Grex Vocalis finaleskrift 2019 by INK DESIGN

GREX VOCALIS FINALE AV S L U T N I N G S K O N S E R T P Ã&#x2026; H O V E D S C E N E N I O P E R A E N 22.09.2019

1971

1977

1983

2006

2019

Grex Vocalis FINALE

22. september 2019 Hovedscenen i Operaen Kl 18.00

Grex Vocalis - Finale

Copyright © Grex Vocalis 2019 Redaktør: Hege Eikenes Randen I redaksjonen: Scott B. Campbell, Ketil Hummelvoll, Sean Kjartan Iversen, Beate Styri og Kjell Viig. Kari Hardersen Soós har assistert redaksjonen med korrekturlesing. Omslag: Grafisk design: S-Form. Foto: Renate Madsen Grafisk design: Copyright © Yvodesign v/ Yvonne Riise Papir: Scandia Smooth White Trykksted: Mentor Media AS Foto: Gruppebilde Grex Vocalis og portrett Carl Høgset: Copyright 2019 © Renate Madsen Foto: Sara Aimeé Smiseth Copyright © Anna-Julia Granberg Portrett Tora Augestad: Copyright © Thomas Kolbein Bjørk Olsen Portrett Inger Elise Reitan: Copyright © Brita K. Bergersen Portrett Njål Sparbo: Copyright © Elisabeth Wathne Bidragsytere: Rannveig Egenberg Lektor Tidligere sanger i Grex Vocalis Æresmedlem Nils Lid Hjort Professor i matematisk statistikk, Universitetet i Oslo Tidligere sanger i Grex Vocalis og aktiv i det ex-grexske samfunn Carl Høgset Grunnlegger av Grex Vocalis, Oslo Domkirkes Guttekor, Norges Ungdomskor og Alle kan synge-koret Tidligere lektor ved Foss videregående skole Sean Kjartan Iversen Medlem av Grex Vocalis Tidligere styreleder Dag Jansson Kordirigent Tidligere sanger i Grex Vocalis Tidligere styreleder Arne Nordheim (20.06.1931 – 05.06.2010) Komponist, kritiker og organisasjonsmenneske Pionér Modernist Avantgardist Kjell Viig Kordirigent Medlem av Grex Vocalis Tidligere styreleder Æresmedlem Beate Styri Kommunikasjonsansvarlig Medlem av Grex Vocalis Mangeårig styremedlem og styreleder i koret Visepresident i Norges Korforbund

INNHOLD

5 6 8 10 12 13 14 16 17 18 19 20 22 23 30 32

Grex Vocalis - Finale

Grex Vocalis – Finale Kveldens program av Carl Høgset Konsertprogram De medvirkende Grex Vocalis’ finalebesetning Klingende gerilja av Arne Nordheim Renessansemennesket - Carl Høgset intervjuet av Rannveig Egenberg En tirsdagskveld i oktober - eller en annen måned av Nils Lid Hjort Kulturskolen av Dag Jansson Amatører på den profesjonelle arena av Kjell Viig I am not an individual - om det å være sammen av Sean Kjartan Iversen Pust som et spedbarn! av Carl Høgset Aller tiders medlemmer Curriculum Vitae Grex Vocalis Når minnene overskygger avskjeden av Beate Styri Før vi tar farvel av styret

Grex Vocalis FINALE

«Grex Vocalis har hele veien hatt internasjonale interesser og ambisjoner, og Høgsets klangideal har vært vesentlig for korets musikalske signatur, suksess og utmerkelser.»

Kjære publikum Etter 48 år i toppsjiktet av norske kammerkor avslutter Grex Vocalis karrieren med kveldens konsert på hovedscenen i Operaen. Programmet du skal få høre, er et tverrsnitt av korets repertoar gjennom tidene. Fem fremragende utøvere, alle med nær tilknytning til Grex Vocalis, er med når koret i kveld synger sin aller siste konsert. Historien om Grex Vocalis omfatter konserter, TV-opptredener, et førtitalls forestillinger på Det Norske Teatret, turneer i inn- og utland, en rekke seire i internasjonale korkonkurranser og tre Spellemannpriser. Grex Vocalis – «den syngende hjord» – ble stiftet av Carl Høgset i 1971 og etablerte seg raskt som et av Norges ledende vokalensembler. Høgsets klangideal ble formet av kontinentale impulser, og koret ble støpt i en rendyrking av tidligmusikktradisjonen, der homogenitet, renhet, linjer, vokalfarge og fokus på tekstlig innhold og uttrykk er helt essensielt. Disse kvalitetene har koret tatt med seg også i arbeidet med andre musikalske epoker, og til sammen utgjør de en grundig skole som gir grunnlag for all slags polyfon sang.

I dag har Oslo et rikt korliv med en mengde dyktige dirigenter og amatørkor. Slik var det ikke på 1970-tallet. Da var det ingen musikkinstitusjoner som tilbød bachelor- og mastergrad i kordireksjon, og ingen hadde hørt Poulencs kormusikk i Norge. Carl Høgsets repertoarvalg og tolkninger brakte noe helt nytt inn i det norske musikkliv. Grex Vocalis har bestilt og urfremført verk av norske komponister, men koret har også en lang tradisjon med å fremføre store, kjente verk med orkester i adventstiden – blant andre Bachs Juleoratorium og Messe i h-moll, Händels Messias og Monteverdis Mariavesper. NRK spilte inn flere timelange programmer med Grex Vocalis på 1980-tallet, og et langt samarbeid mellom koret og Arne Nordheim kulminerte i Draumkvedet, som først ble fremført i forbindelse med OL på Lillehammer i 1994, så i en scenisk versjon på Det Norske Teatret.

Grex Vocalis har hele veien hatt internasjonale interesser og ambisjoner, og Høgsets klangideal har vært vesentlig for korets musikalske signatur, suksess og utmerkelser. Med denne konserten setter kor og dirigent punktum for Grex Vocalis. Finaleskriftet du nå sitter med i hendene, inneholder kveldens program og en presentasjon av de medvirkende. I tillegg har vi funnet frem tekster som tidligere har vært publisert i festskriftene Grex Vocalis de første tyve år 1971 – 1991 og i Grex 40 2011. Disse sier noe viktig om korets egenart og betydning, både på individnivå og i et videre perspektiv. Vi presenterer også nye tekster som binder trådene sammen og kommenterer FINALEN for et livsverk som hundrevis av sangere har vært så privilegerte å være en del av.

Koret har turnert Norge og Europa rundt og dessuten besøkt Japan og Cuba, og vunnet førstepriser i nasjonale og internasjonale korkonkurranser. Grex Vocalis har gitt ut ti innspillinger og medvirket på femten andre. Korets klang er like egenartet og gjenkjennelig i dag som den var på korets første utgivelse.

Kveldens program av Carl Høgset

«Aftenens program speiler Grex Vocalis’ repertoar gjennom alle år.»

Jeg startet Grex Vocalis – «den syngende hjord» – høsten 1971, med studenter ved institutt for musikkvitenskap ved Universitetet i Oslo. Koret bestod av 12 sangere, og hadde sin første opptreden ved en «Aftenmusikk» i Fagerborg kirke søndag 4. mars 1972. Koret sang motetter av blant andre Palestrina, Gibbons, Goudimel og Jannequin, og organisten Trond Kverno spilte stykker av Couperin og Johan Daniel Berlin på cembalo. Grex Vocalis’ første offentlige konsert fant sted på Høvikodden lørdag den 22. april 1972, hvor også ensemblet Schola Instrumentalis ved Institutt for musikkvitenskap, ledet av Tom Tofteberg, medvirket. Begge ensembler hadde hver sin avdeling med tidligmusikk, og konserten ble avsluttet med en felles avdeling på seks stykker. Grex Vocalis’ program bestod blant annet av sanger av Lasso, Jannequin, Josquin, Claudin og Scandelli. Aftenens program speiler Grex Vocalis’ repertoar gjennom alle år. Konsertens første stykke sang vi for første gang ved vårt 25-årsjubileum. Konserten skulle egentlig vært i november 1996, men ble utsatt til februar 1997. Med Gabrielis musikk

Grex Vocalis - Finale

befinner vi oss i overgangen mellom renessanse og tidlig barokk. SACRI DI GIOVE AUGEI er en tolvstemmig madrigal, komponert til en fest hos en adelig familie. Vi har ofte motetter av Palestrina på programmet. SUPER FLUMINA BABYLONIS sang vi første gang i 1973. Palestrina og Lasso er blant de viktigste komponistene av kirkemusikk i renessansen. Men England har blant annet Thomas Weelkes. Hans WHEN DAVID HEARD THAT ABSALOM WAS SLAIN er et rørende stykke med tekst fra Samuels annen bok. Grex Vocalis har i årenes løp bestilt stykker av norske komponister, som Arne Nordheim, Trond Kverno, Per Chr. Jacobsen, Kjell Mørk Karlsen, Bjørn Kruse, Gunnar Germeten Jr., Andrew Smith, Jan Garbarek, Terje Rypdal og Christian Kjos. Særlig har vi hatt et langt og godt samarbeid med Arne Nordheim. Vi sang korpartiet i hans «opera» Draumkvedet under 40 forestillinger på Det Norske Teatret i 1994. Vi fremførte også hans stykke Aurora mange ganger. I denne konserten synger vi den tredje klagesang CONVERTE NOS, DOMINE som vi bestilte av ham i 1984, og urfremførte under Festspillene i Bergen i 1985.

AVE MARIS STELLA av Trond Kverno bestilte vi i 1976 og urfremførte i Bergen samme år. STABAT MATER av Andrew Smith er et av hans fineste stykker. For Grex Vocalis har han på bestilling skrevet to andre stykker som vi har urfremført, Oimè il bel viso og Til Foraaret. Andrew kjenner «instrumentet» godt, som medlem i koret i flere perioder. I 60-årene deltok jeg på flere dirigentkurs i Frankrike, og hos sangervenner i Paris fikk jeg høre musikk av Francis Poulenc. Jeg kjøpte noter til hans fire Påske-motetter og fremførte dem i Oslo i 1974. Stein-Roger Bull og Inge Lotsberg brukte malerier av El Greco til å billedlegge lyden av vårt opptak av Quatre motets d’un temps de pénitence for fjernsyn. Dessverre er dette fjernsynsprogrammet borte. I 2000 kom vår CD Liberté med de fleste av Poulencs korstykker, bl.a. Påske-motettene og Figure Humaine. I denne konserten er Poulenc representert ved motetten SALVE, REGINA. Etter vår «renessanseperiode» oppdaget vi selvfølgelig den romantiske musikken, av komponister som Schubert, Brahms, Mendelssohn, Verdi og Grieg. Verdis PATER NOSTER, bønnen

«Fader vår», er et riktig italiensk stykke, med krav til intonasjon. Her må man vite hvilken akkord-tone man synger for å kunne intonere lave dur-terser, høye moll-terser og lave septimer. Damene i koret fremfører Schuberts vakre motett GOTT IST MEIN HIRT. Stykket er skrevet for damekor og klaver, men mannskor elsker også dette stykket, med tekst fra Salme 23. Sara Aimée Smiseth sitter ved klaveret. Grex Vocalis har fra 1973 nesten årlig vært på tur, oftest til utlandet, og veldig ofte til Italia. (Se kartet over våre reiser på side 23). Grieg er alltid med på programmet, ofte med en av de fire salmene. Njål Sparbo, som var solist på platen Crux fra 1997/2000, synger i aften solopartiet i salme nr. 4: I HIMMELEN. Barokkens mestre, Monteverdi, Bach, Händel og Rameau, har vi ofte fremført med solister og orkester, men det blir et for stort apparat for denne konserten. Av Monteverdi har vi tatt med hans berømte madrigal SI CH’IO VORREI MORIRE med en meget tvetydig tekst. To ganger har Grex Vocalis besøkt Japan. I 1994 var koret gjest hos Den Olympiske Komité i Nagano, som skulle arrangere lekene i 1998. I Tokyo fikk vi møte dirigenten Fumiaki Kuriyama, og vi delte en konsert med hans kor, med en hyggelig fest etter konserten. I 2005 reiste vi igjen til Japan, med et konsertopplegg hvor Kuriyama skulle dirigere halve konserten med et japansk program, og jeg skulle dirigere den andre halvdelen med et norsk program. Kuriyama kom til Oslo for å øve med oss, og vi fremførte programmet først i Universitetets aula før vi reiste til Japan. Her sang vi så fem konserter, i Sapporo, Matsumoto, Nirasaki, Utsonomiya og Tokyo. Det ble en stor opplevelse for koret og begge dirigenter. I aften får du høre KADODE av Miyoshi, en avskjedssang til en ung datter som skal gifte seg. Grex Vocalis inviterte i 2004 den

kubanske dirigenten Digna Guerra til å lede en hel konsert med et kubansk program i Aulaen. Konserten ble tatt opp av NRK P2. I påsken 2007 inviterte Digna Guerra Grex Vocalis til å delta ved festivalen America Cantat i Havana. Vi hadde et fantastisk opphold med fine konserter og hyggelig fritid. Digna fikk dirigere Grex Vocalis i EL JURAMENTO, som du får høre i kveld. I korkonkurransene i Italia har man ofte en kategori med folkeviser. I 1977 satte vi folkeviser og renessanseviser sammen i par etter tekstens tema. Folkevisen EG SER DEG UTFOR GLUGGJIN har samme tema som renessansevisen OUVREZ MOY L’HUIS av Jannequin, om gutten som vil komme på kveldsbesøk hos piken. Han må vente på signal om at «kysten er klar». Disse fins på Grex Vocalis’ første plate Norwegian Folk Songs and European Madrigals, som fikk Spellemannprisen i 1977 for beste klassiske plate.

hvor verket igjen stod på programmet. Ved siden av Refsdal satt Inger Elise Reitan ved klaveret. I kveld spiller hun sammen med Sara Aimée Smiseth. Vi har gjort et utvalg på fem av stykkene som henger sammen, nr. 8: WENN SO LIND …, nr. 9: AM DONAUSTRANDE, nr. 10: O WIE SANFT, nr. 11: NEIN, ES IST NICHT AUSZUKOMMEN, nr. 12: SCHLOSSER, AUF, … Odd-Geir Sæther filmet Liebeslieder-Walzer på Oscarshall i 1982 for NRK Fjernsynet, og NRK sendte programmet i 1983. Filmen finnes på NRK-TV og på Grex Vocalis’ hjemmeside. Mendelssohns’ vakre motett RICHTE MICH, GOTT, med tekst fra salme 43 har vi sunget ofte. Den er en favoritt hos mange av sangerne, også hos meg. God fornøyelse! Carl Høgset

Henning Sommerro arrangerte sin berømte sang VÅRSØG for kor, og tilegnet den Grex Vocalis. Sangen fins på platen Norske Stemninger fra 1990, som oppnådde å bli nominert til Spellemannprisen. På denne platen fins også Ketil Bjørnstads SOMMERNATT VED FJORDEN i et korarrangement av Gro Shetelig, som var sanger i koret. Anne Vada sang solopartiet. Ditte Marie Bræin er vår sopransolist i kveld. Våre herrer har fått en fin oppgave med å være ‘backing choir’ for en frier i Schuberts STÄNDCHEN for mezzosopran og mannskor med klaver. Tora Augestad og herrene sniker seg nølende og stille frem i nattens mulm, banker på den elskedes dør, og synger: «Sov ikke når lystens stemme taler.» Grex Vocalis sang Brahms’ Liebeslieder-Walzer første gang i september 1979 under pianisten Arnfinn Refsdals konsert i Aulaen. Ved klaveret satt også Jens Harald Bratlie. Grex Vocalis holdt en egen konsert i Aulaen den 13. mai 1980,

