Foto: Holyrood Park - www.eyeonedinburgh.net/attractions/
KRISTIANSAND SYMFONIORKESTER Dirigent: Ingar Bergby
MENDELSSOHNS SKOTSKE SYMFONI Torsdag 10. september 2020 Konsertsalen
KILDEN TEATER OG KONSERTHUS KILDEN.COM
VELKOMMEN TIL KONSERT Hei alle sammen! Jeg heter Thea og har spilt fagott og kontrafagott i Kristiansand Symfoniorkester siden 2014 og jeg trives veldig godt her! Jeg kommer fra Sandefjord og studerte på Griegakademiet i Bergen, og jobbet på kontrakt i Bergen Filharmoniske Orkester før jeg begynte i KSO. Kontrafagotten, som klinger en oktav dypere enn fagotten, har bassfunksjonen i orkesteret sammen med kontrabasser og tuba, og er det instrumentet som hele treblåsseksjonen lener seg på. Instrumentet har en distinkt spesiell lyd og enkelte ganger kan den nok beskrives mer som ekstreme vibrasjoner enn toner - sånn at man kjenner at det vibrerer godt i både nesen og ørene. Kontrafagotten er nesten fem meter lang. Heldigvis er den kveilet opp, ellers hadde den nok ikke vært mulig å spille på! Den er laget av lønnetre som blir lagret i minst 10 år før det kan brukes til å lage instrumenter. Rørene, hvor lyden lages, er laget av bambustuber som er jo et levende materiale som også endrer seg fra dag til dag, både med temperatur og klima. Dette gjør det ekstra utfordrende å spille med, da rørene har veldig mye å si for både klang, artikulasjon og intonasjon. Man kan ikke komme på første prøve med ny dirigent og si at man ikke får det til fordi røret er dårlig! Jeg lager selv rør/munnstykker til begge instrumentene mine. Det tar nesten en time for å lage ett rør, så jeg bruker veldig mye tid på dem. Røret til kontrafagotten er også nesten dobbelt så stort som fagottrøret.
2
Kristiansand Symfoniorkester | Mendelssohns skotske symfoni | 10. september 2020
VELKOMMEN TIL KONSERT Den første komponisten som skrev en ren kontrafagottstemme, var Beethoven i hans 5. symfoni i 1806. Kontrafagott-stemmen i Arnold Schönbergs Kammersymfoni er utrolig krevende og gøy å spille. Her må man ha tungen rett i munnen, da det skifter stemning, tempi og toner i en heidundranes fart! Musikken på denne tiden var i enorm utvikling, og speilet samfunnet hvor det også skjedde nye ting fra uke til uke, ikke ulikt den tiden vi lever i dag. Håper dere vil sette pris på det varierte programmet denne konserten byr på, så kanskje dere også får et lite glimt av meg som gjemmer meg bak kontrafagotten. Jeg ønsker dere alle en riktig god fornøyelse og gleder meg til å se dere på denne og fremtidige konserter! God fornøyelse!
Thea Iselin Øyhus
HOVEDSAMARBEIDSPARTNERE
SAMARBEIDSPARTNERE
3
PROGRAM KRISTIANSAND SYMFONIORKERSTER Dirigent INGAR BERGBY 0O0
Giovanni Gabrieli (1557-1612) • Canzon Septimi a 12 • Canzon noni toni a 12 Sonata og octavi Toni a 12 • Canzon a 12 (for messingensemble) (15') Arnold Schönberg (1874-1951) Kammersymfoni nr. 1 i E-dur (1906-versjon), op. 9 (21’) • Sehr rasch • Viel langsamer, aber doch fliessend • Viel langsamer • Etwas bewegter Pause (30')
Felix Mendelssohn (1809 - 1847) Symfoni nr. 3 i a-moll, "Den skotske", op 56 (40’) • Andante con moto – Allegro un poco agitato • Scherzo. Vivace non troppo • Adagio cantabile • Finale guerriero. Allegro vivacissimo - Allegro maestoso assai 0O0 Lyd- og filmopptak er ikke tillatt. Mobiltelefoner må slås av.
