Fire russiske mestere KRISTIANSAND SYMFONIORKESTER Dirigent: Tobias Ringborg Solist: Vadym Kholodenko, klaver Program: Tsjajkovskij: Romeo & Julie Fantasiouverture Sjostakovitsj: Pianokonsert nr. 2 Prokofjev: Pianokonsert nr. 1 Borodin: Symfoni nr. 2 Torsdag 26. november 2015 Konsertsalen
KILDEN TEATER- OG KONSERTHUS KILDEN.COM
PROGRAM Peter Tsjaikovskij (1840-1893):
ROMEO OG JULIE - OUVERTUREFANTASI (19’) Dmitrij Sjostakovitsj (1906-1975): PIANOKONSERT nr. 2 i F-dur, op 102 (20’) • Allegro • Andante • Allegro Pause
Sergej Prokofjev (1891-1953):
PIANOKONSERT nr. 1 i D-dur, op 10 (16’) • Allegro brioso • Andante assai • Allegro scherzando Alexander Borodin (1833-1887): SYMFONI nr. 2 i h-moll (30’) • Allegro • Scherzo • Andante • Finale. Allegro
NESTE KONSERT:
HÄNDEL MESSIAS KRISTIANSAND SYMFONIORKESTER dirigent Tõnu Kaljuste kor og solister, se kilden.com/kso Torsdag 3. desember 2015 - Kristiansand Domkirke
Tobias Ringborg er en av nyere tids mest foretaksomme svenske musikktalenter. Han hører like naturlig hjemme på konsertpodiet som dirigent og som fiolinist, samt i operahuset. Hans karriere startet i 1994, da han som fiolinist vant den prestisjetunge svenske solistprisen. Samme år gikk han ut med toppkarakterer fra Kungliga Musikhögskolan i Stockholm, og fortsatte til Juilliard School i New York, hvor han ble uteksaminert i 1996. I 2000 bestemte Ringborg seg for å utvide sin musikkarrière etter å ha vunnet en konkurranse i orkesterledelse i Helsingborg. Siden har han dirigert samtlige svenske og mange skandinaviske orkestre. Hans livslange lidenskap for opera førte til hans opera-debut ved Folkoperan i Stockholm i 2001, med Verdis La Traviata. I 2002 begynte han et toårig samarbeid med operaen i Malmö, der han ledet fremførelsene av blant annet Mozarts Don Giovanni, Strauss’ Ariadne auf Naxos og Verdis Otello. Det symfoniske repertoaret har han utforsket sammen med orkestre som Stockholms Kungliga Filharmoniska Orkestern (som han ledet under Nobelprisseremonien i 2011), Sveriges Radios Symfoniorkester og symfoniorkestrene i Göteborg, Malmø, Helsingborg og Norrköping (hvor han blant annet ledet orkesterets 100-årsjubileum med Beethovens niende symfoni), Aarhus, Odense og Kristiansand, og Københavns Filharmoniske Orkester. I 2005, gjorde han sin London-debut med English Chamber Orchestra på Barbican, både som dirigent og solist. Under sesongen 2014-2015 dirigerte han Rossinis Le comte Ory ved Malmö Opera, Mozarts Le nozze di Figaro ved Norrlandsoperan og Verdis Il Trovatore ved Scottish Opera, så vel som konserter og innspillinger ved Kungliga Filharmoniska Orkestern Stockholm, Orchestra of Opera North, Aarhus Symfoniorkester og Dalasinfoniettan, hvor han i 2015 avslutter et treårig engasjement som sjefdirigent. Fremtiden byr blant annet på Tosca ved New Zealand Opera, L’elisir d’amore ved Opera North, og Idomeneo ved Garsington Opera. I 2010 ble Tobias Ringborg tildelt Herbert Blomstedtstipendet av Kungliga Musikalska Akademien i Stockholm, og i 2011 ble han valgt til medlem av dette akademiet (grunnlagt i 1771 av kong Gustav III).