Konsertprogram GIOVANNI GABRIELI (ca. 1525 – ca. 1594) Sacri di Giove augei G.P. DA PALESTRINA (1525 – 1594) Super flumina Babylonis THOMAS WEELKES (ca. 1576 – 1623) When David heard that Absalom was slain ARNE NORDHEIM (1931 – 2010) Lamentasjon nr. 3: Converte nos, Domine (bestilt av Grex Vocalis) TROND KVERNO (1945) Ave maris stella ANDREW SMITH (1970) Stabat Mater Solist: Kjell Viig, tenor (bestilt av Grex Vocalis) FRANCIS POULENC (1899 – 1963) Salve Regina GIUSEPPE VERDI (1813 – 1901) Pater noster FRANZ SCHUBERT (1797 – 1828) Salme 23: Gott ist mein Hirt Grex’ damer Klaver: Sara Aimée Smiseth EDVARD GRIEG (1843 – 1907) Salme 4: I Himmelen Solist: Njål Sparbo, bass-baryton PAUSE

Grex Vocalis - Finale

CLAUDIO MONTEVERDI (1567 – 1643) Si ch`io vorrei morire AKIRA MIYOSHI (1933 – 2013) Kadode Tekst: Toshiko Takada MIGUEL MATAMOROS Juramento Arr.: Electo Silva NORSK FOLKEVISE Eg ser deg utfor gluggjin Arr.: Th. Lammers Solist: Ditte Marie Bræin, sopran CLEMENT JANNEQUIN (ca. 1475 – ca. 1560) Ouvrez moy I`huis HENNING SOMMERRO (1952) Vårsøg Tekst: Hans Hyldbakk Tilegnet Grex Vocalis KETIL BJØRNSTAD (1952) Sommernatt ved fjorden Arr.: Gro Shetelig Solist: Ditte Marie Bræin, sopran FRANZ SCHUBERT (1797 – 1897) Ständchen; Zögernd leise Solist: Tora Augestad, mezzosopran Grex’ herrer Klaver: Sara Aimée Smiseth JOHANNES BRAHMS (1833 – 1897) fra Liebeslieder-Walzer opus 52 nr. 8: Wenn so lind nr. 9: Am Donaustrande nr. 10: O wie sanft ... nr. 11: Nein, es ist nicht auszukommen nr. 12: Schlosser, auf, und mache Schlösser Firhendig klaver: Sara Aimée Smiseth og Inger Elise Reitan FELIX MENDELSSOHN-BARTHOLDY (1809 – 1847) Salme 43 Richte mich Gott

TORA AUGESTAD – MEZZOSOPRAN

DITTE MARIE BRÆIN – SOPRAN

CARL HØGSET – DIRIGENT

TORA AUGESTAD er opprinnelig fra Bergen, har base i Berlin og jobber med noen av Europas fremste komponister og regissører. Hun veksler mellom flere stilarter og samarbeidspartnere, og har markert seg både nasjonalt og internasjonalt innen samtidsopera, kabaret, tidligmusikk og jazz. Tora Augestad har sunget med Grex Vocalis tidligere, både som korist og solist, og har også vært vikardirigent for koret. Hun har også vært med i Norges Ungdomskor (NUK) under ledelse av Carl Høgset, og var selv dirigent for NUK i 2004 – 2005 sammen med Kjetil Almenning.

DITTE MARIE BRÆIN har gjort seg bemerket som en av de mer allsidige og interessante unge sangerne i Norge, og er ettertraktet både som ensemblesanger og solist.

Butenschøns Fond 2017. Ditte Marie har vært solist med Grex Vocalis ved flere anledninger, senest våren 2018 da hun var solist med koret i Universitetets aula.

Ditte Marie Bræin har sin utdannelse fra Norges musikkhøgskole, hvor hun studerte under veiledning av Mona Julsrud, Svein Bjørkøy og Randi Stene. Ditte Marie Bræin har opparbeidet seg bred erfaring innen barokk-, wienerklassisk og samtidsmusikk. Hun har ved flere anledninger sunget i både inn- og utland med det norske samtidsensemblet asamisimasa, med tidligmusikkensemblet Barokkanerne, og med DR Vokalensemblet under ledelse av Marcus Creed. I 2013 var Ditte tilknyttet kulturutvekslingsorganisasjonen Transposition og var med i en oppsetning av Händels Messias ved operahuset i Ho Chi Minh-byen i Vietnam. Hun medvirker på en rekke CD-innspillinger, blant annet med Det Norske Solistkor under ledelse av Grete Pedersen, hvor hun siden høsten 2012 har vært fast sanger. Hun ble tildelt stipend fra Sine

CARL HØGSET startet Grex Vocalis i 1971. Sammen med Terje Kvam tok han initiativet til å starte Oslo Domkirkes Guttekor i 1985. Koret er bygget etter engelsk kortradisjon, og Høgset fungerte som stemmepedagog og underviste guttene enkeltvis. Han var dirigent for Schola Cantorum i perioden 1985 – 1987. I 1987 startet Carl Høgset Norges Ungdomskor (NUK) sammen med Joar Rørmark. Også med dette koret har han vunnet flere 1. priser i internasjonale konkurranser. Han ledet NUK i 17 år frem til 2004. Høgset var dirigent for mannskoret Den norske Studentersangforening fra 1982-1985 og i perioden 2012 – 2015, Øystre Slidre Sanglag fra 2000 til 2003, og Sølvguttene fra høsten 2003 til sommeren 2004. I 2002 startet Carl Høgset sangkurset Alle kan synge. Kurset har filialer i andre byer i Norge. Høgset har vært mye benyttet som instruktør ved sang- og dirigentkurs

Tora Augestad ble utnevnt til Årets utøver 2018 av Norsk Komponistforening. Prisen går til en utøver eller et ensemble, på høyt profesjonelt nivå, som har gjort en særlig innsats for norsk samtidsmusikk det siste året eller over en lengre periode. I år vant Tora Augestad og OsloFilharmonien Spellemannprisen i kategorien klassisk for utgivelsen Portraying Passion.

Grex Vocalis - Finale

INGER ELISE REITAN – KLAVER

SARA AIMÉE SMISETH – KONFERANSIER OG AKKOMPAGNATØR

NJÅL SPARBO – BASS-BARYTON

i inn- og utland, og som jurymedlem ved internasjonale korkonkurranser.

har også ved tidligere konserter vært engasjert som pianist av Grex Vocalis, hvor hun er utnevnt til æresmedlem.

med Kvindelige Studenters Sangforening. Hun hyres også regelmessig inn av Norges Korforbund.

SARA AIMÉE SMISETH avsluttet masterstudiet i utøvende solo klaver ved Norges Musikkhøgskole i 2013. Siden det har hun fremført rundt 70 konsertkåserier på større og mindre scener i inn- og utland. Konsertkåseriene bemerker seg som en unik kombinasjon av klaverspill på høyt nivå og levende muntlig formidling. Sara har opptrådt flere ganger i radio og TV som pianist og kåsør.

NJÅL SPARBO har etter debuten i 1991 markert seg som en av Norges mest aktive og allsidige sangere, med et repertoar som spenner over opera, romanser og kirkemusikk. Hans særlige interesse for samtidsmusikk har ført til mange bestillingsverk, tallrike urfremføringer, sceniske oppsetninger og plateinnspillinger.

Carl Høgset er æresmedlem av Norges Korforbund og Foreningen norske kordirigenter (FONOKO), og ble i 2007 utnevnt til Ridder av 1. klasse av Den Kongelige Norske St. Olavs Orden for sin innsats for norsk musikkliv. Sommeren 2018 mottok han den internasjonale hedersprisen «Una Vita Per La Direzione Corale» («Et liv som korleder») fra l’Associazione Seghizzi, Gorizia, for sin store innsats for korfeltet gjennom et helt liv. INGER ELISE REITAN har bakgrunn som dosent i fagområdet gehørtrening fra Norges musikkhøgskole. Hun er utdannet i språk, kunsthistorie og musikk fra Universitetet i Bergen og Oslo og fra Norges musikkhøgskole. Hun har lang fartstid som korsanger, blant annet fra koret Grex Vocalis, hvor hun var medlem i 30 år. Siden Carl Høgset startet Alle kan synge-prosjektet i 2002 har hun vært fast pianist, repetitør og arrangør. I 1998 utga hun i samarbeid med Norges Korforbund boken Finn tonen – hold takten, en lærebok i melodilesning og musikkteori for korsangere, utgitt av Norsk Musikforlag AS. I 2008 utkom tre hefter på Cantando forlag med trestemmige arrangementer under titlene Alle kan synge norske folkeviser, Alle kan synge julesanger og Alle kan synge svenske, danske og engelske sanger. Inger Elise Reitan

Til daglig jobber hun som frilanspianist, og er dessuten tilknyttet Den Norske Opera & Ballett som pianist og formidler. Her har hun oppgaver som omviser, repetitør og akkompagnatør, hun holder introduksjonsforedrag til forestillinger og gjør spilleoppdrag og konserter ved større arrangementer og for Operaens hovedsamarbeidspartnere. Sara har vært fast repetitør for Grex Vocalis siden 2010, og har medvirket som akkompagnatør ved en lang rekke av korets konserter i denne perioden. Hun var også fast repetitør for Den norske Studentersangforeningen da Carl Høgset dirigerte dem fra 2011 til 2015, og ved siden av konserter i Norge akkompagnerte hun koret på turné i Japan. Sara spiller jevnlig med noen av Norges fremste kor og kordirigenter, og har medvirket som akkompagnatør på to CD-innspillinger

Sparbo er blitt tildelt en rekke stipendier og priser, bl.a. fra Wallenbergs stipendiefond, Klæstads legat, Fegerstens legat, Ingrid Bjoners stipend og Kirsten Flagstads pris. Etter en konsertserie med samtlige sanger av Edvard Grieg, mottok han i 2009 Griegprisen for sitt bidrag til å fornye den musikalske tolkningstradisjonen i Griegs sanger, særlig ved å få frem den dramatiske spennvidden. Njål Sparbo har også selv sunget i en rekke kor og ensembler, blant annet Grex Vocalis, Den Norske Operas kor, vokalkvartetten Quattro Stagioni og vokalsekstetten Nordic Voices. Han har hatt solistengasjementer med alle større kor og orkestre i Norge og har hatt konserter over hele Europa, i Russland, Japan, Sør-Korea og USA. Han opptrer jevnlig på festivaler, operascener, i radio og fjernsyn og har 30 plateinnspillinger bak seg.

Grex Vocalis’ finalebesetning

SOPRANER: Maria K. Tandberg Sara Frimanslund Marit Elise Goffeng Kristin Hansen Ane Heiberg Betzy Holm Merete Johnsrud Ingeborg Misje Kerstin Helen Møller Marita Kjetland Rabben Ane Roggen Michèle Rouget Benedikte Solheim Kari Hardersen Soós ALTER: Margrete Skretting Bergset Karin Margareta Gjersøe Gudrun Aagaard Goffeng

Grex Vocalis - Finale

Randi Høgset Kristin B. Jacobsen Hege Eikenes Randen Karette Stensæth Beate Styri Christina Thingvold Åse Ingeborg Vistad Siw Noria Øiongen Ingebjørg Aadland Gunn Karin Aase TENORER: Mikael Aksnes-Pehrson Magnus Holter Bjørkto Scott B. Campbell Sean Kjartan Iversen Dag Jansson Håkon Wintervold Melbye Lars Ivar Nordal Nikolai Hydle Rivedal

Svein Røed Hogne Vangen Kjell Viig BASSER: Johan Christian T. Brun Florian Haase Jan Fredrik Heyerdahl Ketil Hummelvoll Erlend K. Jåsund Mick Aspen Melby Herman Styri Myhren Cornelius K. Rieber-Mohn Tom Ivar Wister Johan Ørbeck Aase For mer informasjon; se grexvocalis.no

Klingende gerilja av Arne Nordheim

«Her, i dette kompliserte apparatet, bringes mine idéer og visjoner opp og i nær kontakt med ensemblets evne til å gi disse liv og løftning og flukt.» Mellom komponisten og verket står utøveren, ruvende som en uoverstigelig mur. Lenge før verket blir verk; mens det ennå bare er fornemmelser av små krusninger i sjelen, kan verket i sin prenatale eksistens få sine vinger klippet ved tanken på utøveren og på det formidlende ledds fysiske limiteringer. Komponisten kan nok velte seg vellystig i skaperrusen, men kan hurtig og brutalt bli kalt tilbake til virkeligheten ved møte med selve utøveren i skikkelse av en person som ikke har mer enn ti fingre og for øvrig stemmebånd som ikke lar seg tøye nevneverdig mer enn det hverdagen, historien og hormonene for lengst har dømt dem til. Akseptasjonen av de begrensede muligheter for utfoldelse, har skapt uro og frustrasjon i begge leire. Utøveren kan – muligens med rette – hevde at mange av komponistens krav av flere grunner ikke kan realiseres. Komponisten, på sin side, kan se sine drømmer og visjoner dø mellom utøverens ti fingre eller kvalt i stemmebåndenes vrangknuter. De følelser og fornemmelser som derved oppstår kan ofte få karakter av krisetilstander med dertil hørende fronter.

lag utløste hele ensemblets evne til å løse kompliserte oppgaver. For egen del har dette resultert i en ny vokaltenkning, hvor mange hindringer er borte – og flere står for fall. AURORA, i versjon for fire solister, blandet kor, to slagverkgrupper og elektroniske klanger er i aller høyeste grad et resultat av Grex Vocalis-geriljaens virksomhet. Her, i dette kompliserte apparatet, bringes mine idéer og visjoner opp og i nær kontakt med ensemblets evne til å gi disse liv og løftning og flukt. Fra en slik utkikkspost er det lett å se hvilken betydning Grex Vocalis har fått, og fortsatt vil ha, for den skapende tonekunst så vel i Norge som i verden for øvrig. (Første gang publisert i festskriftet Grex Vocalis De første tyve år 1971 – 1991)

For tyve år siden kom Grex Vocalis til verden i Norge og skapte snart en fruktbar diplomatisk situasjon i ingenmannslandet mellom komponistenes drømmer og visjoner og utøverens tradisjonelle og naturbetingende hverdag. For snart utgikk det fra denne syngende hjord en velviljens stille gerilja, som med lydhørhet og hjerte-

Renessansemennesket Carl Høgset intervjuet av Rannveig Egenberg

«Slik dirigenten åpner seg og viser følelser, slik må korsangerne også gi noe av seg selv, for at publikum skal kunne oppleve de følelsene som en gang var utgangspunkt for musikken.»

