Fruen fra havet - program

KILDEN TEATER PRESENTERER

FRUEN FRA HAVET AV H E N R I K I B S E N

Premiere onsdag 10. juli 2019 Spilles til 20. juli Fjæreheia Amfi Presenteres av Kilden Teater i samarbeid med Yabin Studio

KILDEN TEATER OG KONSERTHUS

KILDEN.COM

Kjære publikum Ellida Wangel. Fruen fra havet. Kvinnen Ibsen lar drømme og lengte. Ut i det fremmede. Inn i det fri. Hvem har vel ikke kjent på den samme lengselen?

Ibsen lar Ellidas indre kamp mellom fornuft og pasjon tydeliggjøres gjennom to menn, den snille, trygge og småkjedelige Doktor Wangel, og den mystiske, farlige og forlokkende fremmede. Men først og fremst dras Ellida mellom komforten i å følge spillereglene, og usikkerheten ved å bryte dem.

Karakterene i Fruen fra havet er fanget i rollene samfunnet har plassert dem i. Menn som kvinner. Barn som voksne. Alle sitter fast i mønstre så selvfølgelige at de ikke tenker over dem – eller muligheten de har til å frigjøre seg fra dem. Doktor Wangel er like ulykkelig fastlåst i sin rolle som forsørger og verge, som Ellida er i 1800-tallets hustrurolle.

Fruen fra havet ble utgitt 15 år før kvinner fikk stemmerett i Norge, og samme år som gifte kvinner ble myndiggjort i Norge. Retten og plikten som Wangel sier han har som Ellidas verge, var reell. Hans valg om å sette henne fri, var like radikalt som hennes krav om skilsmisse.

Til tross for at vi i dag har full juridisk likestilling i Norge, fortsetter Ibsens verk å berøre oss dypt. Kanskje er det fordi Ellidas store oppdagelse, er at den eneste velsignelsen hun trenger for å eie sine egne valg, er sin egen. Idét Ellida og Wangel frigjør hverandre, frigjør de også seg selv. De trenger ikke lenger velge mellom fornuft og pasjon. De kan velge å omfavne begge deler som hele, likeverdige mennesker. Bare da, kan det vidunderligste skje.

For meg er Fruen fra havet en fortelling om håp. Og om at det aldri er for sent å gi seg selv, og andre, en sjanse til.

God teaterfornøyelse.

Amalie Nilssen Teatersjef og regissør

2

Eiere:

Kristiansand kommune, Vest-Agder fylkeskommune, Aust-Agder fylkeskommune og Grimstad kommune.

Hovedsamarbeidspartnere:

Samarbeidspartnere:

Kilden Teater og Konserthus Sjølystveien 2 - 4610 Kristiansand - 90 58 11 11 - post@kilden.com Bilettkontor: Man-lør 11-16, søn stengt. Åpent til forestilling / konsert start. billett@kilden.com - kilden.com

3

Henrik Ibsen i Grimstad Henrik Ibsen (1828-1906) vokste opp i en overklassefamilie i Skien. Etter konfirmasjonen skulle han ifølge sin stand gå latinskolen, men lavkonjunkturen i Skien førte faren Knud Ibsen ut i økonomiske problemer. Knud Ibsen måtte skaffe sønnen muligheten til eget utkomme. Det var ledig en post som apotekerlærling i Grimstad, hvor Henrik Ibsen tiltrådte høsten 1843 eller på nyåret 1844. Han reiste til Grimstad om bord på lastebåten «Lykkens Prøve», iført konfirmasjonsklærne og med en kiste med bøker som bagasje.

Lærling hos Reimann Ibsen gikk sin læretid i apoteket til Jens Arup Reimann. Ibsen skrev et brev hjem til en kamerat, der vi får vite at han tidlig hadde utviklet interesse for poesi og dramatikk. I brevet viser han også til sin manglende interesse for farmasien. Han fikk likevel stort ansvar i apoteket, og tiltakende kunnskaper i faget. Muntlige kilder forteller at Ibsen hadde et begrenset sosialt liv, men at han kunne delta i lek og være med på skøyerstreker. Om søndagene gikk han turer på heiene rundt Grimstad, eller han gikk til Fjære kirke. På turene kunne han lese og male. Apotekerens hus var dekorert med Ibsens tegninger og malerier.

Det var travelt på apoteket. Ibsen måtte også stå opp om natten for å betjene kunder. En av tjenestejentene på huset ble lang tid senere spurt om hva apoteker Reimann selv bedrev tiden med. Hun svarte at «han spaserte mest».