4
Kristiansand Symfoniorkester | Mendelssohns skotske symfoni | 10. september 2020
TIL GLEDE OG NYTTE FOR NYE PUBLIKUMMERE Finnes det offside-regler i klassisk musikk? Og hva er forskjellen på å lytte og høre? Bli med NRKs fotballkommentator Kjetil Grinderud når han oppdager musikkens verden sammen med dirigent Cathrine Winnes. Den ultimate serien for deg som vil lære mer om klassisk musikk.
Ti episoder à ca 50 minutter: • De store symfoniene og sonatesatsformen. • Barokken og klassisismen, hovedtema og sidetema. • Et dypdykk i Beethovens komposisjoner. • Følelsens epoke - Romantikken. • Komposisjoner med handling og den russiske identiteten. • Hvilken rolle har de forskjellige instrumentene? • Edvard Griegs Klaverkonsert i a-moll og nasjonalromantikken. • Hvordan finner man et enigma-tema i musikken? • Hvilken kraft har musikken som ikke kan utrykkes med noen annen kunstform? • Kjetil satte seg et mål å lære mest mulig om klassisk musikk på 10 uker. I siste episoden har han eksamen, og får hjelp av KORK til å presenter sine lytteeksempler. Sensor og dirigent er Cathrine Winnes. NRK P2: https://radio.nrk.no/serie/kjetil-laerer-klassisk
5
INGAR BERGBY
Ingar Heine Bergby ble født 4. februar 1964 i Sarpsborg, og hans musikalske familie bragte ham inn i den lokale korpsbevegelsen. Han utdannet seg som klarinettist med professor Richard Kjelstrup ved Norges musikkhøgskole. Senere studerte han orkesterdireksjon med professor Karsten Andersen samme sted, og ved Sibeliusakademiet med Jorma Panula som direksjonslærer. Han tok diplomeksamen i orkesterdireksjon ved Norges musikkhøgskole i 1991 med beste karakter. 6
Kristiansand Symfoniorkester | Mendelssohns skotske symfoni | 10. september 2020
INGAR BERGBY
VIRKE • Ingar Bergbys profesjonelle dirigentkarriere startet som sjefdirigent for Bit20-ensemblet i 1991 og Opera Vest (nå Bergen nasjonale opera – BNO) i 1993. Her jobbet han frem til 2003. • Fra 1999-2005 var Bergby sjefsdirigent ved Värmlandsoperaen og Värmlands Sinfonietta. • I perioden 2003-2008 var han fast gjestedirigent for Bergen Filharmoniske Orkester med ansvar for norsk og nordisk repertoar. • Fra 2003-2006 var han engasjert som 1. gjestedirigent ved Det Norske Blåseenseble. • Mellom 2008 og 2014 var Bergby sjefsdirigent for Kongelige Norske Marines Musikkorps, og i 2015 ble han ansatt som sjefsdrigient for Sjøforsvarets Musikkorps. • I 2009-2010 var Bergby engasjert som norsk profildirigent i Kringkastingsorkesteret (KORK), og har hatt årlige engasjementer der fra 1993. • Siden 1994 har Ingar Bergby jevnlig vært gjestedirigent ved alle de norske symfoniorkesterne og Den Norske Opera og Ballett, i tillegg til de ledende nordiske symfoniorkestrene. Han har blant annet samarbeidet med Dansk Radio Symfoniorkester, Sveriges Radios symfoni orkester, Gøteborgs