HEIMANIFRÅ
AV RUNE BELSVIK 04.02.2022 KILDEN TEATER
KILDEN.COM
KJÆRE PUBLIKUM! For en stor glede det er å endelig kunne ønske dere velkommen inn i teatersalen igjen, og det til en forestilling som vi har arbeidet med i mange år. Den aller første ideen dukket opp i 2018 da jeg ble innkalt til andregangsintervju til stillingen som ny teatersjef i Kilden. Jeg hadde laget en PowerPoint-presentasjon med ulike produksjoner jeg ønsket å sette opp hvis jeg var så heldig å få jobben. Ett av forslagene var å lage en forestilling om Agders nære bånd til Amerika, med Bjøro Håland og countrymusikk. Jeg hadde funnet frem et bilde av Bjøro der han smiler kjekt mot kamera i sin hvite cowboyhatt foran en lilla bakgrunn. Dette bildet er jeg veldig takknemlig for. Jeg tror nemlig det var ganske utslagsgivende for den videre ansettelsesprosessen. Omtrent samtidig kommer Siv Ringdals bok og doktoravhandling På høye hæler i Amerika om Agderkvinnenes reise til New York, og Hans Martin Sveindals bok Amerikafeber om utvandrerne fra Grindheim.
Foto: Peder Austrud
Jeg fikk jobben og flyttet til Kristiansand. Jeg kjøpte hus av en som het Silver og fikk fastlege som het Priscilla Hilton. Amerika hadde en helt annen tilstedeværelse her på Sørlandet enn andre steder i landet. Forholdet var sterkt og historiene mange. Det ble tydelig at det var Agderkvinnenes tur. Det var deres historie vi skulle fortelle.
Vi er så heldige at vi har en dramatiker av Rune Belsviks kaliber boende i Kristiansand, og etter at vi kontaktet ham begynte prosjektet virkelig å ta form. Belsvik har selv aldri vært i Amerika, men med god hjelp fra Ringdal og hennes bøker, tok han turen gjennom diktningen. Deretter ble mandalitten Bjørn Charles Dreyer koblet på som musikalsk ansvarlig, og for å lede det hele fikk vi endelig tak i kristiansanderen Runar Hodne på regi, en av Norges fremste regissører.
I forestillingen følger vi Ingers reise fra Lista til Junaiten, hvor hun møter en helt ny tilværelse i en helt ny verden. De ytre omstendighetene og selve historien er tett knyttet opp mot Agders historie og forhold til Amerika. Men dette er også en historie om tilhørighet, identitet, ensomhet, fremmedfrykt, rasisme, skam, drømmer og håp. Hva er hjemme og hva er borte? Dette er møtet med moderniteten og alle dets fristelser, brutalitet og frigjøring. Mye har endret seg siden denne tiden, men mye henger fortsatt igjen. Det blir sagt ting fra scenen som kanskje vil oppleves ubehagelig og som vi i dag tar avstand fra og finner forkastelig, men det har vært viktig for oss å gi et tidsbilde av perioden både på godt og vondt. Dette sier også mye om hvor vi er i dag. Er vi kommet så langt som vi kanskje ønsker eller håper? Dette var en tid da borgerrettighetsbevegelsen kjempet for grunnleggende rettigheter og likeverd, mens den hvite befolkningen levde upåvirket videre. En tid da en ung kvinnes mål måtte være å unngå synden og bli godt gift. Avstanden i tid og det gjenkjennelige skaper også mye varme og humor som Belsvik på glitrende vis får frem i teksten. Og så det viktigste av alt - den unge kjærligheten som er så sterk og forvirrende og altoppslukende. Musikken står sentralt i forestillingen og tar dere med videre inn i historien om Inger og hennes reise til det store ukjente. Eller for å sitere regissør Runar Hodne: Det er historien om jenta som ble for stor for det lille, og for liten for det store. På scenen står et fremragende ensemble som sammen med et håndplukket band tar dere med over Atlanteren på DS Stavangerfjord, og kapteinen er selveste Bjøro Håland. God fornøyelse!
