ROSMERSHOLM AV HENRIK IBSEN 30.04.2022
KILDEN TEATER TEATER
KILDEN.COM
KJÆRE PUBLIKUM!
«Han har i alle fall hatt mot til å leve livet som han selv vil. Og det er ikke så lite.»,
sier Johannes Rosmer om sin tidligere læremester Ulrik Brendel. Ibsen har disse enkeltsetningene som kan få en til å stoppe opp, enkeltsetninger som hverken er utdaterte eller nedstøvet, men som smeller til så det synger. Ja, for selv i dag så krever det et mot til å leve et liv slik man selv ønsker, fri for fordommer, konvensjoner, forventninger, moral eller plikt. Hvis en spør seg selv nettopp det - om en har hatt mot til å leve det livet man ønsker, så kan det begynne å svimle for alle og enhver. Det er et stort spørsmål og svaret er kanskje ikke alltid like behagelig. Det er noe av kjernen i det som gjør at Ibsen fortsatt spilles og fortsatt oppleves så aktuell. Han fant frem til spørsmål og utfordringer i menneskets tilværelse og sinn som vi fortsatt baler med, og som vi nok kommer til å bale med i lang tid fremover. Rosmersholm er et av Ibsens mindre spilte stykker. Det er nok ulike grunner til det, men jeg synes det utvilsomt er en av hans vakreste tekster. Det er en blanding av en krim med et politisk bakteppe, uforløst begjær og symbolske bilder av hvite galopperende hester og brusende fossefall. Når man leser stykket er det en skikkelig sidevender. Man forsøker hele tiden å finne ut av hva det er som har skjedd på dette godset og i karakterenes fortid. Eller som regissør Mari Vatne Kjeldstadli selv sier det: «Det er noe med Rosmersholm, det er som man ikke får helt tak i det. Det har sin egen logikk, men den logikken insisterer på å være i stadig endring.» Etter suksessen med Jonas av Jens Bjørneboe som hadde premiere i 2020 er Kjeldstadli tilbake i Kilden. Hun har tatt med seg et sterkt kunstnerisk lag som har arbeidet tett sammen hele veien og utviklet en egen helhet og dybde i rommet med både kostymer og lydbilde. Her er selve godset Rosmersholm blitt
den siste karakteren, den omgir og omringer oss, den er til stede gjennom hele forestillingen og vi blir tvunget til å gi oss hen til dette huset der barna aldri skriker og de voksne aldri ler. Det er også et imponerende stykke håndverksmessig arbeid som ligger bak denne produksjonen. Legg merke til alle detaljene og lagene i rommet du sitter i. Det ligger enormt mye kompetanse og fagkunnskap for å få til en slik forestilling som den dere nå skal få se. I dagligstuen på Rosmersholm vil dere møte seks fremragende skuespillere. I tillegg har vi vært så heldige å få samarbeide med to meget dyktige strykere fra Kristiansand Symfoniorkester, nemlig Lars Lunde og Pål Svendsberget. Det at vi faktisk har kollegaer som er profesjonelle musikere og som spiller på et så høyt nivå som Lars og Pål, gjør Kilden til et helt enestående hus i norsk sammenheng. Da vil jeg bare ønske dere en riktig god fornøyelse og avslutte med noen sannhetsord fra Ibsen igjen: Madam Helseth: «Vi er jo alle mennesker, Rebekka.» Rebekka: «Det er et sant, Madam Helseth. Vi er alle mennesker.» God fornøyelse!