Symfoniker og Malmö Symfoniorkester. I tillegg har han hatt engasjementer i symfoniorkestere på Island, i Tyskland og Tsjekkia. UTMERKELSER 2010 – Utpekt til Årets Utøver av Norsk Komponistforening 2010 – KORK-prisen i kategorien etablert artist/dirigent av Kringkastingsorkesteret 2006 – Spellemannprisen til Grex Vocalis og KORK med dirigent Ingar Bergby 1998 – Østfold Energi Kulturpris 1993 – Coop Kulturpris 1993 – Utpekt til Årets Utøver sammen med BIT20 av Norsk Komponistforening Kilde: http://www.ingarbergby.no/
7
KOMPONIST- OG VERKOMTALER Giovanni Gabrieli Canzonaer Epoken mellom middelalderen og barokken som vi kaller renessansen (dvs. “gjenfødelse”), var preget av kunnskapstørst, idérikdom og vilje til å utforske verden, mennesket og kulturen. Inspirasjonen hentet man fra antikken, og den genererte nytenking på mange områder som vitenskap, matematikk, geografi og alle kunstarter. Typiske representanter for epoken var oppdagelsesreisende Christopher Columbus, kunstneren, arkitekten og ingeniøren Leonardo da Vinci så vel som matematikeren og astronomen Nicolaus Copernicus. Musikken utviklet seg på flere måter i renessansen. Man komponerte for flere stemmer og disse beveget seg mer selvstendig, selv om metoden å la ulike stemmer imitere hverandre ofte ble anvendt. I og med den tettere teksturen ble også harmonikken i renessansens komposisjoner stadig mer avansert. I den kosmopolitiske byen Venezia utgjorde Markus-katedralen på 1500-tallet et veritabelt musikalsk kraftsenter. Utrustet med to orgel med tilhørende korgalleri plassert mot hverandre og storslagen akustikk var kirken mange musikeres favorittsted og en drøm å få arbeide i. Giovanni Gabrieli hadde fordelen av å ha sin onkel Andrea Gabrieli som pedagog, mentor og 2. organist i Markus-katedralen. Andrea var også komponist med internasjonalt renommé, og kunne, foruten undervisning, formidle kontakter med andre komponister som Hans Leo Hassler og Orlando di Lasso. Giovanni kom til å tilbringe flere år i utlandet, men han vendte tilbake til Venezia for å etterfølge sin onkel da han ble pensjonist. Det meste av Giovanni Gabrielis musikk er trykket i to samlinger med navnet Sacrae Symphoniae. I tillegg til 8
Kristiansand Symfoniorkester | Mendelssohns skotske symfoni | 10. september 2020
KOMPONIST- OG VERKOMTALER orgelverk, seremonimusikk og kormusikk finner man her også instrumentalkomposisjoner med nyskapninger som dynamikkangivelser og nøyaktig beskrivelser av hvilke instrument som skal brukes. Verkene som vi får høre i kveld ble framført på sinke, et treblåseinstrument med munnstykke som på en trompet, og en tidlig variant av trombone som kalles sackbut. Gabrielis musikk har imidlertid vist seg å fungere utmerket også arrangert for moderne instrument, og blir takknemlig spilt av messingblåsere verden over.