Reimann måtte selge apoteket høsten 1846. Fra samme høst finnes et brev til byfodgen, der Henrik Ibsen tilsier seg farskapet til Hans Jacob Hendrichsen Birkedalen, sønn av den andre tjenestejenta hos Reimann, Else Sophie Birkedalen. Henrik Ibsen betalte oppfostringsbidrag til Hans Jacob var 14 år, uten at han hadde kontakt med sønnen.

Medhjelper hos Lars Nielsen Tidlig i 1847 bestod Ibsen en prøve hos distriktslegen i Arendal. Da Lars Nielsen på samme tid tok over Grimstad Apothek, kunne Ibsen ansettes som medhjelper med lønn. Apoteket var nå flyttet dit hvor Ibsen-museet i Grimstad ligger i dag. På denne tiden fikk Ibsen flere venner med de samme interessene. En av disse vennene var Christopher Due, som senere skrev en erindringsbok hvor det blir fortalt at Ibsen ble et sosialt midtpunkt i glade sammenkomster i apotekets vaktrom. Både Due og Ole Carelius Schulerud viste interesse for Ibsens skriving og støttet ham i arbeidet med å få tekster i trykken. Ifølge Due svermet Ibsen for flere jenter i Grimstad. Ibsen lagde også dikt som han dediserte til unge piker i byen.

Ibsen skal ha hatt et greit forhold til apoteker Nielsen, men skal likevel ha kalt ham «dyret».

Ibsen tegnet karikaturer og skrev morsomme dikt om folk i byen, og hadde et lydhørt publikum i vaktrommet. Ibsen skrev senere om dette: «Overhovedet, - medens en stor tid stormede udenfor, befandt jeg mig på krigsfod med det lille samfund, hvor jeg sad indeklemt af livsvilkår og omstændigheder.»

Dikting Tiden som stormet utenfor var 1848, revolusjonsåret. Opprør brøt ut på Sicilia, deretter i Frankrike, Tyskland, og Østerrike-Ungarn. Den politiske uroen kom til å få stor betydning for Ibsen. Han skrev dikt for frihet i Ungarn og kampdikt for Danmark i den første slesvigske krig.

Opprører-motivet er sentralt i Ibsens Grimstad-diktning. Han fikk privatundervisning i forberedelsene for å ta artium, slik at han kunne bli student. Pensum i latin bestod bl.a. i Sallusts historiske verk om den romerske opprøreren og politikeren Catilina og Ciceros fire taler mot Catilina. Ibsen brukte denne historiske personen i sitt skuespill Catilina, skrevet vinteren 184849. Skuespillet kom ut i bokform den 12 april 1850, samtidig som Ibsen forlot Grimstad. Ibsen ytret ønske om å besøke Grimstad igjen, men det kom aldri til å skje.

I 1862 fikk Ibsen publisert diktet «Terje Vigen», der han hentet de geografiske navnene i diktet fra Grimstad-området. Og i Samfundets Støtter fra 1877 er Ibsen tydelig inspirert av Grimstad-samfunnet. Konsul Bernick i stykket har mye til felles med verftseieren og skipsrederen Morten Smith Petersen i Grimstad. I samme stykket kan vi lese om et oppsiktsvekkende følge som kommer spaserende i gatene: «Se, se, der kommer alle dagdriverne ud fra apotheket og glor efter dem og gør sine anmærkninger».

Olav Haugsevje Ibsen-museet i Grimstad

4

5

Fruen fra havet

Historisk perspektiv og bakgrunn for verket Henrik Ibsens Fruen fra havet er et motsetningsfylt stykke.

Allerede i lys av forfatterens samlede verk, kan en se både likheter og ulikheter med hans andre kjente skuespill. Ellida Wangel er enda en kvinnelig hovedkarakter som lever en utilfredsstillende borgerlig tilværelse. Hun har visse ekteskapelige problemer, og har en fortid som gjør henne annerledes enn de andre personene i hennes familie og nære omgangskrets. På mange måter speiler hun livet og visse problemer man finner hos Nora Helmer fra Et dukkehjem eller Hedda Gabler fra stykket med samme navn. Samtidig snus problemene på hodet.

En lykkelig slutt?

