Ikonisk kunstsilo i toppklasse

nå skal den snart få et nytt liv. Når Kunstsilo åpner dørene om et knapt år, vil Kristiansand bli lagt merke til på den europeiske kunstscenen.

– Dette blir en kunstsilo for alle, sier direktør Reidar Fuglestad.

Fuglestad, som tidligere har vært med på å bygge opp Sørlandets mest kjente attraksjon, Dyreparken i Kristiansand, ble dradd mot muligheten av å skape et museum som kunne bidra til å utvikle Kristiansandsregionen på flere måter.

– Det er ikke alltid man tenker på at kunst og kultur også kan skape arbeidsplasser, men et rikt kunst- og kulturliv er et viktig kriterium for mange når de skal etablere seg et sted. Min motivasjon for å begynne med dette var å utvikle et unikt og sammensatt opplevelsestilbud som kunne benyttes hele året og som kunne speile og utvikle samfunnet, sier Fuglestad.

Gaven fra Tangen

Visit Sørlandet har gjort en undersøkelse som viser at 47% av de som vil reise til Kristiansand, ønsker å besøke Kunstsilo.

Det lover godt for byens store kultursatsning. Det hele startet med at Nicolai Tangen, leder for Oljefondet, ønsket å donere sin egen kunstsamling til fødebyen sin.

Tangen-samlingen inneholder et representativt utvalg hovedverk av de viktigste og mest toneangivende nordiske modernistene, som Jakob Weidemann, Aase Texmon Rygh, Asger Jorn, Sonja Ferlov Mancoba, Olle Bærtling og Anna-Eva Bergman.

– Kornsiloen hadde stått tom siden 2006. Den var vedtatt bevart og hadde i sin tid vært et gjennombrudd innen funksjonalistisk arkitektur med Arne Korsmo og Sverre Aasland som formgivere. Så ble det jobbet frem et konkret prosjekt. Hva passet vel bedre til å huse nordisk modernistisk kunst, spør Fuglestad.

Siloen stod i sin tid for et brudd med det etablerte på samme måte som den moderne kunsten den nå skal ta imot.

Det ble utlyst en arkitektkonkurranse i

2016 der oppgaven var å omforme siloen til et kunstmuseum. Blant 101 arkitektfirmaer fra 17 nasjoner vant Mestres Wåge Arquitectes og MX_SI Architectural studio.

Da Tangen så at museet ble en realitet, intensiverte han innkjøpene til samlingen. Han visste at hvis den skulle gå i arv, ville den muligens bli delt opp og solgt. Det er ikke åpenbart at arvinger har den samme kunstinteressen som samleren selv. Da nyheten kom om at Nicolai Tangen ville gi samlingen sin til Kristiansand, var den på 1100 verk. I dag har samlingen mer enn 5000 verk.

– Tangen har jo kjøpt kunst som en villmann de siste åra, flirer Kunstsilo-direktøren.

Men han understreker at dette ikke er impulskjøp.

– Samlingen er strategisk bygd opp og er nå en av Nordens mest betydningsfulle samlinger. Den innehar eksempelvis den største samlingen av finsk samtidskunst utenfor Finland. Dette illustrerer godt Tangens unike samlerperspektiv; han har hele tiden fokusert på å inkludere alle de nordiske landene, som igjen gir de besøkende et større innblikk i vår felles historie.

Et mangfoldig hus

– Hvor stort vil dette være på den europeiske kunstscenen når museet åpner i mai 2024?

– Jeg er ikke kunsthistoriker, men målet er å ta en posisjon innenfor den nordiske, modernistiske kunstscenen. Vi satser også på å utdanne folk. Tre av kunsthistorikerne våre tar doktorgrader på ulike tema vinklet rundt samlingen. Vi kartlegger også hvem som har jobbet med nordisk modernisme internasjonalt.

– Hvordan vil selve åpningen bli?

– Åpningen vil være en spektakulær fremvisning av Tangen-samlingen. Sam- lingen er allerede godt kjent ute i verden.

I 2020 var den på turné på 17 ulike steder i Europa. Da vi fikk signalene om at finansiering for 2024 var i orden, fortalte kulturministeren meg at det faktisk snakkes om samlingen og prosjektet ved New Yorks kunstinstitusjoner, forteller en stolt Fuglestad.

Ukentlig mottar museet deler av samlingen som tidligere har vært spredt rundt i verden. Fuglestad håper på internasjonal oppmerksomhet rundt samlingen.

– Det er en fantastisk ting å få en slik kunstsamling i gave! Tangen har brukt 20-30 år på å samle kunsten og over 400 millioner kroner til innkjøp. Dette gir mange muligheter for regionen. Kunnskapsmiljøet på universitetet, barn og unge, kulturskolen og mange andre vil kunne nyte godt av dette. Samtidig blir det vår oppgave å legge opp formidlingen slik at vi snakker til alle. Det vil bidra til å øke forståelsen for kunst og det å se på kunsten som en del av samfunnsutviklingen.

– Hva sier Nicolai Tangen selv om prosjektet?

– Man kan føle hans lidenskap for kunsten. Det er en stor del av personligheten hans, og det engasjementet smitter over på oss.

– Vi hadde en utstilling med Axel Salto, en dansk keramiker, og en av krukkene hentet vi hjemme hos Tangen. Vi måtte tømme den for mobilladere før den kom på museet og ble sikret med egen alarm, ler Fuglestad. Kunsten er og har vært en integrert del av Nicolai Tangens liv, og det var tøft for ham å skille seg fra den. Det er derfor vi med stor respekt og ærbødighet skal forvalte denne verdifulle samlingen for framtiden.

Han kan avsløre at Tangen har en master i kunsthistorie på Rolf Nesch.

– Vi har ambisjoner om å gi publikum en helhetlig opplevelse: mat, bokbad,

Hele bilaget er en annonse utgitt av Kristiansand kommune