord-Trøndelag fylke gjennom møter med hele spekteret innen oljenæringa. Fylkeskommunen gjennomførte også i år deltakelse under ONS i Stavanger med et bredt innslag av aktiviteter. Gjennom deltakelse i Midtnorsk Oljeavis, samt på ulike arenaer, promoteres fylkets muligheter og fordeler.

Ilandføring til Norskehavsregionen – Ytre Namdal – Lauvøya i Vikna kommune For det største naturgassfeltet på norsk sokkel som ennå ikke er utbygd, Victoria-feltet, ble muligheten for ilandføring vurdert. Den andre letebrønnen på Victoriafeltet var dessverre en skuffelse, det samme med leteboringen på Gro-feltet og Dalsnuten i Vøringbassenget. Ytre Namdal Gassutvalg som ble etablert i 2009, følger med utviklingen rundt den infrastrukturutviklingen som nå skjer i Norskehavet.

Norskehavsrådet ble etablert i 2009, og er nå operativ. Rådet har hatt en rekke styremøter og saker til behandling av stor betydning for petroleumsnæringa i løpet av 2010.

Friluftsliv Fylkeskommunen har ansvar etter Friluftsloven for å ivareta allmennhetens friluftsliv i fylket.

Friluftslivsinteressene vurderes også i vår behandling av plan- og utbyggingssaker. NTFK deltar i samarbeid med miljø- og friluftorganisasjonene i NT gjennom Forum for Natur og friluftsliv (FNF). NTFK fordeler hvert år midler til tilrettelegging og aktivitet innen friluftsliv, og i 2010 ble i alt kr 283.000,- i fylkeskommunale friluftsmidler fordelt til prosjekter i lokale lag og organisasjoner i Nord-Trøndelag. Nytt fra og med 2010 er at fylkeskommunene som følge av forvaltningsreformen har overtatt fylkesmannens oppgaver på friluftsliv. Fylkeskommunen har dermed fått hovedansvaret for arbeidet med friluftsliv på regionalt nivå. Dette innebærer også forvaltning av statlige friluftsmidler til tilrettelegging, kr 235.000,- i 2010, og statens midler til drift av statlig sikrede friluftsområder i fylket, kr 300.000,- i 2010.

Viltforvaltning Fra nyttår 2010 overtok fylkeskommunene ansvar for deler av viltforvaltningen i forbindelse med regionreformen. Myndighet og ansvar knyttet til jaktbare arter ble dermed flyttet fra fylkesmannen til fylkeskommunen. Området med størst politisk oppmerksomhet, rovvilt, ble dermed ikke overført. 2010 har vært benyttet som et overgangsår for å få en smidig overtakelse av oppgavene. Det primære arbeidet er knyttet til hjortevilt, ettersom det er her en ser de største utfordringene knyttet til potensielle konflikter med andre næringer og trafikk, samtidig som det er relativt store økonomiske interesser knyttet til hjorteviltet. Derfor valgte en å ta forvaltningen av hjortevilt opp som en egen sak i fylkestinget i desember

100

2010 (http://www.ntfk.no/bibliotek/saker/2010/FT/sakliste12.htm). Det er stort engasjement omkring viltforvaltning.

Arbeidet med vilt/trafikk-sikkerhet har fulgt tradisjonelt opplegg i 2010. Det vil si at jernganeverket, vegvesenet, trafikksikkerhetsutvalget og viltfondet har bevilget midler til en felles pott, som er fordelt på viltryddingstiltak ut fra søknader fra kommunene og andre aktører.

Rundt 1,2 mill kr blir brukt til dette per år.

Arbeid med klima- og energiutfordringer Fylkestinget vedtok klima- og energiplan for Nord-Trøndelag i april 2010. Planen finnes på vår hjemmeside (http://www.ntfk.no/Arbeidsomrader/klimaogenergi/Sider/Klima-ogenergiplan.aspx ). Med det har en lagt klare mål for det interne arbeidet med å redusere utslippene, og det er også lagt føringer for hvordan utslippet på fylkesnivå skal reduseres.

Målene er å redusere utslippene i egen virksomhet med 50 % i forhold til 2007 og i fylket som helhet med 30 % i forhold til 1991. Det ble også vedtatt at klima og energi skal være en årlig sak i Fylkestinget.

Et ledd i arbeidet med klima- og energispørsmål har for Nord-Trøndelag fylkeskommune vært å delta aktivt i KS sitt prosjekt ”Livskraftige kommuner”, der nesten alle kommunene i fylket har deltatt. I prosjektet har det vært arbeidet med kommunale klima- og energiplaner i nettverk. Nettverksprosjektet ble avsluttet med et seminar i Snåsa i desember 2010.

Per dato foreligger ikke oppdaterte tall for energiforbruk og klimagassutslipp verken for egen virksomhet eller for fylket i 2010. Det vil bli rapportert til fylkestinget om temaet i mai 2011.

Ny vann- og vindkraft Fylkestinget vedtok strategier for små vannkraftverk i april 2010. Med det er føringer for utviklingen i småkraft lagt. Det er relativt stor aktivitet på området, og en kan forvente ytterligere interesse for småkraft etter at det er gjort vedtak om grønne sertifikater. Det kan forventes at de vil gi et oppsving i vindkraftutbyggingen. I desember stadfestet fylkestinget sine strategier omkring vindkraft, og anbefalte konsesjon for Innvordfjellet vindkraftverk/Flatanger og Breivikfjellet vindkraftverk/Namdalseid..

Nettproblematikk Den anstrengte kraftsituasjonen i Midt-Norge ble tydeliggjort vinteren 2009/2010, noe som ga seg utslag i tidvis svært høye kraftpriser. Den kalde høsten 2010 førte til mye av den samme situasjonen. Fylkestinget har gitt tilslutning til Statnett sin konsesjonssøknad for oppgradering av 300-kV-linja fra Namsos til Klæbu til 420 kV. Enøk Som et av flere grep for å bøte på situasjonen tok fylkeskommunene i Nord- og Sør-Trøndelag initiativ til en studie med mål om å komme fram til konkrete tiltak for å redusere energiforbruket ved de største industribedriftene i Trøndelag. Studien ble utført av Siemens i siste halvdel av 2010. Arbeidet fortsetter med å se på effektiviseringsmuligheter hos de store kraftprodusentene.

101

Deltakende bedrifter, sortert etter el-forbruk Norske Skog Skogn

1 067 000

Wacker Chemicals

700 000

Elkem Thamshavn

600 000

Södra Cell

160 000

Washington Mills

120 000

Peterson Ranheim

93 100

Tine Verdal

64 000

Aker Verdal

28 250

Glava

20 000

Felleskjøpet Trondheim

17 000

Nortura Steinkjer

8 600

Moelven Van Severen

7 700

Rockwool

6 800

Verdalskalk

5 130

InnTre Verdal

3 064

Sum

2 900 644

Det ble samlet avdekket et innsparingspotensial på 756 GWh hos disse bedriftene. Det arbeides for å komme i dialog med sentrale myndigheter for å finne ordninger som kan bidra til å utløse dette potensialet, noe som vil bidra til å redusere belastningen på overføringsnettet.

