20
M AG A S I N I L L U S T R A S J o N
middags illusTr J E G M ø T E R J A N W I L L E M M I d dAG p å G R A F I L L , SAMMEN SkAL VI kIkkE på UTSTILLINGEN « å R E T S VA k R E S T E B ø k E R 2 0 1 4 » . H A N B L A R I V R I N G I B ø k E N E M E d S To R E F I N E I L L U S T R A S J o N E R p å S I d E N E . F o R d E T E R N E T To p p d E T T E H A N E R o p p TAT T AV; I L L U S T R A S J o N !
Maria: Først litt fakta, hvem er du Jan Willem? Jan Willem: Jeg er 32 år. Fra Gramsbergen i Nederland, bor nå i Hamar. Foreldre og søsken bor i Nederland, jeg besøker dem en gang i året. Jeg er altså Norges eneste Middag. Nå fortiden jobber jeg som grafisk formgiver, illustarør og redaktør for «Ungdom i Oppdrag», den Norske grenen av en stor internasjonal misjonsorganisasjon. På tirsdagene er jeg barista på Hamars ungdomscafé. M: Hvordan og når begynte tegneinteressen? JW: Jeg har alltid vært «han som er flink til å tegne», helt fra før barneskolen. M: Når tok det av? JW: Det har skjedde stegvis. I 2008 var det noen spurte meg å tegne for et søndagsskole prosjekt, tegningene mine var helt elendige på den tida. Men da begynte jeg også å tegne mer og mer på egenhånd. Læringskurven steg raskt og jeg ble
flinkere og flinkere jo mer jeg tegnet. I 2010 spurte et bokforlag meg om å illustrere en julefortelling for dem. Det var en hastesak men jeg klarte å gjennomføre det. Det ble veldig enkle tegninger. Boken heter «Julie og Snøkulen». Da forlaget satsa på meg som profesjonell illustratør, begynte jeg å gjøre det samme. Så, en stund etter det bestemte jeg meg for at jeg ville være profesjonell illustratør på deltid. Det var en viktig avgjørelse for meg. M: Hvordan har du lært deg å tegne som du gjør nå? JW: Da jeg var liten sendte mamma meg på det ene kreative kurset etter det andre. Det likte jeg! Brødrene mine og meg var mye på biblioteket som barn, jeg leste alle tegneseriene som fantes der. Ved siden av kursene har jeg på egen hånd lært å tegne, mye øving, kopiering og en del bøker om hvordan å tegne ting. Jeg har en veldig dårlig vane at jeg ikke liker å høre på andre folk har å si, så da ender jeg opp med finne ut om alt på egen hånd.
J A N W I L L E M M I d dAG B E S ø k E R
J A N W I L L E M M I d dAG
21
rasjon 5 kjappe W I L L E M M I d dAG s 3 2 å R GRAMSBERGEN I NEdERLANd I L L S U S T R AT ø R s o p p dAG E R V E R d E N VEd å TEGNE dEN, dER HAN ER. s
s
s
F R A
J A N
U T S T I L L I N G E N « å R E T S VA k R E S T E B ø k E R 2 0 1 4 » .
Men som ungdom hadde jeg ikke lyst på noen formell utdanning. Da ville tegning bli jobb, og jobb er kjedelig. Jeg forestilte meg at jeg måtte tegne ting jeg ikke hadde lyst til å tegne. Jeg tenkte det ville drepe skapergleden min. Hvor mye min tenåringsretorikk ville ha stemt med virkeligheten vet ikke jeg. M: Hvordan er det å jobbe uten mye lønn? JW: Enten man venner seg
til det eller ikke. Det er ikke så utforderende som det vær før. Jeg er en som lett kan leve enkelt, og har mine gleder i enkle ting, stjernefylte netter, bibliotekkortet mitt, tegnebøker, blyanter og blekk. Jeg har nesten altid blyant og viskelær i lomma. M: Hva er det som driver deg til å fortsette? JW: Skapergleden, det å kunne finne på sine egne
historier. Jeg har ikke lagd min beste tegning enda. Det er mye fint i verden som jeg har lyst å tegne, særlig folk. Jeg har veldig lite behov for å reise til andre land, for jeg oppdager verden ved å tegne den, her jeg er. M: Hvordan har du utviklet din egen stil og strek? JW: Bevisst og ubevisst tenker og tegner jeg som en tegneserietegner, uten at jeg er tegneseriesamler eller tegneserietegner.
