Havbyen Bergen 2019 by D Z I G N

Hele bilaget er en annonse utgitt av Bergen Næringsråd

HAVBYEN BERGEN Med kurs for fremtiden

MED SJØMAT PÅ MENYEN SIDE 16

BYRÅDSLEDERKANDIDATENE: VIL SATSE PÅ HAVET SIDE 8

BLI MED STATSRAADEN PÅ JORDOMSEILING SIDE 10

Hele bilaget er en annonse utgitt av Bergen Næringsråd

DERFOR ER BERGEN HAVBYEN

jømat, shipping og offshore energi er norske næringsklynger i verdensklasse, og Bergen er det eneste stedet hvor alle disse er tungt representert. Det gjør Bergen til havbyen. Samlet utgjør disse blå klyngene en «Ocean Industry» en superklynge som genererer enestående kunnskap og innovasjon. Det betyr mye for byen og regionen, og det betyr mye for en hel verden som er avhengig av at havet høstes på en bærekraftig måte. Statsminister Erna Solberg valgte da også Bergen da startskuddet gikk for regjeringens internasjonale havstrategi. Havbyen Bergen inkluderer også sterke bedrifter og fagmiljøer i nære kystkommuner. Regionens sammensatte kompetanse gir unike fortrinn i det grønne skiftet på veien mot fornybarsamfunnet. Innovative løsninger innen havbruk, elektrifisering av skip og offshoreinstallasjoner vil være avgjørende bidrag fra Bergen og Vestlandet. Her har vi også naturgitte forutsetninger for å bli best i verden på havvind, i pakt med den globale omstillingen til bærekraftig energi.

Flere av verdens største og ledende selskaper innen akvakultur har sine hovedkontorer i Bergen. Sjømatklyngen i bergensregionen representerer 18000 ansatte. Mer enn 1000 havforskere gjør dessuten Bergen til et av klodens ledende marine kompetansemiljøer. Bergen har også noen av verdens sterkeste marine forvaltningsmiljøer. Rundt alle disse vokser små og store selskaper frem, preget av gründerånd, innovasjonslyst og høyteknologisk kunnskap. Norge ligger helt i teten når det gjelder bærekraftige metoder for dyrking av havet. Sjømatnæringen har sine utfordringer, som lakselus og rømt oppdrettsfisk. Nettopp derfor er våre forskningsmiljøer så viktige. Og nettopp derfor er det så viktig at vår teknologikunnskap fra shipping og olje og gass tas i bruk for å finne nye løsninger. Dette krever tett samspill mellom næringen, forskings- og forvaltningsorganene og politiske myndigheter. Utenfor kysten av Vestlandet har vi Europas beste vindressurser. Det kan gi oss bærekraftig energi som produserer 100 ganger

mer enn det norsk vannkraft gjør i dag. Det vil også skape betydelig flere arbeidsplasser for norske aktører enn vindmøller på land gjør. Norge er allerede blant de beste på produksjon av offshore understell som også kan benyttes til vind, og vi har shippingkompetanse til å betjene anlegg i Nordsjøen. Derfor bør våre myndigheter ta investeringen med et demoanlegg for havvind langs norskekysten i samarbeid med et av de store selskapene som allerede produserer havvind, som Aker Solutions eller Equinor. Folk flest vet for lite om havets betydning for vår fremtid. Vi håper dette magasinet kan få frem resultater og muligheter i våre blå næringer. Vi har plass til flere på laget som utgjør havbyen!

Norge bør ta investeringen med et demoanlegg for havvind.

Marit Warncke Administrerende direktør Bergen Næringsråd

ØMERKE ILJ T M

Hundskinnveien 96 | 1711 Sarpsborg www.markedsmedia.no

Spørsmål om innholdet i bilaget kan rettes til: Næringspolitisk sjef Atle Kvamme atle@bergen-chamber.no Tlf.: +47 995 16 511 www.bergen-chamber.no

- makes you visible

1 Trykksak

prosjektleder og salg: Torgeir Dahl, torgeir@markedsmedia.no tekst: Kjell Jørgen Holbye grafisk form:

Bilaget distribueres med Dagens Næringsliv i august 2019.

Jessica Nystrøm

omslagsfoto: Eirik Sørstrømmen trykk:

Polaris Trykk

repro:

Stibo Media, Sverige

Ønsker du informasjon om bilag fra Markedsmedia, kontakt Bent Mattis Omdal, tlf.: 412 89 777

Hele bilaget er en annonse utgitt av Bergen Næringsråd

De Bergenske ivaretar miljøet – blant annet med egen byhage og egne bikuber med 120 000 bier som produserer årsforbruket av honning til hele hotell- og serveringsfamilien.

Hundreåring med miljøengasjement Med fem av Bergens mest unike hoteller er De Bergenske en familieeid hotellfamilie. Nå er hundreårsjubilanten med på å bekjempe plastforsøplingen gjennom prosjektet Plastsmart. – Målet er å hindre plast på avveie og finne måter vi kan utnytte plasten bedre på innenfor en sirkulær økonomi, sier direktør Kjetil Smørås. – Vi har gjennomgått vår bruk av plast og gjort endringer for å belaste miljøet mindre, forteller han. Blant annet har gruppens hoteller byttet ut all engangsemballasje til såpeprodukter med glassflasker. Ikke nok med det, men, den nye såpen kommer fra Fitjar Såpekokeri, og representerer både kortreist kvalitet og regionalt næringsliv. – Gjestene er fornøyde med et lokalt kvalitetsprodukt, og vi selger også såpen i hotellresepsjonen. Det er blitt et populært tilbud, sier Smørås. Men miljøengasjementet stanser ikke der.

– En av de mest spennende endringene vi har gjort, er å erstatte kraftige rengjøringsmidler med ozonvann, sier Smørås. – Ozonvann er vann tilsatt gassen ozon. Dette er minst like effektivt til rengjøring som tradisjonelle rengjøringsmidler, men påvirker ikke miljøet. Det er bra for omgivelsene, gjestene våre og, ikke minst, rengjøringspersonalet som har fått en helt ny hverdag, sier han. – Dessuten er vi opptatt av kortreiste råvarer i våre restauranter og spisesteder og dyrker blant annet bær, grønnsaker og urter i hagen ved Villa Terminus. Den tradisjonsrike hotellbedriften feirer hundreårsjubileum senere i år. Det som begynte med det hyggelige familiehotellet Augustin, er blitt til fem hoteller – alle

med unik profil og sin egen historie: Nye Grand Terminus, Augustin, Villa Terminus, Zander K og Bergen Børs. – Det var min oldefar som startet med hotelldrift i Bergen, så jeg representerer fjerde generasjon, sier Kjetil Smørås stolt. Siste skudd på stammen er Bergen Børs som også er bedriftens mest eksklusive overnattingssted på det tradisjonsrike Fisketorget. – Bergen Børs har Bergens beste beliggenhet og er en juvel av et designhotell huset i en gammel og tradisjonsrik bygning. Det passer De Bergenske godt, sier Smørås.

nus. Hele hotellet har vært gjennom en omfattende renovasjon, og innredning og bad er skiftet i hele bygningen. Hotellet gjenåpnet i mai, og gjestene liker det de ser. – Grand Hotel Terminus er Bergens egne, klassiske hotell og har en historie ulik andre hoteller i Bergen. Nå kan vi tilby et oppgradert hotell med topp moderne standard i kombinasjon med tradisjonen som sitter i veggene. Jeg kan ikke tenke meg en bedre måte å feire hundreårsjubileum på, sier en fornøyd direktør.

I anledning hundreårsjubileet er også tradisjonsrike Grand Hotell Terminus gjenåpnet som Nye Grand Hotel Termi-

Havforskningsinstituttet Et av de største marine forskningsinstituttene i Europa med ca. 1000 ansatte. Landsdekkende med hovedkontor i Bergen, forskningsstasjoner i Tromsø, Flødevigen, Austevoll og Matre og feltstasjoner i Porsanger, Rosendal og Etne. Undersøker livet i havet ved hjelp av sju forskningsfartøyer, en rekke innleide fiskebåter og utstrakt jobbing i felt langs hele kysten. Gir råd om høsting av ca. 80 fiskebestander. Undersøker ca. 13 000 oppdrettsfisk for ulovlige og uønskede stoffer årlig.

SAMTALE: Havforskningsdirektør Sissel Rogne vil starte en samtale om konsekvensene av det vi mennesker holder på med til lands og til vanns.

MELLOM OLJEFAT OG MATFAT UTPÅ HAVET – Skal vi ta bærekraft på alvor, kan vi ikke fortsette som før, mener havforskningsdirektør Sissel Rogne. Hun vil øke folks bevissthet om havets tilstand. Ett av grepene er en årstale som setter utviklingen i havet i perspektiv.

issel Rogne holdt sin første årstale i juni i år. På samme måte som sentralbanksjef Øystein Olsen analyserer de økonomiske perspektivene i sin årstale, tar Sissel Rogne for seg utviklingstrekk, konflikter og faremomenter relatert til havet, i sin. Gjennom denne talen ønsker hun å starte en samtale om konsekvensene av det vi mennesker holder på med til lands og vanns,

som har stor betydning for havets mange viktige roller. Havforskningsdirektøren mener bærekraftig forvaltning vil bety at vi må ta noen grep for omstilling som kommer til å gjøre «vondt» om vi skal greie å nå målene vi har satt. – Havet er ikke bare et oljefat og et matfat. Havet spiller en svært viktig rolle for klimaet og miljøet vårt. Havet er som den en av klodens lungelapper. Ikke bare skjer halvparten av verdens oksygenproduksjon

i havet, havet er også jordens termostat og har tatt opp i seg brorparten av den siste tids oppvarming, sa Rogne i årstalen.

Helhetlig – også om olje Målet er å bruke Havforskningsinstituttets enorme kunnskapsbase om hav og kyst til å gi en tydeligere stemme i formidling av kunnskap og råd om havforvaltning. Det gjelder også i kontroversielle saker som norsk olje- og gassvirksomhet i sårbare områder der konsekvensene kan bli store eller langvarige. Et av grepene er en helhetlig gjennomgang av alle effektene av norsk petroleumsvirksomhet på økosystemene i havet. – I motsetning til tidligere uttalelser, ser vi ikke bare på den mulige lokale effekten av tillatelsene, men påpeker at petroleumsaktiviteten på norsk sokkel har konsekvenser for det globale klimaet, sa Rogne i talen. Hun mener vi bør kunne gjøre noe med det som er menneskeskapt av klimaendringer. For å få en god omstillingsprosess for samfunnet vårt, er det vesentlig at vi får mer tid til omstillingen med trygge økonomiske rammer.

Fare for varig endring For endringene skjer fort og gir seg store utslag i nordområdene.

– I Barentshavet spesielt, men også i Norskehavet og i Nordsjøen, ser vi at havet forandrer seg – vi er i en risikosone – og klimaet endres raskere på vår halvdel av kloden. Dette kan gi store økonomiske konsekvenser. Det er dramatisk når varme økosystemer har krabbet nordover på få år og med en fire ganger høyere hastighet enn forutsatt. Klimamodellene våre viser at det ikke er sikkert at vi fortsatt får vinteris i Barentshavet. Gleden over den store torskebestanden kan bli kortvarig, fortsatte hun i årstalen. Om det ikke lenger dannes vinteris i Polhavet, kan det bli en betydelig og varig endring som ikke nødvendigvis er reversibel. – Det kan gi virkelig store klimaendringer, noe som vi ikke har opplevd før. Dette er det berømte «tippepunktet» i Artkis, sa Rogne.

Mer kyst og oppdrett Selv om havområdene var tema for den første årstalen, betyr ikke det at kysten og hvordan den påvirkes av oppdrett, gruvedrift og andre aktiviteter er uviktig. – Utfordringene er store – også her, sa havforskningsdirektøren. Men blant alt som haster, er det noe som haster mer. Derfor ble det hav og grunnlaget for god havforvaltning som ble fokus i den første havtalen.

Design: Kommunikasjonsavdelingen, UiB / Foto: Jeffrey Hamilton, Unsplash

Kunnskap som former samfunnet Havet har alltid vært viktig for Vestlandet og Norge. Nå er det vi som er viktige for havet. Universitetet i Bergen er stolte av at vår marine forskning er med på å skape en mer bærekraftig fremtid. uib.no

Hele bilaget er en annonse utgitt av Bergen Næringsråd

Maritime Bergen, med samarbeidspartnere, inviterer til en innholdsrik uke på Statsraad Lehmkuhl. Vi byr på frokostmøter, seminar, debatter, quiz og kveldsarrangement! Sea loungen er åpen hele uken med muligheter for forfriskninger. Dørene åpner 30 minutter før arrangement med enkel servering – ikke gå glipp av noe!

MANDAG 12. AUGUST 12.00–13.00 DET ER DEJLIG Å VÆRE VINDMØLLE I DANMARK Arr. Bjerkenssenteret/UiB og Nansensenteret 14.00–15.00 PLASTSMART – HVORDAN STANSE PLAST PÅ AVVEIE Arr. Bergen Næringsråd og British Embassy in Oslo 15.00–16.00 HVA KAN VI SKAPE I HAVET I FREMTIDEN? Arr. Bergen Næringsråd 19.30–20.30 UNGDOMSPARTILEDERNE VARMER OPP TIL DEBATT 21.20–23.00 HOVEDPARTILEDERDEBATTEN VISES PÅ STORDEKK TIRSDAG 13. AUGUST 08.30–09.30 HURTIGBÅTAR MILJØTEKNOLOGI I NYE ANBOD Arr. NCE Maritime CleanTech 08.30–10.30 VEIUTBYGGING I ET BÆREKRAFTIG PERSPEKTIV Arr. Telenor Maritime, GCE NODE, Nye Veier, NTSC 09.00–10.30 REGIONER I OMSTILLING: HVORDAN JOBBE SAMMEN FOR ENDRING OG INNOVASJON? Arr. Agder Fylkeskommune, NHH og PwC 10.30–12.00 LOKAL VERDISKAPNING OG SAMARBEID. HVILKE MULIGHETER GIR VEKSTEN I CRUISETRAFIKKEN? Arr. Carnival corp

11.00–12.00 HVA ER POTENSIALET I FLYTENDE HAVVIND? Arr. Bergen Næringsråd og PwC

19.30–01.00 STUDENTKVELD PÅ STATSRAAD LEHMKUHL Arr. NSO og ANSA

11.00–13.30 NORSK HAVBRUK MOT 2050 Arr. Tryg og PwC

ONSDAG 14. AUGUST

13.00–14.30 HVORDAN SKAPE INNOVASJON I REISELIVSNÆRINGEN? Arr. Eid kommune, Selje kommune og PwC 13.30–14.30 MER MAT FRA HAVET TIL VERDENS VOKSENDE BEFOLKNING? Arr. Universitetet i Bergen 14.00–16.00 ELEKTRIFISERING OG AUTOMATISERING AV OFFSHORENÆRING Arr. Telenor Maritime, GCE NODE og NTNU 15.00–16.30 GRØNN KONKURRANSEKRAFT – HVOR STÅR NORGE? HVOR GÅR VI? Arr. Norge 203040 16.30–17.30 FLEIP ELLER FAKTA I SJØMATBRANSJEN Arr. Bergen Næringsråd 16.30–18.00 GRØNARE CRUISEFART I ALLE NORSKE FJORDAR Arr. NCE Maritime CleanTech 17.00–18.30 FRA ROBÅT TIL ROBOT – MARITIM KARRIERE OG KOMPETANSE I EN DIGITAL FREMTID Arr. Norsk Sjøoffisers Forbund og Norges Rederiforbund 18.40–19.30 PODCAST MED LAHLUM & LYSBAKKEN

