Praktverk av Prokofjev

PUBLIKUM

VELKOMMEN til sesongens andre torsdagskonsert. Denne sesongen vil Kristiansand Symfoniorkester fylle Kildens praktfulle konsertsal med svingende barokk, melodisk elegant wienerklassisisme og følelsesladet romantikk – i tillegg til et variert repertoar fra 1900-tallets ulike epoker, og nyskapende og spennende verk fra vår tid. Flere av sesongens konserter tar i hovedsak for seg norsk musikk, både tradisjonsmusikk og musikk som kommer nyskrevet fra komponistens hånd.

Sesongen rommer også konserter som har blitt forskjøvet de siste årene. For eksempel spilles kveldens Sergej Prokofjevs Sinfonia concertante for cello og orkester både i kveld og 26. januar, men med ulike dirigenter og solister – det kan bli spennende! Stravinskijs Ildfuglen gjentas også, etter å ha blitt spilt vinteren 2022.

Et bredt utvalg av internasjonalt anerkjente solister vil gjeste oss gjennom sesongen med virtuose og kanskje overraskende verk. Med særlig stolthet vil vi også spille konserter med egne musikere som solister – to ganger denne sesongen.

Vi ønsker deg velkommen i konsertsalen, og oppfordrer deg til å slappe av, senke skuldrene og åpne sansene for både overveldende og subtile musikkopplevelser. Husk gjerne Stravinskijs kloke ord: Musikk er den eneste kunstformen som går direkte til hjertet uten å ta veien via hjernen.

Hele sesongprogrammet 2022/2023, abonnementsserier, priser og rabatter mm., se kso.no.

John Harrison Leder programrådet

Hans Bodin Programsjef

Ingrid Wangsvik Leder programrådet

KRISTIANSAND SYMFONIORKESTER DIRIGENT TABITA BERGLUND SOLIST TANJA TETZLAFF CELLO

0 O 0

SERGEJ PROKOFJEV (1891 - 1953)

SINFONIA CONCERTANTE,

for solo cello og orkester, op. 125 (1952) (37’)

• Andante

• Allegro giusto

• Andante con moto - Allegretto - Allegro marcato

Pause

SERGEJ PROKOFJEV (1891 - 1953)

SYMFONI nr. 1 i D-dur, Klassisk symfoni , op. 25 (1917) (15’)

• Allegro con brio

• Larghetto

• Gavotte: Non troppo allegro

• Finale: Molto vivace

JEAN SIBELIUS (1865 - 1957)

SYMFONI nr. 7 i C-dur, op. 105 (1924), i én sats (21’)

• Adagio

• Un pochetto meno adagio, Vivacissimo; Adagio

• Allegro molto moderato

• Vivace; Presto; Adagio; Largamente molto; Affetuoso

0 O 0

Lyd- og filmopptak er ikke tillatt. Mobiltelefoner må slås av.

Tabita Berglund (f. 1989) debuterte som dirigent med Kringkastingsorkesteret i 2019, og i likhet med denne konsertkvelden bestod programmet den gang av verk av blant andre Sergej Prokofjev og Jean Sibelius.

De siste årene har hun kombinert dirigentgjerningen med en aktiv kammer- og orkester musikerkarriere. Berglund som opprinnelig utdannet seg som cellist under Truls Mørk og senere tok mastereksamen under professor Ole Kristian Ruud, har gjort en kometkarriere og markert seg som en svært talentfull dirigent.

Mange vil huske tilbake til september 2020 da Berglund ledet KSO for første gang, og sammen med trompetvirtuos Ole Edvard Antonsen ga publikum en uforglemmelig konsertopplevelse. Det samme kan i høyeste grad sies om hennes seneste dirigentgjerning i Kilden 5. mai i år, da hun – denne gang som orkesterets 1. gjestedirigent – og mesterpianist Leif Ove Andsnes begeistret oss med musikk av Britten, Elgar og Vaughan Williams.

De senere år engasjementer som dirigent inkluderer konserter med blant andre Oslo-Filharmonien, Bergen Filharmoniske Orkester, det finske radiosymfoniorkesteret, Royal Scottish National Orchestra, Tonkünstler-Orchester Niederösterreich, Orchestre National de Lille, Hallé Orchestra og Luzerner Sinfonieorchester.

Den fremadstormende dirigenten har også mottatt høythengende utmerkelser for sitt dirigentvirke, deriblant Gstaad dirigentakademis Neeme Järvi-pris i 2018 og Statens kunstnerstipend for 2020–2021.

