El80

EL80

Bryte - ABC

энУ»

*«

Щт-тЭЛг

4

/

Grep og treningsveiledning i tekstbilder og tegninger Utarbeidet i

av

TERJE JOHNSEN

Bryting — en fin idrett Brytesporten er en av de eldste idretter i verden. I alle land finnes det en eller annen form for bryting.

Her i Norge er det Gresk-Romersk bryting som praktiseres.

I dag i 1982 er det ca. 65 bryteklubber i Norge, med et medlemstall på ca. 4 800. Av disse er det ca. 2 000 aktive med lisenskort, fordelt på alle aldersklasser, d.v.s. fra 7-8-års alder og opp til og med seniorklasse.

Sporten er også her i Norge i fremgang, og det finnes tilbud for jenter og gutter. Men bryting er fremdeles en «guttesport», en mann til mann sport, noe som krever mye av hver enkelt.

I de senere år er det også blitt populært med lagkamper/ cuper på klubbplan, og på nasjonalt og internasjonalt plan, noe som styrker sporten som en lagidrett.

Jeg håper og tror at denne bryte A-B-C vil være til god hjelp for alle som vil sette seg inn i brytesportens allsidige repertoar, jeg tenker her på aktive, foreldre/foresatte, trenere og ledere.

Dere som kjenner brytesporten godt vil kanskje savne noe, jeg tenker her på treningsplanlegging, stevneprioritering, grepsrepertoaret og styrketreningen, men her anbefaler jeg den enkelte å konferere med sin klubbtrener. Er det noe du er i tvil om, så står også Norges Bryteforbund til rådighet med veiledning og informasjon.

Terje Johnsen

Generelle opplysninger: Denne «Bryte-ABC» er utarbeidet i Oslo Bryteklubb, av vår trener Terje Johnsen, som her har samlet egne og andres erfaringer fra sin tid som aktiv bryter og trener, med treningssamlinger i inn- og utland. Han har kombinert erfaringen med et stort utvalg av tilgjengelig materiale om brytesporten, og resultatet foreligger her.

Trond Berg-Hansen har hjulpet til ved tekstingen og oversettelser.

Det grafiske arbeidet har Tom Due Sørensen stått for. Boken er trykt hos 43 Lobo-gruppen, som alltid stiller seg villig med hjelp når vi trenger dette.

Det er hentet tekst og bilder fra en rekke instruksjonshefter utarbeidet for:

International Amateur Wrestling Federation

FILA

av: A. Novikov, Raiko Petrov, Ogniane Makavéev, Ludmil Milanov, Bråna Markovich, Fernando Compte og Edward Wieczorek.

Norges Bryteforbund av: Hallgeir Halvari, Øystein Davidsen, Steinar Bjerke, Geir Skodvin, Zygmunt Dmowski (norsk rikstrener) og Ove Gundersen.

Norges Idrettsforbund Diverse treningshefter utarbeidet i regi av Norges Idrettsforbund.

Svenska Brottningsförbundet «Brottning för ungdom» av Åke Nordstrom og Leo Honkala.

Sveriges Riksidrottsförbund «Styrka och rórlighet» utarbeidet av arbeidsgruppe nedsatt av Utbildningsavdelingen i Sveriges Riksidrottsförbund.

Svenska Fri-idrottsförbundet «Ribbstols- och bankovningar» av Marian

Mroczek.

Foreldre — foresatte Det er en stor fordel og støtte for de yngste utøvere at foreldre/foresatte viser interesse for den idrettsgren som barna har valgt.

Foreldre/foresatte må ikke ha for store ambisjoner når det gjelder prestasjonsnivå.

Husk at de yngste trenger støtte hvis det går bra, men også når det går dårlig.

Oppmuntring til trening og konkurranser er bra, men for all del — idretten må ikke føles som noe press. Hvis man presser for mye, mistes som regel gleden og lysten til idretten.

Diskuter gjerne trening og stevner med de yngste, men ikke la det bli bare kjeft å få. Ros og ris er sikkert fornuftig, men man må ha klart for seg at medgang og motgang skifter stadig for de yngste.

Er det noe som dere foreldre tenker på, konferer da gjerne med klubbtrener og klubbledelse, og la ikke disse få kritikk eller ros ad omveie. I de fleste tilfeller må det et samarbeide til.

Bli gjerne med på trening og konkurranser, men la treneren ta seg av sin oppgave, uten å blande dere inn. Diskuter heller med treneren etterpå. La ikke utøveren tvile på om det er treneren eller foreldre/foresatte som har rett.

De yngste utøvere må også ha hvile og avkobling. Skolearbeidet og andre fritidsaktiviteter må også prioriteres.

Foreldre/foresatte er ofte i tvil om «deres» barn bør begynne med denne idretten. Det er ingen grunn til engstelse, da bryting er en sunn og fin sport, og skadeprosenten er meget liten.

Vektred и sering Mange brytere er overvektige før de begynner treningen for alvor. Dette vil en ved planmessig organisert trening som oftest få vekk. Man bør ikke som fast regel, kun gå ned i vekt foran en konkurranse for å kunne få bryte med lettere motstandere.

Er man ikke i god trening, bør man heller ikke konkurrere.

Kroppen har ved god trening ikke vondt av at man faster en gang i blant.

De som vil gå ned i vekt, bør ta seg god tid.

Hvor lang tid i forveien man bør starte med vektredusering, avhenger ofte av hvor stort vekttap man ønsker å oppnå.

Ved å spise tørr mat (lite veskeholdig), går man ned i vekt. Det samme oppnås også ved svettekur, som romerbad-badstue-dampbad.

Men en taper ofte krefter ved at dette gjentas for lenge og for ofte.

Svetting bør derfor helst frembringes ved mosjonsøvelser. Man bør ta på seg tett tøy, som lue, skjerf og gjerne noe tettsittende varmt rundt maven.

Ved mosjonsøvelser reduseres så vekten på grunn av større varmeutvikling og svetting.

Ved løpsøvelser kan man gå ned noen kilo i løpet av et par timer. Man kan også redusere vekten med massasje.

Selvsagt går man lite ned i vekt, hvis man gjennom et lengre tidsrom har trent hardt og samtidig gått på diet for å holde vekten.

Når man tygger maten godt og blander den med spytt før den svelges, gjør man seg maten svært nyttig. En blir ofte utsatt for sterk tørst etter nedpining (vektredusering). Man bør i denne periode ikke drikke mye melk, da dette får vekten til å gå fort opp igjen. Litt selters eller vann kan anbefales.

Under konkurranser bør man helst bare skylle munnen i pausene, men det skader ikke med en slurk vann hvis man er veldig tørst.

Vektredusering bør helst unngås i alt for ung alder. En del utøvere blir ofte nervøse av vektreduser ingen.

Ingen anbefaler uvettig pining (vektredusering).

Redusering av vekt (pining), bør ikke skje for ofte, da dette kan være skadelig. Husk at en naturlig vektøkning må til mens bryteren vokser.

5

Hva kreves for å bli en god bryter?

Her finnes det mange synspunkter, og vi nevner endel viktige ting (krav), og husk at opplæringstiden tar mange år.

Først og fremst må treningslysten og interessen for å utøve denne idretten være tilstede.

Bryteren bør ha skikkelige treningstilbud og en god brytetrener(e).

For å bli en god konkurransebryter må du trene mye, og du må sette deg et mål. Alt er avhengig av hvor mye du selv vil satse, for å nå toppen nasjonalt eller internasjonalt.

Bryteren må være lærevillig, han må sette seg inn i alle grep som forefinnes. Detaljene i selve grepsutførelsene er mange, og det kan være vanskelig å få med seg alt man lærer.

Bryteren må ha god hukommelse, han må konsentrere seg for å oppfatte det han lærer.

Han må være tålmodig, og alltid ha evnen til å lære noe nytt — fornye seg.

God vurderingsevne er en stor fordel. Det stilles endel krav som utøveren må trene mye på for å få det til. Bryteren bør opparbeide: Grepskunnskaper, hurtighet, kondisjon, styrke, smidighet og en god kroppsbalanse.

Hvis du i tillegg til disse kravene har: 1. Et godt forhold til dine klubb/ idrettskamerater og din trener(e) 2. Trygge familieforhold og god foreldrestøtte — dette gjelder særlig de yngste 3. Andre interesser — for hvile og avkobling er også viktige ingredienser i treningsopplegget, er dette en stor fordel.

Ungdomstrening Det å lede treningsvirksomhet for ungdommer er en stimulerende oppgave for enhver trener.

Men det er også krevende.

Det fordres kvalifiserte og ansvarsbevisste trenere. Ungdomsbryterne trenger er god trener, og det er en fordel at treneren har gått endel trenerkurs, så han kan lære fra seg de rette tingene.

Ved alderstrinnet 8—10 år er det innlæringsmessig fornuftig å starte sin brytetrening. På dette alderstrinnet skal man legge vekt på det grunnleggende i idretten. Så som gymnastikk, oppvarmning, enkel brotrening og de letteste brytegrepene. Øvelsene skal være enkle, og man skal ta idretten som en lek. Lysten til å lære de ulike øvelser er stor, og viktig for de yngste.

Ved 11—14-års alder er man mer moden for bryterettet trening. Det er viktig at treneren forsøker å lære ungdommene å forstå brytingen som en helhet, d.v.s. hva brytesporten innebærer.

Det er viktig å lære øvelsene riktig fra begynnelsen, da det senere blir vanskelig å endre på innlærte brytegrep.

6

Det er også viktig at ungdommene lærer seg riktig brytestil.

Ungdommene skal heller ikke konkurrere for mye på bekostning av treningen.

Konkurranser i 11 — 14-års alderen skal først og fremst virke som motivasjons- og stimulasjons-skapende deler i utviklingen.

Ved 14—18-års alder starter den mer systematiske brytetrening. Bryteren tåler større oppgaver, de har oppnådd større smidighet og styrke.

Det er vanskelig å forutsi om en ungdomsbryter vil bli fremgangsrik eller ikke.

En håpløs nybegynner kan utvikle seg til å bli en meget bra bryter.

Ungdommene trenger oppmuntring, kanskje mer enn andre, og det er viktig å forstå ungdommens situasjon.

Den beste alderen for en bryter anslås å ligge mellom 22—26 år, men det finnes fremgangsrike brytere i yngre og eldre aldersgrupper.

Det tar lang tid å utvikles som bryter. Ifølge Øst-statenes bryteeksperter tar det 6—8 år for å utvikle en brukbar utøver.

Treningsplanlegging Et fastsatt treningsopplegg er en stor fordel for bryterne og dette bør utarbeides av klubbtreneren før sesongstart. Tidligere har dette blitt forsømt i mange norske klubber, men det ser nå ut til å bedre seg.

I dag er treningsplanleggingen en forutsetning for at treneren skal kunne utføre et godt arbeide, og få utbytte av dette.

Planleggingen bør være så enkel som mulig, for at den skal fungere godt. Den skal ikke være for innviklet, den skal være lettlest og enkel å følge. En overarbeidet treningsplanlegging har du ingen nytte av.

Det å føre treningsdagbok er en fordel, og man kan ved hjelp av denne følge utviklingen.

Oversikt over treningsplanleggingen Treningsplanleggingen bør deles inn i fire (4) viktige punkter: 1. Treningsdagen og/eller treningskvelden (treningsøktene) 2. Ukeplanlegging 3. Månedsplanlegging 4. Sesongplanlegging (årsplan)

Klubbtrenerens planlegging Det finnes en rekke oppgaver som treneren må ta hensyn til for den aktive. Vi nevner for planleggingen: 1. Alder og modenhetsnivå 2. Antall år med systematisk trening 3. Følge utviklingen av både topp og gjennomsnittsresultat over et antall år.

4. Fysiske forutsetninger 5. Psykiske forutsetninger 6. Tekniske forutsetninger 7. Taktiske forutsetninger 8. Disponibel tid for trening 9. Familieforhold 10. Yrke eller studiesituasjon 11. Økonomi 12. Reisetider til og fra trening 13. Motivasjon til trening og konkurranser 14. Målsetning

Stevneplanlegging Når terminslisten for sesongens stevner foreligger, bør det også settes opp en prioriteringliste for de stevner man vil delta i.

