Dette er vinteren på Stiklestad

from InnherredMagasinet Vinter 2023

Gaming er gøy

Den tredje helga i januar er åtte av elevene på «Historisk Håndverk» på Sund folkehøgskole samlet på Stiklestad for å tømre et klokketårn.

–Dette er kjempeartig. Øystein (læreren) kan alt om dette. Egentlig skulle jeg ta et halvt års kurs i dette faget, men jeg har bestemt meg for å ta et helt år. Jeg liker å jobbe med alt som er gammelt. Jeg kommer også fra en håndverksfamilie på Vinterbro utenfor Oslo. Min mor er bokbinder, mens min far jobber som møbelsnekker, smiler Henny Marie Smelhus Sveen (22) og merker av på stolpen der det skal sages. Sammen med venninna Mari Røbergshagen (20) skal hun lage en tapp i enden av stolpen. Redskapen de bruker for å risse opp heter «ritmot». –Det er stas å være her på Stiklestad og få prøve så mange forskjellige håndverk i praksis. Og det er artig å prøve håndverk som er truet, legger Mari til.

Elsker Stiklestad

Linja «Historisk Håndverk» på Sund er et samarbeidsprosjekt med Stiklestad nasjonale kultursenter. Det hele startet med et halvårskurs for tre år siden. Undervisningen foregår både på Sund og på Stiklestad, der middelaldergården Stiklastadir er base for elevene.

–Jeg har lært sinnsykt mye her på et halvt år. Både tømring, lafting, smiing og veving, og vi har jobbet en del med lær og never. Vi får prøve oss på alt mulig, og se hva vi liker best. Det er artig å jobbe med praktiske ting. Jeg har også studert arkeologi. Jeg elsker Stiklestad, og i kveld skal vi sove i Langhuset, forteller Henny Marie.

Håkan Malmstein (21) fra Fredrikstad holder stokken mens jentene risser opp og måler Stolpen blir en del av hovedkonstruksjonen til klokketårnet, og her snakker vi om millimeters nøyaktighet.

–Dette er morsomt. Jeg liker å lære om tradisjonelt håndverk, og å holde på med hendene. Jeg håper å kunne fortsette med dette senere i livet, poengterer 21-åringen fra «Plankebyen».

Det samme gjør Mari fra Dokka. Hun sier hun har litt av det gamle håndverket i blodet, og hun håper å kunne bruke lærdommen fra Sund og Stiklastadir i praksis.

–Dette har vært en god start, og jeg trives godt på Sund, smiler hun.

Fra natur til ferdig produkt Øystein Viem er lærer for elevene på håndverkslinja. Han forteller at et av målene er å rekruttere til tradisjonshåndverk.

–Det er mange kulturskatter som ødelegges på grunn av mangel på kvalifiserte folk. Derfor er denne formidlingen nyttig, og samarbeidet mellom arkeologi og tradisjonelt håndverk er viktig. Vi fokuserer på veien fra natur til ferdig produkt, og elevene lærer alt fra bunnen av. De har blant annet lært å smi, og de har laget tennstål og knivblad. De har smidd jernet til sine egne kniver og sydd slira. Elevene har også vevd og tøvet og laget uværshetter. Her er gjenbruk viktig. Vi har nemlig vært på Brukt’n og fått tak i gamle ulltepper som er sydd om, forteller Viem.

Etter lunsj i Gildehallen og en liten utesekvens med testing av gamle treski fra 1800-tallet drar elevene tilbake til planteskolen for å fortsette arbeidet med klokketårnet.

–Tårnet skal stå på tunet på Sund, men det kan enda ta noen måneder før det er ferdig. Dette er vinteren på Stiklestad. Det er alt for varmt å jobbe med dette her inne om sommeren, sier læreren som har trådt sine barnesko på Snåsa.