08.30–10.00 HYDROGEN OG INFRASTRUKTUR LANGS KYSTEN Arr. NCE Maritime CleanTech 09.00–10.00 UIB FROKOST DET FLERSPRÅKLIGE GULLET Arr. UiB og Fargespill 09.00–10.30 HVORDAN UTVIKLE INNBYGGERTJENESTER SOM FAKTISK FUNKER? Arr. Stad kommune og PwC 10.30–12.30 HAVVIND – BEHOV FOR EN NASJONAL STRATEGI FOR Å UTVIKLE EN EKSPORTRETTET LEVERANDØRINDUSTRI Arr. Telenor Maritime, GCE NODE 11.00–12.00 FORNYBAR ENERGI OG MILJØ. GLOBAL GEVINST – LOKAL BELASTNING? Arr. BKK og WWF 11.30–12.30 KAN TEKNOLOGIEN LØSE VERDENS BEHOV FOR OMSTILLING? Arr. Universitetet i Bergen 13.30–15.30 BÆREKRAFT OG CRUISE – ET FELLES ANSVAR FOR SKIP OG LAND Arr. Carnival og Bellona 14.00–16.00 DIGITALISERING OG BÆREKRAFT – NÆRINGSLIVETS STØRSTE MULIGHETER OG UTFORDRINGER. HVORDAN LØSE DE? Arr. Telenor Maritime, GCE NODE

15.00–15.40 SIKKERHET TIL HAVS - HVA GJØR VI NESTE GANG ET CRUISESKIP ER I HAVSNØD? Arr. Høgskulen på Vestlandet Debattleder: Ola M. Rydje, Dagbladet 15.50–16.30 POLITIKERE BØR SNAKKE MER ÆRLIG OM BÆREKRAFT Arr. Høgskulen på Vestlandet Debattleder: Ola M. Rydje, Dagbladet 16.00–18.00 DEBATT OM REGJERINGENS HANDLINGSPLAN FOR GRØNN SKIPSFART - POLITISK OG NÆRINGSLIVSDELTAKELSE Arr. Grønt Skipsfartsprogram, Norges Rederiforbund, Kystrederiene, Norske Havner, Norsk Industri og Energi Norge 21.00–22.00 RETORIKKBINGO Arr. UiB TORSDAG 15. AUGUST 09.30–10.30 HVORDAN BEKJEMPE DATASKURKENE? ALLE FRYKTER DATAKRIMINALITET, MEN HVORDAN KAN VI HOLDE CYBERKRIMINELLE UNNA? Debatt med Tryg, NITO og NORSIS 10.00–12.00 ÅPENT SKIP: TRYG INVITERER TIL DEMONSTRASJON AV LIVBØYEN, KONKURRANSER OG PREMIER. 12.00–13.30 EL-VANNBUSS I BYBASSENGA - BRUK SJØVEGEN Arr. NCE Maritime CleanTech 13.00–14.30 FYLL OG FART DREPER PÅ SJØEN – TILTAK NÅ! INNLEDNING OG DEBATT Arr. Tryg

Har du ein idé? Har du ein idé?

Er du på jakt etter ein stad der ideen din kan vekse og trivast?

Komande Bjørnafjorden kommune er ein ja-kommune med mangfaldig næringsliv, gründerpark, veksande ledig Komande aktiv Bjørnafjorden kommune erinnovasjonsmiljø ein ja-kommuneog med mangfaldig næringsareal. næringsliv, aktiv gründerpark, veksande innovasjonsmiljø og ledig Om kort tid står nye E39 ferdig, og gir reisetid på berre 15 minutt næringsareal. til Bergen sentrum.

Om kort tid står nye E39 ferdig, og gir reisetid på berre 15 minutt til Bergen sentrum. INTERESSERT?

Ta kontakt med næringssjef Elin Bryn Thorsen på tlf 99 34 51 08, INTERESSERT? eller send ein e-post til elbt@os-ho.kommune.no.

Ta kontakt med næringssjef Elin Bryn Thorsen på tlf 99 34 51 08, eller send ein e-post til elbt@os-ho.kommune.no. → bjornafjordenkommune.no → lyseparken.no → bjornafjordennaringsrad.no bjornafjordenkommune.no → → visitbjornefjord.no lyseparken.no →

→ bjornafjordennaringsrad.no → visitbjornefjord.no

Bjørnafjorden kommune

Hele bilaget er en annonse utgitt av Bergen Næringsråd

RIVALER MED FELLES klyngen i et pulserende miljø midt i byen vil skape synergier. Vi legger til rette for at kunnskapsmiljøene blir samlokalisert, og det vil styrke miljøet for fremtiden.

Hvilke muligheter peker seg ut som spesielt viktige i Bergen som havby?

ROGER VALHAMMER (AP) Byrådsleder i Bergen og Aps byrådslederkandidat til kommunevalget 2019.

Hva gjør Bergen til Norges havby nummer én?

Hvilken rolle vil marine næringer spille for Bergen i fremtiden?

Bergen er Bergen på grunn av havet. Det historiske Bergen er omkranset av fjell, og opp gjennom historien er det sjøen og havet som har knyttet oss til omverdenen – både nord- og vestover. Det har skapt en særegen kultur som gjør at næringslivet her lykkes – med et internasjonalt vidsyn og en evne til å se og gripe mulighetene. I dag har vi en unik miks av bedrifter, gründere og forsknings-, utdannings-, og forvaltningsmiljøer innenfor hav, sjømat, skipsfart, verft og leverandørindustri. Alt dette gjør i sum Bergen til Norges havby nummer én!

Marine næringer har et enormt potensial, og jeg vil spesielt trekke frem sjømat. 70

prosent av jordoverflaten er dekket av hav, men bare 2 prosent av det vi spiser, kommer fra havet. Sjømatnæringen vår er allerede verdensledende, og verdens største sjømatselskaper har hovedkontor i Bergen. Vår region har både kompetansen og menneskene som skal til for å øke bærekraften, verdiskapingen, skape flere arbeidsplasser og ikke minst løse miljøutfordringene i de marine næringene. Kombinasjonen av verdensledende næringsaktører og verdensledende forskningsmiljøer er nøkkelen som vil sikre at vi lykkes med å utvikle havbyen Bergen og Norge som marin stormakt.

Hva vil et byråd ledet av Ap gjøre for å stimulere utviklingen av den maritime sektoren? Det er staten som sitter på de største og

viktigste virkemidlene, og i dag har vi en regjering som sitter passiv og lar mulighetene fare forbi, som med havvind. Lokalt sitter vi ikke på den kapitalen som skal til for å utvikle industrien, men jeg har tatt til orde for etableringen av et statlig selskap for havvind med hovedsete i Bergen. Lokalt kan vi stimulere og legge forholdene til rette for utvikling gjennom for eksempel å stille krav til nullutslipp i fergesektoren. Verftene på Vestlandet har allerede levert nullutslippsskip for persontransport, og vi mener at vi nå må stille krav om lavutslippsteknologi i flere typer skip. Som kommune ønsker vi å bidra til at klyngene lykkes – ikke minst de marine og maritime klyngene. Dette byrådet har ryddet opp i en langvarig konflikt rundt Bergen Havn, og vi legger nå til rette for en flytting av havnen. Samlokalisering av den marine

Bergen er havets Silicon Valley, der verdensledende forsknings-, utdannings- og forvaltningsmiljøer samspiller med næringslivet. Byen er stor nok til å romme virkelig store bedrifter og fremragende kompetansemiljøer, men samtidig liten nok til å skape tette og sterke miljøer. En perfekt størrelse. Med den viktige rollen havet ser ut til å få i tiårene som kommer, tror jeg mulighetene for en havby som Bergen er uante. Vi skal utnytte og bygge videre på de sterke miljøene og næringene vi har, samtidig som vi må bygge nye næringer på toppen. Her vil jeg særlig peke på flytende havvind, der mulighetene ligger til rette for å skape et nytt industrieventyr i Norge. Skal vi lykkes med dette, trenger vi en aktiv stat som går foran og tar risiko og bidrar til en modning av industrien, slik at kostnadene ved denne typen teknologi blir redusert, og vi kan begynne å produsere fornybar energi i stor skala. Dette er en mulighet vi bare ikke kan la gå fra oss.

tet?

Hvordan er Bergen som maritim by rustet for det grønne skif-

Paris-avtalen setter rammene. Norges og Bergens kompetanse innen olje og gass gir oss en veldig sterk posisjon når det gjelder utviklingen av nye industrier og ny teknologi, spesielt flytende havvind. På samme måte som med vannkraften og oljen, kan det bli et nytt energieventyr, og det vil samtidig stå helt sentralt i oppnåelsen av klimamålene. I tillegg til det jeg har nevnt, skal utslippene fra skipsfarten kuttes med 50 prosent innen 2050. Det betyr at gamle lasteskip skal byttes ut, og de nye skipene skal bygges. Grønn skipsfart vil skape mange spennende arbeidsplasser i årene som kommer. Det er viktig å se mulighetene i det grønne skiftet – de er større en begrensningene. Bergen skal ha den beste kompetansen og teknologien på dette feltet i årene som kommer. I mindre skala har Arbeiderpartiet tatt til orde for en blå bybane til sjøs, som nå blir utredet. Vi vil flytte persontransport fra øyene utenfor byen fra bil til utslippsfrie hurtigbåter. Det vil bidra til mindre veitrafikk og passer godt for bergensernes tette forhold til hav og sjø.

Hele bilaget er en annonse utgitt av Bergen Næringsråd

TRO PÅ HAVBYEN Generelt sett må jeg si at det er grunn til stor optimisme. Vi er en havnasjon, og havet er nøkkelen til å løse de globale utfordringene.

Hvilke muligheter peker seg ut som spesielt viktige i Bergen som havby?

HARALD VICTOR HOVE (H) Høyres byrådslederkandidat til kommunevalget 2019.

Her vil jeg igjen si subsea mining. Vi har et kompetansemiljø på et havuniversitet i verdensklasse – og har rederier som er i stand til å hente ut verdiene. Jeg er også glad for at Utsira er blitt konsesjonsområde for havvind. Gjennom BKK skal vi utvikle en helt ny infrastruktur for kraft produsert i havet – og den kraften vil i seg selv bli en motor for grønn utvikling, en viktig inntektskilde og jobbskaper. Her må kommunen ta et tyngre ansvar enn den har gjort til nå.

tet?

Hva gjør Bergen til Norges havby nummer én?

Bergen har en nesten tusen år lang sjøfartshistorie, som knutepunkt for Norges handel med kontinentet. Dette har skapt en kultur av driftighet og omstillingsevne som lover veldig godt for fremtiden. Bergens-rederne var for eksempel de første til å gå fra seil til motor, lenge før de tenkte det samme i Arendal. Rederne er ryggraden i den maritime næringen. Skal man jobbe på havet, trenger man skip, enten det er for olje og gass, transport, subsea mining eller havvind. I dag er 40 prosent av den norskeide handelsflåten kontrollert av Bergens 25 rederier, det gjør byen til en global stormakt på havet.

den?

Hvilken rolle vil marine næringer spille for Bergen i fremti-

Jeg tror den vil få enda større betydning

enn den har hatt til nå, fordi en voksende befolkning vil trenger mer mat. Store deler vil komme fra havet, også fra større dyp enn vi jobber på i dag. Her i Bergen har vi lokale leverandører som utvikler nye produkter basert på alger og plankton, og den eksisterende oppdrettsnæringen har en lys fremtid når luseproblemene blir løst. Andre felt, som subsea mining, er på begynnerstadiet, men vil få enorm betydning. Sjeldne jordmetaller som er helt essensielle komponenter i for eksempel mobiltelefoner, finnes i ekstremt begrensede forekomster på landjorda, men Universitetet i Bergen har kartlagt at det finnes i større mengder på havbunnen. Det må være vår ambisjon å gjøre dette til et globalt teknologieventyr. Inntjeningen kan til og med bli stor nok til å bidra substansielt til å erstatte inntektene fra olje og gass, selv om gass vil være i bruk i mange år fremover.

Hva vil et byråd ledet av Høyre gjøre for å stimulere utviklingen av den maritime sektoren? Aller først vil vi stille krav til cruisenæringen om grønn, utslippsfri teknologi. Vi sier ikke nei til cruise, og tar gjerne imot gjestene, men det må skje uten forurensning. Ja til cruise – men landstrøm og utslippsfri havn som ambisjon. Den nye havnen i Ågotnes vil også være et viktig bidrag for å legge til rette for smarte og autonome skip. Med en topp moderne havn og stadig økende godsmengde vil vi kunne flytte mer gods over på utslippsfri skipstransport. Generelt sett er vi opptatt av å legge forholdene til rette for etablering og ikke minst boliger og utdanningstilbud. Vi skal også sørge for at Bergensskolen er en skole som gir elevene det kunnskapsgrunnlaget de trenger for å utvikle ny, grønn teknologi som vi skal leve av i fremtiden.

Hvordan er Bergen som maritim by rustet for det grønne skif-

Vi har elektrifisert fergene, og sjøtransport bør være det neste. Tusenvis av skip i nærtrafikk langs norskekysten er modne for utskiftning, og vi har teknologi som gjør at de kan elektrifiseres eller få hybridløsninger. Jeg etterlyser statlige virkemidler som kan stimulere denne utviklingen på samme måte som elbiler. Her har vi den lavest hengende frukten vi kan plukke i miljøsammenheng, og vi vet at det lar seg gjøre. Men vi må få elbilfordeler til havs. Utslippene i skipsfarten skal halveres innen 2050, og dette er et tiltak Norge kan stille seg bak. Det vi vet, er at vi blir lyttet til internasjonalt. Generelt sett må jeg si at det er grunn til stor optimisme. Vi er en havnasjon, og havet er nøkkelen til å løse de globale utfordringene. Med resten av Vestlandet i ryggen, står Bergen bak roret med mange av Norges løsninger til de globale utfordringene. Og er det én ting Norge kan, er det hav – fra overflate til bunn.

Seilskip representerer en bĂŚrekraftig teknologi for fortid, nĂĽtid og fremtid.

Hele bilaget er en annonse utgitt av Bergen Næringsråd

STATSRAAD LEHMKUHL

PÅ SIN FØRSTE JORDOMSEILING – Målet vårt er å være en flytende ambassadør for havnasjonen Norge, sier administrerende direktør Haakon Vatle i Stiftelsen Statsraad Lehmkuhl. Går alt etter planen, legger den ærverdige tremasteren fra kai i september 2021 med kurs for Den Helder i Nederland – første etappe i seilasen som vil bringe skip og mannskap til 35 havner over hele verden.

rosjektet har fått navnet One Ocean, og med på laget har Vatle og stiftelsen en rekke samarbeidspartnere – bl.a. UD, Havforskningsinstituttet, Universitetet i Bergen, Bjerknessenteret, Høgskolen Vestlandet, Mowi og Bergen Næringsråd. Med toktet ønsker havnasjonen Norge å sette fokus på den helt sentrale rollen havet spiller i en global bærekraftig utvikling, forteller Vatle. – Navnet One Ocean spiller nettopp på at vi alle deler havet. De syv verdenshav er jo i realiteten et sammenhengende hav. Med denne turen vil vi skape oppmerksomhet rundt den unike rollen havet spiller i alle menneskers liv, og i tillegg vil det bli utført forskning under toktet. Vi skal innom havområder der det ikke er mye skipstrafikk til vanlig, og vi vil både samle prøver og utføre annen forskning undervis, sier han. Toktet faller sammen med FNs havtiår, og teamet bak vil være med på å bygge opp under FN-initiativet og både skape og spre kunnskap om havet. Under landligge i store havner som New York og Tokyo vil skuten bli benyttet til arrangementer, foredrag og konferanser. – Vi ønsker at Statsraaden skal være en viktig møteplass, der ungdom, politikere, næringsliv og andre kan treffes og utveksle kunnskap og synspunkter, sier Vatle.