Her må det være et fornuftig forhold mellom stevnedeltagelse og treningsplanleggingen.

Det er vanskelig å være på topp hele sesongen, så enkelte stevner må prioriteres. For mange stevnedeltagelser kan bli en stor belastning, man vil lett kunne gå lei og resultatene vil bli deretter. Dette kan gi utslag i dårlige plasseringer i viktige stevner.

Det finnes kun noen meget få brytere, som kan holde seg på toppen gjennom en hel sesong.

Det er vanskeligere å treffe toppen av en formkurve på rett tidspunkt ved internasjonale stevner, enn ved nasjonale stevner.

De nasjonale stevnene og mesterskapene blir ofte avholdt på et tidspunkt som ikke passer inn for toppbryteren i hans treningsoppbygging.

Han sikter seg inn på å nå toppform ved de internasjonale mesterskapene. Bryteren som kun deltar nasjonalt vil lettere kunne planlegge når toppformen skal være inne.

Gode internasjonale brytere vil dog — vanligvis — alltid ligge over gjennomsnittet av sine nasjonale konkurrenter. Noe vi ofte merker innen norsk brytesport.

En forutsetning for gode resultater er at det må være et godt samarbeide mellom de aktive og klubbtreneren.

For ofte stevnedeltagelse anbefales ikke for knøtt- og guttebrytere. Her må heller ikke prestasjonsnivået være den viktigste faktor.

7

LISENSKORT Alle som deltar aktivt på stevner MÅ ha gyldig lisenskort.

Kontakt bryteoppmannen i din klubb, han vil være deg behjelpelig med å få orden på dette.

Klubben må ha informasjoner om ditt navn, a d r e s s e og alder. Likeledes må Norges Bryteforbund og forsikringsselskapet ha disse opplysninger.

Det anbefales alle aktive, også dere som bare t r e n e r , å ha gjldig lisenskort.

Ved å ha lisensen iorden, har man sikret seg en god forsikring. Skulle du skade deg på trening eller stevne, omfatter forsikringen følgende: Skader på trening.

Skader på stevner.

Skader ved pålagt trening (organisert).

Reise til og fra trening.

Reise til og fra stevner.

Du må betale bare en beskjeden sum for ditt l i s e n s m e r k e , som e r med til å trygge din i d r e t t s i n t e r e s s e , og som vil være til god økonomisk hjelp hvis ulykken skulle være ute.

BEMERK: Skadestatistikken i bryting e r meget lav.

LEGEKORT Alle som deltar på brytetrening, og på stevner/konkuranser, bør og MA sørge for en betryggende legekontroll.

Legen vil avgjøre om du kan delta i trening o g / e l l e r konkuranser.

I endel a l d e r s k l a s s e r forlanger NBF (Norges Bryteforbund) gyldig legekort. Legekortet e r også en trygghet for deg selv.

8

VEKT - ALDERSKLASSER Ved alle konkurranser blir deltagerne inndelt i forskjellige vektklasser og e t t e r alder.

Vi h a r i Norge følgende k l a s s e r : Knøtteklasse fra ca. 7 å r til 10 å r .

22, 24, 26, 28, 30, 32, 34, 37, 40, 44 og+44 kg.

Gutteklasse fra 10 å r til 14 å r .

28, 30, 32, 34, 37, 40, 44, 48, 52, 56, 60, 65, 70 og +70 kg.

Ungdomsklasse fra 14 å r til 17 å r .

37, 40, 48, 52, 56, 60, 65, 70, 75, 81 og+81 kg.

Juniorklasse fra 17 å r til 20 å r .

48, 52, 57, 62, 68, 74, 82, 90, 100 og +100 kg.

Seniorklasse fra 20 år og e l d r e .

48, 52, 57, 62, 68, 74,82, 90, 100 og+100 kg.

For alle a l d e r s k l a s s e r gjelder det at man følger kalenderåret.

Bryteren kan f. eks. bryte i gutteklassen hele året, selv om han fyller 14 å r i januar.

ULOVLIG VED TRENING/ KONKURRANSE: (Ureglementert antrukket) Støvler med r i l l e r / k n o t t e r .

Bruk av klokke (armbåndsur) Bruk av b r i l l e r Bruk av ringer For lange negler Fett h å r . fett på kroppen.

BEMERK: Sørg også for skikkelig hygiene.

VED KONKURRANSER Dommeren vil kontrollere at du følger reglene og er riktig antrukket.

MUNNBRUK Husk at ved konkurranser er det dommeren som b e s t e m m e r , og at det er t r e n e r e n som b e s t e m m e r på treningslokalet.

Munnbruk (kjefting-banning) e r ikke tillatt.

Føler du deg uretferdig behandlet, så ta en prat med t r e n e r / l a g l e d e r etter kampen /treningen.

USPORTSLIG OPPTREDEN Sparking, dytting, kloring, biting etc. er ikke tillatt

ADVARSEL Ved usportslig opptreden vil du kunne få en advarsel, og i v e r s t e fall bli utelukket fra konkurransen.

Oppvarming - Oppmykning Tøyeøvelser Bryterettet gymnastikk og Bro/nakketrening

11

Oppvarming Det er alltid viktig med god oppvarming før trening og konkurranser tar til.

Oppvarmingen kan fordeles på løps-, gymnastikk- og akrobatikk-øvelser, ball-lek, smidighetstrening etc.

Det kan medføre skader hvis man ikke varmer skikkelig opp.

En oppvarmet muskel er mer elastisk en en uoppvarmet. Ved å varme opp kroppen settes syresirkulasjonen igang, og musklene får den riktige temperatur.

Oppvarmingen bør starte i langsomt tempo og øke etter hvert. Det er fornuftig med løping (jogging) som start på oppvarmingen.

12

Når kroppsvarmen stiger kan man legge inn hardere øvelser. Alle tøyeøvelser er bra, disse starter også i lavt tempo og økes sakte.

Oppvarmingen bør innholde øvelser for ulike muskler for at hele kroppen skal bli oppvarmet.

Husk at det også er viktig med god oppvarming ved (før) trening og konkurranser, minimum oppvarming er fra 15 til 25 minutter.

Ved oppvarming hender følgende i kroppen: 1. Kroppstemperaturen stiger.

2. Blodsyren utnyttes mer effektivt ved at blodkarene åpnes i musklene, med bedre blodgjennomstrøming og syretilførsel som følge.

3. Nervefunksjonen inntrer raskere, og koordinasjons-evnen forbedres.

Fra hjørne til hjørne.

«Sisten».

Hoppende, løpende, hinkende.

Fra linje til linje.

Bytt rolle.

På tilrop:

Løp og roter begge veier.

Hopp med vending.

Sitt ned, ny start.

Baklengsløp, på fløytesigna

Lange skritt.

forover.

Overkroppen

Start med vending. Løp til

Forsiktig tøyning.

Vi spurter, «finter», huker oppreist

oss ned, hoye hopp.

På fløytesignal: Forst over linjen. Først til veggen.

siden.

Start — bråstopp.

Fjærende hopp.

Hopp over, kryp under.

Fjærende gang.

Hopp over «bukk», kryp under

Fra huksittende, fra stående,

M e d dreininger.

mellom bena.

fra sittende, fra liggende.

Vandringsbukk.

Forst over en linje.

Start.

Helt strak i kroppen.

Bena på en stol.

Ligg på ryggen. Fest bena.

Hendene bak hodet.

Bøyde ben. Fest bena.

Reis opp i sittende stilling.

Sitt opp.

Ligg på knærne.

Skulderbredde mellom hendene.

Hold strake armer festet inntil hodet.

Sitt opp.

Heng i et tau ribbe o.l.

Løft bena så føttene når

Løft bena strake til vannrett.

hendene.

Fest bena.

Hold en belastning bak på nakken. Øk belastningen etter hvert.

14

Ligg på maven. Fest bena.

Hendene bak hodet. Loft overkroppen.

Ligg på maven.

Hendene langs siden.

Loft bena strake.

Armgang.

Gå på gulvet, bena slepende etter.

Ryggliggende.

Spenn kroppen i en stor bue.

Fest bena.

En liten benk under lårene.

Loft overkroppen.

Som forrige øvelse, men strake armer frem.

Knestående. Strake armer.

Press brystkassen mot golvet.

På knærne.

Løft knærne opp. Strekk vristene.

Sitt på huk. Strekk armene frem.

Veksling med stående stilling

15

Strake armer.

Press armer bakover.

Armene strukket strake frem.

Boy armene, og før albuene noe opp.

Strekk armen godt ut til side.

Sprik med fingrene.

Press hĂĽndflatene mot hverandre.

Strekk armene, langsomme skulderruller.

Strekk bakerste ben.

Skyv hoften forsiktig frem.

Sideboyning mot det strake ben. Langsomt.

For hoften langsomt i store og smĂĽ sirkler.

NB! Svai i ryggen hele tiden mens du presser overkroppen frem.

16

Ligg på ryggen med baken på gulvet. Sprik med bena så mye som mulig.

Varier med svairygg og krumrygg.

Hodet bakover,

Overkroppen avslappet fremover.

«Rull» opp hvirvel for hvirvel.

Knestående.

En hånd i gulvet. En strak arm ut og opp.

Sidebøyninger.

f-1

\

Ryggliggende.

Armene ut til siden. Bena fra fra side til side.

Sitt på helene. Strekk vristene.

Løft knærne.

Hjelp til med hendene om nødvendig.

Sitt på den ene helen.

Bytt om ben.

Hold rundt kroppen.

Stå bukk annen hvergang.

Opp i «håndstående».

Hest og rytter.

Prøv og bruk like tunge og like lange som hest og rytter.

Løft overkroppen med svairygg.

A løfter opp overkroppen.

Strake ben.

Armstrekninger.

В lener seg bakover.

Albuene i gulvet.

Kjore trillebår eller

A holder igjen.

Rygg mot rygg.

armstrekninger.

В skyver bena mot gulvet.

Vekselvis fremoverbøyning.

18

STREKKØVELSE FOR LEGGER OG LÅR P r e s s sakte utover mens makker holder igjen. Makker p r e s s e r så innover mens du holder igjen.

Den som holder igjen, må sakte r e d u s e r e p r e s s e t på motstanderens ben. Øvelsen kan også prøves ved at begge kommer n æ r m e r e hverandre og at man løfter benene mot taket. Øvelsen kjennes godt på leggens '/tterside og lårenes innerside.

GODE STREKK-TØYEØVELSER

Oppmykning - rulling på matta - med handfeste på tærene

Beveg deg fremover/krabb mens makker prover å holde igjen med hendene i matta.

<>-^

Sprett frem og tilbake over makkeren som s t å r i benk.

3 GODE ARMHEVINGSØVELSER

i*4 20

Oppmykning - rulling til håndstående

Vogge - broøvelse

F r a bro til tøying i håndstående/bro

Vogge/tøyeøvelse med ankelfeste

Tøye - strekkøvelse med makker

Tøyeøvelse bro/håndstående med medisinball

Tøye - strekkøvelse med makker

21

Tøyning bakover fra knestående med armfeste på brystet

Sitt over makkers rygg og tøy bakover. Makker h o l d e r / p r e s s e r dine føtter ned.

Bra for begge b r y t e r e .

Den ene t r e n e r sin smidighet, mens makker s t v r k e r nakken.

22

Tøye - nakkeøvelse mens makker s i t t e r på lårene med fotfeste på dine o v e r a r m e r .

BRO - NAKKETRENING

Tøying med a r m e n e festet bak knærne.

Sprett fra panne til b r o .

4^ьt Sprett fra bro til panne.

Bakover i bro fra stående, sprett over direkte som vist h e r på tegningen fra høyre mot v e n s t r e .

Tøying vist i 3 variasjoner.

A på en a r m В på et ben С på s t r a k e a r m e r

23

BRO

Tøying frem og tilbake.

F r a liggende til bro ved hjelp av hendene.

Rulling til bro, her med medisinball.

