portfolio
ingebjørg trosterud krogstad
i ngebjørg t roste rud kro gstad Stuttveien 1, 7053, Trondheim +47 47621843 ingebjorgkrogstad@gmail.com
engasjert nysgjerrig initiativrik selvsetendig lagspiller
studentprosjekter heim
master oppgave
siste skanse
housing design, masterkurs
lys i rekka
lys og farge, masterkurs
bo
grunnkurs, ark4
ly
rom og landskap
HEIM
- integrere - inkludere - interagereEt prosjekt med fokus på komunale avlastningsboliger og permanente boliger for psykisk utvikklingshemmede barn og ungdom Med denne oppgaven ønsket jeg å se på alternative strategier til hvordan vi organiserer dagens boligbygging av avlastningsboliger og permanente boliger for psykisk utviklingshemmede barn og ungdomer Oppgaven består av tre deler. Et historisk tilbakeblikk, analyse av eksisterende boliger i Trondheim samt prosjektering av bolig. Oppgaven presenteres her i et sammendrag. Først en kort redegjørelse for del 1 og 2. Analyse av eksisterende boliger og tilbakeblikk. Videre en kort pressentasjon av prosjektering av bolig i Strandveien i Trondheim sentrum
Holdninger sitter dypt i oss. Et personlig område beskyttet av bluferdighet, og med uttrykksformer skapt av sin tid. Dypest sett handler det om følelser, og så kan vi prøve våre holdninger. Historien handler hele tiden om holdninger og verdier. Men vi må ha kunnskap om tiden og uttrykksformene om vi skal tolke holdningene.
ca 20m ca 15m
ca 30m
ca 20m
ca 14m
sammendrag - tilbakeblikk og analyse Ved århundreskifte fantes det ingen omsorgsordninger for de såkalt ”dannelsesudyktige åndssvake”. I den grad noe ble organisert lå fokuset på opplæring og tilrettelagt undervisnig, initiert av private personer. Et organisert omsorgstilbud oppstod først i etterkrigsårene. Det ble da bygget en rekke sentralinstitusjoner. Perioden med sentralinstitusjonene ble kort. På 1950og 60-tallet skjedde det en storstillt utbygging av institusjoner. I løpet av 10-15 år ble det etablert i alt 19 sentralinstitusjoner. Det norske odelsting fattet i 1988 vedtaket som la grunnlaget for avviklingen av HVPU. Målsetting var at utviklingshemmede skulle få tilbud likeverdig med befolkningen forøvrig. Reformen ble i stor grad en boligreform fra sentralinstitusjoner til små institusjoner med 4 beboere. Reformen på 1990-tallet berørte alle landets kommuner. Debatten og bevistheten både hos politikere og befolkningen forøvrig var derfor stor. I dag har den offentlige debatten stilnet. Dette betyr ikke at behovet for nye boliger er mindre enn før, men fokuset på hvor og hvordan vi løser dette har skiftet fra å dreie seg om idealer og holdninger til kostnader og effektivitet.
Sentralinstitusjoner Større byer
Når det gjelder den generelle utformingen og strukturen i boligene er disse ganske like. Det er relativt lang avstand fra gang/garderobe til rom hvor det naturlig foregår aktiviteter, som kjøkken eller stue. I analysen gjorde jeg et grovt overslag over antall kvm pr barn i de ulike boligene. Vikåsen og Uståsen har ca. areal 750 kvmtotalt areal, for seks barn. Dette gir ca. 130kvm pr barn. Av disse har hvert barn 20kvm soverom og 20kvm bad. hvert bad deles av to barn. Altså 30kvm privat areal pr barn og 100kvm til? Hver bolig har
Strandveien 27 - heim -
overordnet organisering
Permanentbolig
Tilrettelagt bolig Tilrettelagt bolig
Avslastningsbolig
Bolig,familie
Bolig, familie
Næring
Barn og ungdommer med utviklingshemming har andre forutsetninger for å ta kontakt og utvikle sosiale relasjoner. For å øke sannsynligheten for at sosial kontakt skal oppstå og relasjoner utvikles, vil det
Vaskeri
Boligstiftelsen Badehus
være en fordel at møteplasser og sosiale kontekster tilrettelegges på en slik måte at spontane møter kan intreffe.