Arbeid med Vanndirektivet EUs Vanndirektiv ble implementert i norsk forvaltning fra 2007. Vannregionmyndigheten har fram til år 2009 vært tillagt fylkesmannsembetene; for region Trøndelag fylkesmannen i Sør-Trøndelag. Fra 01.01.2010 er vannregionmyndigheten for vannregion Trøndelag lagt til lagt til Sør-Trøndelag fylkeskommune. Fylkeskommunen tar del i Vannregionutvalget. I 2008/09 er ”pilotområdene” Stjørdalsvassdraget og Follafjorden gjennomgått med målsetting om god økologisk tilstand innen 2015. Det er utarbeida generell forvaltningsplan samt tiltaksprogram for områdene. Plan og tiltaksprogram var på høring i perioden 01.01.200901.07.2009. Forvaltningsplanen ble behandla som Fylkesdelplan, med vedtak i fylkestinget i oktober 2009. Kongelig res. og godkjennelse av forvaltningsplanen kom våren 2010. Arbeidet er i 2010 igangsatt innen øvrige vannområder i Trøndelag.

102

Arbeid med samiske spørsmål NTFK’s arbeid med samiske spørsmål har bl.a. utgangspunkt i Samarbeidsavtalen mellom Sametinget og fylkeskommunene i sørsamisk område (2010-2013). Et annet viktig grunnlag for arbeidet med samiske spørsmål er at NTFK sammen med Snåsa kommune er del av forvaltningsområdet for samisk språk. I samarbeid med Snåsa kommune og med finansiell støtte fra Sametinget har dette gitt mulighet for økt innsats for sørsamisk språk og kultur. I løpet av 2010 har NTFK fordelt 1,2 millioner kroner i slike tospråklighetsmidler til egen og ekstern innsats for sørsamisk språk. Kontaktforum for samiske saker hatt en rekke møter i 2010 hvor NTFK og sentrale sørsamiske aktører har møttes for diskusjon av aktuelle tema.

Likestillingsarbeid I desember 2008 ble ny strategi for likestillings- og mangfoldsarbeid i fylket vedtatt i Fylkestinget. Regional utviklingsavdeling deltatt i styrings- og arbeidsgruppen for oppfølging av planen sammen med administrasjonsavdelingen samt aktører fra det regionale partnerskapet. I 2010 har det vært arbeidet med konkretisering av handlingsplanen. Som ledd i dette arbeidet ble det 11.11.2010 arrangert et dialogmøte hvor Rådet for likestilling av funksjonhemmede, Eldrerådet, Invandrerrådet og Nord-Trøndelag Barne og Ungdomsråd var samlet Av store prosjekt som har fått finansiering i 2011 kan nevnes Gloal Future kull 2 i regi av NHO. Det er stilt krav om at 40 % av deltakerne skal være fra Nord-Trøndelag.

I tillegg ble det gitt finansiering til Kvinnovasjon i Nord-Trøndelag gjennom næringshagesatsingen. Prosjektet er koblet opp mot SIVAs kvinnesatsing og det foreligger samarbeidsavtale mellom Kunnskapsparken i Nord-Trøndelag, Namdalshagen, Proneo og Tinnved kulturhage om gjennomføring av satsinga.

Det regionale partnerskapet gjennomførte et seminar om Kvinner i næringslivet 8. mars 2010 på Statens Hus, Steinkjer. Det deltok ca 100 personer Eldrerådet Virksomheten er sekretariat for Eldrerådet i Nord-Trøndelag. Eldrerådet er et fylkeskommunalt organ. Organet er et samarbeids- og rådgivende organ for fylkeskommunen. Eldrerådet avgir vurderinger og forslag til fylkestinget, fylkesrådet og øvrige saksbehandlende organer i fylkeskommunen.

Prosjektet ”Spreke og trygge eldre – med fokus på bruddforebygging gjennom aktivitet, kosthold, informasjon og tilrettelegging av heime- og nærmiljø” ble avslutta i mai 2009.

Informasjon om prosjektet er fortsatt etterspurt.

Forprosjektet ”Eldre 60+ og medvirkning” skal finne ut hva som kan bidra til å øke med-

103

virkning og deltakelse i nordtrøndersk samfunnsutvikling. Forprosjektet er avslutta i 2010, men det jobbes nå med en videreføring av prosjektet.

Eldrerådet utarbeider årsrapport som godkjennes i Fylkestinget. Mer utfyllende informasjon i om rådets arbeid kan leses i årsrapporten.

Rådet for likestilling av funksjonshemmede Virksomheten er sekretariat for Rådet for likestilling av funksjonshemmede. Rådet for likestilling av funksjonshemmede er et fylkeskommunalt organ. Organet er et samarbeids- og rådgivende organ for fylkeskommunale og fylkesstatlige organer samt kommunene i saker som angår funksjonshemmede. Rådet for likestilling av funksjonshemmede har hatt universell utforming som et gjennomgående arbeidstema i en årrekke. Rådet har vært en ivrig pådriver for at Nord-Trøndelag nå er blitt et pilotfylke innen universell utforming.

Rådet for likestilling av funksjonshemmede har stor fokus på å spre informasjon om Lov om forbud mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne (diskriminerings- og tilgjengelighetsloven). Loven trådte i kraft 1. januar 2009. Brev fra det offentlige skal være forståelig for alle, også personer som har et sansetap eller et forståelsesproblem dvs. manglende språkferdigheter, dårlig språkforståelse, lese- og skrivevansker, synsrelaterte problemer og hørselshemminger. Huskeliste for UNIVERSELL UTFORMING av brev fra offentlige instanser til enkeltpersoner/organisasjoner er ment som et hjelpemiddel for offentlige etater.

Rådet for likestilling av funksjonshemmede utarbeider årsmelding som godkjennes i Fylkestinget. Mer utfyllende informasjon i om rådets arbeid kan leses i årsmeldingen.

Innvandrerrådet I 2010 opprettet fylkestinget et innvandrerråd og valgte representanter for perioden 20102011. Nord-Trøndelag er den andre fylkeskommune i landet som oppnevner et formelt innvandrerråd. Det er kun Hedmark Fylkeskommune som allerede har opprettet et slikt råd.

Innvandrerrådet er administrativt knyttet til avdeling for Regional utvikling med en rådssekretær i en 40% stilling.