Vadym Kholodenko har stått frem som en av de mest
musikalsk dynamiske og teknisk dyktige musikerne i sin generasjon, hyllet for tolkninger som er “plettfrie, smakfulle og livlige, og også noe mer; fantasifulle” (Cleveland Plain Dealer). Som vinner av den attraktive gullmedaljen og flere andre priser ved den fjortende Van Cliburn International Piano Competition i 2013, bygger han nå en internasjonal karriere i Europa, Asia og Nord-Amerika, med stor suksess. I sesongen 2015-2016 debuterer Kholodenko med symfoniorkestrene i Atlanta, Eugene og Hawaii, samt med Royal Philharmonic Orchestra i en spesialkonsert presentert av San Diego Symphony. Kholodenko går nå inn i sitt andre år av et kunstnerisk partnerskap med Fort Worth Symphony Orchestra der han fortsetter med Prokofjevs pianokonserter og kammermusikkprosjekter, og kommer også tilbake til Rochester Philharmonic. Blant engasjementer i Europa er debut med BBC Scottish, Kristiansand Symfoniorkester, Spanish National Orchestra og Sydney Symphony Orchestra, samt et gjensyn med Kringkastingsorkesteret. I august 2015 opptrådte han i Zürich med Moscow Tchaikovsky Symphony Orchestra, dirigert av Vladimir Fedoseyev. Vadym Kholodenko opptrer i år i Austin, Budapest, Porto, Vancouver, og andre byer verden over. ••• Det er nesten umulig å telle antall komposisjoner som bygger på William Shakespeares drama. Som inspirator er det kun de bibelske skriftene som overgår ham. Av musikk som er basert på Romeo og Julie kan vi nevne Hector Berlioz´ Dramatiske Symfoni, Sergej Prokofjevs ballettmusikk og naturligvis Leonard Bernsteins moderniserte versjon West Side Story. Peter Tsjaikovskijs Fantasi-ouverture fanger på et fascinerende vis atmosfæren i dramaet og gir oss de vesentlige elementene uten å fortelle hele historien. Den skjebnesvangre koralliknende innledningen beskriver det unge parets venn og rådgiver Broder Lorenzo. Det påfølgende opprivende avsnittet beskriver den bitre antagonismen mellom slektene Montague og Capulet. Dette avløses omsider av det bittersøte, vakre og velkjente kjærlighetstemaet, som kanskje er det mest «siterte» i musikkhistorien. Tsjaikovskij arbeidet med verket på slutten av 1860-tallet etter et intenst forhold til den belgiske sopranen Désirée Artôt, som for øvrig giftet seg med en sangkollega. I arbeidet med ouverturen hadde Tsjaikovskij støtte av den eldre kollegaen, Milij Balakirev. Sistnevnte er kjent som initiativtaker til den folkemusikkbaserte, nasjonalistiske bevegelsen innen russisk musikkliv, og som mentor til bl. a.
Rimskij-Korsakov og Borodin. Den første versjonen av Fantasi-ouverturen ble kritisert ganske hardt av Balakirev og Tjaikovskij reviderte den flere ganger innen det ferdige mesterverket forelå i 1880. Den siste puslebiten ble den sorgmarsj-liknende kodaen som avsluttes med at kjærlighetstemaet klinger en siste gang før teppet går ned.
Dmitrij Sjostakovitsj’ gjennombrudd som komponist kom allerede i 1926 med den første symfonien, som også var hans eksamensoppgave ved Konservatoriet i Petrograd (det daværende navnet på St. Petersburg). Karrieren fortsatte i rasende fart, men stoppet brått opp i 1936 da hans opera Lady Macbeth fra Mtsensk ble offisielt kritisert i partiorganets avis Pravda, for «småborgerlig effektsøkeri». Artikkelens tittel var «Kaos i stedet for musikk!» Sjostakovitsj klarte gjennom sin taktisk arrangerte og mindre radikale femte symfoni å få delvis slutt på partiets utfrysning av ham, men usikkerheten rundt - og redselen for - det kommunistiske regimets nykker og syn på hans musikk, skulle bestå. Etter Stalins død i 1953 og den påfølgende politiske «tiningen,» ble situasjonen i noen år betydelig mer gunstig. I Pianokonsert nr. 2 fra 1957, kan man nesten fysisk fornemme komponistens frimodighet og spreke kreativitet. Verket var en fødselsdagspresang til sønnen Maxim (som etter hvert også begynte å virke som dirigent), som urfremførte det ved sin eksamen. Både de energiske marsjene i første sats og finalens galopperende allegro med et kontrasterende syv-åttendedels tema, er smittende muntert. Skala- og arpeggiobevegelsene som forekommer i tredje sats er øvelser kopiert fra en velkjent pianoundervisning som Maxim ellers ikke alltid var særlig begeistret for. Den sentimentale og nesten overjordisk vakre mellomsatsen fører tankene bakover gjennom musikkhistorien til Rachmaninov og Chopin, og står seg godt i sammenlikning med de eldre kollegene. Da Sergej Prokofjev som 21-åring reiste seg fra flygelet etter å ha urfremført sin første pianokonsert 7. august 1912, mottok han både jubel og buing fra publikum. Også anmeldelsene i aviser de påfølgende dagene ga uttrykk for delte oppfatninger. Noen betraktet komponisten som gal og moden for å sperres inne ikledd tvangstrøye, mens andre opplevde en ny, energisk, futuristisk og spennende musikkskaper som signaliserte en ny æra. Drøyt hundre år senere oppleves verket som temmelig harmløst, men man skal huske på at det på sin tid var en sterk kontrast til den rådende senromantikken. Eksempelvis var Rachmaninovs 3. pianokonsert blitt urframført bare tre år tidligere. Også Prokofjev som solist opplevdes av en del anmeldere som provoserende på grunn av den ”atletiske angrepsstilen” som han representerte. Konsertens tre satser spilles sammenhengende og bindes sammen innen rammen av en slags overordnet sonateform der tematikken presenteres, utvikles og
gjentas i slutten av sats 3. Prokofjev hadde den gangen, på tross av sin unge alder, atskillige komposisjoner bak seg, men han betraktet den første pianokonserten som sitt første ”modne” verk. Det skulle snart komme flere, for eksempel operaen Kjærligheten til de tre appelsiner (1916-1917). Prokofjev ble en av 1900-tallets mest betydningsfulle komponister.