Valborg Frøysnes | Teatersjef
ROSMERSHOLM Av Henrik Ibsen Bearbeidet av Mari Vatne Kjeldstadli KUNSTNERISK LAG Regi: Mari Vatne Kjeldstadli Komponist/lyddesign: Ingvild Langgård Scenografi/lysdesign: Norunn Standal Kostymedesign: Synne Reichelt Føreland Dramaturg: Endre Sannes Hadland
Johannes Rosmer: Henrik Rafaelsen
Rebekka West: Ragnhild Meling Enoksen
Rektor Kroll: Ulla Marie Broch
Madam Helseth: Isabel Toming
Ulrik Brendel: Giert Werring
Peder Mortensgård: Eirik Langås Jørgensen
Musikere: Fiolin: Pål Svendsberget | Bratsj: Lars Lunde
PRODUKSJONSLAG Produsent: Jørgen Macdonald og Anita Sædberg Inspisient: Mette Nessvoll Høgdal Scenemester: Peder Unger Weierholt Scenerekvisitør: Even Wennerberg Scenetekniker: Tomos Young og Frank Robert Hægeland Lydtekniker: Frida Leknes Lysbordprogrammerer/tekniker: Tobias Flø Lystekniker: Kine E. H. Kvendseth, Helge S. Bergstad, Vitor Mendes og Joakim Stien Maskør: Marianne Log Ansvarlig maskør: Helga Synnøve Flateland Kostymekoordinator: Veronica Brøvig Vallenes Påkleder/Kostymekoordinator: Viola Hamre Påkleder/kostymesyer: Cecilie Nybakk Nore Leder kostymeverksted: Berit Lågeide Griffin Kostymesyer: Bente Kyrvestad, Anne Lise Stensli, Kirsti Løset, Berit Langeland og Magda Stallemo Bakke Ekstern strikk: Hege Samuelsen Søberg Ekstern søm: Chic Modellsøm v/ Torhild Staurheim Leder rekvisittverksted: Pernille Usterud-Svendsen Rekvisittmaker/rekvisitør: Paul Magnus Lundø Rekvisitmaker/fargeri: Anja Thorsen Ansvarlig for fargeri/patinering: Nadia Liv Mandrup Leder kulisseverksted: Michael Stokka-Troxel Teatersnekker: Sigve Lien, Timo Helmers og Elisabeth Tønnessen Vik Kulissemedarbeider: Bojan Milinkovic og Maxamillion Dybvik Teatermaler: Camilla Lilleengen og Frode Holgersen Foto: Kristine Jakobsen
Plakat forside: Erik og Anna Maria Pirolt Markedsføring: Tonje Steen Presse/kommunikasjon: Kjetil Nordhus
HENRIK IBSEN • • • • • • • • • •
Født 20. mars 1828 i Skien. Flyttet som tenåring til Grimstad som apotekerlærling. Skrev sitt første teaterstykke, Catilina, i 1849. Jobbet som teaterregissør i Bergen og Christiania (Oslo) i 13 år, mellom 1851 og 1864. Giftet seg med Suzannah Thoresen i 1858 – og sammen fikk de sønnen Sigurd året etter. I 1864 flyttet familien til utlandet, nærmere bestemt til Sorrento i Italia, hvor han arbeidet utelukkende som forfatter. Senere flyttet de til Tyskland. Fikk sitt internasjonale gjennombrudd med Et dukkehjem i 1879. I årene etter ga han ut en rekke skuespill som ble satt opp over hele Europa, blant annet Rosmersholm i 1886. Vendte tilbake til Norge og Christiania i 1891, hvor han fortsatte sitt virke som dramatiker. Ble rammet av slag noen år etter, og døde 23. mai 1906 etter lang tids sykdom, 78 år gammel. Forfatteren etterlot seg 26 skuespill, samt en hel del lyrikk. Han regnes som landets viktigste forfatter, og blir internasjonalt anerkjent som det moderne realistiske dramaets far
IBSENS TRYLLESKOG – SYMBOLER OG MYSTIKK I ROSMERSHOLM
Kilden Teater gleder seg over å kunne presentere en spennende og intens oppsetning av det klassiske stykket Rosmersholm. Selv om historien ble skrevet for 136 år siden, er Rosmersholm stadig like aktuell i sine beskrivelser av forholdet mellom det tradisjonelle og det moderne, mellom underkastelse og frigjøring, og mellom det private og det offentlige. Rosmersholm inneholder en rekke referanser til den intense politiske og kulturelle striden
i Norge midt på 1880-tallet som endte med innføring av parlamentarismen, og kan på mange måter speile dagens polariserte politiske klima og den stadige utviklingen av det moderne demokratiet. Samtidig får vi ingen klare svar, men blir i deler av handlingen overgitt til vår egen tolkning. Mystiske Rosmersholm handler om det evige, død og kjærlighet, om å leve i en politisk brytningstid. Samtidig handler Rosmersholm om så mye, mye mer. Axel Falkman skrev i sin anmeldelse av verket i Nationaltidende i 1886 at «Rosmersholm
lar seg ikke plassere blant vanlige litterære kategorier, det er hverken romantikk eller naturalisme, men hører hjemme i den hemmelighetsfulde Trylleskov, hvor tankerne spindes, og hvor man gjennem symboler skuer langt baade op i høiden og ud i dybden.» Det er mange litteraturlærde som har forsøkt å nøste opp i Ibsens referanser og dypereliggende motiver gjennom tidene; Hva handler egentlig Rosmersholm om? Som i flesteparten av Ibsens verk spiller kvinnen hovedrollen i Rosmersholm; Rebekka West regnes som en av Ibsens mest storslagne karakterer. «En mand er let at studere […] men med en kvinde blir man aldrig færdig. Det er havet, hvis dyb ingen kan lodde –». - Henrik Ibsen i samtale med forfatter John Paulsen. Og selv om navnevalget kan være tilfeldig, henspiller det mest sannsynlig på en historisk person. Rebecca West var en ung, engelsk kvinne som under de store hekseprosessene i Chelmsford i 1645 ble stilt under anklage av den kjente heksejegeren Matthew Hopkins. Under vitnemålet fortalte Rebecca at hennes medtiltalte, ved hjelp av magiske krefter ønsket å styrte en mann ned fra en bro.