Alle kan være med Skuteentusiasten mener livet om bord på en seilskute er ideelt for å skape fellesskap og samhold. Både den norske og nederlandske marinen benytter skuten til lederutvikling. Noe av hemmeligheten er det enkle og tette

hverdagslivet om bord, der alle må ta sin tørn, og det ikke er enkelt å gjemme seg bort. – På Statsraaden har vi fremdeles hengekøyer. Folk sover og lever tett på hverandre om bord, og det skaper et helt unikt fellesskap som på mange måter symboliserer at vi alle er i samme båt. Vi kommer til å skifte mannskap underveis på seilasen, og noen av etappene vil være åpne for alle å delta på. Bookinginformasjon finnes på våre hjemmesider, og jeg kan garantere en opplevelse for livet, sier Vatle entusiastisk. Selv ønsker direktøren å være med på årunde Kapp Horn og å krysse stillehavet. – Det er en drøm, og jeg har allerede begynt å glede meg vilt, sier han.

Turen skal gi rom for langsom tenkning og refleksjon, og ikke minst rom til å takle uforutsette hendelser som uvær, uten at det skal gå ut over gjennomføringen, sier han. Planlagt avslutning av toktet er april 2023. Da planlegges en større havkonferanse i Bergen som ramme rundt hjemkomsten etter 447 dager i sjøen. – Da blir det godt å få skuten hjem igjen, avslutter Vatle med et smil.

Vi ønsker at Statsraaden skal være en viktig møteplass, der ungdom, politikere, næringsliv og andre kan treffes og utveksle kunnskap og synspunkter.

Knytter fortid til fremtid Bærekraft er selve essensen i toktet, og her er seilskipet den kanskje aller beste løsningen som finnes, mener Vatle. – Seilskip representerer en bærekraftig teknologi for fortid, nåtid og fremtid. Hva er mer skånsomt enn å ferdes på havet med naturens egne fornybare energi som fremdriftsmiddel? spør han retorisk. Hensynet til miljø og bærekraft preger planlegging av turen ned til minste detalj. Ruteplanleggerne har lagt vekt på mest mulig tid under seil, i medvind, og minst mulig bruk av motor. I løpet av 2019 blir skipet dessuten utstyrt for batteridrift og kan da kalle seg verdens mest miljøvennlige seilskip i sin klasse. – Vi skal ikke stå for unødige utslipp, og vi skal ikke forurense luften for menneskene vi besøker, sier han. Dessuten har vi lagt opp til relativt lav snittfart på 4,9 knop.

Høsten 2021 legger Statsraad Lehmkuhl ut på sin første jordomseiling.

STRANDHOGG: Bergen Næringsråd inviterte bedriftsledere på strandhogg og opprydding i skjærgården utenfor Bergen. Dette markerte starten på prosjektet Plastsmart. Foto: Ole Reinert Berg-Olsen, Bergen Næringsråd

VIL BLI PLASTSMART Næringslivet i Bergensregionen vil gå i front for å hindre plast på avveie. Et bredt samarbeid er startet i prosjektet Plastsmart.

lastforurensning er en trussel mot livet i havet og kan ødelegge økosystemet. På Vestlandet er verdiskapningen i havnæringene stor, og i næringsliv og i utdannings- og forskningsinstitusjonene er det verdensledende kompetanse. I Plastsmart går aktørene nå sammen for å skape fremtidige forretningsmuligheter og sikre bedre ressursutnyttelse. – Dette handler både om å hindre plast på avveie og å skape lønnsom og bærekraftig forretningsutvikling, sier Geir Mikalsen i styringsgruppen for Plastsmart. Det første tiltaket er allerede i gang. Bedriftene i regionen kartlegger verdikjeden for å redusere plastforbruket og sikre at plasten gjenbrukes, resirkuleres eller komposteres, for deretter å tilrettelegge for en overgang til sirkulær økonomi. – Vi skal lære av hverandre, sikre at tiltakene akselerer og samtidig utvikle nye løsninger, sier Mikalsen.

I Plastsmart skal det jobbes systematisk og kunnskapsbasert for å utvikle nye konsepter, systemer og metoder. I tillegg skal tiltak iverksettes med konkrete målbare resultater. Tiltakene skal være tilrettelagt for at de kan oppskaleres og overføres nasjonalt og globalt. I tillegg til næringsutvikling, er forskning en viktig del av Plastsmart. Sterke forskningsmiljøer i Bergen har allerede i

lang tid forsket på plast, og et nytt prosjekt om virkningene nanoplast har på dyr og mennesker igangsettes nå. Et internasjonalt samarbeid skal gi ny kunnskap. I Bergen kommune er en plaststrategi klar til å rulles ut, og Helse Bergen har tatt en ledende posisjon for å redusere plastforbruk i helsesektoren. De store aktørene i sjømatbransjen er allerede godt i gang med å redusere plastforbruket, og bedrifter fra andre bransjer gjør det samme. – Det er et stort engasjement verden over for å redusere plast på avveie. Vi skal ta vårt ansvar og bidra globalt. Den kompetansen vi har opparbeidet på Vestlandet innen energi, marin og maritime miljøer gjør at vi har forutsetninger og kompetanse til å finne løsninger, sier Mikalsen.

Dette handler både om å hindre plast på avveie og å skape lønnsom og bærekraftig forretningsutvikling

Grieg Seafood har satt i verk en rekke tiltak for å hindre plastforurensning. Per Grieg jr. er styreleder i Grieg Seafood og styremedlem i Bergen Næringsråd.

Paul Chr. Rieber er en av initiativtakerne til Plastsmart. Konsernsjefen i GC Rieber bidrar aktivt i det videre arbeidet som medlem i styringsgruppen.

Foto: Morten Wanvik

Foto: Camilla Waage

Plastsmart • Plastsmart er et initiativ fra toppledertenketanken Progressio i regi av Bergen Næringsråd. • Plastsmart er forankret i FNs bærekraftsmål der mål 14 «Liv under vann», mål 12 «Ansvarlig forbruk og produksjon» og mål 17 «Samarbeid for å nå målene» er særlig relevante. • Følgende virksomheter har deltatt i etableringen av Plastsmart: Aker Solutions, Akvariet i Bergen, Avinor, Atea, Bergen kommune, BiR, BKK, De Bergenske, DNB, EGD, Equinor, Fana Sparebank, Fjordkraft, Frydenbø Gruppen, GC Rieber, Geelmuyden Kiese, Grieg Seafood, Havforskningsinstituttet, Helse Bergen, Hordaland Fylkeskommune, Høgskulen på Vestlandet, Kavli Mowi, Norce, Norges Handelshøyskole, Norwegian Hull Club, Opus, PWC, Sparebanken Vest, Statsraad Lehmkuhl, Tripod Collective Partners, Universitetet i Bergen og Vizrt.

Hele bilaget er en annonse utgitt av Bergen NĂŚringsrĂĽd

Pop eller perspektiv? Ja takk, begge deler. Grieghallen har fleksible lokaler som passer til alt fra konserter og festarrangement til konferanser og messer. Sammen skaper vi unike opplevelser i hjertet av Bergen. Les mer pĂĽ grieghallen.no

Hele bilaget er en annonse utgitt av Bergen Næringsråd

Leif Arne Jensen er administrerende direktør i PwC Norge.

Norges fremtid ligger i havet Havnæringene har potensial til å bli Norges sterkeste eksportnæring, mener PwC-sjef Leif Arne Jensen, som gjerne byr på selskapets kompetanse og utstrakte internasjonale nettverk. Med 270 000 ansatte i 158 land er PwC en internasjonal gigant. Selskapet har bygd opp tung kompetanse innen havnæringene, med shipping, marine næringer, akvakultur og bærekraftig energi i form av vindkraft som fokusområder. Leif Arne Jensen har et tungt team bak seg når han inviterer til samarbeid for å lykkes med å bringe virksomheter suksessfullt inn i fremtiden. Konkurransefortrinn – PwCs internasjonale tilstedeværelse gjør oss i stand til å følge internasjonale trender tett, og slik vi ser det, representerer havnæringene Norges fremste naturgitte konkurransefortrinn. I Bergen har vi sterke klynger med havet som fellesnevner, som har gode muligheter til å lykkes i global målestokk. Men det krever knallhard satsing på utvikling lokalt langs hele kysten av Vestlandet, sier Jensen. Han tror at utfordringen fremover kan bli å holde på de gode hodene.

– Verden – og Norge – ser en megatrend i retning av sterk urbanisering. Allerede lever over 50 prosent av verdens befolkning i store byer, og det tallet er forventet å stige til nærmere 70 prosent innen 2050. Dette rammer også Norge, og Vestlandsmeldingen, som vi var sentrale i utarbeidelsen av, viser at kysten på Vestlandet er utsatt for økt aldrende befolkning. Dette er en trend som kan true havnæringene som er avhengig av kompetanse og innovasjon for å lykkes, sier han. – Det er avgjørende å beholde kompetansen der utviklingen skjer, sier Hallvard Aarø, partner i PwC med tilholdssted i Bergen og leder for region Vest i PwC. – Det er en av grunnene til at PwC satser sterkt på å bygge opp kompetansemiljøer i alle relevante knutepunkter, inkludert Bergen. Her har vi 250 engasjerte og dyktige medarbeidere – advokater, konsulenter med forskjellig bakgrunn og kompetanse, revisorer, transaksjonsrådgivere og regnskapsførere som vil litt mer. Vi har et

stort tverrfaglig miljø her i Bergen og jobber med alle de store virksomhetene på Vestlandet. Samarbeid for global suksess Blant de viktigste suksesskriteriene er evne og vilje til samarbeid – på tvers av bransjer, og mellom næringsliv, utdannings- og forskninginstitusjoner og offentlige instanser fra kommune til statlig nivå. Aarø knytter dette til FNs bærekraftsmål nummer 17 – Partnerships for solutions. – Samarbeid gjør alle sterkere, og det er i krysningspunktene mellom bransjer og næringer at den virkelige innovasjonen og omstillingen finner sted, sier han. – En av våre oppgaver er å legge til rette for at dyktige folk migrerer fra de store miljøene til litt mindre steder. Det ser vi som en del av vårt samfunnsansvar, legger Jensen til. – Vi ønsker å være en katalysator for et nasjonalt konkurransefortrinn som har potensial til å ta Norge inn i en fremtid

med mindre avhengighet av olje og gass, hvor vi vil bidra til å skape møteplasser og kompetansemiljøer som gjør oss rustet til å lykkes i fremtiden. Vi mener å ha en unik kapasitet til å være en brobygger mellom lokal kompetanse og entreprenørskap og skalere dette på globalt nivå! For å lykkes med dette er vi avhengige av å ha tett kontakt med lokale miljøer – fra gründere til de store aktørene, sier han.

Hele bilaget er en annonse utgitt av Bergen Næringsråd

«Alt i alt en fantastisk kveld som vi kommer til å huske resten av livet. Anne Rita og Roald, var profesjonelle, konstruktive og lette å kommunisere med fra først planleggingsmøte – et utrolig vertskap som kan anbefales på det varmeste!»

Våre fasiliteter – kort oppsummert:

Lise og Bernt Skeie

• Oseanasalen – vår storstue på 19 x 37 meter, ca. 700 m 2 – 490 sitteplasser i rullende amfi, opptil 1100 personer på flatt gulv. Velutrustet med lys- og lydutstyr.

«Vi hadde en perfekt bryllupsfeiring i Oseana Kafé og Restaurant.» Sverre Lunde Pedersen og Ingunn Trædal

• Vargasalen – 15 x 15 meter. Salen kan deles i to mindre rom med mobilvegg. Parkettgulv og lyddempende plater i himling og vegger. • Foajeen – 400 m 2 – glassvegger i fasadegavler og skifergulv. Godt egnet for mottakelser, intimkonserter og lignende. • Restaurant – 300 m 2 – storslått utsikt i 180° glassfasade der en kan se blant annet Bjørnefjorden, Melderskin og Folgefonna. • Griegsamlingen – 600 m 2 – galleriet rommer den private samlingen til Per Grieg sr.

Foto: ERCO v/Thomas Meyer/Johan Elm

• Hvelvet – 110 m 2 – i tilknytning til Griegsamlingen ligger Hvelvet, vårt temporære utstillingslokale. I tillegg har vi en rekke møte- og grupperom. Ta gjerne kontakt for en hyggelig prat!

Oseana – den perfekte møteplassen

I vannkanten i Os sentrum, med spektakulær utsikt til Folgefonna, ligger Oseana Kunst- og Kultursenter. – Vi satser på kurs, konferanser og møter og ønsker næringslivet hjertelig velkommen til oss, sier direktør Ole Tobias Lindeberg.

Det moderne kulturhuset er utstyrt med alle fasiliteter som skal til for å skape en funksjonell og inspirerende ramme rundt et hvert arrangement. Gode og store saler, intime møterom, topp moderne teknisk utstyr og ikke minst en førsteklasses restaurant gjør Oseana til en perfekt arena for alt fra bryllup til kongresser. Oseana inneholder en egen kunstavdeling – Griegsamlingen som omfatter den private samlingen til skipsreder Per Grieg sr, samt temporære salgsutstillinger i utstillingslokalet Galleri Hvelvet. Griegsamlingen: «Kunst er noe som trenger inn gjennom ditt mottakerapparat til din sjel og gir deg

en ekstraordinær opplevelse»

len, Brann stadion og Hansaparken. Per Grieg sr

Her kan man nyte god billedkunst sammen med naturopplevelser enten man har en stille stund for seg selv, eller kombinerer det med selskapeligheter eller lederutvikling i kunstgalleriet. Dessuten er Oseana perfekt for konserter, danseoppvisninger og andre innslag som kan berike ditt arrangement. Matopplevelser hører selvsagt med. – Vi kan dekke til alt fra to til fem hundre personer, og tilbyr tilpassede menyer basert på lokale råvarer, forteller restaurantsjef Roald Mjelstad, som tidligere har drevet cateringvirksomheten i Grieghal-

Storslått natur Oseana ligger en liten busstur fra Bergen og bare 28 kilometer fra Flesland. Direktør Lindeberg håper flere vil få øynene opp for mulighetene det åpner. – Her hos oss kan gjestene tilbringe en dag i den flotteste vestlandsnaturen som finnes – og enkelt komme tilbake til hotellrommet i Os eller Bergen. Jeg kan vanskelig tenke meg mer inspirerende omgivelser – og det bekreftes av tilbakemeldingene vi får, legger han til.

siden huset sto ferdig i 2011. 540 m2 solcellepanel forsyner Oseana med kortreist strøm, og varmepumper i Bjørnefjorden reduserer energiforbruket ytterligere. – Dette er et hus det er godt å være i, og vi samarbeider godt med andre aktører. Solstrand Hotell og bad ligger i gangavstand fra Oseana. Stedene har et godt samarbeid og gjensidig glede av hverandre, sier Lindeberg. – Velkommen til Oseana!

