Norsk på norsk

NORSK PÅ NORSK

Kristiansand Symfoniorkester

Dirigent: Eivind Gullberg Jensen

Solist: Marion Walker, Obo

Torsdag 25. mai 2023

Konsertsalen

KRISTIANSAND SYMFONIORKESTER

1. FIOLIN:

Adam Grüchot

Lars Lunde

Maria Andrén

Miriam Bergset

Jonas Båtstrand

Yuka Sato

Katarina Skogheim

Dorota Grüchot

Linda Maukyan

Daniel Perek

2. FIOLIN:

Alex Robson

Andrea Berglihn

Karen Walthinsen

Solveig Husebø

Sigmund Eikeset

Redi Shypheja

Svetlana Jelic

Noelia Dasilva

Lene-Marie Helland

BRATSJ:

Kjell Åge Stoveland

Ivan Zecevic

Edda Stix Zecevic

Piotr Slowik

Trygve-Johan Simonsen

Jane Kärner

Anne Camilla Furre Thommesen

CELLO:

Ariel de Wolf

Leonardo Sesenna

Maarten Jansen

Jasper Havelaar

Wolfram Kärner

Anne Bræin

KONTRABASS:

Erik Zeppezauer

Alfred Matre

Askild Olsen-Hagen Sømme

Kåre Dalane

FLØYTE:

Ingrid Ose

Jessica Kabirat

Anne Randi Haugejorden

OBO:

Torunn Irene Kristensen

Roar Brostrøm

KLARINETT:

Ingrid Wangsvik

Kari Ingelsrud

FAGOTT:

Yuan Tianwei

Thea Iselin Øyhus

HORN:

Simon Breyer

Hilde Lunde Garby

Amanda S. Harrison

Ove Øgård-Repål

TROMPET:

Jens Forus

Trym Dalene

TROMBONE:

Nils Tore Brunvatne

Joar Lemme

Thor-Arne Martinsen

TUBA:

Vidar Løvbrøtte

HARPE:

Johanna Engedal

PAUKER:

Thomas Hansen

SLAGVERK:

Ellen Fjørtoft

Henning Seldal

På vår YouTube-kanal kan du nyte digitalkonserter og bli kjent med dirigenter og musikere – helt gratis!

youtube.com/KristiansandSymphonyOrchestra

KRISTIANSAND SYMFONIORKESTER

Dirigent Eivind Gullberg Jensen

Solist Marion Walker obo

0 O 0

JOHAN SVENDSEN (1840-1911)

SIGURD SLEMBE, symfonisk preludium (1871) (10’)

JAN ERIK MIKALSEN (f. 1979)

BOIS - Konsert for obo og orkester (2022) Urfremførelse (30’)

Obokonserten er dedikeret til solistens gode venn Morag Elaine Owen Lyngstad, som døde så altfor tidlig i 2022. Konserten starter med ett minutts stillhet.

• Rituel du Bois

• Chanson du Soleil

• Rituel de la Danse (langeleik)

Pause

JOHAN SVENDSEN (1840-1911)

SYMFONI nr. 1 i D-dur (1865–66), op. 4 (37’)

• Molto allegro

• Andante

• Allegretto scherzando

• Finale: Maestoso – Allegro assai con fuoco

0 O 0

Lyd- og filmopptak er ikke tillatt. Mobiltelefoner må slås av.

Opptak av konserten ved Lawo Classics. Sendes senere i radio NRK Klassisk.

Johan Svendsen:

Sigurd Slembe, symfonisk innledning til Bjørnsons drama

Det var aldri noen særlig tvil om hvilken retning Johan Svendsens liv skulle ta. Med en slekt med flere spellemenn og en far som var militærmusiker i Christiania, var valget selvsagt. Fiolinen ble hans hovedinstrument, og han startet i tidlig alder å skrive musikk. Etter å ha studert i Christiania, søkte han seg i likhet med mange andre musikere på den tiden, til musikkmetropolen Leipzig. I løpet av studietiden ved byens musikkonservatorium i 1863-67, gjorde han stadig mer av dirigering og komponering på grunn av en nerveskade i venstre hånd som hemmet fiolinspillingen.

