KJÆRE PUBLIKUM
Salige er de som får gå gjennom livet uten å vite hvordan sorgen smaker.
Kor II, Antigone
Det er nesten ikke til å tro at orginalteksten til kveldens forestilling ble skrevet for nærmere 2500 år siden. Det at vi kan sitte i Kristiansand i 2024 og høre grekeren Sofokles’ kjente tekst fremført, skrevet på 400-tallet fvt., er i seg selv en opplevelse.
Oidipus og Antigone er første og siste del i Sofokles’ trilogi fra byen Theben. De ble skrevet i det som anses for å være selve glansperioden i antikken, altså den klassiske perioden i gresk historie fra ca. 480 fvt. til 323 fvt. Det var en enorm oppblomstring av filosofi, politisk tenkning, kunst, arkitektur, diktning og ikke minst teater. Store viktige tenkere som filosofene Sokrates, Platon og Aristoteles hadde sitt virke, og det er i denne perioden teatret oppstår slik vi kjenner det i dag, altså det europeiske teatrets opprinnelse.
Mye av vår måte å tenke på og organisere oss bygger nettopp på det som skapes i denne perioden, også vår grunnforståelse og oppfattelse av oss selv og samfunnet rundt oss. Referansene finnes overalt og siver inn i både populærkulturen og hverdagen. Det er selve grunnmuren i vår sivilisasjon, denne korte perioden på litt over 100 år. Det er på denne tiden at de store tragediene blir skrevet. Det de har felles er at de tar for seg noe grunnleggende ved det å være menneske, noe universalt, som gjelder både for grekerne i antikken
og for egdene i dag. Sorgen, den menneskelige lidelsen og feilbarligheten er der fortsatt, uansett hvor høyteknologiske og moderne vi blir.
Derfor er det så viktig at Kilden Teater, som et regionteater på Agder, også spiller disse greske tragediene og vier tid til denne perioden. Slik får befolkningen mulighet til å oppleve dette materiale på deres egen scene. I tillegg er det selvfølgelig en utrolig spennende og medrivende fortelling med et plott dagens krimforfattere bare kan misunne. Det er ikke uten grunn at Aristoteles mente at Oidipus var den ultimate tragedien og at Antigone var en skikkelig «blockbuster».
Det er noen av våre mest erfarne og meritterte teaterfolk, nemlig regissør Eirik Stubø og scenograf og kostymedesigner Kari Gravklev, som står bak forestillingen sammen med lysdesigner Mathias Lundgren. På scenen vil dere få se et knallsterkt ensemble med et aldersspenn fra 10 til 92 år! I tillegg er vi så heldige å ha med oss Kristiansand Symfoniorkesters eminente perkusjonist Henning Seldal på melodisk slagverk.
Riktig god fornøyelse, og husk:
Verden er full av underverk. Og størst av alle under er Menneskene. Kor I, Antigone
Valborg Frøysnes Teatersjef
TEATERETS ROLLE I
Dionysia-festivalen var en stor folkefest som hvert år ble arrangert i slutten av mars i antikkens Athen. De feiret med store opptog, hundrevis av okseofringer, kordans og ikke minst dramakonkurranser. I Dionysos-teatret, med plass til rundt 10 000 tilskuere, fråtset folket i mat, vin og ekstravagant underholdning.
Nesten alt man foretok seg i den greske kulturen var en konkurranse. Dette gjaldt også teaterkunsten. I tragediekonkurransen konkurrerte tre tragediediktere mot hverandre med tre tragedier hver og et satyrspill. Satyrspillet var en lett og burlesk forestilling, noe som passet fint som avslutning etter tre alvorlige tragedier. I komediekonkurransen konkurrerte fem komediediktere med hver sin komedie.
Gresk drama hang nært sammen med utviklingen av demokratiet.
Teatret var åpent for alle, og var med på å opprettholde en fellesskapsfølelse i det athenske folket. Der kunne man levendegjøre alle vanskelige konflikter og spørsmål på en kunstnerisk måte som skapte samhold
heller enn stridigheter. Demokratiet i seg selv er et tema som går igjen i både tragedier og komedier, selv om det ikke nødvendigvis er hovedtemaet. Dette gjelder også
Antigone og Oidipus.