Arnold Schönberg Kammersymfoni I løpet av 1800-tallets siste tiår utviklet den klassiske musikken seg i retning av svulstighet, overdreven dramatikk, et enormt følelsesregister og avansert, kompleks harmonikk. Stadig større orkesterbesetninger ble tatt i bruk, eksempelvis i Gustav Mahlers symfonier og Richard Strauss’ symfoniske dikt og operaer. Rundt århundreskiftet begynte en ung mann å gjøre seg gjeldende i Wiens musikkliv. Arnold Schönberg, - sønn av en skomaker og stort sett selvlært musiker og komponist. I kollegaen Alexander Zemlinsky fant han en venn og pedagog som kunne bidra med undervisning i kontrapunkt, og også Strauss og Mahler hjalp Schönberg i karrieren. Hans strykesekstett Verklärte Nacht opus 4 komponert over et dikt med for den tiden kontroversielt innhold og med musikk preget av hyperromantikk og avansert kromatikk vakte stor oppmerksomhet. I tidens ånd skapte han også gigantiske orkesterverk. Mest kjent er det symfoniske diktet Pelléas et Mélisande og kantaten Gurrelieder. Den siste krever et 9
KOMPONIST- OG VERKOMTALER orkester på 150 musikere, 200 korsangere, seks sangsolister og en resitatør. Det var naturlig at en slik utvikling før eller senere fikk en motreaksjon og den leverte Schönberg selv med Kammersymfoni opus 9. Orkesteret er her nedskalert til fem strykere og ti blåsere. I stedet for å skru den komplekse harmonikken enda et hakk opp, avløser komponisten det innarbeidde toneartssystemet og de vanlige dur- og mollskalaene med skalaer bestående av heltonetrinn, og utnytter flittig kvartintervall som stables oppå hverandre. Verkets lengde tilsvarer en tidlig Haydnsymfoni og de ulike satsene er sammenbundet til ett hele. Musikken preges av konsentrasjon, klarhet og rytmisk energi. Kammersymfonien fikk stor betydning for kunstmusikken på 1900-tallet. Et senere steg i utviklingen ble den serielle musikken og tolvtonesystemet der Schönberg og hans elever Alban Berg og Anton Webern, den såkalte «Andre wienerskole», var sentrale aktører. Arnold Schönberg, som var av jødisk herkomst, ble tvunget til å forlate Europa i 1933 da nazismen brøt fram. Karrieren fortsatte i USA både som komponist og pedagog, og han døde i Los Angeles i 1951.
Felix Mendelssohn Symfoni nr 3, Den skotske I april 1929 hadde Felix Mendelssohn, nettopp fylt 20, rukket å komponere mer musikk enn mange kolleger hadde klart å utrette gjennom et helt liv. Foruten utallige mindre verk for piano, samt 11 strykesymfonier, fantes da den 1. symfonien for stort orkester og ikke minst de to mesterverkene Ouverture til En Midtsommernattsdrøm og Oktett for strykere på repertoarlisten. 10
Kristiansand Symfoniorkester | Mendelssohns skotske symfoni | 10. september 2020
KOMPONIST- OG VERKOMTALER Oppveksten i et velstående og kulturelt hjem i Hamburg og Berlin hadde bydd på mye stimuli for den talentfulle yndlingen som ikke bare komponerte, spilte fiolin, piano og orgel, men også skrev poesi. Den iherdige tegningen han viet seg til på familiens reiser rundt om i Europa vitner om at han var svært begavet også på det området. Nå var det tid for hans første utenlandstur i egen regi og den gikk til de britiske øyene. Etter et lengre opphold i London fulgte en tre ukers rundtur i Skottland. Reisen kom til å resultere i to