«Du skal se bølgerne flyve mod land som vilde, hvidmankede heste.» - Henrik Ibsen Hærmendene på Helgeland (1873) «Hvide heste» var arbeidstittelen Ibsen brukte i arbeidet med Rosmersholm. Da nykonfirmerte Ibsen kom til Grimstad som apotekerlærling i 1843, var det særlig én bok som satte dype spor under nattelesningene. Apoteker Reimann eide et prakteksemplar av en bibel som var illustrert av noen av verdenshistories ypperste kunstnere. Særlig Benjamin Wests oljemaleri fra 1796, «Death on the Pale Horse» − i Grimstad-bibelen oversatt til «Døden paa den hvide Hest», gjorde inntrykk på unge Ibsen.
Motivet er et apokalyptisk drama med mennesker i den ytterste nød; to ryttere rir på brutalt vis sine hvite hester gjennom en lidende menneskemengde. Den hvite hesten som et forvarsel om krig og endring, er et gjentagende element i Ibsens verk. Kildens Rosmersholm I arbeidet med Rosmersholm har vi vært så privilegerte å få dykke inn i Ibsens forunderlige «trylleskog» hvor hver replikk kan snus og vendes på, og plutselig få en ny betydning. Dette har vi forsøkt å ta vare på i kommunikasjonen ut til publikum i forkant av forestillingen. Og nå er det endelig deres tur til å besøke «trylleskogen» Rosmersholm – og er det ikke mye mer spennende å gå en tur i skogen, når man vet at den er full av gåter og kloke hemmeligheter? Tonje Steen | Markedsfører
ANNE AV PAAL-HELGE HAUGEN 06.05.–13.08.
For første gang dramatiseres Anne - av Paal-Helge Haugen i en vakker, intim og musikalsk forestilling. Kun 23 år gammel slo Haugen gjennom med punktromanen, som i dag regnes som en moderne klassiker fra en av våre fremste poeter. Medvirkende: skuespiller Ann Ingrid Fuglestveit og musiker Åsmund Solberg Pris: 150-250 NOK | Varighet: 60 minutter | Anbefalt for alle over 14 år
KILDEN TEATER
KILDEN.COM
SAMARBEIDSPARTNER
KANALBYEN Kanalbyen har siden 2018 hatt god nytte av samarbeidsavtalen med Kilden. Bakgrunnen for avtalen er at vi ønsker å forsterke og utvikle felles interesseområder i regionen, noe som er viktig for begge parter. Kilden bidrar til trivsel og aktivitet for alle som bor i Kanalbyen, og vi har tro på et fortsatt godt naboskap i årene fremover. I 2023 flytter nye beboerne inn i tredje byggetrinn, 2C. Dette er siste byggetrinn på Holmen, og utgjør 300 boenheter. Når bydelen står ferdig vil den romme ca. 700 boenheter. Kanalbyen har beboere i alle aldre, fra små barn til godt voksne, som alle kan finne noe som passer i Kildens mangfoldige program. Derfor er Kilden med på å gi Kanalbyen den unike posisjonen den har i markedet, med kultur, natur og sjø som nærmeste naboer.
Sven Erik Knoph Daglig leder Kanalbyen Eiendom
HOVEDSAMARBEIDSPARTNERE
SAMARBEIDSPARTNERE
THE MUTE
MED KRISTIANSAND SYMFONIORKESTER 16.-17. juni
Heddaprisvinner og publikumssuksessen The Mute er en kjærlighetshistorie fortalt uten replikker hvor språket er musikk, skuespill og fantastisk scenografi. «Imponerende, originalt og rørende» – Stavanger Aftenblad. Stykket er produsert av Janove Ottesen (Kaizers Orchestra) og Christian Eriksen Dirigent: Nick Davies
KILDEN KULTUR
KILDEN.COM