Ligg med nakken pĂĽ matten og r o t e r med benene (store s i r k l e r ) .

Vandring i b r o .

n^ Vandring i bro.

24

Bakover i bro med hjelp av makker, begge h a r feste med hendene.

Variasjon av s a m m e øvelse, men kun med feste på en hånd.

Brotrening med feste på makkerens fot/hel.

Samme øvelse, men med litt høyere feste

Brotrening hvor begge b r y t e r e s t å r i bro.

Sprett over på nakken og tilbake.

Denne øvelsen kan utføres av begge, bytt da på annenhver gang.

25

ØVELSER

Fall bakover med rotasjon, utføres kun på mykt underlag som f . e k s . tjukkas.

SATS, tilslag med oppstrekk.

Denne øvelsen skal l æ r e nybegynnere b l . a . å bruke ben og hofte aktivt under kastet.

SATS, tilslag bakover med rotasjon.

Denne øvelsen skal hvis den brukes i direkte tilknytning til innlæring av bakoverkast med rotasjon, k o r r i g e r e s på ben, hofte og hodestillingen. Kastet skal dessuten s l å s til siden og bakover, ikke rett bakover i den grad som e r vist her på figuren.

Føring eller "baning" av de aktives bevegelser kan være gunstig dersom rotasjonen og kastet forøvrig ikke e r tilfredsstillende. NB'. Figuren viser IKKE et r o t a s j o n s k r y s s .

Fall bakover med støtte/hjelp av makker.

Det e r viktig at utøvere føler trygghet i forbindelse med øvelser av denne a r t .

Matta eller tjukkas kan derfor brukes med fordel i all nybegynneropplæring.

26

Utgangsstilling - Koblinger

27

Utgangsstilling

a) Uriktig fotarbeide - ikke k r y s s benene! b/c) Riktig ben/fotarbeide. В

Л

f\

Л

i) (К) 58 •••.•.•.•.•.•.•.•••. v .

• *_•••• • • • • a • в a

•C^

C^

-rC£>

^^

Velg mest passende utgangsposisjon.

Utgangsposisjon må kunne v a r i e r e s - vurder motstander. i»

28

-»C2>

Riktige koblinger.

3 eksempler pĂĽ riktig kobling.

Galt utført fingerkobling - tenk pü f inger skade'.

29

30

Benk- parterrebryting

31

RULLINGER På А, В, og С r u l l e s det mot v e n s t r e og på D, E og F mot høyre.

В

<-£JbJ

F r a A over В til C. Mot v e n s t r e , med hoften ført under motstanderens kropp.

VIPPERULLING Du r u l l e r med feste rundt motstanderens a r m og midje. В

32

Rulling med/på dokka.

Rulling fra høy utgangsposisjon, etter neddømming til p a r t e r r e (benk).

Øvelse på rulling/bro med medisinball.

33

RULLING

A) Kobling for å utføre en rulling, skjer på motstanderen mens denne er i parterrestilling (benk).

Høyre kne p l a s s e r e s mellom motstanderens føtter, og venstre kne p l a s s e r e s tett inntil hans venstreben.

Koblingen festes rundt livet og v e n s t r e a r m e n .

В) Ved å p r e s s e motstanderen hurtig fram mot venstre, k o m m e r bryterne ned på venstre side og skulder.

Høyre ben flyttes og p l a s s e r e s riktig, samtidig som nakken spennes hardt bakover.

C) Med hjelp av benene og nakken g å r den b r y t e r som utfører grepet opp i bro, samtidig dra han motstanderen med seg med hjelp av den harde koblingen.

Her gjelder det å ha sterk nakke og rygg.

AJ • ъ

аШП^З D) Man v r i r altså motstanderen rundt i bro, og k o m m e r tilbake til utgangsstillingen.

Grepet gir sjeldent fallseier, men det gir poeng ved hver utførelse.

^ ^

\jj

-A

^^ШШт

34

• Sp^aa^aa

v^^r*

HALV NELSON

•

V

Vw~

A) Halv Nelson kobles på motstanderen når denne er underliggende i p a r t e r r e (benk).

Utgangsstilling - venstre kne p l a s s e r e s mellom motstanderens føtter, og høyre ben settes ut til siden for å oppnå god balanse. Koblingen skjer på motstanderens nakke med høyre a r m innunder motstanderens høyre armhule og venstre a r m over hans nakke. Hendenes kobling e r riktig h e r .

B) For å oppnå s t ø r s t effekt i brytingen må motstanderen først p r e s s e s ned slik at han ligger flatt på maven. F ø r s t da begynner p r e s s e t på nakken.

Det e r viktig at p r e s s e t nå blir ført til siden, da det e r ulovlig å p r e s s e rett frem.

C) Viderefør grepet ved å føre motstanderens nakke mot høyre, samtidig som høyrearmen p r e s s e s opp mot hans høyre armhule. Da vil motstanderen bli vridd med skuldrene mot matta.

Hele kroppstyngden må nå p r e s s e s mot motstanderen slik at denne ikke kan komme ut av grepet. Bedre balanse oppnås ved å holde høyre ben strakt ut til siden.

D) Med effektivt p r e s s mot nakken, og trykk mot brystkassen, vil motstanderen til slutt gå direkte på rygg, eller i brostilling, som s e n e r e kan p r e s s e s ned til fall.

35

HALV NELSON

Bryterne s t a r t e r i s a m m e utgangsstilling som på foranstående eksempel.

Den angripende b r y t e r legger sin venstre underarm mot motstanderens nakke og høyre a r m stikkes under armhulen på motstanderen. P r e s s e t utføres raskt fremover så motstanderen faller ned på venstre skulder.

Begge ben flyttes over til motstanderens høyre side samtidig som man vender denne i brostilling.

36

KVART NELSON

Når bryteren som ligger over har kobling til halv Nelson, og samtidig d r a r motstanderen til seg, blir det en åpning for den høyre armen som han raskt fører under motstanderens venstre armhule.

Den høyre a r m e n føres så langt frem at den kan kobles over ens egen underarm, Med den venstre hånden fester han tak i motstanderens hake (kattepine), eller lpgger underarmen over motstanderens nakke.

Under nedpresset, skyver han med sin høyre skulder mot motstanderens side og hjelper på denne måte til med å få denne overende.

Grepet blir m e r effektivt jo lenger ned på egen underarm koblingen festes.

37

ARMKOBL1NG (til backhammer)

Den overliggende bryteren p r e s s e r / d r a r motstanderen ned mot matta og kobler - t a r feste p책 motstanderens h책ndledd.

Han d r a r armen hurtig bakover (til seg) langs matta.

N책r armen e r blitt dratt (trekkt) tilbake, glir festet opp til backhammerkobling.

Legg merke til hvordan den overliggende bryteren p r e s s e r motstanderen ned, med belastningen p책 hans venstre skulder.

38

DOBBELT ARMDRAG (undertrekk)

Når den underliggende bryteren inntar en høy p a r t e r r e s t i l l i n g , blir dette grepet ofte anvendt.

Bryteren som gjennomfører grepet, kobler overraskende rundt begge motstanderens a r m e r (fra siden) og skyver samtidig på motstanderen med brystet eller med høyre skulder. Han d r a r - trekker samtidig kraftig til med a r m e n e slik at motstanderens høyre skulder tvinges mot matta.

39

OVERDRAG MED BACKHAMMER-KOBLING

Tekst, se motst책ende side.

40

OVERDRAG TIL BACKHAMMER Den overliggende bryteren s t a r t e r med Halv-Nelson feste. Når han h a r fått opp motstanderens a r m fra matta, slipper han koblingen og fester istedet rundt hans håndledd, og d r a r underarmen til seg.

Med sin høyre albu p r e s s e r han motstanderens o v e r a r m mot matta. Han beholder koblingen og beveger seg over motstanderen, kobler om til Backhammer-feste, og fra denne koblingen kan han så sprette over motstanderen og fortsette med å holde grepet hardt, for d e r e t t e r å dra motstanderen over til brosituasjon.

Se bildeserien på motstående side.

FRIGJØRELSE FRA PRESS - MEGET VIKTIG Underliggende b r y t e r er her i fallsituasjon, men med hjelp av en god bro og s t y r k e , skal han kunne frigjøre seg fra grepene.

Underliggende b r y t e r fester grep rundt motstanderens hode og a r m , med kobling på nakken. V r i r seg ut av situasjonen slik at det nå e r motstanderen som k o m m e r i fallsituasjon.

Underliggende bryter frigjør seg fra grepet ved å l å s e / t r e k k e i motstanderens ene a r m , og han p r e s s e r den andre armen bak på motstanderens rygg. Samtidig v r i r han kroppen slik at han selv får frigjort seg fra fallsituasjonen.

OMVENDT LIVT А К - LAV UTFØRELSE

Da det ikke anbefales at guttebrytere skal slå omvendt livtak bakover, e r denne billedserien å anbefale for innøvelse av grepet i lav høyde.

F r a utgangs stillingen, med feste på motstanderens hoftekam (her med høyre hånd) d r a r den som gjennomfører grepet motstanderen til seg samtidig som han p r e s s e r med sin v e n s t r e a r m mot motstanderens overkropp.

Hard motstand av den underliggende fører til at han glir opp på den angripendes kne, hvor koblingen endres til omvendt livtak.

Løftet skjer i begynnelsen rett mot motstanderens nakke/hode. Angriperen e n d r e r s å løfteretningen noe til siden. Ved å benytte sin benstyrke k a s t e r han motstanderen over seg til brosituasjon.

42

OMVENDT LIVTAK - FRA STÅENDE

'S r*

Denne variant av omvendt livtak med høyt løft, bør helst utføres av ungdom, junior og s e n i o r b r y t e r e , d . v . s . av b r y t e r e med endel erfaring/rutine og styrke.

Løftet bør frem for alt skje med hjelp av benene, da disse utfører det meste av arbeidet.

Ved riktig utført grep, vil fallseier ofte bli resultatet.

43

OMVENDT LIVTAK

A) Omvendt livtak kobles på motstanderen når denne ligger på maven eller blir dømt underliggende i p a r t e r r e (benk). Grepet kobles fra siden, ved at man g å r ned på kne med høyre ben mellom motstanderens a r m e r og ben.

Den venstre foten p l a s s e r e s inntil motstanderens høyre fot. Armen kobles så på omvendt sett rundt midjen (livet).

B) Løftet fra matta er kanskje det vanskeligste momentet i kastet, og k r e v e r både styrke og stor teknikk.

Motstanderen skal løftes så høyt at han minst kommer opp i din egen brysthøyde.

C) Når det vanskelige løftet e r gjort, og man har m o t s t a n deren under kontroll, kommer selve kastet. Dette utføres best rett bakover med en høyrevridning i avslutningen.

Her er det som ved alle bakoverkast viktig, at nakken trekkes sammen og spennes slik at det blir riktig bøy på ryggen, og at maven blir p r e s s e t opp og derved blir det høyeste punktet under kastet.

. IM*

D) Her s e r du den fine bøyen på ryggen, du s e r balansen, smidigheten og koblingen i kastet. Motstanderen vris altså i kastet slik at hans skuldre kommer mot matta. Hvis kastet utføres riktig blir resultatet direkte fall for motstanderen.

Hvis motstander k l a r e r å komme i brostilling, eller kastet ikke blir riktig utført, e r det s m å muligheter for å holde ham i b r o p r e s s og eventuelt prøve å p r e s s e hans skuldre i matta.

44

St책ende bryting

45

HODEFALL

A) Her vises utgangsstillingen for hodefallsgrep.

Høyre fot p l a s s e r e s så nær motstanderens høyrefot som mulig, med venstre ben rett bak, og husk litt bøyde ben. Høyre a r m kobles om motstanderens nakke og venstre hånd om hans høyre o v e r a r m .

B) Nå kommer det viktigste momentet i grepsutførelsen.

Ved å flytte din venstre fot inntil den høyre, r e t t bak helen, v r i r du hofta såpass langt innunder motstanderen at han blir hengende rett over ryggen din. For å få til den s t o r e vridningen, må man gå opp på tærne da føttene også må vris en halv omgang. Du beholder koblingen på nakken og o v e r a r m e n , men d r a r nå litt h a r d e r e til for at motstanderen ikke skal komme seg l ø s .