SØNDAG

ditt symfoniorkester

TANJA TETZLAFF

Tanja Tetzlaff (f. 1973) regnes som en av de fremste cellistene i sin generasjon, et sjeldent talent både som solist og kammermusikker. Fra 1985–91 studerte hun under Bernhard Gmelin på Hochshule für Musik und Theater i Hamburg, og deretter på Universität Mozarteum Salzburg fram til 1996. Hun spiller like gjerne standardverk som komposisjoner fra det 20. og 21. århundre av blant andre John Casken, Witold Lutosławski og Bernd Alois Zimmermann.

Tetzlaffs solistkarriere strekker seg over mange år og flere kontinenter. Hun kan se tilbake på opptredener med blant andre Tonhalle-Orchester Zürich, Symphonieorchester des Bayerischen Rundfunks, Philharmonia Orchestra London, Cincinnati Symphony Orchestra og Tokyo Metropolitan Symphony Orchestra. Videre har hun samarbeidet med en mengde fremstående dirigenter som Alan Gilbert, Daniel Harding, Philippe Herreweghe, Heinz Holliger, Paavo Järvi, Sir Roger Norrington og Robin Ticciati.

Den tyske cellisten er en ivrig kammermusiker, og spiller jevnlig på internasjonale festivaler. Videre er hun en av grunnleggerne av Tetzlaff Quartet, etablert i 1994 og i dag blant verdens mest etterspurte ensembler. I Tetzlaff Quartet spiller hun sammen med sin bror Christian Tetzlaff, Elisabeth Kufferath og Hanna Weinmeister.

FÆDRELANDSVENNEN

… en av Kildens samarbeidspartnere

Å gi opplevelser. Identitet. Innsikt. Perspektiver. Tilhørighet. Debatt og diskusjon. Gi historier eller fortellinger som beveger, utvikler eller utvider. Eller stiller spørsmål, både store og litt mindre. Det er samfunnsoppdraget til en regionavis som Fædrelandsvennen. Og sånn sett ligner det veldig på den himmelen eller det mandatet kulturog kunstinstitusjoner arbeider under.

Når vi noen ganger samarbeider og slår våre plattformer sammen, er det ikke bare fordi vi skal trekke veksler på hverandre. Det er også for å berike samfunnet rundt oss. Løfte noe opp så flest mulig kan se, høre og oppleve. Ta del.

Kilden har mye å by på. Et teatermiljø og et symfonisk orkester som er kompetent, ambisiøst og som de siste årene har vokst seg sterkere og sterkere. Kultur og kunst i Kristiansand fortjener et stort og engasjert publikum. Det forsterker viktige og grunnleggende verdier som ytringsfrihet og demokrati. Det er ikke en 17. mai-tale. Det er en tale for hver eneste dag.

Karen Kristine Blågestad

Kilden teater og konserthus rommer Kristiansand Symfoniorkester, Kilden Teater, Kilden Opera, og Kilden Kulturdrift. Konsertsalen med hele 1185 seter er blant Skandinavias flotteste saler.

Det siste innen akustisk teknologi gjør Konsertsalen i stand til å huse alt fra rocke-konserter til de store symfoniske opplevelsene.

Kristiansand Symfoniorkester (KSO) er et av Norges syv profesjonelle symfoniorkestre og består av 71 heltidsansatte musikere. KSO er et ungt og vitalt ensemble i sterk utvikling og har ansatte fra 17 ulike nasjoner.

I tillegg til et omfattende klassisk orkesterrepertoar, gjennomfører KSO konserter og prosjekter med stor variasjon. Dette inkluderer barneog familiekonserter, kammerkonserter og samfunns- og sjangerover skridende prosjekter, med blant annet Kilden Opera, Kilden Teater og Kilden Dialog. Orkesteret er en viktig del av Kildens mål om å skape kunstnerisk samspill på tvers av kunstformer.

Sjefdirigent Nathalie Stutzmann overtok taktstokk og podium i 2018 etter Giordano Bellincampi som var sjefdirigent fra 2013 og ble utnevnt til æresdirigent i januar 2020. Første gjestedirigenter er Julian Rachlin og Tabita Berglund.

Mer informasjon om KSO finnes på Kildens hjemmeside og på Youtube finner du flere flotte opptak med Kristiansand Symfoniorkester.