Valborg Frøysnes | Teatersjef
HEIMANIFRÅ
– PÅ HØGE HÆLE I JUNAITEN Av Rune Belsvik Bygger fritt på Siv Ringdals bok På høye hæler i Amerika KUNSTNERISK LAG Regi: Runar Hodne Scenografi: Serge von Arx Kostymedesign: Ane Ledang Aasheim Lysdesign: Andreas Fuchs Koreografi: Julie Rasmussen Musikalsk leder / arrangør / komponist bakgrunnsmusikk: Bjørn Charles Dreyer Lyddesign: Simen Hefte Endresen Dramaturg: Endre Sannes Hadland MEDVIRKENDE Inger: Ragnhild Meling Enoksen Johann: Henrik Rafaelsen Alf: Eirik Langås Jørgensen Nathan: Hamza Kader Harald/Lorenzo: Marius Lien Ester: Ann Ingrid Fuglestveit Alice/Ellinor: Ulla Marie Broch Jenny/Lily: Isabel Toming Kaptein: Bjøro Håland BAND Gitar/pedal steel gitar: Bjørn Charles Dreyer Trekkspill/fele/gitar/vokal: Øystein Lauen Trommer/gitar/klokkespill/vokal: Dene o'Neill Bass: Audun Ramo
PRODUKSJONSLAG Produsent: Jørgen Macdonald Inspisient: Tor Anders Aadalen Inspisient 2: Mette Nessvoll Høgdal Scenemester/teknisk koordinator: Ole Munch Jørgensen Scenemester 2: Magne Strand Loftsmester: Simon Bjørn Nielsen Loftsoperatør: Christian Hortensius Scenetekniker: Lars Hagen Halvorsen og Frank Robert Hægeland Scenerekvisitør: Gro Kristensen, Kristian Gray og Martin Vevstad Lydtekniker: Øyvind Kurszus og Per Henning Finstad Lysmester: Kine E. H. Kvendseth Lysmester 2: Helge S. Bergstad Lysbordprogrammerer: Svein Selvik Lystekniker: Christoffer Kamal Walnum og Vitor Mendes Ansvarlig maskør: Marianne Log Maskør: Helga Synnøve Flateland Kostymekoordinator: Veronica Brøvig Vallenes Påkleder/kostymesyer: Cecilie Nybakk Nore Påkleder: Viola Hamre Leder kostymeverksted: Berit Lågeide Griffin Kostymesyer: Bente Kyrvestad, Anne Lise Stensli, Kirsti Løset, Berit Langeland og Magda Stallemo Bakke Ekstern søm: Sigrun Hauge og Chic Modellsøm v/ Torhild Staurheim Leder rekvisittverksted: Pernille Usterud-Svendsen Rekvisittmaker/rekvisitør: Paul Magnus Lundø og Even Wennerberg Rekvisitmaker/fargeri: Anja Thorsen Ansvarlig for fargeri/patinering: Nadia Liv Mandrup Leder kulisseverksted: Michael Stokka-Troxel Teatersnekker/konstruksjon lysekroner: Sigve Lien Teatersnekker: Timo Helmers, Jarle Knapstad og Pelle Braga Kulissemedarbeider: Bojan Milinkovic og Edyta Wilewicz Teatermaler: Camilla Lilleengen og Frode Holgersen Sveiser: Truls Abrahamsen Manusarbeidet er støttet av Dramatikkens hus. Takk til Ynglingeforeningens Musikkorps for lån av korpsuniformer. Takk til Nostalgilåven for utlån av rekvisitter. Dialektkonsulent: Martin Skjekkeland Amerikansk dialektkonsulent: Heidi Trædal Foto: Nico Hagen Plakatdesign forside: Erik og Anna Maria Pirolt