møtepunkter inne
Fellesfunksjoner som næring/cafè, fellesvaskeri og Dette øker sannsynligheten for at vennskap kan knyttes badehus er lagt til arealene på bakkeplan. Disse og sosiale aktiviteter oppstå. funksjonene er tilgjengelig for alle beboerne i kvartalet.
møtepunkter ute
Mellomrommene mellom husene gir mulighet for spontane møtepunkter i bevegelsen mellom de
ulike gårdsrommene i kvartalet, og på vei til/fra fellesvaskeri og badehus
Intime bakgårdsrom, et særtrekk i området.
Ved å dele prosjektet i tre bygningsvolumer dannes det nye gårdsrom, samtidig som det bidrar til å knytter de eksisterende bakgårdene sammen. Gårdsrommene gies ulike funksjoner/ kvaliteter for å gi variasjon og ulike sanseopplevelser. Adkomsten inn i bakgårdsrommene bevares uten porter og andre fysiske avgrensninger. Ved å legge til rette for at gårdsrommet er felles for kvartalet kan dette bidra til å øke eierskapsfølelse og vilje til vedlikehold og utvikling i tråd med beboernes egne ønsker. Badehuset er plassert mot Jernbanegata i et gammelt bygningsavtrykk, og gjenopptretter den tidligere kvartalsstrukturen.
foto: svartlamon boligstifltelse
foto: svartlamon boligstifltelse
Den første bakgården. Den”blå hagen” , her er det vann og harde flater som dominerer. Gulvet i dette uterommet spiller hovedrollen.
Mosaikk av ulike betongheller.
en”, kontrast til den blå bakgården. flater hovedrollen.
Mosebed til å ta på, bærbusker, pilhytte? Krukker med jordbær, blåbær? Epletrær? En god benk å sitte på.
Bak badehuset, ulike bed for dyrking av grønnsaker, blomster og urter
avlastningsbolig I analysen av eksisterende avlastningsboliger/ barneboliger hadde alle det til felles at det ikke er direkte kontakt mellom entrè/garderobe og rom der sosiale aktiviteter foregår. Flere av barna som har avlastning tilbringer opp til 50% av hverdagene sine i avlastningsboligen. Det er vesentlig å etterstrebe en planløsning som øker opplevelsen av å komme hjem, ikke til en institusjon. Dette medførte at noen av lagringsfunksjonene som i eksisterende boliger er plassert i direkte tilknyttning til garderobe, har måttet vike. Dette til fordel for barna som bor her. I boligen er også areal for oppbevaring og lagring av matvarer, medisinsk utstyr og forbruksmateriell redusert til et minimum. Det er fjernlager for dette i kjeller, slik at minst mulig areal i boligen benyttes til dette. Elektriske rullestoler som trenger lading kan lades i isolert boks på veranda. Dette frigjør areal i garderoben. Større personalgarderobe er også lagt til kjeller.Eget personaltoalett og et mindre kontor er beholdt i boligen.