orkesterverk; Ouverturen Hebridene (eller Fingal’s Cave) og Symfoni nr 3. Det som satte i gang den kreative prosessen i det sistnevnte tilfellet var et besøk en vakker julidag på Holyrood, det delvis ødelagte slottet der Mary, Queen of Scots, levde. I følge legenden forelsket hun seg i den italienske luttspilleren Rizzio, som ble brutalt myrdet av Marys mann. Mendelssohn ble fascinert av atmosfæren i de takløse ruinene som en gang var kapellet der Mary hadde blitt kronet til dronning og der det nå vokste gress og eføy og det meste var rasert. Han skriblet ned et 16-takters tema og bemerket senere i dagboken sin: Jeg tror jeg fant innledningen til min skotske symfoni i dag. Dette skulle vise seg å være riktig, men andre inntrykk og prosjekter kom i veien, og det skulle drøye over ti år før han tok opp tråden igjen og fikk symfonien ferdig. Ved urframførelsen i 1842 hadde epitetet Den skotske forsvunnet. At det tross alt kom tilbake ved publiseringen får kanskje tilskrives behovet for markedsføring. Verket hadde på ingen måte et program med skotsk tilknytning eller var basert på folkemusikk-temaer, men er naturligvis skotsk i den forstand at idéen ble til i Holyrood. Nummereringen av Mendelssohns symfonier kan være veldig forvirrende ettersom den ble gjort i den rekkefølgen de ble publisert. Den skotske ble hans siste og burde egentlig fått nr 5 og ikke 3. Oppstilt kronologisk er den korrekte rekkefølgen 1, 5, 4, 2 og 3. 11
KRISTIANSAND SYMFONIORKESTER 1. fiolin:
Fløyte:
Trompet:
Bjarne Magnus Jensen
Nina Barkenes
Jens Forus
Jonas Båtstrand
Mamiko Miura
Trym Dalene
Yuka Sato
Eivind Bjørnevik
Henriette Børven
Obo:
Daniel Perek
Roar Brostrøm
Trombone:
Maria Andrén
Marion Walker
Alan Vavti
Dorota Grüchot
Nils Tore Brunvatne
Lars Lunde
Klarinett:
Thor-Arne Martinsen
Lars Audun Hadland
Stig Nordhagen
Solveig Husebø
Ingrid Wangsvik
Tuba:
Kari Ingelsrud
Vidar Løvbrøtte
2. fiolin:
Knut Elias Barstad
Armando Toledo Aribú
Fagott:
Andrea Berglihn
Yuan Tianwei
Pauker:
Loussine Azizian Idsøe
Thea Iselin Øyhus
Thomas Hansen
Katarina Skogheim
Karen Walthinsen
Horn:
Sigmund Eikeset
Simon Breyer
Pål Svendsberget
Amanda S. Harrison
Svetlana Jelic
Hilde Lunde Garby
Ove Repål
Bratsj:
Leif Tore Strandbakken
P.O. Lindberg
KAMMERKONSERTER HØSTEN 2020
Ivan Zecevic Piotr Slowik Jane Kärner Trygve-Johan Simonsen Edda Stix Zecevic Cello: Leonardo Sesenna Ariel de Wolf Maarten Jansen Mari Marte W Wærvågen Wolfram Kärner Kontrabass: John W. Harrison Erik Zeppezauer Jan Mathiasson Alfred Matre
Også denne høsten holdes flere kammerkonserter i og utenfor Kilden. Konsertene annonseres i programmene til torsdagskonsertene, kso.no og facebook.com/krs.symf etter hvert som programmet blir klart. Første konsert blir på Sørlandets Kunstmuseum, lørdag 19. sept. kl 14.00. Musikere: Wolfram Kärner og Maarten Jansen, cello. Billett: Entré til SKMU.
12
Kristiansand Symfoniorkester | Mendelssohns skotske symfoni | 10. september 2020
S
VENNEFORENINGEN CRESCENDO
tøtt ditt symfoniorkester Kristiansand symfoniorkester har utviklet seg til et ekte kvalitetsorkester og lar oss oppleve glede, skjønnhet og entusiasme fra første til siste takt. Venneforeningen Crescendo er et tilbud til deg som vil støtte orkesteret og lære mer om musikkens verden.