MUSIKK Close up the Honky Tonks Cold, cold heart Satan is real The night Watch Blue suede shoes Blue moon Parla mi d'amore High Sierra We people who are darker than blue Foolin' around Brooklyn baby Welcome to my world Spanish Eyes One Dog barks Love hurts Country Boy Fireflies Hawaiian wedding song Sunday morning coming down New york is killing me There goes my everything Everybody's got a right to live Amerikabrevet
Red Simpson Hank Williams Charles Louvin, Ira Louvin Cindy Walker Carl Perkins Lorenz Hart, Richard Rodgers Cecare Andrea Bixio Harley Allen Curtis Mayfield Buck Owens, Harlan Howard Barrie O'Neill, Lana del Rey John Hathcock, Ray Winkler Bert Kaempfert Angelo Badalementi, David Lynch Boudleaux Bryant Bjøro Håland Nick Cave, Warren Ellis Al Hoffman, Charles E King, Dick Manning Kris kristoffersen Ray LaMontagne Dallas Frazier Frederick Douglas Kirkpatrick, Jimmy Collier Hans Berggren
SE SÅ MYE TEATER DU VIL FOR KUN KR 1000,GJELDER ALLE KILDEN TEATERS FORESTILLINGER I 2022. Du som allerede har kjøpt billett til Heimanifrå – på høge hæle i Junaiten får nå Teaterkortet til kun 800,-. For å kjøpe Teaterkortet til tilbudsprisen, kontakt vårt billettkontor på billett@kilden.com, eller tlf: 905 81 111.
KILDEN TEATER
ALLSTARS ANNE
HISTORIEN OM MARIA I KORANEN
AV KRISTIN HELGEBOSTAD
AV -HELGEBERSTAD HAUGEN OGPÅL INGELEIV HEIMANIFRÅ 20.05.2022
09.09.2022 AV RUNE BELSVIK Kilden Kilden teater teater/Dialog 04.02.2022 KILDEN TEATER
KILDEN.COM
KILDEN TEATER
AV HENRIK IBSEN 30.04.2022
KILDEN.COM
KILDEN.COM
KILDEN TEATER DIALOG
KILDEN.COM
GALAKSEHOPEN
AV JONAS CORELL PETERSEN 27.08.2022
AV ANTON TSJEKHOV 18.06.2022
KILDEN TEATER
AV KRISTIN HELGEBOSTAD, INGELEIV BERSTAD OG CHRISANDER BRUN 09.09.2022
SAMHOLD SØKES
KIRSEBÆRHAVEN KILDEN TEATER
ROSMERSHOLM
FORTALT AV MEHDA ZOLFAQARI VÅREN 2022
KILDEN.COM
KILDEN TEATER DIALOG
KILDEN.COM
ALLSTARS
AV KRISTIN HELGEBOSTAD OG INGELEIV BERSTAD ANNE 09.09.2022 AV PAAL-HELGE HAUGEN
SOM DERE VIL
AV WILLIAM SHAKESPEARE 21.10.2022 UNGDOMSKILDEN
TITTEL KOMMER
Kilden teater/Dialog
06.05.2022
KILDEN.COM
KILDEN TEATER
KILDEN.COM
KILDEN TEATER
KILDEN.COM
KILDEN.COM
SEPARATE BUT EQUAL Denne teksten er skrevet av Lisa Cooper og hennes far Glennon Cooper. Lisa er født og oppvokst i New York. Hun er nå bosatt i Norge og er nok for mange kjent som tidligere leder for Democrats Abroad Norway.
