Industriens dag 2018 - Verdal Næringsforum

VERDAL 14. - 15. NOV.

2018

HVORDAN MØTER VI REGIONENS BEHOV FOR UTVIKLING OG ENTREPRENØRSKAP?

KARL-PETTER LØKEN:

FRA RBK TIL KVÆRNER

Side 12-13

RENT OG PENT TIL KUA Side 24

BEITER UTEN GJERDE Side 16

MØBLERER VERDEN Side 20-21

KLAR FOR SIVA

Side 10

LÆRER SOM LÆRLING Side 11

VELKOMMEN: Verdal næringsforum ved Ingrid Dahl Furunes og Proneo ved Tore Svartås gleder seg til å samle aktører fra hele regionen til to nye dager i Verdal.

EN REGIONAL 5-ÅRING 14. og 15. november arrangeres Industriens dag for femte gang i Verdal. Arrangørene lover to dager med delekultur, inspirasjon, påfyll og gode arenaer.

Igjen inviterer Verdal næringsforum og Proneo med samarbeidspartnere til Industriens dag i Verdal. I år med tittelen «Hvordan møter vi regionens behov for utvikling og entreprenørskap?».

– Helt fra starten har vi ønsket at Industriens dag skal være for hele regionen, og i år inviterer vi enda bredere enn noen gang, sier Ingrid Dahl Furunes i Verdal næringsforum.

Industriens dag er åpen for alle, med stor oppslutning fra Verdal, Levanger, Inderøy, Steinkjer, Leksvik og Trondheimsmiljøet med SINTEF og Siva i spissen. I tillegg har arrangørene henvendt seg litt ekstra til elever, samfunns- og næringsliv fra Stjørdal denne gangen.

– Vi mener det er riktig at vi tenker regionalt med utgangspunkt i sentrale Innherred. Det er mye erfaringsoverføring som ligger i det å se vekk fra kommunegrenser, og heller tenke helhet. Et tankesett vi opplever positiv respons på, sier Tore Svartås i Proneo.

DELING I ÅNDEN – Ja, målet vårt er å spille regionen vår god. Ved å tilby en arena som bidrar til ny kraft gjennom fokus på entreprenørskap, ny teknologi og deltakere som deler. Det er selve ånden til Industriens dag. Vi trenger å lære av robuste bedrifter som har vært gjennom omstilling og tatt i bruk ny teknologi, sier Dahl Furunes.

På programmet står både regionale, nasjonale og lokale foredragsholdere.

– Ta for eksempel Jan Christian Vestre, en ung, entusiastisk leder i en norsk bedrift som viser man kan lykkes innen industri i Norge. Han er en av flere foredragsholdere som vil ha mye å fortelle oss. Og så gleder jeg meg til alt det flotte vi kan vise fram i

2

UTGIVER: Verdal næringsforum

løpet av de to dagene. Det er så artig at næringslivet fortsatt ser på dette som en verdifull arena, at de viser seg fram for ungdommene på Møteplassen.

Det er alltid noen relasjoner som knyttes, og refleksjoner som settes i gang, sier Dahl Furunes.

MØTEPLASSEN Programmet vil være bygd opp på samme måte som de siste årene, med næringslivsfrokost og Møteplassen ved Verdal videregående skole på dagtid dag én, før arrangementet flytter seg til Stiklestad hvor kvelden avsluttes med Industritapas. Dag to tilbyr en tettpakket fagkonferanse på Stiklestad.

– I fjor deltok rundt 1350 ungdommer på Møteplassen, og fikk sjansen til å ta turen rundt og bli bedre kjent med mulighetene i det regionale arbeidsmarkedet. I år har vi i tillegg invitert skoler i Stjørdal, og fått med enda flere bransjer, så dette er en unik mulighet for både elever og bedriftene, sier

Helt fra starten har vi ønsket at Industriens dag skal være for hele regionen, og i år inviterer vi enda bredere enn noen gang.

Ingrid Dahl Furunes

PRODUKSJON: Mediehuset Innherred

Dahl Furunes.

Hun er svært fornøyd med at påmeldingene til Møteplassen tikker inn.

– Det er så godt å se at mange bedrifter velger å stille opp år etter år. For det første møter dere nye elever hvert år, da det fra ungdomsskolen legges opp slik at 9. klassingene deltar. Men i tillegg vil dere møte videregåendeelever som kanskje har deltatt tidligere, og som kommer tilbake og gjerne har ny motivasjon til å bli bedre kjent med bransjene etter litt tid i videregående opplæring.

KOMPETANSEKRAFT Industriens dag er en del av en større helhet, hvor prosjektet Kompetansekraft har en viktig rolle mellom det årlige hovedarrangementet. Kompetansekraft er et partnerskap med næringsklynga i Verdal industripark som kjerne, med et forpliktende samarbeid med FoU-miljø, utdanningsinstitusjoner, lokale og regionale myndigheter samt andre støttespillere. Proneo, Verdal næringsforum og SINTEF er sentrale aktører for å sette satsingen i live.

– SINTEF sine beregninger viser at med utgangspunkt i 1,8 millioner kroner i regionale utviklingsmidler har Kompetansekraft bidratt til 18 millioner i kontante penger og egeninnsats fra næringslivet i regionen, i forbindelse med idéutvikling og søknadsutvikling til Forskningsrådet, Innovasjon Norge og andre deler av virkemiddelapparatet. Mange av søknadene har blitt innvilget, og verdien av arbeidet som deretter er gjort er beregnet til en verdi av 118 millioner. Alt for å utvikle næringslivet i regionen, og mye av dette ville ikke skjedd uten samarbeidet i Kompetansekraft, sier Tore Svartås i Proneo.

Satsingen Kompetansekraft nærmer seg nå slutten, men samarbeidet på tvers av aktørene planlegges videreført.

– Vi jobber nå med neste steg, under navnet Industrinavet i Trøndelag. Dette vil vi fortelle mer om under Industriens dag i Verdal, smiler Ingrid Dahl Furunes som gleder seg til å ønske velkommen til femte versjon av Industriens dag.

– Vi ser fram til to nye dager med inspirasjon, påfyll og deling.

GRAFISK DESIGN: WOW Medialab/Mediehuset Innherred

Verdal OPPLAG: 18 000 kommune

2018

VERDAL 14 & 15. NOV. 2018

PROGRAM

14 . N OV E M B E R 11.45 - 13.00 Verdal VGS

NÆRINGSLIVSLUNSJ

Konferansier: Per Anders Folladal Proneo

OFFISIELL ÅPNING OG VELKOMMEN

Harald Morten Steen Rektor, Verdal videregående skole

KVÆRNER – FRA CHAMPIONS LEAGUE TIL VM Karl-Petter Løken Konsernsjef Kværner ASA

EN REN OG ENKEL HVERDAG

Jeanette Frisendal Daglig leder, Autospyl UB

INDUSTRINAVET I TRØNDELAG – EN VEKSTMOTOR I OG UTENFOR TRØNDELAG Odd Inge Mjøen Fylkesrådmann, Trøndelag fylkeskommune

09.00 - 16.00 Verdal VGS

14.00 - 16.00 Biblioteket, Verdal VGS

18.30 Stiklestad Nasjonale Kultursenter

MØTEPLASSEN Verdal Næringsforum og samarbeidspartnere inviterer alle bedrifter i regionen til å delta på årets møteplass med fremtidens arbeidstakere. Formålet med møteplassen er å tilby elever på ungdomsskole og videregående skole samt deres foresatte en mulighet til å bli bedre kjent med jobb og karrieremuligheter i regionen.

CONNECT SPRINGBRETT Med inkubatorbedriften Sensor Innovation.

Sted: Biblioteket, Verdal videregående skole.

INDUSTRITAPAS Vi avslutter første dag med årets happening på Stiklestad Nasjonale Kultursenter! På historisk grunn møtes vi for å få en god smak av Industriens dag. Her møter du både nye og kjente fjes fra fjern og nær.

Alt ligger til rette for stor stemning utover kvelden! Vi starter med mingling og lokalt øl, for deretter å bli servert Industritapas; et mangfold av spennende retter og lokale råvarer, tilberedt av hotellets dyktige kokker. I tillegg kan det fort komme overraskelser i løpet av kvelden! Vel møtt!

15. N OV E M B E R

08.30 - 15.00

Stiklestad Nasjonale Kultursenter

FAG D E L, F E L L E S

08.30

REGISTRERING

09.00

ÅPNING VERDAL NÆRINGSFORUM Ingrid Dahl Furunes KOMPETANSEKRAFT Lars Petter Sjøvold

09.15

HVORDAN VI SAMMEN VIDEREUTVIKLER ET INNOVATIVT NÆRINGSLIV

09.45

TILRETTELEGGER FOR NY VEKST

10.30

NY VEKST GJENNOM DIGITAL TEKNOLOGI

11.00

LUNSJ

Reidar Bye Visekonsernsjef SINTEF

Lise Bartnes Aalberg Direktør, Siva Krydret med to inspirerende historier.

Tor Olav Mørseth DIGITALNORWAY - Toppindustrisenteret AS

PA RA L L E L L S E S J ONE R

Du kan forflytte deg mellom parallellsesjonene underveis.

NÆRINGSLIVETS ENTREPRENØRSKAP OG UTVIKLINGSBEHOV

12.45

HVA KJENNETEGNER NORSKE INDUSTRIBEDRIFTER SOM GJØR SUKSESS? Arne Bergun Salgsdirektør Elektrifisering, Automatisering og Digitalisering, Siemens AS

Olav Bolland Professor, NTNU

EFFEKTIV AUTOMATISERING I NORSK INDUSTRI

FRA GRÜNDERIDÉER TIL STORE KOMPLEKSE SYSTEMER

Lars Tore Gellein SINTEF Manufacturing

13.40

NTNUS BIDRAG TIL NÆRINGSLIVETS UTVIKLINGSBEHOV

WOW MEDIALAB

12.00

Hågen Lynum Daglig leder, Minoko AS

F EL L E S

Historien om Vestre AS, muligheter for lønnsom produksjon i Norge samt økt konkurransekraft gjennom innovasjon og automatisering Jan Christian Vestre CEO, Vestre AS

14.30

PRESENTASJON AV INDUSTRINAVET I TRØNDELAG

14.50

OPPSUMMERING OG VEL HJEM!

Tore Svartås Proneo AS Lars Petter Sjøvold Leder for styringsgruppen i Industrinavet i Trøndelag

INDUSTRIENS DAG 14. - 15. november 2018

3

d e m g e d e p l e j h n a k i V Vi kan hjelpe deg med tsamt m a s g in l å m d n a l v a t g l in a l å m d n a l v a t l a d e m g daen hkjoenltpreodlelg, inmsepdeekgsm ndsjon o j e k e dintsp lpe deg med e p , l l e l j o h r n t a n k o i k V t m a s g in lav loa aisklmjin ja voemntav sVaå h a gtm n n a o inen åulm nddoamv k s g g j s a ndmåling samt t n e m lt,ninosgpldeaoknk.sddNujSa jlo etkrsolsa 2 n a o 0 l 9 v a 10 t N l E e l t m h 2 g ih e 0 n d is 9 o e j e 10 s N k E eonkpv e j p S h s N . in t , l h l ih o r d is t e e n n v m o o s j g s e k d v e e a p p s l e in j , j s l h v l a n o n d a r o e k t j i m n snsea ospjeodneagv aa t k m eåVnloitin l g e j h dlVoaknudom m k a t n m t esnatm m a s v a g0vd.-l2NaSkn-uEdNmn g n in o l j å s 9 a 10 Nlih 2 Eis m t 0 u 9 a k 10 t o d g a on-gdEmNå10l9in0-2 t o h j s k a l e p v s a in t , l l a l S N . d t e h m n 2 ekkgaonnsthvrjeoeisllpih o d 0 j e 9 s m k 10 e g N p e E s d S in e , N . t h ih n o is j e s v lgljs,soinansmaptvek ov tamkstojnotnrta uinmgesna s dn av in a e l å m n m g e e d m d n u a e k l p o l v d e a j g h t o o n j a 2 s k a i 0 t V 9 n eo10n90-2 mt N d10okum hkhstj. oNnSl-oE, gin j a N s s E k g e S in p N l s . å t m h d ih n l 2 a ois l 0 v 9 a nstvrewww.vitec.as 10 t l N a E S N . t h ih is easjonspaevksjon sv v www.vitec.as jdoonkak uomnetnrtoll, in 2 0 9 v a Ne10 2 n o 0 j 9 s 10 a t N n E e m S u N . k t o h d g ih o is vitec.as 2

TREDJE VANG: Terje (til venstre) og Kjetil Vang gjør som farfaren og faren og fører familiebedriften videre. I 2017 overtok de to brødrene eierskapet i T.N. Vangs Mek. Verksted.

