Æ vil! nr.2 2012

LÆRLING i vinden

Fredrik Lundseng Moen har landets luftigste lærlingeplass – blant 90 meter høye vindmøller.

Foto: Fo2grafen Åsgeir Moe

Nasjonal Aksjon Lærebedrift • Samarbeidsprosjekt mellom LO og NHO, der hovedmålet er å bidra til en økning av antallet lærekontrakter.

• Avløser Lærebedrift 2010, som satte fokus på behovet på lærlingplasser etter en nedgang innen en rekke bransjer i forbindelse med finanskrisen som rammet i 2008.

• Varer fra 2012 til 2013.

• Har som mål å øke antall læreplasser med ti prosent.

• Er aktiv i alle fylker i Norge.

• Les mer om aksjonen på nettsidene til LO og NHO.

Holder stø kurs mot målet

‘‘

Det bør være status å ha det blå klistremerket med «offentlig godkjent lærebedrift».

Det finnes ingen snarveg til målet om ti prosent flere lærlingeplasser.

Nå vil NHO og LO ha flere bedrifter i tale.

På den årlige samhandlingsdagen virksomhet for å spre informasjon, for skole og arbeidsliv, arrangert men legger samtidig til at det er av Nord-Trøndelag fylkeskommune viktig med robuste mål og at det i november, møttes skolemiljøet ikke hjelper å snakke om ting når og partene i arbeidslivet. Nasjonal det er handling som kreves.

Aksjon Lærebedrift (NAL) var ett – Det ser ikke lovende ut med av temaene. Og flere ting har tanke på å oppnå tiprosentsskjedd det siste året. målet her i Nord-Trøndelag, – Det finnes ingen for vi har allerede høy Mamma quick fix, men det er grad av formidling. Men kan ikke ordne utarbeidet handlingsvi jobber godt opp mot planer og ulike opplæringskontorene. lærlingeplass prosjekter er satt i gang Nå må vi få til en felles til deg. lokalt over hele landet, konferanse med NHO MARIT HEIMDAL sier prosjektleder Marit her i fylket, så vi får Heimdal fra NHO. flere bedrifter i tale, sier Svendsen. Ønsker felles konferanse Heimdal forteller at arbeidet Noen steder mangler lærlinger fra NHOs side har vært å få til – og andre steder lærlingeplasser. prosjektgrupper i mange fylker, Det er vanskelig om det ikke finnes konferanser og et høyt fokus på elever som vil gå inn i bedriften, prosjektet. Hun er ikke i tvil om at men kanskje kan man motivere til det må være gode fagarbeidergeografisk mobilitet og oppfordre miljøer i Norge. lånekassen til å finne andre – I Trøndelag er det mange løsninger for lærlinger som må produksjonsbedrifter. Ofte ser vi at bo borte. de vellykkede greier å konkurrere – Finansieringsordningen må bli på kvalitet. Pris kan vi aldri bedre. Dessuten må mer skje på konkurrere om med utlandet, informasjonsfronten. I Buskerud men noen bedrifter leverer best er det for eksempel opprettet en produkter og gjør det bra likevel. sms-tjeneste for kontakt med fylkeskommunen for bedrifter som lurer På rett vei på om de vil være lærebedrift, NHO har tro på at ti prosent sier Heimdal. økning er nådd om et drøyt år.

LOs ungdomssekretær i Nord– Oktobertallene ser bra ut og Trøndelag, Kristine Svendsen, mener vi er på rett vei. Det er samtidig det er viktig med oppsøkende store forskjeller mellom bransjene.

Bare ti prosent av lærlingene i helse- og sosialfag ender opp med fagbrev. Mange innen dette faget utdanner seg også til Prosjektleder deltidsjobb.

Marit Heimdal Det er ikke ok, i NHO. sier Heimdal.

Hun vil samtidig rette fokus på et problem.

– I dag er det mange foreldre som fikser alt for ungene og bærer dem frem over alle hindringer til langt etter ungdomsskolen.

Problemet oppstår når de skal over i bedrift. Der kan ikke mamma ordne lærlingeplass til deg. Det må ungdommen gjøre selv. Bedriftene vil ha noen som fikser ting selv og synes det er negativt med noen som organiserer livet for deg. Husk at bedriftene vil ansette deg, ikke mora di, understreker Marit Heimdal.

Kristine Svendsen ser utfordringen.

– Vi må få et kompetansesenter for Kristine Svendsen, elevene inn LOs ungdomssekretær i Nord-Trøndelag. i skolen. De

TORUN HEGRE

Skolemiljøet og partene i det nordtrønderske arbeidslivet møttes til samhandlingsdag i november.