I studietiden skrev han flere kammermusikkverk for strykere og sin første symfoni. Rent stilistisk tok han utgangspunkt i det klassiske formspråket, men han kunne også komponere verk med mer romantiske stilidealer. Sigurd Slembe fra 1871 er det første verket der han beveger seg tydelig mot modernismen, med Franz Liszt og Richard Wagner som datidens fremste representanter. Verket er inspirert av Bjørnstjerne Bjørnsons skuespill fra 1862, som bygger på historisk materiale fra borgerkrigstiden på 1100-tallet. Hovedpersonen er Sigurd Slembe, som av sin mor Thora får vite at han er en av Kong Magnus Berrføtt sine sønner. Sigurd blir både opprømt og redd for mulighetene og truslene nyheten innebærer. Før han krever sin rett på den norske tronen reiser han ut i verden.

Han havner i slag på Orknøyene og reiser som korstogfarer til Palestina. I 1135 vender han tilbake til Norge der han krever å få dele riket med sin halvbror Harald Gille. Harald nekter og blir drept av Sigurd, som

likevel blir beseiret i slaget ved Holmegrå. Han blir deretter torturert og drept av Harald Gilles sønner.

Svendsens ”symfoniske forspill” ble urfremført i Leipzig i 1872. Verker skildrer ikke dramaet i detalj, men prøver snarere å fange stemningen og Sigurd Slembes personlighet.

Edvard Beyers kommentar til Bjørnsons skuespill i Norges litteraturhistorie (1976) kan kanskje gi en viss veiledning: Tragedien om en mann som har ‘tusen, tusen tanker for mitt fedreland’ og både evnene og retten til å sette dem ut i livet, men som lider nederlag og ingenting får gjort fordi han stiller seg utenfor ethvert fellesskap, søker makt og ære mer enn det allmenne beste og aldri lærer å tøyle sin ubendige, selvsyke kraft.

EN AV KILDENS SAMARBEIDSPARTNERE

SØBO

SØBO (Sørlandet Boligbyggelag) har mer enn 18 000 medlemmer og forvalter over 13 000 boliger. Vi ønsker å tilby attraktive fordeler for våre medlemmer. Vår visjon er å bidra til trygge rammer for gode hjem. Varierte og gode kulturopplevelser betyr mye for de aller fleste, og vi har en tro på at opplevelsene du kan få i Kilden er med på å bygge opp under visjonen vår. Vi ønsker også å støtte opp om Kildens mål om å berøre, begeistre og bety noe for befolkningen på Agder. Vi har medlemmer i alle aldersgrupper og Kilden har et variert, godt og mangfoldig tilbud for veldig mange. Dette er et godt utgangspunkt for et fruktbart samarbeid. I tiden fremover ønsker vi å bidra til at Kildens gode tilbud blir enda mer kjent og brukt av oss som bor på Sørlandet!

Kristian Råmunddal Adm. dir. Sørlandet Boligbyggelag

Komponisten Jan Erik Mikalsen (f. 1979)

studerte ved Griegakademiet i Bergen og Det Kongelige Musikkonservatorium i København. Han har hatt en rekke verk bestilt og fremført, blant annet av Oslo-Filharmonien, Tokyo filharmoniske orkester, Bergen Filharmoniske Orkester, Stavanger Symfoniorkester, Norrköpings Symfoniorkester, Reykjavík Kammerorkester, Artis Quartet Wien, Stavanger samtidsensemble og Orchestre de Flûtes Français.

Han har deltatt på Festival Précences, Festival Pablo Casals, Ultimafestivalen, Casa da Música, Performa 13, Ung Nordisk Musikk og Nordic Music Days.

Mikalsens samarbeid med billedkunstner Bård Ask resulterte i 2013 og 2014 i flere verk, inkludert Notio viri placet som ble vist i Bergen, London, Paris og Oslo.

Blant hans siste komposisjoner finner man en kontrabasskonsert som ble urfremført nå i februar av Igor Eliseev og Stavanger Symfoniorkester. Et stadig økende antall bestillinger kan ifølge Mikalsen ha å gjøre med hans to danske lærere Hans Abrahamsen og Bent Sørensen, begge kjent for fantasifull orkestrering, og som med komponistens egne ord «formidlet tanken om orkesteret som noe levende, nærmest som en bevegelig organisme.»

“Verket Bois ble bestilt av Marion Walker og Kristiansand Symfoniorkester. Verket føyer seg inn i rekken av verk hvor jeg dedikerer titler og tanke bak verkene til skogen og naturen. Flere og flere bor i større og større byer og får mindre og mindre kontakt med natur og stjernehimmel.