Mens menneskene i forrige århundre oppdaget barokkmusikken, måtte vi helt til midten av vårt eget århundre før vi for alvor begynte å få øynene opp for musikken fra renessansen. Hvordan kom du egentlig i kontakt med renessansemusikk, og hva har den betydd for deg?

jeg var vant til. Det var som å få et glimt bakover i tiden – å kunne se bak et forheng for første gang. Musikken hadde et rikt spenn i innhold og uttrykk, fra det burleske, den grovkornede humor, til elegier med sterke uttrykk for stor sorg og personlig smerte.

ner som kan minne om dem vi finner i kirketoneartene, og ofte uten noen fast dur/moll-tonalitet. Og det er faktisk dette som til sammen danner utgangspunktet – både for tanken om et kor som Grex Vocalis, og for det som skulle bli det første repertoaret for koret.

For meg startet det på midten av 60-tallet, da jeg studerte fransk ved Universitetet i Oslo. En gruppe medstudenter hadde vært på studietur i Frankrike, der de hadde stiftet bekjentskap med franske renessanseviser. Dette hadde gitt mersmak, og da studentene ønsket å danne en gruppe for å synge disse visene, Les Apprentis Chanteurs, ble jeg invitert med som leder, fordi jeg hadde lang korerfaring. Men selv om jeg hadde sunget i kor fra jeg var ni – ti år gammel, så hadde jeg knapt sunget denne typen musikk før, den var ny for meg.

Hvordan gikk det videre med franskstudentene – med deg og renessansemusikken?

Renessanse og folkemusikk

Oppdagelsen Hvilket førsteinntrykk gav denne musikken deg? Den var annerledes – spennende. En annen tonalitet enn den jeg kjente fra før, andre akkordrekkefølger enn dem

Grex Vocalis - Finale

Jeg fikk raskt behov for å lære mer, og det resulterte i flere dirigentkurs i Frankrike. Der fikk jeg kjennskap til stadig flere renessanseviser, men også til annen fransk musikk, blant annet Milhaud og Poulenc. Etter et slikt kurs ble jeg invitert til å være gjestesanger i et anerkjent kor i Paris, Ensemble Vocal Stéphane Caillat. Der fikk jeg jeg være med å synge Poulencs påskemotetter – noe av det mest fascinerende jeg hadde vært borte i. Med Poulenc har vi beveget oss langt bort fra renessansen – eller finnes det noen forbindelse her? Jeg opplever at Poulenc har forbilder i renessansen, med akkordprogresjo-

Renessanse har flere kvaliteter som kan være utgangspunkt for et kor, det var den første perioden hvor det ble laget musikk som var beregnet på å bli oppført av amatører. Dessuten var man opptatt av musikken for dens egen skyld, ikke enten til bruk i kirken, eller som dansemusikk til fest. Det er vel et vesentlig moment dette, å komme sammen med venner for å synge? Absolutt, og det får meg til å tenke på en spesiell mann som jeg traff etter det første kurset i Frankrike. I Tyskland, i Bonn, fantes det en ildsjel, Sepp Gregor, som arbeidet for å utbre kunnskap om og kjennskap til folkeviser på originalspråket. Jeg ble invitert dit og måtte synge norske folkeviser for denne gruppen (og ikke minst vise den norske uttalen). Denne gruppen, kalt Die Klingende Brücke,

satt på gulvet mens de sang folkeviser fra mange land. Men de sang også renessanseviser! Renessansen er også den første epoken hvor flere av de europeiske landene bidrar med musikk som har epokens kjennetegn. Men musikken har også nasjonale særtrekk, i tillegg til at en rekke av visene skrives på eget morsmål. Er det mulig at avstanden fra folkeviser til renessanseviser ikke er så stor? Ja, her er det mange fellestrekk, både når det gjelder innhold og musikalsk utforming. Akkurat dette poenget har jeg benyttet flere ganger i forbindelse med Grex Vocalis, både i konsertsammenheng og ikke minst på korets første plate, som nettopp består av norske folkeviser og renessanseviser. I flere tilfeller er det rett og slett snakk om paralleller, slik som i den norske Eg ser deg utfor gluggjin og den franske Ouvrez moy l’huis, der det er den samme situasjonen som beskrives – frieren som står utenfor og vil inn til kjæresten. Noe av den samme lengselen som vi møter i Den dag kjem aldri, finner vi igjen i den franske Languir me fais og den engelske Weep O mine Eyes. For deg startet det med et forhold til den franske renessansemusikken, på hvilken måte lærte du å kjenne tradisjonen i de andre europeiske landene? Hos den tyske visegruppen fikk jeg kjennskap til komponister som Heinrich Isaac og Ludwig Senfl, og også kosmopolitten Orlando di Lasso. I Tyskland fikk jeg også tak i de første samlingene med renessansemusikk som ble utgitt, og da var det hele i gang. Du har nevnt Grex Vocalis i flere sammenhenger, men når ble koret startet, og hvorfor? Etter hvert som jeg fikk kjennskap til mer musikk enn de franske visene som var utgangspunktet, vokste ønsket om en gruppe som hadde musikkbakgrunn og som derfor ville kunne fremføre for eksempel Poulencs musikk. På Universitetet var

jeg begynt med hovedfagsstudier i musikk, og her startet jeg da i 1971 en gruppe som fikk navnet Grex Vocalis – den syngende hjord. Renessansen og det hele mennesket Og Carl har vært tro mot sine drømmer – renessansemusikk fra hele Europa har stått jevnlig på programmet, og Poulencs musikk likeså. Sammen med norske folkeviser har det bragt oss rundt i Europa, til møter med mennesker, landskap og arkitektur nettopp fra renessansetiden. Og vi har opplevd at gjennom musikken kan vi få kontakt med mennesker som vi ellers ikke hadde kunnet kommunisere med. De følelsene vi skaper hos tilhørerne når vi synger Palestrina, tror jeg er de samme, enten det er i Harstad, i Arezzo eller i Novgorod. Men hva er det renessansemusikken gir oss i dag?

oppleve de følelsene som en gang var utgangspunktet for musikken. Og slik ble samtalen ikke bare om renessansen, men om Carls møte med renessansemusikken, som både førte til at han ble dirigent og musiker, og til at det i dag finnes et Grex Vocalis som kan feire 20-årsjubileum. Det kan virke som tilfeldigheter, men jeg er overbevist om at det er noe mer. Jeg tror det vi finner i renessansemusikken, både som utøvere og tilhørere, gir oss noe verdifullt. Gjennom åpenhet, ro, balanse og skjønnhet finner vi igjen – og gjenkjenner – det som vi i vår tid bare opplever glimtvis. Og jeg tror vi savner det, fordi det ikke dreier seg utelukkende om historiske verdier, men om grunnleggende menneskelige verdier – uansett tidsepoke. (Første gang publisert i festskriftet Grex Vocalis De første tyve år 1971 – 1991)

Jeg vil se det slik at den verdslige musikken gir oss ekte bilder av livet – ekte menneskelige følelser – som vi både kan gjenkjenne, og som kan gi oss en ny forståelse av våre egne følelser. Det første jeg selv møtte av renessanse var Palestrinas kirkemusikk. Jeg opplevde en egenartet ro, en balanse og en opphøyethet. Det virket velgjørende på meg og jeg tror denne musikken fortsatt har mye å tilføre dagens mennesker, som stadig konfronteres med hundredels sekunder. Men er forskjellene mellom kirkemusikken og den verdslige det samme som motsetninger? Nei, jeg vil heller si at renessansemennesket vedkjente seg alle sider ved mennesket. Komponistene skrev ofte alle typer musikk, slik som Orlando di Lasso, som også kjente til forskjellige lands stiler, og brukte dem der det passet. Slik som renessansemennesket åpner for alle typer følelser, slik mener jeg også at kordirigenten må arbeide med sitt instrument – korsangerne. Det må oppstå en følelsesmessig kontakt; slik dirigenten åpner seg og viser sine følelser, slik må korsangerne også gi noe av seg selv, for at publikum skal kunne

En tirsdagskveld i oktober - eller en annen måned av Nils Lid Hjort

«Alle vi enkeltpersoner og enkeltskjebner, fra så mange kanter og gjøremål og med seksogtredve forskjellige mentale innstillinger, vi lar oss homogenisere og pasteurisere og carlifisere via repetisjonens hypnotiserende monotoni.» Det er mørkt og kaldt og glatt på veien, og selv om tiden visstnok er noe som kommer og kommer, er jeg både travel og krysspresset, og lurer på hvorfor det altså er slik at jeg tråkker meg frem mellom biler og vindkast i retning Bakkehaugen kirke. Jeg kunne jo dratt hjem til middag og barn, eller endelig blitt ferdig med artikkelen på jobben som hadde dødlinje i forrige uke, eller gått på den konserten jeg ble invitert med på. Men neida, det er tirsdag, og jeg har tydeligvis noe viktigere fore. Først skal alle stolene hentes og flyttes og anbringes i et bestemt geometrisk mønster. Til tross for at vi dermed blir nokså varme, skal vi så gjøre noe som heter «å varme opp». Dette innebærer strekking av ulike kroppsdeler samt frembringing av forskjellige strupelyder, under kommando av en underlig gråsprengt mann hvis øyne stundom gnistrer stygt, helst mot urolig sopran. En luttspiller bruker en tredjedel av sitt liv til å stemme sitt instrument, har jeg lest en gang, en oppbyggelig tanke, men denne insisterende mannen foran oss bruker kanskje enda mer av sitt liv til å stemme oss. Kan vi ikke bare begynne å synge, når vi faktisk har kommet alle sammen, notene ligger jo klare, med de tandreste

Grex Vocalis - Finale

intervaller og de skjønneste fraser? Nei, vi skal knas og dras i, og lage vokallyder som intet språk lenger betjener seg av, om og om igjen, og ikke hører vi synderlig forskjell heller. Tankene vandrer mens man undres på hva det er som driver ikke bare oss, men også denne mannen med det avvekslende strenge og vennlige blikk. Hvem er han, hva gjør han, hva driver vi med, hvem tror han at han er, hvem tror han at vi er, og hvem tror vi at han er? I dag er han baker, merker jeg, han knar og knar og kaster deigen opp fra border og ned igjen og fortsetter å kna. Forrige uke var han rørlegger, og dro og dro i rør etter rør, og gangen før der var han visst gartner, rakende og rivende og lukende, eller var det rottefanger, eller konstabel. Midt i disse merkelige øvelser og vokale krumspring, som utføres i en blanding av selvoppofrelse, pliktfølelse og mild motstand, og som ville fått sosialantropologer fra andre verdensdeler til å få lyst til å ta doktorgrader på oss om de hadde sett oss på YouTube, merker vi faktisk at noe holder på å skje, og at det kanskje er et slags underliggende poeng med det hele. Han rister oss sammen og knar oss i hop, denne mannen med det artistiske utseendet og bent ut unorske temperamentet, og som antagelig er tålmodig, selv når det ser ut som han

ikke er det. Alle vi enkeltpersoner og enkeltskjebner, fra så mange kanter og gjøremål og med seksogtredve forskjellige mentale innstillinger, vi lar oss homogenisere og pasteurisere og carlifisere via repetisjonenes hypnotiserende monotoni. Vi skyver nennsomt bort våre hverdager og problemer og særheter, vi blir den symbiotiske flokk vårt navn forplikter oss til å være, etter atten minutter frembringer vi noe som kan kalles en «klang», og vi kan begynne for alvor. For alvor er også et av kodeordene for hva denne forsamling bedriver. Det er ikke bare å komme her og komme her og ha det gøy og glede seg til pausen. Det skal arbeides; frasene skal fraseres og kryssene sitte der de skal (i krysset, ikke for lavt); selv en såkalt morsom sang krever en betydelig seriøsitet. Må bassene synge åpningskvintspranget fra a til e i Finaste gjenta hundre ganger før det er akkurat slik det skal og slik det må, så får de gjøre det, da, selv om dei finaste gjentene i koret må vente (og vente (og vente)). Selv en tilsynelatende enkel folketone får den samme respektfulle og møysommelige behandling som en motett av Brahms eller Poulencs Liberté. Musikken og budskapet og uttrykket står i sentrum, og vi er deres ydmyke og hardtarbeidende tjenere.

Slik legges det grexske grunnlag, tirsdag etter tirsdag, strøk etter strøk, måned etter måned, det som gjør at vi altså lærer oss å synge sammen, slik Carl vil det. Dette er ikke 110 m hekk og raskt i mål; Grex er femmil og utholdenhet på vekslende føre, der hjorden må lære seg den livskunst det er at strevet er sin egen belønning. Og plutselig er vi kanskje i Øystre Slidre (og går på ski), eller på restaurant i Kyoto (og spiller lotto med menyen), eller utkledd som gule soler på Det Norske Teatret (i et høyt og spinkelt stativ), eller på flyet til Milano (med notene i håndbagasjen), muligens i den hensikt å synge korflettene av andre deltagere på en eller annen festival, eller for å knytte hellige vennskapsbånd, eller begge deler. Jeg har vennet meg til min exgrexske tilværelse, men som med andre episke affærer i livet er boken ikke helt lukket og de beste kapitlene aldri helt ferdiglest. De mange minner og lærerdommer er ikke bare abstrakt til stede på en liste over saker og ting man har vært med på, men er levende verdier i aktiv bruk (og da tenker jeg ikke bare på mine Grex Pocalis). Jeg minnes de store konserter, de krevende CD-innspillinger, de skjønne øyeblikk, de akk så begeistrede publikummere i de mange land, onkel Arne og Draumkvedet, de varige vennskap, sjelenes fellesklang – men kanskje den største skatten i ryggsekken er nettopp de mange tirsdager, det jevne og gode slit med de små, men viktige fremskritt, den sjokkartede glede over at selv en enkel frase kan være ubegripelig vakker, veien som går seg til når man synger. (Første gang publisert i Grex 40, 2011)

Kulturskolen av Dag Jansson

«I koret som skole oppdaget jeg helheten i det å være menneske. Tilværelsens ytterpunkter forbindes; det nåtidige og det historiske, det hjemlige og det globale, det individuelle og det kollektive - ytelsen og nytelsen.»