Bærekraftig destinasjon Bærekraft og miljøprofil har stått sentralt

LYSVERKET SERVERER HAVETS BESTE - Vi ønsker å severe den beste maten fra Vestlandet, og den kommer fra sjøen. Her har vi råvarer i verdensklasse, sier Christopher Haatuft, kokk og innehaver av Lysverket restaurant.

Sjømatrestauranten Lysverket ble åpnet i 2013, og er kanskje Bergens mest kjente restaurant. Foto: Bonjwing Lee

Foto:

Hele bilaget er en annonse utgitt av Bergen Næringsråd

Innehaver Christopher Haatuft vil at gjestene skal få smake stedstypisk og tradisjonell mat, men som er servert på en måte de ikke har sett før. Ikke uvanlig serveres en liten porsjon Bergens fiskesuppe til forrett.

idt i hjertet av Bergen, ved Lille Lungegårdsvannet og i passe gåavstand til både Bryggen og Fløyen, ligger Lysverket. Oppmerksomheten om sjømatrestauranten som åpnet i 2013 har vært stor, og nå står den også i Michelin guiden: «Large, stylish restaurant located in a 1930s art museum overlooking a park and lake. The modern dishes come with a pleasing simplicity, with the focus on fish and seafood», skriver de i sin omtale.

Nyfjordisk eller ikke, Haatufts visjon for Lysverket er enkel: – Vi har lyst til å servere det beste fra sjøen. Det er andre steder i verden som har like god sjømat som oss, men ingen steder som har bedre. En stor fordel er at vi har masse rent vann. Så er han allergisk mot snobberi. – Det verste jeg hører, er folk som sier at «dette var interessant». Mat skal jo først og fremst smake godt! – Enda verre er det om folk ikke blir mette av en hovedrett, da har en feilet enormt, legger han til.

Kommer rett fra havet Christopher Haatuft, innehaveren selv, har nettopp vært ute og hentet skalldyr fra Sotra. Han holder fram et fat med kamskjell og smiler som om det skulle være en sjelden skatt. – En halvtimes kjøring, og så er en ved det store, åpne havet, det er fantastisk. Når jeg har mulighet til det, reiser jeg ut selv for å kjøpe fisk og skalldyr. Hvilken matopplevelse ønsker du å gi gjestene dine? – Jeg vil at gjestene skal få smake ting som er stedstypiske og tradisjonelle, men som er servert på en måte de ikke har sett før. Som for eksempel klippfisk og røyket torsk. Eller den lille porsjonen med Bergens fiskesuppe som en, ikke uvanlig, kan få som forrett.

Tradisjonelt med moderne vri og null snobberi Fine dining er på moten, og med det også ord som forsøker å beskrive matopplevelser og trender. The New York times kaller maten på Lysverket «Neofjordic».

Kjenner til leverandørene Han setter stor pris på den satsingen som Bergen for tiden har på sjømat, og er også utrolig takknemlig for all forskningen på hav og sjømat i byen. – En kveld tok Havforskningsinstituttet over Lysverket, vi serverte spennende råvarer som de hadde funnet på tokt, for eksempel panserreker, sjøpølser og rognlodde. Og til og med tørket glassmanet, sier Haatoft, som innrømmer at det siste ikke var hans favoritt. – Det var helt fantastisk. Jeg har enorm respekt for kunnskapen deres, og forskerne er jo like lidenskapelig opptatt av sjømat som jeg.

Lærte å jobbe i New York Haatuft har jobbet på en av New Yorks beste restauranter, Michelin-restauranten Per Se. – Det var et utrolig stressende arbeidsmiljø hvor en kunne bli sagt opp på dagen. Men hadde det ikke vært for den erfaringen, ville ikke Lysverket blitt noe av. Der lærte jeg virkelig hva det vil si å jobbe, sier Haatuft.

Christopher Haatuft har jobbet på en av New Yorks beste restauranter. Det var både spennende og utrolig stressende, men erfaringen inspirerte han til å starte sin egen restaurant. Foto: Lisbet Jære

Vi har lyst til å servere det beste fra sjøen. Det er andre steder i verden som har like god sjømat som oss, men ingen steder som har bedre. En stor fordel er at vi har masse rent vann. 17

FLYTENDE HAVVIND – NY BØLGE AV FORNYBAR ENERGI Mens diskusjonen går om vindmølleparker på land, har flytende havvind kommet mer i vinden. Ute i havet kommer vindmøllene mindre i konflikt med andre interesser, samtidig som de produserer ren energi.

Den første demonstrasjonsmodellen for flytende havvind sto klar i 2009. Den kalles Hywind demo og er fortsatt i drift utenfor Karmøy. Foto: Øyvind Hagen/Equinor

km utenfor den nordøstlige kysten av Skottland står det seks enorme havvindturbiner som balanserer på bølgene. Diameteren er 154 meter og høyden 253 meter. Siden oktober 2017 har de jobbet seg gjennom vind og bølger for å gi energi til 22 000 husstander. Equinor og Masdar står bak Hywind Scotland, verdens første anlegg for havvind. – Flott, men på tide, synes Finn Gunnar Nielsen, professor i geofysikk ved Universitet i Bergen og faglig leder ved havvindsenteret i Bergen, Bergen Offshore Wind Centre. Han var med på å klekke ut den gode ideen om det å kunne benytte seg av flytende vindturbiner til havs til energiproduksjon allerede da han jobbet i Hydro i 2002.

Har Europas beste havressurser Først var ideen at havvind kunne brukes som strømforsyning til olje- og gassplattformer. Men etter hvert så Nielsen og hans kollegaer at potensialet var større enn det. Nå er han opptatt av at havvind kan være en løsning for å gjøre store kutt i klimagassutslippene. Han minner om at det arbeides for at Europa skal bli karbonnøytralt innen 2050. – Norge er et av få land i Europa hvor CO2-utslippene går oppover. Vi må kort og

godt gjøre noe, vi må kutte. Vi har Europas beste havressurser, dem kan vi bruke til å redusere egne utslipp, og målet må være å eksportere energi fra havvind til Europa. Han snakker om et stort ressursgrunnlag, det skal være mulig å produsere 100 ganger mer enn det norsk vannkraft gjør. For å produsere like mye energi som vannkraft gjør i løpet av ett år, trengs det et område på ca 80 km ganger 80 km til havs.

Trenger insentiver for å utvikle industrien Da han dro til Brüssel for å snakke om energi fra flytende vindturbiner på begynnelsen av 2000-tallet var holdningen litt sånn «you crazy Norwegians». I 2009 sto den første demonstrasjonsmodellen klar, Hywind demo, utenfor Karmøy der den fortsatt står og går. Grunnen til at den var flytende, er at det er en enklere og billigere løsning på havdyp som er typiske i store deler av verden. I dag trengs det økonomiske insentiver om produksjonen skal utvikles. – Dette er litt som høna og egget. Pris er knyttet til volum, og en får ikke opp volumet før en får ned prisen. Til tross for at olje og gass skal fases ut, så får næringen leterefusjoner slik at staten nesten dekker alle kostnadene, sier Nielsen.

Kan skape et nytt industrieventyr Nielsen ser store muligheter for norsk in-

dustri. Alle installasjoner for landvind er produsert i utlandet. Men med utviklingen av flytende havvind kan Norge bygge videre på den infrastrukturen, kunnskapen og industrien vi har utviklet fra olje- og gassvirksomhet, og skape flere tusen nye arbeidsplasser. – Det finnes ingen gode ordninger for å stimulere til dette, og det må gjøres noe aktivt for å få ballen til å rulle. Dersom vi ikke kaster oss rundt, vil nok land som Frankrike eller Japan ta over markedet. Havvind kan både bli et nytt norsk industrieventyr, og være Norges fortrinn til å bli et nullutslippssamfunn, konkluderer Nielsen.

Equinor har tro på havvind Equinor estimerer at i 2030 vil flytende havvind forsyne 12 millioner hjem med energi og at den flytende havvinden vil utgjøre 10 prosent av hele vindmarkedet. De tror at teknologiutviklingen har nådd et tippepunkt i modenhet, og har tror på en stor vekst. Ambisjonen er at allerede i 2023 vil kostnaden for havvind være halvert sammenlignet med kostnadene for byggingen av Hywind Scotland, verdens første havvindanlegg som sto ferdig i 2017. Nå utreder Equinor muligheten for å forsyne Gullfaks- og Snorre-feltene med strøm fra flytende havvind. Prosjektet kan gi mer enn 200.000 tonn i reduserte CO2-utslipp per år, noe som tilsvarer utslippene fra 100 000 personbiler. Kilde: Equinor

- Havvind kan både bli et nytt norsk industrieventyr, og være Norges fortrinn til å bli et nullutslippssamfunn, sier Finn Gunnar Nielsen. Han kalles havvindens far, og snakket varmt om havvind allerede på begynnelsen av 2000-tallet. Foto: Xxx

Fremtidens næringsliv I mer enn 160 år har vi jobbet i skjæringspunktet mellom næringsliv, juss og politikk. Sammen med våre klienter tenker vi nytt for å forme fremtidens næringsliv. Møt oss på Arendalsuka

Advokatfirmaet Thommessen AS OSLO | BERGEN | STAVANGER | LONDON

Hele bilaget er en annonse utgitt av Bergen Næringsråd

Lisbet Nærø leder Bergens eneste frittstående lokalbank.

En annerledes sparebank Hun brenner for bærekraft, administrerende direktør Lisbet Nærø i Fana Sparebank. Sammen med vel hundre medarbeidere jobber hun for å gjøre en forskjell – for kundene og nærmiljøet i Bergen.

– Hvis alle bidrar litt til å nå alle bærekraftmålene, kan vi oppnå mye. Her i banken har vi et aktivt forhold til bærekraft og samfunnsansvar og vil etterlate oss gode avtrykk i det vi gjør, sier Nærø. Tidligere i år samlet hun alle ansatte til workshops, der fokus var på hva banken kan gjøre i forhold til å nå bærekraftmålene. – Som frittstående bank og en del av finansnæringen legger vi nå til rette for grønne produkter som lån og obligasjoner. Vi lanserte Grønne innskudd for tre år siden, og kan med det tilby innskytere en garanti for at deres midler brukes i grønne virksomheter, forteller hun. – Ordningen blir sertifisert av Veritas, så her kan kundene være sikre på at de får det de etterspør, understreker hun. Fana Sparebank har vært en miljøsertifisert bedrift siden 2015 og har som mål å bli helt karbonnøytrale i løpet av 2019. Alle ansatte får støtte til å benytte bysykkelordningen. Det heleide eiendomsmeglerfirmaet Himla er heldigitalt, og banken snur hver stein i jakten på gode og bærekraftige løsninger. Men det handler også om å stimulere omgivelsene. – I 2018 delte vi ut den første Bærekraftsprisen sammen med Bergen Næringsråd, den gikk til Grieg Gruppen. Sir David At-

tenborough mottok ærespris. Dessuten er vi med og finansierer Raftoprisen, og vi er aktive sponsorer og samarbeidspartnere med Kirkens Bymisjon og Bergens kunnskapssenter for barn og unge, VilVite, forteller den engasjerte banksjefen. Store støttemidler deles også ut årlig til en rekke lag og foreninger for barn og ungdom, både innen idrett, kultur og musikk. I 2018 var det nærmere ett tusen mottakere av støtte fra banken. – En frittstående lokalbank har et ansvar for omgivelsene, og vi er opptatt av å være en aktiv støttespiller i lokalsamfunnet. Det å sørge for et bredt og godt aktivitetstilbud til barn og ungdom i byen vår, er noe av det viktigste vi kan gjøre for å sikre en bærekraftig fremtid, mener Nærø. Men engasjementet stanser ikke ved barn og unge. Nærø er opptatt av at alle skal nyte godt av bankens tjenester, og har funnet en enkel løsning på det som kan være et stort problem for noen. – Vi er en bank som satser sterkt på digitalisering. Samtidig ser vi at det kan medføre at særlig eldre bankkunder blir diskriminert. Vi løser det ved å kjøre hjem til kundene med en lap top. Så løser vi behovene der.

Sammen med Bergen Næringsråd tok Fana Sparebank initiativ til den første Nattevandringen i Bergen. Over 5000 deltok og var med å gikk for FNs Bærekraftsmål.

Bærekraftengasjementet gir også noen hyggelige bieffekter, kan Nærø fortelle. – I mars fikk vi en spesialpris for samfunnsansvar fra Great Place to Work, og tok tiendeplassen blant Norges beste arbeidsplasser. Det viser at det vi gjør, blir lagt merke til, og det er selvsagt veldig gøy, sier Lisbet Nærø.

Hele bilaget er en annonse utgitt av Bergen Næringsråd

Verdens ledende marine klynge På Marineholmen – like utenfor sentrumskjernen i Bergen – finner du en unik klynge bestående av globalt ledende marine forskningsmiljøer og næringsaktører.

Her er det etablert en infrastruktur med mer enn 20 våt- og tørrlaboratorier, sjøvannsforsyning fra 100-meters dyp, vannforsyning med mer enn 120 ulike kvaliteter, RAS-anlegg, studentlab og forskerlab – for å nevne noe.

I tillegg finner du et sjeldent pulserende innovasjonsmiljø der nyskapere kobles med mennesker fra forskningsmiljøer, næringsliv, finans og offentlige aktører. Velkommen på laget! Følg miljøet på marineholmen.com og/eller facebook.com/marinklynge/

Bergen Bergen har et unikt tilbud til bedrifter fra både inn- og utland. Vi laget noen forslag til aktiviteter du kan oppleve på et døgn med kunder eller ansatte – med Bergen som base. Formiddag: Skitog til Voss eller Myrkdalen Ettermiddag: Gastronomiske og kulturelle opplevelser i Bergen sentrum _ Formiddag: Sommerski eller bretur på Folgefonna Bad i Hardangerfjorden Ettermiddag: Sidersmaking og middag på Agatunet _

Visit Bergen hjelper deg med å finne akkurat den aktiviteten du ønsker til ditt bedrifts- eller kundearrangement. Foto: Magnus Furuset / FjordNorway.

NYE TRENDER PREGER REISELIVET

Formiddag: Teambuilding på toppen av Ulriken eller Fløyen Ettermiddag: Gastronomiske og kulturelle opplevelser i Bergen sentrum _ Formiddag: Seilas med Statsraad Lehmkuhl – en av verdens første hybride seilskuter Ettermiddag: Kokkekurs og lokale matopplevelser hos Bocuse d`Or vinner Ørjan Johannsen, Bekkjarvik Gjestgiveri i Austevoll

– Moderne forretningsreisende vil ha nye typer opplevelser, sier salgsdirektør Rønnaug Nymark i Visit Bergen. Heldigvis har Bergen alle forutsetninger som skal til.

onscious consumer», «Back to Basics» og «fra Fomo to Jomo». Disse forbrukertrendene påvirker reiselivet. Også den delen av reiselivet som handler om firmareiser, møter, konferanser og kundearrangementer. – Conscious consumer-trenden betyr at folk i mye større grad enn tidligere har et bevisst forhold til hva de forbruker. I år velger nordmenn for første gang Norge som feriemål i større grad enn utlandet. Vi merker godt at også norske bedrifter i større grad velger Norge for sine møter, arrangementer og kundeturer, sier salgsdirektør Rønnaug Nymark i Visit Bergen. Hun legger til at konferanser, seminarer og insentivreiser tradisjonelt har handlet om å reise langt, gjerne til utlandet. – Nå ser vi en dreining der flere og flere bedrifter velger kortere og mer autentiske opplevelser. Det kan Bergen tilby, sier hun. Den kompakte opplevelsesbyen Bergen legger til rette for bærekraftige kurs, møter og bedriftsarrangementer. Her kan man lett forflytte seg kollektivt eller til fots mellom hoteller og konferansefasiliteter. – Og byen tilbyr en kombinasjon av kultur- og naturopplevelser som gir hver enkelt bedrift stor valgfrihet når det gjelder hva de ønsker å tilby sine ansatte eller kunder på en bedrifts- eller kundetur til Bergen, sier Nymark.

