Kristiansand Symfoniorkester

JEAN-PHILIPPE RAMEAU (1683-1764)

Suite fra Les Indes Galantes (1735) / arr.: Eivind Aadland (18')

I. Air pour les esclaves africainb | II. Rigaudon 1 & 2 | III. Gracieusement | IV. Musette (Rondeau)

V. Tambourin 1 & 2 | VI. Rondeau (pour les sauvages) | VII. Chaconne

MAURICE RAVEL (1875-1937)

Le Tombeau de Couperin (1917) (17')

I. Prélude | II. Forlane | III. Menuet | IV. Rigaudon

Pause

GABRIEL FAURÉ (1845-1924)

Requiem, op. 48 (1890) (35')

I. Introit and Kyrie | II. Offertorium | III. SanctusI | IV. Pie Jesu

V. Agnus Dei | VI. Libera me | VII. In paradisum

Solister: Guro Utne Salvesen (sopran) og Carl-Christian Kure (bass)

MAT COLLISHAW

Sky Burial

En produksjon av Pont Neuf, Performing Fine Arts i samarbeid med Festspielhaus Baden Baden, de Singel, Antwerpen og erda-Insula Orchestra and Choir, Paris

0 O 0

Lyd- og filmopptak er ikke tillatt

Mobiltelefoner må slås av.

Les Indes galantes er en operaballett av den franske komponisten Jean-Philippe Rameau med libretto av Louis Fuzelier.

Operaen hadde premiere i Théâtre du Palais-Royal med Académie Royale de Musique i 1735. Den ble oppført mere enn 60 ganger og regnes som en av Rameaus mest populære. Opprinnelig besto verket av prolog og to entrées, som senere fikk tillagt Les Fleurs og avslutningen Les Sauvages. Settingen er en nordamerikansk skog med indianere, bygget omkring en fredspipeseremoni.

Maurice Ravel vokste opp nær Saint-Jean-deLuz i Sør-Frankrike, i et baskisk-sveitsisk hjem preget av kunst og kultur. Hans musikalske begavelse var tidlig åpenbar; allerede som 14-åring ble han tatt opp ved musikkkonservatoriet i Paris, og etablerte seg etter hvert som komponist, pianist og dirigent. Ravels komposisjoner vakte oppsikt gjennom sin påtagelige modenhet og formsikkerhet.

Han var ingen rebell eller revolusjonær, men utviklet, innen som oftest konvensjonelle rammer, en egen personlig stil og hadde en naturlig begavelse for innovativ og fargerik instrumentering.

Håndverket er presist og musikken er formet med klarhet og uten overdrivelser. Vennen og kollegaen Igor Stravinskij sammenlignet Ravels komposisjoner med «perfeksjonen hos en sveitsisk urmaker».

Le Tombeau de Couperin var en måte å bearbeide de traumatiske opplevelsene fra første verdenskrig, der Ravel tjenestegjorde som ambulansesjåfør. Verket er en hyllest til barokkmesteren Couperin, men også et minne av venner som døde under krigen. Hver sats i suiten er tilegnet en fallen kamerat, og er en slags elegi over fransk musikk og kultur. Ravel relaterer til evige verdier som skjønnhet og eleganse, med andre ord selve motsatsen til krig og vold.

Suiten ble skrevet for piano og urframført i 1919. Året etter kom versjonen for orkester som inneholdt fire av originalens seks satser.

Den franske komponisten og organisten Gabriel Fauré studerte ved École Niedermeyer de Paris, som ble etablert for å vitalisere fransk religiøs musikk. Fauré gjorde betydelig fremgang i sine studier. Han fikk andrepris i harmonilære og førstepris i klaver, førstepris i Prix d’Excellence i klaver og førstepris i komposisjon. Etter årene ved Niedermeyers musikkskole ble han i 1866 organist i St. Sauveur-kirken i Rennes, og i 1870 flyttet han tilbake til Paris hvor ble han organist i Notre-Dame de Clignancourt. Etter den fransktyske krigen (1870–1871) ble Fauré førsteorganist i St. Honoré d’Eylau, for deretter å bli assistenten til Charles-Maria Widor i St. Sulpice. I 1877 ble han utnevnt til kapellmester i Madeleinekirke og ansatt som lærer ved École Niedermeyer.

Han komponerte også profan musikk i tillegg til den sakrale, men hans mest berømte verk er hans Requiem fra 1890. Verkets musikalske form er basert på den katolske dødsmessen, men fokuserer i mindre grad enn andre lignende verk på dødens pinsler; verket har snarere en fredfull karakter. Kollegaen Camille Saint-Saëns beskrev verket som intet mindre en «himmelsk».