HØST
VINTER Et fint sted å ake
Seks furutrær Brumms hus
Uglas hus
100 meter skog Til elvens Kjele
SOMMER
Tussis dystre hjørne
VÅR
Den beste bjørnen i hele verden
Den beste bjørnen i hele verden hvor vi følger Ole Brumm gjennom ett år med eventyr i Hundremeterskogen
av Paul Bright, Brian Sibley, Jeanne Willis og Kate Saunders basert på A.A. Milnes historier om Ole Brumm med illustrasjoner av Mark Burgess i E.H. Shepards stil Oversatt av Ina Kirsten Sundal Widerøe
THE BEST BEAR IN ALL THE WORLD Copyright © 2016 by Egmont UK Limited The Yellow Building, 1 Nicholas Road, London W11 4AN www.egmont.co.uk Norwegian translation rights by arrangement with Egmont UK Limited Norsk utgave © juritzen jr as 2016, Oslo www.juritzenjr.no
Materialet er vernet etter åndsverkloven. Uten uttrykkelig samtykke er eksemplarfremstilling, som utskrift og annen kopiering, bare tillatt når det er hjemlet i lov (kopiering til privat bruk, sitat o.l.) eller etter avtale med Kopinor (www.kopinor.no). Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatnings- og straffansvar. Fortellinger av Paul Bright, Brian Sibley, Jeanne Willis og Kate Saunders copyright © 2016 Trustees of the Pooh Properties Illustrasjoner av Mark Burgess copyright © 2016 Trustees of the Pooh Properties Illustrasjonene i etterordet valgt ut fra: Ole Brumm og Ole Brumm og vennene hans Strektegninger copyright © 1926 og 1928 E.H. Shepard Fargelegging av strektegninger copyright © 1970 og 1974 E.H. Shepard og Egmont UK Limited Da vi var veldig små og Nå er vi seks Strektegninger copyright © 1924 og 1927 E.H. Shepard Fargelegging av strektegningene av Mark Burgess copyright © 1989 Egmont UK Limited Fotografier av A.A. Milne og Christopher Robin av Howard Coster copyright © Apic/Getty Images Fotografier av E.H. Shepard copyright © The Shepard Trust Fotografier av A.A. Milne og Christopher Robin copyright © Culture Club/Getty Images Redigert av Rebecca Oku og Nicole Pearson Designet av Pritty Ramjee Oversatt av: Ina Sundal Widerøe Omslagsdesign: Kjetil Waren Johnsen Satt i Truesdell 14 pkt. av: Nina Juul, juritzen forlag ISBN 978-82-8357-008-3 Trykt i Italia
i n n l edn i ng «Nitti?» sa Ole Brumm. «Er det mer enn sju?» «Ja, Brumm», forklarte Kengu tålmodig. «Du er nitti år gammel, og det må feires.» «Feires?» sa Tussi sørgmodig. «Med synging og dansing? Da er nok jeg nitti, også. Det forklarer en hel del. Men Tussi kommer ikke til å hoie og skrike og sånt.» «Nitti-også?» spurte Nasse Nøff, litt forvirret. «Men hvis Ole Brumm bare er nitti år …» Akkurat da spratt Tigergutt opp, og Nasse Nøff skyndte seg å sette seg ned. Du skjønner, noen hadde hørt noe, og en annen hadde nevnt noe, og så bestemte en eller annen at det var på tide å fortelle litt flere eventyr om Ole Brumm, for det var en meget stor sak å bli nitti år. Derfor samlet alle dyra i skogen seg for å få høre historiene med sine egne ører. I all begeistringen hadde Brumm glemt hva mange av dem handlet om, men han håpet at vennene hans var med i dem, og at han ikke tok
seg så aller verst ut. Vel, Brumm trengte ikke å bekymre seg. I disse eventyrene møter han mytologiske skapninger, mystiske nye venner (og fiender) og en besynderlig saus … Akkurat sånne ting som bare ser ut til å hende i Hundremeterskogen. Så sett deg ned, len deg tilbake og kos deg med fire nye historier om Ole Brumm, den beste bjørnen i hele verden, og alle vennene hans.
TA KK Denne offisielle oppfølgeren er basert på A.A. Milnes originale historier om Ole Brumm, og illustrert i E.H. Shepards stil. Forlaget vil gjerne takke Trustees of the Pooh Properties og The Shepard Trust for deres bidrag, samt Stephanie Thwaites ved Curtis Brown for hennes råd og entusiasme på alle stadiene i prosjektet.
I n n hol d Høst 1 hvor Brumm og Nasse Nøff kanskje møter en drage
Vinter 29 hvor herr Pingvin kommer til skogen
VĂĽr 57 hvor Tussi tror et annet esel er ute etter tistlene hans
Sommer 81 hvor Brumm drømmer om Nilens kjele
Etterord 105
H ø st hvor Brumm og Nasse Nøff kanskje møter en drage av
Paul Bright
K
r i s t o f f e r r o b i n m å t t e i kk e f o r s t y r r e s .