I min oppvekst fantes ikke kommunale musikkskoler, og musikklinje på videregående hadde vi knapt hørt om. I min oppvekstbygd i Østfold fantes det likevel ildsjeler som støpte musikalske grunnmurer: en korpsdirigent, en organist, en farmor, samt mine kompiser som spilte i band. Det var likevel mitt voksne møte med studentmusikklivet som begynte å sette det hele i sammenheng, og det var koret som for alvor skulle gripe meg og forme mitt voksne liv. Koret forener så mange sider ved det å være menneske. I antikken var koret en modell for det velorganiserte samfunn og det harmoniske menneske. For meg ble Grex Vocalis ikke bare en kulturskole i betydningen ukentlig musikkundervisning, det ble en lang og dyp dannelsesreise. Repertoar, relasjoner og reiser ga nærkontakt med kulturarv i videste forstand. Tysk hadde vært et fjernt skolefag. Nå oppdaget jeg det tyske språks klang og sødme gjennom å synge Brahms. Da vi gjennomgikk teksten i Monteverdis madrigaler, skjønte jeg at vi faktisk kan forstå Petrarcas kjærlighetsdikt fra 1300-tallet (heldige er italienerne som har hatt et stabilt språk i snart tusen år). Enda viktigere er erkjennelsen av at mennesket alltid har hatt de samme lengsler og sorger. Drikkevisen Tourdion fra 1400-tallet er et bevis på at mennesker til alle tider har samlet seg rundt bordet med sang, mat og drikke. Når vi synger på puben etter korøvelse eller konsert, inngår vi i et tidløst ritual. Arne Nordheims musikk gjorde det mulig å

følge mystikken fra Dante Alighieris La Divina Commedia til Draumkvedet, et verk som er rotnorsk og universelt på samme tid. Grex Vocalis er et reisende kor. Turneene og festivaldeltagelsene ble manifestasjonen av den kunnskapsmessige reisen. Min forståelse for Russland, Japan, Cuba, og mange andre land ville vært mye fattigere uten grexe-erfaringen. Når man reiser med Grex, lærer man seg hvordan man ter seg, i spennet mellom sosialt ansvar og individuelt spillerom, mellom alvor og fest. Det rommet som oppstår i koret, denne tilstanden av total tilstedeværelse, bringer sammenhengen mellom alle livets merkelige fasetter. I koret som skole oppdaget jeg helheten i det å være menneske. Tilværelsens ytterpunkter forbindes; det nåtidige og det historiske, det hjemlige og det globale, det individuelle og det kollektive – ytelsen og nytelsen. Grex Vocalis er en enestående skole, gjennom Carl, som selv personifiserer hele dannelsesprosjektet, og gjennom korets klang i både ytre og indre forstand. Og kanskje mest avgjørende: Først når ensemblet har vist slitestyrke og livskraft med samme regime gjennom 40 år, kan vi snakke om en virkelig skole. (Første gang publisert i Grex 40, 2011)

Amatører på den profesjonelle arena av Kjell Viig

«Vår holdning til det vi jobber med, er profesjonell; å skape god musikk er ikke noe vi lever av, men lever for.»

Carl Høgset ertet i sin tid på seg mange innen korbevegelsen med sitt utsagn: «Korsang er ikke for amatører.» Dirigerer han ikke selv et amatørkor? Hvilken plass har Grex Vocalis i det musikalske landskap, i skalaen mellom det glade amatørskap og det profesjonelle musikkliv? Det er ingen tvil om at sangerne i Grex Vocalis stort sett må defineres som glade amatører, svært glade, faktisk. På Wikipedia bekreftes dette med følgende definisjon: «Amatør (av fransk amateur, en som elsker) betegner en person som gjør noe fordi en liker – eller elsker – å gjøre det. Dette til forskjell fra en profesjonell, eller en som ønsker å bli profesjonell, som gjør noe med det formålet å tjene på det.» For oss i Grex Vocalis er det ikke noe enten eller, det er begge deler. Vi elsker det vi holder på med, vi jobber hardt, vi strever, og Carl krever. Vår holdning til det vi jobber med, er profesjonell; å skape god musikk er ikke noe vi lever av, men lever for. Det pågår en heftig debatt om opprettelse av et profesjonelt kor, noe jeg ikke skal gå inn på her. Dette er et festskrift for Grex Vocalis, og da vil jeg tillate meg å fremheve oss selv, ikke i lys av denne debatten, men ved å antyde hvilken plass vi glade amatører har i det norske musikkliv. Carl har alltid vært kompromissløs

Grex Vocalis - Finale

i sin streben etter å yte på høyeste nivå. For å bli opptatt i koret, må man på prøvesangen vise at man har et potensial som korist, ikke nødvendigvis at man er en ferdig uteksaminert solist. Carl lager ikke gull av gråstein, han sliper edelstener. Resultatet av dette arbeidet har gitt Grex Vocalis en klang som er unik. Lytt til våre første plateutgivelser, og sammenlikn dem med nyeste utgave. Selv om koret består av helt andre sangere i dag, vil du gjenkjenne Grex Vocalis’ stemme. En stemme og et uttrykk som er blitt verdsatt i den grad at også vi er blitt aktører på den profesjonelle arena. Gjennom en årrekke har Grex Vocalis bidratt til å holde liv i det profesjonelle musikkliv ved å engasjere det ypperste av solister. Vi har ikke bare hyret stjerner fra utlandet, men også benyttet unge norske talenter på terskelen til en karriere. Noen av disse har også trådt sine «barnesko» i Grex Vocalis. Hvert eneste år er vi arbeidsgivere for profesjonelle orkestre, og vi har produsert store oppsetninger som Messias, Juleoratoriet, h-mollmessen og Mariavesper, for å nevne noen. Ved disse fremførelsene har Grex Vocalis stått som arrangør, og nedlagt et omfattende administrativt arbeid i tillegg til den musikalske forberedelse. Korets medlemmer har reklamert flittig blant venner, uvenner og fami-

liemedlemmer, og dekorert byen med fargerike plakater. Vi har også spyttet penger inn i platebransjen ved å utgi innspillinger av det ypperste innen korlitteraturen. I den sammenheng er vi det eneste kor i Norge som har innspilt og fremført Poulencs Figure Humaine i sin helhet – en innspilling som er blitt lagt merke til langt utenfor Schengen-området. Som en kuriositet kan nevnes at Grex Vocalis har Norges eneste CDutgivelse av Händels Messias. lnnspillingene er stort sett i sin helhet finansiert av koret, og gleden over produktet har totalt sett langt oversteget det økonomiske utbyttet. Vi har også hatt et nært samarbeid med flere komponister, av hvilke jeg særlig vil trekke frem Arne Nordheim. Gjennom mange år har vi fremført og innspilt flere av hans mest omfangsrike verk, med Draumkvedet som det største høydepunkt, der koret deltok på lik linje med musikere og skuespillere på Det Norske Teatrets scene i forbindelse med kultursatsingen for de Olympiske Vinterleker i 1994. Som representasjonskor for Kongeriket er Grex Vocalis sannsynligvis et av de mest kjente norske kor på den internasjonale arena. Vi har markert oss i flere konkurranser på høyeste

nivå, og deltatt på festivaler der det internasjonale kormiljø møtes. Jevnlige invitasjoner har ført oss fra Japan i øst til Cuba i vest. Vår dirigent er for øvrig en kjent og ettertraktet seminarholder i mange land, så vel som her hjemme i Norge. Er vi en forsamling blærete, verdensvante sangere som glemmer kormiljøet her hjemme? Nei, vi har det norske grunnfjell som basis og vet godt hvor gresset gror. Derfor har vi med stor glede møtt kor i Distrikts-Norge, slike som Øystre Slidre Sanglag, Canto Ammonia i Porsgrunn og flere andre som vi enten har konsertert for eller samarbeidet med – til stor glede for alle involverte. Carl er initiativtaker og leder for prosjektet Alle kan synge, der han motbeviser sitt eget utsagn om at korsang ikke er for amatører. Å presentere god kormusikk koster penger, mange penger. Det medfører at koret og styret til tider må yte over evne, uten å få annen lønn enn den himmelske glede vi opplever ved å glede andre, og oss selv, gjennom de store musikkopplevelsene vi blir beriket med. Vi er på ingen måte alene om dette blant norske kor. Men i all beskjedenhet: Vi synes vi har lov til å plassere oss i det øvre sjikt hva aktivitet og kvalitet angår. Kampen om kulturmidlene er blitt hardere, og pengene ser ut til å bli kanalisert til stadig færre. Tippemidlene blir i større grad begunstiget idretten, og vi føler oss ikke trygge på at de blir kompensert slik at vi og våre likesinnede vil være i stand til å gjennomføre vår misjon for kulturlivet, som formidlere av utfordringer til nye talenter og oppdrag for etablerte musikere, og ikke minst til vårt kjære publikum. (Første gang publisert i Grex 40, 2011)

I am not an individual - om det å være sammen av Sean Kjartan Iversen

«Så hva har man lært? Å kun høre summen av musikken og ingen enkeltheter, er en definisjon av luksus. Å være en del av en større organisme, er en definisjon av frihet»

Iblant er det nærliggende å vurdere om individets frihet egentlig er noe å insistere på, eller tviholde på, dersom man mener man har oppnådd den. Jeg har oppdaget at jeg gjerne vil reguleres. Jeg har blitt mer orientert mot det kollektive enn det individuelle. Det går muligens fram av konteksten at vi her holder oss til en spekulativ, politisk forståelse av begrepene. De som har forstand på frihetsbegrepet, ser ut til å mene at både individet og friheten mister sin tiltrekningskraft dersom fellesskapet uteblir. Yin/Yang, natt/dag, frihet/trygghet. Jeg ser at vi må anstrenge oss for å unngå klisjeer og forenklinger her. La oss prøve. Det slo meg i studietiden at utøvelse av akademisk musikk ikke var noen spøk. I stumhet, andakt og mer tvil enn tro, framførte undertegnede lydsvak musikk på beskjedne strengeinstrumenter. Konservatoriekandidatens skriftestol; en stor aula med en prestestand som ikke alltid velsigner synderen. Forgive me father, for I have sinned in every second bar (beklager utilsiktet ordspill). En slik utøversituasjon viste seg for meg å være vanskelig å eie, og å dele. Mye individ og lite frihet. Denne lille selvbeskuelsen handler kanskje mer om hovedpersonen enn om evige sannheter, men i denne

konteksten ramlet i alle fall samme person, ved en privilegert tilfeldighet, borti en flokk ensemblesangere som skulle vise seg å være skriftestolens antitese. Det var mye karakter og talent i denne gjengen. Talentene, eller skal vi si kvalitetene, var kollektive. Disse menneskene hadde evnen til å enhetliggjøre seg selv, og også inkludere sine omgivelser i denne enheten. Både i og utenfor musikken eide flokken situasjonen. I aula og katedral, på piazza og taverna, i øvingslokale og på landsbyfest. De satte tonen og definerte sentimentet hvor enn de var. De var ikke dominerende. De hadde et smittsomt humør. Som et slags virus av gode hensikter (stort sett). De gjorde seg selv og sine omgivelser en tjeneste. De genererte livskvalitet, energi og vilje til å skape vakre ting. Eller underholdende. Eller begge deler. Denne enheten, eller sammenheten, som kan skapes av mennesker som trekker i samme retning, gir en robust situasjon, men den gjør også individene robuste. Den gjør musikken robust. I slike sammenhenger blir man ikke lei seg hvis noen narrer en til å bestille en Alzheimer trocken. Man lever også godt med å bli orientert om at man leser dårlig av bla’ til å være halvstudert. I trygge omgivelser er sannheten velkommen. Snart var jeg en del av denne flokken. Mye frihet og lite individ.

Jeg har ikke greie på kapitalens dynamikk. Jeg var i godt selskap da Alan Greenspan til slutt måtte fortelle pressen at han heller ikke skjønte seg på penger (da USA gikk konk over natten). Min eneste observasjon er at det frie markedet tilsynelatende skaper hul økonomi og gjør mange mennesker ufrie. Jeg har derimot noe erfaring med opplevelseskapital. Denne er en valuta som best skapes i fellesskap. Aksjeverdien på opplevelseskapital synker ikke. Den er ikke en personlig eiendom, men en felles erfaring som gjør livene våre større. Grex Vocalis er en stor investor i opplevelseskapital. I vår brave, nye verden (jf. Aldous Huxley) ser det ut til å være stadig mindre av denne valutaen i sirkulasjon. Så hva har man lært? Å kun høre summen av musikken og ingen enkeltheter, er en definisjon av luksus. Å være en del av en større organisme, er en definisjon av frihet. I filmen The Life of Brian henvender Brian seg til en stor forsamling og proklamerer: ‘You are all individuals!’ Etter en liten stund roper en stemme fra folkemengden: ‘I’m not!’ Jeg tror jeg skjønner hva stemmen mente. Man vil helst være innenfor. lnne i klangen. lnne i festen. lnne i sammenheten. Der inne er man ikke alene. Det er innenfor det skjer. For meg har Grex Vocalis og Carl Høgset skapt dette rommet, dette innenfor. Takk til Carl og Grex Vocalis. Dere har gjort livet større. (Første gang publisert i Grex 40, 2011)

Pust som et spedbarn! av Carl Høgset

Hvordan synge høye toner lett og mykt? Høyden er problematisk for alle sangere, for profesjonelle som amatører. Målet er å få de høyeste tonene til å klinge vakkert, uten press. Men hvordan får vi dette til? La oss først se på hvordan vi puster når vi synger. Innpust Mellomgulvsmuskelen (latin: diafragma ) er en innpustmuskel og senker seg når den spennes. Den skyver innvollene nedover og utover, og du føler at du blir tykkere rundt livet. Det oppstår et undertrykk i lungene, og luften suges inn. Du skal altså ikke «trekke pusten», men la luften suges inn i lungene av seg selv. Det kjennes som om du puster «med magen». Men du skal ikke fylle opp «magen» med luft slik at den blir «stinn». Du skal bare slippe inn nok luft ved å «slippe magen ut» i en kort innpustbevegelse. Dirigentens opptaktsslag gir nok tid til innpust. Utpust Ved utpust aktiviseres bukmusklene, og mellomgulvsmuskelen hever seg langsomt opp mot sin avspente utgangsstilling oppunder brystkassen. Bukmusklene og noen andre muskler sørger for et jevnt trykk i «luftreservoaret», brystet/lungene. Du må ikke holde igjen eller bremse mellomgulvsmuskelens bevegelse, men la den få lov til å heve seg av seg selv. Hjelp den ved å være avslappet

Grex Vocalis - Finale

rett på undersiden av brystbenet. Ikke spar på luften! Hvis du er redd for at du ikke har lang nok pust, blir den enda kortere ved at du sparer ved å bremse luftstrømmen. Tonens ansats Grunnlaget for en god sangteknikk ligger i tonens ansats. I ansatsøyeblikket skal tonen ikke støtes, men bare komme av seg selv. Stemmeleppene skal berøre hverandre mykt. Sanglærerne i barokken sa at man skulle synge «på luftstrømmen». Luftstrømmen settes i bevegelse fra buken med strekk oppover mot brystet. Du skal oppleve bevegelsen som «et indre løft». Legg en hånd på brystet, og merk at brystkassen hever seg litt når du starter tonen. Føl med en finger rett på undersiden av brystbenet. Dette punktet skal være avslappet når du synger, og mellomgulvet «suges» langsomt innover mens du holder tonen. «Støtte» Et gammelt knep for å kjenne «støtte» i underlivet, er å spille overrasket. Hold med begge hender ca. en håndsbredd nedenfor navlen, og spill først stumt overrasket. Kjenn at musklene i bukregionen strammer seg. Lag deretter en «overrasket lyd» ved å utbryte «Ah!» Lyden må ikke støtes, men «støttes» med bukmusklene. Beviset for at du «støtter» riktig, er at tonen kommer mykt, det vil si at du får til en myk ansats. Holdning Mens du synger, skal brystet holdes

oppe. Du kjenner til og med at brystet løfter seg litt. Ryggen er rak, og du ser rett frem, slik at haken hverken senkes eller heves. Slapp av i skuldrene, og la brystet føles bredt og åpent. Registre Pier Francesco Tosi sier i sin bok «Opinioni de’ cantori antichi e moderni» fra 1723 at «hodestemmen» (voce di testa) må forenes med «bryststemmen» (voce di petto). Dette må skje på rett sted, slik at overgangen mellom de to registrene blir umerkelig. De to «stemmene» kan for mange til å begynne med være adskilte, men med øvelse vil man kunne finne en «blandingsstemme» som bygger bro mellom «bryststemmen» og «hodestemmen». Det gjelder å ikke føre «bryststemmen» for høyt, men la den gå over i «blandingsstemmen», for deretter å kunne fortsette i «hodestemmen». Ulike typer «støtte» Jeg benytter to ulike typer «støtte», «dyp støtte» og «høy støtte». Når jeg synger dype toner i bryststemmen og i blandingsstemmen, benytter jeg «dyp støtte», men når jeg synger høye toner i falsettstemmen, benytter jeg «høy støtte». Ved «dyp støtte» strammes bukmusklene mer enn ved bruk av «høy støtte». Ved «høy støtte» minsker jeg strammingen av bukmusklene, og lar brystet løfte seg mer enn ved bruk av «dyp støtte». Når jeg synger toner i tostrøken oktav, kommer de lett og mykt ved bruk av «høy støtte». Høye toner for kvinner E. Herbert-Caesari sier i sin bok The Voice of the Mind fra 1951 at soprantoner over tostrøken «e» skal synges med hodestemmen. Altene bør benytte sin hodestemme allerede fra tostrøken «c». Min erfaring er at hodestemmen kommer lettere ved at man benytter «høy støtte». Samtidig må man åpne munnen tilstrekkelig for å kunne «runde av» de høye tonene, og hodestemmens toner skal rettes mot bakre del av munnhulen, jo høyere tone, desto mer plass bakover.