siste skanse housing design, masterkurs
Skansen On the edge of the old mideavel town of Trondheim just inside of the old fortification wee find the site Skansen. The site complets the quarter Hospitalsløkka / Sanden. Hospitalsløkka / Sanden is a quiet neihgborhood in the senter of Trondheim.The area is characterized by the variation in historical buildings. The site Skansen is situated on the edge of this area. To the north and west, there is an unobstructed view of the trondheimsfjord and the fosen alps. Across the Vollgata the old medieval city walls is located. Towards south lies Kongensgate, one of Trondheim ‘s main streets, built as part of the rezoning after the great fire in 1681 and is one of the main axes of the baroque town plan that was designed by Major General Johan Caspar von Cicignon Towards the east, the site is facing the area Hospitalsløkkan. Here we find a variation of housing typologies. Low wooden houses from th 18`scentury, and newer buildings. In the area we find both residential , commercial and health institutions. A significant is Trondhjems Hospital, a charitable foundation in Trondheim who has been in continuous operation since 1277. Before that, a Marie Hospital existed in the same place already in the 1100s A fine mix that gives an idea of the many layors of history of Trondheim. In this course the main focus is housing design. My choice was to draw an urban shaped perimeter block that completes the area Hospitalsløkkan
GSEducationalVersion
17 x 182 = 3 100
Tegning: Type tegning: GSEducationalVersion
1-50
Målestokk:
1-50 Dato:
Dato
Målestokk:
ictk
lys i rekka lys og farge, masterkurs
lysstudie og volum skisser. Sketchup
OPPGAVEN
Særkurs Lys og Farge, avsluttende oppgave. Kort oppsummering av oppgavetekst Kunsthall i Trondheim på branntomta i Fjordgata 74-80. Tre ulike utstillingsrom. Resepsjon, kafe og kontorarealer. Garderober for publikum og personale. Leilighet/hybel for kunstner. Rom for workshop og atelier. Først på 1700-tallet ble de første bryggene oppført mot fjorden, og på samme tid ble det også bygget brygger på Bakklandet, sannsynligvis i forbindelse med gjenreisning av bebyggelsen etter at den var blitt avsvidd i forbindelse med Armfeldts tog i 1718. Også de første brygger utover mot Sanden skriver seg fra samme tidsrom. Ved Cicignons gjennomgripende regulering av byen etter brannen i 1681 ble Kjøpmannsgaten anlagt, bryggene ble skilt fra kjøpmennenes vånegårder ved et bredt intervall. Derved oppsto bryggene i den fasong som vi har bevart den dag i dag, med gavlen mot gaten og elven Flere av bryggene har gått tapt i brann. Det har dermed oppstått ”hull” i bryggerekkene. Det er knyttet sterke restriksjoner til nybygg av hensyn til bryggenes karrakteristiske formspråk og deres historiske verdi.
SITUASJON OG PROGRAM
N
0
5
10
etg -1 Underetasje med multimediarom, garderober og kafe. Kafeen har inngang også fra kanalen, dette gir mulighet til drift av kafeen uavhengig av utstillingsarealenes åpningstider. etg 1 Fra hovedinngangen på gateplan kan man bevege seg inn i utstillingsarealet på begge sider av resepsjonen. Via sidegang ned i garderobe og videre til kafe Inngang også fra siden slik at personal og kunstner har tilgang til 2-3 etg, separat fra hovedinngang. Andre etasje nås også via tverrstilte trapper som gir fleksibilitet. 2 etg I 2etg er det tre rom. Disse kan fungere sammen som tre rom eller deles av hver for seg til ulike formål. Adkomst via sideinngang mot Fjordgata eller via hovedinngang. Alternativt opp fra underetg via kafe` . 3 etg Kontor/administrasjon og møterom. Egen hybel/leilighet for gjestende kunstnere
Under etg.
Gateplan 1 etg
2 etg
3 etg
Resepsjon og publikumsgarderober
Utstillingsarealer
Kontor/administrasjon
Kafe
Utstillingsareal/ workshop
Kunstnerhybel
Inngang fra kanalen workshop / atelier / utstilling
Kafe
wc cafe
forberedelse / kjøkken utstilling
personalgarderobe
utstilling
multimediarom
personal inngang kunstner Resepsjon
lager
workshop / atelier / utstilling
publikums garderobe hovedinngang
etg -1
etg 1
2 etg
3 etg
NOR 1: 400
SØR 1: 400
FASADER
ØST 1:400
VEST 1: 400
SNITT AA
SNITT
1:200
AA
SNITT BB
SNITT CC
SNITT DD DD
0
5
10
0
5
10
CC
BB
0
5
10
UNDER BRYGGEN Ideen til dette rommet fikk jeg fra oppmålingsarbeide i Kjøpmansgata 27 Å være under bryggen er en særegen opplevelse som jeg ønsket å ta med inn i dette prosjektet. Rommet har relativt lav takhøyde, 2,6m. Rommet har søyler plassert i et gridd slik at de minner om pålene under bryggene.