Venneforening for Kristiansand Symfoniorkester
Medlemskap i Crescendo koster kr 200 pr. konsertår. Som medlem blir du invitert til førsnakk, besøk backstage og mange andre arrangementer. Har du konsertabonnement, er medlemskap i Crescendo gratis. Følg oss på Facebook og meld deg inn på crescendokristiansand.no
13
RESTEN AV HØSTEN 2020 Tors
17.09 Ole Edvard Antonsen og Schuberts ufullendte
Fre 18.09 Dirigent: Tabita Berglund / solist: Ole Edvard Antonsen (trompet) Lør
19.09 Kammerkonsert på Kunstmuseet *)
Tors
Kammermusikk for to celli. Musikere: Wolfram Kärner og Maarten Jansen
24.09 Melodiske mesterverk av Mahler, Beethoven, Williams, Schubert
Fre 25.09 Dir.: Peter Szilvay / sol.: Sveinung Bjelland (piano). Medvirkende: Kilden Vokalensemble Tors
08.10 Rachlin, Bach og Mozart (NB! Koronaforbehold)
Tors
Fre
Dirigent og solist: Julian Rachlin / solist: Sarah McElravy (bratsj)
22.10 Mezzo-stjerne synger Mahler Dirigent: Peter Szilvay / solist: Ingeborg Gillebo (mezzosopran)
06.11 Beethoven 250 Festival
Symfoni nr. 1 og 3, dirigent: Nathalie Stutzmann
Ons 11.11 Beethoven 250 Festival Lør
Symfoni nr. 2 og 5, dirigent: Nathalie Stutzmann
14.11 Beethoven 250 Festival
Symfoni nr. 8 og 6, dirigent: Nathalie Stutzmann
Ons 18.11 Beethoven 250 Festival Lør
Symfoni nr. 4 og 7, dirigent: Nathalie Stutzmann
21.11 Beethoven 250 Festival
Dirigent: Nathalie Stutzmann / solister: Elisabeth Brauss (piano) og Veronika Eberle (fiolin) Tors
03.12 Händels Messias "Sing-along" i Kristiansand domkirke
Ons
Dirigent: Rolf Gupta. Medvirkende: Kristiansand domkor
16.12 Juleroser med Herborg Kråkevik
Dir.: Torodd Wigum / Konf. og solist: Herborg Kråkevik / solist: Mathias Eick (trompet)
*) Konsertkalenderen oppdateres på kilden.com og facebook.com/krs.symf når programmet blir klart.
KSO PLAY
• Nyt store musikkopplevelser fremført av et storartet symfonisk orkester - når det passer deg. • Kildens egne videoopptak med suveren lyd- og bildekvalitet. Flerkameraproduksjon. • App for Apple Tv, iPhone / iPad
TA ORKESTERET MED HJEM 14
og Android. Gratis å laste ned med tilgang til mange konserter.
Kristiansand Symfoniorkester | Mendelssohns skotske symfoni | 10. september 2020
BEETHOVEN 250 FESTIVAL
Beethoven
250 FESTIVAL Stutzmann dirigerer 8 symfonier, 5 konserter
Kilden 6.–21.11.2020 Beethovens symfonier gir et sammensatt og mangefasettert portrett av en unik begavelse som, ofte ut fra en kompakt og enkel musikalsk idé, skapte monumentale mesterverk. Beethoven forbindes ofte med kraft, energi, patos og adjektiver som heroisk, dramatisk og skjebnesvanger, men i musikken hans finner vi også lyse sinnsstemninger, humor, romantikk og ikke minst et briljant musikalsk håndverk. I konsertene som skal fremføres, er Beethovens åtte første symfonier satt sammen parvis på en måte som skaper variasjon og balanse.
I tillegg til symfoniene byr Nathalie Stutzmann og KSO sammen med UiA på flere kammerkonserter. Endelig program bekjentgjøres senere.
15
Solist: Ole Edvard Antonsen, trompet
Torsdag 17. september kl. 19.30 Fredag 18. september kl 20.00
Dirigent: Tabita Berglund
OLE EDVARD ANTONSEN OG SCHUBERTS UFULLENDTE Franz Schubert: Symfoni nr. 8, Den ufullendte (1822) Johann Baptist Georg Neruda: Trompetkonsert i Ess-dur (1740-tallet) Ludvig Irgens-Jensen: Passacaglia i d-moll (1927-28) Christian Lindberg: Akbank Bunka for trompet og kammerorkester (2004)
KILDEN TEATER OG KONSERTHUS KILDEN.COM