Man kan lære å utvikle blandingsstemmen ved å gi falsettstemmen «dyp støtte». Øv først med lite volum på å få falsettstemmen til å bli til en blandingsstemme ved å tilsette litt «dyp støtte». Samtidig løfter man brystet og opplever «det indre løft» sammen med det ytre. Etter hvert blir falsettstemmen omdannet til en blandingsstemme som lett kan gå over i bryststemmen. Dette kan du høre ved å lytte til eksemplene på CD-en som følger min lille lærebok Sangteknikk. Sangforskning viser at blandingsstemmen er en «slankere» fortsettelse av bryststemmen. Løfteprinsippet E. Herbert-Caesari hevder at stemmen skal løftes fra tone til tone. Min erfaring er at i tillegg til «det indre løft» er det nyttig også å utføre et ytre løft ved å løfte brystet. Ved hjelp av «brystløftet» minskes trykket mot stemmeleppene, og de høye tonene kommer lettere og mykere.

Litteratur: Pier Francesco Tosi: Opinioni de’ cantori antichi e moderni 1723 Oversatt til engelsk av John Ernest Galliard Utgitt av Michael Pilkington, Stainer & Bell, London 1987 Giambattista Mancini: Pensieri e riflessioni pratiche sopra il canto figurato 1774 Oversatt til engelsk av Edward Foreman Masterworks on singing, volume VII, Pro Musica Press, Illinois 1967 E. Herbert-Caesari: The Voice of the Mind Robert Hale Limited, London 1951 Lucie Manén: The Art of Singing Faber Music Ltd, London 1974 Carl Høgset: Sangteknikk Norsk Noteservice, Oslo

Høye toner for menn Menns høyere toner i enstrøken oktav synges lettest i blandingsstemmen.

Alle tiders medlemmer

Reza Aghamir Gro Akerholt Mikael Aksnes-Pehrson Christoffer Amundsen Anne Elisabeth Andersen Espen Sletten Andersen Ellen Westberg Andersen Jørn Snorre Andersen Kåre Andersen Marianne Andersen Thomas Brikt Andersen Thore Wiig Andersen Inger Prøis Andersen Pernille Anker Richard Anning Tormod Wallem Anundsen Hanne Anzjøn Anne Kari Arnesen Steinar Arnesen Merete Føyen Arnevåg Arnt Vilsoni Arntsen Rolf Magne Asser Mai Liss Aune Mary Barratt-Due Janne Bauer-Nilsen Sindre Beitohaugen Lisa Bekkevold Margrete Skretting Bergset Kirsti Mette Bergstrøm Randi Bjerge-Sköld Øystein Bjørdal Magnus Holter Bjørkto Mathilde Catriona Bjørnseth Anna Blechingberg Iver Bogen Hanna Borbelyova Hans Borchgrevink Bjørgulv Vinje Borgundvaag Torill Breiteig Ola Bremnes Anne Berit Brinch Johan Christian Torsvik Bruun Erland Bræin Lasse Bræin Lars Bråten Bjørn Bugge Karl-Erik Bø Maria Karine Tandberg Bøe Hanna Klette Bøhler Erlend Bøksle Ragnhild Smidt Børresen Scott B. Campbell Solveig Christensen Tone Bianca Sparre Dahl Gerhard Dalen Theodor Dalseth Birgitte Damberg David Dawson Åse Vigdis Degerud Alexandra Do-O’ Dagfinn Eckhoff Rannveig Egenberg Dina Dignæs Eikeland Ingvei Eikaas Aage Norman Eilertsen Trond Einar Eiring Renate Ekeberg Georg Barlindhaug Ellingsen Amund Enger Marit Enggrav Ingvill Espedal Randi Renate Ettestøl Harald Fagereng Ivar Fiane Bente Fostad Sara Frimanslund Frida Fiona Fuglseth Kirsten Fuglseth Linn Andrea Fuglseth Leif Furfjord Johanna Furuholmen Bendik Hvamen Giske Karin Margareta Gjersøe Signe Dorothea Krohn Gjessing Kjell Gjærevoll Per Arne Glorvigen

Grex Vocalis - Finale

Gudrun Aagard Goffeng Marit Goffeng Gunnar Granberg Bente Rognan Gravklev Turid Johannessen Greil Ingun Grytli Thomas Grønbech Arvid Grøtting Ketil Grøtting Fredrik Arff Gulseth Per Henrik Gusrud Unn Birgitte v.d. Hagen Thomas Hagström Ellen Haldar Linda Hambro Kristin Hansen Edvard Taugbøl Hasseldal Tor Sigbjørn Haugstad Frank Havrøy Kristina Heensåsen Halvar Heggland Ane Heiberg Jorun Hermansen Jan Fredrik Heyerdahl Maria Astrup Hjort Nils Lid Hjort Betzy Holm Peder Holt Annie Holter Iva Holubova Tone Hulbækmo Ketil Hummelvoll Haakon Hille Hustad Jacob Hvattum Cathrine Nørregaard Høgset Eva Høgset Kari Høgset Randi Høgset Tor Anton Haarr Torunn Haarr Florian Haase Randi Kloumann Ilari Anne Sigrid Tanung Imsen Ann Indrelid Håkon Iversen Sean Kjartan Iversen Kristin B. Jacobsen Victoria Jakhelln Dag Jansson Eskild Jessen Erik Albert Johannessen Tore Johannessen Harald Benjamin Johnsen Merete S. Johnsrud Ellen Charlotte Jørgensen Johan A.S. Jørgensen Sidsel Friis Jørgensen Erlend Kristiansen Jåsund Aasmund Kaldestad Einar Kjesbu Ludvik Kjærnes Kristin Kjølberg Torkil Klami Cecilie Klaveness Torfinn Kleive Rikke Knudsen Arne Kollandsrud Øystein Konglevold Rein Alexander H. Korshamn Therese Rossebø Kringlebotn Hanne Kristensen Jon Steinar Kristensen Jon Krognes Terje Krognes Beate Kronen Benedicte Kruse Bjørn Kruse Kristian Krüger Åsne Kvamme Guro Kvæven Per Kaald Edward Langeland Tone Larsen Anniken Leegaard Jon Leland Marit Lie

Mina Lie Peggy Lilleby Liv Morstad Lind Helge Lindeman Ludvig Lohne-Otterstad Elisabeth L. Lund Eva Lunde Camilla Tostrup Lyngar Øystein Lysne Terje Løvstad Birgitte Magnus Ingeborg Mantor Kari Mariussen Amelie Marlies Christian Marstrander Mick Aspen Melby Håkon Wintervold Melbye Madeleine Metz Ingeborg Misje Elisabeth Misvær Kristin Mjelde Ragnhild Moan Else Moe Lillian Morgan Petter Mostad Tale Mydske Herman Styri Myhren Kai Grinde Myrann Kerstin Helén Møller Charlotte Iles Mørk Marianne Natvig Ole Albrekt Nedrelid Fredrik Nergaard Helga Nes Ellen Neverdal Harry Nilsson Lars Ivar Nordal Isabelle Nordby Aasmund Nordstoga Eline Wittersø Næsheim Marion O’Farrell Miki Ogihara Randi Opdal Stian Orlien Torunn Østrem Ossum Siri Otterbeck Nigel Parker Arne Tolli Pedersen Ulle Pfefferle Marita Kjetland Rabben Ingrid Ramnefjell Helle Ramstad Hege Eikenes Randen Eystein Raude Arnfinn Refsdal Sten Reimer Inger Elise Reitan Lorentz Reitan Elisabeth Rentsch Cornelius Konow Rieber-Mohn Eli Riise Harald Riise Jakob Riise Line Heiberg Ringen Sturla Flem Rinvik Nikolai Hydle Rivedal Ane Roggen Ida Roggen Live Maria Roggen Lars Rogstad Arild Rohde Michèle Rouget Pål Rullestad Morten Parelius Ruud Ingjerd Ryen Svein Røed Thorgrim Røed Helge Rønning Cecilie Yvonne Rønning Jon Rørmark Sissel Raaum Brigt Samdal Liv Sand Daniel Sandberg Astrid M. J Sandsør Helge Sandvei

Hiroto Sato Live Schau Hege Schøyen Kjetil Selvik Kristine Setså Gro Shetelig Tor Sigbjørnsen Siw Foss Sjøtun Silje Marie Øyestad Skeie Tarjei Øyestad Skeie Are Valle Skjelvan Sidsel H. Skotland Øystein Skre Åsmund Skuterud Birte Slettevoll Andreas Slettholm Andrew Smith Hildegunn Opstad Smørgrav Ivar Solberg Per Arnstein Solberg Benedikte Aurora Solheim Kari Hardersen Soós Hulda Westberg Sparbo Njål Sparbo Jon-Ove Steihaug Hans-Kristian Stene Håvard Stensvold Karette Stensæth Kari Storækre Øyvin Stray-Pedersen Beate Styri Morten Sunde Kari Sunnvoll Håkon Svendsen Gunnar Sydnes Emil Otto Syvertsen Gun Sæle Ola Sæther Ingvild Sætre Jan Erik Broch Sääv Yngve André Søberg Kristian Sødal Sverre Sørborg Maja Sørbø Aase Magnhild Sørbø Torunn Sørensen Anders Ruud Sørli Emi Tanaka Ingolf Håkon Teigene Christina Thingvold Marius Astrup Thoresen Peter Tornquist Heidi Traasdal Nils Petter Tveten Erlend Tyrmi Lydia Rosenberg Ulleberg Knut Ulsrud Anne Vada Bjørn Vadholm Hogne Vangen Olav Veierød André Viervoll Kjell Viig Benny Virik Magnar Viseth Åse Ingeborg H. Vistad Johan Wallström Claudia Weber Linn Øien Wedding Sigrid Werner Åse Westberg Espen Wiborg Lillien Breifjell Wiborg Anne Wiik Tom Ivar Wister Iver Waage Svend Waage Torkel Zahl Annette Øien Siw Noria Øiongen Henie Ørstad Per Joar Østhus Ingebjørg Aadland Kjetil Aamann Gunn Karin Aase Johan Ørbeck Aase Aina Aasland Harald Aastorp Æresmedlemmer: Inger Elise Reitan Rannveig Egenberg Kjell Viig

CurriculumVitae Grex Vocalis Høydepunkter fra 48 år

1971 okt.

Grex Vocalis oppstår med 12 sangere.

1972 mar. Musikkaften i Fagerborg kirke. apr. Renessanse, tidlig barokk med Schola Instrumentalis på Høvikodden. 1973 aug. Konkurranse i Arezzo, Italia; to 4.priser. nov. Middelalder, renessanse, romantikk, 20. århundre, Gamle Aker kirke. 1974 feb. Opptak i Ris kirke for NRK Radio, to program. mar. Poulencs påskemotetter, Høvikodden. apr. Festival i Loreto, ltalia. nov. Uranienborg kirke: Bachs Kantate nr. 140 med Canticum Novum kammerorkester. 1975 jun. NRKs konkurranse for blandede kor; 1. pris. aug. Munch-museet: Norske folkeviser, Hindemith, Poulenc. sep. Festival i Barcelona, Spania. nov. Uranienborg kirke: Renessanse, tidligbarokk, romantikk, neoklassisisme. 1976 jan. Trefoldighetskirken: Tallis’ Spem in alium med flere kor fra Oslo. mai Festspillene i Bergen: Madrigaler, folkeviser, Mørk Karlsen, Jacobsen, Kverno, Poulenc. okt . Universitetets aula: Jubileumskonsert – 5 år: Bl.a. Lasso, Monteverdi, Poulenc og Milhaud.

mar. Poulencs Messe i G for NRK fjernsynet. aug. Konkurranse i Arezzo, Italia; 1. pris i klassen for folkeviser, 2. pris i klassen for blandet kor. 1978 mai Festival i Warzawa, Polen: Renessanse, folkeviser, 20. århundre, skandinavisk. sep. Høvikodden: Kagels Ex-position (urfremførelse). nov. Nordberg kirke: Poulenc, Larsson, Brahms. IRCAM, Paris, Frankrike: Kagels Ex-position. 1979 jun. Festival i Venezia/Fano/Sirolo: Renessanse, Milhaud, Larsson. sep. Universitetets aula: Brahms’ Liebeslieder-Walzer. Hot Theater, Haag, Nederland: Kagels Ex-position. 1980 jun. jul.

Hamburg, Tyskland: Verdis Requiem. Konsert i Nidarosdomen under Olavsdagene; Purcell, Brahms, Poulenc, Grieg, Larsson.

1981 mar./ Eidsvold kirke, apr. Trefoldighetskirken og Oscarskyrkan, Stockholm. Lasso, Poulenc, Kverno, Kagel. apr. Oslo Konserthus med Det Norske Solistkor og Nordstrand kirkekor: Samisk Dies lrae. jun. Festforestilling i Oslo Konserhus for Norges Kjøtt og Fleske sentral: Folkeviser. nov. Universitetets aula: Jubileumskonsert – 10 år: Brahms, Poulenc, Germeten, Monteverdi. Festival i Aten/Korint, Hellas.