0 9 10 N E S N . t h ih is e sv www.vitec.as

www.vitec.as

s www.vitec.as www.vitec.as

w.vitec.as

www.vitec.as

BYGGER STORT: Det er mange biter som skal settes sammen før en ny tilhenger er klar for veien. Industrimekaniker Vegard Sundseth og kollegene i Vangs’ verkstedhaller produserer rundt 50 nye tilhengere i året.

VANGS TILBAKE PÅ MØTEPLASSEN Lyst til å jobbe i en bedrift som lager rundt 50 spesialproduserte lastebiltilhengere i året?

Ta turen innom Vangs på Møteplassen.

T.N. Vangs Mek. Verksted, eller Vangs som den gjerne kalles, holder til på Inderøy. Her produserer de rundt 50 store tilhengere i året.

– Vi spesialproduserer hvert enkelt produkt, ut fra kundens behov. Det er denne kundetilpassinga som er vår forse og det vi lever av, forteller Kjetil Vang mens han viser oss rundt i Vangs verkstedhaller. Her bygges alle lastebiltilhengerne fra grunnen. Vitale deler som akslinger, hjul, bremser og styresystem importeres fra ledende europeiske produsenter.

– Det er det skandinaviske markedet som

4

er hovedområdet vårt, og i tillegg til kunder i Norge har vi rundt 20 prosent eksport til Sverige, sier Kjetil som eier familiebedriften sammen med bror Terje.

INDUSTRIMEKANIKERE Når en ny årgang av Møteplassen går av stabelen 14. november i Verdalshallen, vil inderøybedriften være på plass. Her får over 1000 elever, foresatte og skoleansatte møte et bredt utvalg av arbeidsplasser i regionen.

– Vi var med for første gang i 2017 og prøver igjen i år. Vi fikk et positivt inntrykk i fjor, og håper vi får enda mer ut av det i år, nå som

Verdal kommune

• REOLER • VERKSTED • GARDEROBE • INDUSTRI

Pallreoler – Grenreoler – Rullereoler – etc.

Trelastlagring – Innstikk – Listverksreoler – etc.

Hyllereoler – Delelager – Rullearkiv – etc.

HÅNDVERK: I verkstedhallen til Vangs er industrimekaniker Tomas Evenhus i full sving med å skape en ny, svær tilhenger.

vi vet mer hva vi går til. Det er en fin arena til å få vist seg fram for mange potensielle arbeidstakere, og i tillegg møter vi andre bedrifter og deltar på inspirerende foredrag, sier Kjetil Vang.

I dag er det 60 ansatte i Vangs. Seks av disse er lærlinger i industrimekanikerfaget.

– Vi har behov for mye forskjellig kompetanse. Industrimekanikere er det vi har flest av, men vi trenger også ingeniører og administrativt ansatte.

TREDJEGENERASJON VANGS I 2018 er det 70 år siden Kjetils farfar Tomas Nilsen Vang etablerte bedriften. Bedriften ble deretter ført videre av Nils Vang i mange år, før sønnene Kjetil og Terje overtok eierskapet i 2017.

– Det er plusser og minuser med det å drive familiebedrift, men da faren skulle selge ble det en mulighet vi ikke kunne la gå fra oss.

Og det har vel egentlig ligget litt i kortene hele veien. Det er vel neppe tilfeldig at Terje har teknisk fagskole, og jeg er ingeniør. Det blir kanskje litt som å ha odel på en gård, sier Kjetil og smiler.

Og selv om brødrene nå er ved roret, er planen å følge i farens fotspor.

– Vi har ingen revolusjonære planer. Målet er å drive med det vi er gode på, nemlig å lage tilhengere ut fra kundens behov og ønsker.

Det er Vangs sin nisje.

Arbeidsplasser – Skap – Skuffeseksjoner – Verktøyoppheng – Montørvogner – etc.

UNIK: Sigurd Forbord og kollegene i Vangs’ fremste forse er at alle hengere spesialproduseres ut fra kundens behov.

Garderobeskap – Boks-skap – Z-skap – etc.

Sittebenker – Knaggrekker - Garderobestativ

Vi var med for første gang i 2017 og prøver igjen i år.

Vi fikk et positivt inntrykk i fjor, og håper vi får enda mer ut av det i år.

Kjetil Vang

INDUSTRIENS DAG 14. - 15. november 2018

Vi tilbyr også montasje på plassen!

REOLKONTROLL – HMS PÅ LAGERET!

Søndre Lensmyrvegen 15, 7670 Inderøy Tlf. 4899 0266 - E-post: trygve@reolfag.no

5

Vi tror større innsikt i yrkesmulighetene gjør elevene bedre rustet til å ta valg på sin videre skole- og utdanningsvei.

Pål Sverre Fikse

PRAKTISK FANTASTISK: På mange av standene får ungdommene prøve seg.

Her et lite glimt fra fjorårets arrangement.

PRØV DEG FRAM PÅ MØTEPLASSEN Rundt 50 bedrifter kommer til Møteplassen.

- Bruk sjansen til å prøve mye forskjellig, oppfordrer Pål Sverre Fikse i Ungt Entreprenørskap.

Som tidligere år vil Verdalshallen på dag én under Industriens dag forvandles til et eldorado for den som vil kartlegge yrkesmulighetene i regionen. Og det hele blir mest mulig i Ungt Entreprenørskaps ånd.

– Vi har et sterkt fokus på at elevene skal få gjøre noe praktisk når de møter bedriftene denne dagen, slik at det ikke bare blir brosjyrer og godteri. Dette er en super sjanse til å få prøve seg, sier Pål Sverre Fikse i Ungt Entreprenørskap, medarrangør av Møteplassen.

Som tidligere år blir det stor bredde i utstillerne.

– Møteplassen er en veldig fin arena for å møte et bredt spekter av bedrifter i regionen. Vi tror større innsikt i yrkesmulighetene gjør elevene bedre rustet til å ta valg på sin videre skole- og utdanningsvei, sier Fikse.

Han understreker at også foresatte gjerne må ta turen innom.

– Møteplassen varer helt til klokka 17.00 onsdag 14. november, og vi håper mange foresatte benytter anledningen til å bli med ungdommene.

Hjertelig velkommen, sier Fikse.

HVA ØNSKER DERE Å OPPNÅ MED MØTEPLASSEN?

Tor Arne Hynne, kjøkkensjef Scandic Stiklestad Håvard Ringstad, servicesjef Caverion

– VI ØNSKER SPESIELT at du som er ungdomsskoleelev skal komme innom, slik at du kan bli kjent med bransjen vår før valget blir tatt. Kom innom, vær nysgjerrig og se på mulighetene som vi kan tilby.

Vi håper dessuten at mange jenter tar turen.

Tradisjonelt har bransjen vært mannsdominert, men dette er yrker som passer like godt for begge kjønn.

6

Tove Merakerås, senterleder AMFI Verdal

– VI ØNSKER Å SYNLIGGJØRE alle mulighetene som ligger i bransjen vår og vise at retail også er en viktig bransje i industrikommunen Verdal. Retail er en mangfoldig og kreativ bransje, med spennende muligheter både om du ønsker å være ansatt eller drive noe selv. Vi håper alle som er nysgjerrige på bransjen tar turen innom for en prat om handel, service og framtida.

– MÅLET VÅRT er å øke rekruteringen inn mot kokk- og servitørfagene. Bransjen vår har i flere år opplevd dalende søkertall, og det ønsker vi å gjøre noe med. Vi er også med og bistår Steinkjer videregående skole, der vi lager mat sammen med alle 10-klassingene på Steinkjer og Inderøy - og da skulle det bare mangle om vi ikke også stiller opp når vi har en sånn arena i Verdal. For vi har deltatt på Møteplassen tidligere, og ser at dette er med og skaper interesse.

Verdal kommune

Realising the world’s most amazing and demanding projects www.kvaerner.com

STUDIESPESIALISERING MED FORSKERLINJE

- Dette er et tilbud til deg som ønsker en spennende vei til spesiell studiekompetanse, som er kravet til høyere tekniske og medisinske utdanninger. Forskerlinja passer for deg som liker naturfag og matematikk i ungdomsskolen og som vil satse for å oppnå gode karakterer.

Her vil du i tre år gå sammen med elever som har stor interesse for realfag.

I denne klassen vil det legges vekt på å dyrke frem nysgjerrighet og kreativitet. I tillegg til høyt trykk i det daglige skolearbeidet, vil det også bli tid til ekskursjoner og besøk til forskningsinstitusjoner og bedrifter som vi har samarbeidsavtaler med.

Ved å velge forskningslinja, får du i tillegg til de ordinære fagene på Vg1, faget Teknologi og forskningslære. Her får du trening i naturvitenskaplige metodikk og tenkning. På forskerlinja får du jobbe med realfagene i praksis, både gjennom prosjekter på skolen, og i samarbeid med eksterne samarbeidspartnere.

ELEKTROFAG

- Åpner veien for et mangfold av yrker innen data, elektro og automasjon Vg1 elektrofag danner basis for mange yrker innen små og stor bedrifter, i olje- og gassindustri, skipsfart og mye mer.

Vår spesialitet

Fylkets eneste skole som har fullt skoleløp med Vg2 og Vg3 innen automasjon.

Underveis

Gjennom teoretisk og praktisk opplæring får du en solid plattform for videre yrkesvalg, hvor blant annet Helse,

Miljø og Sikkerhet (HMS) blir vektlagt.

Opplæringen gir grunnleggende kunnskaper i data- og elektronikksystemer, elenergisystemer og automatiseringssystemer. På Vg2 vil du ved utplassering få anledning til å prøve deg i en eller flere bedrifter.

Dette kan du bli

Elektriker, automatiker, brønnoperatør, togelektriker, flysystemmekaniker, produksjonselektroniker, IKT-serviceamedarbeider og mange fler.

TEKNIKK OG INDUSTRIELL PRODUKSJON

-Den beste kunnskapsplattformen for deg som har lyst på et teknisk yrke TIP danner felles basis for mange yrker i store og små industribedrifter, på skip, i installasjoner for produksjon av olje og gass, i store og små verksteder og på alle typer kjøretøy og anleggsmaskiner.

Dette er grunnopplæringen for yrker innen mekanisk industri, oljevirksomhet, skipsbygging og andre industrivirksomheter.

Vår spesialitet

Vi er fylkets eneste med utdanningsløpet teknisk, allmennfaglig utdanning (TAF) innen teknikk og industriell produksjon.

Underveis

Gjennom praktisk, variert og teknisk grunnopplæring får du en solid og bred plattform for videre yrkesvalg - med hensyn til både fag, arbeidsplass og arbeidsmiljø.

På Vg2 vil du ved utplassering få anledning til å prøve deg i en eller flere bedrifter.

Dette kan du bli

Sveiser, industrimekaniker, bilskadereperatør, fagoperatør i brønnfaget, landbruksmaskinmekaniker, matrosfaget, laboratoriefaget og mange fler.

TAF - TEKNISK, ALLMENNFAGLIG UTDANNING Hva er TAF?

Teknisk, allmennfaglig utdanning (TAF) er et 4-årig utdanningstilbud som omfatter Vg1 Teknikk og industriell produksjon, Vg2 Produksjon og industriteknikk og deretter lærekontrakt i en lærebedrift. Dette fører fram til fagbrev samtidig som du får spesiell studiekompetanse som kreves for å søke videre til ingeniørutdanning. Avhengig av hvilken bedrift som gir tilbudet om lærekontrakt er flere lærefag aktuelle, eksempelvis industrimekaniker, sveiser, industrirørlegger, platearbeider med flere.