22
M AG A S I N I L L U S T R A S J o N
Det ligger mye tegneserie bak stilen og streken min. Jeg tenker tegneserie når jeg lager illustrasjoner og når jeg lager magasin. Jeg har en veldig barnevennlig strek som jeg kan blir ganske
lei av til tider, da ønsker jeg å tegne noe mere seriøst. Jeg har ikke lyst å bli stempla som barneboktegner.
M: Hva er det som inspirerer deg? JW: Folkehistorier, eventyr, tegneserier, og det å være del av en misjonsorganisasjon. Det er bedre enn alle eventyr.
J A N W I L L E M M I d dAG
23
d I S S E I L L U S T R A S J o N E N E E R L AG E T T I L BA R N E S I d E N I M AG S I N E T « M oT M å L E T » .
M: Hvordan holder du deg kreativ? JW: Jeg prøver å ikke å bli overmettet med visuelle inntrykk. Jeg ser nesten ikke på film, ingen dataspill og veldig lite TV. Det kveler kreativiteten når jeg søker inspirasjon. Man blir mer åpen for verden med mindre inntrykk. M: Hva tenker du på når du skal lage en illustrasjon for et magasin fremfor en plakat? JW: For en plakat kan jeg gjerne tegne slik at teksten blir
en del av tegningen på plakaten. For en bok eller magasin kan det fort komme i konflikt med overskrifter, så det gjør jeg skjeldent. Men det kommer veldig an på. M: Hvordan kombinerer du ansvaret som både grafisk formgiver, redaktør og illustratør? JW: «Mot Målet», bladet vårt kommer ut fire/fem ganger i året. Så om jeg vil illustrere noe til det, er jeg nødt til å planlegge det i god tid på forhånd. Ellers har jeg det alt for travelt med alt
annet som må gjøres for bladet. I en lang periode har vi hatt «barnesider» bakerst i bladet, der har jeg tegnet store tegninger nesten over et helt dobbelt oppslag. Det tok opp til to uker hver gang å lage en sånn tegning. Men det var skikkelig gøy og inspirrerende! M: Hva slags teknikker bruker du når du illustrerer? JW: Jeg tegner som jeg skriver, små håndbevegelser fra håndleddet. Jeg har en veldig tradisjo-
24
M AG A S I N I L L U S T R A S J o N
JAN WILLEMS FøRSTE ILLUSTRERTE Bok «JULIE oG SNøkULEN».
S k I S S E B o k A T I L J A N W I L L E M E R F U L L AV p R I VAT E p R o S J E k T E R S o M H o L d E R S k A p E G L E d E N V E d L I k E , H E R E N AV d E M A N G E SIdENE I BokA.
25
nell tegneserie-teknikk, først blyantskisser, så strekene med dyppepenn og blekk. Da skanner jeg arket, fordi det hender at jeg må endre litt digitalt. Og noe ganger for å gi kunden mulighet til å endre litt på strektegningen før jeg begynner å fargelegge. Jeg foretrekker å fargelegger med vannmaling/blyant/fargestifter, og noe få ganger fargelegger jeg digitalt. En av grunnene til at jeg jobber lite digitalt, er at jeg ikke orker å stirre på en dataskjerm hele dagen. Jeg har et bedre forhold til min tegnebok og tegnesaker, enn jeg har til skjerm
og tastatur. Når fargelegging er ferdig, skanner jeg det, så med litt fargejusteringer er det ferdig. M: Av Norske illustratører, hvem er din helt? JW: Jeg liker Kittelsen og Werenskiold, og Aukrust. Av dagens Norske illustratører liker jeg Asbjørn Tønnesen veldig godt, han blant annet tegnet Kaptein Sabeltann. Han har en veldig levende strek. I tillegg er Sven Nyhus en av de på øverste hylle i Norge, han er utrolig dyktig.
M: Hva ler det beste og kjipeste med illustratørjobben? JW: Det jeg liker minst er at det er veldig mye alene arbeid. Det tar også mye tid før en illustrasjon er ferdig. Alle som driver en kunst må ofre andre ting for å kunne holde på med det. Det beste er når jeg lager noe som er enda bedre enn kunden selv hadde forventet. Noen blir helt rare av begeistring. I tillegg er det spesiellt å få høre at jeg har fans, små jenter som må ha med boken jeg har illustrert. Jeg ble helt varm og stolt inni meg da jeg hørte det. AV M A R I A R F æ R S N E S