Innvandrerrådet har et tett samarbeid innenfor offentlig sektor. Rådet er et samarbeids- og rådgivende organ for fylkeskommune, regional stat, organisasjoner og kommunene. Innvandrerrådet har hatt 10 saker til behandling, inkl. referatsaker som er tatt til orientering.

Rådet har i 2010 hatt 3 møter, hvorav to fellesmøter med NAV, Bufetat og Nord-Trøndelag politidistrikt.

Oppfølging av stedsutviklingsstrategier Fylkeskommunens arbeid med stedsutvikling omfatter både veiledning til kommunene samt faglig og økonomisk støtte i ulike stedsutviklingsprosjekt. Virksomheten deltar også i nasjonale satsinger. Enkelte kommuner sliter i større grad enn før med egenfinansiering og kapasitet/kompetanse for å drive fram stedsutviklingsprosessene.

Nettverk for gjenreisningsbyer ble etablert i 2006. Nettverket skal fremme forståelse og

104

utvikling av gjenreisningsbyene. Nettverket omfatter byer i Midt-Norge som ble gjenreist etter bombing og brann under siste verdenskrig. I Nord-Trøndelag gjelder det Namsos og Steinkjer. Gjenreisningsnettverket er utvalgt som et av fem hovedprosjekt i BLEST-programmet, som er KRDs program for tettstedsutvikling i lokalsamfunn. BLEST-programmet ble avsluttet i 2010.I Nord-Trøndelag blir temaet gjenreisningsbyer fulgt opp gjennom prosjektet ”Nasjonalt senter for gjenreisningsarkitektur”. Det treårige prosjektet startet opp i 2008 og er et samarbeid mellom Steinkjer kommune og NTFK. Prosjektrapport framlagt i 2010 anbefaler etablering av et nasjonalt senter for gjenreisingsarkitektur som en del av det konsoliderte museum Stiklestad Nasjonale Kultursenter AS. Småsamfunn Småsamfunnssatsing er et eget satsingsområde i Kommunal- og regionaldepartementet for perioden 2006-2009. Vi deltok på avslutningskonferansen i Tromsø våren 2010. Nord-Trøndelag har tre prosjekter med i programmet.

Verran kommune startet i 2006 et 5-årig prosjekt, ”Verransamfunnet”, og har i perioden fått tildelt 3 mill. fra KRDs småsamfunnssatsing samt 1,5 mill fra Nord-Trøndelag fylkeskommune.

Prosjektet skal bidra til økt optimisme og selvfølelse hos innbyggerne i tillegg til forskjønning av kommunens tettsteder, opprettholdelse av Søndre Cell Folla som hjørnesteinsbedrift. Kommunen skal bli attraktiv for investeringer og kompetansetilførsel. Prosjektet er godt i gang og det er gjennomført en omdømmeundersøkelse ved oppstart av prosjektet og en ny runde i 2010. Våren 2010 gjennomførte de ”Verrankonferansen” med fokus på frivillighet som en del av prosjektet.

Namdalseid kommune fikk i 2007 finansiert et 3-årig småsamfunnsprosjekt med kr 1,5 mill kr fra KRD og kr 750 000 fra fylkeskommunen. Prosjektet heter UNGskaperlyst og retter seg mot ungdom, kulturkompetanse, entreprenørskap og kjønnsperspektiv. Prosjektet er godt i gang og arbeider tett opp mot bl.a. skolen samt at de har et delprosjekt rettet mot Sjøåsen.

Høylandet kommune fikk i 2008 finansiert et 4-årig småsamfunnsprosjekt, FabLab Høylandet, med 1,5 mill kr fra KRD i 2008 og samme beløp i 2009. Fylkeskommunen har vedtatt å gå inn med 1,5 mill kr for hele perioden.

Hovedmålet med prosjektet er å etablere og utvikle en FabLab i Namdalen, lokalisert på Høylandet. FabLaben åpnet for publikum sommeren 2009 og inneholder en del teknisk utstyr, datamaskiner og software som gir muligheter til å lage prototyper og produkter med personlig preg. De har bl.a. etablert samarbeid med skolene i kommunen og Grong videregående skole.

Bolyst Regional utviklingsavdeling deltar i det nasjonale nettverket for saksbehandlere som ble videreført av KRD i forhold til bolystsatsingen. Nettverket hadde to samlinger i 2010 med erfaringsutveksling, innspill til den nye satsingen og faglig påfyll.

Snåsa kommune fikk våren 2010 kr 1 200 000 tilskudd fra KRDs Bolyst-program samt kr 600 000 fra Nord-Trøndelag fylkeskommune. Hovedmålet er å gi økt tilflytting og bo-kraft.

Fylkeskommunen sitter i styringsgruppa for prosjektet.

Kortnebbgåsas ve og vel fikk kr 200 000 fra KRD og kr 50 000 fra fylkeskommunen for å

105

skape en merkevare som gir blæst omkring heimbygda. Prosjektet er initiert og blir drevet av ungdom.

Videreføring av ungdomssatsingen En tydelig ungdomssatsing er forankret i fylkesrådets plattform. Det er gjennomført møter med politikere med innspill til Regionalt utviklingsprogram 2010. Ungdomskonferansen 2010 ble avviklet på Steinkjer. Regional utviklingsavdeling deltok på konferansen med personer for å dokumentere prosessen og ta med seg resultater tilbake. Ungdommenes engasjement viser at de tar samfunnsansvar og bidrar til positiv utvikling. Samspillet mellom politikere og ungdom i Nord-Trøndelag legges merke til utenom fylkets grenser.

Det gjennomføres en rekke satsinger på ungdom, som: • Ungkubatoren i Verdal, et pilotprosjekt som ble evaluert i 2006 med gode resultater og er videreført som en del av inkubatortilbudet i Proneo. Tilbud er rettet mot unge mellom 18-35 år med forretningsidè.

• Ung Tiltakslyst ble videreført med stor aktivitet. Tiltaket er inne på avdelingens budsjett og er dermed tettere knyttet til avdelingen. Daglig leder er ansatt i Regional utviklingsavdeling og har fortsatt kontorsted sammen med ungdomsmedarbeiderne.

• Det er opprettet et nytt Kompetansefond for ungdom. Fondet styres av Ung Tiltakslyst.

• Entreprenørskapssamling på Leksik Hotell med ca 60 deltakere med ungdommer fra 1835 år og tiltaksapparatet i kommunene.

• Namdalshagen videreutviklet Ungkubatortilbud for Namdalen i nært samarbeid med Grong Utviklingsarena og Skapersenteret på Kolvereid.

• Traineeprosjekt pågår på Innherred og i Namsosregionen. Namdalshagen har utvidet tilbudet til også å gjelde Ytre- og Indre Namdal.

• Innovasjon Norge kjører årlig tilbudet Alkymisten med gode resultater og mange som etablerer bedrift. Andelen ungdommer som får etablererstipend er økende • Ung I NT arbeidsfellesskap, et arbeidsfellesskap med felles fokus på ungdomsspørsmål i Nord-Trøndelag.

