Ravel, Saint-Saëns og Rachmaninoff

Page 1

RAVEL, SAINT-SAËNS OG RAKHMANINOV

KRISTIANSAND SYMFONIORKESTER

DIRIGENT: RODERICK COX

SOLIST: MAXIMILIAN HORNUNG, CELLO

TORSDAG 9. FEBRUAR 2023

KONSERTSALEN

KRISTIANSAND SYMFONIORKESTER KILDEN.COM KILDEN

SØNDAG 12. FEBRUAR KL 17.00 | GRIMSTAD RÅDHUS

Sigmund Eikeset (fiolin) og Simon Breyer (horn) har jobbet sammen i Kristiansand Symfoniorkestret i mer enn 10 år og deler en sterk

interesse for kammermusikk fra nyere dager. Sammen med den tyske pianisten Cordula Hakke (professor for kammermusik ved UIA), som er en meget erfaren interpret av ny musikk, introduseres det i deres aktuelle program tre kontrasterende komposisjoner for trio.

Komponistene Marc André Dalbavie (Fr.), Hugh Watkins (GB) og John Harbison (USA), som følger i fotsporene til Johannes Brahms, var de første som skrev for denne besetningen.

Programmet byr på både stor virtuositet og en rikdom av visjonære klangfarger. Mens Marc André Dalbavie eksperemterer med såkalte syntetiske toneskalaer sitt verk Trio , prøver Hugh Watkins seg som storsymfonisk arkitekt i Horntrio.

Konserten avslutter med kontemplativ stemning i John Harbisons

Twilight Music fra 1985, som er inspirert av både sakral vokalmusikk fra middelalder og New Age jazz. Eikeset og Breyer har gjort en innspilling som finnes på Kildens YouTube-kanal.

Konserten er et samarbeid med Musikkens Venner Grimstad. Billetter ved inngangen (kr 250,- ord., kr 200,- medl. MV Grimstad/ kr 150,- studenter)

Se kilden.com/kammerkonsert-2023 for vårens konserter.

2 Kristiansand Symfoniorkester | Ravel, Saint-Saëns og Rakhmaninov | 9. februar 2023
KAMMERKONSERTER

KRISTIANSAND SYMFONIORKESRTER

MAURICE RAVEL (1875-1937)

MA MÈRE L’OYE (Gåsemors fortellinger)

ORKESTERSUITE (1911) (16')

• Pavane de la Belle au bois dormant

• Petit Poucet

• Laideronnette, Impératrice des pagodes

• Les Entretiens de la Belle et de la Bête

• Le Jardin féerique

CAMILLE SAINT-SAËNS (1835-1921)

CELLOKONSERT nr. 1 i a-moll, op. 33 (1872) (19')

• Allegro non troppo

• Allegretto con moto

• Allegro non troppo

SERGEJ RAKHMANINOV (1873-1943)

SYMFONISKE DANSER, op. 45 (1940) (35')

• Non allegro - Lento - Tempo I (original tittel Noon )

• Andante con moto (Tempo di valse (original tittel Twilight )

• Lento assai - Allegro vivace (original tittel Midnight ) 0 O 0

Lyd- og filmopptak er ikke tillatt. Mobiltelefoner må slås av.

3 PROGRAM
Maximilian
0
Dirigent Roderick Cox Solist
Hornung cello 0 O
Pause

RODERICK COX

Den Berlin-baserte amerikanske dirigenten

Roderick Cox, vinner av Sir Georg Solti Conducting Award 2018, har de senere år høstet bred internasjonal anerkjennelse for sin dirigentgjerning.

Han ble født i Macon, Georgia, og gikk på Schwob School of Music ved Columbus State University, og senere på Northwestern University der han ble uteksaminert med en mastergrad i 2011. Han ble tildelt Robert J. Harths dirigentpris fra Aspen Music Festival i 2013, og har bl.a. samarbeidet med Chicago Sinfonietta som en del av deres Project Inclusion-program.

Med en lidenskap for utdanning og mangfold og inkludering i kunsten, startet Roderick Cox Music Initiative (RCMI) i 2019. Prosjektet gir stipend til unge musikere fra historisk marginaliserte miljøer, slik at de kan betale for instrumenter, musikktimer og sommerleirer. Cox og hans nye initiativ vil bli omtalt i en kommende dokumentar kalt Conducting Life.

Blant Cox’ nylige engasjementer kan nevnes debuter med Deutsches

Symphonie-Orchester Berlin, Die Deutsche Kammerphilharmonie Bremen, Boston Symphony, Cincinnati Symphony, og Orchestre de Paris, samt retur til Detroit Symphony Orchestra, Minnesota Orchestra og Seattle Symphony. I tiden fremover vil han gjøre sin dirigentdebut med blant andre Philadelphia Orchestra, Rundfunk-Sinfonieorchester

Berlin, Staatskapelle Dresden, City of Birmingham Symphony Orchestra og Royal Philharmonic Orchestra; mens han returnerer til Los Angeles Philharmonic, BBC Philharmonic og Philharmonia Orchestra.