Det politiske landskapet i USA på 50- og 60-tallet Før borgerrettighetsbevegelsen gjorde sitt inntog rundt 1955 ble afroamerikanere systematisk undertrykket og frarøvet grunnleggende rettigheter, nektet sin stolthet og ekskludert fra den amerikanske drømmen. Dette til tross for avskaffelsen av slaveriet i 1865. Kirken var et viktig og trygt samlingssted for mange, hvor gospelsanger med afrikanske røtter og sjelfulle seremonier oppfordret til positivitet og håp. Den amerikanske borgerrettighetsbevegelsen som kjempet mot segregering og rasediskriminering er en av de viktigste bevegelsene i vår levetid. Hovedvåpenet i kampen for rettferdighet ble de ikke-voldelige protestene ledet an av Martin Luther King Jr. En rekke av borgerrettighetsforkjemperne var advokater, og det var nettopp i retten og gjennom endring av loven at de mente de kunne få størst gjennomslag og at rettferdigheten kunne vinne frem. Hovedmålet var å få endret lovgivningen slik at like rettigheter skulle gjelde for alle borgere, altså ved å velte Høyesteretts avgjørelse av 1896, den såkalte Plessy v. Ferguson som tillot separate but equal, altså likebehandling, men separat. Denne lovgivningen ble håndhevet gjennom det som ble kalt for Jim Crow-lovene som krevde separerte offentlige skoler for hvite og svarte, separerte offentlige toaletter, offentlige svømmebasseng, separerte seksjoner på buss og en lang rekke andre fasiliteter og offentlige tilbud. Dette gjennomsyret hele samfunnet. I 1954 åpnet det seg et vindu da høyesterett slo fast i saken Brown v. Board of Education of Topeka at rasesegregering i offentlig skole var i strid med grunnloven. Selv om denne kjennelsen kun gjaldt skolen, var det en indikasjon på at segregering i andre offentlige fasiliteter også ville være grunnlovsstridig og overkjøre Plessy v. Ferguson som tillot separate but equal.
En varm augustkveld i 1955 skal angivelig den 14 år gamle gutten Emmett Till ha plystret på en hvit kvinne. Noen dager senere ble tenåringen angrepet og brutalt drept av den hvite kvinnens mann og svoger som siden ble frikjent av en helhvit jury. En kald desemberdag i 1955 nektet borgerrettighetsaktivisten Rosa Parks å gi fra seg sitt buss-sete til en hvit mann. Rosa Parks visste hva hun gjorde. Med denne tilsynelatende enkle hendelsen, utfordret Parks selve autoriteten. Den afroamerikanske kvinnen ble arrestert og fengslet, noe som utløste store protester ledet an av Martin Luther King Jr. i form av en bussboikott som nærmest knuste de lokale busselskapene. Resultatet ble at høyesterett slo fast at segregering av buss-seter også var i strid med grunnloven. Disse to hendelsene er blitt sett på som en katalysator inn i borgerrettighetsbevegelsens neste steg. Kampen for frihet fortsatte videre med en rekke hendelser som ledet opp til Martin Luther King Jr.s verdenskjente tale I have a dream i Washington. Året var 1963 og jeg var ett år gammel. Dette var en bevegelse som fokuserte på det enorme omfanget av brudd på menneskerettigheter, overgrep og utbredt diskriminering innen arbeidsmarkedet. Kampen ga resultater. Året etter ble loven om borgerrettigheter (Civil Rights Act) vedtatt. Denne påla myndighetene å forby rasediskriminering i arbeidslivet, i stemmegivning og ved bruk av offentlige tjenester og fasiliteter. Dette var en stor seier for borgerrettighetsbevegelsen, en seier som hadde kostet mange menneskeliv på veien.
Afroamerikanernes situasjon i New York på 50- og 60-tallet Til tross for seire innen lovgivningen, fortsatte skillet mellom hvite og svarte. I New York bodde den største afroamerikanske befolkningen i USA, og vår tilstedeværelse og rett til arbeid ble akseptert, uten redsel for daglige lynsjinger eller utbredt bruk av vold. Likevel sto man langt fra å bli likebehandlet. Likevel vokste det frem en sterk kultur, et intellektuelt og litterært miljø, et yrende musikkliv og trygge nabolag for afroamerikanske familier i New York.