1977 Spellemannprisen i kategorien «Årets klassiske plate» for innspillingen Grex Vocalis.

1982 apr. – Innspilling for NRK aug. Fjernsynet: Pasjonen i folkekunsten, Natur, Kjærlighet og Brahms’ Liebeslieder-Walzer. aug. Konkurranse i Gorizia, ltalia: l. pris i klassen for blandet kor, 2. pris for folkeviser og spesialpris for beste fremførelse av samtidsstykke. okt. Høvikodden: Per Nørgårds Tidligt Forårs Danse. 1983 Spellemannprisen i kategorien «Årets klassiske/seriøse plate» for innspillingen Renessanse for kor. mar. Oslo Domkirke: Händel, Purcell, Bach, Vivaldi og Palestrina med Paul Esswood og Oslo Consort. sep. Venezia/Milano/Cuneo, Italia: Konsertturné. 1984 aug. Festival i Montepulciano, Italia: Arne Nordheims Aurora, Brittens War Requiem okt. Oslo Domkirke: Brahms’ Ein Deutches Requiem, med Oslo Domkor og Oslo Filharmoniske Orkester. nov. Hamburg, Tyskland: Norsk musikkuke, ny norsk musikk, bl.a. Nordheims Aurora. 1985 feb. Oslo Domkirke: Opptak for NRK Fjernsynet: Händels Dixit Dominus med Mark Deller. mai Festspillene i Bergen, konserter i Håkonshallen og på Troldhaugen. 1986 jun. Wye, England: Purcells Fairy Queen, Nordheim, Grieg, Kverno, Bergh. Dirigenter: Carl Høgset og Mark Deller. sep. Oslo Konserthus: To konserter/ plateopptak: Oddvar S. Kvams Querela Pacis. nov. Trefoldighetskirken: Jubileumskonsert – 15 år: Scarlatti, Nordheim, Jacobsen, Poulenc. 1987 apr. jun. sep.

Oslo Domkirke: Pendereckis Lukas-pasjonen med Oslo Domkor, Sølvguttene, Oslo Filharmoniske Orkester. Dirigent: Krzysztof Penderecki. NRK Fjernsynet: Tyske slagere med Arja Saijonmaa. Baskerland, Spania: Festival, La Semaña choral. Konsert i

Grex Vocalis - Finale

Hondarribia. nov. Trefoldighetskirken: Terje Rypdals lneo, med Terje Rypdal, Christian Eggen, strykeorkester. 1988 mai jul. nov.

Kampen kirke: Konsert: Frihetens faner på ny. Festival i Fano, Italia. Oslo Domkirke: Verdis Quattro Pezzi Sacri med Oslo Domkor, Oslo Filharmoniske Orkester. Dirigent: John Nelson.

1989 mar. Festival i Joensuu, Finland: Arne Nordheims Aurora. jun. Festival i Tampere, Finland: Arne Nordheims Aurora. sep. Festival i Porto Torres, Sardinia, ltalia. 1990 jan. Trefoldighetskirken: Brittens Hymn to St. Cecilia, Verdi, Purcell/Sandström, Kverno, Bergh. mai Bordesholm, ltzehoe og Kiel, Tyskland: Bl.a. Carl Orffs Carmina Burana. jun. Festival i Leningrad/Novgorod, Russland. okt. Oslo Domkirke: Serge Lancens Missa Solemnis med Sagene Janitsjar. 1991 feb. Universitetets aula: Carl Orffs Carmina Burana, Brahms’ Fünf Gesänge med Jubal og Grete Pedersen. jun. Festspillene i Nord-Norge: Arne Nordheims Aurora, konserter med Jan Garbarek. okt. Nidarosdomen: Nordlyd-festivalen: Nordheim, Palestrina, Brahms, Purcell/ Sandström. nov. Universitetets aula: Jubileumskonsert – 20 år: Bl.a. Monteverdi, Poulenc, Asheim, Brahms. 1992 apr. Konsert på Tingvang i Øystre Slidre. okt. Deltagelse på den internasjonale korkonkurransen i Tolosa, Baskerland. 1. pris i konkurransen. 1993 mar. Universitetets aula: Venezia 1613. Bl.a. Monteverdi. mai/ Marktoberdorf, deltagelse i jun. kammerkorkonkurransen. 1. pris i klassen for blandede kor.

des. Universitetets aula: Grex og Garbarek. 1994 jan. – Draumkvedet av Arne Nordheim mar. på Det Norske Teatret. Regi: Bentein Baardson. Dirigent: Ingar Bergby. Totalt 40 forestillinger. mai Fulda, Tyskland: Gjesteopptreden ved den 4. nasjonale korkonkurransen i Tyskland. Rassegna Corale i Legnano, Italia. Tre opptredener under festivalen. jun. Konsertreise til Japan. Konserter i Nagano og Tokyo. 1995 feb. Oslo Domkirke: Le Baroque Français. Musikk av Lully, Rameau og Charpentier. Medvirkende: Norsk Barokkorkester ledet av Ketil Haugsand. Solister: Mona Julsrud, Hanne Mari Ørbæk, Marc Pontus, Stephane van Dyck og Njål Sparbo. Sendt i NRK P2. mar. Holmenkollen Park Hotell: Opptreden for Astra. apr. Uranienborg kirke: Plateopptak. jun. Risør kirke: Konsert. Grieg, Purcell, Nystedt, Kverno, Ockeghem, Josquin, Nordheim, Brahms. jul. Europeisk korsymposium i Ljubljana, Slovenia. Fellesverk: Pendereckis Lukaspasjon. Skien kirke: Konsert for Norges Korforbund under Landsfestivalen i Skien. okt. Fagerborg kirke: Kirkemusikk gjennom 400 år. des. La Laguna – Tenerife: Deltagelse i festivalen Encuentro Coral. Flere opptredener med Kverno, Purcell, Nystedt, Josquin, Nordheim og Brahms. Rasmus og Carl Høgset sang Blow og Purcell med Inger Elise Reitan på orgel. Folkeviser. Opptreden på TV. Fagerborg kirke: Händels Messias. Oslo Barokkorkester, Mona Julsrud, Paul Esswood, Mark Padmore, Njål Sparbo, opptak v/ Morten Lindberg, internt. 1996 feb.

Bø kyrkje: Konsert. Kverno, Purcell, Nystedt, Nordheim, Brahms, Grieg: Fire salmer med Njål Sparbo.

mar. Uranienborg kirke: Plateopptak Crux. sep. Frogner kirke: Le Baroque français sacré. Oslo Barokkorkester, Hanne Mari Ørbæk, Tone Wik, Jean-Francois Lombard, Stephane van Dyck, Frank Havrøy og Njål Sparbo. des. Ris kirke: Händels Messias. Medvirkende: Oslo Barokk orkester, Mona Julsrud, Tuva Semmingsen, Paul Agnew og Njål Sparbo. Konserten ble vist i NRK TV og utgitt på plate- selskapet Quattro. 1997 feb. Universitetets aula: Jubileumskonsert – 25 år. Musikk av blant andre Gabrieli, Mahler, Kverno, Brahms og Poulenc. jul. Festival i Namur, Belgia, i anledning IFCMs 15-årsjubileum. Konserter i H. Hartkerk, Knokke, Salines Royales de Dieuze, samt gudstjeneste i katedralen i Brüssel. aug. Hamar Domkirke: Konsert under Festspillene i Elverum. Musikk av Byrd, Brahms, Grieg, Norman, Bach, Nystedt, Kverno og Poulencs Liberté. nov. Uranienborg kirke. Musikk av Byrd, Kverno, Josquin, Brahms, Nystedt, Bach. Mendelssohn Bartholdy: Warum toben die Heiden og Poulencs Figure Humaine. des. Händels Messias på CD i opptak fra konserten i Ris kirke 1996. Trefoldighetskirken: Händels Messias. Medvirkende: Susanne Rydén, Kristin Kjølberg, Charles Daniels, Ulrich Messthaler og Oslo Barokkorkester ved Knut Johannessen. 1998 jan. Granavolden, øvehelg. Norsk Hydro: Sangoppdrag på sosial tilstelning. feb./ Uranienborg kirke: Innspilling mar. av Poulencs Figure Humaine. Produsent: Krzysztof Drab. Lydtekniker: Morten Lindberg. Hole Kirke: Konsert. På programmet blant annet Poulencs Figure Humaine. BI/Sjømannsskolen: Sang ved vitnemålsutdeling. apr. Tur til Valdres. Konsert på Tingvang kommunehus sammen med Øystre Slidre Sanglag. mai Festival i Szczecin, Polen. En kirkekonsert og en konsert i Filharmoniens konsertsal.

aug. Inger Elise Reitan: ny bok. Medlemmer av koret bidro til en av bokens medfølgende CD-er. okt. Uranienborg kirke: Innspilling. Poulencs Påskemotetter og Nysteds Immortal Bach. Produsent: Morten Lindberg og Carl Høgset. BI/Sjømannskolen: Sang ved vitnemålsutdeling. nov. Trefoldighetskirken: Händels Messias, to konserter. Medvirkende: Oslo Barokkorkester, ledet av Knut Johannessen. Solister: Gunilla Franklin, Mikael Bellini, James Gilchrist og Njål Sparbo. des. NRK, Fjernsynet med Marit Christensen. 1999 jan. Universitetets aula: Poulenc-konsert på komponistens 100-årsdag. feb. Uranienborg kirke: Innspilling av Poulencs Messe i G-dur. mar. Uranienborg kirke: Innspilling av Poulencs Un soir du neige. mai Sofienberg kirke: Sangere fra koret deltok i programmet Halleluja sammen med Tone Hulbækmo. aug. Arezzo, Italia: Konkurranse. 1. pris i klassen for blandet kor, samt vinner av Il Gran Premio Citta d´Arezzo. Konserter i Aquasparta og Pescosolido. sep./ Rikskonsertene – 5 konserter: okt. Larvik, Sarpsborg, Hoff kirke, Hamar og Gol: Poulencs Figure Humaine. Medvirkende: Erik Hivju og Terje Winge. okt. Universitetes aula: Petrarca møter Rypdal. Bestillingsverk. Ellers musikk av Kverno, Nystedt, Nordheim, Kjos, Marenzio, Monteverdi, Gabrieli og Poulencs Liberté. nov. Store studio: Finalen i Let the Peoples Sing. des. Trefoldighetskirken. To konserter. Bach: Juleoratoriet. Medvirkende: Oslo Barokkorkester ledet av Knut Johannessen. Solister: Julia Gooding, Hege Høisæter, Jerker Dahlin og Håvard Stensvold. Opptak for NRK Fjernsynet. 2000 jan. Holmenkollen kapell: Opptreden for firmaet Superoffice. BI/Sjømannskolen: Opptreden med gruppe fra koret. feb. CD-nyutgivelse: Crux ble utgitt på Quattro med nytt spor: Knut

Nystedts Immortal Bach. mar. CD-utgivelse Liberté, med musikk av Poulenc gitt ut på Simax. apr. Trefoldighetskirken: Arne Nordheims Nidaros-oratoriet. To konserter. Dirigent: Manfred Honeck. Solister: Anne Lise Berntsen, Tone Kruse, Njål Sparbo, Henrik Engelsviken, Kjell Viig og Carl Høgset, kontra tenorer og Haakon Hille Hustad, guttesopran. Den Norske Operas kor og orkester og Trefoldighet jentekor. jun. Tolosa/Baskerland: Deltagelse i Grand Prix Européen du Chant Coral. Konserter i Ordizia, Zarauz og Tolosa. For Grand Prix-vinnere fra forskjellige konkurranser året før. I tillegg til deltagelse i konkurranse, konserter i Ordizia, Zarauz og Tolosa. Besøk i Guggenheimmuseet i Bilbao. okt. Uranienborg kirke: A cappella-konsert. Repertoar fra Baskerland. des. Uranienborg kirke: Händels Messias, to konserter. Medvirkende: Oslo Barokk orkester ledet av Knut Johannessen. Solister: Elisabeth Holmertz, Marianne Andersen, Klas Hedlund og Johannes Weisser. 2001 jan. Notodden kirke. Arne Nordheims Draumkvedet. Arrangør: Telemark Draumkvedet symposiet, Notodden. Solister: Njål Sparbo, Unni Løvlid, Sigve Bøe, Frank Havrøy, Rasmus Høgset, Carl Høgset, Torunn Østrem Ossum og Kjell Viig. Telemark kammerorkester med dirigent Alf Årdal. BI: Opptreden med gruppe fra koret. feb./ NRK: Opptak Arne Nordheims mar. Draumkvedet. april Gamle Aker kirke: EBU-konsert. Norske folkeviser. Dirigent: Tone Bianca Dahl. Medvirkende: Nils Økland, hardingfele. jun./ Akershus slott: Opptreden ved jul. mottakelse for Spanias statsminister. Vestfoldfestspillene: Arne Nordheim 70 år. Konserter i Larvik kirke og Slagen kirke, Tønsberg. Nordheim: Aurora. Lasso: Lagrime di St. Pietro. sep. Festival på Sardinia: Voci di Europa. Konserter i Porto Torres og Cagliari.

okt. Akershus slott: Gruppe fra koret opptrådte i anledning Akershus slotts venners jubileum. Kong Harald til stede. BI: Opptreden med gruppe fra koret. nov. Universitetets aula: Jubileumskonsert – 30 år. Lasso, Mahler, Poulenc, Verdi, Groven og Arne Nordheim (Aurora). Mottakelse etterpå i Domus Academicae, Oslo Universitet des. Uranienborg kirke: Händels Messias. Medvirkende: Oslo Barokkorkester ledet av Knut Johannessen. Solister: Ann-Helen Moen, Elisabeth Graf (Tyskland), Carl Unander-Scharin (Sverige) og Håvard Stensvold. Regjeringsbygget: Stortingsgudstjeneste. Stats- og Kulturminister til stede. 2002 mar. Trefoldighetskirken: Konsert under Oslo Internasjonale Kirke- musikkfestival. Poulenc: Stabat Mater. KORK, dirigent Johannes Gustavsson, Siri Torjussen. BI: Opptreden med gruppe fra koret ved vitnemålsutdeling. mai BI: Opptreden med gruppe fra koret ved vitnemålsutdeling. jun. Turné Sørlandet. Konserter i Fjære kirke, Grimstad og Frydendal kirke, Risør. BI: Opptreden med gruppe fra koret ved vitnemålsutdeling. NRK: Gruppe fra koret deltok med sang og lydinnslag til Radioteaterets prosjekt Keiser og Galileer. sep. Lillehammer hotell: Carl og gruppe fra koret holdt seminar med innøving av korsang for firmaet Gilde. Gamle Logen: Opptreden på Norges Korforbunds landsmøte, til utdeling av Norges Korforbunds ærespris som ble tildelt Knut Nystedt. Musikk av Victoria, di Lasso, Lauridsen, Bjørklund, Brahms og Nystedt. Ellers medvirket Vestre Bærum Pikekor ledet av Øystein Fevang. Solister: Hilde Leidland, Kjell Viig og Torben Grue. okt. Lillestrøm Kultursenter: Carmina Burana. Ensemble 96 og Lillestrøm Musikkorps. Dirigent: Ole Kristian Ruud. des. Uranienborg kirke Fransk Jul. To konserter. Musikk av Lully, Charpentier og Rameau.

Grex Vocalis - Finale

Solister: Tone Margaret Wik, Hanne Mari Ørbæk, Jean-Francois Lombard, Paul Kirby og Njål Sparbo. Oslo Barokkorkester under ledelse av Knut Johannessen.

