IDIOTEN program

IDIOTEN IDIOTEN

Det er en av verdenslitteraturens virkelig store klassikere som kristiansanderne Ane Aasheim og Ole Johan Skjelbred har tatt tak i denne gangen. Romanen Idioten av den russiske forfatteren Fjodor

Dostojevskij (1821-1881) kom først ut som føljetong i et tidsskrift på slutten av 1860-tallet. Her møter vi hovedpersonen fyrst Mysjkin, en tvers gjennom god person med tro på tilgivelse, tillit, vennlighet og det rene i mennesket, en slags moderne Kristus-skikkelse. Han returnerer til hjemlandet etter et lengre opphold på et sveitsisk sanatorium for behandling av alvorlig epilepsi, en sykdom forfatteren selv led av. Mysjkin møter et kaldt og kynisk Russland hvor hans godhet utnyttes og latterliggjøres, og hvor han raskt anses å være en idiot. Dostojevskij ønsket å undersøke

hvordan Jesus ville blitt behandlet, hvis han møtte samtidens Russland.

Man kan diskutere om det er riktig

å sette opp et stykke i dag basert på en russisk forfatters verk. Men

Dostojevskij er en klassiker og en

integrert del av vår felles europeiske kulturarv, og vil alltid forsvare en plass i vår litteratur og på våre scener. Dostojevskij selv ble dømt til døden, nettopp for landsforræderi mot regimet. Avgjørelsen ble endret i siste liten. Han ble i stedet sendt til fire år i tukthus i Sibir, for deretter å sone enda fire år som straffesoldat. Han fikk altså åtte år i fengsel kun for å ha lest det som ble kalt regimekritisk litteratur.

I teatret er det ikke ett geni eller én enkeltprestasjon som skaper en forestilling. Det er et helt lag sammen som utgjør helheten. I Kilden er vi så utrolige heldige at vi har et kulisseverksted, en kostyme- og maskavdeling, scenemester, scene-, lys- og lydteknikere, inspisient og produsent av høy klasse. De viser et stort engasjement for det som skal skapes og et dypt ønske om å gjøre en best mulig jobb, slik at vi sammen oppnår det vi ønsker.

I denne produksjonen er det nettopp dette arbeidet som er blitt fremhevet

flere ganger, også deres ønske og vilje til å teste ut, forandre og forbedre. Det er kjernen i det som utgjør en forestilling.

Med dette vil vi ønske dere velkommen til en kveld i teatret der et stort engasjert lag i Kilden har skapt en

forestilling basert på en tekst av en av de virkelig store i vår felles europeiske kulturarv.

God fornøyelse!