Saken fortsetter på neste side
Min far forteller med egne ord om New York på denne tiden Min erfaring som afroamerikaner fra Harlem var nok på mange måter ganske lik den andre minoriteter hadde i de andre bydelene som Manhattan, Brooklyn, The Bronx og Queens. Staten Island var derimot et unntak. Selv fra mine tidligste minner, husker jeg at alle visste at på Staten Island var minoriteter ikke velkomne. Jeg minnes en rekke rasistiske konfrontasjoner, til og med raseopptøyer. Staten Island var den eneste bydelen som ikke var tilknyttet undergrunnssystemet ettersom det er en øy. Fra ungdomstiden husker jeg de lange turene med the subway fra den ene siden av Brooklyn til den andre, og turer til Riis Park Beach i Rockaways i de varme sommermånedene. Mange mennesker bodde i Brooklyn og arbeidet på Manhattan, eller bodde på Manhattan og arbeidet i Bronx, Queens eller Brooklyn. Det var mer eller mindre akseptert at svarte og minoriteter kunne oppholde seg i nærheten av hvite så å si over hele Manhattan. Mange jobbet downtown. Der fantes det også en rekke underholdningstilbud rettet mot minoriteter. Broadwayforestillinger, kino og konserter med storband på Paramount Theater var tilgjengelige og populære også blant minoritetsbefolkningen. Samtidig var vi alltid bevisst at majoriteten av publikummet var hvitt, og vi måtte oppføre oss så pent vi bare kunne. Noen av mine fineste minner er når storesøsteren min tok meg med på storbandkonsert på Palace Theater eller Roxy Theater. Vi dro også på forestillinger på Apollo Theater på 125. gate i Harlem, bare et steinkast unna der vi bodde på 138. gate. Her kunne vi være oss selv, fullt og helt, for her var det et svart pulikum. Vi følte oss fri. En rettferdig boligpolitikk var et stort tema blant minoritetene i New York. Uansett hvor anerkjent, hvor høy status eller inntekt du hadde, så ble svarte diskriminert på boligmarkedet. Et av mange eksempler er da Metropolitan Insurance Company startet opp et boligbyggeprosjekt på lower east-side på Manhattan som var tiltenkt familier med middels inntekt. Det fikk navnet Stuyvesant Town og ble fort populært blant hvite kjøper. Svarte og spansktalende var ikke velkomne. Men Met-Life visste råd. De bygget tilsvarende i Harlem. Det ble kjent som Riverton og ble veldig populært blant afroamerikanere da det åpnet i 1948. Dette var toppmoderne leiligheter med heis og buzz-in security. Kun folk med god og stabil økonomi ble akseptert. Det var alt fra kjendiser, leger, advokater, embetsmenn, politioffiserer og togførere. Min egen
far (Lisas farfar), som hadde jobbet 40 år i det amerikanske postvesenet, meldte sin interesse allerede i 1948. Han fikk avslag siden han nektet å utbetale $300 i det som ble kalt favorable review fee. Men i 1956 fikk vi kjøpt en toromsleilighet og flyttet inn i 2190 Madison Avenue, Riverton, NYC. Vi håper at dere vil se forestillingen i kveld med en større forståelse for kampen og konteksten som svarte amerikanere levde i på 50- og 60-tallet. Og med det i tankene, gjøre noen refleksjoner og stille spørsmålet - hvor langt har vi egentlig kommet?
Lovingly prepared by Lisa Cooper and her dear father, Glennon L Cooper Lisa Cooper vokste opp i Brooklyn, New York og bor nå i Norge. Hun er gründer og daglig leder i Catalysts og Catalysts Technologies, som jobber med mentoring, mangfold og mangfoldsledelse. Hun har en rekke styreverv, blant annet som styreleder på Arkitekt- og designhøgskolen. Glennon Cooper vokste opp i Harlem i New York. I dag er han pensjonist etter å ha arbeidet 31 år som DEA-agent og avsluttet sin karriere som nr. 3 på toppen av DEA (Drug Enforcement Administration) hierarkiet. Han var også sikkerhetsansvarlig for National Football League.