Filosofen Aristoteles er kjent for begrepene tragedie og komedie som teatrets to distinkte fortellerstrukturer. Selv om begrepene i dag er adoptert inn i dagligtalen, og har fått en annen ordlyd enn hva den greske tenkeren mente da, så er den faktiske begrepsbruken knyttet til nokså spesifikke betydninger. Tragedien begynner lystig, men tar en vending mot det negative. En tragisk slutt. Komedien er på mange vis motsetningen. Henrik Ibsen er først og fremst kjent for sine tragiske verk, som Et Dukkehjem og Hedda Gabler som to av de mest ikoniske. I disse stykkene ender det «tragisk. Dette «vidunderlige» som Nora lengter etter, skjer aldri – og Hedda får aldri oppleve at Eilert kommer for å vinne henne tilbake

6

med vinløv i håret. Hovedpersonene lengter etter noe de aldri får oppleve. Fruen fra havet er på sett og vis annerledes. For dem som ikke kjenner historien, så trengs det ingen videre avsløring. Men såpass kan man si – at selv om vi ikke er fritatt for tragiske slutter for karakterene i dette stykket, så er det likevel en historie med mer håp enn i andre av Ibsens verk.

I det minste noe mer tvetydig og bittersøtt. Mens Torvald Helmer og Hedda Gabler er Ibsen-eksempler på mennesker som ikke klarer å forandre seg, så ser vi et gjennomgående tema i Fruen fra havet om menneskers evne og trang til å forandre eller utvikle seg selv og sin situasjon. Vi er ikke nødvendigvis uforanderlige og låst. Det finnes håp. For kjærlighet, nye eventyr og frihet.

Darwin, mystikken og havet Utvikling var et viktig begrep og inspirasjon for Ibsen da han skrev Fruen fra havet. Han tilbrakte sommeren 1887 ved havet i Sæby på Nord-Jylland, etter flere års opphold i Sentral-Europa. Lengselen etter havet var noe han selv uttrykte i gjentatte brev, og det virker ikke tilfeldig at stykket han ferdigstilte sommeren i sitt hjem i München i 1888 er plassert i en badeby ved kysten. Borte var de borgerlige sittestuene. Handlingen her foregår utendørs. Ibsen var på dette tidspunktet en svært anerkjent og populær forfatter i Europa, og hadde allerede hatt flere gjennombrudd med sine sosialrealistiske verk som problematiserte samfunnsstrukturelle konvensjoner. Mot slutten av 1880-tallet viste han derimot stor interesse for å utforske menneskelige aspekter omkring biologi og psykologi. I perioden rundt Fruen

fra havets tilblivelse hadde han vist store interesse for Darwins evolusjonære ideer. Artenes opprinnelse blir til stadighet referert og henvist til i både denne historien, så vel som i Vildanden fra noen år før. Ibsen ville leke med ideen om at vi mennesker kanskje ikke har akklimatisert oss land, siden vi ifølge Dawrin originalt sett kommer fra sjøen. Var det virkelig slik at vi ikke var skapt i Guds bilde slik Ibsen alltid hadde lært? Dette dilemmaet blir i Fruen fra havet konkretisert i Ellida Wangels dragning mot havet og fortiden. Hun er en havfrue på land. Oppkalt etter et skip heller enn et «riktig menneskenavn». Ideen om havmennesker, havfruer og andre mytologiske skapninger har til stadighet vært populære fortellinger i vår kultur – og vi kan se inspirasjon til verket fra flere steder, også i velkjente fortellinger som HC Andersens Den lille havfruen.

Hypnose og overnaturlig makt Uavhengig av hvilken inspirasjon som kom når, er det liten tvil om at Ibsen i høy grad viste interesse for spiritisme og det overnaturlige. Han ble også svært begeistret for historier omkring hypnose. Både dets mystikk, men også hvordan det ble brukt som medisinsk verktøy mot slutten av 1800-tallet.

I tidligere år hadde Ibsen etter sigende blitt kjent med Magdalene Thoresen – som senere skulle bli stemor til hans kone Suzannah. Under deres arbeid sammen ved teateret i Bergen, fortalte hun ham om hennes tidligere forhold til en ukjent sjømann fra sin tid i København. Gjentatte ganger fortalte hun Ibsen om hvordan denne mannen hadde hatt en nærmest overnaturlig makt over henne, som hun stadig ikke kunne slippe. Var dette også en form for hypnose? Eller var

det noe annet i mennesket som man ikke klarer å beskrive?

