skli innover urørt snø

–Det bare økte på, og jeg tok over flere huskyer fra noen jeg kjente. Jeg hadde også et eget kull der jeg beholdt tre av valpene.

Magiske turopplevelser

Aune har hundene for å drive med turkjøring. Han deltar aldri i konkurranser eller hundeløp. –Hundekjøringa gir meg mange opplevelser. Og lyset i mørketida er undervurdert. Det å skli innover fjellet på uberørt snø, er noe helt magisk. I skumringstimen spesielt. Dette er noe som alle skulle oppleve. Du kan kjøre mil etter mil innover i fjellet til lyden av pusten til hundene, og av og til noen ryper som skvetter opp fra snøen. Jeg ligger ofte under åpen himmel, og da får du med deg mange opplevelser. Det er ikke noe problem å ligge ute om vinteren med godt utstyr. Det må heller ikke være så dyrt. Poenget er at du har en god sovepose. Og det som er spesielt fint er at du kan ta med deg litt ekstra utsyr i sleden. Telt, sovepose, klær, ved og fiskeutstyr. Alt du ønsker deg, egentlig, poengterer 47-åringen. Aune synes også det historiske er interessant. Han drar ofte innom gamle setervoller og andre historiske steder. Da tenker han på hvordan folk levde før i tiden. –Jeg tenker av og til på at jeg skulle levd for lenge siden, før teknologien tok oss. Men i dag kan man også bli inspirert av ting som blir lagt ut på sosiale medier. Spesielt instagram er inspirerende med tanke på å finne nye steder og turopplevelser, sier han.

Ørret i bålpanna

Atle og familien har et småbruk ikke langt fra Stiklestad. Der har huskyene sin egen hundegård.

–Når vi er ute på tur, synes jeg det er artig å skaffe seg maten selv. Både sopp og bærplukking, men ikke minst fiske, og jakt etter hare og rådyr. Jeg fisker mye, og ingenting slår fersk fisk stekt på bålet med utsikt utover et fjellvann. Det hender også jeg tilbereder fisken i ei «kokegrop», sier Aune.

I ei slik grop kokes fisken i folie med glovarme steiner rundt. Steinene må da først varmes opp i et bål. –Jeg prøver alltid å fiske når jeg passerer et vatn. Da kan det bli mat både til meg og hundene.