Tidligere verk hvor jeg har prøvd å belyse dette temaet er verkene Fleurs for solo klarinett og strykere, Les Etoiles for strykekvartett og Dendrophilia for to harper. For eksempel i verket Les Etoiles (sjernene) prøver jeg å belyse problemet med at flere og flere bor i store byer og blir mindre og mindre bevisst på nattehimmelen og stjernene; fordi man ser ikke stjernene på nattehimmelen i byene på grunn av lysforurensing. Dette gjør oss mindre bevisst om at vi er endel av noe veldig mye større i form av universet. Vi bor på en veldig liten klode med ingen andre steder å dra.

Tolv mennesker har vært på månen som i seg selv er en kjempebragd og en stor utfordring, men forbi månen har mennesker aldri vært.

Jeg er veldig glad i å gå i skogen; både dagtid og nattetid. Jeg er også veldig glad i å ta på trær, da spesielt furu; det taktile ved barken og roen man får når man er nær og tar på trær.

Jeg bor nå på en hytte på Nesodden og bor så si i skogen med alt det bringer med seg gjennom vinteren. Da jeg fikk bestillingen var det naturlig for meg å gå fra hautbois til Bois. Hautbois er fransk for obo som betyr høyt tre. Dette ble fort til Bois, som igjen ledet til skogen og tanker rundt naturen.

Verket har repetitive elementer ved seg, da spesielt i de rytmiske partiene. 3. satsen refererer til langeleik mest på grunn av det rytmiske, men ellers er det ikke referanser til norsk folkemusikk.

Verkets 2. sats er en langstrakt adagio med bevegelse; når du ligger i en eng på sommerstid og føler vinden blåser lett forbi og du er stormforelsket og du vil bare befinne deg akkurat der sammen med den andre.

JOHAN SVENDSEN

Johan Svendsen:

Symfoni nr. 1

Johan Svendsens første symfoni ble komponert i 1867 da han fortsatt var elev ved Musikkonservatoriet i Leipzig og studerte for Moritz Hauptman, Ernst Richter og Carl Reinecke.

Verket har den klassiske symfoniens struktur; en frisk og levende åpning, en lyrisk, sentimental andre sats følgt av 3. satsens intense scherzo hvor man hører infuenser av norsk folkemusikk liksom i den forrykende finalsatsen.

Intrumenteringen er slående moden, variert og fargerik, muligvis inspirert av Hector Berlioz’ måte å orkestrere. Svendens venn og kollege Evard Grieg beskrev verket slik: Den mest sprudlende genialitet, den kjækkeste nationale tone og en i sandhed glimrende måte at behandle orkesteret på.

Johan Severin Svendsen (1840 - 1911) var en norsk komponist og dirigent. Han var den første betydelige komponisten av større orkesterverker i Norge og hadde en fremragende karriere som dirigent, blant annet ved Det Kongelige Teater i København, hvor han var kapellmester mellom 1883 og 1908.

Svendsen skapte ved sin virksomhet i Oslo og København et mektig oppsving i norsk og dansk musikkliv. Han gjestedirigerte, som regel med egne verker, over store deler av Europa – i Wien, Moskva, London, Brussel og Helsingfors.

JOHAN SVENDSEN

Svendsen var Norges første betydelige symfoniker og hadde et grundig kjennskap til wienerklassikerne. Han mottok også innflytelse fra nyere komponister som Hector Berlioz, Franz Liszt og Richard Wagner.

Norsk folkemusikk satte spor i hans melodikk og rytmikk. Svendsen fulgte i hovedsak klassikerne i sin formoppbygning, men fordi hans harmonikk er romantisk, regnes han som en klassisistisk romantiker. Musikken hans har en munter og humørfylt grunntone. Hans mesterskap ses spesielt i instrumenteringen, og han evnet å anvende alle orkestrets virkemidler på en briljant og teknisk overlegen, fargesprakende og virtuos måte.

Til forskjell fra Edvard Grieg, som skapte mange av sine viktigste verk de siste tolv årene av sitt liv, var Svendsen mer eller mindre tappet for kompositorisk energi allerede i midten av 1880-årene. Han var heller ingen nyskaper på linje med Grieg. De fulgte dessuten forskjellige veier i sine komposisjoner, og noen direkte påvirkning eller innflytelse fra den ene til den andre er vanskelig å påvise.