Hvorfor velge TAF?

Industrien trenger fagarbeidere og ingeniører med teoretisk og yrkesfaglig kunnskap på høyt nivå. TAF-utdanningen gir et spesielt godt teorigrunnlag for videre studier. Fremtidige ingeniører med bakgrunn i TAF-utdanningen vil ha yrkeserfaring fra faget kombinert med allsidig kunnskap om bedrift og fag.

Med TAF-utdanningen vil du imøtekomme krav om god praktisk og teoretisk kompetanse i arbeidslivet. Gjennom denne ordningen vil du få en utdannelse som fører fram mot fagbrev, samtidig som du kan oppnå spesiell studiekompetanse som muliggjør videre utdanning gjennom høyskoler og universitet. Med spesiell studiekompetanse menes her de krav som stilles for opptak til aktuelle høyere teknisk utdanning.

INDUSTRIENS DAG 14. - 15. november 2018

Organisering av opplæringa

Utdanninga organiseres ved et samarbeid mellom Levanger videregående skole, Opplæringskontoret for Teknologifag i Nord-Trøndelag (OTEK) og lokale bedrifter. Den praktiske opplæringa foregår i skole og bedrift, mens den teoretiske delen i skolen.

Opplæringa er organisert slik at elevene/lærlingene veksler kontinuerlig mellom skole og bedrift i 4 år. De 2 første årene er du elev og de siste 2 årene er du lærling med lærekontrakt.

Elevene opparbeider 4 uker praksis hver sommerferie. I tillegg arbeider de i bedrift-ene når skolen har undervisningsfrie dager i løpet av skoleåret, for eksempel høst og vinterferie, på planleggingsdager og lignende. Når utdanningen er avsluttet med eksamen og fagprøve vil du kunne velge om du ønsker å søke høyere ut-danning eller å satse på fagarbeiderjobb.

7

I BEGYNNELSEN: Året er 1971 og den røde hallen som ble bygd av Siva i 1969 skimtes i ganske ensom majestet til venstre i bildet. Foto: Kværner©.

I DAG: Mye har skjedd siden slutten av 1960-tallet.

Her ser du store deler av Verdal Industripark, fotografert i 2012. Foto: Proneo AS.

EN INDUSTRIPARK BLIR FØDT Det startet for alvor da Siva satte opp en hall i 1969. Nesten 50 år senere huser området 3000 ansatte fordelt på 165 bedrifter.

Tallene er svimlende som utsikten fra toppen av kranene til Kværner.

Men spoler vi 50 år tilbake, var det ganske annerledes å iaktta fjordstripa til Verdal fra fugleperspektiv.

– I 1969 bygde Siva den første halvparten av hallen som i dag kalles A1 på Kværner, for K. Ellingsens Mek. Verksted. På dette tidspunktet var bare noen få aktører etablert på området, som Elas, InnTre og Kjell Minsaas, forteller Jan Selvig i Proneo.

HISTORISK HALL For Siva var ikke hallen i Verdal en hvilken som helst hall. Det var den aller første for statsforetaket vedtatt etablert av Stortinget i januar 1968. I anledning markeringen av Sivas 50-årsjubileum er foretakets historie samlet mellom to oransje permer, ført i pennen av Lars-Ludvig Røed. Og Verdal er nevnt: «Lørdag 14. juni 1969 er en merkedag i Sivas historie. Og i Verdals historie. På den flate tangen på Verdalsøra samler folk seg til feiring. Et nytt og stort bygg er reist ved kaia, optimismen råder. Det handler om arbeidsplasser og oppdrag, om livsgrunnlag og velstand og penger. Om statlige penger som skal gi privat vekst – altså her i Verdal» AKER KOMMER Fra 1969 til 1980 skjedde det mye på området. Aker kom i 1971, og Siva hadde en viktig rolle i mange av bygningene som tok form - se egen faktaboks for mer om Sivas samfunnsoppdrag.

– Etableringen av Aker sørget for en voldsom ekspansjon for både industriområdet og verdalssamfunnet. Aker tok over lokalene til K. Ellingsens Mek. Verksted og begynte å produsere skrog til boreplattformer. Parallelt med dette kom det flere nyetableringer, og fra 1971 til 1981 hadde Verdal en kolossal vekst med enorm boligbygging, forteller Jan Selvig i Proneo.

Selv kom Selvig til Verdal sommeren 1981. Han hadde fått jobb hos Aker - dagens Kværner.

– Jeg kom under det jeg tror var Aker sin første store nedtur. Etter et tiår med stor vekst og gode tider var

8

det nå mangel på oppdrag og mange permitteringer, mimrer Selvig.

DEN STORE KRISEN Men tidene bedret seg, og det som hadde blitt Verdals store hjørnesteinsbedrift kom seg til hektene igjen. Perioden fra 1982 til 1999 – riktignok med en ny nedtur i 1994 – ble jevnt over en periode med solid vekst for Aker. Ved årtusenskiftet sysselsatte industriområdet rundt 1800 mennesker, og om lag 2 av 3 jobbet for Aker. Totalt var det nå rundt 50 bedrifter på området, som til sammen hadde en årlig omsetning i underkant av 2 milliarder kroner.

– Den store krisen kom i 1999. Bortimot over natta sank oljepris fra ca. 22 dollar fatet, til 14 dollar.

Oljeselskapene kutta samtidig enormt i sine investeringsprosjekt og det ble en stor nedtur. Aker måtte si opp 350-400 mennesker, i tillegg til at det fikk en stor effekt for underleverandører som hadde etablert seg i området.

KRISE ER FERSKVARE Men nød lærer naken kvinne å spinne. Med Aker og daværende leder Bjørnar Skjevik som pådriver, og Aker og NTE på investorsiden, etablerte de to Akeransatte Jan Selvig og Pål Hofstad IndPro, et industriog prosjektsutviklingsselskap som skulle arbeide for å etablere nye bedrifter og nye arbeidsplasser. For samtidig som det var krise, var det også en vilje og evne til å skape noe nytt i kjølvannet.

– Krise er ferskvare begynte vi å si, og det handlet om å utnytte krisen for det den er verdt. Den første

Krise er ferskvare begynte vi å si, og det handlet om å utnytte krisen for det den er verdt.

Jan Selvig

bedriften IndPro var med å stifte var Vitec i mai 2000, et fagmiljø i Aker på 24 personer som skulle Jan Selvig, Proneo. nedbemannes til åtte.

Noen av de ansatte tok initiativ til et møte med oss, og vi fikk til en prosess med Aker Verdal og Bjørnar Skjevik slik at aktiviteten ble skilt ut til en egen bedrift. Alle de ansatte gikk inn med sparepenger, selv om de visste hvilken risiko de tok.

Dagen etter stiftelsen måtte to av tre gå heim som permittert, men etter et drøyt år var alle tilbake i jobb. Vitec er en god illustrasjon på at folk var interessert i å bidra. Det var sterk motivasjon til å skape noe nytt, forteller Selvig.

OMSTILLINGSKOMMUNE Krisen på Aker rundt årtusenskiftet gjorde at Verdal kommune fikk omstillingsstatus. Selskapet Verdal Vekst - senere Innherred Vekst - ble etablert i 2002.

Da omstillingsperioden var slutt i 2007, gikk aktører fra IndPro, Innherred Vekst og Stjørdal Næringsutvikling sammen og etablerte Proneo, et selskap som fortsatt jobber med regional innovasjon og næringsutvikling.

Og det som for alvor startet med en Siva-hall i 1969 har i dag blitt en av Norges største industriparker.

Med 165 bedrifter som til sammen sysselsetter 3000 personer, og en samlet omsetning på 8,4 milliarder kroner i 2016.

– Går vi tilbake til årtusenskiftet var to av tre ansatt i Aker/Kværner. I dag er hver fjerde ansatt i Kværner.

Det viser noe om robustheten, og at vi i dag har et stort og mangfoldig industriområde. Det betyr ikke at Aker/Kværner ikke har vært og fortsatt er viktig for industriparken. For det store flaggskipet betyr så mye. Men Verdal industripark har aldri vært bedre rustet for framtida, og det viser også investeringene som årlig gjøres av de 165 bedriftene. I snitt i nvesteres det for 250 millioner hvert år, og det er en god indikator om at vi har et levende industriområde med tro på framtida, sier Selvig.

Verdal kommune

Erling Bergh.

– Verdal har svært mye å takke Siva for

ALL YO U NEED IS WOW

Det mener Erling Bergh som er aktuell med en artikkel om Sivas etablering i Verdal i årboka til Verdal historielag.

Erling Bergh flyttet til Verdal i 1975, og jobbet som kommuneingeniør og brannsjef i Verdal kommune i perioden fram til 1988. Denne høsten er han aktuell med to artikler i Verdal historielags årbok. Den ene om Sivas vedtak like før jul i 1968 om å etablere Norges første industrivekstanlegg i Verdal.

– Sivas vedtak om å bygge industrivekstanlegget i Verdal skjedde lille julaften i 1968, og ble et stort vendepunkt i Verdals moderne historie, forteller Erling Bergh.

I forkant hadde det vært flere forsøk på å få ny industri til et fraflyttingsprega Verdal.

– Det hadde vært et større forsøk rundt 1960, da kommunen bygde ut det store industriområdet samt havna for å ta imot en påtenkt karbidfabrikk. Men fabrikkplanene gikk i vasken, og deretter fulgte nesten 10 år med jakt på annen virksomhet til det

VERDAL INDUSTRIPARK Nøkkeltall 2016 Bedrifter: 165 (100 flere enn i 1999) Omsetning: 8,4 mrd.

Ansatte: 3000 (hvorav 725 i Kværnerselskap) Årlige investeringer i VIP: 250 mill.

VISSTE DU DETTE OM SIVA?

• Siva ble vedtatt opprettet av Stortinget i januar 1968 og feirer 50 år i 2018.

• Ved oppstarten het selskapet «Selskapet for industrivekstanlegg», derav forkortelsen Siva.

• Siva er et statsforetak, og det fulle selskapsnavnet i 2018 er «Siva - Selskapet for industrivekst SF».

• Siva er statens virkemiddel for tilretteleggende eierskap og utvikling av bedrifter og nærings- og kunnskapsmiljø i hele landet, med et særlig ansvar for å fremme vekstkraften i distriktene.

• Sivas hovedkontor har helt siden 1968 ligget i Trondheim.

• Siva har 43 ansatte, og Ingrid Riddervold Lorange er administrerende direktør.

ubrukte industriområdet. Så kom vedtaket lille julaften i 1968, og dagen etter kunne en gledesstrålende rådmann Olav Røhmesmo fortelle i avisa om julegaven som allerede da ble omtalt som noe som kunne bli starten på et industrieventyr i Verdal, forteller Bergh.

Avisas lesere kunne denne julaften også lese at det allerede var klart at K. Ellingsens Mek. Verksted fra Trondheim skulle etablere seg i Sivas nye industrivekstanlegg.

– Aker var ikke påtenkt på dette tidspunktet, oljen ble jo først funnet året etterpå, i 1969.

Men at Siva-anlegget sto der og at Siva var involvert i området da Aker begynte å lete etter muligheter, var nok sterkt medvirkende og kanskje avgjørende for at Aker valgte nettopp Verdal, sier Bergh.

Har du lyst til å lese mer om det Erling Bergh har funnet ut? Verdal historielags årbok lanseres rundt 20. november.

• Siva har to delmål: 1. Siva skal gjennom sine eiendomsinvesteringer senke barrierer for etablering der markedsmekanismer gjør dette spesielt krevende, også for større industrielle eiendomsprosjekt.

2. Sivas innovasjonsaktiviteter skal tilrettelegge for etablering og utvikling av bedrifter i nærings og kunnskapsmiljø, og koble disse sammen i regionale, nasjonale og internasjonale nettverk.

3D FOTO DESIGN REKLAME CONTENT MARKETING KOMMUNIKASJONSRÅDGIVNING SOSIALE MEDIER ILLUSTRASJON EVENTS VOICE TEKST FILM WEB

WOW IS ALL YOU NE E D

• Sivas innovasjonsaktivitet finansieres med tilskudd over statsbudsjettet. Eiendomsvirksomheten er selvfinansierende og har krav til økonomisk avkastning.