2003 jan. Sang til radioteater: Henrik Ibsens Keiser og Gallileer. Uranienborg kirke: Kvalifiseringsopptak til radiokonkurransen Let the Peoples Sing. mar. Tur innenlands. Konserter i Tingvang, Øystre Slidre og Hoff kirke på Lena. apr. Gjøvikhallen: Konsert i anledning Sparre Olsens 100-årsjubileum. aug. BI/Sjømannskolen: Opptredener i anledning vitnemålsutdeling for Handelshøyskolen BIs Master of Management-kandidater fra Kina. okt. Tur til England. Konsert i Boxgrove Priory, Chichester. Sang på messe i katedralen i Canterbury. Finale i Let the Peoples Sing i Queen Elizabeth Hall. Eget program og fellesnummer med andre kor, ledet av John Rutter. des. Uranienborg kirke: Magnum Mysterium. A cappella-konsert. Medvirkende: Terje Winge, orgel og solist Magnus Staveland. 2004 jan. Uranienborg kirke: Opptak til Magnum Mysterium. mar. Bakkehaugen kirke: Seminar med Digna Guerra Ramirez. Cubansk musikk. Universitetets aula: La Musica Cubana. Konsert med cubanske sanger. Solister: José Antonio Henriquez Carracedo, Anna Friman og medlemmer av koret. Dirigent: Digna Guerra Ramirez. mai BI/Sjømannskolen: To opptredener i anledning vitne- målsutdeling for Handels høyskolen BIs Master of Management-kandidater fra Kina. jun. Najaden, Sjøfartsmuseet: Opptreden på middag for The International Conference on Research in Advertising (ICORA), arrangert av Handelshøyskolen BI. aug./ Uranienborg kirke: Opptak til sep. Magnum Mysterium. okt. Konserter i Vestervig og Herning, Danmark.

nov. lansering av CDen Magnum Mysterium. «Årets juleplate.» des. Trefoldighetskirken: Monteverdis Mariavesper i opptak for NRK P2. Solister: Tone Margaret Wik, Tone E. Braaten, Rasmus Høgset, Magnus Staveland, Sebastian Podbregar, Daniel Danielsson og Johannes Weisser. Medvirkende: Sammensatt orkester «Concerto Barocco», ledet av Atle Sponberg. Oslo konserthus: Medvirket på konserten Alle kan synge julen inn. NRK: Opptreden med gruppe fra koret på Frokost-TV. 2005 mar. Oslo Domkirke: Oslo Inter nasjonale Kirkemusikkfestival. Ludvik Irgens Jensens Heimferd. Solister: Ann Helén Moen, Anna Einarsson, Per Håkan Precht, Helge Rønning, Ole Hermod Henriksen og Carsten Stabell. Medvirkende: Oslo Kammerkor og Kringkastingsorkestret. Dirigent: Peter Szilvay. apr. Universitetets aula: Sakura. En japansk/norsk opplevelse. Dirigenter: Fumiaki Kuriyama og Carl Høgset. jun. BI/Sjømannskolen: Avslutning for internasjonal MBA-klasse. jul. Konserter i Sapporo, Matsumoto, Nirasaki, Utsonomiya og Tokyo. sep. Universitetets aula: Medvirkende på konsert i anledning Knut Nystedts 90-årsdag. Andre utøvere: Det Norske Solistkor, Schola Cantorum og Ensemble 96. okt. BI – Nydalen: Åpning av biblioteket i det nye komplekset i Nydalen. nov. Uranienborg kirke: Barocco Mexicano. To konserter. Ignacio de Jerusalem, Juan Gutierrez de Padilla. Solister: Tone Wik og Rasmus Høgset. Barokkanerne. des. Gamle Logen: Oppdrag for BI. Sang på konferansemiddag for EURAM – European Academy of Management. 2006 Spellemannprisen i kategorien «Samtids- musikk» for innspillingen Arne Nordheim: Draumkvedet. feb.

Horten: Grex Vocalis’ herregruppe deltok på en plateinnspilling av Gustav Holsts The raise of King Olav med Marinemusikken i Horten, under ledelse av Leif Arne Tangen

Pedersen. mai BI: Opptreden ved vitnemålsutdeling til kinesiske utvekslingsstudenter. mai/ Festival i Szczecin, Polen: jun. Konserter i Prenslau (Tyskland), Szczecin og Kamien Pomorski. jun. Rikshospitalet. Gruppe fra koret hadde en opptreden i anledning 10-årsjubileet til Intervensjonssenteret. sep. Trefoldighetskirken: Konsertframføring av Arne Nordheims Draumkvedet. Gamle Logen: Opptreden for BI i anledning vitnemålsutdeling for internasjonale MBA-studenter. okt. Soria Moria: Gruppe fra koret opptrådte på seminar arrangert av Legeforeningen. nov. Kulturkirken Jakob: Jubileumskonsert – 35 år: Bl.a. Kruse, Schubert, Miyoshi, Reger og Mendelssohn. Solist på konserten var Helge Rønning. Ellers medvirket Liv Glaser på hammerklaver. Bruflat kirke, Etnedal i Valdres: Konsert. Jubileumsprogram og fra Händels Messias. des. Uranienborg kirke: Händels Messias, to konserter. Opptak video/CD: Barokkanerne, Birgitte Christensen, Rasmus Høgset, Magnus Staveland og Håvard Stensvold. Norconsult-Sandvika: Opptreden på firmaets julefest. BI – Nydalen: Gruppe fra koret opptrådte på de ansattes julelunsj. Oslo Rådhus: Opptreden i anledning statsborgerseremoni for nye landsmenn. NRK: Gruppe fra koret bidro i siste sending av programmet Kulturbo. 2007 mar./ Deltagelse i America Cantat, apr. Havana, Cuba. Fire konserter. okt. Bologna, Italia: Deltagelse i dirigentkonkurranse. Konsert i Sala Bolognese og Rådhuset i Bologna. des. Julekonsert: Magnum mysterium i Uranienborg kirke. Carl Høgset slås til Ridder av 1. klasse av Den Kongelige Norske St. Olavs Orden. 2008 mai Uranienborg kirke: In meinem Himmel, in meinem Lied, a capella-konsert. sep. Festival i Olbia, Sardinia.

nov. Uranienborg kirke: J. S. Bach Messe i h-moll. To konserter. Opptak for NRK P2. Medvirkende: Barokkanerne. Solister: Berit Norbakken Solset, Marianne E. Andersen, Rasmus Høgset, Fredrik Akselberg og Johannes Weisser. des. Medvirkende ved avslutningen av Stavanger Kulturby 2008. 2009 mar. Uranienborg kirke: Hear my prayer, barokkonsert. Continuo- gruppe fra Barokkanerne. Solister: Tone Wik, Ida Roggen, Ane Roggen, Rasmus Høgset, Fredrik Otterstad, Kjell Viig og Yngve André Søberg. mai Konserter i Wuppertal-Barmen, Münster, Meggen og Kölnerdomen, Tyskland. BI – Nydalen: Gruppe fra koret opptrådte på vitnemålsutdeling for kinesiske utvekslings studenter. okt. Brunstad i Vestfold: Deltagelse på Kom og syng en sang prosjektet. Bakkehaugen kirke: Åpent kurs i Korakustikk med Harald Jers fra Tyskland. nov. Uranienborg kirke: To konserter. Brahms: Ein Deutches Requiem. Versjon for 4-hendig klaver. Janne Berglund, sopran; Espen Langvik, baryton; Jorunn Marie Bratlie og Tor Espen Aspaas, klaver. CD-opptak v/ Rognan for internt bruk. 2010 jan. Hadeland hotel: Bach: Magnificat, Händel: Coronation Anthems. Repetitør: Christian Kjos. apr. Uranienborg kirke Bach: Magnificat og Händel: Coronation Anthems. Barokkanerne, Berit Norbakken Solset, Linn Andrea Fuglseth, Kjell Viig, Rasmus Høgset, Magnus Staveland og Njål Sparbo. mai Konserter i Østre Porsgrunn kirke og Skien kirke med Canto Ammonia. BI-opptreden: Vitnemåls utdeling for kinesiske MBA utvekslings-studenter. sep. Invitasjon til Arezzo, Italia, for å motta Guidoneum Award. Konserter i Arezzo, Orvieto og Roma. Både med Grex Vocalis (1999) og med Norges Ungdomskor (2002) har Carl Høgset vunnet Il Gran

nov.

Premio Città d’Arezzo, beste kor i årets konkurranse. Uranienborg kirke: Bachs Messe i h-moll. To konserter. Medvirkende: Barokkanerne, Christian Kjos på orgel. Solister: Berit Norbakken Solset, Marianne E. Andersen, Rasmus Høgset, Fredrik Akselberg og Johannes Weisser. Opptak for produksjon av en intern dobbelt-CD v/Beatrice Johannessen hos Lindberg Lyd AS.

2011 jun. Deltagelse i Internationale Chorbiennale Aachen, Tyskland. Konserter i Monschau og Aachen. Medvirkende på felleskonsert: Brittens War Requiem i Eurogress, Aachen. Dirigent: Klaus Arp. sep. Universitetets aula: Jubileumskonsert – 40 år: Gabrieli, Tallis, Nystedt, Grieg, Brahms og Nordheim. des. Oslo Domkirke. To konserter. Mozart: Messe i c-moll og Exsultate, jubilate. Barokkanerne, Siri Thornhill, Anne-Carolyn Schlüter, Fredrik Akselberg og Njål Sparbo. Opptak for NRK P2. Asker Kulturhus: Magnum Mysterium. 2012 feb. Oslo Konserthus: Tre konserter. Deltagelse i Filharmoniens fremføring av Mahlers 8. symfoni Symfonie der Tausend. Solister: Turid Karlsen, Erika Roos, Hilde Haraldsen Sveen, Marianne Beate Kielland, Maija Skille, Per-Håkan Precht, Tommi Hakala og Magne Fremmerlid; Grex Vocalis, Oslo Filharmoniske Kor, Sølvguttene, Kammerkoret NOVA, Oslo Domkor, Vestre Aker kammerkor og Oslo Filharmoniske Orkester. Dirigent: Jukka-Pekka Saraste. apr. Universitetets aula: Konsert sammen med DnS. Til avslutning sang begge kor Pilgrimskoret fra Wagners Tannhäuser. mai BI – Nydalen: Opptreden ved vitnemålsutdelingen for kinesiske MBA-studenter. 17. mai på trappen til ur-bygningen: Noen sangere fra Grex Vocalis var gjestesangere hos DnS. jun. Tønsberg, Slottsfjelltunnelen: Konsert under

Vestfold-festspillene: Aradia av Martin Romberg, uroppførelse, utdrag fra David Monrad Johansens Voluspaa og fra Gounods Jeanne d’Arc. jul. Tur til Catalonia, Barcelona, Vic. Korkonkurranse, 1. pris i blandet kor, 3. pris i damekor-klassen. nov. Røa kirke: Konsert under Røa kulturkirkes musikkfestuker. Program hentet fra Spaniaprogrammet. des. Uranienborg kirke, to konserter: Bachs Juleoratoriet, kantate 1, 2, 3 og 6. Solister: Mona Julsrud, Marianne E. Andersen, Magnus Staveland og Njål Sparbo. Orkester: Barokkanerne. 2013 apr. Universitetets aula: Mozarts Requiem, to konserter. Medvirkende: Tone Elisabeth Braaten, Anne Carolyn Schlüter, Vidar Hellkås, Johannes Weisser og Barokkanerne. nov. KKL Luzern: Mozart: Requiem. Medvirkende: Regula Mühleman, Anja Powischer, Jan Petryka, Klaus Mertens og Barockorchester Cappricio. Franziskanerkirche, Luzern: Kor-konsert, delt mellom Collegium Vocale zu Franziskanern og Grex Vocalis. Oslo Domkirke, to konserter: Brahms: Ein Deutsches Requiem sammen med Oslo Domkor. Medvirkende: Birgitte Christensen, Johannes Weisser og Oslo Barokkorkester. des. Uranienborg kirke: Magnum Mysterium, julekonsert. 2014 mar. Aksjonsgudstjeneste for bevarelse av Bakkehaugen kirke. Uranienborg kirke: Innspilling av Aradia av Martin Romberg. Domkirkeruinen i Hamar: Konsert i «Hamardomen» sammen med Collegium Vocale zu Franziskanern fra Luzern. Trefoldighetskirken: Konsert under Oslo Internasjonale Kirke musikkfestival. mai Universitetets aula: Konsert, renessanseviser av Lasso og Scandelli, Aradia av Romberg, i tillegg også stykker av Mendelssohn, Palestrina, Smith, Garcia Martin og Brahms. sep. Bakkehaugen kirke: En gruppe fra koret deltok under høymessen. des. Uranienborg kirke: Händels

Grex Vocalis - Finale

Messias, to konserter. Medvirkende: Berit Norbakken Solset, Marianne E. Andersen, Magnus Staveland, Johannes Weisser og Barokkanerne. Opptak til internt bruk, dobbelt-CD, finansiert av Alle kan synge AS.

2015 apr. Universitetets aula: Vårkonsert sammen med DNS. Uroppførelse av Andrew Smiths Oimè il bel viso, bestilt av Grex Vocalis. Fellesnummer: Wagner: Pilgrimskoret. Ved klaveret: Sara Aimée Smiseth. mai Konsert i Kragerø kirke, sang under gudstjeneste i Skåtøy kirke og konsert i Frydendal kirke, Risør. sep. Italia, konsertturné: Roseto, Teramo, Pescara og Fano. Oslo Domkirke: Konserten Nystedt i hundre sammen med åtte kor. KSS, Schola Cantorum, Oslo Kammerkor, Oslo Voices, Kammerkoret NOVA, Uranienborg Vokalensemble, Oslo Domkor og Grex Vocalis. Fellesnummer: Mitt hjertes Herre med KSS og Oslo Domkor. O Crux med alle kor, ledet av Carl Høgset. des. Uranienborg kirke: Bachs Juleoratoriet, to konserter. Kantatene 1 – 3 og 6. Medvirkende: Ditte Marie Bræin, Anne Carolyn Schlüter, Magnus Staveland, Johannes Weisser og Barokkanerne. Opptak til internt bruk. Finansiert av Alle kan synge AS. 2016 mar. Tur og konsert i Trysil. Konsert i Trysil kirke. jun. Bryllupssang for Eva Lunde og Magnus Staveland i Hegge stavkyrkje. Aurdal kyrkje: Konsert sammen med Øystre Slidre Sanglag. sept Universitetets aula: Jubileums konsert Grex 45 år. Medvirkende: Sara Aimée Smiseth, klaver, Inger Elise Reitan, klaver, Vegard Lund, theorbe, Kristine Rustad, viola da gamba. På programmet: Monteverdi, Kverno, Smith, Arnesen, Gjeilo og Brahms. Mottagelse i foajéen på Det Norske Teatret etter konserten. okt. Vang kirke ved Hamar: Konsert sammen med Toneheim Jentekor, dirigert av Heidi

Granlund og Toneheim Kammerkor, dirigert av Håvard Forvemo. des. Uranienborg kirke: Bachs Messe i h-moll, to konserter. Medvirkende: Berit Norbakken Solset, Marianne Beate Kielland, Erlend Tvinnereim, Halvor Festervoll Melien og Barokkanerne. NRK P2 gjorde opptak, som ble sendt i julen. 2017 jul. Tur til Venezia og Gorizia. Deltagelse i konkurransen Seghizzi – International Choirs Competition. Konsert i Santa Maria della Salute, sang ved gudstjenesten i Markus-kirken, konsert i den lille byen Chiopris Viscone, konkurranse i Teatro Verdi hvor koret fikk 1. pris i kategorien romantisk musikk, samt pris for beste fremføring av et stykke av Monteverdi. okt. Universitetets aula: No stig vår song, konsert i anledning Norsk Komponistforenings 100-års- jubileum. Kor og ensembler som har eller har hatt en tilknytning til Carl: Quattro Stagioni, Pitsj, Oslo Domkirkes Guttekor, Fauna Vokalkvintett og Consortium Vocale Oslo. På programmet: Grieg, Nystedt, Kverno, urfrem føring av bestillingsverket Til Foraaret av Andrew Smith, tekst av Henrik Wergeland. Fellesnummer var Håkon Berges No stig vår song. Vålerengen kirke: Konserten Norsk Korklang, en hyllest til norske komponister. Cæciliaforeningen, Vox Humana, dirigent Dag Jansson, Oslo Damekor, Caldera, Choriolis, Le Voci og Tonus. Konferansier var Wolfgang Plagge. nov./ Uranienborg kirke: Magnum des. Mysterium. Julekonsert. Medvirkende: Magnus Staveland og Marcus André Berg. Greverud kirke: Magnum Mysterium. Julekonsert. Medvirkende: Scott B. Campbell og Marcus André Berg. 2018 mar. Bakkehaugen kirke: Deltagelse i gudstjeneste. apr. Universitetets aula: Vårkonsert. Medvirkende: Håkon Kornstad, tenor, Kornstad Trio, Wolfgang Plagge og Ditte Marie Bræin. På programmet: Geirr Tveit,

Esenvalds, Kreek, Smith, Brahms, Grieg, Mascagni og Puccini. jun. Harstad kirke: Konsert med Vox Arctica, Grex Vocalis og Hornkvartett fra Hærens Musikkorps. Skånland kirke: Konsert Vågan kirke i Kabelvåg («Lofotkatedralen»): Konsert sammen med koret «Salig Blanding». nov. Uranienborg kirke: Brahms: Ein Deutsches Requiem, to konserter. Medvirkende: Ann-Helen Moen, sopran, Johannes Weisser, baryton og Oslofjord Kammerfilharmoni. Opptak til internt bruk. des. Uranienborg kirke: Magnum Mysterium, julekonsert. Medvirkende: Organist Jonas Apeland Salomonsen. Program fra CD-en Magnum Mysterium fra 2004 og Otto Olsons Advent

for kor og orgel.