Johan Svendsens Symfoni nr. 1 med dirigent Eivind Gullberg Jensen finner du her: youtube.com/@KristiansandSymphonyOrchestra. Innspilt i Kilden, 25. mars 2021.

Dirigent Eivind Gullberg Jensen (f. 1972) kan vise til en omfattende internasjonal karriere ved flere ledende symfoniorkestre og operahus. Han ble engasjert som operasjef ved Bergen Nasjonale Opera fra 2021, og er fra starten av sesongen 2022/23 sjefdirigent ved Noord Nederlands Orkest i Groningen.

Gullberg Jensen studerte ved Universität für Musik und darstellende Kunst i Wien i 2000/01 under Leopold Hager. I 2004 og 2005 deltok han i mesterklasser ledet av Kurt Masur.

Hans internasjonale karriere startet som gjestedirigent ved Das Frankfurter Opern- und Museumsorchester i 2003. Han fikk snart flere oppdrag i Tyskland ved orkestrene i Düsseldorf og Saarbrücken, ved Komische Oper i Berlin og ved hr-Sinfonieorchester i Frankfurt.

Den norske dirigentens merittliste er lang og variert: Han har dirigert bl.a. Berliner Philharmoniker, Münchner Philharmoniker, Hamburger Symphoniker, Orchester symphonique de Québec og Utah Symphony Orchestra. Tidligere operahøydepunkter inkluderer Tosca og Rusalka med Wiener Staatsoper, Tryllefløyten og Den flyvende hollender med Opéra de Lille, og Rusalka, Eugen Onegin og La bohème ved Den Norske Opera & Ballett.

De siste sesongene har han jobbet med internasjonalt anerkjente solister som pianistene Leif Ove Andsnes, Alice Sara Ott, Javier Perianes, Gabriela Montero og Hélène Grimaud; cellistene Truls Mørk, Gautier

Capuçon, Sol Gabetta og Alban Gerhardt; fiolinistene Hilary Hahn, Frank Peter Zimmermann, Viktoria Mullova og Vadim Repin; fløytisten Emmanuel Pahud og operasangerne Mari Eriksmoen, Charlotte Hellekant og Albert Dohmen.

Vår egen alternerende solo-oboist Marion

Walker er utdannet ved Norges musikkhøgskole og Musikkonservatoriet i Genève. Hun har spilt i KSO siden 2004 og tidligere vært ansatt i Malaysian Philharmonic Orchestra, vært fast medlem i Oslo Sinfonietta og har spilt med alle profesjonelle orkestre i Norge i tillegg til orkestre i Sverige, Sveits og Australia, hvor hun opprinnelig kommer fra.

Walker har vært solist med SSO, KSO, KORK og diverse amatørorkestre, fått flere verk komponert til seg, medvirket på plateinnspillinger, og mottatt en rekke stipender og priser.

Hun er arrangør av diverse seminarer, workshops, barnekonserter og holder nasjonale lærersamlinger for å inspirere andre til å undervise barn. Ved Kulturskolen i Kristiansand fikk Walker starte Nordens første oboprosjekt for barn fra 6 års alder: “Obotigrene og Fagottigrene” er et dobbelt rørblad orkester som har turet, konsertert og holdt foredrag i inn- og utland. Her starter barna på tigerstripete barokk-oboer, for å understreke at oboister og fagottister er utrydningstruede som tigeren. De har to ledige plasser til høsten og skal feire 15 års jubileum.

Walker har initiert et samarbeid med Norges Dysleksiforbund om å opprette et kompetansesenter om dysleksi og notelesning, og et forskningsprosjekt med dyrerelatert musikkpedagogikk.

I tillegg til jobb i KSO, er hun medlem i samtidsensemblet Ernst og rådspørres gjerne av komponister når de lurer på noe “obo-teknisk”.

Hun har medvirket på en rekke innspillinger, blant annet Fire Walker som snart utgis på plateselskapet LAWO, der hun fremfører obokonsert og kvartetter av Ness og Prokofiev.

Kristiansand Symfoniorkester (KSO) er et av Norges syv profesjonelle symfoniorkestre og består for tiden av av 67 heltidsansatte musikere. KSO er et ungt og vitalt ensemble i sterk utvikling og har ansatte fra 17 nasjoner.