С) Samtidig som motstanderen nå løftes over ryggen d r a r du hans nakke ned mot matta. Du må selv v æ r e nede med høyre kne i matta før du s l å r motstanderen helt over og ned. Ved å dra hans nakke først ned mot matta, og siden i bue oppover i avslutningen, kommer han direkte i fallsituasjon.

D) Avslutningen skjer sittende med benene ut til siden for å ha god balanse. Armen rundt motstanderens nakke og hånden som kobles om hans høyre a r m , kan nå sammenkobles for å oppnå s t ø r r e styrke, som e r nødvendig hvis motstanderen forsøker å komme opp i b r o .

Husk at man alltid må ha med en av motstanderens a r m e r i dette g r e p e t .

Det e r FORBUDT å slå grepet bare på hode/nakke.

46

HODEFALL

vCt-

F r a utgangsstillingen flytter den som skal gjennomføre (her i mørk drakt) grepet, sitt høyre ben n æ r m e r e motstanderens ben.

Han v r i r samtidig hoften inn under motstanderen og flytter d e r e t t e r sitt venstre ben inntil det høyre.

Ved å dra på nakken og strekke benene løftes motstanderen slik at denne m i s t e r kontakten med matta.

Under nedslagningen skal bryteren som s l å r grepet, være den som kommer først i kontakt med matta. Som her vist med sitt høyre kne.

Når motstanderen n å r matta, inntas en sittende stilling med benene og nedpresset begynner, (siste bilde).

47

PARADE (MOTGREP) PÅHODEFALL

i ;_r"

På første bilde har bryteren (her i lys drakt) rukket å fange opp den angripende bryter.

Han tar deretter et raskt steg til siden av motstanderen. Han fortsetter paraden ved å kaste seg bakover, mens han holder en hard kobling rundt sin motstander.

Han avslutter paraden med å dra motstanderen over til brosituasjon.

48

Ilustrasjon av riktig utført hodefallsgrep, fra A til E .

Et luftig smidighetsbelte, her med kobling på siden og låsing av motstanderens venstre a r m , A. Direkte fall etter riktig utført smidighetsbelte, B.

Øvelse for smidighetsbelte, med tilslag på dokka.

Her får du hjelp av makker eller t r e n e r e n .

SMIDIGHETSBELTE

I denne varianten av "smidighetsbelte" blir løftet ikke så høyt. Selve kastet utføres ikke rett bakover, men endel til siden.

I utgangsstillingen s t å r den som skal skal utføre kastet, med et ben mellom m o t s t a n derens ben, og med det andre benet plassert tett inntil siden på motstanderen.

I denne utførelsen forsøker han ikke på å løfte opp motstanderen mot sitt eget bryst, men l a r han henge med overkroppen ned.

Kastet gjennomføres nesten b a r e ved bruk av benenes arbeide (styrke).

Når angriperen h a r løftet opp motstanderen, k a s t e r han seg r a s k t bakover mot sin venstre skulder. Den som utfører grepet kan under hele grepsgjennomførelsen se motstanderens ryggtavle.

I sluttfasen (siste bilde) slipper han motstanderen slik at denne lander og r u l l e r opp på skulderene. Riktig utført vil dette kastet ofte føre til fallseier.

50

KUNST MA RE

A) Her kobles feste til kunstmare på motstanderens høyre o v e r a r m . Venstre fot p l a s s e r e s rett fremfor hans høyre fot og din høyrefot rett bak, samtidig som du husker på å ha litt bøyde ben. Dette e r viktig da du må ha stødighet for å tåle belastningen.

В) Den innledende bevegelse i kastet skjer ved at ditt høyreben flyttes frem mellom din venstre og hans høyre fot. Samtidig føres høyre a r m innunder motstanderens armhule der overarmen s e n e r e p r e s s e s mot skulderen (skulderbladet).

C) I neste moment går den bryter som utfører kastet, ned i en smidig og høy bro rett foran begge ben til motstanderen. Samtidig d r a r han motstanderen ned mot matta ved hjelp av koblingen på h ø y r e a r m e n .

D) Motstanderen vil altså bli med på en volt fremover, over den som utfører kastet, og havner i direkte fallsituasjon e l l e r i b r o . Det viktigste i kastet og spesielt i avslutningen e r , at koblingen om motstanderens o v e r a r m e r hard, bl. a. for å kunne holde ham fast i b r o og p r e s s e hans skuldre i matta.

51

KUNSTMARE

Begge brytere starter med samme utgangsstilling.

Den som skal utføre grepet, flytter høyre ben nærmere motstanderen og fester sin høyre hånd rundt motstanderens venstre overarm.

Med vridning legger han seg bakover tett inntil motstanderens kropp og starter selve kastet. Den som utfører kastet skal under vridningen bakover komme så nær sin motstanders kne (venstreben) som mulig. Vridningen fortsetter til brystet er paralellt med matta.

Avslutningen blir at den som utfører kastet, skifter tak fra motstanderens arm til kobling rundt hans nakke og presser ham ned.

52

ALTERNATIV T I L KUNSTMARE

^ ^ № ) { '. - % •

Ш Яг. i 1 á#^p*

iLs^

F o r r i g e bildeserie viste kunstmare, og her e r det en alternativ kunstmare, som bygger på s a m m e prinsipp, men bryteren som s l å r grepet bruker i s t ø r r e grad hoften i tilslaget.

53

TYSKERMARE

•

Bryteren som utfører grepet har god avstand fra motstanderen for lettere å kunne dukke under motstanderens skulder. Det er viktig at bryteren er avslappet i benene for raskt å kunne dukke under (spenst).

Dukkingen skal utføres rett ned, ikke fremover, og utføres med strak overkropp.

Dukkingen bør være dypest mulig. Den ledige armen plasseres mot nedre del av motstanderens mave.

Grepet fortsetter ved at den angripende bryter drar i den koblede armen, og samtidig skyver oppover med den andre armen. For ytterligere å øke kraften i kastet, setter han det ene kneet i matta, og skyver samtidig ifra med det andre benet.

54

FLYVENDE MARE

A) Det e r bryteren til v e n s t r e på bildet som skal utføre kastet og hans utgangsstilling e r : Venstre ben først og høyrebenet ca. 50 cm rett bakenfor. Høyrearmen kobles hardt om motstanderens v e n s t r e a r m .

Motstanderen h a r h e r s a m m e kobling.

В) Kastet innledes ved at høyre foten flyttes frem og p l a s s e r e s rett bak venstre fots hel. Samtidig flyttes v e n s t r e armen fra midjen (livet) inn under motstander e n s venstre armhule og kobles om hans o v e r a r m .

Man v r i r hele kroppen, slik at ryggen kommer mot motstanderens mave.

С) Ved å d r a motstanderens v e n s t r e a r m ned og frem* over, går du samtidig ned med begge knærne i matta.

Motstanderen vil da tvinges til å bli med frem og over på matta.

D) Avslutningen kan bli direkte fall, eller den at motstanderen går i bro. Det gjelder nå å holde med et fast g r e p om motstanderens o v e r a r m , slik at han ikke kan komme løs, og at man i avslutningen kan holde ham nede og p r e s s e hans eventuelle bro ned.

55

FLYVENDE MARE

аИИ^^^Яа^Н| m-l

/ м а Л | 'fl

**>

к \.

*'. :<*>@*&&£$89Р

ам2' t * " -

B r y t e r e n som utfører kastet h a r sitt høyre ben fremst og kobler motstanderens a r m ovenfor albuen. Venstre benet flyttes inntil det høyre etter kroppsvridningen• Høyre skulder p l a s s e r e s i motstanderens a r m h u l e .

Under utførelsen v r i e s kroppen så mye at ryggen kommer mot motstanderens mage.

Ved å dra i a r m e n forover/nedover og samtidig gå ned med begge knærne mot matta, tvinges motstanderen til bro/fall-situasjon.

56

HOFTE MA RE

M

Jtfe

En type mare som i utførelsen har mye tilfelles med flyvende mare.

Bryteren som utfører kastet har en annerledes kobling pü motstanderens kastarm.

I hoftemaren plasseres ikke skulderen i motstanderens armhule, men hans overarm kobles istedet fast i armdraget.

57

HOFTESVING

A) Utgangsstillingen er viktig, h e r p l a s s e r e s høyre fot mellom motstanderens føtter. Din venstre a r m kobles om hans h ø y r e a r m og din høyrearm rundt hans midje (liv).

B) Ved at venstre fot p l a s s e r e s rett bak høyre fots hel, v r i s hoften innunder motstander slik at han blir hengende over ryggen. Koblingen må utføres riktig og ha et godt og hardt feste.

C) Ved å løfte motstanderen og dra ham over ryggen og ned mot matta, begynner selve kastutførelsen. I dette øyeblikk bøyes også høyre benet, da kneet skal b e r ø r e matta før motstanderen k o m m e r helt over.

D) Motstanderen d r a s altså først ned mot matta, d e r e t t e r blir hans hode og overkropp dratt oppover slik at han k o m m e r i fallsituasjon. Vær nøyaktig med å huske på, at ditt høyre kne skal være i matta før motstanderen, så e r du sikker på at grepet (kastet) godkjennes.

-

58

HOFTESVING

Ved at venstre fot p l a s s e r e s raskt bakenfor høyre fots hel, kan hofta vris under motstanderen, slik at denne kommer til å henge over ryggen på angriperen.

I kastmomentet, løftes motstanderen og d r a s over ryggen mot matta.

Bryteren som utfører kastet skal først, eller nesten samtidig med motstanderen nå matta med sitt ene kne. Han kan avslutte b r o p r e s s e t som vanligvis oppstår, med en vanlig brystkobling eller bytte om til hodefallskobling.

59

LINDEN

Motstanderens a r m e r l å s e s hardt ovenfor albuene.

Venstre ben p l a s s e r e s foran eller mellom motstanderens føtter. Ved kastet flyttes den høyre foten frem ved siden av den v e n s t r e . Nakken spennes hard bakover samtidig som ryggen bøyes bakover i en bue.

Hurtigheten i selve kastet skjer med armene og mavens arbeide.

Kastet utføres litt til siden og bryteren som s l å r kastet, når matta først med sin skulder.

Den som utfører kastet skifter til hodefallskobling for l e t t e r e å kunne p r e s s e ned motstanderens b r o .

60

KRYSSTAK

A) Her skjer koblingen rundt motstanderens rygg og h ø y r e a r m . I dette tilfelle skal altså hans v e n s t r e a r m ikke være med i koblingen. For å kunne løfte m o t standeren så høyt at begge hans føtter kommer opp fra matta, bør koblingen her skje ganske langt nede eller rundt midjen (liv).

B) Bryteren som utfører kastet spenner nå nakken hardt bakover, samtidig som han bøyer ryggen og p r e s s e r maven oppover. Kastet bør utføres med stor k r a f t / s p e n s t og r e t t bakover.

ЛР','

С) Her s e r du den perfekte snerten i kastet, med bra bøy på ryggen. Nakken bakoverbøyd, god spenst, maven oppover, noe som medfører at motstanderen kastes i en bue mot matta. Gå opp på tå, da benene må gi deg full kraft i tilslaget, du oppnår da best effekt.

Koblingen rundt motstanderens rygg og h ø y r e a r m må aldri slippes, og må hele tiden holdes hardt og b e s t e m t .

•**•*"*"

D) Avslutningen blir at motstanderen uten tvil k o m m e r i fallsituasjon e l l e r b r o . Hvis han forsøker på bro, gjelder det at koblingen rundt ryggen og h ø y r e a r m e n e r så hard at du kan p r e s s e broen ned. Det e r en fordel å innøve dette kastet på dokka.

61

KRYSSTAK FRA SIDEN

Dette krysstaket skiller seg fra andre krysstak fordi man p l a s s e r e r det ene benet utenfor motstanderens f r e m r e ben, og det kan virke som en benkrok.