1. FIOLIN:

Adam Grüchot

Jian Ren

Dorota Grüchot

Halvor Aasen

Daniel Perek

Yuka Sato

Henriette Børven

Riselda Rreka

Jonas Båtstrand Maria Andrén

Katarina Skogheim

Lars Lunde

Loussine Azizian Idsøe

2. FIOLIN:

Armando Toledo Aribú

Lene-Marie Helland Andrea Berglihn

Pål Svendsberget

Josine van den Akker Sigmund Eikeset Karen Walthinsen

Lars Audun Hadland Svetlana Jelic Solveig Husebø Irina Bashllari

BRATSJ: Nadia Debono

Kjell Åge Stoveland

Ivan Zecevic

Trygve-Johan Simonsen Jane Kärner

Piotr Slowik

Edda Stix

CELLO: Leonardo Sesenna

Ariel de Wolf

Maarten Jansen

Anne Bræin

Mari Marte W Wærvågen Jasper Havelaar Wolfram Kärner

KONTRABASS: Erik Zeppezauer Svein Haugen Jan Mathiasson Alfred Matre Kåre Dalane

FLØYTE: Anne Randi Haugejorden Nina Barkenes OBO: Torunn Irene Kristensen Roar Brostrøm

KLARINETT: Stig Nordhagen Ingrid Wangsvik

FAGOTT: Yuan Tianwei Odd Lyngstad

HORN: Simon Breyer

Amanda S. Harrison Leif Tore Strandbakken Ove Øgård-Repål

TROMPET: Jens Forus

Trym Dalene Eivind Bjørnevik

TROMBONE: Alan Vavti

Nils Tore Brunvatne Thor-Arne Martinsen

TUBA: Vidar Løvbrøtte

PAUKER: Thomas Hansen

SLAGVERK: Ellen Fjørtoft Henning Seldal

SYMFONISK MUSIKK I 100 ÅR

Nå kr 100,-!

kr 299,-

Sergej Prokofjev forlot Russland i revolusjonsåret 1917 for å gjøre internasjonal karriere. Da han 18 år senere returnerte til hjemlandet, var det til dels grunnet sterk hjemlengsel, men også en kunstnerisk søken etter en enkel tilværelse og tilgjengelighet til publikum som han mente

harmoniserte med regimets retning. Etter hvert ble han klar over at situasjonen var mer komplisert og at de kulturpolitiske rammene var langt trangere enn det han hadde forestilt seg.

Verk som ballettmusikken til Romeo & Julie og Peter og ulven fikk stor suksess, mens den 6. symfonien fikk merkelappen «formalisme» og ble bannlyst. Andre kompisjoner var ikke heroiske og patriotisk nok. Det var ikke helt enkelt å finne inspirasjon under disse omstendighetene. Han fikk dog støtte fra en ny gjenerasjon musikere, bl. a. pianist Svjatoslav Richter, og ble også inspireret av samarbeidet med mestercellisten Mstislav Rostropovitsj.

Sinfonia Concertante for cello , urfremført 1952, var en bearbeidelse av et tidligere verk for cello og av en vanskelighetsgrad som da kun Rostropovitsj klarte å håndtere. De tre satsene er svært ekspansive og kunne nesten fungere som selvstendige verk. Innledningen er spenstig, kraftig og intens, men skifter etter hvert modus. Så blir musikken rolig og mer innadvendt. Andresatsen har to virtuose forrykende ytterdeler som rammer inn en rolig, idyllisk sentral del som resulterer i en kadens. Finalesatsen åpner storslått og lyrisk, og vi går igjennom en rekke stemningen før den svært virtuose avslutningen.

SERGEJ PROKOFJEV

Symfoni nr. 1, Den klassiske:

Da februarrevolusjonen i Russland brøt ut i 1917, flyttet den 26 år gamle Sergej Prokofjev fra Petrograd og fant seg et fredelig bosted på landsbygda. Her kunne han arbeide i sin datsja (sommerbolig), ta lange promenader og generelt leve et mer ukomplisert liv enn i den kaotiske storbyen. Det var i dette miljøet han fikk ideen om å komponere sin «klassiske» symfoni, der komponisten spurte seg selv hvordan en symfoni av Joseph Haydn ville høres ut, dersom den ble komponert i 1917. Verket, hvis tone skilte seg betydelig fra tidens senromantikk og modernisme, ble godt mottatt ved urfremføringen 18. april 1918. Selv om Prokofjevs symfoni nr. 1 regnes som det første neoklassiske verket i europeisk musikkhistorie, var han ikke – som sin landsmann Stravinskij – opptatt av neoklassisme som stil, men avfeide denne stilretningen som «Bach med feil toner»!