I tillegg til et omfattende klassisk orkesterrepertoar, gjennomfører KSO konserter og prosjekter med stor variasjon. Dette inkluderer barne- og familiekonserter, kammerkonserter og samfunns- og sjangeroverskridende prosjekter, med blant annet Kilden Opera, Kilden Teater og Kilden Dialog. Orkesteret er en viktig del av Kildens mål om å skape kunstnerisk samspill på tvers av kunstformer.

Tabita Berglund og Julian Rachlin har tittelen første gjestedirigent. Rachlin tiltrer som sjefdirigent høsten 2023.

Mer informasjon om KSO finnes på Kildens hjemmeside og på Youtube finner du flere flotte opptak med Kristiansand Symfoniorkester.

Kilden teater og konserthus rommer Kristiansand Symfoniorkester, Kilden Teater, Kilden Opera, og Kilden Kulturdrift. Konsertsalen med hele 1185 seter er blant Skandinavias flotteste saler. Det siste innen akustisk teknologi gjør Konsertsalen i stand til å huse alt fra rocke-konserter til de store symfoniske opplevelsene.

Sesongåpning med Julian Rachlin og Janine Jansen

Kristiansand Symfoniorkester

Dirigent: Julian Rachlin

Solist: Janine Jansen, fiolin

Tsjajkovskij: Polonese fra Eugen Onegin

Mendelssohn: Fiolinkonsert

Tsjajkovskij: Symfoni nr. 5

Konsertsesongen 2023/24 starter på aller beste måte med vår nye sjefdirigent Julian Rachlin og den nederlandske verdensstjernen Janine Jansen.

Hun opptrår regelmessig på den klassiske musikkens mest prestisjefulle arenaer, og regnes som en av vår tids aller fremste fiolinvirtuoser.

Denne festkvelden spiller hun Mendelssohns nydelige fiolinkonsert fra 1844 – et av den tidlige romantikkens største mesterverk, fylt av melodisk sødme, dramatikk og virtuose, halsbrekkende passasjer.

Julian Rachlin og KSO byr også på storslått, følelsesmettet orkesterprakt av ypperste merke, signert det melodiske geniet Pjotr Tsjajkovskij.

KONSERTSALEN

TORSDAG 24. AUGUST kl 19:30

Konsertkalender

Torsdag 11.04. Grieg og Sibelius’ berømte suiter

Torsdag 18.04. Julian Rachlin dirigerer Dvořák

Lørdag 27.04. Familiekonsert

Fredag 17.05. Festkonsert på nasjonaldagen

Torsdag 23.05. Ung klassisk + Ung komposisjon

Torsdag 30.05. Piano og trompet i energisk samspill

Torsdag 06.06. Sesongfinale: Prokofjevs fiolinkonsert

Torsdag 13.06. Operagalla: Hyllest til Kirsten Flagstad

Dirigenter, solister, komponister og verk: Se Sesongprogram 2023 / 2024 og kso.no

Priser, soner og rabatter

ØVRIGE KONSERTER

Vi gjør oppmerksom på at det er egne priser på andre konserter, som f.eks. Fædrelandsvennens Ønskekonsert, Ung klassisk, familiekonserten og Nyttårskonserten.

Rimelige billetter for deg under 30

Kjøp Jubileumsboken på billettkontoret i foajeen.

SESONGENS SISTE KONSERT

TORSDAG 1. JUNI , kl 18:00

UNG KLASSISK

Dirigent: Johannes Gustavsson

Adrian-Leander Nes, piano

Sofie Garby, obo

Program:

W. A. Mozart: Obokonsert

Sjostaskovitsj: Pianokonsert nr. 2

Verk fra prosjektet SKAPIA

VENNEFORENINGEN CRESCENDO

Støtt ditt symfoniorkester

Kristiansand Symfoniorkester har utviklet seg til et ekte kvalitetsorkester, og lar oss oppleve glede, skjønnhet og entusiasme fra første til siste takt. Venneforeningen Crescendo er et tilbud til deg som vil støtte orkesteret og lære mer om musikkens verden.

Medlemskap i Crescendo koster kr 200 pr. konsertår. Som medlem blir du invitert til førsnakk, besøk backstage og mange andre arrangementer. Har du konsertabonnement, er medlemskap i Crescendo gratis. Følg oss på Facebook og meld deg inn på crescendokristiansand.no

HOVEDSAMARBEIDSPARTNERE

SAMARBEIDSPARTNERE

Venneforening for Kristiansand Symfoniorkester