Riktig gjennomført blir kastet når man benytter tilslag med maven, og dette fører ofte til direkte fall.

F r a utgangsstillingen (vanlig krysstakkobling) legger den angripende bryteren hele tyngden over på motstanderens høyre a r m .

Samtidig flytter han sitt venstre ben ved siden av og utenfor motstanderens høyre kne.

Bakoverkastet skjer ved at man skyter frem hoftepartiet (maven) i en kraftig bevegelse.

Ved riktig utførelse skal motstanderens ben komme høyt opp i lufta.

62

KRYSSTAK

Følg tegningen fra A til F .

ø v e l s e for krysstakfeste og løft.

Følg tegningen fra A til С.

Variant av krysstaket.

Følg tegningen fra A til I

63

Rotasjonskryss.

Legg m e r k e til bryteren i mørk drakt, hans ben og hofteplassering e r på s k r å i forhold til hvit b r y t e r , vridd i kastretningen (A).

God kontakt (B). Videre sees det tydelig (C og D) at kastet blir slått til siden.

Enda en variant av krysstak, legg m e r k e til hvor høyt hvit b r y t e r blir løftet før vridningen i kastet blir utført.

Ny variant av krysstaket, stadig med mørk b r y t e r i hovedrollen.

Bryteren s t a r t e r med utgangsstilling som til hodefallskobling (A), slipper opp, fører frem sitt venstre ben mellom motstanderens ben (B), t a r feste til krysstak, flytter det høyre benet frem til utsiden av motstanderens ben (C), og kastet s t a r t e r bakover med tilslag av maven (D).

Vending i sluttfasen av grepet så motstanders rygg vendes mot matta (E).

64

ARMKRYSS

В

Følg tegningen fra A til С.

Et meget bra g r e p som k r e v e r både spenst og god s t y r k e . Avsluttningen fører oftest til direkte fall.

Følg tegningen fra A til E .

SLE NG KRYSS

Kastet utføres som bakoverkast fra stående. Følg tegningen fra A til D. LIVTAK (spesielt livtak etter dukking)

В

Her s e r du at bryteren i mørk drakt p r e s s e r opp motstanderens albue, og dukker under hans a r m (A). Han t a r feste rundt livet til motstanderen (B), løfter ham (C) sidelengs og fullfører kastet bakover og til siden (D).

65

Kobling til Hodet i k l e m m e .

Her må man alltid ha med seg en av motstanderens a r m e r . Det e r forbudt å slå gerpet b a r e på hodet (halsen).

DUKKING

Her s e r vi hvordan dukkingen s t a r t e r , ved å p r e s s e opp motstanderens albue med din egen håndflate.

Her s e r vi hvordan man g å r bak på motstanderens rygg.

66

ARMDRAG

Bryteren i mørk drakt fester på motstanderens håndledd med sin venstre hånd, og rundt hans overarm med sin høyre hånd.

Med venstre a r m s t y r e r motstanderens a r m til siden, mellom angriperens og hans egen kropp.

Koblingen om håndleddet slippes slik at den angripende bryter kommer seg bak på motstanderens rygg og kan dra denne mot matta, eventuelt ta feste rundt livet for å skifte til kobling for smidighetsbelte.

Se nøye på bilde n r . 2, h e r s e r du at hånden skal ha feste så langt opp i motstanderens armhule som mulig.

67

ARMKAST

Bryteren fester begge hender rundt motstanderens høyre o v e r a r m og v r i r kroppen slik at han t r e k k e r motstanderen over sin egen o v e r a r m / s k u l d e r samt hofte i tilslaget.

Slik grepet e r vist på tegningen, blir dette en kombinasjon av flyvende m a r e og en k u n s t m a r e .

Her s t a r t e r den angripende bryter med et krysstakfeste A, men koblingen skiftes til feste på den ene a r m e n , samtidig som benet p l a s s e r e s på utsiden av motstanderen B .

Vridningen s t a r t e r C, mens koblingen holdes på motstanderens a r m . Det andre benet flyttes ved siden av det første, nå paralellt i kastretningen.

Her D, trekkes motstanderen ned mot matta.

Nå frigjøres hodet E, og angripende b r y t e r kommer bak på motstanderens rygg, samtidig som armfestet flyttes rundt livet på h a m .

68

2 eksempler på nedstyrtninger.

Utmerkede o v e r r a s k e l s e s g r e p .

Grepene bør utføres hurtig og ved hjelp av stor styrke (maksimal styrke).

Følg tegningen fra A til F . Kom bak på motstanderens rygg i avsluttningen som vist h e r .

God balanse e r viktig. Mye av grepet utføres ved hjelp av overkroppens vekt som brukes til å p r e s s e ned motstanderens a r m .

69

F e s t e rundt livet

Hoftesving

F r a s a m m e utgangsstilling som til Resantzevs felling, kan man utføre flere variasjoner av g r e p / k a s t som e r m e r e brukte. Her e r vist fire e k s e m p l e r .

FAVNTAK

В

Utmerket g r e p som ofte fører til direkte fall. Styrke og hurtighet e r viktig i forbindelse med utførelsen. Følg tegningen fra A til D.

70

Styrketrening - Vekttrening

71

72

Styrketrening En god bryter blir du bare med regelmessig brytetrening. Men i tillegg til brytetreningen bør man også benytte andre former for trening, trening som utvikler de egenskaper som brytingen krever.

Da styrketreningen krever kondisjon og belaster skjelett og ledd, må man være forsiktig med ungdommenes styrketrening.

Styrketreningen er ment som hjelpetrening og støtte til den almene biologiske utviklingen hos ungdommene. Den bør være allsidig og innsiktet på hele kroppen, for å unngå skjevheter i skjelettet og kroppsbyggingen.

En del av styrkeøkningen oppnås gjennom den vanlige brytetreningen.

Styrketrening kan også drives på brytematta, ved hjelp av diverse øvelser. Disse øvelser krever — som regel — en makker.

Forskjellige ribbeøvelser er også bra som styrketrening.

Vekttrening er en sentral del av styrketreningen, men man bør ikke starte med denne form for trening før ved 12—14-års alderen, og da meget forsiktig og med små belastninger.

Ved 15—18-års alderen kan man trene hardere. Man bør være oppmerksom på at ungdommene ofte utvikler seg ulikt, og dette må det tas hensyn til ved opplegg for styrketreningen.

Utviklingen av skjelettet pågår helt til 20-års alderen (her er små individuelle skiller), så det anbefales ikke med for store belastninger før denne alderen er oppnådd.

Det hender ofte at to idrettsutøvere har samme maksimale styrke, men tross dette presterer de ulike resultater. Man må da analysere deres teknikk og øvelsesmønster og herigjennom finne forskjeller. Av og til kan små teknikkforandringer resultere i at hele muskelkraften kan utnyttes og resultatene omgående forbedres.

Det vil være ulønnsomt for den som legger ned mye tid på styrketrening, hvis den økende styrke ikke omsettes teknisk riktig.

I de fleste idretter er det behov for en eller annen form for spesialstyrketrening. Denne treningen må aktivisere muskelgrupper som er vesentlige for idrettsgrenen.

Det finnes flere ulike typer styrke. En muskel kan arbeide på to ulike måter.

Man skiller mellom: Dynamisk styrke (isotonisk), og statisk styrke (isometrisk).

Eksempler på styrke er: Dynamisk styrke Utholdenhetsstyrke Statisk styrke Eksplosiv styrke Maksimal styrke Relativ styrke Maksimal styrke er viktig i en idrettsgren som bryting. Det er den største kraft som nervesystemet presterer. I bryting må en stor motstand overvinnes, eller nedbrytes.

En del råd for styrketreningen All styrketrening skal innledes med oppvarming. Risiko for skader er større i en kald og uelastisk muskel. Oppvarmingen bør ha en varighet av minst 15 minutter.

For at styrketreningen skal gi et bra resultat, må den gjennomføres regelmessig og metodisk.

En ganske rask tilvekst av muskelstyrken skjer i begynnelsen av en treningsperiode.

Derimot øker ikke styrken i leddbånd og sener i samme takt. Disse kroppsdelene er noe overdimensjonerte i forhold til muskulaturen, men nok engang, for ungdommer og nybegynnere anbefales det å gå forsiktig frem.

Det er også viktig med en langsom økning av belastningen, så ikke muskulaturen skal slite i stykker senefester og leddbånd.

Alle øvelser må læres inn riktig helt fra begynnelsen. Ved all innlæring må ønskede forbedringer skje gradvis. Dette gjelder både for muskelstyrken og dennes overføring til idrettsutøverens idrettsgren.

Hvile og opphenting av nye krefter, er begge viktige deler av styrketreningen. Tiden for hvile er individuell og varierer etter hvor hardt treningsprogrammet har vært.

Rasjonell styrketrening skal altså skje med gradvis og suksesiv stigning av treningsomfang og treningstid. For rask økning kan føre til skader og dårligere resultater.

Styrketrening innebærer ikke bare at den enkelte fiber (muskeldel) blir sterkere, men også at flere fibrer er med i øvelsene og dermed utvikler mer kraft. Det er derfor meget viktig at konkurransemønstret teknikktrenes paralellt med styrketreningen. Slik at den økende muskelstyrken kan omsettes i idrettsgrenens øvelsesmønster.

I hver kroppsdel arbeider 2 muskler. Den ene strekker og den andre bøyer leddene. For å få maksimal kraft i en øvelse, må den motvirkende muskelen være anspent. Dette er ytterligere en faktor som taler for at styrketrening og teknikktrening bør skje i samme tidsperiode.

r ,—ь£яР«

ц+^\

жШ

i

^з^~~~~~~~^.

К Bred stilling med bena. En hånd på ryggen. Armstrekninger på den andre.

Håndstående.

Hodet mot golvet.

Benkepress.

Ligg på en benk. Press en vekt opp på strake armer.

Med belastning på skuldrene, helles overkroppen frem til vannrett.

Rett i kroppen. Stå inntil en vegg.

Overarmen inntil kroppen.

Bare underarmen beveges.

A hever armene. В holder igjen.

A holder В på strake armer.

Stå på hendene.

A ligger på magen på fotsålene til B.

74

ARMBﾃ郎ERE KNE- O G ANKELSTREKKERE

ANKEL- OG KNESTREKKERE KNESTREKKERE

BUKMUSKELATUR

ARMBﾃ郎ERE

RYGGSTREKKERE

BUKMUSKELATUR

BUK- OG HOFTELEDDS Bﾃ郎ERE

BUK- OG HOFTELEDDSBﾃ郎ERE

RYGGSTREKKERE

RYGGSTREKKERE

ANKEL-OG KNESTREKKERE

ARMSTREKKERE

ARMSTREKKERE

ARMSTREKKERE

75

Her b r u k e r man trepinner som gir god hjelp.

Fatt med håndleddsfeste og trekk oppover og stå imot, annenhver gang.

P r e s s e og vippe med skulder og overkropp.

Trekke og skyve.

Balansetrening for p a r .

Sitt på makkers nakke, skyv og trekk fremover og til siden. Kan utføres på matten e l l e r brukes i basseng.

76

BALANSE OG STYRKETRENING Her vist ved 3 øvelser på håndbak og 1 øvelse for styrke i fingre og a r m e r .

Ved alle øvelsene må man også ha god balanse (kroppsplassering).

STYRKE OG SMIDIGHETSTRENING En utmerket øvelse hvor man benytter medisinball. En lekbetont øvelse, og et b r a alternativ til annen styrketrening.

«4

Lagøvelse.

Dette e r en fin styrketrening for a r m e r og ben.

Alternativ til tautrekking.

Her e r en del eksempler på styrketrening for nakke og bro.

Tøyeøvelse mot vegg.

Gå opp i håndstående, beveg føttene opp og ned langs veggen.

Styrker a r m m u s k l e n e .

Tauklatring.

Styrker armmusklene.

Noen av øvelsene kan utføres alene, andre ved hjelp av en makker e l l e r med bruk av vekter. Ved bruk av vekter kan belastningen økes etter hvert.

78

Styrkeøvelser med handfeste bak ryggen.