Fylket arbeider aktivt med prosjektet Nasjonal Aksjon Lærebedrift.

bør uansett tidligere ut i bedrift.

Mestringsfølelse er kjempeviktig, sier Heimdal fra NHO.

må lære mer om hvordan de skal skaffe seg læreplass. Ikke alle videregåendeelever forstår det, sier hun. LO mener også at temadager bør organiseres for å inspirere og opplyse elevene.

– Det vekker også bedriftene.

Yrkesmessene er for eksempel veldig bra, sier hun.

Unngå feilvalg!

Både LO og NHO vil ha slutt på karakterskillet på videregående og oppfatningen av at flinke skal gå allmenne fag – og dem med dårligere resultater yrkesfag.

– Vi må motivere de med dårlige karakterer og vise dem at det finnes ulike muligheter, sier LO-sekretæren.

– Karakterflinke elever kan like gjerne gå yrkesfag. Det viktigste er å unngå feilvalg. Elever med lav motivasjon og lave resultater

– men heller ikke skrelle poteter i to år, mener hun.

Bør jobbes med holdninger Gradvis utvikling Torun Hegre er elev- og lærlingeForsker Anna Hagen Tønder ombud i Nord-Trøndelag og besøkte samhandlingsdagen lærlingenes vaktbikkje. Hun med et spennende intervjusynes det er fint med prosjekt over tre år tiprosentsmålet, men løfter Elevene i kofferten. Hun har samtidig pekefingeren. må lære mer intervjuet unge i fem – Jobbinga med å om hvordan de fylker over tre år, både øke antall læreplasser skal skaffe seg på videregående og er kjempebra, men læreplass. i lærlingtiden. det må ikke gå ut over – En vellykket lærlingkvaliteten. Gode læreKRISTINE SVENDSEN tid betyr god oppfølging plasser er det viktigste, og en gradvis utvikling først og fremst. Bare da får i arbeidsoppgaver. De må ha en vi den opplæringa som trengs flink fagarbeider å spørre om alt for å gi folk god utdanning, mulig – og det må alltid være noen hevder hun. på jobb som kan veilede dem.

I noen bedrifter mener hun det Er du lærling i et bilverksted, kan kan jobbes mer med holdninger. du jo ikke bare stå og skifte dekk – Det er viktig med kunnskaper i to år; du må få mer krevende om hva det vil si å ha lærling. oppgaver etter hvert, mener Det er en unik mulighet også for Tønder – og legger til at man bedriften til å få ny kunnskap og heller ikke bør få for vanskelige ny innsikt. Det bør være status oppgaver for tidlig. å ha det blå klistremerket med – En kokkelærling kan ikke få «offentlig godkjent lærebedrift», ansvar for hovedretten på dag én sier Hegre.

FREDRIK i vinden Det er mye blæst rundt 23 år gamle Fredrik Lundseng Moen fra Kolvereid.

Som landets første lærling med hovedfokus på vindmøller, er han både vant til at det kan blåse og at det er stor interesse rundt hans utdanningsvalg.

Energioperatørlærling Fredrik Lundseng Moen har vindmøller på Hundhammerfjellet i Nærøy og Husfjellet i Vikna som arbeidsplass.

Foto: Fo2grafen Åsgeir Moe

NTE-lærlingen er slett ingen nybegynner i elektrofaget.

Om et halvt år er han ferdig med læretida – og håper på fast jobb – med to fagbrev i lomma.

– Jeg har vel snart rekordtid som lærling i NTE. Først tok jeg fagbrev som energimontør etter tre års læretid. Og til våren har jeg ytterligere et og et halvt år som lærling – og kan kalle meg energioperatør, hvis alt går etter planen.

90 meter over bakken 23-åringen legger ikke skjul på at jobben hans ikke egner seg for folk med høydeskrekk.

– Nei, du bør ikke være «hauveik», medgir han. Deler av arbeidet foregår nemlig i opptil 90 meter høye vindmøller.

Tradisjonelt har energioperatørene fått sin opplæring og jobbet i vannkraftverk.

Nå er kompetansen også mye

automatikk. Med andre ord brukt innen både bioanlegg og svært varierende utfordringer, vindkraftanlegg. sier 23-åringen – som ser fram til Og sistnevnte er det mange å ta del i den videre utviklinga av i Fredriks nærområde. av et klimavennlig energiVeiledet av veteranen system i framtida.

