Russiske mesterverk

AU REVOIR, NATHALIE!

I løpet av fem år som sjefdirigent for Kristiansand Symfoniorkester har karrieren til Nathalie Stutzmann virkelig skutt fart.

I denne perioden har hun bl.a. blitt annonsert som kunstnerisk leder i Atlanta Symphony Orchestra og første gjestedirigent i Philadelphia Orchestra, begge blant verdens mest anerkjente symfoniorkestre.

I kveld avslutter hun sitt engasjement med Kristiansand Symfoniorkester med

RUSSISKE MESTERVERK

SERGEJ PROKOFJEV:

Sinfonia concertante for cello og orkester

Solist: Amalie Stalheim, cello

SERGEJ PROKOFJEV:

Ouverture på jødiske temaer

IGOR STRAVINSKIJ:

Ildfuglen, orkestersuite

TORSDAG 26. JANUAR 2023

KONSERTSALEN

Kristiansand Symfoniorkester (KSO) er et av Norges syv profesjonelle symfoniorkestre og består av 71 heltidsansatte musikere. KSO er et ungt og vitalt ensemble i sterk utvikling og har ansatte fra 17 ulike nasjoner.

I tillegg til et omfattende klassisk orkesterrepertoar, gjennomfører KSO konserter og prosjekter med stor variasjon. Dette inkluderer barne- og familiekonserter, kammerkonserter og samfunns- og sjangeroverskridende prosjekter, med blant annet Kilden Opera, Kilden Teater og Kilden Dialog. Orkesteret er en viktig del av Kildens mål om å skape kunstnerisk samspill på tvers av kunstformer.

Etter inneværende sesong overtar Julian Rachlin, nåværende første gjestedirigent, som sjefdirigent etter Nathalie Stutzmann, mens Tabita Berglund fortsetter som første gjestedirigent.

Mer informasjon om KSO finnes på Kildens hjemmeside. På Youtube finner du flere flotte opptak med Kristiansand Symfoniorkester.

Kilden teater og konserthus rommer Kristiansand Symfoniorkester, Kilden Teater, Kilden Opera, og Kilden Kulturdrift. Konsertsalen med hele 1185 seter er blant Skandinavias flotteste saler. Det siste innen akustisk teknologi gjør Konsertsalen i stand til å huse alt fra rocke-konserter til de store symfoniske opplevelsene.

Foto:

KRISTIANSAND SYMFONIORKESRTER

SERGEJ PROKOFJEV (1891–1953)

Sinfonia concertante for cello og orkester, op. 125 (1952) (37')

• Andante

• Allegro giusto

• Andante con moto – Allegretto – Allegro marcato Pause

SERGEJ PROKOFJEV (1891–1953)

Ouverture på hebraiske temaer, op. 34a (1919) (8')

IGOR STRAVINSKIJ (1882–1945)

Ildfuglen, orkestersuite (1919) (23')

• Introduction

• L'Oiseau de feu et sa danse & Variation de l'Oiseau de feu

• Ronde des princesses

• Danse infernale du roi Kastcheï

• Berceuse • Final

Lyd- og filmopptak er ikke tillatt. Mobiltelefoner må slås av.

NATHALIE STUTZMANN

Nathalie Stutzmann betraktes som en av de mest fremgangsrike musikalske personlighetene i vår tid. Hun har parallelle karrierer som både kontra-alt og dirigent og hun har en høy status blant kolleger, publikum og kritikere.

Invitasjonene fra hele verden blir stadig flere.

I sesongen 2019/2020 dirigerte hun bl. a. Philadelphia Orchestra, Rotterdam Philharmonic, St. Louis Symphony, Royal Liverpool Philharmonic Orchestra og National Symphony Orchestra, Washington og debuterte som dirigent for London Symphony Orchestra, Los Angeles Philharmonic og Seattle Symphony. I tillegg medvirket hun for første gang som dirigent i BBC Proms, verdens mest berømte musikkfestival, sammen med BBC National Orchestra of Wales.

Stutzmann er også i ferd med å etablere seg som operadirigent med bl.a. oppdrag for festivalen Chorégies d’Orange og Monte Carlo-operaen.

I sesongen 2020/2021 dirigerte hun bl.a. Kungliga Filharmonikerna i Stockholm, Helsingfors stadsorkester, Orchestra I Pomeriggi Musicali i Milano og Beethoven-festivalen med KSO i november 2020.

Fra sesongen 2022/2023 er hun engasjert som sjefdirigent for Atlanta Symphony Orchestra og er dermed den andre kvinnen i historien, etter Marin Alsop, til å lede et stort amerikansk orkester. Videre er hun denne sesongen Philadelphia Orchestras nye hovedgjestedirigent.

Stutzmann ble 1. januar 2019 tildelt Æreslegionen, den høyeste kunstneriske ordenen som er mulig å oppnå fra den franske stat.

Foto: Simon Fowler

AMALIE STALHEIM

Den prisbelønte cellisten Amalie Stalheim

(f. 1993 i Bergen) har etablert seg som en av de fremste musikerne i Norden. I tillegg til å fremføre de tradisjonelle cellokonsertene som solist i Europa, har Amalie et brennende engasjement for å bestille og spille nyskrevet, klassisk musikk. Hun har samarbeidet med noen av de fremste komponistene i dag som for eksempel Missy Mazzoli og Anders Hillborg, og hun har de siste årene premiert åtte cellokonserter og spilt inn flere av dem på plate.