ide, skisse, akvarell
Her er de imidlertid plassert i et gridd med senteravstand på 2,5m. To søyler i de to midterste radene er utelatt slik at det dannes et større fritt areal sentralt i rommet. Søylene gir mulighet til ulike måter å dele rommet, og kombinasjonen av kunstig belysning og ulike måter å plassere utstillings paneler på vil åpne for å skape mange ulike stemninger her.
OVERLYSSALEN Inspirasjonen til dette rommet kommer fra Moderna museet i Malmø av Tham & Videgård Arkitekter, det gjorde et sterkt intrykk på meg med sine proposjoner og rene linjer. Jeg ønsket å skape et rom med overlys som utnyttet dagslyset i størst mulig grad for å gi en kontrast til rommet ” under bryggen”
ide, skisse, akvarell
Takvinduene har et lag plexiglass med et sirkulært geometrisk mønster. Utforming av mønsteret i takvinduene er designet av Fredrik Martens Onarheim ved NTNU Hoved prinspppet i designet er at forholdet mellom åpning (radius ) og tykkelse (plexiglass) er slik at maksimal mengde dagslys slipper gjennom men utelater direkte sollys.
glass perforert plexiglass
speil plan
Grunnform og mønster designet av Fredrik Martens Onarheim ved NTNU
snitt
Grunnform og mønster tilpasset sirkulær form
Skjematisk snitt av lysinslipp i tak. Lyset vil brytes i flere sjikt. Både gjennom glass, luft mellom glass og plexiglass, plexiglass og åpninger i plexiglasset. Speil vil øke refleksjonen inn i plexiglasset og forsterke effekten
FARGESALEN I kursets innledende oppgaver hadde vi en øvelse hvor vi eksperimenterte med translusente rør og farger. Dette ga inspirasjon til å teste ut farger og lysrefleksjon i mitt prosjekt. Ved å plassere paneler, malt i ulike farger, foran vinduene reflekteres den aktuelle fargen på de hvite veggene. En indirekte måte å fargesette rommet. Modellbildene viser hvordan fire ulike farger gult, orange, rødt og blått reflekteres ulikt på veggen og skaper ulike stemninger i rommet.
bo
grunnkurs, ark4
Boligens grunnelementer 4.semester NTNU
Enebolig Fiktiv tomt Grunnleggende øvelse i boligprosjektering:
CD CD
F
5 x 175 = 875
DW
0 GSEducationalVersion
BIM-verktøy ArchiCAD 19 NOR
Filplassering: C:\Users\IC\Desktop\bolig 2016.pln
5
10
N
fasade nord 1:250
fasade sør 1:250
fasade øst 1:250
fasade vest 1:250
ly
rom og landskap Avsluttende oppgave 1.semester NTNU Hoved fokus: Rom, form og landskap. Sted: Kjærvågsund,Titran, Frøya. Et ly for havkajakkpadlere. Tomten /området ligger ved fiskeværet Tittran. Et værhardt område på Frøya. Her er himmel og hav de store elementer. Ideén er å tilby ulike rom som gir ly i ulikt vær. Et indre rom med plass til to. Et rom uten tak men med ly for vind.Her kan man ligge beskyttet under åpen himmel.Et tak man kan sitte på, og se over til Tustnastabbene, Sula og storhavet. Bygget er plassert i ly for stormen, men med mulighet for utsyn til storslått natur
�Come in she said, and gave me shelter from the storm� Shelter from the storm Bob Dyland
Trondheim
Frøya Titran
Hitra Annkomst
kalde vinder fra nordvest med godt vær
Sikt mot storhavet Sikt mot Sula
Solnedgang
Sikt mot Slettringen fyr
08.00 Sikt mot Tustnastabbene Fremherskende vindrettning med dårligvær og regn
12.00
0
5