• Internasjonal koordinator, et samarbeidsprosjekt mellom kommuner i Nord-Trøndelag, Nord-Trøndelag Fylkeskommune og Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon (KS) i Nord-Trøndelag. Målet med prosjektet er å bistå nordtrønderske kommuner til å se mulighetene i, og å øke bruken av, internasjonale program. Da først og fremst EU-program.

Regional utviklingsavdeling har deltatt aktivt som samtalepartnere og veiledere i forhold til de ulike ungdomsprosjektene. I 2010 var virksomheten representert med medlem i styringsgruppen for Ung Tiltakslyst og Ung Tiltakslyst i Steinkjer. Virksomheten har også vært med i arbeidsgruppene for Entreprenørskapssamlinga og Ungdomskonferansen.

106

Ung Tiltakslyst Ung Tiltakslyst er en satsing i Nord-Trøndelag med et overordnet mål om mer ungdomsstyrt aktivitet innenfor samfunns- og næringsutvikling.Ung Tiltakslyst har i 2010 behandlet 58 søknader. Dette er en nedgang fra i 2009. Det viser seg imidlertid at andelen innvilget søknader holder seg stabilt og at nedgangen først og fremst skyldes at de som søker i større grad er relevant for støtteordningen.

Vi vet at mange prosjekter dør eller går over i andre faser i løpet av relativt kort tid. Vi vet samtidig at erfaringer med å skape noe selv, opplevelsen ved å bli tatt på alvor, samtidig som det blir stilt krav, styrker selvbildet og senker terskelen for etablering senere i livet.

Ung Tiltakslyst skal være en aktiv samfunnsaktør i spørsmål som angår ungdom, næring og bosetting i Nord-Trøndelag. Økt medbestemmelse og ansvar til ungdom øker trivselen hos den enkelte, og er et viktig bidrag i arbeidet med å øke bolysten. For at ungdom skal flytte tilbake, eller bli værende i Nord-Trøndelag, må de oppleve å bli tatt på alvor mens de bor her, samtidig som mulighetene for arbeid og utfoldelse finnes. Vi har gjennom 2010 deltatt inn i flere prosjekter og satsinger for å sørge for at ungdomsperspektivet blir ivaretatt.

Ung Tiltakslyst har også i 2010 vært aktiv i arbeidsfellesskapet Ung I NT. Dette gjelder i forhold til felles strategiarbeid, arbeidet med ”Ung i NT” og gjennomføring av den årlige ungdomskonferansen og bidragsyter opp i mot ekstern prosesskjøring.

Entreprenørskapssamlingen er på mange måter årets happening. 61 påmeldte deltakere representert ved unge i etableringsfasen og lokalt/regionalt tiltaksapparat deltok på samlingen som ble arrangert på Leksvik Hotell. Tema for årets samling var ”kreativ galskap”. Fullstendig årsrapport med statistikk og regnskap finnes i i Ung Tiltakslyst sin egen årsrapport.

Universell utforming som regional utfordring - Pilotfylket N-T Universell utforming inngår i fylkenes ordinære ansvar og oppgaver, både gjennom egne oppgaver og ved veiledning overfor kommunene. Som ett av 8 pilotfylker for universell utforming skal Nord- Trøndelag i en treårsperiode (2010-2012) øke innsatsen på regionalt nivå utover det ordinære. Pilotfylkesatsingen er et samarbeid mellom Fylkesmannen og Fylkeskommunen, i regi av Miljøverndepartementet. Det er ansatt en prosjektleder i 50 % stilling med kontor på Regional utviklingsavdeling.

Prosjektet skal implementere og tilpasse temaet i større grad i planverket i fylket, gi økt kompetanse, øke graden av universell utforming i utviklingsprosjekter og bidra til et økt sektoransvar på området. 2010 har vært et oppstartsår, med fokus på koordinerings- og opplysningsarbeid. Temaet har kommet inn som et sentralt perspektiv i RUP 2011 og Nord- Trøndelag har vært vertskapsfylke for Miljøverndepartementets nasjonale fagsamling for universell utforming, folkehelse og friluftsliv (Stiklestad). Pilotprosjektet har også utnevnt fem pilotkommuner for universell utforming.

Innovasjonsutfordringer Regional utviklingsavdeling har jobbet aktivt med tilrettelegging for innovasjon. Innovasjon er en gjennomgripende prioritering i alt arbeid innenfor næringsutviklingsarbeidet. Det er derfor gledelig å registrere at Nord-Trøndelag ble kåret til nest beste fylke hva angår innovasjonsgrad i næringslivet (NHO: Nyskapingsbarometeret 2010). Denne plasseringen er

107

selvfølgelig ikke bare et resultat av det arbeidet som er utført ved Regional utviklingsavdeling. Imidlertid tror vi dette kan være et bevis på at det utgjør en forskjell å samordne satsingen i partnerskapet.

Ett eksempel kan være arbeidet med å utnytte det tunge teknologimiljøet i regionen, samt å bedre samhandlingen mellom næringsliv og FoU-miljøet. Her er det riktig å nevne det samarbeidet som vi har med de ulike innovasjonsselskapene i fylket. Disse miljøene tilføres betydelige midler for å gjennomføre oppgaver av regional karakter rundt omkring i fylket.

Dette går i første rekke på inkubatorvirksomhet og tett etablereroppfølging. Det kan synes som om de etter hvert har funnet sin regionale rolle og gir et viktig bidrag til innovasjonsarbeidet i fylket.

Satsingen på innovasjon er gitt spesiell prioritet gjennom arbeidet innenfor InnovasjonsTeam Trøndelag (ITT). Sentrale oppgaver i dette teamet er blant annet å utvikle og vedlikehold et aktivt regionalt innovasjonssystem VRI Trøndelag (Virkemidler for regional innovasjon) har vært operativt i snart tre år. Det rapporteres om stor aktivitet innenfor alle de prioriterte innsatsområdene.

Gjennom forvaltningsreformen fikk fylkeskommunene ansvar for forvaltning av regionale forskningsmidler. Regionalt Forskningsfond Midt-Norge ble etablert i 2010 og omfatter trøndelagsfylkene og Møre og Romsdal. Fondet administreres av et eget sekretariat, der alle fylkene er representert.

Internasjonalt arbeid I samarbeid med Sør-Trøndelag ble det i 2008 utviklet en ny Internasjonal strategi som ble vedtatt i begge fylkestingene. Strategien fokuserer på Ungdom og Næringsliv. FT i NordTrøndelag vedtok også en fokus på distriktsutvikling og at det må etableres et partnerskap for oppfølging.