• Ved inngangen til 2018 var over 4000 bedrifter tilknyttet Sivas nettverk, og disse selskapene genererer verdier for over 8,6 milliarder i året.

• Selskapets eiendomsmasse utgjør i 2018 530.000 kvadratmeter.

• Siva markerer sitt 50-årsjubileum gjennom å være samarbeidspartner til flere arrangement rundt omkring i landet. Ett av disse arrangementene er Industriens dag i Verdal.

Kilder: Siva.no og Sivas jubileumsbok «Hjørnesteiner.

Industri, innovasjon og ildsjeler».

INDUSTRIENS DAG 14. - 15. november 2018

WOW Medi al ab / 743 88 140 wowmedialab.no

9

Jeg tror samarbeid, kompetansebygging og ikke minst kompetansedeling på tvers av bransjer og land, som Siva jobber med, er noen av styrkene til næringslivet i Norge.

Ingrid Riddervold Lorange ny sjef i SIva.

NAVN: INGRID RIDDERVOLD LORANGE TITTEL: Administrerende direktør Siva SF UTDANNING: Siviløkonom BAKGRUNN: Noen år som revisor, før det ble over 20 år i ulike roller i Telenor. Blant annet har hun ledet kundeservice for bedrifter i Norge, og drift av fast- og mobilnettene i Norge, samt ledet organisasjonen som leverte fellestjenester innen HR, Økonomi/Finans og Administrativ IT til Telenorselskap globalt.

NY I SIVA: Etter over 20 år i Telenor startet Ingrid Riddervold Lorange som adm. dir. i Siva 1. oktober i år. Foto: Siva.

SIVAS NYE SJEF I oktober startet Ingrid Riddervold Lorange (49) som adm. dir. i Siva.

Nå ser hun fram til å treffe næringsliv og samarbeidspartnere under Industriens dag i Verdal.

GRATULERER MED JUBILEUM. HVORDAN STÅR DET TIL MED 50-ÅRINGEN SIVA? Takk, strålende. Det er en stolt jubilant, som sammen med alle våre partnere har levert solide resultat over lang tid. Den jobben vi gjør for å hjelpe bedrifter både sammen med inkubatorer, næringshager, Norsk katapult og innen eiendom skaper store verdier.

Statistisk sentralbyrå har dokumentert at bedrifter innenfor vårt nettverk presterer bedre enn andre sammenlignbare bedrifter, og jeg opplever at våre ansatte er stolte av samfunnsoppdraget vårt som er å skape lønnsom næringsutvikling i Norge. Samtidig har det vært et turbulent år, og det er viktige diskusjoner og politiske prosesser som pågår rundt oss.

Dette er prosesser som vi ønsker velkommen, og som vi kommer til å bidra aktivt og konstruktivt inn i.

HVORDAN FEIRES DE FØRSTE 50?

Vi hadde stor jubileumsfeiring i forbindelse med Siva-konferansen i juni. Vi har også markert 50-årsjubileet ved flere regionale arrangement sammen med våre partnere, og Industriens Dag er det siste av slike. I vår gikk vi over til ny logo, som markerer et skifte mot en mer tydelig og moderne profil. I tillegg har vi gitt ut bok, der historien om vår første investering i Verdal er med.

HVORFOR BLE INDUSTRIENS DAG I VERDAL EN AV SIVAS JUBILEUMSARENAER? Siva fikk mange forespørsler om arrangement, og dette var kanskje et av de letteste og åpenbare å velge. Verdal har vært, og er, viktig for Siva og det var her vi gjorde vår første investering i 1968.

10

DU STARTET SOM ADM. DIR. 1. OKTOBER. HVORDAN HAR OPPSTARTEN VÆRT? Den har vært fantastisk! Det er selvsagt mye nytt å sette seg inn i, og jeg har blitt møtt med en entusiasme og hjelpsomhet som er rørende, morsom og inspirerende! Jo mer jeg lærer hver dag, dess mer imponert er jeg over hva Siva har fått til så langt og den jobben som gjøres hver dag, både av våre ansatte og av alle våre samarbeidspartnere rundt i landet. Siva har et samfunnsoppdrag som engasjerer og motiverer meg sterkt. Vi bor i et lite land, som likevel hevder seg svært godt internasjonalt på mange områder. Jeg tror samarbeid, kompetansebygging og ikke minst kompetansedeling på tvers av bransjer og land, som Siva jobber med, er noen av styrkene til næringslivet i Norge. Å få være en del av dette økosystemet er et privilegium!

HVA HAR DU I BAGASJEN SOM BLIR SPESIELT RELEVANT I DIN NYE ROLLE I SIVA? Selv om jeg har hatt mye av min arbeidskarriere i ett selskap (Telenor), har jeg en ganske bred erfaring og bakgrunn på mange måter. Jeg er utdannet siviløkonom, men kaller meg også «skap-ingeniør», ettersom jeg har en godt over gjennomsnittet stor teknologiinteresse og en del erfaring også fra tunge teknologimiljøer. Jeg har jobbet med mange fagområder, fra strategi, HR og økonomi til kundeservice, drift og digitalisering. I tillegg har jeg jobbet både nasjonalt og internasjonalt, dog alltid med hjemmebasen min i Norge – hvis du ser bort fra 3 år i USA i ungdomstiden som skoleelev. Jeg er nysgjerrig, optimistisk, energisk og endringsvant, men noe av

det viktigste er kanskje at jeg virkelig tror på betydningen av det samfunnsoppdraget Siva har – og på vår evne til å levere på det.

NÅR DU SKAL FORTELLE FOLK KORT OG KONSIST HVA SIVA GJØR, HVA SIER DU DA? Siva er en del av virkemiddelapparatet og jobber for å tilrettelegge for lønnsom næringsutvikling, nye arbeidsplasser og levedyktige lokalsamfunn i hele Norge. Dette gjør vi gjennom 35 inkubatorer og 40 næringshager som hjelper bedrifter direkte, 80 selskap vi har eierskap i, og vi bygger og utvikler eiendom for bedrifter og har ca. 120 eiendommer og 700 leietakere over hele landet. I tillegg jobber vi for å gi bedrifter gode testfasiliteter for å teste ideene sine gjennom katapult-senter. Vi er et knippe på 43 dyktige ansatte i Trondheim.

HVILKE FORVENTNINGER HAR DU TIL NYJOBBEN? Jeg gleder meg VELDIG til å bli bedre kjent med næringslivet rundt om i hele Norge! Til å bidra i tilretteleggingen og støtten til bedrifter og kjenne på pulsen den innsatsen som legges ned hver dag hos dem som ønsker å skape nye og varige arbeidsplasser. Til å se hvordan nye ideer blir til lønnsom næring og arbeidsplasser. Og til å jobbe sammen med fantastisk flinke kolleger som står på og brenner for jobben sin – og som har vist at det nytter!

HVORFOR SKAL DU TIL INDUSTRIENS DAG I VERDAL? Det er viktig for meg å komme ut der «ting skjer» og verdiene skapes. Siva har mye virksomhet i Trøndelag. Bare i «nordlige del» har vi to inkubatorer, tre næringshager, en stor eiendom og mye historie, så her er det mye for meg å oppleve og lære. Jeg gleder meg veldig til å treffe våre partnere, bedrifter og andre, og gjennom det få mer innsikt i både hva som vi har fått til sammen så langt og hvordan vi kan skape verdier sammen også fremover.

HVA HÅPER DU Å SITTE IGJEN MED? Maaaange inntrykk, læring, ideer og relasjoner.

Verdal kommune

MANGE LÆRLINGER: Servicesjef Håvard Ringstad (til venstre) og Caverion Trøndelag Nord har for tiden 17 lærlinger. To av dem er Chris André Finanger og Martin Almås Segtnan (til høyre).

MØT OSS PÅ INDUSTRIENS DAG

FREMTIDSRETTET TEKNOLOGI, KOMPETANSE OG MILJØFOKUS ITJNÅ E SØPPEL!

Tar håndverksveien inn i arbeidslivet Martin (18) har valgt elektro. Chris André (20) har valgt rør.

Håvard Ringstad i Caverion skulle gjerne sett at flere jenter gjorde det samme.

Chris André Finanger fra Verdal er godt i gang med tida som rørlærling i Caverion. Han er snart halvveis i sine 2,5 år som lærling, og de siste månedene har han jobbet med det nye tilbygget på Magneten. I vår sto blant annet Sykehuset Levangers nye psykiatribygg på agendaen.

– Det har vært mye å lære, både på de store prosjektene, men også på småservice. På serviceoppdragene er det så stor variasjon i arbeidsoppgavene, og det liker jeg veldig godt, sier Chris André Finanger som har gått bygg- og anleggsteknikk ved Verdal videregående skole.

GJØR SOM BESTEFAR En av elektrolærlingene er Martin Segtnan Almås. Han hadde to år elektro ved Levanger videregående skole bak seg, da han i høst startet som lærling hos Caverion.

– Jeg stortrives, og kjenner at dette er riktig for meg. Samtidig skal jeg innrømme at overgangen fra skole til arbeidslivet er ganske tøff.

Jeg er utslitt etter endt arbeidsdag, smiler Martin Segtnan Almås som så langt har fått prøvd seg på arbeidsoppgaver både ved Norske Skog på Skogn og Tines anlegg i Verdal.

Elektrofaget har vært planen lenge.

– Jeg interesser meg for data og teknologi, noe det er mye av innen elektro. Og så var det

HVOR ER JENTENE? Selv om vi skriver 2018, er det fortsatt få kvinner som arbeider i Caverion.

– Vi har tre, og det er veldig få med tanke på at vi er rundt 100 ansatte, forteller Ringstad som har mange gode grunner for hvorfor flere jenter og kvinner burde velge denne retningen.

– Yrkesfagene er veldig spennende fagfelt, med gode muligheter for videreutdanning dersom du skulle ønske det. Her får du en praktisk tilnærming til teori og kunnskap, og bransjen har stort fokus på helse, miljø og sikkerhet, noe som gjør at verken jenter eller gutter skal holde på med tunge løft for den som skulle være bekymret for det, sier Ringstad.

Ringstad frister også med arbeidstid og lønn.

– Ordinært jobber vi 7-15 og har fri hver helg, og det er et godt betalt yrke, sammenlignet med utdanningsløp og andre faggrupper. Jeg skulle gjerne sett at både elever, foreldre og rådgivere hadde fått opp øynene for at dette er en flott mulighet også for jenter, sier Ringstad.

Caverion er en av bedriftene som deltar på Møteplassen ved Verdal videregående skole onsdag 14. november. Er du nysgjerrig på å bli bedre kjent med bedriften og bransjen?

Ta deg en tur innom.

SPENNENDE YRKER I EN MANGFOLDIG BRANSJE Gjenvinningsoperatør Renovatør Vektoperatør Maskinfører Lastebilsjåfør Driftsoperatør Mekaniker Prosessoperatør Deponiansvarlig Kundeveileder Kundekonsulent Servicemedarbeider Rådgiver Ressursforvalter Driftsleder Driftsanalytiker Prosjektleder Økonomimedarbeider Regnskapsmedarbeider Controller Personalansvarlig Kommunikasjonsrådgiver IT-konsulent Innkjøpssjef Ingeniør ...og mye mer

FOTO: ESPEN AAMO STORHAUG

ØNSKER MER RØR Først tenkte han at stillas var retningen han skulle velge.

– Men det var ikke noe for meg, så da byttet jeg til rør, sier Finanger.

Det å velge rørfaget er smart, ifølge servicesjef Håvard Ringstad i Caverion.

– Det er mangel på rørleggere og vi skulle gjerne hatt flere som velger som Chris André.

Er du rørlegger med fagbrev har du veldig stor sjanse for å få deg jobb, sier Ringstad.

Caverion Trøndelag Nord har i dag 17 lærlinger. Tre på rør og 14 på elektro.

litt fordi bestefaren min har vært elektriker i mange år. Etter noen utplasseringsrunder i både ungdomsskolen og videregående fant jeg ut at jeg også likte å jobbe som elektriker, forteller Almås.