4 Kristiansand Symfoniorkester | Ravel, Saint-Saëns og Rakhmaninov | 9. februar 2023

MAXIMILIAN HORNUNG

Maximilian Hornung, født 1986 i Augsburg, begynte å ta cellotimer i en alder av åtte år. De senere år har han etablert seg som en av de ledende cellistene i sin generasjon. Han opptrer regelmessig som solist med anerkjente orkestre som bl.a. London Philharmonic Orchestra, Pittsburgh Symphony Orchestra, Czech Philharmonic, Wiener Philharmoniker og Indianapolis Symphony Orchestra, under dirigenter som Daniel Harding, Yannick Nézét-Séguin, Mariss Jansons, Esa-Pekka Salonen, David Zinman, Pablo HerasCasado, Andrés Orozco-Estrada, , Krzysztof Urbański og Robin

Ticciati. Hornung er også en lidenskapelig kammermusiker, og har samarbeidet med Anne-Sophie Mutter og flere andre kjente navn.

Høydepunkter i sesongen 2022/23 inkluderer debuter med Bayerische Staatsorchester, Rundfunk-Sinfonieorchester Berlin, Utah Symphony og Kristiansand Symfoniorkester, og en omfattende trio-turné i Europa med Anne-Sophie Mutter og pianisten Lambert Orkis.

Blant innspillinger i cellistens imponerende diskografi kan nevnes

Richard Strauss’ store celloverk med Sinfonieorchester des Bayerischen Rundfunks under Bernard Haitink (Sony 2014), og Joseph Haydns cellokonserter med Kammerakademie Potsdam under

Antonello Manacorda (Sony 2015).

Maximilian Hornung har blitt støttet og sponset av Anne-Sophie

Mutter Circle of Friends Foundation og Borletti-Buitoni Trust London. Siden våren 2022 har han vært kunstnerisk leder for Traunsteiner

Sommerkonzerte.

5

Kristiansand Symfoniorkester (KSO) er et av Norges syv profesjonelle symfoniorkestre og består av 71 heltidsansatte musikere. KSO er et ungt og vitalt ensemble i sterk utvikling og har ansatte fra 17 ulike nasjoner.

I tillegg til et omfattende klassisk orkesterrepertoar, gjennomfører KSO konserter og prosjekter med stor variasjon. Dette inkluderer barne- og familiekonserter, kammerkonserter og samfunns- og sjangeroverskridende prosjekter, med blant annet Kilden Opera, Kilden Teater og Kilden Dialog. Orkesteret er en viktig del av Kildens mål om å skape kunstnerisk samspill på tvers av kunstformer.

Tabita Berglund og Julian Rachlin har tittelen første gjestedirigent. Rachlin tiltrer som sjefdirigent høsten 2023.

Mer informasjon om KSO finnes på Kildens hjemmeside og på Youtube finner du flere flotte opptak med Kristiansand Symfoniorkester.

6 Kristiansand Symfoniorkester | Mahlers første og norsk stjernepianist | 26. februar 2023
KRISTIANSAND SYMFONIORKESTER
Kilden teater og konserthus rommer Kristiansand Symfoniorkester, Kilden Teater, Kilden Opera, og Kilden Kulturdrift. Konsertsalen med hele 1185 seter er blant Skandinavias flotteste saler. Det siste innen akustisk teknologi gjør Konsertsalen i stand til å huse alt fra rocke-konserter til de store symfoniske opplevelsene. Foto: Jon-Petter Thorsen

KRISTIANSAND SYMFONIORKESTER

1. FIOLIN:

Yuko Kawami

Jian Ren

Dorota Grüchot

Yuka Sato

Daniel Perek

Henriette Børven

Katarina Skogheim

Maria Andrén

Miriam Bergset

Halvor Aasen

Lars Lunde

2. FIOLIN:

Armando Toledo Aribú

Andrea Berglihn

Josine van den Akker

Karen Walthinsen

Lars Audun Hadland

Solveig Husebø

Svetlana Jelic

Sigmund Eikeset

Loussine Azizian Idsøe

BRATSJ:

Nadia Debono

Kjell Åge Stoveland

Ivan Zecevic

Jane Kärner

Trygve-Johan Simonsen

Piotr Slowik

Edda Stix Zecevic

CELLO:

Leonardo Sesenna

Ariel de Wolf

Maarten Jansen

Wolfram Kärner

Jasper Havelaar

Anne Bræin

Randi Birkeland

KONTRABASS:

John W. Harrison

Erik Zeppezauer

Jan Mathiasson

Alfred Matre

Kåre Dalane

FLØYTE:

Anne Randi Haugejorden

Astrid Bjelland

Nina Barkenes

OBO:

Marion Walker

Roar Brostrøm

Torunn Irene Kristensen

KLARINETT:

Stig Nordhagen

Ingrid Wangsvik

Kari Ingelsrud

FAGOTT:

Yuan Tianwei

Odd Lyngstad

Thea Iselin Øyhus

ALTSAX:

Aina H. Davidsen

HORN:

Simon Breyer

Amanda S. Harrison

Hilde Lunde Garby

Leif Tore Strandbakken

Ove Øgård-Repål

TROMPET:

Jens Forus

Trym Dalene

Benjamin Mortensen

TROMBONE:

Alan Vavti

Nils Tore Brunvatne

Thor-Arne Martinsen

TUBA:

Vidar Løvbrøtte

HARPE:

Johanna Engedal

PAUKER:

Håkon Skyberg

SLAGVERK:

Ellen Fjørtoft

Thomas Hansen

Henning Seldal

Kristoffer Almås

CELESTA / PIANO:

Trond Lindheim

7
SYMFONISK
MED
Frank Høgberg og Emil Otto Syvertsen Symfonisk musikk i Kristiansand gjennom 100 år Kristiansand Symfoniorkester 1920–2020
MUSIKK
KSO I 100 ÅR
kr 100,-!
Kjøp Jubileumsboken på billettkontoret i foajeen.
Veil. pris kr 299,-

Maurice Ravel vokste opp nær Saint-Jean-de Luz i Sør-Frankrike, i et baskisk-sveitsisk hjem preget av kunst og kultur. Hans musikalske begavelse var tydelig helt fra han var liten. Allerede som 14-åring kom han inn på musikkkonservatoriet i Paris, og han etablerte seg etter hvert som komponist, pianist og dirigent.

Ravels komposisjoner, preget av tydelig modenhet og formsikkerhet, vekket oppmerksomhet helt fra starten av. Ravel var ingen rebell eller revolusjonær, han jobbet som regel innenfor konvensjonelle rammer og utviklet en egen, personlig stil med et naturlig talent for innovativ og fargerik instrumentering. Håndverket er presist og musikken er formet med klarhet og uten overdrivelser. Vennen og kollegaen Igor Stravinskij sammenliknet en gang Ravels komposisjonsarbeid med «perfeksjonen til en sveitsisk urmaker».

Ma mère l’Oye (gåsemors fortellinger) er musikalske skildringer av sagaer skrevet av blant andre Charles Perrault (1628–1703), og tittelen er lånt fra hans samling av fortellinger fra 1697. Ravels musikk var opprinnelig skrevet for firhendig piano og tenkt å fremføres for og av barn. Ved urfremførelsen i 1910 var solistene henholdsvis ti og seks år. Noen år senere kom en bestilling fra Théâtre des Arts med et ønske om å bruke musikken til en ballett. Ravel orkestrerte med sedvanlig finesse og bandt suiten sammen med ny musikk som skildret sagaen om den Den sovende skjønnheten , som i en senere versjon (Brødrene Grimm) fikk navnet Tornerose.

8 Kristiansand Symfoniorkester | Ravel, Saint-Saëns og Rakhmaninov | 9. februar 2023
KOMPONIST- / VERKOMTALE

1) Pavane Tornerose drømmer

2) Petite Poucet

Tommeliten har lagt fra seg brødsmuler for å kunne finne veien tilbake til hjemmet, men til hans store overraskelse er smulene borte –fuglene har spist dem opp. Ravel bruker varierte taktarter for å beskrive Tommelitens forvirring.

3) Le Serpentin vert (Den grønne slangen)

Marie-Catherine d’Aulnoy (1650–1705)

Den orientalskklingende musikken skildrer en vakker prinsesse og en stilig prins som begge er utsatt for trolldommen til en ond heks. Prinsessen har mistet sitt vakre utseende og prinsen har blitt forvandlet til en slange. De to møtes i skogen og går på oppdagelsesferd der de finner magiske pagoder (templer) av diamanter, krystaller og smaragder. Til slutt oppheves forhekselsen og de to lever lykkelig alle sine dager.

4) Les Entretiens de la Belle et de la Bête (Samtale mellom skjønnheten og udyret)

Jeanne Marie Le Prince de Beaumont (1711–1780)

Musikken her kan lede tankene hen til Eric Saties Gymnopédie. Temaet er indre og ytre skjønnhet. Også denne historien avsluttes med en forvandling: Udyret blir til en vakker prins idet Skjønnheten takker ja til hans frieri.

5) Le jardin féerique (Den fortryllede hagen)

Tilbake til den sovende Tornerose som nå blir vekket av den stilige prinsens kyss. Celestan beskriver hvordan øynene hennes åpnes, og den gode feen åpenbarer seg og velsigner dem, noe som manifesteres med en fanfare i orkesteret.