Alexander Borodin var en av komponistene i gruppen rundt Milij Balakirev, som ville forandre den russiske kunstmusikken i en nasjonalistisk retning med bruk av flere genuint russiske elementer. Disse komponistene opponerte mot det etablerte musikklivet, som de mente i alt for stor grad var dominert av utenlandske impulser. Balakirev tok i den forbindelse avstand fra den formelle utdannelsen ved konservatoriet i St. Petersburg, og mente at gruppen bestående av amatører og autodidakter tjente de ovennevnte nasjonalistiske målene bedre. Borodin innfridde i så måte alle Balakirevs «krav». Som fremstående lege og kjemiker som også underviste på universitetet, var komposisjon noe han drev på med på fritiden, og hans tid til å skrive musikk var ganske begrenset. Borodin var dessuten et ytterst sosialt menneske med stor omgangskrets (han døde for øvrig på et ball), og omgivelsene var forundret over at det ble komponert noe i det hele tatt. Borodins største prosjekt, operaen Fyrst Igor, jobbet han med – riktignok med lange opphold – de siste 17 årene av sitt liv, men fikk aldri fullført den. Operaen ble ferdigstilt av Glazunov og Rimskij-Korsakov etter hans død. I perioder da arbeidet med operaen gikk i stå bestemte Borodin seg for heller å anvende deler av materialet til en ny symfoni etter at den første symfonien var blitt urframført med suksess i 1869. I likhet med operaen Fyrst Igor ga Borodin Symfoni nr. 2 et nasjonalromantisk preg. Verket ser med beundring bakover i historien og hyller kraften og den indre oppreisningen i det framvoksende russiske riket. Borodin selv fortalte ved et tilfelle at første satsen var ment å skildre hvordan en hær av heroiske krigere samles. I den tredje satsen møter vi en middelaldersk trubadur (bayan) og i den virvlende finalen beskriver musikken en fest der heltene mottar folkets jubel. Som vanlig ble komponeringen tidvis avbrutt, men etter åtte år, den 10. mars 1877, kunne urfremførelsen endelig finne sted!
Konsertkalender Våren 2016 Ons-lør 6-9. jan
Nyttårskonsert med Ingrid Bjørnov
Tors
14. jan
Sjostakovitsj 10.
*)
Ons
20. jan
Mozart #39 - NB! Ny dato
*)
Lør
30. jan
Barnas musikkdag i Kilden
Tors
4. febr
Eir Inderhaug - Sommerkveld i Tennessee
Tors
11. febr
Orkesterprakt med Bellincampi
Tors
18. febr
Mozarts Haffnersymfoni! - KSO & UiA
Fre
4. mars
Ung Klassisk
*)
Tors 10. mars
Pianokomet spiller Rach 3.
*)
Tors 17. mars
Helaften med Puccini *)
Tors 21. april
Ung cellist spiller Elgar *)
Tors
12. mai
Sesongfinale med Mozart & Bruckner
Tirs
17. mai
17. mai Festkonsert
*) Billetter kan også kjøpes i abonnementsserie Plukk
*)
*)
& Mix,
6-9 valgfrie konserter - 20% rabatt ift. løssalgspris. Kjøp billett / abonnement på kilden.com/kso eller på billettkontoret. NB! Førsnakk kl 18.40 før noen av konsertene. Se annonser. Fri entré. Konsertinfo, abonnements- og billettpriser mm, se kilden.com/kso.
Kammerkonserter Lørdag 28. nov Kristiansand Domkirke Lørdag 16. jan Kilden, Intimsalen Lørdag 13. febr
Sørlandets Kunstmuseum
Lørdag 12. mars Kristiansand Domkirke Søndag 3. april Kristiansand Frikirke Se program og besetning på kilden.com/kso.
*)
Orkesterplass under juletreet Det bugner av gode konsertopplevelser i Kristiansand Symfoniorkesters program for våren 2016. Den perfekte julegaven til deg selv eller noen du ønsker en god jul og et godt nytt år!
KILDEN TEATER- OG KONSERTHUS KILDEN.COM/KSO