Styrkeøvelser på stang. Disse kan også utføres på bom. Følg pilens retning, opp, ned og sidelengs.

T r i l l e b å r . 2 variasjoner

Armhevninger.

Her vist med 3 personer i øvelsen. Det blir stor belastning på skuldrene og a r m e n e til bryteren C.

Styrkeøvelse for ryggen med hjelp av makker.

Legg hendene på nakken.

Forskjellige styrke og tøyeøvelser.

79

5 nye øvelser for balanse og s t y r k e .

Benøvelse (styrke og balanse)

Løfteøvelse Trekk - skyve/krabbe-øvelse.

Følg pilens retning.

Ryggtak - benyttes som t r e k k - og skyveøvelse.

Her s e r vi eksempler på endel utmerkede øvelser som e r bra for, balanse, smidighet og s t y r k e . Dette e r øvelser hvor makker også får fin trening.

80

STYRKEØVELSER I RIBBE OG PÅ BENK

A. Ligg flatt på gulvet med håndleddsfeste nederst på ribbeveggen. Dra deg oppover i ribbeveggen som vist på tegningen. Du må ha s t r a k e a r m e r / kropp under øvelsen. Styrker a r m e r og ryggsøyle.

B . Ligg på ryggen med benene festet i ribbeveggen slik tegningen v i s e r . Tøy overkroppen opp ("sit up's") med hendene på nakken.

Styrker mavemusklene.

Ta armfeste som vist på tegningen og dra benene opp slik at hele kroppen blir hengendeloddrett inntil veggen. Øvelsen s t y r k e r ryggmusklene.

Fin øvelse for A, med makkers vekt som belastning på ryggen/nakken.

Ved knebøyninger s t y r k e r A sine lårmuskler.

Stå på gulvet, fest hendene så høyt som mulig på ribben.

Trekk bena så s t r a k t og høyt som mulig oppover.

Styrker både rygg og m a v e muskler.

Hengende i ribben med s t r a k e a r m e r og bena r e t t ut. Utfør små s i r k l e r med s t r a k e ben. Dette s t y r k e r mavemusklene.

Sits ups, h e r på benk med hjelp av makker. Styrker mave og rygg.

81

10 repetisjoner til hver side.

Løft 16 kg.

5 repetisjoner på hver arm.

Høyde ca. 60 cm 10 hopp.

5 repetisjoner x 2.

Eksempel på test og sirkeltreningsprogram

10 repetisjoner til hver side.

8 0 % av maks.

3 repetisjoner X 3.

82

1 gang opp.

En runde bør man klare på 3 minutter, pause i 1 minutt (tell evt. puls i 10 sek.). Totalt 3 runder.

Viktig med maksimal intensitet.

Stå med bena fra hverandre: Rolig knebøyning og hurtig strekning. Strak rygg. Øvelsen har også god virkning på ryggmusklene.

Stå med bena fra hverandre: Rolig knebøyning og hurtig strekning. Strak rygg. Øvelsen har også sterk virkning på ryggmusklene.

A. Gang med knebøyning og strekning. B. Gang med bøyde knær. Øvelsen utføres med strak rygg og under god balanse.

Stå med bena fra hverandre og fatt med bredt tak om stangen. Løft manualen rett opp mot brystet. Øvelsen er spesielt for ryggens tverrholdningsmuskulatur.

Щi r

I

I 1

I I

•

I

Stå med bena fra hverandre og manualen bak øvre del av ryggen. Strekk armene rett opp. God virkning også på øverste del av ryggen.

Stå med bena fra hverandre og bredt tak om stangen. Press manualen opp mot brystet uten • å føre albuene bakover. Senk | manualen rolig tilbake til ut- • gangsstilling. Øvelsen utføres . også med ryggen støttet mot 4 vegg.

Stå med bena fra hverandre.

Før håndvekten opp mot brystet med vekselvis venstre og høyre hånd.

83

Ligg på rygg med liten vekt på brystet: A) Press rolig opp i brytebro. B) Det samme, men med armstrekning opp.

Ligg på rygg på kasse på langs med partner som støtte: Press manualen rett opp.

Samme utgangsstilling som i øvelse 17: Kroppssirkling i serier til venstre og høyre side.

84

Ligg på rygg på lav kasse på langs med føttene festet i ribbeveggen eller partner som støtte og knærne bøyd: Sving armene rett opp-fram mot lårene og tilbake samme vei.

B) Sving armene bare rett opp og tilbake igjen. (Halv øvelse.)

Ligg på rygg på kasse på langs med føttene festet i ribbeveggen og knærne bøyd. Armene holdes rett ut for siden av kroppen. Før armene hurtig rett opp og senk rolig tilbake til utgangsstilling.

Sitt på lav kasse med underarmene støttet på lårene og smalt grep om stangen: A) Press vekten opp ved bare å bøye håndleddene. B) Press vekten opp med motsatt grep.

в

Ligg på skråbrett eller to benker ved siden av hverandre og fest bena mellom to ribber: Bøy ryggen fram og tilbake. Øvelsen forsterkes med større skråstilling av brettet.

Stå med bena fra hverandre og bøy knærne litt: Kroppsrullingen i serier til venstre og høyre side. God virkning også for bukmusklene.

f

-300^-

x®Heng i bommen med overtak: Hev og senk kroppen med haken over bomkanten. Sterk virkning også på ryggmusklene. Samme øvelse utføres med undertak.

85

Stående med skulderbreddes avstand mellom føttene. Stangen på høyre skulder. Armstrekning opp og ned.

6 ganger.

Stående med skulderbreddes avstand mellom føttene. Stangen på nakken. Sidebøyninger til venstre og høyre.

6 ganger til hver side.

Stående med skulderbreddes avstand mellom føttene. Stangen på venstre skulder. Armstrekning opp og ned.

6 ganger.

Stående med skulderbreddes avstand mellom føttene. Stangen på brystet. Armhevninger til venstre og høyre.

6 ganger til hver side.

Stående med skulderbreddes avstand mellom føttene. Stangen frem på brystet. Armstrekninger opp og ned med begge armer. 6 ganger.

Stående med skulderbreddes avstand mellom føttene. Stangen i venstre hånd. Armen bøyd. Strekninger og bøyninger. 8 ganger.

Stående med skulderbreddes avstand mellom føttene. Stangen på nakken. Hoderulling til venstre og høyre.

4 ganger.

Stående med skulderbreddes avstand mellom føttene. Stangen i høyre hånd. Armen bøyd. Strekninger og bøyninger. 8 ganger.

Stående med skulderbreddes avstand mellom føttene. Stangen fram på brystet. Begge hendene på stangen. Bøy framover. Strekk- og bøy 16 ganger. Vri overkroppen 4 ganger til venstre og 4 ganger til høyre.

Sittende.

Armbøyninger - strekk rett framover 8 ganger, rett oppover 8 ganger og skrått oppover 8 ganger.

Stående med føttene samlet.

Stangen på nakken. Pá stedet marsj 15 sek., rykk 15 sek., marsj 15 sek., rykk 15 sek.

Stående med føttene samlet.

Stangen på strake armer opp.

Knebøy med ett raskt armsving framover-oppover samtidig med en rask knestrekk til stående. 8 ganger.

Sittende.

Stangen på strake armer framover. Bena løftes til 45 graders vinkel. Sykling 3 x 1 0 sek. 10 sek. hvile mellom periodene.

Liggende.

Stangen på strake armer på gulvet bak hodet. Løft bena (strake) og rull bakover med føttene til stangen. 6 ganger.

Stående med føttene samlet.

Stangen på strake armer framover. Armbøy og strekk rett framover 8 ganger, skrått oppover 8 ganger.

Liggende på ryggen.

Armbøy og strekk rett oppover 8 ganger.

Liggende på ryggen. ^T~~~ Stangen på magen. Armsving- I I ^ ^ 2 - J L _ I ^ ^ I X J n ' n 9 m e e ' stroke armer oppover - bakut. 8 ganger.

сжцр=4

Liggende på ryggen.

Stangen under nakken. Bred fatning. Bena med knerne opp til nesen.

Benrulling 4 ganger til venstre og 4 ganger til høyre.

Sittende med strake ben.

Stangen på nakken. Vridning 4 ganger til venstre og 4 ganger til høyre.

Sittende med strake ben.

Stangen på bøyde armer framover. Padling 20 tak på hver side (2 x 20).

STRIKKØVELSER

•МОП

'•'"

-"Ai

' -7*'["j

/Я

Ч

• \

*»ч _ _ , .

;•

N

•**~^

^Л тЯг

^^aV

^Э^

5 i |

1

' л

"

я

^

•

'" : 1

•**• 1

'

Я

•ЛЯ?

O'-

*^^

ъ

Øvelser med strikker (gummitau) bør inngå i bryterens treningsopplegg.

Trening med strikker utvikler smidighet og styrke, og man kan med fordel innøve flere øvelser for trening av tekniske detaljer i grepsutførelsene.

Skiløpere og svømmere har lenge benyttet seg av strikkøvelser, og det finnes uten tvil også mange fine øvelser for brytere.

88

$ |

В

..^;

Hopp med vekslende henstilling.

Huksittende hopp.

Knærne vekselvis til høyre og venstre.

To og to.

På ett ben og med samlede føtter.

Fra side til side fremover.

Løp og hopp.

Høye og lave hopp.

Dobbelt tau. Løp over.

Krets rundt hodet.

«To-gangen».

Tauet to ganger rundt på ett hopp.

Over hinder.

Frem og tilbake over tauet.

Bred og smal avstand mellom hendene.

89

90

Dommer- og kam preg ler

91

92

SLIK GJØR DOMMERNE о I alle konkurranser skal dommerkollegiet i hver kamp bestå av 1 mattepresident, 1 kampleder og 1 side dommer, dvs. tre dommere, med kvalifikasjoner og grad i henhold til de internasjonale regler

Kamplederen (den dommeren som går på matten bærer hvit skjorte med rød (kravert på tegningen) og blå (hvit på tegningen) arm.

Dette for å markere de to bryterne som har rød og blå drakt. о Det er strengt forbudt å være dommer i kamper hvor landsmenn deltar. о Kampleder, sidedommer og mattepre­ sident skal være kledd i hvitt og bære sitt lands merke. Dessuten

Når kamplederen slår ut begge armene, innebærer det at det ikke deles ut noen poeng for situasjonen.

har dommerne en rød og en blå arm, noe som har betydning både for brytere, dommere, funksjonærer og publikum. Alle grep, aktiviteter eller tilsnakkelser i form av tegn (se nedenfor) som gjelder red bry-

Om noen av bryterne i gresk/romersk stil slår et kast fra stående med beinkrok, blåser kamplederen av kampen for ulovlig kast og merkerer beinkrok ved å slå hånden mot leggen.

о Det er strengt forbudt å bytte ut en dommer under en kamp, unntatt når det oppstår alvorlig sykdom som kan bekreftes av lege. о Ikke under noen om­ stendigheter kan to av de tre dommerne være av samme nasjonalitet.

Med fingrene markerer kamplederen poeng som bryteren tildeles i ulike situasjoner. Her gis det fra v. 4 poeng til blå bryter, 2 poeng til rød bryter og 1 poeng til blå bryter.

ter, gjøres med den røde armen av dommeren, mens han bruker den blå armen hvis han meddeler noe som gjelder den blå bryteren. Rød og blå farge blir også brukt av sidedommer og mattepresident ved poeng-

Seierherren i kampen kåres ved at kamplederen strekker hans arm i været.

angivelser og utdeling av advarsler.

For å unngå språkproblemer, benytter dommerne seg av visse tegn og uttrykk. Noen av disse tegnene er vist nedenfor.

Kontrollert fall innebærer at kamplederen skal kontrollere fallet og markere ved å klappe hånden i matten.

93

Litt om reglene Som all annen idrett, er bryting underlagt visse spilleregler. Disse definerer den praktiske gjennomføringen av et brytestevne og den enkelte kamp, som har til hensikt at den ene bryteren skal beseire motstanderen på fall eller poeng.