Valborg Frøysnes | Teatersjef

IDIOTEN IDIOTEN

AV FJODOR DOSTOJEVSKIJ

Dramatisert av Ole Johan Skjelbred

Basert på en oversettelse av Geir Kjetsaa

KUNSTNERISK LAG

Regi: Ole Johan Skjelbred

Kostymedesign: Ane Ledang Aasheim

Scenografi: Ole Johan Skjelbred og Ane Ledang Aasheim

Lysdesign: Mathias Lundgren

Dramaturg: Siri Ramberg, Endre Sannes Hadland

PRODUKSJONSLAG

Produsent: Jørgen Macdonald

Inspisient: Tor Anders Aadalen

Scenemester: Øystein Aase

Scenemester/scenetekniker: Tomos Young

Loftsmester: Christian Hortensius

Loftsoperatør: Martin Vevstad

Scenetekniker: Lars Hagen Halvorsen

Scenetekniker/scenerekvisitør: Even Wennerberg

Sufflør/inspisientassistent: Kristine Jortveit

Lysmester: Laurent Ravot

Lysbordprogrammerer: Svein Selvik

Lystekniker: Helge Bergstad, Kine Kvendseth

Lydtekniker: Simen Hefte Endresen,

Per Henning Finstad

Påkleder: Cecilie Nybakk Nore, Viola Hamre

Ansvarlig maskør: Marianne Log

Maskør: Helga Synnøve Flateland

Sminkør: Kenny Tonjesson, Sarwar Memona

Kostymekoordinator: Veronica Brøvig Vallenes, Maren Saedi

Leder kostymeverksted: Berit Lågeide Griffin

Kostymesyere: Bente Kyrvestad, Anne Lise Stensli

Kirsti Løset, Berit Langeland, Magda Stallemo Bakke

Anne Karine Lie, Viola Hamre

Ansvarlig for fargeri/patinering: Nadia Liv Mandrup

Ekstern søm: Chic Modellsøm v/Thorild Staurheim

Leder rekvisittverksted: Pernille Usterud-Svendsen

Rekvisittmaker/rekvisitør: Camilla Lilleengen, Paul Magnus Lundø, Edyta Wilewicz

Leder kulisseverksted: Michael Stokka-Troxel

Teatersnekker: Sigve Astrup Lien, Robert Strandberg, Timo Helmers

Digital designer/operatør: Bojan Milinkovic

Sveiser: John Chresten Poulsen

Teatermaler: Frode Hatz Holgersen, Edyta Wilewicz

Camilla Lilleengen, Anastasia Diachenko

Forestillingsfoto: Lars Gunnar Liestøl

Markedsfører: Anne Reitan, Martine Rødland Egeland

Kommunikasjonsansvarlig: Kjetil Nordhus

Grafisk designer: Maria Aabel

Det benyttes strobelys, scenerøyk og røykes e-sigaretter i forestillingen.

Fyrst Mysjkin – en ung etterkommer av den russiske adelen, som returnerer til Russland etter flere års behandling ved en klinikk i Sveits.

Spilles av Fredrik Høstaker

KARAKTER GALLERI

AGLAJA

Aglaja Ivanova Jepantsjina – den yngste og vakreste datteren. Forelsket i Fyrsten, men også forvirret.

Spilles av Ulla Marie Broch

GENERALEN

General Ivan Fjodorovitsj Jepantsjin

– en holden og respektert mann, gift med Lisaveta Prokofjevna, sammen har de tre voksne døtre.

Spilles av Espen Sigurdsen

ALEKSANDRA

Aleksandra Ivanova Jepantsjina

– Generalen og Lisavetas eldste datter. Tjuefem år og fortsatt ugift. Belest og musikalsk.

Spilles av Isabel Beth Toming

LISAVETA

Lisaveta Prokofjevna – stolt generalinne og en fjern slektning av Fyrsten, som han ønsker å bli bedre kjent med. Gift med General Jepantsjin, sammen har de tre vakre, voksne døtre.

Spilles av Kristine Hartgen

ADELAIDA

Adelaida Ivanova Jepantsjina – den mellomste datteren, med talent for maling. Skal giftes bort til Totskij.

Spilles av Gine Cornelia Pedersen

TOTSKIJ NASTASIA

Afanasij Ivanovitsj Totskij – rik godseier, storkapitalist og omgangsvenn med General Jepantsjin. Opprinnelig Nastasia Filippovnas verge, men har hatt henne som elskerinne i årevis. Vil nå gifte seg og må rydde Nastasia av veien.

Spilles av Ulla Marie Broch

ROGOSJIN

Parfjon Semjonovitsj Rogosjin - en handelsmann som nettopp har arvet masse spenn etter sin far. Han er besatt av Nastasia Fillippovna.

Spilles av Gine Cornelia Pedersen

Nastasia Filippovna Barasjkova

- ung kvinne som tolvåring ble foreldreløs og deretter grovt utnyttet av hennes verge Totskij. Hun har vært i hans varetekt frem til voksen alder og nå vil han kvitte seg med henne da han skal gifte seg med en av døtrene til General Jepantsjin.

Spilles av Isabel Beth Toming

LEBEDEV

– en drikkfeldig lystløgner og del av Rogosjins gjeng. Han leier ut rom i sommerhuset sitt, blant annet til Fyrsten.

Spilles av Eirik Langås Jørgensen

IVOLGIN GANJA

– Ganjas far. Tidligere en stolt general, nå en entusiastisk historieforteller og alkoholkonsumist.

Spilles av Håkon Moe

Gavrila Ardalianovitsj Ivolgin

– en travel sekretær hos Generalen og Lisaveta. Har latt seg overtale og bestikke til å gifte seg med Nastasia Filippovna, men elsker egentlig Aglaja. Bor sammen med sin far Ivolgin, mor og søster, som ikke bifaller gifteplanene.