Autentisitet og grunnleggende verdier er stikkord for Back to Basic-trenden. Den moderne og bevisste forretningsreisende

ønsker enkelhet, kvalitet og individualitet. Med sin plassering som hovedstad på Vestlandet, med mange hundre års historie, har Bergen et særpreg som passer som hånd i hanske for mange virksomheter som ønsker å reise på tur med kunder eller ansatte. – Alt fra lokale mattradisjoner og sjømat i verdensklasse til håndverk og andre kulturuttrykk gjør Bergen til en unik destinasjon. Både byen og omegnen tilbyr et vell av autentiske opplevelser, fra hav og skjærgård til fjell og innland – i tillegg til byen selv, sier Nymark. Hun er opptatt av at norske bedrifter har mye å hente ved å legge sine møter og arrangement til Bergen.

Fra «Fear of Missing Out» – redselen for å glipp av det som skjer, er moderne mennesker som reiser på arrangementer med arbeidsgiver eller forretningsforbindelser opptatt av «Jomo» – The Joy of Missing Out. Så mye arbeidstid tilbringes foran skjermer at flere og flere ser verdien av å prioritere fellesskap på arbeidsrelaterte reiser. – Vi ser en økende interesse for naturopplevelser og de sterke, ekte opplevelsene sammen med andre mennesker. I Bergen og regionen rundt er forholdene lagt til rette nettopp for denne typen opplevelser. Vi i Visit Bergen hjelper mer enn gjerne med å finne de aktivitetene som passer hver enkelt bedrift som ønsker å reise til vår region med kunder, forretningsforbindelser eller ansatte, sier Nymark. – Det er derfor vi er her.

Bergen Fjord Adventures er et av selskapene som tilbyr nye unike opplevelser for firmaer og forretningsreisende. Foto: Visit Bergen

Vi ser en økende interesse for naturopplevelser, og for de sterke, ekte opplevelsene sammen med andre mennesker.

Rønnaug Nymark og Anders Nyland i Vist Bergen foran byens stolthet – Bryggen. Foto: Kjell Jørgen Holbye

REISELIVET ER EN FREMTIDSNÆRING – Reiseliv er verdens raskest voksende næring. Bergen er Norges viktigste reiselivsdestinasjon, og næringen vil bare bli enda viktigere i fremtiden.

et sier Anders Nyland, innflyttet bergenser og reiselivsdirektør i byen mellom de syv fjell. Han er opptatt av hvilke verdier næringen skaper – for både tilreisende og fastbo-

ende. – Reiselivsnæringen sysselsetter 11 000 personer i Bergen, som genererer 300 millioner årlig i kommunale skatteinntekter. De ansatte i reiselivet i Bergen betaler mer enn dobbelt så mye personskatt til kommunen som de ansatte i sjømatnæringen og prosessindustrien til sammen, sier Nyland. – Derfor er reiselivet helt vesentlig for finansiering av kommunale tjenester som alle nyter godt av, påpeker han.

Inngangsport til arbeidslivet Men samfunnsnytten stanser ikke der. I tillegg til å være en stor arbeidsgiver, representerer reiselivet også en inngangsport til arbeidslivet for store grupper som ellers kan støte på barrierer.

– Et utdanningsløp med høyere akademisk utdanning passer ikke for alle. I vår næring er det plass til folk med annen kompetanse, og mange av dem sluses inn i arbeidslivet via reiselivet, sier han. Det gjelder også mennesker med annen etnisk bakgrunn enn norsk. – Fire av ti ansatte i reiselivsnæringen har ikke-norsk bakgrunn, og tre av ti er under 24 år. Reiselivet er en vesentlig arbeidsplass for mange grupper, sier Nyland.

Stor aktivitet Hvert år finner mellom tre og tre og en halv millioner mennesker veien til Bergen, og tallet er forventet å øke i årene som kommer. Nyland tror stikkord som «rent» og «trygt» er med på å forklare de høye besøkstallene, og han mener ytterligere satsing på reiseliv bør være en selvsagt del av strategien for fremtidens næringsgrunnlag. – I mange år har vi spurt oss selv om hva vi skal leve av etter oljen. Havet er én ting, men reiseliv vil også være en sentral del av

denne miksen, sier Nyland. Han peker på at næringen også har store og positive ringvirkninger for byens innbyggere, ut over økonomiske inntekter.

pengene turistene legger igjen. Besøkende er en motor i bysamfunnet, som kommer alle til gode, også utenfor sesong, påpeker han.

Mer enn turister

Bergen er en liten og kompakt by som likevel har alle fasiliteter som kreves av et kresent næringsliv. – En god by å bo i er en god by å besøke. En rekke tilbud og attraksjoner vi bergensere nyter godt av hele året, henter sine hovedinntekter i turistsesongen, men er i stand til å ha et tilbud til byens befolkning også resten av året nettopp på grunn av de

Med ryggen mot fjellene og ansiktet vendt mot havet og utenverdenen har Bergen vært utadvendt helt siden middelalderen. Det passer godt for en reiselivsdirektør som ønsker seg enda flere besøkende – fra Norge og resten av verden. – Reiseliv er mer enn turisme, og skal vi lykkes i virkelig stor skala, må Bergen videreføre sin rolle som internasjonalt møtested for forretninger og næringsliv, som faktisk har preget byen siden middelalderen, sier Nyland. – Bergen er en liten og kompakt by som likevel har alle fasiliteter som kreves av et kresent næringsliv. 97 prosent av alle hotellrom i Bergen er miljøsertifisert, og infrastrukturen er moderne – med blant annet en helt ny og moderne flyplass. Bergen har

UTVIKLING: Ved siden av full jobb følger alle traineene et utviklingsprogram i regi av Bergen Næringsråd med ledelse, innovasjon, medietrening, forhandlingsteknikk og bærekraft som tema. Foto: Ole Reinert Berg-Olsen, Bergen Næringsråd

NORGES STØRSTE TRAINEEKULL 40 arbeidsgivere i Bergensregionen gikk sammen for å gjøre seg attraktive og skape jobber for nyutdannede. Det ga 1200 søkere, 29 ansettelser og Norges største traineekull.

terke regioner kjennetegnes av vekst, tilgang på kompetent arbeidskraft, og at talenter ønsker å bo og jobbe der. – Trainee Vest startet vi opp for å beholde og tiltrekke oss talentene til regionen, sier prosjektleder Stine Fjeldstad i Bergen Næringsråd. – Når mange aktører går sammen om å tilby en rekke attraktive stillinger for nyutdannede, virker det som trekkpapir på kompetente ungdommer. Hypotesen har vist seg å stemme. Allerede første året mottok Trainee Vest 833 søknader, året etter økte antallet til over 1200 søknader. Etter nøye utvelgelser startet 29 traineer i det ettårige traineeprogrammet høsten 2018. – Vår styrke er et tverrfaglig program på tvers av bransjer og fagområder, der vi forener nyutdannede med ulik utdanningsbakgrunn. Dermed opparbeider de seg et unikt nettverk fra første dag i ny jobb, ny bransje og ny by. Og det gir tverrfaglig kompetanse når shipping, sjømat, transport og forsikring møter offentlige sektorer som kommune, helse og utdanning. – Nettverket skal også gi nye forretningsmuligheter for bedriftene, i tillegg til å være svært verdifullt for den enkelte. Det er flere

talenter som har flyttet til Bergen som følge av at vi startet Trainee Vest. Programmet skaper et miljø og et samhold som gjør det lettere å ta valget om stilling i en ny by, sier Fjeldstad.

Bærekraftsambassadører Ved siden av full jobb følger alle traineene et utviklingsprogram i regi av Bergen Næringsråd med ledelse, innovasjon, medietrening, forhandlingsteknikk og bærekraft som tema. – FNs bærekraftsmål har vært en rød tråd gjennom hele programmet, der vi helt fra starten har hatt god støtte fra Bjørn Haugland i Norge 203040. Flere av traineene er svært opptatt av hvordan de kan øke fokuset på bærekraft hos arbeidsgiver. Vi er stolte av at Trainee Vest på sikt kan bidra til at fremtidige ledere i Bergensregionen også er ambassadører for et mer bærekraftig næringsliv. Det skal i alle fall ikke stå på manglende kompetanse, smiler prosjektlederen.

Får lederansvar Jørgen Austvik og Linn Hauan er raineeer i renovasjonsselskapet BIR. De er storfornøyde med trainee-oppholdet. – Jeg har fått varierte arbeidsoppgaver og prøvd ulike stillinger for å se hvilken

vei jeg bør følge videre; leder, spesialist eller jobbe med prosjekter, forteller Austvik. Han har allerede fått lederansvar og plass i ledergruppen. – Fra første stund ble jeg tatt med i store innovasjonsprosjekter, og jeg kommer til å ha en rolle i flere av disse fremover, sier Austvik.

Kompetanse og nettverk er gull verdt for karrieren – Jeg har vært veldig heldig som har fått starte HR-karrieren i en fremoverlent miljøbedrift som BIR, sier Hauan. – Gjennom traineeåret har hun blant annet fått kunnskap om digital markedsføring, tjenesteinnovasjon, design thinking, bærekraftige forretningsmodeller og sirkulærøkonomi. I tillegg har jeg blitt kjent med veldig mange flotte folk både i Trainee Vest og i BIR. Har dere tips til hvordan folk kan bli mer bærekraftig i hverdagen? – Mitt beste tips for å leve mer bærekraftig er å kutte ned på kjøtt og animalske produkter. Det er et relativt enkelt tiltak som utgjør utrolig stor forskjell. Kildesortering er også et viktig tips, men det aller beste er å kjøpe færre nye varer som senere blir til søppel. I stedet kan vi handle brukt og

dyrke vår egen mat. Det er både bærekraftig og gøy, sier Hauan entusiastisk. Austvik tar ofte sykkelen til arbeidsstedet; – Kutt ned på syden- og jobbreisene, og prøv å sykle til jobben.

Visste du at • Bergen Næringsråds traineeprogram har som mål å tiltrekke de beste nyutdannede talentene til regionens næringsliv. • 40 bedrifter er medlemmer i programmet • 90% av traineene får fast jobb etter traineeåret • I 2019 fikk programmet over 1200 søknader • I løpet av to år har Trainee Vest og partnerbedriftene tilbudt 51 nyutdannede gode jobb- og utviklingsmuligheter i regionen. • Det tredje kullet i Bergen Næringsråd sitt traineeprogram starter høsten 2019

Hele bilaget er en annonse utgitt av Bergen Næringsråd

NORGES SILDESALGSLAG

HVERT ÅR FISKES DET SILD & MAKRELL FOR

MILLIARDER AV KRONER!

FRI KONKURRANSE GARANTERER

NORGES SILDESALGSLAGS MARKEDSPLASS SIKRER VERDISKAPNINGEN

Foto: Frode Fuglseth

HØY VERDISKAPNING FOR DENNE FISKEN

Hele bilaget er en annonse utgitt av Bergen Næringsråd

Forsker Dorinde Kleinegris viser glassrørene der mikroalgene blir dyrket, til nysgjerrige tilhørere.

Vil gjøre matavfall til fiskefôr Mens matavfall tradisjonelt benyttes til produksjon av biogass og gjødsel, går BIR nye veier. – Landbruket på Vestlandet har ikke behov for gjødsel, så derfor ser vi til havbruk, sier Toralf Igesund, sjef for forskning og utvikling i BIR AS.

Derfor har BIR gått sammen med forskningsmiljøer og gründerbedrifter for å finne frem til alternativ utnyttelse av næringsstoffene i matavfallet. Produksjon av melbillelarver og mikroalger er to alternativer som peker seg ut. – Vi jobber sammen med Invertapro på Voss og NORCE Norwegian Research Centre AS i Bergen, og resultatene er lovende, sier Igesund. Larver på Voss På Voss er daglig leder Alexander Solstad Ringheim i Invertapro Norge AS i full sving med å dyrke melbillelarver med næringsavfall fra Bergen som råstoff. Bedriften har allerede startet prøveproduksjon av larvene som for en stor del ender som et proteinrikt mel som kan brukes til både menneskeog dyrefôr. – Larvene fra melbiller består av opptil 60 prosent protein med en veldig god sammensetning av aminosyrer, i tillegg til en rekke mineraler. Dette melet kan brukes som tilsetning til både mat og fôr, sier Ringheim. – Vi har allerede produsert brød i samarbeid med Meny og Bakehuset, som er solgt over hele Oslo. Tilbakemeldingene har vært veldig gode, forteller han. Bedriften er i oppstartsfasen, men Ringheim og medarbeiderne hans har planene klare for ekspansjon. – Vi planlegger byggingen av et fabrikkanlegg i 2021 som vil nå et produksjonsvolum på 760 tonn

tørkede larver årlig i 2023. Dette er en innovativ måte å benytte verdifullt avfall på – og vi tror det vil bli et viktig råstoff for fôr til oppdrettsnæringen når vi får opp volumene, sier han. Mikroalger i Bergen I Bergen forsker Dorinde Kleinegris på mikroalger til det samme formålet. De fototrofe algene vokser i saltvann, og omdanner lys, CO2 og næringsstoffer fra matavfall til protein og fettstoffer. Produksjonen foregår i klare glassrør og henter CO2 fra fangstanlegget på Mongstad. Målet på sikt er å tilby en erstatning for fiskeolje i fiskefôr. – Med den veksten som er ventet og ønsket i oppdrettsnæringen, vil det være svært viktig å finne gode erstatninger for fiskeolje som det ikke vil være nok av. Mikroalger vil kunne bli en fullgod erstatning, sier Kleinegris. Likevel er det et stykke frem. – Vi må få ned kostnadene for at produktet skal bli konkurransedyktig. Per i dag handler det først og fremst om å frigjøre mer av næringsstoffene i avfallet og dessuten også krysse frem mikroalger med optimalisert næringsopptak og økt produktivitet. Vi er kommet langt på kort tid, og jeg tror dette vil la seg løse, sier Kleinegris. Toralf Igesund er enig. – Vårt mål er å nyttiggjøre oss de ressursene som ligger i avfall på en måte som er tilpasset forholdene her på Vestlandet. Da må vi vende oss til havet, slik folk i denne regionen alltid har gjort, avslutter han.

Melbillelarver blir til proteinmel hos Invertapro på Voss.