En urkraft som vi ikke kan forstå, og som vi så lett anser som såkalt «galskap»? Dragningen mot sjøen, fortiden og denne ukjente mann er tydelige inspirasjonskilder vi finner i det som skulle bli Fruen fra havet noen år etter.

Fortettet versjon I 2019 flyttes Ibsen tekst inn i Fjæreheia i regi av Kilden Teater sammen med kinesiske Yabin Studio. Ibsens originale verk er et langt, tekstrikt og omfattende drama i fem akter.

I denne versjonen vil publikum få oppleve en bearbeidet og mer fortettet variant. Fortellingen er fortsatt den samme, men noen grep gjør at publikum får en opplevelse som gir mer rom til å utforske den rike symbolikken og mystikken i historien på andre måter. Det fantastiske tekstlige utgangspunktet håper vi også blir forsterket av både visuelle og auditive virkemidler som gjør møtet med Ibsens verk i monumentale Fjæreheia til en var og vakker teateropplevelse.

Endre Sannes Hadland Dramaturg

7

8

9

Medvirkende AMALIE KROGH (skuespiller - Ellida) er nyutdannet fra The Royal Conservatoire of Scotland og RADA i London. Hun har laget egne stykker som har blitt vist på Edinburgh Festival Fringe, The Citz’ On the Verge Festival og McLellan Arts Festival. Som attenåring ble hun som én av tjue dansere plukket ut til Nasjonalballettens forestilling På Tå Hev ved Den Norske Opera. Hun har dubbet i flere år, og medvirket i Olsenbanden Jr. på cirkus og Spellemann på taket ved Oslo Nye Teater. I løpet av utdannelsen har hun blant annet spilt Viola i Twelfth Night, Tingeling i Peter Pan, Mary Swanson i Middletown og Lucia i Mad Forest.

For avgangsforestillingen San Diego ble hun tildelt The Hyacinth Havergal Prize for skuespill.

HENRIK RAFAELSEN (skuespiller - Wangel) studerte ved Teaterhögskolan i Stockholm 94-98. Han jobbet ved Stockholm Stadsteater 98-2005, Det Norske teatret 2005- 2006, og Nationaltheateret fra 2006 frem til han begynner i Kilden i 2020. Henrik har spilt Brand og Hamlet i Fjæreheia i 2006 og 2008. Han har medvirket i et trettitalls norske og svenske filmer og TV-serier. Han har fått pris for beste mannlige skuespiller på Filmfestivalen i Karlovy Vary for Mer eller mindre mann og Amandapris for beste mannlige skuespiller for Sykt lykkelig. Han fikk også Kanonprisen og Amandanominasjon for Beste mannlige birolle i Thelma, og Guldbagge- nominasjon for beste birolle i Unge Astrid og kritikerprisen for Peer Gynt i 2005.

TOMOS YOUNG (skuespiller og danser - Den fremmede) er utdannet innen musikkteater, koreografi og utøvende dans fra Institution Sevignée i Frankrike og Dorreen Bird College i London. Som profesjonell danser har han jobbet i hele Europa, blant annet med Moorish Dancers på The Playhouse London, Transitions, og Non Such Historical Dance Company. I Norge har han blant annet jobbet med Amanda fra Haugesund og Helter på Haugesund Teater. Som koreograf debuterte han med forestillingen Breaking Point med det London-baserte kompaniet TYDC. Ved Kilden Teater har han spilt Terje Vigen i Fjæreheia, samt vært med i Gutta i Juletrehuset og Lik og del.

MAREN WALLEVIK HANSEN (komponist og skuespiller - Bolette) er 23 år gammel, bor i Kristiansand og pendler til London for musikkprosjekter. Hun jobber som låtskriver og artist i duoen Oakland Rain. Hun gikk linjen Musikk, dans og drama ved Vågsbygd videregående skole, og er nå frilanser. Hun begynte tidlig å bli inspirert av å se på musikk som et element i historiefortelling, både i teater og film. Under Oakland Rain har hun vært med som komponist og tekstforfatter i produksjonen av “Fruen fra havet”, hvor hun også tar del i å fremføre musikken som er skrevet. I tillegg til det musikalske spiller hun eldste datter i huset, Bolette Wangel. Dette er hennes teaterdebut på scenen i Fjæreheia.

