John Hattie: ”Visible learning. A synthesis of over 800 meta-analysis relating to achievement” (Routledge 2009) Professor John Hattie ved Auckland University har i 2009 publisert en rapport med resultater fra sin metastudie om skoleelevers prestasjoner målt opp mot 138 ulike faktorer. Studien omfatter 80 millioner elever og 50 tusen mindre studier og er sannsynligvis en av de største utdanningsstudier noensinne. Forskningen blir av tidsskriftet times Educational Supplement kalt ”Undervisningens hellige gral”, og New Zealands utdanningsminister har understreket at Hatties studie vil ha en sterk innflytelse på landets utdanningspolitikk de kommende år. I sin konklusjon rangerer Hattie grad av innflytelse som hver enkelt av de 138 faktorene har på elevenes prestasjoner, og mange av resultatene hans synes å være stikk i strid med standpunkter hos både politikere og lærernes fagforeninger. Hattie rangerer ”selv-rapportering” som den aller viktigste faktoren for elevprestasjoner. Dette innebærer at eleven vet nøyaktig hvor godt eller dårlig de presterer og kan forklare dette for læreren. Metodikk som lar elevene undervise klassen, og lærere som oppsummerer og vurderer undervisningen på slutten av en sekvens, er også høyt rangert på Hatties liste. Færre lærere per elev er ikke viktig Av de ca. 100 studiene om reduksjon av størrelsen på klasser som er gjennomført, er det ingen som viser at reduksjonen har ført til bedre resultater eller læring. Hattie forklarer dette med at lærere har samme fremgangsmåte i en klasse på 10 elever som de har i en klasse på 30 elever, og at det dermed ikke er noen overraskelse at tiltakene ikke fører frem. Færre elever i klasserommet kan ha betydning hvis man kurser lærerne så de kan dra størst mulig fordel av mindre klasser, men Hattie dokumentere at dette ikke blir gjort. Gruppering etter evne virker mot sin hensikt Å gruppere elevene etter hvor flinke de er gjør jobben enklere for lærerne, men ulike studier viser at dette ikke har noen positiv effekt på elevenes resultater. De elevene som taper mest på evnegrupperinger er de som befinner seg i midt- og i toppskiktet. Noen systemer som grupperer etter evne for så å rotere elevene i forskjellige grupper kan virke, men i Hatties rangering som slike tilnærminger langt ned på listen over viktige faktorer. Klasserom vs åpne løsninger i skolebygget er ikke viktig Av 138 faktorer kommer byggets utforming som åpne versus lukkede klasserom på en 133. plass, og har således i følge Hattie en helt minimal betydning på elevenes prestasjoner. Det tas forbehold om ulike utforminger skolebygg og ulike filosofier og prinsipper som grunnlag for åpen undervisning. Hattie pekte på at åpne klasseromsløsninger ikke var noen garanti for at prinsipper om åpen undervisning blir fulgt. Aldersblanding, åpne arealer og teamundervisning er heller ikke faktorer som skiller den mer effektive fra den mindre effektive åpne undervisningen. Beklageligvis viser Hattie i denne sammenheng kun til eldre forskning fra 1980-tallet, forskning som fokuserer på den svært åpne skole og undervisning som ble innført på 1970-tallet. Kilder: Hattie, J. 2009. Visible learning. A synthesis of over 800 meta-analysis relating to achievement”. (Routledge) http://www.stuff.co.nz/national/782446 http://www.forskning.no/artikler/2009/januar/207552
15.02.2010