UTDANNINGSPROGRAM: VG1 TEKNIKK OG INDUSTRIELL PRODUKSJON VG2 GJENVINNINGSFAGET Noen av yrkene på lista krever ytterligere utdanning/ kompetansebevis, men med gjenvinningsfaget i bunnen stiller du sterkt. Høyere utdanning: les om relevante studieprogram på www.redu.no

SJELDEN VARE: Chris André Finanger gikk bygg- og anleggsteknikk ved Verdal videregående skole, valgte retningen rørlegger og er nå lærling hos Caverion. – Det er mangel på rørleggere og vi skulle gjerne hatt flere som velger som Chris André, sier Håvard Ringstad i Caverion.

INDUSTRIENS DAG 14. - 15. november 2018

ir.nt.no

11

SVART OG KVIT: Karl-Petter Løken spilte for Rosenborg i perioden 1985 til 1996. Her er han i aksjon mot AC Milan på Lerkendal i 1996.

Foto: Tor Richardsen / NTB Scanpix

HUSVARM SJEF: I mai startet Karl-Petter Løken som konsernsjef i Kværner. Siden den gang har han besøkt Kværner Verdal flere ganger. – Jeg tror dette er femte eller sjette gangen jeg er her. Det å være mye på verftene våre både i Verdal og på Stord synes jeg er veldig viktig, sier Løken som kommer tilbake til Verdal som foredragsholder under Industriens dag 14. og 15. november.

KVÆRNERS NYE LAGBYGGER Det var studiene, og ikke fotballen som tok Karl-Petter Løken til Trondheim på 80-tallet.

Det ble starten på livet både på og utenfor banen.

Karl-Petter Løken har 36 landskamper. I RBK-trøya kan han skilte med sju seriemesterskap, og som cupmester har han jublet fire ganger sammen med lagkompisene på Ullevaal.

– Jeg kom til Trondheim høsten 1985 for å studere.

Fram til da hadde jeg spilt langt nede i systemet, tilsvarende dagens 4. divisjon. Jeg hadde riktignok noen juniorlandskamper i tillegg, forteller Karl-Petter Løken med den velkjente kommentatorstemmen vi har hørt jevnlig i NRKs fotballsendinger de siste årene.

Nå er tida som fotballkommentator «på si» forbi. I mai i år startet han som konsernsjef i Kværner, og denne dagen er han på nok et besøk på Kværners anlegg i Verdal. Men det nye kapittelet kommer vi tilbake til. For først mer fotball.

INNRØKT KONTOR Vel framme i Trondheim på 80-tallet tok ingeniørstudenten kontakt med Rosenborg og spurte om han kunne få trene med dem mens han studerte.

Unggutten fra Askim ble ønsket hjertelig velkommen da han ringte et Rosenborg som skulle bli seriemester denne høsten, for første gang siden 1971.

– Jeg husker mitt første besøk på et innrøkt kontor i brakka på Lerkendal. Jeg ble tatt veldig godt imot på alle måter, og fikk muligheten til å vise hva jeg

12

dugde til. Derfra gikk det litt slag i slag, og parallelt med at jeg både studerte og jobba, spilte jeg for Rosenborg ut sesongen 1996.

Men det var først og fremst studiene som tok han til Trondheim. Valget falt på kjemilinja ved Norges Tekniske Høgskole (nå NTNU) i Trondheim, og på normert tid fullførte han ingeniørstudiene, samtidig som han spilte toppfotball for Rosenborg.

OLJE OG GASS Det var travle tider. Løken gikk i klikk-klakk-fart mellom Gløshaugen og Lerkendal.

– Vi hadde morgentreninger den gangen også, og når det var forsøk på laben, måtte jeg ha noen som hjalp meg å passe på. Sånn kunne jeg stikke på trening og komme tilbake for videre arbeid.

Den avsluttende diplomoppgaven var rettet mot olje- og gassindustrien.

– Det var nok en viktig årsak til at jeg etter studiene fikk jobb i dagens Equinor (tidligere Statoil), forteller Løken.

Da ingeniørtittelen var på plass, fortsatte han å kombinere egen yrkeskarriere med toppidrett for et stadig mer suksessfullt Rosenborg. Han ble toppscorer i serien i 1991, og spilte på Rosenborg fram til 1996. Han rakk også å få med seg oppstarten av europaeventyret til RBK. I den første sesongen scora han da RBK slo Blackburn 2-1 på Lerkendal, og

han var med på «mirakelet i Milano» høsten 1996, da Rosenborg vant 2-1 over AC Milan på San Siro.

Et mirakel som etter sigende skal være detaljert beskrevet i den nye boka om Nils Arne Eggen.

– Jeg var skadeplaget den siste sesongen i Rosenborg og spilte ikke i Milano, men den turen ble en fin avslutning med gutta, smiler Løken.

Likevel, det han husker best fra tida på Lerkendal er hverdagene.

– Jeg har alltid vært utrolig glad i hverdagen, det å gå på jobb og kose seg med det du driver med, og så dra på trening sammen med kompiser. Jeg er nok i mye større grad et hverdagsmenneske enn et sånt ferie- og fritidsmenneske. Og hverdagene i Trondheim var travle, sånn som det er nå. Det er sånn jeg liker det, sier Løken.

KONSERNSJEF I KVÆRNER At travle hverdager er en favorittaktivitet passer godt som Kværners øverste leder.

– Jeg har bra med energi, og det må en ha i en sånn type jobb, og i så måte ligner det litt på toppidrett.

Det er 24 timer i døgnet sju dager i uka. Jeg prøver å ta litt fri på lørdager. Men det skulle bare mangle at jeg prøver å gjøre alt jeg kan for at Kværner skal lykkes som selskap.

– Hvilken type leder er du?

– Jeg håper jeg er ganske inkluderende, og at jeg på

Verdal kommune

mange måter prøver å spille de rundt meg gode.

– En tankegang du har med deg fra fotballen?

– Egentlig litt sånn generelt tenker jeg. Det å etablere gode relasjoner er viktig for å lykkes. Det vil alltid gi de beste resultatene, og har vært min måte å jobbe på i alle år. Men selvfølgelig er det naturlig å sammenligne det med det jeg har opplevd på fotballbanen - hvor du er helt nødt til å spille hverandre gode for at laget skal bli bedre enn 11 enkeltindivider. Og akkurat sånn er det i Kværner også, vi er avhengige av hele laget for å lykkes. For det er beinhard konkurranse, vi konkurrerer i et marked som inkluderer hele verden, et kontinuerlig VM. MANGE ÅR I BRANSJEN Da han startet i nyjobben i mai, var cv-en fylt med nesten ti år Statoil (nå Equinor), nesten ti år i Akersystemet hvorav en utleieperiode på tre år i Norsk Hydro, og åtte år i oljeselskapet Lundin.

– Spesielt med prosjektet Edvard Grieg i Lundin, hvor jeg var teknisk ansvarlig fra start til slutt, jobbet jeg veldig tett med Kværner.

Han trives godt med sin nye arbeidsplass.

– Jeg har møtt et selskap hvor folk er stolte av jobben sin og det er veldig morsomt og spennende på alle måter. Samtidig er det en del ærefrykt knytta til det å starte i en sånn jobb, men jeg har liksom hatt som vane å hoppe på noen av de utfordringene jeg har fått tidligere også. Alle gangene jeg har skifta jobb har det aldri vært noe jeg har initiert selv, jeg har hatt det fint der jeg har vært, men så har jeg tatt de utfordringene som har kommet, og jeg har ikke angret et sekund på noen av dem faktisk.

KVÆRNERS FRAMTID Gjennom vernebrillene på Kværners anlegg i Verdal, ser Karl-Petter Løken lyst på framtida.

– Vi ser atskillig mer aktivitet i olje- og gassbransjen nå enn for noen år siden. Det håper vi skal bære frukter for Kværner i årene som kommer. Og så håper vi å vinne terreng internasjonalt og få jobber utenfor Norges grenser. Vi jobber også med å bli mer mangfoldige, for å ha flere bein å stå på. Vi har blinka ut noen områder vi ønsker å vokse på, som for eksempel offshore vind. Dette området blir mer og mer konkurransedyktig som energikilde og et område vi helt klart ser at vi kan ha et fortrinn, blant annet med leveranser fra her i Verdal, sier Løken.

– Hvilket råd har du til dagens unge?

– Det er viktig å ta utdanning! Og vi trenger både akademikere og praktikere. Hva robotisering, automatisering og digitalisering vil medføre i et 10 til 20-årsperspektiv er vanskelig å spå, for det går så fort, og framtidas arbeidstakere vil helt sikkert jobbe annerledes enn mange jobber i dag. Men to egenskaper tror jeg du vil komme langt med, og det er evnen til å jobbe hardt, og det å være nysgjerrig. Nysgjerrig på å lære og nysgjerrig på hva som venter rundt neste sving.

Jeg håper jeg er ganske inkluderende, og at jeg på mange måter prøver å spille de rundt meg gode.

Karl-Petter Løken

MITT VALG Inga Salthammer (19), Verdal

Jeg gikk først VG1 og VG2 helse- og oppvekstfag ved Verdal videregående skole. Nå er jeg i gang med mitt andre år som er lærling i Verdal kommune. I fjor var jeg læring i avdelingen psykisk helse, og i år skal jeg være ved Ørmelen bo- og helsetun. Jeg valgte helse og oppvekst fordi jeg visste jeg ville jobbe med folk, omsorg og pleie. Jeg stortrives som lærling, og har funnet ut at jeg lærer aller mest i praksis. Virkeligheten gjør at jeg lærer med hendene og at fagstoffet blir spikra inn.

Fajer Almanea (17), Verdal

Jeg har valgt treårig helse- og oppvekstfag med studiespesialisering. Dette gir meg mye praktisk læring underveis, i tillegg til at jeg har muligheten til videre studier etterpå. For tida har jeg arbeidspraksis to dager i uka ved Reinsholm barnehage, og vi har også praksis ved en barnehage i Spania og på Frambu like utenfor Oslo.

Oppholdet på Frambu gjorde meg helt sikker på at det er barn jeg vil jobbe med i framtida. Jeg synes det er givende å hjelpe barn å bygge grunnmuren.

roestad.no Røstad Entreprenør AS, Venusvegen 3B, 7652 Verdal firmapost@roestad.no Tlf. 47 81 50 00

Har du lyst til å høre mer om Kværner og Karl-Petter Løken? Løken er en av foredragsholderne under Industriens dag i Verdal 14. og 15. november.

INDUSTRIENS DAG 14. - 15. november 2018

13

siva.no

Norge er et lite land med store muligheter Gjennom kompetanse, nettverk og eiendom hjelper vi bedrifter å lykkes.

VÅRE NÆRINGSHAGER & INKUBATORER:

NAMSOS Namdalshagen

Siva har tilbudt kompetanse og rådgiving til bedrifter nord i Trøndelag gjennom hele vår 50-årige historie.

Vi er en stor eiendomsaktør på Verdal industripark, og har flere næringshager og inkubatorer i regionen.

Her får du tilgang til både lokaler og nettverk, i tillegg til praktisk hjelp med alt fra kommersialisering av idèer, til økonomisk rådgiving og forretningsdrift.

STEINKJER T:Lab

Du treffer oss på Industriens dag, Verdal 15. november.

VERDAL Verdal Industripark Proneo Tindved Kulturhage

Ta kontakt - vi er her for å hjelpe!

VANVIKAN Fosen Innovasjon

Proneo betyr «for det nye».

Det forplikter.

Vi bidrar til nyskaping gjennom å jobbe med gründere og innovasjonsprosesser i etablert næringsliv. Vi er ledende i Norge på regional utvikling, og vi er en stolt Sivapartner.

Hva kan vi gjøre for deg?

• Innovasjon og utvikling • Kommersialisering og vekst • Prosjektledelse • Prosessledelse • Klyngeutvikling

Vi holder til i Verdal, Levanger, Stjørdal, Trondheim og Flatanger. Ta kontakt! proneo.no

14

Verdal kommune

VI P S E NTEE R ET V I F O R N Y E R VÅ R E 7. 5 0 0 M 2 Vil du bli en del av vårt utviklingsorienterte miljø?