Internasjonale brytekonkurranser er delt opp i to faser: Elimineringsomgangene og finalene. På grunnlag av trekking i forbindelse med innveiingen blir bryterne i hver vektklasse plassert i to grupper, A og B. Elimineringsomgangene varer til man har funnet fram til de tre beste bryterne i hver gruppe. Disse møtes deretter i finalene etter følgende system: Bryterne som har bütt nr. 1, 2 og 3 i gruppe A og В i hver vektklasse deltar i finalekampene.

Bryterne som har blitt nr. 3 i gruppe A og B, bryter om 5. og 6. plassen.

Bryterne som har blitt nr. 2 i gruppe A og B, bryter om 3. og 4. plassen.

Bryterne som har blitt nr. 1 i gruppe A og B, bryter om 1. og 2. plassen.

Resultatet av deres innbyrdes oppgjer bestemmer deres endelige plassering.

Brytingen foregår på spesielle brytematter med mål og beskaffenhet ifølge regler fra det internasjonale bryteforbundet (FILA), (se forøvrig skisse.)

For å skille bryterne fra hverandre, har den ene rød drakt og den andre blå. Disse fargene går også igjen på poengtavler, dommerskjemaer o.l. Dessuten har dommerne en rød og en blå arm, noe vi kommer tilbake til som egen sak. At man følger et slikt rødt/blått-system er med på å lette gjennomføringen av et brytestevne.

Den som er ført opp først på kamplisten, bryter med rød drakt.

Sikkerhetssone

Passivitetssone

Aktivitetssone

Visste du dette, da..?

PLASSERINGSPOENG. Vinneren, og i enkelte tilfelle taperen, får plasseringspoeng etter hver kamp, og den som ved elimineringsomgangens slutt har oppnådd flest plasseringspoeng, er vinner av sin gruppe.

4 poeng til vinneren og 0 til taperen for: fallseier teknisk fall (12 poengs forskjell) skade bryteren trekker seg ulovlighet diskvalifikasjon (brutalitet, usportslighet) 3,5 poeng til vinneren og 0,5 til taperen nar kampen slutter med en poengforskjell på 8-11 poeng mellom bryterne.

3,5 poeng til vinneren og 0 til ta peren når kampen slutter med en poengforskjell på 8-11 poeng mellom bryterne og taperen ikke har scoret tekniske poeng.

3 poeng til vinneren og 1 til taperen når kampen slutter med en poengforskjell på 1-7 poeng mellom bryterne 3 poeng til vinneren og 0 til taperen når kampen slutter med en poengforskjell på 1-7 poeng mellom bryterne, og taperen ikke har scoret tekniske poeng.

2 poeng til vinneren og 0 til taperen når kampen slutter med diskvalifikasjon for passivitet, med eller uten at bryterne har scoret tekniske poeng.

Eliminering: En bryter er eliminert fra konkurransen når han har tapt to kamper.

Fallseier: En bryter har vunnet på fall når han får motstanderens skuldre samtidig i matta i minst ett sekund.

Seier på teknisk fall: En bryter har vunnet på teknisk fall hvis han før full tid har scoret minst 12 poeng mer enn motstanderen.

Poengseier: En bryter har vunnet på poeng hvis kampen går full tid og han har scoret flere tekniske poeng enn motstanderen.

Seier ved poenglikhet: Hvis bryterne etter full tid har scoret like mange tekniske poeng i kampen, finnes vinneren ved suksessivt å vurdere følgende faktorer: Flest fire-poengsgrep, flest to-poengsgrep, kampens første tekniske poeng.

Kort sagt...

POENGVURDERING 1 poeng gis - til den bryteren som får sin motstander i matta, kommer bakpå han og kontrollerer han der (3 kontaktpunkter: 2 armer og 1 kne eller 2 knær og 1 arm),

2 poeng gis — til den bryteren som fra stående utfører et korrekt grep, og som får motstanderen i fall — til den bryteren som får sin motstander i øyeblikkelig fallsituasjon, — til den offensive bryteren hvis motstander ruller på skuldrene,

4 poeng gis — til den bryteren som utfører et grep med høy teknisk verdi, og som direkte får motstanderen i fallsituasjon.

Høy teknisk verdi: En bryter får godkjent et grep med høy teknisk verdi når grepet får motstanderen til å miste all kontakt med matta.

NB! Hvis den bryteren som utfører et grep med høy teknisk verdi, selv berører matta med begge skuldrene, skal ha 2 eller 4 poeng i følge reglene for poenggivning ovenfor, mens motstanderen skal ha 2 poeng (pg.a. øyeblikkelig fall).

OBS! Vær klar over at dommer- og kampregler er under stadig forandring.

Fordommer har gjort at bryting av mange har blitt betraktet som en "rå" sport, kanskje mest fordi de fleste ikke ser forskjellen på den profesjonelle fribrytingen og gresk-romersk stil, som er den olympiske idrettsgrenen. All statistikk bekrefter imidlertid det alle brytekjennere vet, nemlig at bryting slik den drives her hjemme er en ufarlig sport.

Under OL i 1972 ble det laget en spesiell skadestatistikk, og der kom bryting så langt ned på lista som nr. 15 av de ialt 19 idrettene på programmet.

GENERELLE FORBUD Det er forbudt å dra motstanderen i h å r e t , ørene og kjønnsdelene, å klype, bite, vri fingrene eller tærne osv, og i det hele tatt gjøre noe i den hensikt å plage motstanderen eller påføre han smerte for å tvinge han til å gi opp.

Det er likeledes forbudt å slå, sparke, skalle, kvele, dytte, trå på motstanderens føtter, berøre motstanderens ansikt mellom øyebryn og munn og anvende grep som kan sette motstanderens liv i fare, eller forårsake skade på eller forvridning av lemmer.

Det er videre strengt forbudt å: - presse albue eller kne inn i motstanderens mage eller underliv, - utføre enhver form for vridning i den hensikt å påføre smerte, - holde motstanderen i drakten, - klamre seg til å holde i matta, - for bryterne å snakke sammen under kampen, - å holde motstanderen rundt fotsålen

ULOVLIGE GREP Følgende grep og handlinger er ulovlige og dermed strengt forbudt: — strupetak, — å vri motstanderens arm mer enn 90° — å bryte mot underarmen, — grep om hodet med begge hender, — dobbel nelson, hvis den ikke utføres til siden uten å bruke beina mot noen del av motstanderens kropp, — å føre motstanderens arm bak på hans rygg og samtidig utsette den for press når overog underarm danner en vinkel på mindre enn 90°, — å utføre et grep ved å strekke motstanderens ryggsøyle, — trekvart nelson (kravattgrep) i alle retninger Grep om hode eller hals får bare utføres med en arm og åpen hånd.

DOMMERAVGJØRELSE Vis sportslig fremtreden, r e s p e k t e r dommerens avgjørelse.

Ta et nederlag med fatning.

Takk motstanderen, dommeren og motstanderens sekundant etter endt kamp.

Dommeren v i s e r s e i e r h e r r e n ved å heve vinnerens hånd.

Ved protest, la laglederen avgjøre om dette bør skje.

BEMERK: Det må være en meget god grunn for få en protest tatt til følge.

96

Kosthold

97

Kosthold Kostholdet er en meget viktig faktor i enhver idrettsutøvers planlegging. Dette med næringslære er meget omfattende, og vi nøyer oss med å ta med endel av de viktigste sakene, som er beskrevet i heftet «Styrka og rørlighet», utgitt av utdannelsesenheten i det svenske riksforbundet.

Energi og næringsbehov Alt muskelarbeide innebærer energiomsetting. Kroppen får energi gjennom den føde vi inntar. Jo mer muskelarbeide kroppen utfører, desto mer føde trenger den.

Føde trengs også for å styre livsviktige prosesser og for å bygge opp nytt og nedslitt vev.

Den daglige kostens sammensetting påvirker oss i ulike situasjoner. Får vi ikke de næringsstoffene vi behøver, kan vi ikke utføre et fullgodt arbeide. Vi blir lettere mottagelige for infeksjoner, og vi blir lett trette og lite motiverte.

Energibehovet varierer fra individ til individ, først og fremst avhengig av fysisk aktivitet (muskelarbeide).

Men faktorer som kroppstørrelse, alder og kjønn, klima og energiutbytte i organismen påvirker energibehovet. Næringsbehovet derimot varierer mye mindre fra individ til individ og er først og fremst avhengig av kroppstørrelsen.

Næringsbehovet stiller kvalitative krav til føden, dvs. behovet for mineraler, proteiner og vitaminer, som er omtrent like stort for enhver idrettsutøver.

Fordel føden jevnt Dagsinntaket bør fordeles jevnt over hele dagen. De 3 hovedmåltidene, frokost, lunsj og middag, bør inntas regelmessig, gjerne til faste tider. Andre måltider bør hvis mulig inndeles i 2 mellom-måltid.

Energi-/ikke engergigivende næringsstoffer Næringsstoffene inndeles i 2 hovedgrupper: 1. Energivende, som kullhydrat, protein og fett 2. Ikke energigivende (livsnødvendige), som vitaminer (vannløsende og fettløsende) og mineraler.

Kroppen Kroppen vår består av ca. 75 prosent vann.

Transporter og næringsutbytte i kroppen skjer via vannløsninger.

Hvile og kost Idrettsutøveren må legge ned stor omtanke på kostholdet, fordi utøveren stadig blir utsatt for store fristelser. Kosten og viljen utgjør en

98

viktig faktor i treningen. Det er derfor viktig at treneren og den aktive idrettsutøveren har klart for seg i hvilken mat de ulike næringsstoffene inngår. Ved samarbeide bør de gå gjennom hvordan behovet skal tilgodesees.

Kullhydrat Kullhydrat er den viktigste energikilden for en idrettsutøver. Kullhyrdat finnes f.eks. i brød, tørket frukt, rotfrukter, poteter og ris. I tillegg er søtsaker og konditorvarer rike på kullhydrater, men disse ting er ikke å anbefale da de inneholder veldig lite vitaminer og lite mineraler.

Fett I fett inngår bl.a. fettsyrer. Det finnes to slags fett-typer, mettet fett og umettet fett.

De mettede fettstoffene er som regel animalske bortsett fra fett fra fisk og kokos.

Forbruket av mettet fett bør reduseres og erstattes med umettet. Disse forekommer i visse margariner, matlagningsoljer etc.

Den største faren for overinntak av fett ligger i det usynlige fettet i sauser, og visse kjøttretter. For å minske på fettforbruket kan man redusere på smør og annen animalsk fett, fet ost, og skjære bort alt synlig fett fra kjøttet.

Man kan anvende olje ved steking, og salatdressinger kan sette god smak på råkostsalater som bør inngå i kostholdet minst en gang om dagen.

Unngå «pommes frites», chips og lignende.

Konditorvarer som wienerbrød og småkaker har også et høyt fettinnhold.

Fettet lagres opp under huden, ofte rundt midje, hofter og indre organer.

Protein Protein (eggehvitestoffer) har en livsviktig funksjon. Disse skal: 1. Bygge opp nedslitt vev 2. Bygge opp nytt vev, f.eks. øke muskulaturen 3. Inngå i livsnødvendige prosesser i kroppen 4. Gi energi, ved mangel på kullhydrat og fett.

Protein finnes i både animalske og vegetabilske fødevarer.

Animalske fødevarer: Svinekjøtt, fisk, egg, melk, melkeprodukter som f.eks. ost.

Vegetabilske fødevarer: Loff, grovbrød, hvetemel, havregryn, gule erter, gulerøtter og andre rotfrukter.

Kroppen behøver daglig tilførsel av protein.

Proteinpreparater Det finnes en mengde proteinpreparater på markedet som lover øket muskelmasse.

Undersøkelser har vist at flere av disse preparater ikke holder hva de lover, og tildels er prisen urimelig høy. Skummet melk er både bedre og billigere. Preparatene inneholder ikke annet enn oppmalte eggehviteprodukter. Øket muskelmasse fåes gjennom hard trening i kombinasjon med optimal proteintilførsel, ikke med maksimal proteintil førsel.