2019 apr. Oslo Konserthus: Verdis Messa da requiem, to konserter. Medvirkende: Filharmoniske Orkester, Oslo, dirigent Jun Märkl. Sara Fox, Alisa Kolosova, David Junghoon, Mika Kares, Oslo Filharmoniske Kor og Grex Vocalis. mai/ Kortur til Vestlandet i Kristi jun. Himmelfarts-helgen. Konserter i Os kyrkje, Fitjar kyrkje på Stord og Aksdal kyrkje utenfor Haugesund. jul. Konsert-turné i Italia i kirkene San Lorenzo i Fiumicello, Sant’Andrea Apostolo i Budoia, Chiesa Evangelica Metodista i Gorizia og Santa Maria della Salute i Venezia. sep. Den Norske Opera, hovedscenen kl. 18.00: Grex Vocalis – Finale.

Grex Vocalis’ avskjedskonsert etter 48 år på korscenen i inn- og utland. Medvirkende: Ditte Marie Bræin, sopran; Tora Augestad, mezzo, Njål Sparbo, baryton, Sara Aimée Smiseth, klaver, Inger Elise Reitan, klaver, Carl Høgset, dirigent.

Når minnene overskygger avskjeden av Beate Styri

«Carl, da vi satt i 1971 med latinsk ordbok og fant på navnet Grex Vocalis, ante jeg ikke hvilken suksess koret skulle bli!» Hans M. Borchgrevink KJÆRE CARL Det er først nå, når vi står her og skal holde vår avskjedskonsert sammen, at realiteten slår inn for alvor. Likevel føles det litt uvirkelig; at du ikke skal dirigere oss mer, og koret ikke eksistere. For jeg har alltid tenkt at Grex Vocalis ville skape nye opplevelser videre inn i fremtiden, for nye generasjoner – etter min tid som sanger – etter Carl – etter oss. Nå ønsket du det annerledes, og det har vi respektert. Vi går med deg. «Lite visste jeg som 21-åring at min prøvesang i Grex Vocalis skulle være det beste i mitt liv på så mange måter: Først og fremst sangen og det musikalske, men også alle reisene, opplevelsene og vennene jeg har fått i Grexefamilien. Jeg har prioritert å være i Grex Vocalis og fått Carl som en musikalsk ekstra-pappa. Nå, etter 29 år, har jeg gleden og æren av å stå ham bi når han avslutter sitt livsverk.

Grex Vocalis - Finale

Jeg er evig takknemlig.»

Ane Heiberg

Men minnene overskygger avskjeden Musikken, øvelsene, konsertene. Nesa, røret, latteren. Undertonene. Overtonene. Opplevelsene. Turene. Landsbyfestene. Vennskapene. Grexefamilien. Uforglemmelig.

«Grex Vocalis og sang med Carl har betydd alt for meg. Jeg er født og oppvokst i Chicago, og folk har ofte spurt meg om hvorfor jeg flyttet til Norge. Her finnes det ingen lette svar, har jeg tenkt. Mon tro, jeg flyttet til Norge for å kunne være en del av Grex Vocalis?» Scott Blakely Campbell Den beste korskolen Gjenklangen fra de gode minnene gir etterklang i bevisstheten. Og takknemligheten blir med ett så tydelig. Ikke bare for undertegnede, men for oss alle. Det er mange sangere som har vært med å prege Grex Vocalis i løpet av disse 48 årene. I starten en gruppe jevnaldrende studenter. Ettersom suksessene kom og årene gikk, ble yngre sangere tatt inn, mens andre sluttet. Koret var stadig i bevegelse, i utvikling. Men dirigenten

har vært den samme. Han har etter hvert blitt mer som en lærer, farsfigur og for noen også mentor. Med skrekkblandet fryd har nye håpefulle korsangere kommet på prøvesang, for siden å oppleve den strenge dirigenten som både tålmodig, smilende, interessert, lyttende, engasjert, humoristisk og festglad – av og til temperamentsfull. Og egenrådig. Egenskaper som ofte kjennetegner mennesker som skaper noe enestående. «Det fantastiske i Grex Vocalis var musikkopplevelsene vi skapte sammen når dirigenten kompromissløst gav alt han hadde for musikken - og forventet det samme av oss. Å kjenne kraften når dirigenten skrur ut sikringen og gir alt for musikken. Ubetalelig.» Bjørgulv Vinje Borgundvaag Men mest av alt har Carl vært lidenskapelig opptatt av å skape magiske musikkopplevelser. Både for sangerne og publikum. Det er denne skolen vi har fått tatt del i. En verden av vokaler og overtoner som lager en helt spesiell korklang om man bare strekker sitt rør og har riktig pusteteknikk. I tillegg har vi alle fått kjennskap til korlitteratur fra flere århundrer; fra 1500-tallets Giovanni Pierluigi da Palestrina og

Thomas Weelkes via Johann Sebastian Bach, Wolfgang Amadeus Mozart, Georg Friedrich Händel, Giuseppe Verdi, Johannes Brahms, Francis Jean Marcel Poulenc og Edvard Grieg til Carls norske venner Arne Nordheim, og nålevende komponister fra egne rekker, som Bjørn Kruse og Andrew Smith.

«Grex Vocalis har vært en viktig dannelsesreise for så mange av oss, gjennom Europas musikkhistorie med Carl som generøs læremester. Carl byr aldri på kjølig distanse, men et kunstnerisk temperament som er dypt inspirerende. Det har vært en stor gave!» Ane Roggen Grexefamilien Mange unge sangere ble hanket direkte inn fra Norges Ungdomskor eller var elever av Carl på Foss videregående skole. Andre kom via andre kor, med et sterkt ønske om å få synge i Grex Vocalis. Noen har sunget i koret hele sitt voksne liv. Enkelte er oppvokst i koret så å si, mens andre bare har vært innom i kortere perioder. For de fleste har imidlertid tiden i Grex Vocalis vart over flere år, og for noen skapt et veiskille i livet. Ikke rent få har valgt en profesjonell karriere som sangere, musikere og dirigenter. Mange av de sterkeste musikalske øyeblikkene medlemmene forteller at de har hatt, er fra tiden i Grex Vocalis. «Grex Vocalis har satt dype og gode spor. Spesielt takknemlig er jeg for at Carl ga meg solistoppgaver som var utfordrende, og som jeg senere har hentet trygghet fra og hatt stor nytte av i min jobb som sanger. Grex Vocalis hadde virkelig en helt spesiell og vakker samklang. Savner samholdet og de mange reisene.» Anne Vada – Første gang jeg leste at Grex skulle legges ned, mangfoldige år etter at

jeg selv sluttet i koret, kjentes det som om jeg var kastet ut hjemmefra, skrev en tidligere grexer til meg da avskjedskonserten var et faktum. Utsagnet kan høres rart ut for en utenforstående, men for oss som synger – eller har sunget – i Grex Vocalis, er bildet veldig betegnende. For vi har alle blitt en del av en storfamilie – sangerne til Carl; den store Grexefamilien. I lange perioder har vi hatt mer omgang med hverandre i koret, enn med vår egen familie. Vi har stilt opp for hverandre og sunget ved små og store anledninger, i sorg og i glede. Alle kjenner ikke hverandre, men vi kjenner koret, vi kjenner dirigenten, vi kjenner følelsen; Gjennom 48 år har Carl og til enhver tid 35-40 privilegerte sangere vært sammen hver eneste tirsdagskveld, på seminarer, ekstraøvelser, generalprøver, konserter og utallige korturer – med ett felles mål: Å dele gleden ved å synge sammen og skape musikalske øyeblikk for de som hører på. Det har preget oss, både musikalsk og sosialt. Det bærer vi også med oss videre.

og lot oss få se flammen!»

Tone Larsen

Med all respekt, en dyptfølt takk til deg Carl, fra flere generasjoner av sangere som har vært så heldige å få være ditt instrument i alle disse årene. På vegne av hele Grexefamilien, Beate Styri

«Takk pater familias Carl for at du adopterte meg inn i Grexefamilien, som har vært en bærebjelke i mitt liv i 32 år. Her har jeg hatt store opplevelser ved å kunne ta del i fantastisk musikk, konserter, reiseopplevelser og ikke minst vennskap. Koret blir nå et vakkert minne, men familien består.» Kjell Viig Arven etter Carl Terpingen, tålmodigheten, det evige maset om vokallyder og munnstilling. Anekdotene. Tekstanalysene. Takk for at vi fikk ta del i så mye av din tid. Ditt liv! Vi håper vi er i stand til å føre din arv videre på flere plan, både musikalsk og korfaglig, men også rent menneskelig – som den personen du er; engasjert, raus og genuint interessert i dine sangere – hver og én. «Takk, Carl, for at du åpnet ditt hjerte

Før vi tar farvel ved styret

Kjære alle sammen Uten Carl hadde vi ikke vært her vi er i dag. Uten sangerne hadde ikke dirigenten hatt et instrument å spille på. Uten komponistene hadde vi ikke hatt noe å fremføre. Uten publikum hadde vi ikke hatt noen å dele vår musikk med! Vi er vårt publikum en stor takk skyldig. Grex Vocalis har arrangert utallige konserter i alle disse årene, og vårt publikum har vært en trofast følgesvenn. Noen gjennom 48 år, andre har kommet til etter hvert, mens enkelte kanskje hører oss for første gang i kveld. Vi er med i Grex Vocalis primært for å synge, men et kor som vårt trenger også tillitsvalgte. Med det høye ambisjonsnivået dirigent og kor har, stilles store krav til styret som skal

Grex Vocalis - Finale

skaffe driftsmidler, sikre økonomien i prosjektene og koordinere konsertene. Det har ikke vært rent få sangere som opp igjennom årene har brukt utallige timer til korets beste, med den årlige styremiddagen som eneste honorar. De fortjener en stor takk for at vi står her i dag og har kunnet holde det aktivitets- og ambisjonsnivået som dirigenten har lagt føringer for. Og til alle kormedlemmer som opp igjennom tiden har gitt liv til koret med sin stemme – takk for innsatsen, fellesskapet og opplevelsene. Uten hjemmestyrkene hadde det ikke gått. Kjærester, ektefeller og samboere som hver bidige tirsdagskveld og under konserter og turneer tar ekstra ansvar på hjemmefronten og holder hverdagen gående når familiens sanger er opptatt på annet hold i inn- og

utland. Hatten av for de pårørende! Grex Vocalis er ved veis ende, men korets musikalske fotspor vil fortsatt kunne følges. Vi finnes på CD-er, TV-opptak, Youtube, Spotify og andre strømmetjenester. Sangerne tar med seg sin lærdom videre inn i nye kor og prosjekter, og vil bringe videre erfaringer fra tiden i Grex Vocalis. Velkommen til vår aller siste konsert – og takk for at dere er med oss på denne siste reisen med Carl og Grex Vocalis! Hilsen styret i Grex Vocalis Ane Heiberg, Beate Styri, Christina Thingvold, Gunn Karin Aase, Ketil Hummelvoll, Kjell Viig, Magnus Holter Bjørkto og Siw Noria Øiongen.

Foto: Vegard Giskehaug

Foto: Christian Hatt

Grex Vocalis på tur 16

1971 - 2019 Grex på tur 1971–2011

Asker Aurdal Asker Bergen Bergen Bærum Bærum Bø Eidsvoll Bø Elverum Eidsvoll Etnedal Elverum Gjøvik Etnedal Gol Gjøvik

Gol

Grimstad Lillehammer Skarnes Hamar Lillestrøm Skien Grimstad Skien Harstad LillestrømNesbyen Skåtøy Hamar Nesbyen Notodden Stavanger Hole Stavanger Harstad NotoddenOppegård Stokke Horten Stokke HoleKabelvåg OppegårdOs Sørkedalsveien 78Sørkedalsveien 78 Kongsberg PorsgrunnPorsgrunn Trondheim Horten Trondheim Kragerø Risør Risør Trysil Kongsberg Tønsberg Larvik Rygge Tønsberg Larvik Rygge Tjøme Tjøme LenaLena SarpsborgSarpsborg Øystre Slidre

Lillehammer Skarnes

Øystre Slidre Ås

Ås

Stoc

Vestervig

Viñales

Herning

Kiel Bordesholm Itzehoe Neumünster Prenzlau Szczecin London Hamburg Canterbury Haag Wye Münster Knokke Chichester Brüssel AachenWuppertal Meggen Namur Monschau Fulda Paris

Havana

Dieuze Marktoberdorf

Bilbao

Hondarribia Vitoria Zarautz Tolosa Ordizia Beasain Barcelona

Ljubljana Legnano Thiene Gorizia Milano Venezia Cuneo Bologna Arezzo Fano Montepulciano Loreto Orvieto Aquasparta Roma Porto Torres Olbia Pescosolido

Cagliari La Laguna, Tenerife

Grex Vocalis - Finale

Joensuu

Sapporo

Tampere Leningrad Novgorod

ckholm

Ivanovo

Utsunomiya Tokyo Matsumoto Kyoto Nagano Nirasaki

Moskva

Warszawa

Italia: Roseto Teramo Pescara Budoia Flumicello Pescosolido

Korint

Aten