N ASJ O V O I N N

SAM

A

EN

D RBEI

TR

EP

RE

FORS

TE NØ

RS

KA

KN

OL

P

G KNIN

OG

I

DITT NYE LO K A L E ?

U T V IK LI N G KO

MP

A ET

NS

E

STE I N KJ E R

Vi fornyer oss! Men vi beholder selve kjernen i VIPsenteret – møteplassen og mulighetene for de gode pratene mellom mennesker, på tvers av bedrifter.

VIPsenteret tilbyr moderne kontorer, møterom, kantine, resepsjon og servicetjenester for innovative, kunnskaps- og forskningsbaserte bedrifter. Som leietaker hos oss har du tilgang til flere felles fasiliteter og tjenester - slik at du kan konsentrere deg om din kjernevirksomhet.

E6 VERDAL INDUSTRIPARK

VERDAL

VIP SENTERET

KONTAKT: tlf. 977 38 929 www.vipsenteret.no

WOW M e d i a l a b

TRON DH E I M

INDUSTRIENS DAG 14. - 15. november 2018

15

HÅNDVERK: I laben hos Prototal jobber Dean med å utvikle en ny prototype. Han har bakgrunn som gullsmed i England.

HELE LANDET: På kundelista står for eksempel Tomra, Jets Vacuum, Q-Free, Telco og Securo.

– Levanger er egentlig en bra plass å ha som utgangspunkt. Den digitale verdenen gjør verden mye mer sømløs, og vi har kort vei til tog, E6, Værnes og Trondheim, sier daglig leder Hågen Lynum, her sammen med industridesigner Emilie Saure Hagen.

PANT ALT: Tomra har i flere år vært en stor kunde for Levangerbedriften. Her jobber Christer med en av delene i Tomras panteautomater.

DESIGNET SIN EGEN ARBEIDSPLASS Det startet med noen levangsbygg som ikke ville pendle til Trondheim. 17 år senere har de vokst til 16 ansatte som skaper og utvikler produkter for bedrifter over hele Norge.

Har du vært på et offentlig toalett og tørket fingrene med et papir fra en Katrin-dispenser? Kjørt gjennom en bomring? Eller levert flasker i en panteautomat fra Tomra? Ja, da er sjansen stor for at du har vært i kontakt med et produkt som gjengen i Minoko Design og Prototal har vært med på å utvikle.

– Når kunden står i butikken og legger flaskene inn i automaten, skal det gå fort. Og bak det du som leverer flaskene ser, er det et digert apparat som tar imot og fordeler og sorterer, sånn at det skal gå mest mulig effektivt. Dette er et eksempel på hva medarbeidere hos oss jobber med. Det er kunden som har spisskompetansen på sitt produkt, og så kommer vi inn med tverrfagligheten vår og bidrar til å designe produktet slik at det fungerer best mulig til sitt bruk, forklarer Hågen Lynum, daglig leder i både Minoko Design og Prototal.

IKKE TIL TRONDHEIM Lynum var en av dem som var med og startet Minoko i 2002.

– Bedriften startet med at vi var to stykker som ble arbeidsledige. Det fantes ikke noe alternativ for oss i Levanger, og det nærmeste ble i Trondheim. Men vi ville ikke ha den arbeidsveien. Derfor startet vi for oss selv, forteller Lynum.

I oppstarten var Minoko – med navn forkortet fra midtnorsk konstruksjon – veldig mekanisk rettet.

– Vi har forandret oss litt etter hvert, og fått mer

16

Det at vi er borti så mye forskjellig gjør at vi aldri blir lei. Og så er det tverrfaglige samarbeidet gull verdt når vi gyver løs på nye utfordringer.

Emilie Saure Hagen fokus på design. Både for å ta hensyn til brukergrensesnittet og det totale bildet som produktene blir en del av, det vi kaller systemdesign. Det er ikke lenger nok at vi lager et produkt som isolert sett er veldig bra. Det må passe inn og «prate» med omgivelsene som det er en del av, forklarer Lynum.

DESIGNER FOR INDUSTRIEN Derfor har de rekruttert mye designkompetanse siden oppstarten. Men arven i industrien står fortsatt sterkt.

– Vi har en teknisk og mekanisk interesse i bunnen, og en nærhet til industrien. Det er en viktig forse for oss. For det å mikse industri og design er mye enklere når det er stor industriforståelse i teamet.

Men det betyr ikke at alle må ha den bakgrunnen. I

det siste har vi også rekruttert designere som ikke har mekanisk bakgrunn.

I dag er bedriften som startet i 2002 delt opp i to selskaper. Minoko Design og Prototal.

– Da vi dreide mer og mer inn på design, ble det nyttig å skille ut laben vår i Levanger i et eget selskap. Her har vi fått med oss svenske Prototal Industrier på eiersiden, de eier halvparten av Prototal, forteller Lynum.

STOR VARIASJON I dag teller Minoko Design og Prototal 16 ansatte.

Seks av disse har kontor i Oslo, mens resten holder hus i Levanger. Kundene kommer fra hele landet og det er et bredt spenn i produktene som gjengen har vært med å produsere i årene som har gått: Elektrisk racerbil, pantesystemer, LED-belysning for filmskapere, skifeller, matbokser, trapperullator og virtuell inngjerding for småfe – for å nevne noe.

– Det at vi er borti så mye forskjellig gjør at vi aldri blir lei. Og så er det tverrfaglige samarbeidet gull verdt når vi gyver løs på nye utfordringer. Vi har ulik kompetanse, og bygger hverandre opp, forteller industridesigner Emilie Saure Hagen som har jobbet i Minoko i seks år.

I det siste har hun blant annet bidratt på utviklingen av Nofence sin verdensnyhet gjerdeløse gjerdesystem for beitedyr. Altså at du kan slippe geita løs i en skråning, helt uten å gjerde inn området først. Noe som åpner for at geiter kan rydde både bymark og under høyspentmaster for en langt rimeligere penge.

– Beitedyret får festet denne boksen med elektronikk rundt halsen. Klaven sørger for at geiter ut fra GPS-koordinater holder seg innenfor et område uten gjerder. Den fungerer sånn at den først gir dyret et lydsignal når det nærmer seg grensen. Deretter får den en vibrasjon, og til slutt et lite støt. Dyret lærer veldig fort, forklarer Saure Hagen.

Har du lyst til å høre mer om Minoko Design og Prototal? Daglig leder Hågen Lynum er en av foredragsholderne under Industriens dag i Verdal 14. og 15. november.

Verdal kommune

PÅ TIDE Å TA VARE PÅ UTSTYRET?

FØR SANDBLÅSING OG LAKKERING

Et ledende verksted for tyngre kjøretøy Ritek AS er et mekanisk verksted for service og vedlikehold av tyngre kjøretøy. Ritek AS har et godt innarbeidet kvalitetssikringssystem basert på ISO/AQAP-standarder.

FERDIG SANDBLÅST OG LAKKERT

Skadereparasjoner

Påbygging

www.ritek.no

Lakkering

Sandblåsing

Hengerrenovering

Ritek AS - Rinnveien 46, 7609 Levanger

Industrivedlikehold 740 28 600

Mekanisk arbeid

firmapost@ritek.no

Globalt eller lokalt?

Ja takk, begge deler.

Du kjenner nærområdet ditt. Det gjør vi også. Deloitte skaper verdier i og for regionen samtidig som vi benytter oss av vår globale kompetanse.

Vi leverer revisjon, advokattjenester, finansiell rådgivning, risikoanalyser og konsulenttjenester. Sammen med deg finner vi de beste løsningene.

Vi kaller det impact that matters

Kontakt oss for å få vite mer om hvordan vi kan bistå deg.

Revisjon og rådgivning Geir Jonny Rognan tlf: 476 15 682 grognan@deloitte.no

Advokattjenester Grete Overland tlf: 988 68 467 goverland@deloitte.no

Deloitte refers to one or more of Deloitte Touche Tohmatsu Limited, a UK private company limited by guarantee (“DTTL”), its network of member firms, and their related entities. DTTL and each of its member firms are legally separate and independent entities. DTTL (also referred to as “Deloitte Global”) does not provide services to clients. Please see www.deloitte.no for a more detailed description of DTTL and its member firms. © 2018 Deloitte AS

INDUSTRIENS DAG 14. - 15. november 2018

www.deloitte.no

17

FRAMTIDEN BEGYNNER HER

Mange har kommentert at jeg har tatt med praktiske tilnærmelser i forskningen, og jeg verdsetter erfaring fra både VVGS, utplassering og sommerjobber hos O. Kvernmo AS og nåværende Kværner.

Odd-Geir Lademo

BONDE: Sammen med kona Nina Høyem driver Odd-Geir Lademo gården Snausen på toppen av Leirådal.

VÅR MANN I SINTEF Odd-Geir Lademo (50) er forskningsleder i SINTEF og bonde i Leirådal. En perfekt kombinasjon for heimkommunen Verdal.

VÅRE UTDANNINGSPROGRAM: • Bygg og anleggsteknikk • Idrettsfag • Helse og oppvekst • Studiespesialisering • Teknikk og industriell produksjon • Service og samferdsel

les mer på: verdal.vgs.no

18

Han startet i SINTEF i 1999. Da hadde han fullført forskerutdanninga ved NTNU. - I dag leder jeg en gruppe forskere som bidrar til å utvikle teknologi og industri, forteller Odd-Geir Lademo, forskningsleder i SINTEF Industri.

Forskningsledelse i SINTEF er mangfoldig.

– I bunnen skal man ha en faglig ballast, i dybde og bredde. Videre har jeg personal- og økonomiansvar i egen gruppe. Som forskningsleder må jeg ha markedsforståelse og bidra til å skape møteplasser med kunder hvor vi sammen finner områder bedriften ønsker å utvikle. Vi må kunne gi riktige råd og bidrag til søknad om støtte til nødvendig forsknings- og utviklingsarbeid, eksempelvis fra Norges forskningsråd eller EUs rammeprogram, sier Lademo.

At han bor nært Verdals industripark passer som hand i hanske.

– For både min del og SINTEF sin del er det nyttig at jeg er bosatt i Verdal og pendler til Trondheim. Jeg kjenner mye av folket, men også fordi jeg ønsker å ha en arbeidsdag i uka i Verdal. Og vi har fått til dynamikk. Mye mer dynamikk enn jeg føler mange industrimiljø er i stand til å framvise.

TUR I SKOGEN For de siste årene har samarbeidet mellom SINTEF og industriområdet i Verdal og omegn gitt mange frukter. Det hele startet for alvor da Odd-Geir Lademo var på orientering sammen med barna i 2015.

– Det var Viggo Iversen i Proneo som huket tak i meg, og sa at nå foregår det så mye nedpå industriområdet. Han spurte om jeg ikke kunne stikke innom en dag, forteller Odd-Geir Lademo.

Sånn begynte snøballen å rulle.

– Det er det som er fint med SINTEF. Så lenge vi jobber i henhold til overordna visjon og mål får vi rom til å handle. Jeg kan være med på å lete opp gode ideer og lokale utviklingsbehov, og koble dette til gode samarbeidspartnere, være seg annen industri eller forskningspartnere.

Siden den gang har SINTEF vært sterkt involvert i det som skulle utvikles til prosjektet Kompetansekraft.

– Det første vi gjorde var et prosjekt sammen med det som da het Kværner Piping Technology. Vi startet med en workshop hvor vi leita etter forsknings- og utviklingsbehov, hvor Proneo, bedriften og SINTEF deltok. I forkant hadde bedriftsrepresentanter gjort et forarbeid for å kartlegge utviklingsområder, og kommet fram til over 20 ideer til prosjekt.

Det var så inspirerende, forteller Lademo.

Etter workshopen ble ideene knadd videre på, og søknad til Forskningsrådet ble formulert.

– Vi fikk avslag første gang vi søkte, men året etter gikk en videreutvikling av arbeidet igjennom. Og denne piloten ble med å forme hvordan vi arbeider i Kompetansekraft. Vi starter med å leite fram ideer i bedriften, kvesser det litt, og så søker vi, forteller Lademo.

