Å ENERGI

Agder Energi og Glitre Energi har slått seg sammen og blitt Å Energi. Vi er Norges største kraftkonsern med virksomhet i hele verdikjeden, fra kraftproduksjon til forbruker.

Vår ambisjon er å bli Nordens mest fremtidsrettede konsern innen fornybar energi.

Vårt samfunnsoppdrag er å øke produksjonen ren, fornybar energi, levere den effektivt gjennom strømnettet og utvikle nye og bedre produkter og tjenester. Vi mener dette er det eneste langsiktige svaret på energikrisen og klimatrusselen, samtidig som vi skaper store ringvirkninger i både Agder- og Buskerudregionen.

Som Å Energi har vi kraft til å utgjøre en forskjell for fremtidige generasjoner, og sammen vil vi jobbe for en verden som drives av ren energi.

Margit Unander

Konserndirektør, Mennesker og kommunikasjon i Å Energi

Den østerrikske komponisten Anton Bruckner regnes som en av musikkhistoriens fremste symfonikere. Hans komposisjoner er praktfulle, omfangsrike, gjennomarbeidede, arkitektoniske, tonale skapelser som har blitt sammenliknet med klanglige katedraler.

Bruckner var dessuten en av sin tids aller fremste organister. Hans gjesteopptredener i så vel Royal Albert Hall som Crystal Palace trakk fulle hus og ble hyllet av London-publikummet.

Samtidig var han en outsider som hadde vanskelig for å passe inn i det urbane miljøet. På tross av et flertall frierier, de fleste rettet mot en altfor ung målgruppe, forble han ungkar. Hans mangel på forståelse av sosiale koder avspeiles i diverse anekdoter. Ved et tilfelle viste eksempelvis Bruckner sin beundring for den kjente dirigenten Hans Richters innstudering av hans 4. symfoni ved å legge en kobbermynt i den noe forundrede dirigentens hånd. Kanskje den eneste dirigenten i musikkhistorien som noensinne har mottatt tips?

En annen sak som kompliserte Bruckners tilværelse var polariseringen som rådet i den tyskspråklige delen av verden. På den ene siden stod den såkalte nytyske skolen med frontfigurene Wagner og Liszt. Her ble musikkens fortellinger løftet fram og musikkens innhold, snarere enn regelverk, fikk styre formen. Motstanderne, med Robert og Clara

Schumann samt Johannes Brahms i spissen, mente at musikken skulle utvikles med de klassiske idealene som ledestjerne, noe som likevel ikke ville stå i veien for følelsesmessige uttrykk og lidenskap.

Selv om Bruckner holdt fast ved den symfoniske formen, så var han en hengiven beundrer av Wagner og han befant seg nærmere den nytyske skolen når det kom til musikalsk innhold og uttrykk.