JEAN SIBELIUS

Jean Sibelius’ 7. symfoni ble uroppført 24. mars 1924 i

Stockholms Konserthus med komponisten selv som dirigent. Verket ble da kalt Fantasia

Sinfonica I, og det var først da det skulle trykkes at tittelen ble endret til Symfoni nr. 7. Usikkerheten omkring tittelen hadde sammenheng med en lang prosess der temaer og andre musikalske idéer over en periode på ti år hadde blitt utprøvd, forandret og for kastet. Det samme gjaldt verkets form, som på skissenivå hadde både tre og fire satser, men til slutt ble til et 22 minutter langt en-sats verk. Selv om symfonien har deler med tydelig ulike karakterer lyktes

Sibelius med å få avsnittene til sømløst å vokse inn og ut av hverandre, noe som skaper en storslagen helhet. Den langsomme innledende adagioen øker nesten umerkelig i tempo og intensitet og går over i et stormfullt parti som stilner, blir mer truende for siden å plane ut. Slik fortsetter det gjennom hele verket: musikalske idéer krysser og virvler om hverandre og atmosfæren skifter. Solotrombonen presen terer tidlig et slags «episk» tema som kommer tilbake forsterket med horn mot slutten av verket. Stillheten legger seg og symfonien avsluttes med et magnifikt crescendo som munner ut i et storslagent C-dur.

Symfoni nr. 7 har, som få andre verk, fascinert ettertiden og utløst mange interessante tanker. Her er noen eksempler:

En melodi uten tyngdekraft som likevel befinner seg i et kraftfelt av planeter med ulike masser.

Jukka-Pekka Saraste

Den syvende symfonien er skjønnhet rensket for alt uvesentlig.

Olin Downes

I anledning av Knuden – Kristiansand kulturskoles åpningsuke 24.–30. oktober, inviteres det sammen med Kristiansand symfoniorkester til Symfonisk nabofest! Konserten gir talentfulle tidligere og nåværende elever opplevelsen av å være solister med fullt symfoniorkester. Kulturskolens strykeog blåseelever og musikanter fra korpsene i kommunen vil spille side om side med KSO. Flere av korene til Knuden vil også delta på konserten sammen med sangsolister.

Vi er så heldige å ha fått med oss selveste Rolf Gupta som dirigent for konserten. Han er en av Norges mest anerkjente dirigenter og komponister og har et stort hjerte for kulturskolen og unge talenter. Janne Formoe, skuespiller fra Kristiansand og godt kjent fra både TV og teater, er kveldens konferansier. Aleksander Haga Tveit er kveldens gjestedirigent. Han dirigerer flere skolekorps i Kristiansand, og vant regionmesterskapet for skolekorps sammen med Randesund skolekorps i 2022.

På Symfonisk nabofest blir det et variert og spennende program med musikk av Schubert, Mozart, J. Williams, E. Bloch og J. Rutter. Peter Wallem Amundsen vil for anledningen spille et selvskrevet verk, og vi avslutter konserten med nyskrevet Knuden-sang av kulturskolens lærer Guttorm Strande Syrrist.

Solister: Hanne Eikeland (16), piano | Gabriel Punsvik Gluch (22), cello | Peter Wallem Amundsen (21), trompet

Kristiansand Symfoniorkester | Dirigent: Rolf Gupta | Aleksander Haga Tveit

Konferansier: Janne Formoe

Torsdag 3. november

SYMPHONIE FANTASTIQUE MED RACHLIN

Dirigent og solist (fiolin): Julian Rachlin Mozart: Ouverture til Figaros bryllup Mozart: Fiolinkonsert nr. 3 Berlioz: Symphonie Fantastique

Torsdag 10.november

HARDINGFELEKONSERT OG BEETHOVENS PASTORALE

Dirigent: Tabita Berglund Ragnhild Hemsing, hardingfele Svendsen: Zorahayda Tveitt: Hardingfelekonsert nr. 2 Beethoven: Symfoni nr. 6, Pastoralesymfonien

Torsdag 17.november BRAHMS’ DOBBELTKONSERT FOR FIOLIN OG CELO

Dirigent: Eva Ollikainen Laura Marzadori, fiolin | Leonardo Sesenna, cello Brahms: Dobbeltkonsert Sibelius: En saga Barber: Symfoni nr. 1

Torsdag 24. november

STUTZMANN OG STJERNEPIANIST

Dirigent: Nathalie Stutzmann Sunwook Kim, piano Brahms: Pianokonsert nr. 2 Schumann: Symfoni nr. 2

Torsdag 8. desember

HÄNDELS MESSIAS I DOMKIREN

Dirigent: Rolf Gupta Kristiansand Domkor, ledet av Marianne Sødal Misje

11. - 14. januar (12. januar i Arendal kulturhus) NYTTÅRSKONSERT 2023

Dirigent: Case Scaglione Medvirkende: Evelyn Jons og Erik-André Hvidsten På den tradisjonelle nyttårskonserten feirer vi 125-årsjubileet for den amerikanske komponisten George Gershwin (1898–1937)

Grafisk