Amalie blir jevnlig invitert som solist med alle de fremste profesjonelle symfoniorkestrene i Norden, som Oslo-filharmonien, Kungliga Filharmonikarna, Sveriges Radios Symfoniorkester, Oulu Sinfonia, Islands symfoniorkester og Bergen Filharmoniske Orkester.

Høydepunkter i sesongen 2022/2023 er solistoppdrag med blant andre Bergen Filharmoniske Orkester, KORK, Uppsala kammarorkester, Vasa stadsorkester, Österbottens Kammarorkester, Trondheimsolistene, Nordiska kammarorkestern, Ankara Symphony Orchestra og Kristiansand Symfoniorkester.

I 2021 vant hun Den norske solistpris, og i 2018 den svenske Solispriset. Stalheim har vært Sveriges Radio P2’s Artist in Residence 2018–2020.

Hun spiller på en cello bygget av F. Ruggieri (1687), sjenerøst utlånt av Anders Sveaas' Almennyttige Fond.

Foto: Nicolaj Lund

/ VERKOMTALE

SERGEJ PROKOFJEV

Sergei Prokofjev forlot Russland i revolusjonsåret 1917 for å gjøre internasjonal karriere. Da han 18 år senere returnerte til hjemlandet, var det til dels grunnet sterk hjemlengsel, men også en kunstnerisk søken etter en enkel tilværelse og tilgjengelighet til publikum som han mente harmoniserte med regimets retning. Etter hvert ble situasjonen mer komplisert, og de kulturpolitiske rammene trangere enn han hadde forestilt seg.

Verk som ballettmusikken til Romeo og Julie og Peter og ulven fikk stor suksess, mens den 6. symfonien fikk merkelappen «formalisme» og ble bannlyst. Andre komposisjoner var ikke patriotiske nok. Det var ikke helt enkelt å finne inspirasjon under disse omstendighetene.

Sinfonia concertante for cello og orkester, urfremført 1952, var en bearbeidelse av et tidligere verk for cello og av en vanskelighetsgrad som kun mestercellisten Mstislav Rostropovitsj klarte å håndtere. De tre satsene er svært ekspansive og kunne nesten fungere som selvstendige verk. Innledningen er spenstig, kraftig og intens, men skifter etter hvert modus. Så blir musikken rolig og mer innadvendt. Andresatsen har to virtuose og forrykende ytterdeler som rammer inn en rolig, idyllisk sentral del som ender i en kadens. Finalesatsen åpner storslått og lyrisk, og vi går igjennom en rekke stemninger før den svært virtuose avslutningen.

Ouverture på jødiske temaer ble initiert av en gruppe tidligere studiekamerater fra konservatoriet i St. Petersburg. Gruppen hadde som mål å starte opp et konservatorium i Jerusalem, og forsøkte å samle inn midler bl.a. gjennom å arrangere kammermusikk-konserter.

Prokofjev ble spurt å komponere et verk basert på jødisk musikk for strykekvartett, klarinett og piano som kunne brukes for anledningen.

Etter at ha valgt ut to temaer fra en samling med jødiske sanger, det første en lekende, nesten grotesk dansemelodi og det andre melankolsk klagende, leverte han partituret etter to dager. Senere instrumenterte han verket for orkester, og dette er versjonen som spilles i kveld.

IGOR STRAVINSKIJ – ILDFUGLEN

Kulturpersonligheten Sergej Djagilev introduserte i 1909 et frittstående ballettkompani bestående av russiske elitedansere med Pavlova og Ninskij som frontfigurer.

Ensemblet Ballets Russes tok Paris-publikummet med storm, og sesongen etter ville Djagilev og koreografen Fokin presentere et helt nytt verk. Etter at noen etablerte komponister takket nei, falt valget på den relativt ukjente Igor Stravinskij. Han var en tidligere jusstudent som hadde valgt musikkens vei som 23-åring, og nå bodde også han i den franske metropolen.

Fokin presenterte et scenario basert på et russisk folkeeventyr om prins Ivans kamp for å befri en ung, vakker prinsesse fra den onde Kastcheis fangenskap. Til å hjelpe seg får prinsen den merkelige «ildfuglen», kledd i fjær som dansende flammer, og utrustet med magiske krefter. Stravinskij ble tydelig inspirert, og skapte et fargesprakende verk der arven fra Rimskij-Korsakovs instrumenteringskunst er tydelig, men med en personlig, innovativ stil preget av eksotisk kromatikk, rytmisk vitalitet og folkloristisk melodiøse innslag.

Premieren var et gigantisk gjennombrudd for Stravinskij, og samarbeidet fortsatte de neste årene med bl.a. Petrusjka og Vårofferet. Av materialet til Ildfuglen skapte komponisten flere suiter for konsertbruk, deriblant denne, fra 1919.

MAHLERS FØRSTE OG NORSK STJERNEPIANIST

Dirigent: Tabita Berglund

Solist: Håvard Gimse, piano

Jean Sibelius: Oceanidene (1914)

Geir Tveitt: Pianokonsert nr. 1 (1927)

Gustav Mahler: Symfoni nr. 1, «Hamburg-versjon» (1891)

TORSDAG 2. FEBRUAR 2023

KONSERTSALEN