Verdal kommune

NYE PLANER: SINTEFs Odd-Geir Lademo (til høyre), Tore Svartås i Proneo og Ingrid Dahl Furunes i Verdal næringsforum jobber med nye samarbeidsprosjekt med utgangspunkt i Verdal.

Kontakt Karrieresenteret på Industriens dag!

STORE VERDIER Arbeidet i Kompetansekraft har gitt resultater. SINTEF sine beregninger viser at med utgangspunkt i 1,8 millioner kroner i regionale utviklingsmidler har Kompetansekraft bidratt til 18 millioner i koordinert investering og egeninnsats fra SINTEF, Proneo, Verdal næringsforum, næringslivet i regionen, Verdal videregående, med flere. Mange av prosjektsøknadene har blitt innvilget, og totalbudsjettet av prosjektene som er kjørt eller innvilget er så langt beregnet til en verdi av 118 millioner. Og mer er på gang.

– Her i Verdal har samarbeidet med Proneo og Verdal næringsforum vært en suksessfaktor for SINTEFs arbeid. Proneo og Verdal næringsforum skaper møteplasser og koblinger mellom bedrifter og opplæringssystemet lokalt. Mange er kanskje litt nysgjerrig på hva som foregår i Trondheim, men opplever sjelden at noen derfra oppsøker dem, og antagelig oppleves forskningsmiljøene vanskelige å finne fram i. I den sammenhengen er det jeg har gjort å hjelpe til å være døråpner. Verdal næringsforum og Proneo har sine roller, og så hjelper jeg til å finne folk og miljø som kan bidra, tilpasset ideen og behovet.

Den nære koblingen mellom utdanning og næringsliv er en annen suksessfaktor i måten det arbeides med forskning og utvikling i både Kompetansekraft og mange av utviklingsprosjektene med utspring i Verdal.

– Personlig synes jeg det er veldig riktig at skolen er med. Og det er ikke veldig vanlig så langt i slike arbeid andre steder i landet.

Jeg liker også inngangen «Fremtidens Fagarbeider». Jeg gikk selv yrkesfaglig studieretning i byggfag ved Verdal videregående skole (VVGS), men senere valg og noen tilfeldigheter gjorde at jeg endte med doktorgrad og videre yrkeskarriere i forskning. Mange har kommentert at jeg har tatt med praktiske tilnærmelser i forskningen, og jeg verdsetter

erfaring fra både VVGS, utplassering og sommerjobber hos O. Kvernmo AS og nåværende Kværner. Sist men ikke minst er denne praktiske ballasten særdeles nyttig som bonde.

ALLTID BONDE Han vokste opp på en gård i Haukåa, som nummer tre i søskenflokk på fire. Også voksenlivet ble det gårdsliv for Odd-Geir Lademo. Sammen med kona Nina Høyem driver han gården Snausen på toppen av Leirådal. Dette er barndomsheimen hennes, og i fjøset har de både okser, kalver og kyr. I tillegg produserer de korn. For noen år siden var nærmere 800 små og store innom da bondelaget arrangerte Åpen gård hos dem.

– Det er Nina som tar seg av daglig drift av fjøset, men jeg setter også stor pris på det å være bonde i tillegg. Selvfølgelig er det travelt når høstonn og søknadsfrister faller sammen, men jeg liker spennet, og timene jeg jobber på gården gir meg andre impulser enn det jeg får i Trondheim, sier han.

Også på heimebane har forskningslederen med seg tankesettet om stadig utvikling.

– Livet som bonde er mye drift, men det er også viktig å tenke bedrift og bedriftsutvikling. Alle valgene vi har gjort er basert på å forenkle arbeidsoppgaver og automatisere det som kan automatiseres. Det hadde ikke nyttet å stå ansvarlig for daglig gårdsdrift for Nina uten, sier han og nevner båndforingsanlegg og fylltømmere i siloene som eksempler.

– Dere har ikke melkerobot så langt?

– Nei, og det er en vurdering ut fra at vi har 18 melkekyr. Da blir en melkerobot i så fall en investering som krever store bygningsinvesteringer og økt produksjonsvolum. Som i alle andre sammenhenger er det ikke all vekst som er bra, smiler Lademo.

Men kanskje blir det også melkerobot på Snausen i framtida.

– Lysten har vi, og vi har kjøpt kvote og tegnet løsdriftsfjøs for å ha mulighet til en slik driftsutvidelse. Vi ønsker å legge til rette for videre drift, og da kan vi ikke stoppe utviklingen.

INDUSTRIENS DAG 14. - 15. november 2018

Ønsker du karriereveiledning for å finne dine muligheter i utdannings- og arbeidslivet?

Karrieresenteret tilbyr gratis karriereveiledning til voksne over 19 år, som har behov for å utforske karrierevalg og karrieremuligheter.

I tillegg til individuell karriereveiledning er vi også et ressurs- og kompetansesenter for andre veiledere som jobber med karriereveiledning. Vi er en samarbeidsaktør og bistår arbeidslivet ved omstillingsprosesser. Karrieresenteret i Trøndelag har avdelinger i Namsos, Verdal, og Trondheim.

Hva er en karriereveiledningssamtale?

En karriereveiledningssamtale skal bidra til å gjøre deg bevisst på din kompetanse og dine muligheter. Vi fokuserer på å hjelpe deg til å bli klar over hvilke evner og interesser du har og hvilken kompetanse du har, eller kan utvikle, for å nå dine mål i arbeidslivet. Vi ønsker å bistå deg med å ta reflekterte jobb- og utdanningsvalg og kan være en nyttig sparringspartner for deg i denne prosessen.

UTDANNING

KARRIEREVEILEDNING

JOBBSØK

Timebestilling eller mer informasjon: www.trondelagfylke.no/ vare-tjenester/utdanning/Karrieresenter/ verdal@karriere-nt.no Telefon: 995 76 677 Besøksadresse: Karrieresenteret i Trøndelag Nordgata 8, 7650 Verdal

karrieretrondelag.no

19

I 2019 skal Opplæringskontoret for teknologifag i Nord Trøndelag (OTEK) ta inn 120 lærlinger – er du en av dem?

Målet vårt er å gi de unge som søker til våre bransjer de beste muligheter for en god opplæring, slik at de blir dyktige fagarbeidere og positive medarbeidere.

Hvem er vi og hva er våre oppgaver?

• Opplæringskontoret eies av 105 medlemsbedrifter • Servicekontor for fagopplæring • Bindeledd mellom skole, næringsliv og det offentlige • Gjennom lærekontrakt med et opplæringskontoret er lærlingen sikret veien fram til fag-/svenneprøven

Anleggsmaskinmekanikerfaget | Automatiseringsfaget | CNC-maskineringsteknikk | Fjernstyrte undervannsoperasjoner | Industrimekanikerfaget | Industrimontørfaget | Industrioppmålingsfaget | Industrirørleggerfaget | Kjemiprosessfaget | Kontor- og administrasjonsfaget | Kran- og løfteoperasjonsfaget | Laboratoriefaget | Landbruksmaskinmekanikerfaget | Logistikkfaget | Låsesmedfaget | Motormekanikerfaget | Ndt-kontrollfaget | Platearbeiderfaget | Produksjonsteknikkfaget | Stillasbyggerfaget | Sveisefaget | Verktøymakerfaget | Teknisk allmenfag (TAF)

Du treffer oss på Industriens dag sammen med Kværner.

Velkommen for en fagprat!

Kom og prøv vår sveisesimulator.

Kontakt oss på tlf. 950 22 200 eller e-post: otek-nt@otek.no www.otek.no FB: facebook.com/OtekNordTrondelag/

20

NUMMER TRE: Jan Christian Vestre er administrerende direktør i familiebedriften Vestre. – Begge foreldrene mine jobbet for Vestre, og min mor er fortsatt aktiv. Da far døde i 2012, kom jeg inn i bedriften, forteller Jan Christian. Foto: Charlotte Sverdrup

I dag finner du Vestremøbler i over 20 land.

Jan Christian Vestre

– VI MÅ TA ET OPPGJØR MED DEN PESSIMISTISKE FREMSTILLINGEN Farfaren skulle bli med å bygge landet. Da faren døde i 2012, fikk Jan Christian Vestre (32) familiebedriften i fanget.

– Vi fikk aldri planlagt generasjonsskiftet, og i realiteten var jeg en halvstudert 25-åring.

Spørsmålet ble om jeg skulle hive meg inn i det, med hud og hår, eller om vi skulle finne en utenfor bedriften. Jeg er glad jeg valgte som jeg gjorde, men det hadde ikke vært mulig uten det enestående teamet rundt meg. Alle var innstilte på at dette skulle vi greie sammen. Og det gjorde vi, forteller Jan Christian Vestre, administrerende direktør i Vestre som produserer møbler for byer, parker og offentlige uterom.

«RISING STAR» I AP Da faren døde, var Jan Christian Vestre 25 år.

Han hadde startet juriststudiene ved Oslo universitet, og brukte mye tid på politikken.

Han var rådgiver for Arbeiderpartiets gruppe på Stortinget, og et hett navn når Arbeiderpartiets framtidige superstjerner ble diskutert. Så endret alt seg.

– Planen var at pappa skulle lede Vestre i mange år til, men så ble det et veldig trist generasjonsskifte isteden. Men det føltes riktig å velge Vestre, forteller Jan Christian som siden Vestre-oppstarten har fullført jusstudiene på si, og også vært styreleder for gjenoppbyggingen av Utøya.

– Er du ferdig med politikken?

– Jeg har ingen politiske verv nå, men engasjementet tar jeg alltid med meg.

Likevel, vi har mange viktige oppgaver i Vestre, og jeg har ingen andre planer enn å fortsette med det.

FISKEKAKER OG FARFAR Det var farfaren til Jan Christian som startet det hele i Haugesund. Året var 1947, krigen var slutt og i radioen hørte han statsminister Einar Gerhardsen oppfordre alle til å bli med å bygge landet. Svaret ble Johs.

Vestre Mekanisk Industri A/S. – Det startet bredt, og blant annet fikk vi patentert en klemme for å feste sagbladet under kvessing, en skikkelig Petter Smartløsning. Vi produserte også rekkverk, treningsapparater og lekestativ – jeg tror nok vi kan si at et par generasjoner har vokst opp med lekestativ fra Vestre. På 70-tallet slo vi til med en helautomatisk maskin som stekte 3000 fiskekaker i timen, men det eventyret tok slutt. Eksportpotensialet var labert i og med at verdensmarkedet ikke er like begeistret for fiskekaker som oss i Norge, sier han og ler.

– Og så har vi hele veien hatt med oss bymøblene. Det er dette området vi har rendyrket i dag.

Verdal kommune

USA: Leveringen av mange hundre møbler til Times Square i New York de to siste årene har vært en viktig milepæl for Vestre. Foto: Julia Martins Miranda.

TROR PÅ FRAMTIDA – Jeg er sikker på at mye vil flagge inn igjen og at vi framover vil oppleve en reindustrialisering av Norge. Men det forutsetter at vi tar noen valg, tør å tenke stort og satser internasjonalt. For det er der mulighetene for vekst ligger.

– Så det er bare tull at det er dyrt og vanskelig i Norge?

– Vi har alt for mange år fått høre at det er tidsspørsmål før alt vil flagge ut. Men det premisset mener jeg er både helt feil og farlig. Og det er på tide at vi tar et skikkelig oppgjør med den pessimistiske fremstillingen. Ingen bedriftseiere vil våge å satse i Norge dersom vi blir innprenta med at det vi driver med er avleggs. Jeg vil heller påstå at mulighetene med utgangspunkt i Norge aldri har vært bedre.

PRODUSERER I SKANDINAVIA Men selv om den store verden er markedet, er han fast bestemt på at det beste produksjonsstedet er Skandinavia. Vestre produserer alle sine produkter i Norge og Sverige, og det Lyst til å høre mer fra Vestre og er akkurat den norske industriens muligheter administrerende direktør Jan Christian? han kommer til å snakke om i sitt innlegg Du møter han som foredragsholder under under Industriens dag.

Industriens dag i Verdal 14. til 15. november.