«Jeg skal spille Sankt Georg i landsbystykket», forklarte han Ole Brumm mens de gikk og sparket i høstløvet. «Jeg må slåss mot en ildsprutende drage som har spist jomfruer.» Han viste Brumm tresverdet han skulle bruke i stykket. «Og så har jeg en hjelm et eller annet sted … Men du forstår, saken er den at jeg har masse å si, så jeg må lære replikkene mine. Det er det skuespillere gjør, og da må de ikke forstyrres.» Ole Brumm tenkte over det, og spurte: «Denne dragen, bor den … bor den i nærheten et sted? For hvis den gjør det, burde du kanskje fortelle den at det ikke finnes så mange jom … jom … det du sa, her i Hundremeterskogen.» Så fikk Brumm en ny og enda frykteligere tanke. «Og kan du si til den at det ikke er noe honning til overs, heller? Ikke engang fem nye 1
Den beste bjørnen i hele verden
krukker, som står i noens skap?» «Å, Brumm», sa Kristoffer Robin. «Drager er mytologiske skapninger. Eller er de utryddete, kanskje? Det er enten det ene eller det andre, så det er ingenting å være redd for. Dessuten spiser de ikke honning. Nå må jeg gå. Kan du være så snill å fortelle alle sammen at jeg ikke må forstyrres?» Så løp Kristoffer Robin tilbake til huset og hugget og stakk i buskene med sverdet sitt, som for å skremme dragen, mens Ole Brumm lurte på om han foretrakk mitologiske eller uryddete drager, og hva forskjellen egentlig kunne være. Ole Brumm fortalte det til Petter Sprett, og Petter Sprett fortalte det til Ugla, og Ugla fortalte det til Kengu, og Kengu fortalte det til Tigergutt, og Tigergutt fortalte det til lille Ru, som hoppet opp og ned og hvinte: «Se på meg! Jeg er en drage!» Så fortalte Tigergutt det til alle han støtte på, Nasse Nøff og Tussi også, og ganske snart visste hele skogen om Sankt Georg og den ildsprutende dragen, og at Kristoffer Robin ikke måtte forstyrres. * * * 2
Brumm og Nasse Nøff møter kanskje en drage
Tussi våget seg vanligvis ikke særlig langt fra det dystre hjørnet sitt, men nå som sommeren var over, virket det enda dystrere enn før, og vennene hans kom ikke innom slik de pleide. «Ikke at slik de pleide var det man kan kalle ofte», mumlet Tussi. Naturligvis kom Kristoffer Robin på besøk nå og da. «Vel, mer da enn nå», tenkte Tussi, for nå skulle jo Kristoffer Robin ikke forstyrres. «Og ingen har ikke forstyrret ham mer enn jeg de siste dagene.» Så fikk Tussi en idé. «Jeg går meg en tur», erklærte han for seg selv. «En spasertur. En liten vandring. Og kanskje jeg møter noen. Eller kanskje noen har kommet på besøk når jeg er hjemme igjen. Eller kanskje …» – han sukket – «… ikke.» Men Tussi hadde ikke luntet mer enn ti-tolv skritt før han fikk øye på den. En gjenstand. En gjenstand som lå halvveis gjemt under en busk. En gjenstand som glitret på en interessant måte. «Uansett hva det er», tenkte Tussi, «er det meg, Tussi, som har funnet det.» Men enda så hardt han prøvde å få den løs, med hovene og hodet og tennene, ville den ikke rikke seg. «Det jeg trenger», bestemte han til slutt, «er hjelp. Hjelp til å grave den fram, og hjelp til å finne ut hva det er.» Han tenkte at Sprett kanskje kunne hjelpe, «for 3
Den beste bjørnen i hele verden
Sprett kan grave, og Sprett har god forstand.» Men da kunne det tenkes at Sprett ville overta ansvaret, og kanskje til og med ta æren for å finne den interessante gjenstanden selv. «Hva med Ugla?» tenkte han, men Ugla pleide å forvirre ham med de fryktelig lange ordene sine. Tussi sa «Hmmm …», og så sa han «Ahhh …» Han gikk først den ene veien, og deretter den andre. Til slutt fant han ut at det
eneste han kunne gjøre, var å stå vakt ved den interessante gjenstanden, helt til noen kom gående. Så der sto han og voktet og ventet, mens vinden blåste og bladene virvlet og sola sank enda lavere på himmelen. 4
Brumm og Nasse Nøff møter kanskje en drage
Neste morgen grublet Ole Brumm også på hvor sommeren hadde blitt av, for det var litt for kjølig til at en bjørn kunne sitte ute og spise frokost. Men likevel var det ennå ikke vinter, når en bjørn trekker dundynen opp til haken og tar seg noe varmt og godt før han står opp. På denne tiden av året visste ikke været helt hva det skulle ta seg til, og akkurat denne morgenen gjorde ikke Brumm det heller. Han sparket i løvet langs stien, og idet han sparket, oppdaget han at han var på vei til huset til Nasse Nøff, og det virket som en utmerket ting å gjøre. I hodet sitt begynte han å nynne på en sang, en sang som passet fint inn i rytmen en bjørn lager når han går slik og sparker. Iblant er det fint for Nasse (spark), å dra dit hvor Brumm bjørn bor (spark). Men så hender det titt at en tvertomvisitt er den beste ting på jord (spark).