På bakgrunn av et møte mellom fylkeskommunene tidlig i 2009 ble det opprettet en politisk styrt oppfølgingsgruppe. Det er enighet om at man arbeider mest mulig i fellesskap i Trøndelag ut fra vedtakene i fylkestingene. I 2010 har arbeidet foregått ut fra handlingsplan for året. Interregsamarbeidet med Sverige er fortsatt den tyngste satsingen. Videre kan nevnes oppfølging av konferanse med tema ungdom og internasjonalisering. Vurdering av opplegg mot Russland/Nordområdene er startet opp, partnerskapet trekkes inn.

Med nye grep inngår arbeidet i Midt-Nordenkomiteen i Internasjonal strategi. I 2010 er det etablert en ledergruppe hvor medlemsregionene deltar. Fra Nord-Trøndelag deltar fylkesordføreren.

108

Tannhelse og Folkehelse Tannhelsetjenesten ✓ Flere 5-åringer uten hull ✓ Alle tannlegestillinger besatt ✓ Ny tannklinikk ved Ytre Namdal videregående skole tatt i bruk ✓ Digital røntgen installert på de nyeste klinikkene ✓ Tannhelsetjenesten snart tilknyttet Norsk Helsenett

Personell og kapasitet I løpet av 2010 oppnådde vi for første gang på lenge å få besatt alle tannlegestillingene i Den offentlige tannhelsetjenesten. Etter mange år med store rekrutteringsproblemer, har vi siden 2008 opplevd en betydelig bedring på dette området. Det har imidlertid vært få søkere til utlyste tannpleierstillinger.

Også innen privat tannhelsetjeneste er tilbudet økt. I følge foreløpige tall fra KOSTRA ble det i fjor utført til sammen 95 tannlegeårsverk i offentlig og privat sektor i Nord-Trøndelag mot 84 i 2009. I landsmålestokk er imidlertid tannlegedekning fortsatt relativt lav. I 2010 ble det utført ett tannlegeårsverk pr. 1317 innbyggere i Nord-Trøndelag, mens gjennomsnittet for alle fylkeskommuner var ett pr. 1131 innbyggere. Tilsvarende tall for tannpleierårsverk var 8259 og 6085.

Ved utgangen av året hadde den fylkeskommunale tannhelsetjenesten følgende bemanning: Antall ansatte

101

Lønnsårsverk

Kvinner

85

Menn

88,2 16

Antall lønnsårsverk er økt med 6 siden forrige årsskifte. Gjennomsnittsalderen for alle ansatte på klinikkene er ca 48 år, som i 2009. 16 av 101 ansatte er menn, alle de 16 er tannleger. I ledergruppen er det 2 kvinner og 2 menn.

109

Tjenestetilbudet Følgende tabell viser behandlingsomfanget i regi av Den offentlige tannhelsetjenesten i løpet av 2010.

Grupper

Totalt Antall antall us/beh*

Andel us/beh*

Antall us/beh*

Andel

Andel

us/beh*

us/beh*

us/beh*

2009

2008

2007

2010

2010

28585

20507

71,7 %

20481

70,1 %

69,1 %

67,5 %

b) Psykisk utviklingshemmede

628

455

72,5 %

459

75,9 %

77,8 %

62,6 %

c 1) Eldre/uføre i institusjon

1275

587

46,0 %

604

48,7 %

59,2 %

58,5 %

c 2) Eldre/uføre i hj.sykepleie

3577

833

23,3 %

756

22,9 %

23,6 %

17,0 %

d) 19 - 20 åringer

3947

1591

40,3 %

1603

40,4 %

42,6 %

40,9 %

Sum gruppe a – d

38012

23973

63,1 %

23903

62,3 %

62,3 %

59,6 %

e) Andre grupper

356

117

32,9 %

144

42,6 %

45,6 %

43,6 %

Sum prioriterte

38368

24090

62,8 %

24047

62,2 %

62,2 %

-

f) Betalende klientell

90202

6585

7,3 %

6440

7,1 %

5,5 %

6,3 %

Sum (ekskl 1-2 åringer)

128570 30675

23,9 %

30487

23,6 %

22,2 %

22,2 %

a) 3 - 18 år

2010

2009

Andel

* Med us/beh menes undersøkt/behandlet

Det går fram av tabellen at omtrent like stor andel av det prioriterte klientellet ble behandlet i 2010 som i 2009 og 2008. Det er bare en liten økning i antall behandlede betalende pasienter fra 2009, men en økning i honorarinntektene på 14 % viser at omfanget av behandlingen på denne gruppen har økt mer.

For gruppene a og f og for hele befolkningen er dekningsgraden høyere enn landsgjennomsnittet, for gruppene b, c, d og e er den lavere.

I 2010 ble 147 pasienter behandlet under narkose, mot 131 året før. 14 pasienter ble behandlet under sedasjon med lystgass, mot 15 i 2009.

Helsefremmende og forebyggende arbeid i regi av tannhelsetjenesten har vært drevet både som individrettede tiltak på klinikken og rettet mot større gruppe ute i felten. Det har foregått på mange arenaer i samarbeid med kommunal virksomhet som helsestasjoner, barnehager, skoler og pleie- og omsorgstjenesten. I 2010 har vi hatt særlig fokus på prosjektet ”Vannvittig godt”. Hovedbudskapet er at vann er den beste tørstedrikk. Målgruppen er alle elever i 8. klassetrinn, og målsetningen er å forebygge utviklingen av hull og syreskader. Statistikken viser at ungdom mellom 12 og 18 år er en utsatt gruppe.

Tannhelsesituasjonen i fylket I KOSTRA er 5, 12 og 18-åringer brukt som indikatorkull for tannhelse. Selv om registre-

110

ringen er grov, gir den likevel et gjennomsnittsbilde av tannhelseutviklingen hos barn og ungdom i Nord-Trøndelag.

Følgende tabell viser utviklingen i tannhelsesituasjonen i fylket de siste seks årene: Gruppe

Norge

NT

NT

NT

NT

NT

NT

2010

2010

2009

2008

2007

2006

2005

81 %

84 %

82 %

78 %

76 %

69 %

70 %

1,3

1,3

1,3

1,5

1,6

1,6

1,8

4,6

4,9

4,8

4,9

4,8

5,0

4,8

Prosent kariesfrie 5-åringar Gjennomsnitt DMFT 12-åringar Gjennomsnitt DMFT 18-åringar

DMFT angir gjennomsnittlig antall tenner med hull eller fyllinger hos pasientene i aldersgruppen.

Tabellen viser en bedring for 5-åringene, samme resultat som året før for 12-åringene, mens 18-årskullene har ligget på samme nivå de siste årene. 5-åringene her i fylket ser ut til å ha bedre tannhelse enn landsgjennomsnittet, mens 18-åringene ligger litt under.