– Jeg vil påstå at vi aldri har hatt bedre konkurransefortrinn i Norge, og SITT NED: Vestre samarbeider med kjente da tenker jeg for eksempel på at vi har skandinaviske formgivere og har mottatt en tilgang til 100 % fornybar energi og lang rekke designutmerkelser for sine produkter. verdens grønneste råvarer, noe som Her ser du Vestre-møbler i Arnsberg i Tyskland. er et stort fortrinn når vi kommer til Foto: Adam Stirling/Vestre. det å skape bærekraftige varer. Og så står vi i en særstilling når det gjelder å kunne ta lederskap i den fjerde industrielle revolusjon. Ingen er raskere til å ta i bruk ny teknologi og robotisering enn norsk næringsliv. Vi har en omstillingsevne vi kan være stolte av og blant verdens dyktigste fagarbeidere. Dessuten har vi tilgang til kapital.

I framtida handler det ikke lenger om lavest mulig timekost, men å få mest mulig ut av timene som legges inn, sier han og trekker pusten. For dette er tematikk som engasjerer den 32 år gamle direktøren i Vestre.

INDUSTRIENS DAG 14. - 15. november 2018

Velkommen til Møteplassen på Industriens dag 14.11.

Verdal videregående Vi ønsker å fortelle deg om spennende utdanninger og yrker i byggebransjen.

VESTVIK REKLAME AS - KIRKNES FOTO

VESTRE I VEKST Produksjonen av møbler til det offentlige rom går godt. Rundt om i de fleste byer i Norge kan du sette deg, eller hvile øynene, på et Vestre-produkt. For eksempel på Aker Brygge i Oslo, på Ulriken i Bergen og Olav Tryggvasons gate i Trondheim. I Verdal finner du Vestre-møbler i aktivitetsparken i Vinne.

Men det store vekstpotensialet for Vestre ligger i eksporten, og utrullingen av mange hundre møbler til Times Square i New York de to siste årene har vært en viktig milepæl.

– Det har vært en fantastisk reise så langt, og vi vokser jevnt og trutt. I dag finner du Vestre-møbler i over 20 land, og eksporten vår har økt med 25 prosent de to siste årene.

21

Synes du?

Tenk stooort!

Vi vil

Vi leverer

fremdeles jobbe knallhardt for å forbli en av Trøndelags ledende leverandør av skilt, dekor og storformat.

Skilt & skiltsystemer Lysskilt LED til biler Helfoliering og solfilm Bil- og lastebildekor Vindus- og interiørdekor Stadionreklamer Reklameartikler Storformat, bannere og RollUp Husnummer og gatenavnskilt Turskilt og infotavler Tekstiltrykk

Vi er en profesjonell, fleksibel, løsningsorientert, gal og sammensveiset gjeng. Vi vet at ulike kompetanser er SÅ BRA! Vi vil alltid bli bedre – sågar være best. Det er da du blir fornøyd.

Det er derfor vårt slagord så til de grader preger vår hverdag.

... og spesialoppdrag som ikke er gjort før

i over 30 år

STIKK INNOM OSS - VI DIGGER UTFORDRINGER! GV Reklame AS | + 47 74 07 66 20 | olegunnar@gv.no | www.gv.no

JAKTER DU PÅ DYKTIGE FAGFOLK?

Besøk ossDU på www.blilærebedrift.no JAKTER PÅ JAKTER DYKTIGE DU PÅ FAGFOLK? DYKTIGE FAGFOLK? Besøk oss på www.blilærebedrift.no Besøk oss på www.blilærebedrift.no

22

Verdal kommune

KLARE FOR EUROPA: Noen av aktørene fra Verdal. Bak fra venstre: Rektor Harald Morten Steen ved Verdal videregående skole, rådgiver Pål Sverre Fikse og daglig leder Frank Norbeck i Ungt Entreprenørskap, kommunalsjef oppvekst Frode Kvittem i Verdal kommune, studieleder Liv Iren Grandemo og rådgiver Filip Jessen fra fakultet for lærerutdanning, kunst og kultur ved Nord universitet. Foran fra venstre: Avdelingsleder Elisabeth Brørs ved Verdal videregående og samfunnsplanlegger Marthe Leistad Bakken i Verdal kommune.

Vår kunnskap bidrar til

Læring av næring i Europa

et mer verdifullt samfunn

Nesten 2 millioner EU-kroner skal bidra til å utvikle morgendagens opplæring på tvers av europeiske land.

Fra 2014 til 2016 deltok nærmere 400 barnehagebarn, 2500 elever og lærlinger, og 400 ansatte i Verdal kommune, NordTrøndelag fylkeskommune og små og store bedrifter i kommunen i «Læring av næring», en satsing innen Oppvekstprogrammet. Et arbeid som ble framhevet da Verdal kommune og Nord-Trøndelag fylkeskommune ble kåret til årets entreprenørskapskommune av KS og Ungt Entreprenørskap i 2016.

Høsten 2016 var prosjektet i Brussel, gjennom et samarbeid med Trøndelags Europakontor, og presenterte «Læring av næring» under European Week of Regions and Cities.

187 917 EURO Og presentasjonen i Brussel ga frukter. I høst tas et nytt viktig skritt i «Læring av næring»-arbeidet, gjennom et samarbeid på tvers av fire europeiske land. Et tverrfaglig miljø med utspring i Verdal går sammen med tilsvarende miljø i Danmark, Storbritannia og Romania, og har fått 187 917 Euro fra Erasmus+, EU-programmet for utdanning, opplæring, ungdom og idrett. Noe som betyr nesten 2 millioner norske kroner.

Det er Verdal kommune som har rollen som koordinator på vegne av prosjektets deltakere. Prosjektet har fått midler til å finne metoder for hvordan vi best mulig får utdannet morgendagens arbeidskraft til morgendagens arbeidsliv.

21TH CENTURY SKILLS – Framtidas arbeidsliv vet vi ikke helt hvordan vil se ut, og nettopp derfor er det i ny overordna del av den norske læreplanen blinket ut en del ferdigheter og egenskaper vi vet vi vil trenge mer av. Som kreativitet, samarbeid, kommunikasjon og kritisk tenkning, for å gjøre elevene i best mulig stand til utvikling og problemløsning, men også det å bli gode medborgere, forteller samfunnsplanlegger Marthe Leistad Bakken i Verdal

kommune.

Disse ferdighetene, som på «godt norsk» ofte omtales som «21th century skills», blir viktige når prosjektdeltakerne på tvers av europeiske land sammen skal bidra til å utvikle et kurs for lærere.

– Målet er å finne ut hvordan vi kan være enda mer entreprenøriell i utdanningen, gjennom å jobbe sammen på tvers av land i Europa, dele på erfaringer og lære av hverandre, sier rektor Harald Morten Steen ved Verdal videregående skole.

– Det hele blir veldig i tråd med ny overordna del av læreplanen, og fagfornyelsen som for tiden pågår her i Norge. Samtidig skjer det mye spennende i internasjonale utdanningsmiljø, og vi har ikke svaret på alt i Norge, sier Frode Kvittem, kommunalsjef oppvekst i Verdal kommune.

www.norconsult.no 65034197 NORCONSULT AS M52

AVSPARK I NOVEMBER I begynnelsen av november var deltakerlandene samlet i Verdal for å planlegge prosjektet som vil pågå de neste to årene.

I løpet av prosjektperioden vil det være samling i både Verdal, Storbritannia, Danmark og Romania.

– På disse samlingene vil det være lærere fra alle land for å utveksle erfaringer, og som skal prøve ut nye metoder mellom samlingene, en arbeidsmetode som ligner på modellen fra «Læring av næring». Det hele vil selvfølgelig bygge på et nært samarbeid mellom skole og næringsliv, sier Marthe Leistad Bakken.

Fra Verdal deltar blant annet kommunen, Verdal videregående skole, Ungt Entreprenørskap, Verdal næringsforum og Nord universitet. Sistnevnte vil ha en viktig rolle i utformingen av lærerkurset.

– Nord har mye kunnskap som det er verdifullt å få med inn i prosjektet, og så vil de samtidig få innspill til sin framtidige lærerutdanning. Vi tror dette kan bli et spennende og lærerikt arbeid for alle parter, sier Leistad Bakken.

INDUSTRIENS DAG 14. - 15. november 2018

23

Dyrevelferd er et viktig aspekt i dette.

Jeanette Frisendal

FOR KUA: Autospyl UB på plass i fjøset på Mære landbruksskole, stedet hvor bedriftsideen oppsto. Fra venstre daglig leder Jeanette Frisendal, personalansvarlig Julie Sem Holmli, økonomiansvarlig Tor Erik Løkken Rosvold og markedsansvarlig Henrik Brandåstrø.

– Vi har lært mye vi får bruk for De var lei av å skrape skit selv. Og synes skraperoboten er for hardhendt med kyrne. Det ble starten på Autospyl UB. – Produktet vårt er en automatisk spyler av spalter og gulv i løsdriftsfjøs. En robot som kjører langs en skinnegang, festet under liggebåsen samt kan monteres på veggen.

Derfra spyler den spaltene og gulvet renere, forklarer Jeanette Frisendal (18).

Forrige skoleår drev hun ungdomsbedriften Autospyl UB i lag med medelevene Julie Sem Holmli (17), Henrik Brandåstrø (18) og Tor Erik Løkken Rosvold (21). Dette som en del av Ungt Entreprenørskaps program Ungdomsbedrift. Mære-elevenes bedriftsidé kom fra en blanding av effektivisering og omtanke.

– Vi var lei av å skrape skit selv, og synes skrape-roboten som er på markedet tar for lite hensyn til dyrene, sier Julie.

– Roboten bryr seg ikke om det står ei ku i veien, legger Henrik til.

Derfor ble det viktig for gjengen å lage en ny og mer skånsom type vaskerobot som kan ta jobben med å holde fjøsgulvet rent og pent.

– Dyrevelferd er et viktig aspekt i dette.

Renere fjøs betyr forebygging av sykdommer, finere jur og at det er bedre å være ku i fjøset, understreker Jeanette.

SØLV I INNOVASJON Gjengen fikk utviklet en prototype på sin nyutviklede spylemaskin, og arbeidet ble lagt merke til både regionalt og nasjonalt. Under Ungt Entreprenørskaps fylkesmesse i mars vant Autospyl UB prisen «Beste ungdomsbedrift fra den nordlige delen av Trøndelag».

Deretter stakk de av med andreplassen under NM på Lillestrøm i klassen «Innovasjonsprisen».

24

– Innovatører trengs overalt i samfunnet både i offentlige og private virksomheter.

Gjennom Ungdomsbedrift får elevene bryne seg på reelle utfordringer og bruke kreativiteten sin. Kompetansen de tilegner seg har aldri vært mer relevant, sier Frank Norbeck, daglig leder i Ungt Entreprenørskap Trøndelag.

VOKSENLIVET Som en del av læreprosessen avvikles ungdomsbedriftene ved enden av hvert skoleår.

Autospyl er derfor avviklet, og kollegene har kommet fram til at det blir vanskelig å finne tid til å jobbe videre med bedriftsideen «på si», nå som de er i gang med sitt tredje år på videregående.

Men at det ble en lærerik opplevelse å drive bedrift, det skriver de gjerne under på.

– Mye av det vi har lært vil vi ha god bruk for i voksenlivet, sier Julie før bedriftspartnerne sammen ramser opp noen eksempel: Økonomibiten. Det å ta kontakt med mange forskjellige aktører. Det å framføre et budskap og gjøre seg forstått.

– Ja, og det å ta ansvar for ting. Det er kanskje noe av det viktigste vi har lært oss, i tillegg til det å løse konflikter og diskusjoner på en saklig og god måte, sier Julie før Henrik tilføyer: – Det har vært et skikkelig artig og innholdsrikt år.

Historiske tilbakeblikk og opplevelser, en allsidig og kreativ restaurant.

Flere konferanselokaler samt rom der du kan bo som en sagakonge.

Det var her det skjedde, det er her det skjer!

Tlf 74 04 42 00 www.stiklestad.no

Lyst til å høre mer om Autospyl? Du møter dem på Industriens dag i Verdal 14. til 15. november.

Verdal kommune