LISTA OG AMERIKA Fra slutten av 1800-tallet og fram til 1960 hadde Agder den høyeste utvandringen i Norge i forhold til folketallet. Den kommunen som lå øverst på statistikken var Lista (nå en del av Farsund kommune). Herfra reiste flere tusen mennesker til USA i dette tidsrommet. Ungdom dro dit for arbeid og opplevelser, og mange gifte menn pendlet til jobb på den andre siden av Atlanteren. I 1910 hadde en fjerdedel av befolkningen på Lista enten vært i Amerika eller var der fremdeles. I 1920 gjaldt dette en tredjedel av befolkningen. Så det er ikke så langt fra sannheten at de fleste hjem på Lista hadde en forbindelse til Amerika. Selv om utvandringen fra Lista og Sørlandet var stor, er dette en mindre kjent form for utvandring enn den tidligere utvandringen fra innlandsbygdene og fjordarmene til Midtvestens prærier. Den skiller seg også på flere måter. Folk fra Agder-kysten begynte å emigrere seinere, og utvandringen fortsatte langt inn på 1900-tallet i motsetning til andre steder i landet. Storparten av dem som dro fra Lista og Sørlandet så ikke for seg et gårdsbruk i Minnesota, det var storbyene de hadde som reisemål. Den viktigste var New York, hvor det fantes et stort, norsk miljø i Brooklyn. Noe annet som karakteriserer utvandringen fra Lista og Agder er at de fleste som dro ikke nødvendigvis så for seg at de aldri skulle vende tilbake. Mange hadde et mål om å vende hjem igjen etter noen år over there. Også dem som ble der for godt. En stor andel av dem som emigrerte fra Lista og Sørlandet var ungdom. Noen dro kort tid etter at de var konfirmert, andre ventet noen år. I New York var det lett å få jobb enten man skulle arbeide i huspost eller på systue, på taubåt eller som bygningsarbeider. Og lønna var svært god sammenlignet med hva man tjente hjemme i Norge. For ungdommene som dro, for eksempel de som forlot Lista i årene etter andre verdenskrig, var det også en enorm kontrast mellom hjembygda og Amerika. De hadde vokst opp med utedo og vareknapphet, i New York møtte de en moderne storby, et vareutvalg og et underholdningstilbud de aldri hadde sett maken til. Det var lange arbeidsdager og strevsomt å bli kjent med et fremmed språk og en ny kultur. Men livet som innvandrer i New York ga dem også en mulighet til
å velge selv, for eksempel om de ville holde på den strenge gudstroen og de kristne levereglene flere av dem hadde vokst opp med på Lista, eller om de ville frigjøre seg fra dette. Mange av dem som har ei fortid i Amerika forteller om noen fine ungdomsår i Brooklyn. Det var mange norske ungdommer der, svært mange fra Sørlandet. De gikk på dans og på arrangementer i de norske kirkene, og de dro på Coney Island og handlet klær i de store varemagasinene. De spiste chicken in the basket på drive-in eller komper på Sørlandet kafe. Ungdomsårene i Brooklyn var spennende og sosiale med mange nye inntrykk og opplevelser. Flere listalendinger stiftet familie i Brooklyn. De fleste giftet seg med noen fra hjembygda eller et annet sted i Agder. Etter at de fikk barn flyttet mange ut i forstedene utenfor New York. Men mange valgte også å reise hjem. Og de kom sjeldent tomhendte tilbake til Lista. Med seg hadde de store flyttelass på 8–10 tonn, og kasser og kontainere fylt med ting de hadde anskaffet i løpet av årene i USA. Det var gjenstander med affeksjonsverdi og minner fra viktige år i disse familienes liv. Men mange kjøpte også inn store mengder nytt utstyr beregnet på den nye tilværelsen i Norge – amerikanske kjøkkenmøbler, badekar og toaletter, miksmastere og verktøy, lamper og badehåndklær. Flere bygde også amerikahus med bayvindu, split-level og innebygd garasje. Den livlige kontakten med Amerika påvirket ikke bare de som reiste, men også de som ble igjen på Lista. Barn vokste opp og hørte om Brooklyn og Coney Island, flere hadde fedre på arbeid over there. Det kom brev og noen ganger amerikapakker, med brukte klær, hermetisk frukt, tyggegummi og andre varer. De så hjemvendte norskamerikanere med stilige ferdigklær og fargerike amerikanske biler, dollarglis. Alt dette ga næring til drømmen om selv å emigrere når man bare ble gammel nok. Siv Ringdal
HOVEDSAMARBEIDSPARTNER
AGDER ENERGI Når scenelysene tennes og vi sitter forventningsfulle i salen og ser frem til å bli underholdt, utfordret, overrasket, inspirert og engasjert – er det mulig fordi noen har tatt samfunnsoppdraget sitt på alvor. Kilden gjør det ved å tilby et mangfoldig
kulturtilbud som gir opplevelser til et bredt publikum. Kunst og kultur forener mennesker, binder historien sammen med dagen i dag og åpner for fremtiden. Agder Energis oppdrag er å levere ren energi for at samfunnet skal fungere, nå og for fremtiden. Vi bygger på en over hundre år gammel tradisjon med å ta i bruk naturens ressurser og vannets kretsløp til å produsere ren, fornybar energi. Vi har kraft til å utgjøre en forskjell for fremtidige generasjoner – vi har store vannkraftressurser og ambisjoner om å bidra til både å løse klimautfordringene og skape ny, grønn industri i landsdelen vår og i Norge for øvrig. Hver dag går våre ansatte på jobb for å utføre oppdraget vårt, slik at scenelysene kan tennes og teppet kan gå opp – for vår felles fremtid.
Kristin A. Dale Konserndirektør Mennesker & kommunikasjon, Agder Energi
RUNE BELSVIK
Den folkekjære forfatteren Rune Belsvik har siden slutten av 1970-tallet vært en betydelig stemme først og fremst innen norsk barne- og ungdomslitteratur. 65-åringen har mottatt en rekke priser for sine arbeider, og er nå klar med nyskrevet norsk scenekunst om Agder og Amerika i Kilden Teater. Da den velrennomerte forfatteren takket ja til å skrive manuset, hadde han selv aldri vært i Amerika. Det hele begynte da jeg var ute og gikk tur med min kone for et par år siden og jeg fikk en telefon fra Henrik Rafaelsen. Han fortalte om planene for det som nå har utviklet seg til å bli Heimanifrå, sier Rune Belsvik, som aksepterte forespørselen allerede i løpet av den første telefonsamtalen. Og på spørsmål om arbeidet har høynet lysten på sin første tur til Junaiten, parerer Rune Belsvik med et glimt i øyet: Nå har jeg jo liksom vært der, så nå er jeg ferdig med det.
THE MUTE
MED KRISTIANSAND SYMFONIORKESTER 16.-17. juni
Heddaprisvinner og publikumssuksessen The Mute er en kjærlighetshistorie fortalt uten replikker hvor språket er musikk, skuespill og fantastisk scenografi. «Imponerende, originalt og rørende» – Stavanger Aftenblad. Stykket er produsert av Janove Ottesen (Kaizers Orchestra) og Christian Eriksen Dirigent: Nick Davies
KILDEN KULTUR
HOVEDSAMARBEIDSPARTNERE
SAMARBEIDSPARTNERE
KILDEN.COM
DON GIOVANNI 17. – 29. september Wolfgang Amadeus Mozarts opera Don Giovanni har alt det en opera fra 1700-tallet kan ha: store arier med koloratur, tersetter og kor, elskov og død, komedie og tragedie. Regi: John Ramster Dirigent/musikalsk leder: Risto Joost Scenografi/kostymer: Bridget Kimak Lysdesign: Jake Wiltshire
KILDEN OPERA
KILDEN.COM