Tannlegevakt Tannlegevakten i Nord-Trøndelag, som er et samarbeid mellom Nord-Trøndelag tannlegeforening og fylkeskommunen, har nå vært i drift i to år. Fra og med januar 2009 har det hver helg/høytid vært 2 tannleger på vakt – en i sørlige del av fylket, og en i nordlige. Valg av 2 parallelle vaktsteder er ressurskrevende, men er begrunnet med de relativt store geografiske avstandene i vårt fylke.

Tannlegevakten har ett telefonnummer – 800 41 101 – og derfra viderekobles innringerne til den nærmeste vakthavende tannlegen.

Rapporter fra tannlegene som har hatt vakt, viser at de hver har hatt i gjennomsnitt 3,2 telefonhenvendelser pr. vaktdag. Av disse kom 1,8 til behandling på klinikk. Det betyr at over 700 personer tok kontakt med tannlegevakten i 2010, og at ca 400 fikk klinisk behandling, mens resten bare hadde telefonkontakt med tannlegen.

Tannlegevakten bidrar først og fremst til at befolkningen får et bedre tjenestetilbud, men også til at tannlegene får mer skjermet fritid.

Studenter i praksis og sommerjobb I høstsemesteret mottok Universitetstannklinikken på Namsos for andre gang to tannlegestudenter fra Tromsø. De hadde klinisk praksis der i 4 måneder fra august til desember.

Undervisningen foregår ved et tett, delvis IKT-basert, samarbeid mellom universitetet og studenter og veileder på klinikken. Etter hvert som kapasiteten i Tromsø er fullt utbygd med

111

kull på 40 studenter, vil vi ha studenter i praksis både i høst- og vårsemesteret, til sammen 6,5 måneder.

Vi har også hatt andre tannlege- og tannpleierstudenter i kortere praksisperioder.

16 nordtrønderske tannlegestudenter hadde sommerjobb ved våre klinikker.

Dette anser vi for å være viktige rekrutteringstiltak.

Nye klinikker og digital røntgen Utbyggingen av hovedklinikker i byer og tettsteder er også av avgjørende betydning for å rekruttere og beholde kvalifisert personell i tannhelsetjenesten i årene framover.

Klinikken på Ytre Namdal videregående skole ble tatt i bruk ved påsketider og ble offisielt åpnet i juni, og her har vi nå gode lokaler og oppdatert utstyr. Det har også lyktes å få ansatt tannlege i den stillingen som lenge har vært ledig, slik at vi nå har to tannleger i tillegg til to tannpleiere og to tannhelsesekretærer ved klinikken.

Ved denne klinikken, som ved de andre nye klinikkene på Namsos, Overhalla, Levanger og Stjørdal er det installert digital røntgen, noe som i tillegg til kvalitetsforbedring og effektivisering av det kliniske arbeidet også gir en miljøgevinst ved at vi ikke trenger fotokjemikalier.

Fylkets øvrige klinikker vil løpet av inneværende og neste år få digital røntgen.

Det arbeides med planer for ny hovedklinikk i Steinkjer og utbygging av klinikken i Grong.

Tilknytning til Norsk Helsenett I samarbeid med IT-avdelingen har vi i løpet av siste halvdel av 2010 gjennomført et omfattende prosjekt med sikte på å knytte tannhelsetjenesten til Norsk Helsenett. Norsk Helsenett er den elektroniske samhandlingsarenaen for helse- og sosialsektoren. Tannhelsetjenesten skal i første omgang benytte dette nettet til å sende krav og motta oppgjør fra Helfo for pasienter som får refundert tannbehandlingsutgifter fra folketrygden. Etter hvert vil vi kunne ta i bruk flere tjenester.

Til virksomheter som vil knytte seg til Norsk Helsenett stilles strenge krav til personvern og informasjonssikkerhet, og vi har hatt en grundig gjennomgang av rutiner og dokumentasjon på dette området. Det har også vært nødvendig med en systemoppgradering og opprusting av utstyr.

Det vises for øvrig til vedlagt årsmelding for tannhelsetjenesten.

Folkehelsevirksomheten Fylkeskommunen har etter Lov om fylkeskommuners oppgaver i folkehelsearbeidet, som trådte i kraft 1. januar 2010, som oppgave å fremme folkehelse innen de oppgaver den er tillagt og å være koordinator- og pådriver for det regionale folkehelsearbeidet i fylket. Dette arbeidet ledes av Folkehelsekomiteen i Nord-Trøndelag.

Fra 2010 opphørte de øremerkede statlige stimuleringsmidlene til lokalt folkehelsearbeid.

Folkehelsearbeidet finansieres nå innenfor den ordinære statlige rammeoverføringen til

112

fylkeskommunen. Fylkeskommunen brukte ca. 8,7 mill. til definert folkehelsearbeid i 2010.

Av dette var ca. 1,0 mill. statstilskudd og ca 1,6 mill. bruk av fondsmidler. Resten ca 6,1 mill. ble finansiert innenfor fylkeskommunens ramme. I alt 5,9 mill. ble brukt som stimulerings, prosjekt- og driftstilskudd til kommuner, frivillige organisasjoner og HUNT forskningssenter.

Folkehelsekomiteen administrerer tilskuddsmidler til nyskapende arbeid innenfor helsefremmende og sykdomsforebyggende arbeid, og det ble i 2010 bevilget til sammen kr.

510.000,- til slike prosjekter.

Folkehelsekomiteen har i 2010 hatt ansvar for to prosjekter: I) Kunnskapsbasert folkehelsearbeid – tilbakeføring av HUNT 3-data til kommunene, II) Sunt & Godt.

Arbeidet med etablering av folkehelse¬kommuner og folkehelsekoordinatorstillinger i kommunene har også hatt mye fokus i 2010. Dette arbeidet har skjedd parallelt med gjennomføring av prosjektet ”Tilbakeføring av HUNT 3-data til kommunene”. Det er gjennomført møter og prosesser i de fleste kommuner og regioner i løpet av året.

Ved utgangen av 2010 er følgende partnerskapsavtaler om folkehelsearbeid aktive:

Kommune / region

Varighet

Oppstart

1

Steinkjer

3 år

1.1.2010

2

Midtre Namdal samkommune (Fosnes, Namsos, Overhalla, Namdalseid)

4 år

1.1.2009

3

Indre Namdal region (Grong, Snåsa, Namsskogan, Høylandet)

2 år

1.1.2010

4

Verdal kommune

4 år

1.1.2010

5

Stjørdal kommune

3 år

1.1.2010

6

Meråker kommune

3 år

1.1.2009

7

Lierne kommune

2 år

1.1.2010

8

Flatanger kommune

3 år

1.1.2010

9

Nærøy kommune

3 år

1.9.2010

10 Røyrvik kommune

3 år

1.9.2010

11 Levanger kommune

3 år

1.1.2011

12 Frosta kommune

3 år

1.1.2011

Det vil være en målsetting å få på plass avtaler med resterende kommuner innen utgangen av 2011. I tillegg vil det bli foretatt evaluering og reforhandling av noen partnerskapsavtaler som utgår i løpet av 2011. Den årlige ak¬tivitetsstøtten til folkehelsetiltak var fra 2010 direkte knyttet opp til inngått partnerskapsav¬tale og en årlig aktivitetsplan.