CHARLOTTE WALLEVIK HANSEN (komponist og skuespiller - Hilde) er 23 år gammel og jobber som låtskriver og artist i duoen Oakland Rain. Hun gikk på linjen Musikk, dans og drama ved Vågsbygd videregående skole, og er nå frilanser pendlende mellom Kristiansand og London for arbeid med musikk. Interessen hennes for teater startet som barn, da hun blant annet spilte hovedrollene som Unge Mathilde i musikalen Mathilde fra Ramsøya og Judith i musikalen Like Til Betlehem. Hennes rolle som yngste datter Hilde Wangel i Fruen fra havet er hennes debut som skuespiller, og stykket er også hennes debut som medvirkende komponist og tekstforfatter til teater. Hun tar også del i å fremføre musikken i oppsetningen.

ULRIK WAARLI GRIMSTAD (skuespiller - Arnholm) er oppvokst i Oslo og Kristiansand, og var i 2015 ferdig utdannet skuespiller fra Den Danske Scenekunstskole. Han har spilt på blant annet Aarhus Teater, Teater Svalegangen og Betty Nansen Teateret i København. Waarli Grimstad har værte del av Kildens faste ensemble de siste årene og spilte blant annet i Et dukkehjem, Juryen - 12 edsvorne, Jeg vil vaske verden ren, Teaterkonsert Peer Gynt og Den lille prinsen.

STEFFEN MULDER (skuespiller - Lyngstrand) fra Kristiansand er utdannet skuespiller fra NISS i Oslo. Siden 2012 har han vært tilknyttet Kilden Teater der han har medvirket i flere oppsetninger som Kilden av Gabriel Scott, Den Stundesløse, Reisen til julestjernen, Den modige, Gutta i Juletrehuset, Snødronningen, Juryen – 12 edsvorne, Jeg vil vaske verden ren, Tingenes tilstand og Sidespringerne. I 2016 debuterte han som regissør for Kilden Teater med forestillingen Romeo og Julie, som senere ble spilt for skolebarn i hele Agder. I tillegg har han utviklet manus og medvirket i flere oppsetninger for Den kulturelle skolesekken i Kristiansand. Til høsten blir Steffen å se i Henrik Ibsens samlede verker på 78 minutter i Kilden.

10

YING PENG (danser - Ellida) er uteksaminert fra danseprogrammet ved National Academy of Chinese Theatre Arts og har mottatt andrepris i den regionale dansekonkurransen i Kinas fem nordligste provinser og førsteprisen i den nasjonale dansekonkurransen for universitetsstudenter. Som representant for kinesisk dansekunst har hun deltatt i kulturutvekslinger og opptrådt i blant annet Israel, Norge, Japan og Ungarn. Av større forestillinger hun har deltatt i, kan nevnes dansedramaene The Moon Opera og Airs of the Country i tillegg til musikalen Løvenes konge.

XIAOYUN FAN (danser - Hav) er en betydningsfull artist med en formfullendt stil med mye variasjon. Hun har deltatt i ulike former for scenekunst som danser og skuespiller og har blant annet opptrådt i Tyskland og Frankrike. Hun holder danseklasser i flere byer i Kina og er svært ettertraktet blant de unge som oppdager gleden ved bevegelse.

QIQI LIU (danser - Hav) har som danser, skuespiller og koreograf samarbeidet med dansere både i Kina og internasjonalt. Hun har opptrådt over hele verden og blitt hyllet som en glimrende, eksplosiv kunstner. Liu har hatt viktige roller i mange verk, blant annet i dansedramaene The Moon Opera og Mortal Danger og i prosastykket Extremely Unclear.

Kortfilmen Lover, der Liu har en av hovedrollene, mottok prisen for nyskapende filming av dans på Festival of Dance Images i Athen i 2016.

Musikalen Trolle av Alexander Rybak og Jostein Kirkeby-Garstad. Etter Alexander Rybaks musikk og bok “Trolle og den magiske fela.”

Et eventyr om å våge å være annerledes, og om å akseptere det som er annerledes ved andre.

Regi: Jostein Kirkeby-Garstad.

Medvirkende: Alexander Rybak, Stig-Werner Moe, Ingeborg Walther, Fransiska Sveinall, Anne Sjøbakken Fleiner, Lars Helge Throndsen, Ola Magnus Gjermshus, Mads Henning Jørgensen, Kirsti Lucena M. Andersen og elever fra UngdomsKilden.