9 KOMPONIST-
VERKOMTALE
/

Camille Saint-Saëns startet med pianoleksjoner da han var to og et halvt år, og fortsatte i syvårsalderen med å studere orgel og komposisjon. På samme tid fremførte han verk av Bach, Händel og Mozart offentlig. Ti år gammel debuterte han som pianosolist i Sale Pleyel og fremførte konserter av Beethoven og Mozart, med kadenser som Saint-Saëns selv hadde komponert.

Saint-Saëns fikk et langt og produktivt liv. Han skrev musikk i stort sett alle sjangrer, men gikk ikke over i historien som en fornyer eller revolusjonær. Blant hans mest kjente verk finner man den tredje symfonien (den såkalte orgelsymfonien ), Danse macabre, Dyrenes karneval , Pianokonsert nr. 5 (den afrikanske) og operaen Samson og Dalila.

Også Cellokonsert nr. 1 fra 1872 hører hjemme blant komponistens største bragder. Verket består av tre deler som spilles uten pauser. Solostemmen gjør entré direkte etter orkestrets innledende akkord, og presenter et kraftfullt romantisk tema som blir kontrastert av en mer lyrisk og delikat melodi. I den grasiøse og godmodige mellomdelen tar solisten seg av en virtuos solokadens, før mer utfordrende passasjer venter i den tredje delen, da Saint Saëns på en svært elegant måte blander sammen nye melodiske elementer med toner fra verkets begynnelse.

KOMPONIST- / VERKOMTALE 10 Kristiansand Symfoniorkester | Ravel, Saint-Saëns og Rakhmaninov | 9. februar 2023

Den russiske pianisten, dirigenten og komponisten Sergei Rakhmaninov tilbrakte mange år i eksil. I likhet med flere av hans og kollegaer og landsmenn hadde han forlatt Russland i forbindelse med revolusjonen 1917, og de siste årene av sitt liv var han bosatt i USA. Håpet om å en gang kunne returnere hjem, forsvant da han i 1940 mottok beskjed fra russiske myndigheter om at han var svartelistet.

På denne tiden var han anerkjent som verdens fremste pianist og en merittert dirigent, med engasjementer på Bolsjojteateret, det filharmoniske selskap i Moskva og i tillegg flere invitasjoner som gjestedirigent hos flere europeiske og amerikanske orkestre.

Ønsket om å komponere ble mindre da han forlot Russland, og fra 1918 frem til hans død komponert han kun seks originalverk:

Det siste, Symfoniske danser, beskrev han som et resultat av «en siste gnist». Verket ble første gang ble fremført av Philadelphia Orchestra

3. januar 1941.

Verkets tittel og struktur har imidlertid forundret mange musikkforskere opp gjennom årene. Tilsynelatende hadde komponisten

planer om å kalle verket Fantastiske danser med de tre satsene

Middag, Skumring og Midnatt . I tillegg finner man flere passasjer fra hans tidligere komposisjoner, deriblant fra det religiøse korverket

Vesper, og et tragisk tema – men her i A-dur – fra hans første og ikke godt mottatte symfoni. Det velkjente Dies irae -temaet som han benyttet i Rapsodi over et tema av Paganini, høres også i dette elegante og storslåtte verket.

KOMPONIST- / VERKOMTALE 11

BEETHOVEN NR 5:

SKJEBNESYMFONIEN OG KEISERKONSERTEN

Torsdag 16. februar kl. 19.30

Dersom du er opptatt av kjenningsmelodier, kan du glede deg til denne konserten. To av Beethovens mest berømte og fremførte komposisjoner står på programmet. Den fenomenale britiske pianisten Alexander Ullman, vinner av Franz Liszt-konkurransen i 2017, debuterer i Kilden med Beethovens femte pianokonsert. Den har i noen deler av verden fått kallenavnet Keiserkonserten grunnet verkets majestetiske åpning og generelt kraftfulle karakter.

Før pause hører vi det kanskje mest ikoniske verket av alle, innenfor den klassiske sjangeren. Symfoni nr. 5, også kalt Skjebnesymfonien.

Dirigent: Julian Rachlin

Solist: Alexander Ullman, piano

HOVEDSAMARBEIDSPARTNERE

SAMARBEIDSPARTNERE

KRISTIANSAND SYMFONIORKESTER KILDEN.COM
NESTE TORSDAGSKONSERT
Foto Maximilian Hornung: Marco Borggreve | Grafisk produksjon, foto Julian Rachlin: Anders Frode Marum

Turn static files into dynamic content formats.

Create a flipbook
Issuu converts static files into: digital portfolios, online yearbooks, online catalogs, digital photo albums and more. Sign up and create your flipbook.