113

Administrasjonsavdelingen Administrasjonsavdelingen organiserer det sentrale leddet for alle gjennomgående funksjoner i Nord-Trøndelag fylkeskommune, samt Politisk sekretariat og funksjonsområdet Intern drift. I tillegg til drift, gir avdelingen støtte, rådgiving og opplæring på sine områder til alle virksomheter i fylkeskommunen, både i og utenfor Fylkets Hus. I tillegg utøver avdelingen en controllerfunksjon som omfatter internkontroll og sikkerhet på avdelingens områder. Økonomi Som vanlig ble økonomiprosessene i 2010 gjennomført innenfor stramme tidsrammer, med mange personer involvert. Dette er utfordrende fordi det kreves høy kvalitet samt høyt presisjonsnivå. Økonomiprosessene gjelder årsoppgjør for året før, økonomistrategi, økonomiplan og årsbudsjett, samt driftsrapportering med budsjettendringer.

Nytt system i driftsraporteringen er tatt i bruk i 2010. Det har gitt mer strukturert rapportering og tettere involvering, og dermed bidrag til bedre økonomistyring. Året 2010 har vært et innkjøringsår og erfaringene er positive.

En evaluering av attestantorganisering og fakturaflyt er iverksatt. Målsettingen er effektivisering og forbedret kvalitet i prosessene. Det er tilrettelagt for elektronisk utgående faktura, som tas i bruk av virksomhetene etter hvert. Det er også etablert elektronisk inngående faktura for en leverandør, som et forsøk.

I løpet av året har de løpende oppgavene til administrasjon av økonomisystemet (systemansvaret) blitt knyttet tettere til driften i økonomifunksjonene.

I løpet av 2010 ble ressursbruken i hele fylkeskommunen gjennomgått, etter mandat fra fylkesrådet. Fylkestinget ga i juni 2010 signaler om den videre håndteringen i økonomistrategisaken, og dette inngår nå i de ordinære økonomiprosessene videre. Økonomifunksjonens medarbeidere brukes i utstrakt grad, som rådgivere og tjenesteytere overfor medarbeidere og ledere på alle nivåer og i alle virksomheter og sektorer i fylkeskommunen.

Innkjøp NTFKs sentrale innkjøpsfunksjon har som oppgave å bidra til at anskaffelser foretas på en måte som samsvarer med lov om offentlige anskaffelser. Dette gjelder også for 16 samarbeidende kommuner. Etter hvert som det er avdekket eksempler på konsekvenser ved avvik eller brudd på lov og forskrift, har dette også i fylkeskommunen og samarbeidende kommuner fått større fokus. Resultatet er økt arbeidsmengde for innkjøpsfunksjonen. Innkjøpsprosesser tar oftere lengre tid og krever mer ressurser.

Det har vært en økt etterspørsel etter pplæring og kursing på lover og regelverk, og det er gjennomført flere dagseminarer i samarbeid med fylkeskommunale og kommunale virksomheter, der også lokalt næringsliv har deltatt.

114

Av større innkjøpssaker i 2010 kan nevnes: • Bistand til kjøp av hurtigbåt • Kjøp av telefonitjenester.( Administreres av NTFK og omhandler fem fylkeskommuner og noen samarbeidende kommuner i disse fylkene ) • Kjøp av ny IT avtale • Bistand ved kjøp av flytebrygger til hurtigbåttrafikk i ytre Namdal ( Prosjektet eies av berørte kommuner ) • Kjøp av kraftleveranser til fylkeskommunen og samarbeidende kommuner Knutepunkt – Miljø og samfunnsansvar Innkjøpsseksjon i NTFK har prosjektansvar for Knutepunktprosjektet Miljø og samfunnsansvar i Nord Trøndelag. Prosjektet ble startet i januar 2010 og har en tidsramme på tre år.

Innkjøpssjefen er prosjektleder. Prosjektets styringsgruppe ledes av fylkesmannen, og øvrige deltakere er KS, NHO, LO, Innovasjon Norge samt fylkeskommunen.

Politisk sekretariat Politisk sekretariat har sekretariatsfunksjonen for de politiske nivå i fylkeskommunen, samt hovedansvar for nasjonale og lokale valg.

Funksjonsområdet har det siste året også vært engasjert i det brede samarbeidet mellom seks fylkeskommuner om oppgradering av vårt saks- og arkivsystem, der man gjennom funksjonen ”møter og utvalg” skal gjøre sekretariatsarbeidet mer effektivt. Det arbeides dessuten med papirløst fylkesråd og fylkesting, og en gjennomgang av ansvar og oppgaver i forbindelse med avdelingens organisasjonsgjennomgang.

Politisk sekretariat innehar i tillegg stor kompetanse innen arrangement.

Arkivfunksjonen FOT-prosjektet, samarbeid mellom seks fylkeskommuner og Software Innovation om utvikling av en fylkeskommunalt tilpasset versjon av Public 360, fortsatte i 2010. Det ble lagt ned mye tid til testing av ny versjon, oppfølging og møter i løpet av året.

Ved oppgradering til ny versjon innføres fullelektronisk arkiv. En integrasjon til fagsystem i videregående skole gjør at alle arkivsaker på elevmapper vil bli automatisk opprettet. Dokumenter fra fagsystem som er definert som arkivverdige vil automatisk bli overført til 360.

I ny versjon skal alle dokumenter med sensitive personopplysninger lagres i en sikret sone.

Integrasjonen og sikret sone gjør at alle arkivverdige dokumenter blir elektronisk tilgjengelige. Dette vil gjøre saksbehandlingen mer effektiv, og sikre dokumentflyten i organisasjonen. Det vil også gi en dokumentfangst som gjør gjenfinning lettere.

115

Arkivet har vært representert med to personer i FOT-prosjektet, og vi har hatt testansvaret for funksjonalitet på områdene saksbehandler/leder samt arkiv.

IT-funksjonen Det er et mål at fylkeskommunens ansatte og elever i videregående opplæring skal ha tilgang til it-løsninger som bidrar til en effektiv arbeidssituasjon.

IT-funksjonen ivaretar drifting og brukerstøtte av IT-systemene i Fylkets hus samt fellessystemene for hele fylkeskommunen. IT-funksjonen er sentral i utvikling av nye og mer effektive IKT-løsninger, og det har vært stor aktivitet også i 2010. Det er etablert samarbeid med andre fylkeskommuner på områder dette er naturlig. IT-funksjonen har også samarbeid med kommuner med sikte på at fylkeskommunale ressurser, kompetanse og infrastruktur skal komme disse til nytte.