KILDEN TEATER / URPREMIERE 28.11. SPILLES TIL 30.12

11

BIRGIT AMALIE NILSSEN (bearbeidelse og regi) har sin teaterutdannelse fra Arts Educational London Schools, Guildford School of Acting og Flinders University of South Australia. Etter endt utdannelse jobbet hun frilans som skuespiller, manusforfatter og regissør i England og Norge. Hun overtok som teatersjef ved Kilden Teater i januar 2015 etter ti år som teatersjef ved Haugesund Teater. Ved Kilden har Amalie blant annet hatt regi på musikalen Terje Vigen i Fjæreheia og Teaterkonsert Peer Gynt i samarbeid med KSO, samt skrevet manus til Anne Franks Søsken, Gutta i Juletrehuset og Lik og del.

YABIN WANG (koreograf og danser) er Kinas mest berømte samtidsdanser og koreograf og har hentet hjem mange førstepriser i nasjonale og regionale konkurranser i samtidsdans i Kina. I 2009 åpnet hun sitt eget dansekompani, Yabin Studio, og har siden produsert en danseforestilling hvert år under navnet Yabin & Her Friends. Kompaniet produserer helaftens forestillinger og bestiller nye verk med koreografer fra USA, Europa og Kina. Både som danser og koreograf har hun et ekstraordinært talent som har høstet lovord fra både anmeldere og artister. Hun har opparbeidet seg et renommé som den mest lovende og nyskapende koreograf, danser og produsent innen samtidsdans både i og utenfor Kina.

TOVE KRAGSET (musikalsk ansvarlig, komponist og kapellmester) er en svært allsidig musiker med lang erfaring som pianist, komponist, akkompagnatør, arrangør og kapellmester. Hun har vært musikalsk ansvarlig for en rekke forestillinger og show innen teater- og revy-scenen, og er fast akkompagnatør for mange av landets artister, blant annet Bjarte Hjelmeland, Herborg Kråkevik, Trond-Viggo Torgersen, Helene Bøksle, Lene Kongsvik Johansen og Åse Kleveland. I tillegg er hun ettertraktet som arrangør og komponist, skriver for artister og teater-/TV-produksjoner, har en egen kor-serie hos Norsk Musikforlag og driver sitt eget forlag; Kragset Forlag.

RYALL BURDEN (scenograf ) er utdannet ved Victorian College of the Arts, Melbourne Australia, der han har fullført en bachelorgrad i design- og teaterproduksjon (2009). I årene etter utdannelsen har han arbeidet med teater og film i blant annet Australia, New Zealand, Hong Kong, Storbritannia, Nederland og Norge. Han har vært dukkedesigner på On the Rim of the Word (2009, Royal Opera House London), laget rekvisitter for Hobbiten (regi: Peter Jackson, 2012), og set dresser på Existence (2012) for å nevne noe. På Kilden har han vært scenograf for Figaros Bryllup, Spor, St. Valentin og Tingenes Tilstand, Teaterkonsert Peer Gynt og Lik og del. Siden 2012 har Ryall vært ansatt ved Kilden Teater og Konserthus.

12

KIMIE NAKANO (kostymedesigner) kommer fra Japan og er et nytt bekjentskap for både Kilden og Norge som sådan. Hennes bakgrunn er fra internasjonale litteraturstudier i Japan og Frankrike, samt mangeårig utdannelse innenfor teaterdesign og kostyme fra Frankrike og England. Med nåværende base i London, er hun fast deltaker i Yabin Wangs kompani, i tillegg til å designe for flere av verdens større institusjoner, som nasjonalballetten i henholdsvis Belgia, England og Danmark. Hennes arbeid med dans, teater og opera strekker seg fra Les Grands Ballets Canadiens de Montréal, English National Ballet og Akram Khan Company til Tristan & Isolde by Carmen Jakobi for Longborough Festival Opera, Pas, Pas Moi til Va et Vient.

MARTIN MYRVOLD (lysdesigner) er bosatt i Oslo og utdannet fra Rose Bruford College, London i 2005 - Lighting Design BA (Hons). Siden 2005 har Martin jobbet innenfor dans, teater og konsertscenen i Norge. Et utvalg av de seneste teaterproduksjoner Martin har jobbet med er Fuglane - Riksteatret, Kafka på stranden Det Norske Teatret og Kunsten å falle - Nationaltheatret. Et utvalg av de seneste danseproduksjoner er Entitled - Stian Danielsen, Skjønnhet I-X - Janne Camilla Lyster og Postmodern Cool - Inés Belli.

RUNE SUNDBY (lyddesigner) har jobbet som lydtekniker og lyddesigner i mange år.