Spilles av Elias Moussaoui Anseth

BURDOVSKIJ IPPOLIT

Ippolit Terentjev – ung nihilist, dødssyk av tuberkulose og del av Rogosjins gjeng. Skriver og leser opp fra sitt manifest, før han ønsker å trekke seg tilbake og dø.

Spilles av Ann Ingrid Fuglestveit

Antip Burdovskij – den påståtte uekte sønn av Fyrstens fosterfar, muligens en svindler. Krever et arveoppgjør av Fyrsten. Tidvis kompanjong med Ippolit.

Spilles av Espen Sigurdsen

DET UMULIGE SAMFUNNET

Idioten handler egentlig om hvordan samfunnet ødelegger enkeltindividet. Samfunnet suger oss inn i et sosialt spill som ingen kommer særlig godt ut av.

Samfunnet er slik sett som et spillteoretisk dilemma der alle er med og spiller fordi alle andre er med og spiller, selv om ingen egentlig har lyst til å spille til å begynne med.

Romanen begynner med at hovedpersonen fyrst Mysjkin ankommer Petersburg med toget fra utlandet, hvor han har vært på kur for å bli frisk. Allerede i romanens andre setning får vi vite at da han ankommer byen er været «så rått og tåket at det var vanskelig å skjelne noe i ti skritts avstand fra kupévinduene.» Med andre ord, når man ankommer byen, som er selve symbolet på samfunnet, er det vanskelig å se klart og tydelig foran seg. Det er både rått og tåkete. Resten av romanen handler om Mysjkins opphold i byen og det sosiale spillet der, som består av bare penger, rykte, pynt og fjas, løgn og fanteri. Det ender med at han blir gal, og igjen må dra til utlandet på kur for å forhåpentligvis bli frisk. Men i romanens nest siste setning får vi vite at «hele dette utlandet … er ikke annet enn et blendverk, en illusjon, og alle vi som er i utlandet er også en illusjon». Med andre ord, når man forlater byen, eller

samfunnet, lever man på en illusjon. Flukten fra samfunnet er en umulighet. Samfunnet er med andre ord en umulighet. Vi kan ikke leve i det, og vi kan ikke leve utenfor det. Det er det Idioten egentlig handler om, spør du meg.

Måten Dostojevskij illustrerer dette på er ved at romanens hovedperson, fyrst Mysjkin, er en tvers igjennom god person, som gjør alt riktig, moralsk sett, men alle andre rundt ham er korrumpert av penger, rykte pynt og fjas, løgn og fanteri. De andre spiller et sosialt spill som Mysjkin ikke deltar i, i hvert fall ikke i like stor grad, og han blir derfor kalt idioten, mens det egentlig er alle de andre som er idioter.

Mysjkins godhet forblir en umulighet i samfunnet, fordi samfunnet er som de fleste spill, hvis du først og fremst tenker på å være moralsk god, så taper du.

Som i alle Dostojevskijs romaner, finnes det selvfølgelig mange nivåer av handling og mening. Det stilles og diskuteres for eksempel også mange dype filosofiske spørsmål underveis. Her er to som er spesielt interessante og godt illustrert i denne romanen.

Det første handler om hva vi gjør ut av den tiden vi har på jorden. Flere av karakterene i romanen har nemlig en

dødsdom hengende over seg. Den ene det fortelles om har bare fem minutter igjen å leve før han skal henrettes, og han forteller om hva han bruker disse fem minuttene på. De opplevdes som å gjennomleve mange liv. De to første minuttene bruker han på å si farvel til kameratene sine, så tenker han på seg og sitt liv i to minutter, og ikke minst på at han enda lever her og nå, så det siste minuttet ser han seg rundt, bare betrakter verden, tar det hele inn over seg. Han ser spesielt på sollyset, og dets stråler, og tenker at han snart skal bli en del av det.

Den andre karakteren med en dødsdom over seg har bare seks måneder igjen å leve på grunn av en sykdom. Han stiller spørsmål ved hvorfor han begynner å få ordentlig lyst til å leve først når han vet at han ikke har lenge igjen. Han gidder ikke en gang å lese en bok, for hvorfor skal han det, da han bare har noen måneder igjen å leve? Han forakter også de som ikke forstår at «All den stund han lever, står jo alt i hans makt!»