Snorre Helmersen, som I NTE har var med allerede da den vi nå tre–fire Etterspurt første vindparken her lærekontrakter for kompetanse til lands ble etablert energimontører.

Opplæringsleder på Husfjellet i 1992, Hugo Alexandersen får han mye verdifull HUGO i NTE er tydelig på at kompetanse og erfaring ALEXANDERSEN kompetansen til energimed i sekken. operatørene vil være NTE-lærlingens arbeidsetterspurt i tida framover. oppgaver består i hovedsak – Både på grunn av mye av vedlikehold av vindmøllene utbygging innen vindkraft, men og feilretting. også fordi mange vannkraftanlegg – Det innebærer både elektriske skal rehabiliteres i årene som og mekaniske oppgaver. I tillegg kommer. Og da trengs det energikreves det kompetanse innen operatører – blant annet fordi gjennomsnittsalderen på denne yrkesgruppa her i landet er ganske høy i dag, legger han til.

– I NTE har vi nå tre–fire lærekontrakter for energimontører, og vil opprette en ny lærekontrakt som energioperatør straks Fredrik er ferdig utdannet, forteller Alexandersen, litt stolt over at NTE banet vei for andre tilsvarende virksomheter på akkurat dette feltet.

– Jeg vil oppsummere oppholdet her i Praha i Tsjekkia med to ord:

KREVENDE OG GIVENDE

‘‘

De bringer med seg nye impulser tilbake til oss!

MONIKA VIKEN LEITHE

Sammen med lærlingkollega Ida Marie Wahlen, er – Kjempebra erfaring Kristin Holmen i disse dager akkurat kommet hjem til Monika Viken Leithe er daglig leder i H2 ElleMelle hverdagen som lærlinger på H2 ElleMelle i Namsos i Namsos, hvor Kristin og Ida Marie har sitt daglige – etter et tre måneder langt opphold i Praha. virke.

– Vi har lært mye, ingen tvil om det. Både faglig – Det er ikke første gangen våre lærlinger søker i vårt daglige virke ved frisørhuset Florian Hair og utenlands for å lære mer. Og erfaringene er positive. deltakelse blant annet på Praha Fashion week. Å jobbe De bringer med seg nye impulser tilbake til oss, i Praha har også stilt krav til oss personlig, både ved og mange har lært seg andre teknikker – i tillegg til å arbeide i en annen kultur hvor språket ikke minst den personlige utviklinga et utenlandsopphold på har vært ei utfordring, legger Kristin til. tre måneder innebærer, sier hun. Vel vitende om Og selv om enkelte av de totalt fem at kreativitet og kompetanse er avgjørende Vi har lærlingene rekruttert gjennom Lærlingestikkord i hennes bransje. lært mye, Kompaniet (LK) til Praha har hatt litt hjemlengsel, har frisørlærlingen ingen problemer ingen tvil med å anbefale både bedrifter og lærlinger om det. å benytte seg av den muligheten Leonardo KRISTIN HOLMEN da Vinci-programmet innebærer.

– Svært populært Opplæringsrådgiver Ingunn Grindvik ved LærlingeKompaniet i Nord-Trøndelag melder om stadig stor interesse for å ta en del av lærlingperioden i utlandet.

Tilbudet gis til lærlinger som har lagt bak seg det første året i lærlingtida. Gjennom Leonardo da Vinci dekkes utgiftene til reise og opphold. I tillegg har en del av lærlingene fått stipend i forbindelse med oppholdet.

– Vi er med lærlingene når de drar til sine respektive vertsbyer i flere europeiske land for å se til at forholdene er gode, at lærebedriftene holder mål og at de kommer godt i gang, forteller Grindvik. Underveis i oppholdet får de ytterligere et oppfølgingsbesøk.

I 2012 har LK formidlet utenlandsopphold for 10–11 lærlinger, både til Tsjekkia, Spania, Belgia og England. Planen er at like mange skal få slikt faglig påfyll også i årene som kommer.

Denne kvintetten lærlinger var sammen under Praha-oppholdet i regi av LærlingeKompaniet. Fra venstre: Frisørlærling Ida Marie Wahlen, frisørlærling Kristin Holmen, salgsfaglærling Silje Kløvjan, kokkelærling Ronja Rendum og salgsfaglærling Cecilie Sørensen.

Kristin Holmen og Ida Marie Wahlen (til høyre) har lært mye i løpet av sine tre måneder ved Florian Hair i Praha.

Leonardo da Vinci

LærlingeKompaniet i Nord-Trøndelag

Krav for å bli godkjent lærebedrift

• Program for samarbeid innenfor fag- og yrkesopplæring på tvers av landegrenser innenfor EU.