Han er opprinnelig fra Grimstad, men bor nå i Porsgrunn. Han har sitt andre år som lyddesigner i Fjæreheia, i fjor gjorde han St. Valentin. Rune har lang erfaring med utendørsarrangementer og spel, og har blant annet jobbet ved Fredriksten festning og sommerspelet Den Hvite Dame.

ENDRE SANNES HADLAND (dramaturg) er Kilden Teaters faste dramaturg. Han har en masterutdannelse i dramaturgi fra Universitetet i Aarhus. Endre har jobbet med frie teatergrupper og prosjekter i Oslo, Stavanger, Danmark og Storbritannia. Blant annet har han fungert som dramaturg i den Heddapris-vinnenende forestillingen Brune av Teater Joker/Akershus Teater i 2016/17. Han har tidligere vært tilknyttet andre institusjoner, som Nationaltheatret, Rogaland Teater og Dramatikkens Hus. Han har tidligere laget forestillingene Den lille prinsen og Skilpadder hele veien ned på Kilden Teater, samt vært produksjonsdramaturg på en rekke andre forestillinger ved regionsteatret. Endre er leder for Norsk dramaturgforum, og sitter i juryen for den årlige norske Ibsenprisen.

Øvrige medvirkende Produsent: Jørgen Macdonald Inspisient: Tine Smith-Hjelmerud Scenemester: Bjørn Erik Lilleengen Rekvisitør: Magne Strand Lysmester: Markus Fadum Lysbordoperatør: Joakim Stien Lydtekniker: Andre Landelius Mygg/lydtekniker: Tomas Angell-Jacobsen Kostymekoordinator: Jessica Romberg Påkleder: Cecilie Nore Påkleder: Viola Hamre Maskør: Marianne Log Produksjonsassistent: Renathe Bekkeli Etterlid Følgespot: Leo Laukvik Følgespot: Elias Andersen Rønning

Forestillingsfoto: Stig Håvard Dirdal Portrettfoto: Jacob Buchard Forsidefoto: Jon-Petter Thorsen Studiomusikere: 1. fiolin: Bjarne Magnus Jensen 2. fiolin: Hans Petter Mæhle Bratsj: Anders Rensvik Cello: Katrine Pedersen Perkusjon: Thomas Gallatin Piano/trekkspill: Tove Kragset Studiotekniker: Giert Clausen Scenografi, kostymer og rekvisitter er tilvirket og tilrettelagt ved Kildens verksteder.

13

Musikk TOVE KRAGSET Se biografi under Medvirkende.

Låter OAKLAND RAIN Over de siste 5 årene har søster-duoen Oakland Rain, bestående av Maren og Charlotte Wallevik Hansen, gjort debut på den lokale, nasjonale og internasjonale musikkscenen. Søstrene har vært på turneer i USA og Europa, og blant annet spilt på scener i Nashville, New York, London, Sveits, Nederland og Finland. På den norske scenen har duoen spilt showcase-festivaler som Trondheim Calling og by:Larm, spilt support for blant andre Bjørn Eidsvåg og Jonas Alaska , og fremført konsert for Kronprinsparet. Duoen vokste opp på Sørlandet, og har siden ung alder vært interessert i å bruke historiefortelling og formidling til å uttrykke ulike følelser og budskap. Musikken rekker over et vidt spenn fra vise og roots- musikk til popmusikk, som for tiden jobbes med i London med produsent Matt Ingram (blant andre Florence + The Machine, Tom Odell, Lianne La Havas og Laura Marling). Deres interesse og nysgjerrighet for musikk, teater og tekst har vært kjernen for låtskrivingen, og Fruen fra havet er deres debut som komponister og tekstforfattere til teater. Det er også deres debut som skuespillere. I forbindelse med forestillingen har Oakland Rain gitt ut en plate. Den heter Fruen fra havet og du finner den blant annet på Spotify.

14

Teaterkunst i stein OM FJÆREHEIA Granitten som skulle hylle det tyske diktaturet, har i stedet gitt gjenklang av frie ytringer og menneskeskapt kunst.

Agder Teater har siden 1993 skapt teaterkunst i det gamle granittbruddet i Fjæreheia, og gitt opplevelser som har berørt vel 140.000 teaterpublikummere. I tillegg har nesten like mange besøkt arrangementer som har leid amfiscenen.

Fra å være et provisorisk amfi i et nedlagt steinbrudd, er Fjæreheia gradvis utviklet til et moderne teateranlegg.

