Kristiansand Symfoniorkester
Absolutt Sibelius Dirigent: Okko Kamu
Program: Barden, En Saga, Scener med traner, Symfoni nr 2
Torsdag 16. april 2015
Konsertsalen
KILDEN TEATER- OG KONSERTHUS
KILDEN.COM
Program JEAN SIBELIUS (1865-1957) BARDEN - op 64 EN SAGA - op 9 SCENER MED TRANER - op 44 nr 2 Pause
SYMFONI nr 2 i D-dur - op 47 • Allegretto • Andante ma rubato • Vivacissimo - attaca • Finale. Allegro Moderato
(6’)
(20’)
(5’)
(20’)
(43’)
NB! Lyd, film og fotoopptak er ikke tillatt. Mobiltelefoner skal være avslått. Konserten blir tatt opp av NRK P2, og vil bli sendt i radio senere i vår.
OKKO KAMU ble født inn i en musikalsk familie i Helsinki. Faren spilte kontrabass i Helsinki Filharmoniske Orkester, og Okko selv begynte å spille fiolin to år gammel. Hans første lærer, Väinö Arjava, ledet for øvrig farens orkester. Deretter fortsatte Okko undervisningen hos Onni Suhonen ved Sibelius-akademiet, der han også studerte piano. Etter dette ble han leder av Suhonen Quartet, før han i en alder av 20 år begynte som konsertmester i Finlands Nasjonaloperas Orkester, hvilket han senere ble husdirigent for. Kamu har over 100 cd-innspillinger bak seg. Okko Kamu er sjefdirigent for verdensberømte Lahti Symfoniorkester i sitt hjemland Finland, og 1. gjestedirigent i Singapore Symfoniorkester. Han er tidligere sjefdirigent ved blant annet Finlands Radio Symfoniorkester, Oslo Filharmonien, Helsinki Filharmoniske Orkester, samt Nederlands Radio Symfoniorkester. Parallelt med dette dirigerte han Finlands Nasjonalopera, Kungliga Operan i Sverige og var 1. gjestedirigent ved Birmingham Symfoniorkester og Lausanne Kammerorkester. Okko Kamu ble anerkjent allerede i 1969 da han vant den aller første internasjonale Karajankonkurransen i Berlin. Dette ledet igjen til oppdrag både i Europa og i USA, og til hans første innspilling med Berlinerfilharmonien.
Av Sibelius’ mindre verk, er det finstemte og gåtefulle tonediktet BARDEN fra 1913 et av hans aller fineste. Det er nærliggende å koble verket til Johan Ludvig Runebergs dikt ved samme navn, men Sibelius selv avviste dette og assosierte det heller med Edda og Ossians sanger, og sa at komposisjonen «forteller en ballade fra gammel-skandinavisk vikingetid». Harpen har en solistisk rolle, og skaper sammen med stryk og blås en spesiell klangfarge, spesielt i de dype toneleier. – Psykologisk sett er EN SAGA et av mine aller dypeste verk. Man kan nesten si at det inneholder hele min ungdom. Det er et uttrykk for en sinnstilstand. På den tiden jeg skrev En saga opplevde jeg mange rystende ting. Ikke i noe annet verk har jeg blottet meg så fullstendig som i En saga. Alle tolkninger av er derfor naturligvis helt fremmede for meg. Dette sa komponisten selv om tonediktet fra 1892, som han bearbeidet ti år senere. Tittelen ga naturlig nok rom for diverse spekulasjoner, men Sibelius avslørte aldri noe konkret «program» for hva musikken skildret. Verket kan kobles til den såkalte symbolismen som var en sterk trend på den tiden. Målet var å ved hjelp av symboler og drømmeaktige uttrykk finne en dypere måte å skildre virkeligheten på enn hva «realistisk» kunst tillot. Etter bearbeidelsen i 1902 ble En saga internasjonalt anerkjent og tatt opp av store dirigenter som Arturo Toscanini og Sir Henry Wood. Fremdeles er det et av Sibelius’ mest fremførte og innspilte verk. SCENE MED TRANER Arvid Järnefelts skuespill Kuomela (Døden) fikk etter premieren i desember 1903 en forholdsvis kjølig mottakelse. Skuespillet ville muligens gått i glemmeboken hadde det ikke vært for Sibelius’ scenemusikk, og da i særdeleshet Valse Triste som skulle bli ett av hans mest spilte verk. I skuespillet skildres blant annet hvordan en flokk traner bærer med seg et barn til det unge, forelskede paret, Elsa og Paul. I starten ble dette illustrert i form av kun 9 takters musikk, men etter flere bearbeidelser av både skuespill og musikk ble denne lille naturlyriske perlen etter hvert en del av Sibelius basisrepertoar. Urfremføringen av Sibelius 2. SYMFONI, 8.mars 1902, regnes som en av de viktigste hendelsene i den finske musikkhistorien. Suksessen var udiskutabel og verket ble spilt for fulle hus tre ganger til i løpet av en drøy uke. Robert Kajanus beskrev symfonien som et uttrykk for det finlandske folkets kamp for selvstendighet fra russerne. Denne uttalelsen bidro til verkets popularitet og symfonien fikk raskt feste i befolkningen. Sibelius selv avviste enhver politisk kobling. Faktum er at en del av det materialet som til slutt dannet symfonien opprinnelig var planlagt brukt annetsteds, blant annet til flere symfoniske dikt basert på Dantes Den guddommelige komedie. Tidlige notater viser også at 2. satsens tema var ment å skulle skildre «stengjestens» besøk i fortellingen om Don Giovanni. Ikke desto mindre er det tematiske materialet konsentrert og helhetlig. Symfonien markerer i det hele tatt en utvikling mot et mer klassisk orientert tonespråk, og bort fra nasjonalisme og påvirkning av forgjengere som Tsjaikovskij, Bruckner med flere. Man kan ane Beethoven som forbilde i den scherzo-liknende tredjesatsen. Dette forsterkes av at den – akkurat som i Beethovens 5. – uten pause, går rett over i den jublende finalen. KILDEN TEATER- OG KONSERTHUS FOR SØRLANDET IKS Eiere: Kristiansand Kommune, Vest-Agder Fylkeskommune, Aust-Agder Fylkeskommune og Grimstad Kommune Hovedsamarbeidspartner: Mediehuset Fædrelandsvennen - Samarbeidspartnere: Gumpen Gruppen, Elkem, Agder Energi, Sparebanken Sør og Aker Solutions. Post- og besøksadresse: Sjølystvn 2, 4610 Kristiansand - tlf 90 58 11 11 - kontaktinfo, billett mm: kilden.com
2015 / 2016
m a r g o r p g n o Ses 16 er her! 2015/nementsAbont er i gang! salge KILDEN TEATER- OG KONSERTHUS
kilden.com/kso