• Opplæringskontor for både søkere, lærlinger og bedrifter.

• Enhver virksomhet som kan gi opplæring som fører fram til et fag- eller svennebrev, kan bli godkjent lærebedrift.

• Gjennom ulike tiltak gis det økonomisk støtte som skal motivere til faglig og personlig utvikling i europeiske nettverk.

• Formidler søkere til lærlingeplasser og hjelper bedrifter som skal ansette lærlinger med tilgang på søkere, all nødvendig dokumentasjon og alt det administrative rundt lærlingeordninga.

• Bedriften må kunne gi opplæring i henhold til opplæringsmålene i læreplanen for fagene.

• Om lag 130 bedrifter er medlemmer i LK innenfor fagene design og håndverk, restaurant- og matfag og service og samferdsel.

• Bedriften må ha en kvalitetssikringsplan – en plan for gjennomføring av læreforholdet.

• Svært mange lærlinger fra trønderske bedrifter benytter anledninga til å heve sin kompetanse og få faglig påfyll og personlig utvikling gjennom ordninga.

• Bedriften må ha en faglig leder.

• Bedriftens faglige leder må gjennomgå kurs for faglig leder.

• Mer om ordningen finner du på nettsidene til Nord-Trøndelag og Sør-Trøndelag fylkeskommuner.

Lærer ansatte kultur og verdier Administrerende direktør Ole Robert Reitan i REMA 1000 legger ikke skjul på at selskapet jobber mye med rekruttering. – Det er i menneskene konkurransekraften til REMA 1000 ligger. Derfor er det så viktig å lære dem om holdninger, verdier og kultur, mener han.

Likevel er det «jungeltelegrafen» – Våre konkurrenter kan som ofte blir utslagsgivende for kopiere oss på alt – bortsett potensielle arbeidstakere. fra menneskene som jobber – Våre dyktige kjøpmenn er hos oss, sier Ole Robert Reitan. gode arbeidsgivere for Som administrerende direktør unge mennesker. I mange for REMA 1000 AS Det er lokalmiljøer tror jeg det kan han konstatere i menneskene er kjøpmannens «gode at selskapet han leder konkurransenavn og rykte» som tidligere i år ble kåret kraften til REMA gjør at unge folk søker til en av landets tre seg til REMA 1000, beste arbeidsplasser.

1000 ligger. mener Reitan, og – Det er i menneskene OLE ROBERT REITAN legger til at «mye av konkurransekraften til jobben allerede er gjort REMA 1000 ligger. Derfor dersom man ansetter de riktige er det så viktig å lære dem om menneskene». holdninger, verdier og kultur, – God trening og kommunikasjon mener han. gir trygghet rundt jobben de skal gjøre og målene som skal nås.

I folks bevisshet Man må jo vite hva som forventes REMA 1000 legger mye ressurser for å kunne levere – det gjelder i rekruttering; både ved å delta på uansett jobb og stilling. Dette utdanningsmesser og på å være skaper trivsel og et godt arbeidssynlig på andre arenaer man miljø. Å behandle folk bra, treffer ungdom. Tilstedeværelse på vise dem respekt, gi dem god nett og i media generelt er også trening, sekundering og omsorg med på å gjøre selskapet synlig underveis – det gir resultater som arbeidsgiver.

og trivsel på arbeidsplassen, sier REMA-sjefen.

Egen skole Allerede i 1988 etablerte REMA 1000 en egen arena for læring, nettverksbygging og motivasjon for sine ansatte. På REMA-skolen gis det opplæring i bedriftens filosofi og tradisjoner, praktisk butikkdrift og konseptet REMA 1000 – samtidig som det bygges nettverk og utveksles kunnskap på tvers av funksjon og tilhørighet i organisasjonen.

I dag består undervisningstilbudet på REMA-skolen av et felles opplegg for samtlige ansatte og en rekke spesialstudier på ulike nivåer, som for eksempel Talent-programmet; et målrettet undervisningsopplegg for morgendagens kjøpmenn i REMA 1000.

– Den viktigste delen av REMAskolen er uansett formidlinga av vår kultur og våre verdier, sier Ole Robert Reitan.

HER ALT E MULIG – UANSETT Tlf: 74 11 10 00 • www.ntfk.no

Tlf: 73 86 60 00 • www.stfk.no

Tekst, ide, layout og design: Trio Media, Namsos

Han er oppvokst mellom butikkhyller og lave priser. Selv er Ole Robert Reitan (41) opptatt av å lære bort verdier, kultur og holdninger.