Vitaminer Vitaminenes viktigste funksjon er sammen med enzymer å regulere fødeomsettingen. Vi kjenner til ca. 15 viktige og nødvendige vitaminer. Hver vitamin har sin spesielle oppgave og kan ikke erstattes av andre.

Vitaminene inndeles i 2 grupper, de fettløsende og de vannløsende.

Fettløsende: A-vitamin (retionol) forekommer i lever, melk, smør, gulerøtter, paprika, bladgrønnsaker, grønnkål og aprikoser D-vitamin (kalciferol) forekommer i fet fisk og eggeplommer E-vitamin (tokoferol) forekommer i vegetabilske oljer, f.eks. hvetekimsolje og grønne vekster K-vitamin forekommer i grønnsaker, poteter, fisk og kjøtt.

Vannløsende: Bi-vitamin (tiamin) forekommer i fullkornsprodukter, lever, nyre, magert svinekjøtt og spesielt i ølgjær Вг-vitamin (riboflavin) forekommer i melk, geitost, lever og nyre Niacin-vitamin forekommer i gjær, hvetekli, blodmat som hjerte, lever, nyre og lungemos, magert svinekjøtt, fjærfe og fisk C-vitamin (askobinsyre) forekommer i citrusfrukter, paprika, jordbær, brocolli, løk, hvitkål og poteter.

Andre viktige vannløsende vitaminer er: Be-vitamin (pyridoxin) forekommer i de fleste fødevarer, mest i animalske Biz-vitamin (cycobimin) forekommer i animalske fødevarer Biotin (vitamin H) Folsyre Pantotensyre

Mineraler Mineralene kan ifølge sin forekomst i menneskekroppen inndeles i 2 grupper, makrostoffer og mikro- og sporstoffer: 1. Makrostoffer som er nødvendig for skjelettoppbygging er: Nitrogen, fosfor, kalium, kalcium, magnesium, svovel, klor og natrium.

2. Mikro- og sporstoffer som er nødvendig for vevsoppbygging er: Jern, kobber, mangan, kobolt, molybden, zink, selen, jod, flour, strontium, vanadin, brom, barium og krom.

I tillegg kommer eventuelt tinn, kisel, nikkel, kasmium, aluminium og arsenikk.

Jern Jern er et livsviktig mineralstoff. Jernmangel (anemi) leder til ødelagt syretransportmulighet, som for de fleste vil arte seg som bleknet, tretthet, nedsatt fysisk og psykisk prestasjonsmulighet.

For idrettsutøvere innebærer dette klart dårligere konkurranse og treningsresultater.

Dette går særlig ut over utholdenhetsgrenene innen idretten.

Det er jernets oppgave å binde syre til de røde blodlegemene og dermed tilføre muskulaturen syre. Man behøver også jern i enzymsystemet for å opprettholde hver eneste celles normale stoff(føde)omsetning og funksjon.

Det jern som finnes i blodet er lett å måle (blodprøve).

Tap av jern (jernmangel) Daglig mister menneskene en viss mengde jern. Dette skjer bl.a. ved avstøtning av hudceller (svetting). Under perioder av tilvekst og øket trening, hvor muskelmasse og blodvolum øker, oppstår iblant latent (skjult) jernmangel. Jern fra depoene i benmargen taes til oppbygging av ny muskelmasse. Det siste inntrer ofte blant ungdommene.

Undersøkelser har også vist at hardt trenende idrettsutøvere, særlig i utholdningsgrener, har store jerntap (jernmangel). Store svettetap kan derved doble eller tredoble jerntapet. For idrettsutøvere er det derfor av stor viktighet at jernverdien i kroppen må opprettholdes.

99

Forebyggende arbeide Brød er viktig i kostholdet og dette kan inneholde rikelig med jern, fordi melet tilsettes vanlig metallisk jern som er oppmalt.

Vi kan også øke inntaket av blodmat, bl.a. blodpudding, lever og kjøtt som er lett stekt (blodig biff).

Jerntilførslen taes ulikt opp, avhengig av annen føde. C-vitamin letter opptak, mens kaffe og te hemmer det.

Vi kan forsøke å forebygge tapet av jern.

Bl.a. ved fornuftig bekledning kan svettetapet minskes og derved også jerntapet.

Vi kan også støtte opp kostholdet med visse jernpreparater. Her bør man være klar over at endel mennesker får bivirkninger i form av illebefinnende, maveondt, diaré eller forstoppning.

Lege bør derfor kontaktes og anbefale jerntabletter i riktig dose. Det har vist seg at en liten dose jern kontinuerlig gir bedre resultat (effekt) en store mengder som taes inn uregelmessig.

100

Avslutning — Næringstilskudd Ingen næringspreparat kan erstatte en fullverdig kost. Det kan allikevel av ulike årsaker være nødvendig å komplettere den daglige føden med visse tilleggsstoffer.

Dette innebærer allikevel ikke at man må anvende en masse ulike preparater. Den tabell (på svensk) som er på neste side viser en del fødevarers næringsinnhold. Tabellen er også hentet fra det svenske heftet «Styrka og rørlighet».

Det gjelder å sammensette måltidene på en slik måte at minimumskravene oppfylles.

Fødevaretabell Födoámne, 100 gram

Kalorier

kJ

Protein gram

Jam

Vitaminer

Fett gram

Kolhydrater gram

0,2 0,2 1,2 0,3 0,2 0,4

11 21 58 77 16 14

0,3 0,5 2,4 2,1 0,5 0,3

AC AB В A С

mg

Frukt, bar Apelsin Banan Fikon (torkade) Russin Vindruvor Apple

204,8 388,7 1 111,9 1 254,0 300,9 259,2

Nötter Hasselnot Mandel

2 779,7 2 629,2

13 19

61 54

11 12

1,1 4,2

— В

Kakao, Socker Choklad, ljus Honung Kakaopulver Socker

2 416,0 1 408,7 2 014,8 1 713,8

9 0,4 18 -

35 27 —

52 82 39 100

1,4 0,4 11 -

— -

Gronsaker Bönor (bruna) Gurka Morötter Persilja Potatis Sallad Spenat Arter (gula)

1 450,5 50,2 158,8 179,7 271,7 71,0 87,8 1 295,8

19 0,7 1,0 5,0 1,6 1,4 2,3 21,5

1,7 0,1 0,3 0,2 0,1 0,1 0,3 0,4

62 2 8 5 14 2 2 53

7,0 0,3 0,6 8,0 0,6 0,7 3,0 5,0

в

Mjöl, gryn, bród Cornflakes Småkakor Knåckebrod Ris Havregryn

1 538,2 2 119,2 1 550,8 1 425,4 1 676,2

7,9 5,6 8,0 6,6 11,4

0,7 25,1 3,8 0,3 9,3

80 61 74 76 65

1,0 2,5 3,3 0,7 3,4

В -

Mjölk, ost, smor Grådde, tunn Mjölk, standard Mjölk, latt Mesost Ost Margarin, Smör Agg

593,6 259,1 163,0 1 258,1 1 208,0 3 206,1 652,1

3,1 3,4 3,4 9,9 31,2 0,2 12,2

12,0 3,0 0,5 3,5 16,2 82,2 11,3

4 5 5 56 1 -

0,1 0,1 0,1 12,1 0,3 0,2 2,5

А А А В А А А

Flask Bacon Skinka

2 675,2 1 099,3

12,2 18,0

63,4 20,3

-

1,8 2,7

В В

1 141,1 1 270,7 1 241,5 911,2 919,6 551,8 877,8 301,1 472,3

17,8 10,7 10,6 19,0 17,9 20,3 19,0 16,4 22,0

21,5 17,2 25,3 15,1 15,8 4,5 14,0 0,5 2,5

2,7 15,0 1,6 2,9 1,0 10,0 1,8 0,9 3,3

В — —

Kött, fisk, inalvor Biff Blodpudding Falukorv Köttfárs Lax Lever Sill Torsk

Alg

0,9 1,2 4,0 3,4 0,8 0,3

Fødevaretabellen kan være til hjelp dels for at få en riktig sammensatt kost, dels ved spesielle tilfeller f.eks. ved kulhydratoppbygging.

24 5 2 -

-

в

—

А АС СВ АС ABC В

в в В

в

АВ ABC AB В -

Noen enkelte oversettelser: Födoámne = fødevarer Grådde = fløte Morötter = gulerøtter Mesost = geitost

De fleste av oss drikker melk og spiser brød. Vi har lært at det er riktig.

Men vet vi egentlig hvorfor?

Vet du f.eks. at melk og brød sammen er bedre enn hver for seg? Det er fordi næringsstoffene i melk og brød utfyller hverandre meget godt.

Det kornet mangler har melk mye av — og omvendt.

Eller vet du at melk og brød gir forholdsvis lite energi i forhold til alle de viktige næringsstoffene du får? Derfor bør du ikke sløyfe melk og brød selv når du skal slanke deg.

1/2 liter melk og 6—8 skiver kneippbrød (250 g) gir deg: A n t a t t d a g s b e h o v (2600 kcal )* Fett Ribo- Niacin Kalsium Jern** Vit. A Tiamin Kalorier Proteiner Karbo(Bi) flavin(B2) 17,15 mg (Energi) ca.85g hydrater ca. 101g 450 mg ca. 14 mg 2500 i.e. ca. 340 g 1,0 mg 1,55 mg

100% 90%-80% 70% 60% 50%40% -.

30% 20% 10%

* Moderat aktivitet: Behovet varierer fra person til person: Menn — trenger noe mer.

Kvinner — trenger noe mindre.

••Jern: Kvinner — høyere dagsbehov (ca. 18 mg), menn noe lavere (ca. 10 mg).

(Menn får dekket ca. 2/з av dagsbehovet gjennom melk og brød.)

D Melk [Brød

Melk, brød og kalorier

Korn er vår sikreste jernkilde

Det er en utbredt oppfatning at melk og brød ikke er bra for folk som vil ned i vekt. Dette stemmer ikke. I forhold til energi-innholdet gir brød og melk en godt avbalansert mengde av fett, karbohydrater og proteiner. Samtidig tilføres kroppen en rekke verdifulle vitaminer og mineraler. Når du spiser lite, er det enda viktigere enn ellers å spise allsidig sammensatt mat — som melk og brød.

Brød bakt med sammalt mel gir oss jern. Mangler vi jern i kosten, merker vi fort at vi blir uopplagte og trette.

Alle trenger proteiner

Fiber gir god fordøyelse

Barn og ungdom har stort proteinbehov, men også voksne trenger proteiner til vedlikehold og fornyelse av kroppens celLr. Melk og brød er blant de beste og rimeligste proteinkilder vi har.

Verdifulle vitaminer og mineraler betyr mye for trivsel og sunnhet. Melk og brød gir oss et godt tilskudd og brød bakt med sammalt mel gir dobbelt så mye som brød med fint mel.

Fiber i kosten er nødvendig for en god fordøyelse.

Brød bakt på sammalt mel er vår beste fiberkilde.

Kalsium er nødvendig

Vi kan trygt si at grunnlaget for et godt kosthold begynner med melk og brød. Spiser du 6—8 skiver grovt brød og drikker en Vi liter melk hver dag, har du dekket mye av kroppens behov for proteiner, vitaminer, kalsium og andre mineraler. Og får du i tillegg vanlig middagsmat hver dag, og ellers sørger for et rimelig tilskudd av frukt og grønnsaker, vil du være på den sikre siden. Du vil kanskje tillate deg litt utskeielser av og til. Det kan du så lenge grunnlaget er i orden. Det blir det med melk og brød.

for tenner og benbygning. Hvis ikke kroppen får regelmessig tilførsel av kalsium, "stjeler" den fra benbygningen, som dermed blir sprø og utsatt for brudd. Også eldre bør bruke en Vi liter melk hver dag.

Melk og brød sammen er bedre enn hver for seg.

Karbohydrater gir energi Både korn og melk gir oss karbohydrater, og er blant våre viktigste energikilder.

Fett i kosten Melk inneholder mange forskjellige fettsyrer.

Noen av dem er nødvendige å tilføre kroppen hver dag. Melkefettet er også bærer av alle de fettløslige vitaminene, bl. a. A og D.