Hele bilaget er en annonse utgitt av Bergen Næringsråd

TADA.no

I medvind og motvind Klimavennlige tiltak kan krasje med lokale miljøhensyn, for eksempel i form av støy, visuell forurensing eller lokale utslipp. Solid juridisk og strategisk bistand gir trygghet helt fra skissestadiet til en eventuell realisering. Vi har gjennom 95 år utviklet fagkunnskap som skaper trygghet i medvind og motvind.

harris.no/miljo Hovedsamarbeidspartner:

Ledige næringsområde i Austrheim – frå oljeservice til havbruk Austrheim kommune ligg i Nordhordland, midt i det nye Vestland fylke. Kommunen er vertskap for deler av Equinor sitt anlegg på Mongstad, og har elles eit variert næringsliv med alt frå serviceindustri opp mot olje og gass, til lokalitetar for oppdrett av laks. Like ved Mongstad-anlegget har kommunen sett i gang med detaljregulering av eit større næringsareal, der det no blir regulert over 300 mål for industri/næring. Her er det også mogleg å sjå dei aktuelle tomtene saman med næringsområde som er eigd av andre aktørar. I den nyleg vedtekne kommuneplanen er eit større areal i Øksnesmarka, om lag 550 mål, sett av til næring. Dette arealet grensar til sjø, og det er mogleg med djupvasskai. Arealet kan til dømes brukast til landbasert fiskeoppdrett. Austrheim ligg ein dryg times biltur frå Bergen, og har også eigen stoppestad for hurtigbåtane som går mellom Bergen og ulike mål i Sogn og Fjordane, det som skal bli nordre delen av Vestland. Like ved kommunesenteret ligg Austrheim vidaregåande, som har elevar frå begge fylka i det kommande Vestland. Kommunen har i dag 2.900 innbyggarar, og håpar sjølvsagt på at fleire vil bu og jobba i den flotte kommunen vår. Når du ikkje er på jobb kan du utforska den flotte naturen her, og du vil raskt oppdaga kvifor øyene her var bustad for folk heilt tilbake til steinalderen. Med i alt 489 øyar, holmar og skjer er det mange flotte plassar, anten du brukar kajakk eller båt. Me kan også skryta av å ha landets vestlegaste fastlandspunkt – Vardetangen.

Austrheim ligg ein dryg times biltur frå Bergen, og har også eigen stoppestad for hurtigbåtane som går mellom Bergen og ulike mål i Sogn og Fjordane, det som skal bli nordre delen av Vestland.

Kontakt oss i dag: Austrheim kommune • Sætremarka 2, 5943 Austrheim • Telefon 56 16 20 00 • post@austrheim.kommune.no

UNIVERSITETET I BERGEN – Norges marine universitet

Havet vil være sentralt for Universitetet i Bergen i årene som kommer. Foto: Eivind Senneset

Slik som havet alltid har vært viktig for Vestlandet og Bergen, skal Universitetet i Bergen (UiB) også være viktig for havet. FN har tildelt UiB en ledende rolle i arbeidet med bærekraftsmål 14, Liv under vann.

niversitetet i Bergen er Norges største marine universitet. For å styrke havsatsningen har UiB også nylig ansatt en marin dekan og direktør. – Jeg skal begeistret dytte universitetet i en enda mer marin retning og sørge for at alle fagområder er med. Målet er å få større volum på havforskning, flere marine utdanninger og styrke samarbeidet med næringslivet, sier marin direktør Amund Måge, om jobben sin som han har hatt siden mars 2017. Når det gjelder samarbeidet med næringslivet trekker han fram aktivitetene ved Marineholmen forskningspark like ved foten av Nygårdsparken. Her samles banebrytende miljøer innen marin forskning og næring. – Universitetet har fått en fjerde hovedoppgave i tillegg til undervisning, forskning og formidling, som er innovasjon og nyskapning. På Marineholmen, med sine 150 virksomheter er det et unikt samspill mellom forskere, studenter, gründere og næringsliv.

Fant plast i mage på hval Måge tar oss med til Naturhistorisk museum

for å vise fram utstillingen «Plasthvalen». I januar 2017 strandet en 6 meter lang gåsenebbhval på Sotra. Forskere ved UiB bestemte seg for å undersøke dette nærmere, og marinbiolog Christoph Noever ble nysgjerrig på hva denne arten, som for første gang ble observert i Norge, hadde spist. Men da han åpnet magen fant han ikke fisk og blekksprut som forventet. – Hele magen hans var som en søppelsekk for plastavfall. Vi tenkte at det er viktig at bildene kom ut så folk ble oppmerksomme på hvor alvorlig problemet med plastforsøpling er. Etter noen dager var det kjent i internasjonale media, sier Noever. I etterkant er han utrolig glad for at de åpnet magen til hvalen, det har ført til at problemet med plastforurensning er blitt satt på kartet. Utstillingen blir for eksempel hyppig besøkt av skoleklasser.

Plasthvalen - et viktig symbol på plastproblemet Nå henger plasten som Noever trakk ut av magen på hvalen fra taket over et bilde av den oppskårne magen i Naturhistorisk museum. Selv om han har sett det før, blir også Måge betenkt og alvorlig av synet. UiBs svar er å intensivere forskningen på plast.

– Plasten dumpes i havet, men problemet må løses på land. Det er et problem som spenner over mange fagområder, og det trengs mer kunnskap. Som for eksempel juridisk kunnskap, for å kunne ansvarliggjøre forurenserne, og medisinsk kunnskap for å vite hvordan forurensningen påvirker mennesker, sier Måge. Han forteller at de har utlyst tre nye stipendiatstillinger og tre bistillinger på temaet. Problematikken plasthvalen symboliserer går rett inn i UiBs tre hovedsatsingsområder for perioden 2016 fram til 2022, som er marin forskning, klima og energiendring og globale samfunnsutfordringer.

Fra klimaforskning til dyphavsforskning Tilbake på kontoret fortsetter Måge å snakke om UiBs marine satsing som favner bredt. En viktig oppgave for UiB er å finne bærekraftige måter å bruke havet på. Både fordi det er viktig for det store bildet og utviklingen i verdenshavene, for norsk næringsliv som må finne andre måter å leve på etter oljen, for klima og miljø, og for hvordan vi skal brødfø menneskene på kloden.

Måge viser til at havet gir oss 0,1 milliarder tonn mat hvert år, mens landjorda gir oss 7 milliarder. Her er det altså store muligheter. UiB er den største bidragsyteren i Bjerknessenteret, et senter for klimaforskning som er et av Europas største naturvitenskapelige klimaforskningssentre med 195 forskere. Flere av Bjerknessenterets forskere er med i FNs klimapanel. – Direktøren for Bjerknessenteret er i tillegg vår klimadirektør her ved UiB, opplyser Måge. Noe annet som har vært med på å sette UiBs marine satsing på kartet, er dyphavsforskningen. Måge viser en video av den fjernstyrte miniubåten Ægir 6000 på tokt, den kan skaffe forskerne prøver, bilder og video fra verdens dypeste hav. Den heter 6000 nettopp fordi den kan gå hele 6000 meter ned under havoverflaten.

UiB tungt inne med FNs 17 bærekraftsmål UiB markerer seg ikke bare som et ledende marint universitet nasjonalt, men også internasjonalt. De er tildelt en ledende rolle i arbeidet med bærekraftsmål 14, Liv under vann, av FN-organisasjonen United Nations

Hele bilaget er en annonse utgitt av Bergen Næringsråd

Studenter ved senter for geobiologi undersøker funn fra havbunnen som er samlet inn av den fjernstyrte undervannsbåten Ægir. Foto: UiB

Amund Måge

Marinbiolog Christoph Noever var blant forskerne ved UiB som mente det var viktig å åpne magesekken til den strandede hvalen for å finne ut hva den hadde spist. Da fant store mengder plast, og skjønte at grunnen til at døde var at magen var forstoppet av plast. Foto: UiB

UiB har mange spennende marine utdanninger. Her mastergradsstudenter på tokt med forskningsskipet SARS. Foto: UiB

Universitetet har fått en fjerde hovedoppgave i tillegg til undervisning, forskning og formidling som er innovasjon og nyskaping. Academic Impact. UiB skal inspirere, motivere og gi råd til partnere globalt i arbeidet for kunnskap om et bærekraftig hav. UiB er det første universitetet i Norge som har institusjonalisert arbeidet med FNs 17 bærekraftsmål. Dette har de gjort gjennom å danne initiativet SDG Bergen (Sustainable Development Goals) og senteret Ocean Sustainability Bergen (OSB) som ble opprettet i januar 2018. – Det er en ære for UiB å bli utnevnt til å ha ansvar for FNs bærekraftsmål på hav, altså det som heter Liv under vann, sier Lise Øvreås. Professoren i geomikrobiologi er leder for Ocean nyl ny generasjon ledere og forskere som må ta bærekraftmålene på alvor, sier Øvreås. Hun innrømmer at oppgaven er stor. Ifølge geografikunnskapene fra barneskolen, utgjør havet altså hele 70 prosent av jordas overflate. Temaet krever samarbeid på tvers av fag, næringer og land. Og det er mange spørsmål som må besvares, som for eksempel hvem har retten på biologisk mangfold i havet? Når havisen smelter, åpner det for skipstrafikk i Nordområdene. Hvilke regler bør gjelde da?

Havet produserer halvparten av oksygenet Å være rådgiver for FN, UD og andre beslutningstakere er en av hovedoppgavene til OSB. – Det er sprikende informasjon i forskningen, og mange er usikre på hvilken informasjon de kan stole på. Noe mange for eksempel lurer på er; er det helsebringende å spise oppdrettslaks? Det er ikke rart at både mannen i gata og beslutningstakerne kan bli forvirret. Vi skal ikke fortelle politikerne hva de skal beslutte, men jobben vår er å legge fram forskningsbasert kunnskap slik at de kan gjøre sine valg på grunnlag av riktige fakta. Så langt har OSB fått svært gode tilbakemeldinger fra FN. – Vi ser et engasjement blant de unge. Vi ser engasjement fra små og mellomstore bedrifter, fra kommuner og politikere. Dette arbeidet går langt utover tradisjonelt akademisk arbeid, vi ønsker å legge rette til for at vi kan gå inn i framtiden på en bedre måte, sier Øvreås og legger til: – 50 prosent av oksygenet som vi puster inn er produsert i havet. Det er utrolig viktig at vi er i stand til å ivareta havet på en god måte.

ÆGIR: Den fjernstyrte miniubåten, eller ROV-en Ægir kan utforske dyphavet ned til 6000 meter. Den tar bilder og samler inn prøver som brukes i forskning. Ægir er skreddersydd for norske forskningsfartøy.

Siv Remøy-Vangen Daglig Leder Maritime Bergen

Line Andersen Prosjektleder Kompetansebygging

Kjersti Soldal Meredetith Prosjektleder, store prosjekter Administrasjonsansvarlig

Petter Haraldsen Haugland Næringspolitisk rådgiver

NORGES SHIPPING-HOVEDSTAD Med rederier, klasseselskaper, akademia, havn, skipsmegling, forsikring, skipsfinansiering og leverandørindustri er Bergen Norges shippingby nummer én. Dette kan måles både i antall skip, men også i brutto tonnasje, sier Siv Remøy-Vangen. Hun leder Maritime Bergen, som har vært en samlende kraft i byens maritime næringer de siste 25 årene.

edlemsforeningen som ble startet på initiativ fra Øystein Meland og Berge Gertdt-Larsen, omfavner det mangfoldige maritime miljøet som samlet utgjør en komplett maritim klynge. Og den er ikke liten. – Våre medlemmer representerer hele den maritime verdikjeden i Bergensregionen, per i dag over 170 bedrifter og organisasjoner som spenner fra rederier, advokatkontorer og fagorganisasjoner, til akademia og utstyrsleverandører, forteller RemøyVangen. – Bergen har en lang historie som et senter for norsk skipsfart, og som paraplyorganisasjon for hele næringen er vi opptatt av videreutvikling og styrking av den maritime klyngen, sier hun.

Sentralt i arbeidet står rekruttering og kunnskapsarbeid, nettverksbygging, myndighetskontakt samt kommunikasjon og profilering av en næring som på mange måter utgjør ryggraden i det bergenske næringslivet. – I Bergen har vi alltid vendt blikket utover – kanskje fordi byen er omgitt av fjell

på alle kanter? Verdensmarkedet har vært Bergens marked i hele vår historie, og nå er også turismen en del av dette bildet, sier Remøy-Vangen.

Sentralt i Bergens maritime historie står rederne, som var tidlig ute med å gå fra seil til motor rundt århundreskiftet. I dag er Bergens ca. 30 rederier fortsatt navet som holder næringen sammen, forteller RemøyVangen. Hun tror årsaken til bergensredernes fremsynthet har med næringsgrunnlaget å gjøre. – Når bergensrederne var tidlig ute med motor, hadde det antakelig noe å gjøre med at de stort sett fraktet spesialprodukter som korn – varer som måtte raskere frem til sluttbrukeren enn tømmeret som dannet grunnlaget for skipsfarten på Østlandet, sier hun. – Det var nok en viktig årsak til at Bergen rykket fra andre norske skipsfartsbyer – og dette forspranget er vi opptatt av å beholde, sier hun med et smil.

I dag spenner Bergens rederier over hele spekteret, fra nærlast til våt- og tørrbulk, kjemikalietankere og andre typer spesialiserte frakteskip. Sentrale aktører som Grieg

Gruppen, Westfal-Larsen, Odfjell Tankers, Gearbulk, Wilson, Seatrans og Kristian Gerhard Jebsens Skipsrederi baner veien for en rekke mindre rederier, og aktiviteten i næringen er stor, forteller Remøy-Vangen. – Etter noen vanskelige år i kjølvannet av finanskrisen, etterfulgt av oljeprisfallet i 2014, der særlig utstyrsleverandørene til offshore slet tungt, ser vi heldigvis at optimismen begynner å rå. Aktiviteten er økende – det merker også vi i form av tilsig av nye medlemmer, sier hun.

Likevel er horisonten full av utfordringer, i form av mørke skyer på den internasjonale handelshimmelen, klimakrise og grønt skifte. Ny teknologi som skal redusere utslipp i skipsfarten er i rask utvikling, men for å realisere prosjekter som skal redusere utslippene kreves, det kapital og fornuftig finansieringsplaner, sier Remøy-Vangen. – Det vi ser, er at markedet fortsatt ikke er villig til å betale for de grønne løsningene. Elektrifisering av ferger, havner og hurtigbåter viser vei mot en hybride løsninger eller elektrifisering av nærskipsfarten i første omgang, men lasteierne må også være villig til å ta sin del av kostnaden dersom vi skal lykkes med det grønne skiftet, sier hun.

– Når det er sagt, er det grønne skiftet også en stor mulighet for shippingbyen Bergen. Den maritime klyngen er dynamisk og framoverlent, og vi skal sørge for å gripe de mulighetene det grønne skiftet representerer i forhold til teknologiutvikling og nye forretningsmuligheter, sier Remøy-Vangen. – Vi har tross alt gjort det før.

Bergen har en lang historie som et senter for norsk skipsfart, og som paraplyorganisasjon for hele næringen er vi opptatt av videreutvikling og styrking av den maritime klyngen.

Hele bilaget er en annonse utgitt av Bergen Næringsråd

Knut Rongve er Head of Project Delivery Subsea and New Energy i ABB.