Ingen annen kunstart har hatt større innflytelse på vestens kultur enn det greske dramaet. Det kan virke underlig at en tradisjon som var så politisert kunne produsere tekster av en såpass høy kvalitet. Dette kan forklares med at dramaet sprang ut fra en gammel og rik poetisk tradisjon, og uansett hvor mye teateret var i den bestående ordens tjeneste, kunne ikke konkurransen vinnes med ferdigtygde tanker og propaganda. Publikum forventet skjellsettende tanker, formulert og framført med den aller høyeste kvalitet.
Robert Emil Berge, Postdoktor ved MF Vitenskapelig høyskole
ANTIKKENS HELLAS
MEDVIRKENDE
Oidipus, konge i Theben/kor
Henrik Rafaelsen
Antigone, datter av
Oidipus og Iokaste
Birgitte Larsen
Kreon, dronningens bror
Fridtjov Såheim
Iokaste, dronning i Theben/ Eurydike, Kreons kone
Ann-Sofie Rase
Ismene, datter av Oidipus og Iokaste/kor
Ragnhild Meling Enoksen
Haimon, sønn av Kreon og Eurydike/kor
Elias Moussaoui Anseth
Korleder
Ulla Marie Broch
Budbæreren/kor
Kai Remlov
Tjeneren/Vakten
Ann Ingrid Fuglestveit
Teiresias, en seer
Trini Lund
Gjeteren
Thor Einar Hanisch
Musiker
Henning Seldal
Fra venstre:
Unge Antigone spilt av Silje Ellingsen Wergeland og Vera Velle Hellang
Unge Ismene spilt av Saga B. Drevvatne og Olava Velure
SOFOKLES
Sofokles var den mest berømte og populære av de greske tragediedikterne i sin samtid. Han var en fremtredende og sjarmerende personlighet, som gjennom sitt lange liv oppnådde stor popularitet, både som dramatiker, men også i kraft av sine offentlige verv. Han skrev over 120 tragedier gjennom sitt omtrent 90 år lange liv, hvorav bare syv er bevart. Sofokles deltok trolig så mange som 30 ganger som dramatiker i Dionysia, athenernes årlige teaterkonkurranse og -festival. Han vant tre fjerdedeler av gangene. Før Sofokles var det hovedsakelig koret som fremførte tekstene, eventuelt med to skuespillere som fremførte en dialog. Sofokles introduserte en tredje skuespiller, noe som la til rette for dramatisk handling og konflikt. Dette var avgjørende for at teatret utviklet seg slik det gjorde.
OIDIPUS
Handlingen utspiller seg i bystaten Theben i antikkens Hellas der Oidipus er konge. Ved stykkets begynnelse herjer det en pest i byen. Lik ligger strødd i gatene, kvinner føder døde barn og fortvilelsen er enorm. Kong Oidipus har sendt sin svoger Kreon til Orakelet i Delfi, guden Apollons helligdom, for å høre hva man må gjøre for å redde byen. Kreon returnerer fra Delfi og kan fortelle at grunnen til at pesten herjer, ifølge Orakelet, er det uløste mordet på den tidligere kongen i Theben, Kong Laios. Da Oidipus ble konge, giftet han seg med Laios enke Iokaste, altså Kreons søster. Apollon har sagt til Kreon, at skal pesten forsvinne, må mordgåten løses og morderen straffes. Oidipus gjør det til sin oppgave å gjennomføre dette.
ANTIGONE
Oidipus og Iokaste får fire barn, to sønner og to døtre. Etter kongen og dronningens død, tar deres to sønner over tronen, men klarer ikke å regjere sammen og det bryter ut borgerkrig. Begge blir drept og Kreon tar over tronen, altså deres onkel, Iokastes bror. Han bestemmer at kun den ene av de to brødrene skal få en grav. Den andre skal ligge som åtsel til fuglene. Dette mener søsteren Antigone er galt og at det strider mot gudenes og naturens vilje. Hun gjør det til sin kamp å få begravet sin egen bror og gi ham et hvilested. Kong Kreon blir rasende og dømmer Antigone til døden.
GUDER OG FABELVESEN I GRESK MYTOLOGI
SOM NEVNES I FORESTILLINGEN
ZEVS: Gudenes egen konge, den mektigste i gresk mytologi og far til de fleste andre guder. Han regjerer i himmelhvelvet og truer med sin tordenkile.
ATHENE: Beskytter av bystaten (polisen), gud av bl.a. visdom, krig og håndverk. Datter av Zevs, født ut av hans panne.
ARTEMIS: Gud av bl.a. jakt, skog, dyr og barnefødsler. Datter av Zevs. Tvillingsøster til Apollon.
