Støtt ditt symfoniorkester

Kristiansand Symfoniorkester har utviklet seg til et ekte kvalitetsorkester, og lar oss oppleve glede, skjønnhet og entusiasme fra første til siste takt. Venneforeningen Crescendo er et tilbud til deg som vil støtte orkesteret og lære mer om musikkens verden.

Venneforening for Kristiansand Symfoniorkester Medlemskap i Crescendo koster kr 200 pr. konsertår. Som medlem blir du invitert til førsnakk, besøk backstage og mange andre arrangementer. Har du konsertabonnement, er medlemskap i Crescendo gratis.

Følg oss på Facebook og meld deg inn på crescendokristiansand.no

Pjotr Tsjajkovskijs fiolinkonsert regnes blant de «store» på repertoaret sammen med tilsvarende verk av Beethoven, Brahms, Mendelssohn og Sibelius. Det er i hovedsak et lyrisk og lyst verk, uten de undergangsladede stemningene som oppstår i Tsjajkovskijs symfonier. Snarere bringer verkets eleganse og vitalitet tankene til ballettmusikken hans.

Konserten ble til på én måned våren 1878 under et opphold i Sveits. Året før hadde vært dramatisk og tumultartet. I den velstående enken Nadezjda von Meck hadde Tsjajkovskij fått en lojal beundrer og beskytter, hvis støtte betydde økonomisk stabilitet. Men han hadde også gjennom et forhastet ekteskap som han umiddelbart angret på, satt seg selv i en vanskelig posisjon. Etter mye angst og dramatikk, som gjenspeiles i bl.a. hans fjerde symfoni, så han det nødvendig å tilbringe en lang periode i utlandet. Gjennom korrespondansen med Nadezjda von Meck (de møttes aldri, men var flittige brevskrivere) vet vi at Tsjajkovskij stadig tvilte på sine egne evner. Likevel ble flere av hans mest skattede verk skapt i løpet av disse årene, bl.a. Serenade for strykere, Variasjoner over et rokokkotema for cello og orkester , operaen Eugene Onegin, og som sagt Fiolinkonserten.

En inspirasjonskilde for stykket kan ha vært Édouard Lalos Symphonie Espagnol , som Tsjajkovskij verdsatte høyt for sin «musikalske skjønnhet og fraværet av gamle konvensjoner».

En av datidens store fiolinvirtuoser, ungareren Leopold Auer, ble tilbudt å urfremføre Tsjajkovskij nye verk, men fordømte solodelen som «uspillbar». Oppdraget gikk i stedet til Adolph Brodsky, som var i Wien for første forestilling 4. desember 1881. Reaksjonene var blandede.

Den notorisk slemme Eduard Hanslick skrev at «fiolinen ikke ble spilt, men heller slått gul og blå», og «Du ser villmenn, vansirede ansikter og kjenner stanken og russisk vodka». Denne verbale halshuggingen satt fast i den følsomme komponistens minne resten av livet.