ABB: Neste generasjons kraftsystemer under vann Med over 25 års erfaring fra undervanns teknologiutvikling står ABB overfor et gjennombrudd når resultatet av et sjuårig utviklingsprosjekt i samarbeid med Equinor, Chevron og Total settes i testdrift sommeren 2019. Det var i 2013 at selskapet gikk sammen med de tre oljeselskapene i et Joint Industry Program verdt 100 millioner USD for å utvikle neste generasjons kraftforsyningssystemer for store havdyp, forteller Head of Project Delivery Subsea and New Energy Knut Rongve i ABB. – Nå er vi på testdriftstadiet, og skal sette anlegget i drift i en testperiode på tre tusen timer ved vårt testanlegg i Finland, sier Rongve. Den nye teknologien som vil kunne levere 100 MW elektrisk kraft over avstander opp til 600 km og ned til 3000 meters dyp, vil gi petroleumsindustrien nye muligheter til å redusere CO2-utslipp og vil medføre sterkt reduserte kostnader i både investeringer og drift. – Dette er nøkkelteknologi i arbeidet med elektrifisering av norsk sokkel, og

kan til og med gjøre det mulig å unngå å bygge plattformer i forbindelse med igangsetting av produksjon på nye funn, sier Rongve. – Kraftleveranser på dette nivået vil også gjøre det mulig å fjernstyre produksjonsanlegg som ligger uten eksisterende infrastruktur, sier Rongve. Teknologien omfatter alle komponenter knyttet til energilevering, som frekvensomformere, bryteranlegg, lavspent fordeling og tilhørende kontrollutstyr. Hos ABB har utviklingsarbeidet involvert opp mot 200 av selskapets mest erfarne ingeniører i samtlige divisjoner i selskapet. Ansatte over hele Europa har vært involvert, mens prosjektet har vært styrt fra Norge, med Rongve som prosjekteier for prosjektet. Han kan ikke få fullrost teamet.

– Vi har allerede bred erfaring fra subsea-feltet , og har levert avanserte subsea- kraft-systemer til blant annet, Tyrihans, Åsgård og Gullfaks. I dette prosjektet utvikler vi alle hovedkomponenter for å bygge komplette kraftforsyningssystemer sammen med subsea frekvensomformere for å styre turtallet på store pumper og kompressorer. Dette har vært et stort og utfordrende arbeid, og vi er glade over å være i en fase der vi kan begynne systemtesting av utstyret. Levering av elektrisk kraft i undervannsmiljøer og på store dyp vil ha store konsekvenser ved å muliggjøre mer miljøvennlig produksjon av fremtidige mindre funn av olje og gass, og teknologien vil også kunne spille en stor rolle i andre driftsmiljøer til havs, for eksempel havvind-produksjon.

– I alle sammenhenger der det skal leveres eller produseres elektrisk kraft, er det nødvendig med robuste forsyningsog distribusjonssystemer med lang levetid og minimalt vedlikeholdsbehov. ABB ser på dette som en stor mulighet og ønsker å bidra til det grønne skiftet med avansert teknologiutvikling, sier Rongve. – Utstyr som skal brukes på store havdyp stiller store krav til teknologi og løsninger. Vi har lang erfaring på dette feltet, og vil fortsette å støtte industrien med de gode løsningene i fremtiden, sier Rongve.

Hele bilaget er en annonse utgitt av Bergen Næringsråd

Masfjordforbindelsen:

Transport er nøkkelen til utvikling Midt i industrimotoren Gulen/Masfjorden ligger Masfjorden og deler kommunen i to. – Vi er avhengige av bruforbindelse for å utvikle potensialet i havnæringene i kommunen, sier ordfører Karstein Totland, som etterlyser politisk vilje til å virkeliggjøre fastlandsforbindelsen som har tverrpolitisk støtte i de to kommunene.

Rigger i opplag i Skipavika i Gulen kommune. Alle foto: Kjell Jørgen Holbye.

Sjømatbedrifter, riggterminal og leverandørindustri til offshore og shipping gjør Masfjorden/Gulen til et kraftsenter for verdiskaping i Nordhordland. De to kommunene på hver side av fylkesgrensen mellom Hordaland og Sogn og Fjordane utgjør hjertet av det kommende Vestland fylke, men er prisgitt en værutsatt fergeforbindelse med begrenset kapasitet og tilbud bare på dagtid. Mens kommunenes initiativ for å etablere bruforbindelse har endt opp som en kasteball mellom Nærings- og Kommunaldepartementet, lider både kommuneøkonomien og det lokale næringslivet under kummerlige

transportforhold. – Brua vil ikke koste samfunnet mer enn dagens fergeforbindelse. Likevel nekter staten oss å finansiere den på en hensiktsmessig måte, og vi må forholde oss til en virkelighet uten en funksjonell fastlandsforbindelse, fortviler Masfjordordføreren. – Det skaper en lang rekke utfordringer, både beredskapsmessig og sosialt, og gjør det vanskelig å drive kommunen på en optimal måte, sier han. Har næringslivet i ryggen Han får full støtte av det lokale næringslivet. På Byrknesøy har Ola Braanaas

etablert Firda Seafood Group. Konsernet produserer og eksporterer laks og ørret til en verdi av 1,5 milliarder kroner i året, og stiller seg i likhet med resten av næringsaktørene i området bak kravet om en snarlig løsning av brusaken. – Fergeforbindelsen er en gedigen flaskehals for vår drift, og ikke minst for våre ansatte. Bosetting i kystnære strøk er avgjørende for at vi skal kunne utvikle havnæringene og bygge sterke og gode miljøer for fremtiden, sier han. Irene Wergeland i WergelandGruppen ser også samfunnsnytten med bru over Masfjorden. Konsernet driver fergesam-

bandet over Masfjorden i dag, med ansvar for kontrakt og ansatte. WergelandGruppen er både hovedeier og har base i Sløvåg i Gulen kommune, og er en sentral aktør innenfor blant annet industrihavn, eiendom basedrift og betong. Det velutstyrte industriområdet er på 1 600 mål og har 11 kaier, landstrømanlegg og arbeidshotell. Det er flere etablerte bedrifter i Sløvåg, som til sammen representerer 400 årsverk i dag. Det er forventet dobling av dette i perioder, med NordEuropas største dokk under bygging. – Industrien rundt Fensfjorden representerer et kraftsenter i Nordhordland.

Hele bilaget er en annonse utgitt av Bergen Næringsråd

Ordfører i Masfjorden Karstein Totland.

Konsernsjef i WergelandGruppen Irene Wergeland

Konsernsjef i Firda Sea Food Group Ola Braanaas og Lina Braanaas Utne

Gulen og Masfjorden Kommunesenter Masfjorden: Sandnes Kommunesenter Gulen: Eivindvik Nøkkeltall for regionen: Areal 1153 km 2 4013 innbyggerer (1. kvartal 2019, SSB) Arbeidsledighet regionvis: 0,6 % (Gulen 1 %, Masfjorden 1,4 %) Sysselsetting: 39 % offentlig sektor / 61 % privat sektor Næringslivet i Gulen og Masfjorden: Næringslivet i regionen er utenom offentlig forvaltning og primærnæringene, dominert av bygg- og anleggsvirksomhet, havbruk, kraft- og vannforsyning, samt industri. Hovedtyngden av næringen er lokalisert i sør-vestlige deler av regionen med nær tilknytting til ferjesambandet Sløvåg–Leirvåg, Mongstad og Bergen, og i nord-østlige deler langs, eller nær E39. Generelt næringsvennlige kommuner med kort avstand til Bergen. Mye regulert areal avsatt til næring. Avstand til Bergen/Flesland: Sløvåg: 91 km Masfjordnes: 96 km Byrknesøy: 113 km Skipavika: 100 km Regulert næringsareal i regionen: Sløvåg: 1600daa Skipavika: 900daa Mjåsundet Industripark: 411daa Ortneset, Brekke: 190daa Kvingo: 115daa (Omtrentlig anslått til totalt 2700daa totalt for Gulen og Masfjorden, inkludert flere mindre regulerte områder. )

Attraktivitet for innbyggerne med effektiv helsetjeneste og gode skoler er avgjørende for videre vekst, og det betinger en fornuftig infrastruktur, sier Wergeland På Skipavika har gründerne Lars Hellandsjø og Jon Torsvik bygd opp suksessbedriften Skipavika terminal. Ti dypvannskaier, landstrømanlegg og kort vei til sokkelen har gjort bedriften til en ledende aktør for vedlikehold og opplag for riggflåten. Også de merker de negative effektene av den manglende brua. – På det meste har vi 400 mennesker som skal jobbe her ute – tjuefire timer i døgnet. Da sier det seg selv at en ferge

som slutter å gå klokken 23.00 skaper utfordringer, sier Hellandsjø. – Det er rett og slett galskap å ikke få brua på plass, sier han. Hindrer transport Likevel er det noen som kjenner problemene på kroppen enda sterkere enn andre. Transportbedriften Norva24 Birkeland driver omfattende transporttjenester og har Gulen som base. Fergen skaper problemer. – Fergeforbindelsen er sårbar for uvær, og påfører oss store ekstrakostnader i en bransje med svært knappe marginer.

Uten bru på plass må vi vurdere å flytte, sier daglig leder Kenneth Birkeland. Ordfører Totland minner om at «alle» vil ha verdiskapning knyttet til havet. Da må man slutte å stikke kjepper i hjulene for regionutvikling, mener han. – I våre to kommuner har vi et yrende næringsliv som sysselsetter hundrevis og omsetter for milliarder. Planene for Masfjordforbindelsen ligger klare og vil ikke belaste storsamfunnet med en krone. Nå må departementene skjære gjennom og la oss få bygge brua vår, sier den engasjerte lokalpolitikeren.

Havnedirektør Johnny Breivik jobber for at Bergen havn skal ligge i bresjen når det gjelder klima og miljø. Skip med dårligst miljøscore må betale opptil 150 prosent mer i havneavgifter.

Foto: Bergen Havn

BERGEN HAVN VIL RENSE LUFTEN Neste år vil et av Europas første landstrømanlegg til cruiseskip ligge klart i Bergen havn. Elektrifisering av havna reduserer utslipp, gir renere luft, og er et viktig signal om at Norge ønsker en utslippsfri skipsfart.

å havna i Bergen har havnedirektør Johnny Breivik store ambisjoner for landets nest største havn. Han peker ned på brygga utenfor kontoret sitt på noe som ligner en hvit stor container like ved der den ruvende Hurtigruta står til kai. Dette er et landstrømanlegg som Hurtigruten kan koble seg til, og som kan spare Bergenslufta for eksosutslipp – Neste år skal vi også få på plass landstrømanlegg for cruiseskip her i Bergen havn. Det blir et av Europas første, og anlegget skal forsyne tre cruiseskip samtidig. Vi baner en ny vei, og vi håper å inspirere andre havner til å gjøre det samme, sier Breivik.

Stor forurensing fra cruiseskip I oktober i fjor besluttet Bergen kommune å jobbe for et tak på maks tre cruiseskip og 8000 passasjerer per dag. Bergen Havn jobber for å imøtekomme dette ønsket og gjennomfører det for alle nye bestillinger av kaiplass i Bergen. Men det får ikke full effekt før i 2021, da de ikke avlyser allerede eksisterende bestillinger. Cruisenæringen har møtt mye kritikk fordi de bidrar til store klimagassutslipp, og ikke har tatt ansvar. – Jeg merker at cruisenæringen har en-

dret holdninger i løpet av det siste året og blitt mer positive til klima- og miljøtiltak. Og så ser de at det ikke nødvendigvis er dårlig økonomi. Skipene blir mer stillegående, og strømprisen er konkurransedyktig med diesel.

Skjerper miljøkrav Landstrømanlegget som skal stå klart neste år er støttet av ENOVA. Bergen kommune har vedtatt en ambisjon om å være fossilfri innen 2030. Landstrøm til alle skip innen 2020 inngår som et mål i kommunens Grønn Strategi. – Når skipene booker for å bestille plass, så prioriterer vi de som har strøm. Vi prioriterer også de som har det reneste drivstoffet. Det betyr at noen skip får nei fra oss, sier Breivik. Han forteller at fra mai i år har de innført en ordning som skal bidra til at rederiene skjerper miljøprofilen til skipene sine. Ordningen heter Environmental Port Index (EPI) og måler miljøavtrykket til skipene mens de ligger i havnen. De skipene med dårligst miljøscore må betale opp til 150 prosent mer i havneavgifter.

Har allerede landstrøm til offshoreskip Landstrømanlegg til offshoreskip er allerede på plass i Bergen.

– Vi har jobbet med å bygge landstrømanlegg til offshoreskip de siste to årene. Det har vært veldig viktig å få dette på plass fordi luftforurensningen vært spesielt høy om vinteren siden den forverres av kulde, sier Breivik. I løpet av året vil de ha 15 punkter og vil tilby landstrøm til samtlige offshore-skip i havna. Ikke alle skipene har laget systemer for dette enda, men Breivik ser at trenden er at fler og fler gjør det.

I bresjen for miljø I Europa er det foreløpig bare Hamburg og Kristiansand som har landstrømanlegg for cruiseskip, mens Kiel er i ferd med å lage et. Et landstrømanlegg for et cruiseskip har samme strømkapasitet som en liten norsk by. – Jo flere havner som får landstrømanlegg, jo flere cruiseskip vil etablere systemer slik at de kan gå på strøm når de står ved land. Det blir større og større fokus på klima og miljø – det er ingen vei utenom, sier Breivik.

Fra neste år vil et landstrømanlegg for cruiseskip ligge klart, som skal forsyne tre cruiseskip samtidig. Hurtigruten kan allerede benytte seg av et landstrømanlegg. Foto: Bergen Havn

Jo flere havner som får landstrømanlegg, jo flere cruiseskip vil etablere systemer slik at de kan gå på strøm når de står ved land.

Hele bilaget er en annonse utgitt av Bergen Næringsråd

Fjordkrafts solcelleanlegg på Bradbenken forsyner Statsraad Lehmkuhl med strøm når seilskuten ligger til kai. – Solcellene gir oss en tydelig, grønn profil, sier Haakon Vatle, direktør for Stiftelsen Seilskipet Statsraad Lehmkuhl (t.v.). Her sammen med Erlend Korseth i Fjordkraft. Foto: Stine Mari Velsvik

Første norske seilskute med solstrøm

Når Statsraad Lehmkuhl om to år legger ut på sin lengste tur noensinne, gjør den det trolig som verdens mest miljøvennlige seilskute i sitt slag. Og med seg på laget har de Fjordkraft.

Det er et staselig syn når den 105 år gamle stålbarken kommer inn Byfjorden i Bergen etter tokt. Hjemmehavnen ved Bradbenken er omgitt av de verdenskjente trehusene på Bryggen. Midt i dette historiske sentrum er det et moderne sus over Stiftelsen Statsraad Lehmkuhls lokaler. – Vi ønsker å være et «miljøfyrtårn» her ute på Bradbenken, sier direktør Haakon Steinar Vatle. Han viser til Fjordkrafts solcelleanlegg som dekker store deler av taket. Synlig, men diskret, glinser de sorte platene mot solen og forsyner huset under seg med strøm. Med FN mot klimaendringer – Vi er ikke verdens største eller rikeste rederi, men vi er et av de mest symboltunge fartøyene i Norge og Bergens stolthet. Vi er derfor veldig glade for at Fjordkraft ser verdien av å satse på oss, sier Vatle. Han mener solceller på taket gir en meget tydelig grønn profil, og bidrar til stiftelsens ønske om å være den mest miljøvennlige i verden av de store seilskutene.