APOLLON: Gud av bl.a. sannhet, lys og solen. Den viktigste orakelguden med sitt hovedsete i Delfi. Sønn av Zevs. Tvillingbror til Artemis.
ORAKELET I DELFI: Var et religiøst samlingssted i den greske byen Delfi som tilhørte guden Apollon. Til dette religiøse samlingsstedet kom grekerne for å be om råd og veiledning. Det var prestinnen Pythia som formidlet Apollons svar. Svarene var ofte utydelige og måtte derfor tolkes eller løses som en gåte.
HADES: Gud over dødsriket. Bror til Zevs.
SFINKSEN I THEBEN: Et fabelvesen som er halvt kvinne og halvt løve med fuglevinger. Alle som skal inn i Theben må løse sfinksens gåte: «Hva er det som er firfotet, tofotet og trefotet?» Gjetter man feil, blir man slukt av sfinksen.
BACCHUS: Et annet navn for Dionysos, gud av vin, ekstase og teater.
EROS: Kjærlighetens gud.
(Kilde: Store norske leksikon)
OIDIPUS/ANTIGONE
Av: Sofokles
Oversettelse: Arne Lygre
Etter en versjon av: Marie Lundquist
Bearbeidet av: Cecilia Ölveczky og Eirik Stubø
KUNSTNERISK LAG
Regi: Eirik Stubø
Kostymedesign og scenografi: Kari Gravklev
Lysdesign: Mathias Langholm Lundgren
Dramaturg: Endre Sannes Hadland, Cecilia Ölveczky
PRODUKSJONSLAG
Produsent: Jørgen Macdonald
Inspisient: Tor Anders Aadalen
Barneinspisient: Anita M. Sædberg, Maria Elise Thorkildsen
Scenemester: Øystein Aase, Tomos Young
Loftsmester: Christian Hortensius, Martin Andreas Vevstad
Multitekniker: Viola Hamre, Gro Kristensen, Tor Støve
Lysmester: Kine E. H. Kvendseth
Lystekniker: Helge Stewart Bergstad
Lysbordprogrammerer: Martin Lögdström
Lydtekniker: Øyvind Kurszus, Øystein Slyngstad
Bildetekniker: Magnar Mork, Trond Herman Zachariassen
Maskør: Helga Flateland, Marianne Log
Kostymekoordinator: Veronica Brøvig Vallenes
Påkleder: Cecilie Nybakk Nore
Kostymesyer: Bente Kyrvestad, Anne Lise Stensli, Kirsti Løset
Fargeri/patinør: Sille Højholdt
Rekvisittverksted: Pernille Usterud-Svendsen
Leder kulisseverksted: Michael Stokka-Troxel
Teatermaler: Frode Holgersen, Camilla Lilleengen, Maichen Hård
Teatersnekker/konstruktør: Sigve Astrup Lien
Teatersnekker: Even Wennerberg, Roman Lopez
Teknisk tegner: Bojan Oz Milinkovic
Foto: Lars Gunnar Liestøl
Markedskoordinator: Anne Reitan, Martine Egeland, Elise Steffensen Kommunikasjonsrådgiver: Kjetil Nordhus, Mikal Vassbotn
Grafisk designer: Maria Aabel, Cecilie Hestad
HOVEDSAMARBEIDSPARTNER
FÆDRELANDSVENNEN
Å gi opplevelser. Identitet. Innsikt. Perspektiver. Tilhørighet.
Debatt og diskusjon. Gi historier eller fortellinger som beveger, utvikler eller utvider. Eller stiller spørsmål, både store og litt mindre. Det er samfunnsoppdraget til en regionavis som Fædrelandsvennen. Og sånn sett ligner det veldig på den himmelen eller det mandatet kultur og kunstinstitusjoner arbeider under.
Når vi noen ganger samarbeider og slår våre plattformer sammen, er det ikke bare fordi vi skal trekke veksler på hverandre. Det er også for å berike samfunnet rundt oss. Løfte noe opp så flest mulig kan se, høre og oppleve. Ta del.
Kilden har mye å by på. Et teatermiljø og et symfonisk orkester som er kompetent, ambisiøst og som de siste årene har vokst seg sterkere og sterkere. Kultur og kunst i Kristiansand fortjener et stort og engasjert publikum. Det forsterker viktige og grunnleggende verdier som ytringsfrihet og demokrati. Det er ikke en 17. mai-tale. Det er en tale for hver eneste dag.
Karen Kristine Blågestad
Kulturredaktør i Fædrelandsvennen