De videregående skolene besitter en del driftsressurser på IKT-siden, og IT-ansatte herfra ivaretar enkelte funksjonene på vegne av fellesskapet. Sentral IT-funksjon har et ansvar for koordinering og faglig samordning mens personalansvaret for disse ressursene ivaretas på den enkelte virksomhet.

Faglige og ressursmessige utfordringer står hele tiden i fokus og IT-funksjonen jobber hele tiden med å utvikle gode og effektive systemløsninger I oktober 2010 ble det igangsatt et arbeid for å utvikle ny IT-strategi for Nord-Trøndelag fylkeskommune. Strategien skal gjelde for 2011-2013 og legge grunnlag for IT-utviklingen i perioden. Strategiplanen forventes ferdig i mars 2011.

I løpet av 2010 har vi implementert en ny løsning for å forenkle administrasjon av klienter for ansatte. Dette er samme løsning som vi benytter overfor elevene, og etter hvert vil alle fylkeskommunens 8000 klienter bli vedlikehold og oppdatert via dette systemet.Med bruk av denne løsningen er oppgradering til Windows 7 gjennomført for alle elever i løpet av året. Oppgradering til Windows 7 for ansatte er startet, og det er et mål at dette skal være gjennomført våren 2011.

Andre nye og større prosjekt i 2010 er virtualisering og ny lagringsløsning for å spare strøm Virtualisering og ny lagringsløsning er et prosjekt med start høsten 2010. Virtualiseringen vil gi effekt for mindre strømbruk samt enklere oppsett og besparelser på nye servere.

Lagringsløsningen gir også rom for en sentralisert lagring for alle fylkeskommunale virksomheter.

NTFK har tatt i bruk ny Intranett- og Internettløsning basert på Microsoft SharePoint 2007 plattform. Intranettløsningen ble publisert for ansatte høsten 2009, og det utvikles nye bruksområder etter hvert. Internettløsningen ble for NTFK publisert den 10. juni 2010. Alle skolene har egne Internettsider basert på en felles basisstruktur som gir stor grad av gjenkjennbarhet og likhet Funksjon Lønn og personal: Personaldelen av funksjonen Lønn og personal har et vidt spekter av oppgaver.

116

Fra rene driftsoppgaver innenfor forvaltning til personal- og organisasjonsutvikling for hele fylkeskommunen. Funksjonen samarbeider tett med de ulike virksomhetene og er en rådgivende støttefunksjon innenfor de nevnte områdene.

Etter ressursgjennomgangen i 2010 har Lønnsfunksjonen hatt økt fokus på utvikling av system og integrasjon med andre systemer. Hensikten er å effektivisere rutiner i lønnsarbeidet både hos lønnsfunksjonen sentralt og hos lønnsmedarbeidere ute på virksomhetene.

Lønnsoppgjøret 2010 var et hovedoppgjør og krevde mye tid og arbeid for hele funksjonen.

De lokale forhandlinger ble gjennomført i perioden 16.9. – 29.9.2010. Det ble oppnådd forhandlingsresultat med alle 21 fagforeningene. Forhandlingene skjedde i et godt klima, men prosessen oppfattes som ganske intens og krevende. Administrasjonen vil fram til neste hovedoppgjør arbeide med tiltak som forenkler forhandlingsprosessen. Dette vil skje i nært samarbeid med fagforeningene.

I samarbeid med Knut Røe arrangerte Personal livsfasekurs for seniorer på 4 virksomheter.

Til sammen deltok 100 seniorer over 60 år og deres ledere. I tillegg har funksjonen arrangert 8 rettighetskurs for seniorer i regi av Kommunal Landspensjonskasse og Statens Pensjonskasse hvor til sammen hele 185 personer deltok.

Likestilling og mangfold har også hatt et større fokus i 2010, hvor funksjonen bl.a. har medvirket til at fylkestinget har opprettet et Innvandrerråd, vært medarrangør av et seminar om kvinner i næringslivet, og sammen med andre aktører i Nord-Trøndelag utarbeidet en felles, overordnet handlingsplan for likestilling og mangfold.

Intern drift/Fylkets Hus Driften av Fylkets Hus ivaretas av funksjonen Intern drift.

Utgiftene i 2010 er redusert med 0,2 mill. som et direkte resultat av ressursgjennomgangen.

I underetasjen er arealer bygd om og 9 nye kontorplasser er tatt i bruk.

To miljøtiltak er gjennomført i løpet av året. Elektrisk ovner er skiftet ut til radiatorer og vannbåren varme er nå varmekilden i huset. Lysarmatur er skiftet ut til energisparingsarmatur med lysstyring. På sikt vil disse tiltakene redusere administrasjonsutgiftene for konsernet.

Stab Staben er en felles kompetanseenhet med 2 ansatte, som lånes ut fast eller midlertidig for andre enheter innenfor avdelingen og til dels resten av fylkeskommunen. Staben utreder bl.a. følgende: Juridiske spørsmål, politiske reglementer, administrative delegasjonssystemer, internkontrollsystemer og øvrige elementer innenfor fylkeskommunens politiske og administrative styringssystem. Staben utøver juridisk rådgivning overfor fylkesordfører, fylkestinget, forretningsutvalget og komiteene. Videre blir medlemmer av staben utlånt til prosesser og prosjekter innenfor resten av avdelingen/fylkeskommunen, for tiden innenfor bl.a. økonomi, tannhelse, arkiv-/saksbehandlersystemer (Public 360), mv. Staben er sekretariat/saksutreder for Klagenemnda, og dermed faglig bindeleddet mellom klagenemnda og alle saksbehandlere innenfor fylkeskommunen.

117

Informasjonsavdelingen Informasjonsavdelingen har ansvaret for fylkeskommunens kommunikasjonsarbeid både internt og eksternt. Avdelingen følger opp saker i forhold til media og presse, er ansvarlig for annonsering og profilering av fylkeskommunen, og drifter internett og intranettsidene.

Ved inngangen av 2010 hadde informasjonsavdelingen fire ansatte, med fordelingen en informasjonssjef og tre informasjonsrådgivere. Senhøsten 2010 gikk informasjonssjef Roger Rein over til en stilling i det private næringsliv, og Jo Kristian Kvernland tok over som konst. informasjonssjef.

I løpet av 2011 vil informasjonsenheten gå igjennom omstruktureringer, og forandre navn til kommunikasjonsavdeling.

118

119

www.ntfk.no Fylkets Hus, 7735 Steinkjer Telefon: 74 11 10 00 Telefaks: 74 11 10 51 E-post: postmottak@ntfk.no