Anlegget på Bradbenken eies av Fjordkraft, og skal være selskapets testanlegg. – Det er utrolig inspirerende å samarbeide med andre som også ønsker å ta tydelige grep i kampen mot klimaendringene, sier forretningsutvikler Erlend Korseth i Fjordkraft. Han tror anlegget blir en viktig brikke for Fjordkraft i utviklingen av fremtidens energitjenester. – Vi må erstatte fossile energikilder, og solkraft er et godt alternativ. Vi kommer blant annet til å bruke data fra dette anlegget til å utvikle nye og spennende tjenester for kundene våre, sier Korseth. Fjordkraft har forpliktet seg til å bidra til å stoppe klimaendringene. Solceller er det foreløpig siste tilskuddet av tjenester for lavutslippssamfunnet. I fjor ble selskapet tildelt FNs klimapris for klimaløftet «Klimanjaro», som innebærer at alle Fjordkrafts faste leverandører må være klimanøytrale. Solstrøm i regnbyen Bruk av solkraft er mangedoblet i Norge de siste årene. Som fornybar energikilde har solkraft mange praktiske fordeler,

særlig i tettbygde strøk. Solcellene på Bradbenken forsyner i hovedsak huset med strøm. Solstrømmen som ikke brukes i bygget vil gå til seilskuten når den ligger til kai med landstrøm, eller til naboene i Vågen når seilskuten er til havs. Men kan man satse på solstrøm i Bergen? I tillegg til Bryggen er byen viden kjent for et raust regnvær. – Solceller er faktisk mer effektive i kaldt vær enn i høye temperaturer, så det norske klimaet er godt egnet til å produsere solstrøm i, forteller Korseth. Til tross for store variasjoner i både geografi, vær og årstider, kan man dermed ha en svært god produksjon her i landet. Men det produseres naturlig nok mest strøm mellom februar og november. På Sør- og Østlandet har man like bra solinnstråling som i Tyskland som er verdensledende på feltet.

bidra til å spre informasjon om hvor viktig havet er i en bærekraftig utvikling. Også her er Fjordkraft en støttespiller. – Vi har stor tro på modellen der forskningsmiljøer, organisasjoner og næringsliv engasjerer seg sammen for å skape endring og oppnå oppmerksomhet om viktige klimaspørsmål, forteller kommunikasjonsdirektør i Fjordkraft, Jeanne Katralen Tjomsland. Statsraad Lehmkuhl har blitt hybrid, med batteri som nå kan være ladet på solstrøm. Og når de setter seil er det, som for hundre år siden, vinden som gir fremdrift. – Statsraad Lehmkuhl er både fortid og fremtid i ett og samme skip. Vi ønsker å bruke vår posisjon til å bidra til en mer bærekraftig fremtid, forteller Vatle

Med Fjordkraft verden rundt I september 2021 legger Statsraad Lehmkuhl ut på sin første jordomseiling, og sin lengste tur noen sinne. Seilasen kalles «One Ocean» og skal

Hele bilaget er en annonse utgitt av Bergen Næringsråd

Byråd for klima, kultur og næring, Julie Andersland, representerer Venstre i Bergens koalisjonsbyråd mellom Ap, KrF og V. Foto: Hanne Tveit.

INGEN HAR STØRRE KLIMAKUTT ENN BERGEN Bergen bystyre har vedtatt egen Grønn strategi. – Bergen skal være fossilfri innen 2030, sier Julie Andersland (V), byråd for klima, kultur og næring i Bergen kommune.

ransportsektoren, bygg og avfallsdeponering utgjør Bergens desidert største utslippskilder, og det er innenfor disse områdene de viktigste tiltakene må settes inn, sier Andersland. Hun kan fortelle om en kommune som allerede er på god vei. – Innen transport ser vi allerede gode resultater, og utslippene er redusert med 12 prosent på ett år. Det er et resultat av en rekke tiltak, blant annet elektrifisering av bilparken, som springer ut av nasjonal politikk. Lokalt har miljødifferensiering i bompengeringen og rushtidsavgifter bidratt ikke bare til utslippsreduksjon, men mindre trafikk totalt sett, sier Andersland. – I tillegg har Bybanen og bedret kollektivtilbud bidratt. Faktisk er Bergen den byen i Norge som har kuttet mest i totale klimagassutslipp, med 9,5 prosent siste år, legger hun til.

Elektrisk havn Store reduksjoner vil også være knyttet til elektrifisering av Bergen Havn og krav om utslippsfrie cruiseskip i indre havn fra 2026, som er vedtatt i bystyret.

– Elektrifiseringen av havnen er et tiltak som både vil redusere klimautslipp og redusere lokal forurensning, sier Andersland. Nasjonalt forbud mot oljefyring fra 2020 vil bidra til reduksjon av klimagasser fra bygg, og vil utgjøre det viktigste tiltaket, mens Bergens forbud mot vedovner bidrar til redusert lokal forurensning. – I tillegg vil vi se nærmere på hva som kan gjøres for å redusere utslippene ytterligere – knyttet til materialbruk, byggemåte og oppvarmingskilder, sier Andersland.

lerede begynt, og byråden er optimistisk med tanke på fremtiden. Tunge kompetansemiljøer og næringsklynger i regionen har opparbeidet stor kunnskap og erfaring med fossilfri fremdrift på sjøen, og Andersland tror det vil komme viktige løsninger fra disse miljøene. – Bergen kan vise til landets største reduksjoner i CO2-utslipp, og vi har gode forutsetninger for å fortsette den trenden. Vi skal nå de ambisiøse målene vi har satt oss.

Vil fange CO2 Avfall og avfallshåndtering er et annet felt der utslippene kan reduseres. Med elektriske bossbiler og moderne avfallshåndtering i Bossnettet, er Bergen allerede blant de beste i klassen på feltet. Likevel er forbrenningsanlegget byens største punktutslipp av CO2. – Bergen og BIR jobber med å få til CO2fangst, i samarbeid med avfallsforbrenningsanlegget på Klemetsrud i Oslo. Bergen Carbon Solutions, en lokal gründerbedrift, jobber også aktivt med utnyttelse av den innfangede CO2-gassen til produksjon av karbonfiber. På sjøen har elektrifisering av ferger al-

Elektrifiseringen av havnen er et tiltak som både vil redusere klimautslipp og lokal forurensning.

Hele bilaget er en annonse utgitt av Bergen Næringsråd

Et steg foran på miljø

Allerede i 2013 var Fjord Line de første i verden med cruiseferger som seiler kun på miljøvennlig naturgass. Ikke bare er teknologien innovativ; den fører også med seg betydelige miljøgevinster, noe vi i Fjord Line er svært bevisste på.

Foto: Thomas Østberg-Jacobsen.

Vi har over lengre tid tatt målrettede grep for å bli en mer miljøvennlig aktør. Det innebærer blant annet å sette miljø i sentrum for alt vi gjør, og vi ønsker å ta en ledende rolle i overgangen til lavutslippssamfunnet. Vi har de siste 6 årene gjort store investeringer i en teknologisk avansert og moderne flåte. Fartøyene er bærekraftige, bygget med den nyeste teknologien og ut fra et prinsipp om å ha minst mulig miljømessig fotavtrykk – både lokalt og globalt. Et eksempel er en passasjerreise fra Langesund til Hirtshals som med et av våre skip gir 42% mindre utslipp av CO2 enn bransjegjennomsnittet.

42% utslipp mindreCO 2 av

Dette er bare begynnelsen. I fremtiden skal vi innføre ytterligere tiltak for å bidra til en mer miljøvennlig transportnæring.

Vi gleder oss til fortsettelsen!

Hele bilaget er en annonse utgitt av Bergen Næringsråd

Highly reputed team across various offices in Norway Chambers and Partners

125 år i Bergen med klienten i fokus

Et ledende juridisk fagmiljø innenfor shipping, offshore og havbruk Shipping, offshore og havbruk er en del av vår kjernekompetanse, og vi anerkjennes som et av de ledende juridiske fagmiljøene i Norge. Flere av våre advokater er høyt rangert internasjonalt innen sjørett, skipstransaksjoner, skipsbygging, fiskeri og havbruk. Gjennom vårt Singaporekontor tilbyr vi bistand i Asia. Våre shipping- og offshoreklienter omfatter norske og utenlandske eiere, leverandører, assurandører, meglere, verft og finansinstitusjoner. Vårt transaksjonsteam håndterer et stort antall kjøp og salg av skip, rigg og andre offshoreinnretninger, samt bistår tilretteleggere av prosjekter. Vi har betydelig erfaring innen tvisteløsning og voldgiftsprosesser for ulike kontraktstyper. Vår havbruksgruppe er strategisk plassert på Vestlandets hovedstad og har bistått selskaper i den maritime næring de siste 125 år. Vi har en variert portefølje bestående av sjø- og landbaserte selskap, fra børsnoterte konsern til mindre familiebedrifter og lokalt eide virksomheter. Typiske oppdrag inkluderer etablering, kjøp og salg av driftsmidler og produkter næringen omsetter, samt regulatoriske forhold og myndighetskontakt. Oslo | Bergen | Stavanger | Trondheim | Tromsø | Kristiansand | Singapore

www.svw.no

HVL inviterer til debatt under Arendalsuka Sted: Seilskipet Statsraad Lehmkuhl, pollen Arendal Dato: Onsdag 14. august 15.00-15.40

Sikkerhet til havs - hva gjør vi neste gang et cruiseskip er i havsnød? Debattleder: Ola Magnussen Rydje Panelet: Bjørnar Skjæran (AP), Steinar Reiten (KRF) Margareta Lützhöft (HVL) Jens Folland, Norsk Sjøofﬁserforbund 15.50-16.30

Politikere bør snakke mer ærlig om bærekraft Debattleder: Ola Magnussen Rydje, Dagbladet Panelet: Sveinung Rotevatn (V), Anne Beathe Tvinnereim (SP), Jette Christensen (AP), Steinar Reiten (KRF), Kristin Linnerud (HVL)

hvl.no

Hele bilaget er en annonse utgitt av Bergen Næringsråd

Fornybar energi og miljø: Global gevinst – lokal belastning? Norge har store fornybare energiressurser som kan bidra til omstillingen fra fossil til fornybar energibruk, men produksjon av fornybar energi fører til naturinngrep. Er det mulig å fi nne en balanse mellom behovet for mer fornybar energi og behovet for å ta vare på natur og miljø? Jannicke Hilland leder BKK som er Norges femte største vannkraftprodusent og som nå er i ferd med å undersøke mulighetene innen vindkraft på land. Bård Vegar Solhjell leder WWF Norge som vil ha mer fornybar energi, men mener at det må bygges slik at konsekvensene for naturen blir så små som mulig. Karstein Totland er ordfører i Masfjorden kommune som har stor vannkraftproduksjon, og hvor det planlegges nye vindkraftprosjekter. Nils Røkke er direktør for bærekraft i SINTEF og leder den europeiske forskeralliansen European Energy Research Alliance Vi tar debatten: Står naturvern i veien for klimakampen? Tid: Arendalsuka – Onsdag 14. august kl 11:00 -12:00 Sted: Seilskipet Statsraad Lehmkuhl

Morgendagen er her | bkk.no

Trenger du profilklær i høy kvalitet, sertifisert av bransjens strengeste standarder på miljø og arbeidsvilkår? Vi trykker på t-skjorter, polo, trøyer, skjorter, jakker, gensere, hettegensere og tilbehør som forklær, handlenett og sekker. Våre klær er: • økologiske, fairtrade og miljøvennlige • laget på fabrikker drevet av vindmøller og solceller • i tillegg bruker vi 100 prosent vannbasert trykk som tåler industrivask. Trykket er fri for tungmetaller, bly og PVC, og det kan trygt brukes i nærkontakt med babyhud. Vi har blant levert klær med trykk til Framtiden i våre hender, FJONG og Det internasjonale jordobservatoriet på Svalbard (SIOS).

DITT DIGITALE INNTEKTSBYRÅ Er du usikker på hva du får ut av din markedsføring? Det behøver du ikke være. Vi analyserer dine investeringer, forbedrer dem og måler resultatene. Som digitalt inntektsbyrå er vårt mål å øke dine inntekter gjennom smartere medieinvesteringer. Som kunde hos Onmedia er du ikke én i mengden. Vi tilbyr ingen standardpakker. Bare den løsningen som fungerer best for deg.

w w w. o n m e d i a g r o u p . n o Du finner oss på www.grontskift.no eller på telefon 41647383

Hele bilaget er en annonse utgitt av Bergen Næringsråd

Miljøsertifiserte Grieghallen jobber med en rekke bærekraftstiltak. Salgs- og markedssjef Lisbeth Mundheim Hofstad kan til og med servere honning fra bier på Grieghallens tak.

BERGEN - DEN BÆREKRAFTIGE MØTEBYEN Ingen byer i verden har en høyere andel miljøsertifiserte hotellrom enn Bergen.

Hele 97 prosent av hotellrommene i Bergen er miljøsertifiserte. Ifølge Guy Bigwood, mannen bak Global Destination Sustainability Index, er vestlandshovedstaden verdensledende på dette området. Gangavstand Global Destination Sustainability Index er det ledende bærekraftsparameteret for møte- og arrangementsdestinasjoner i verden. Denne indeksen viser at Bergen er en svært bærekraftig destinasjon for møter, kurs, konferanser og kongresser. – Syv av ti hotellrom i Bergen ligger i gangavstand til byens møte- og kongressfasiliteter. Og hele 94 prosent av hotellene våre ligger slik til at du kan bruke offentlig transport mellom hotell og kongressenter, forteller Britt Angell-Hansen i Visit Bergen. Gratis rådgivning Angell-Hansen jobber til daglig med kurs, møter og konferanser. Visit Bergen

tilbyr gratis, uforpliktende rådgivning til virksomheter som vurderer å organisere møter, kurs, konferanser eller kongresser i Bergen. – Vi anbefaler hoteller, restauranter og møtelokaler basert på bedriftens forventninger og krav. I tillegg kobler vi internasjonale organisasjoner med lokale og nasjonale fagmiljøer. Vi hjelper også til med å innhente tilbud. Dessuten bistår vi i søknadsprosesser dersom noen vil søke om å få en kongress eller konferanse til Bergen, forteller Angell-Hansen. Hun legger til at Visit Bergen også er behjelpelig med å finne sosiale aktiviteter for møte- og kursdeltakere. – Vi ordner det meste. Vurderer du å legge et møte eller et arrangement til Bergen er det bare å ringe, så skal vi hjelpe deg så godt vi kan, sier AngellHansen. Velger du et samarbeid med Visit Bergen, kan du være trygg på anbefalingene du får. – Vi kjenner byen, og vi kjenner bran-

sjen. Dessuten tenker vi bærekraft i alt vi gjør. Strategien vår er bygget på FNs bærekraftmål, forteller Britt Angell-Hansen. 380.000 bier på taket En av aktørene i det bergenske møteog arrangementsmarkedet, som jobber aktivt med bærekraft, er byens storstue Grieghallen. Siden 2011 har Grieghallen jobbet aktivt med miljøtiltak gjennom sertifiseringen Miljøfyrtårn. Grieghallen arbeider med alt fra kildesortering av avfall, gode rutiner for innkjøp, transport og energibruk til energimerking av huset. – Vi merker at de som bruker Grieghallen til møter og arrangementer, er opptatt av at vi har fokus på miljøet, forteller salgs- og markedssjef Lisbeth Mundheim Hofstad. Grieghallen jobber også med mindre prosjekter som har stor betydning for miljøet. I samarbeid med en birøkter har Grieghallen anskaffet bikuber på taket,

til glede for floraen i nærområdet. I dag summer 380.000 bier på taket av Bergens største møtearena. – Nå kan vi til og med servere honning fra bier på eget tak, smiler Lisbeth Mundheim Hofstad.

Visit Bergen Medlemsorganisasjon med ca. 400 medlemsvirksomheter. Jobber blant annet med å tilrettelegge møter, konferanser og kongresser. www.visitBergen.com convention@visitBergen.com 55 55 20 10

visitBergen.com