Han visste ikke helt om «tvertomvisitt» var et ordentlig ord, men det passet og det rimte, og mer trengte ikke et 5
Den beste bjørnen i hele verden
nyttig ord å gjøre. Brumm skulle akkurat til å begynne på andre vers da han så at han allerede var framme ved Nasse Nøffs hus. Han var sikker på at det var Nøffs hus, men det lignet ikke helt på Nøffs hus, for det hang en lapp på døra, og det hadde det ikke gjort så lenge Brumm kunne huske (som vanligvis var omtrent en uke før forrige lørdag). Men det måtte være Nøffs hus, for i døråpningen sto … «Hei, Nasse Nøff», sa Brumm muntert. Nøff skvatt så fælt at han falt og landet rett på rumpa.
6
Brumm og Nasse Nøff møter kanskje en drage
«Åh! … Åh! … Brumm», sa han og gned seg der det gjorde vondt. «Er det deg? Jeg trodde kanskje at det var dragen.» Brumm stirret på lappen Nøff hadde skrevet. TJÆRE DRAAGE INEN JOMFUER HÆR NØF ÆR UTE (DRAT SIN VÆJ) «Det er til dragen», sa Nasse Nøff. «For at han skal skjønne at jeg ikke er hjemme.» «Men du er jo hjemme», sa Brumm. «Og jeg har kommet for å besøke deg.» «Selvsagt er jeg hjemme når du kommer på besøk», sa Nøff. «Men jeg er ikke hjemme hvis det kommer en drage. Selv om jeg er det, hvis du forstår hva jeg mener.» Brumm forsto slett ikke, men Nasse Nøff fortsatte: «Det er fordi jeg hadde en skummel drøm. Jeg tror det var en drage i drømmen, men det er ikke lett å vite når man aldri har sett en drage før.» «Jeg har aldri sett en Heffalomp», sa Brumm, «og likevel drømmer jeg om dem. Men Kristoffer Robin sier at drager er mitologiske eller uryddete, så … så vi trenger ikke å være redde.» Brumm visste ikke helt hvorfor det var slik, men siden Kristoffer Robin hadde 7
Brumm og Nasse Nøff møter kanskje en drage
sagt det, måtte det være sant. «Kristoffer Robin trenger sikkert ikke å være redd», sa Nasse Nøff. «Men hva hvis dragen kommer hit mens Kristoffer Robin ikke må forstyrres?» Ole Brumm klødde seg i hodet. Han likte mye bedre å få spørsmål som: «Hva har du lyst på?» eller «Vil du ha litt mer å spise?», men han tenkte så hardt han kunne. «Du kunne jo si: ‘Gå din vei, du er bare mitologisk’», foreslo han. «Eller ‘vennligst flytt deg, du er uryddet’.» «Jeg vet ikke om jeg klarer det», sa Nasse Nøff. «Å, hvis jeg bare var modig nok. Jeg vet ikke om jeg tør å møte en drage. Dessuten vet vi ikke hvordan dragen ser ut, eller når den kommer, eller hvor, eller noen ting!» «Kristoffer Robin vet det sikkert», sa Brumm. «Men hvis vi ikke kan spørre ham om dragen, finnes det bare én annen person som er klok nok til å vite det!» Dermed gikk de mot huset til Ugla, men de hadde ikke kommet langt av sted da Nasse Nøff plutselig stanset. Han grep Brumm i labben og pep: «Det er for sent! Se! Under den haugen med blader! 9
Den beste bjørnen i hele verden
Der er dragen!» Brumm så. Haugen raslet … og løftet på seg … og stønnet …
«GRRRRR! … OOOOOOH! … AAAAAAH!»
10
Brumm og Nasse Nøff møter kanskje en drage
«Jeg kan se nesen på den!» hylte Nasse Nøff. «Den snerrer! Den fnyser!» Han snudde seg for å løpe, men snublet og falt med et dunk, og så ble han liggende på bakken mens han holdt seg for øynene med ørene sine. Dragens fryktelige munn kom til syne, grufull og grå … og merkelig kjent. «Hei, Brumm», sa dragen. «Det er Tussi!» sa Brumm. Tussi ristet godt på seg. «Og der er Nasse Nøff også! Det var på tide. Jeg hadde håpet å treffe noen med meget stor forstand, men sånn er det. Man kan ikke få alt her i livet.» Tussi børstet bort et blad som lå mellom ørene hans, og forklarte at han passet på en interessant gjenstand, og at han måtte ha vært der hele natten, siden vinden hadde blåst alt løvet over ham … «Og nå har altså dere kommet.»
11