Poenget med disse to karakterene er å stille spørsmål ved hvordan vi bruker den tiden vi har på jorden. For hva skiller egentlig han som har fem minutter igjen å leve, han som har seks måneder igjen å leve, og vi andre som også har begrenset tid her på jorden? For hvem vet hvor lenge man har igjen? For alt jeg vet kan jeg bare ha noen minutter igjen, så hvorfor lever jeg som jeg gjør i stedet for som de som har en dødsdom

hengende over seg? Vi har tross alt alle en dødsdom hengende over oss.

Det andre filosofiske spørsmålet som Dostojevskij stiller i denne romanen

er om skjønnheten kan frelse verden. Det sies to ganger i romanen at fyrst

Mysjkin skal ha sagt at skjønnheten skal frelse verden.

Hva betyr det?

Tenk deg at du kjøper en pakke med kjøkkenglass på IKEA. De er standardiserte og ser ut som alle andre glass fra IKEA. Du bruker de en periode, men så knuser et av glassene ved et uhell. Hvis du er som alle andre, bryr du deg ikke nevneverdig om akkurat det. Du kan bare kjøpe et nytt glass. De ser alle like ut, produseres i hopetall, og koster nesten ingenting. Tenk deg så at du har en vakker håndspikket kopp som din bestefar har laget med omhu. Den er unik og vakkert utformet. Du bruker den en stund, men så knuser den ved et uhell. Hvis du er som alle andre, så bryr du deg litt om akkurat det. Noe unikt og vakkert har da gått tapt. Det oppleves som veldig ergerlig.

Jeg tror det er noe a la det Dostojevskij prøver å si med utsagnet om at skjønnheten kan og skal frelse verden. Ved å bry oss om å lage noe vakkert, så bryr vi oss også mer om verden rundt oss. Når vi bryr oss mer om verden rundt oss, så tar vi også bedre vare på den.

Problemet er at samfunnet, det sosiale spillet vi alle er en del av, gjør at vi bruker tiden vår på tull og tøys og ikke ser den skjønnheten som faktisk kan frelse verden.

Einar Duenger Bøhn Professor i filosofi | UiA

Spar minst

40% på teater med Teaterkortet

Kun 995,- (ord. pris 1395,-) for deg som allerede har sett Idioten av Fjodor Dostojevskij. Vis til billetten ved kjøp av Teaterkortet 2023.

kilden.com/teaterkortet

SAMARBEIDSPARTNER

HENNIG-OLSEN IS

Da Sven Hennig-Olsen vendte hjem fra Chicago for å gifte seg med sin forlovede Ebba, hadde han med seg det som skulle vise seg å bli hans beste salgskort: Kunsten å lage naturlig fløteis – i uante smakskombinasjoner. Sven startet opp som kjøpmann i en liten kiosk i hjertet av Kristiansand. Det varte ikke lenge før iskremproduksjonen og nordmenns smakspreferanser opptok mesteparten av hans fokus. Bedriften vokste, og da sønnen Otto overtok roret på 1960-tallet, var iskremproduksjonen blitt så stor at han startet opp en hel fabrikk utenfor byen. Min far Otto videreførte kunnskapen og innsikten han hadde lært av sin far: Kjenn dine kunder og forbrukere, og vær lidenskapelig opptatt av kvalitet, innovasjon og iskremfaget.

Selv om man i dag kan kjøpe en Hennig-Olsen Is fra Nordkapp til Lindesnes, så banker vårt hjerte ekstra hardt for Sørlandet. Sørlandet er en del av vår identitet og profil, noe som ofte sees i bilder og i reklamefilmer. Lidenskap for å skape preger Hennig-Olsen Is den dag i dag, og samstemmer godt med alt det som daglig rører seg i Kilden. Kreativitet, samspill og mangfold er ord som representerer begge organisasjoner. Begge med 25 ulike nasjonaliteter «ombord» som fargelegger våre hverdager litt ekstra – hver dag.

Hennig-Olsen Is er en stolt samarbeidspartner til Kilden hvor både våre ansatte, og våre kunder, gis mulighet til å ta del i Kildens innholdsrike og mangfoldige program flere ganger årlig.

Paal Hennig-Olsen Adm. dir. Hennig-Olsen Is

Kildens

8. september - 14. oktober

Storslått musikkteater om Mozarts liv!