Den røde granitten i Fjære var ekstra attraktiv, og lett å bearbeide. Siden 1870-årene hadde den blant annet vært brukt til dekorative innslag i Trefoldighetskirken i Arendal og i to-tårnskirken i Skien.

Regimet til Tysklands diktator Adolf Hitler hadde som ambisjon at mange millioner skulle hylle og la seg begeistre i omgivelser preget av blant annet den røde granitten fra Fjære i Grimstad. Heldigvis ble det aldri sånn. Historien ble annerledes: Adolf Hitler ønsket lenge å bygge et monument over “det tredje riket”. Fra 1934 hadde hans arkitekt Albert Speer vært i arbeid med å omdanne den tidligere luftskiphavnen Zeppelinenfeldt i Nürnberg til et anlegg for store parader.

Og med utgangspunkt i Berlin skulle “verdens hovedstad Germania” reises. Ønsket var å bruke stein fra det storgermanske riket til disse anleggene, og etter okkupasjonen av Norge i 1940 falt nazistenes øyne på granitten som fantes i et belte fra Østfold til Fjære i Aust-Agder.

Steinbruddet i Fjære ble åpnet og store granittblokker sendt til Grimstad for utskiping. Lenger kom den ikke før det tyske riket kapitulerte. Steinen som var tatt ut ble derfor brukt i den norske gjenoppbyggingen etter verdenskrigen.

Den finnes i dag blant annet i veianlegg, kaier og terrasser.

Steinbruddet ble liggende uberørt fram til det skulle arrangeres et internasjonalt Ibsensymposium i Grimstad i 1993. Agder Teaters første sjef Bentein Baardson fikk da hvisket i øret av Jarle Bjørklund, daværende sjef for Ibsen-muséet i Grimstad, at anlegget kanskje egnet seg som scene og amfi. Baardson tente på ideen og hadde i 1993 premiere på Henrik Ibsens Catilina - det aller første stykket som unge Ibsen skrev mens han var apotekerlærling i Grimstad.

I 1995 ble steinbruddet kjøpt av Agder Teater, under daværende teatersjef Gunnar Grimstad. Fra å være et provisorisk oppsatt amfi, som ble satt opp på nytt hvert år og med skuespillergarderober i telt og campingvogner, stod det i 1999 ferdig et helt nytt anlegg. Under det nye permanente amfiet, med plass til 985 publikummere, skjulte det seg nå verksteder, skuespillergarderober, kjøkken, kontorer og oppholdsrom.

I en periode fra 2009 drev Kastellet Kultursenter, Aust-Agder Fylkeskommune, Grimstad kommune og Agder Teater sammen aksjeselskapet Fjæreheia Drift AS. Etter etableringen av Kilden Teater og Konserthus i 2012, ble anlegget innlemmet i Sørlandets store, nye kunstorganisasjon.

I disse siste årene har teateramfiet, knappe to kilometer inn fra Fjære kirke, gitt folk fra nær og fjern store og minnerike opplevelser. Nå har Kastellet og Kilden inngått en avtale om annethvert år å bytte på hovedansvaret for produksjoner i Fjæreheia, men hele tiden i et nært samarbeid.

TIDLIGERE OPPSETNINGER 1993 Catilina 1994 Catilina 1996 Når vi døde vågner 1998 Peer Gynt 1999 Peer Gynt 2000 Peer Gynt

2001 Jesus Christ Superstar 2002 Jesus Christ Superstar 2004 Antigone 2005 Emma 2006 Brand 2008 Hamlet 2009 Blomster & Blod

2011 Verdensballett 2013 Carmen 2014 PULS, A tribute to Pink Floyd 2015 Skyfri Himmel 2016 Nasareeren (Kastellet) 2017 Terje Vigen 2018 St. Valentin (Kastellet)

15

HENRIK IBSENS SAMLEDE VERKER PÅ 78 MINUTTER Av Knut Nærum

Regi og visuelt konsept: Audny Chris Holsen.

Med: Lars Emil Nielsen, Ann Ingrid Fuglestveit-Mortensen og Steffen Mulder

SPILLES 4. OKTOBER – 20. DESEMBER

Kristiansand Symfoniorkester - dirigent: Giordano Bellincampi Solister: Kari Postma, Audun Iversen, Adam Frandsen m. fl.

Kristiansand Operakor, sangere fra Kilden Vokalensemble og sangstudenter på UiA. Velkommen til festkonsert!

KILDEN TEATER OG KONSERTHUS

KILDEN.COM KILDEN.COM