KSO-24-piano-og-trompet-i-energisk-samspill

Dirigent:

Solist:

Jens

Torsdag

KRISTIANSAND SYMFONIORKESTERKILDEN.COM

Ken-David Masur

Christian Grøvlen, piano

Forus, trompet

30. mai 2024 kl. 19.30

KJÆRE PUBLIKUM

Sommerferien nærmer seg med stormskritt for de fleste, men før den tid har orkesteret mange flotte konserter å by på. Konserten i kveld er en absolutt en av dem.

Dirigent Ken-David Masur har gjestet orkesteret vårt tidligere med strålende resultat, så vi er veldig glade for at han tar turen til Kilden og Kristiansand igjen.

Det er viktig for KSO å av og til presentere noen av musikerne i orkesteret på solistplass i våre konserter. I kveld er det vår kjære solotrompetist Jens Forus som er solist i Dmitrij Sjostakovitsj pianokonsert nr.1, sammen med den eminente pianisten Christian Grøvlen. Det blir en opplevelse!

Vi i KSO er glade for at Jens stiller seg til rådighet i denne konserten. Han er en god kollega og strålende musiker.

Jeg ønsker alle en fin konsertopplevelse!

Pål Svendsberget

Direktør Kristiansand Symfoniorkester

Ludwig van Beethoven (1770-1827): Ouverture fra Egmont, op. 84 9’

Dimitrij Sjostakovitsj (1906-1975): Pianokonsert nr. 1, op. 35 i c-moll (1933) 21’

I. Allegro moderato

II. Lento

III. Moderato

IV. Allegro brio

– pause –

César Franck (1822-1890): Symfoni i d-moll (1886-88) 37’

I. Lento - Allegro non troppo

II. Allegretto

III. Allegro non troppo

PROGRAM

Ludwig van Beethoven: Ouverture til Egmont

Beethoven sin Egmont Op. 84 er komponert til Johann Wolfgang von Goethes skuespill med samme navn fra 1787. I tillegg til ouverturen, skrev Beethoven skuespillmusikk, totalt ni verk der tre er for for sopran. Temaet for operaen er den dramatiske fortellingen om adelsmann Lamoral, Greve av Egmont fra de sørlige Nederlandene. I musikken til Egmont uttrykte Beethoven sine egne politiske bekymringer gjennom opphøyelsen av det heroiske offeret til en dødsdømt mann for å ha tatt et tappert standpunkt mot undertrykkelse. Verket ble urfremført 15. juni 1810. Ouverturen ble en uoffisiell hymne for den ungarske revolusjonen i 1956.

Dmitrij Sjostakovitsj: Pianokonsert nr. 1, op. 35 i c-moll

Allerede som 18 åring ble Dmitrij Sjostakovitsj ansatt som kinopianist. I løpet av karrieren komponerte han musikk som ledsaget 37 stykker stumfilmer. Arbeidet innebar også en god del av improvisasjon og lapping av diverse musikalske elementer, når filmens handling skiftet miljø og dramatikk. Denne periodens musikalske erfaringer ser ut til å ha funnet veien inn i den første pianokonserten. Opprinnelig var planen å komponere en trompetkonsert for Alexander Schmidt, trompetist i Leningrad Filharmoniker, men da trompetstemmen ble alt for krevende, forandret Sjostakovitsj konseptet til pianokonsert med trompet. Musikken er full av sardonisk humor, parodi og flyktige musikalske sitater. Men det presenteres også vakkert vemod, som for eksempel verkets innledning. I tillegg finner man sitater fra Beethovens Sonate for klaver nr. 23 i f-moll, Appasjonata, Tsjajkovskijs Fantasi-ouverture for orkester, Romeo og Julie, og Broadway-hit California, Here I Come. I verkets finale høres melankolske g-moll akkorder som minner om 2. satsen i Beethovens 4. pianokonsert. Det hele avsluttes med en slags “practical joke furioso”!

PROGRAM

César Franck: Symfoni i d-moll

César Franck ble født i Liège i Belgia, men tilbragte mesteparten av sitt liv i Paris som organist, pedagog og komponist. Blant hans verk kan nevnes sonaten for fiolin og piano i A-dur, tonediktet Le Chasseur maudit, Symfoniske variasjoner for klaver og orkester, samt et stort antall verk for orgel. Hans mest kjente verk er nok Symfoni i d-moll fra 1886-1888. Den korte melodiske ideen som starter symfonien, danner grunnlaget for hele verket. Langsomt, mørkt og varsomt, det minner om et lignende tema brukt av Beethoven, Liszt og Wagner for å fremkalle ideen om "skjebne." Etter en lengre og langsom introduksjon, kommer endelig symfonien i gang. Etter hvert dukker det opp et annet tema, mye mer positivt i tonen, som noen kaller "tromotivet”. Etter en betydelig utvikling kommer "skjebnetemaet” tilbake, denne gangen presentert med fantastisk kraft av messingen. Franck kombinerer langsomme andreog raske tredjesatser av en symfoni, til en enkelt sats. Det engelske hornet åpner det vakre hovedtemaet akkompagnert av harpe- og pizzicatostrenger. Midt i denne satsen er det en kort avledning, introdusert av klarinetten. Finalen begynner og avslutter med et robust tema for cello og fagott, og vi hører også temaer fra de begge foregående satsene.

PROGRAM

1. FIOLIN

Adam Grüchot

Yuka Sato

Daniel Perek

Katarina Skogheim

Kari-Andrea B. Skjævestad

Redi Shypheja

Lars Lunde

Meri Vourisalo

Maria Andrén

Jonas Båtstrand

Riselda Rreka

Henriette Børven

2. FIOLIN

Armando Toledo Aribú

Andrea Berglihn

Solveig Husebø

Sigmund Eikeset

Svetlana Jelic

Lene-Marie Helland

Karen Walthinsen

Iiris Haapanen

Loussine Azizian Idsøe

Josine van den Akker

BRATSJ

Kjell Åge Stoveland

Ivan Zečević

Trygve-Johan Simonsen

Øystein Otneim Torp

Edda Stix Zečević

Piotr Slowik

Yauheniya Mazynskaya

CELLO

Ariel de Wolf

Maarten Jansen

Jasper Havelaar

Anne Bræin

Randi Birkeland

Maria Campos

Andreas Øhrn

KONTRABASS

Erik Zeppezauer

Jan Mathiasson

Alfred Matre

Charlotte Henry

Kåre Dalane

FLØYTE

Ingrid Ose

Anne Randi Haugejorden

OBO

Roar Brostrøm

Torunn Irene Kristensen

Marion Walker

KLARINETT

Ingrid Wangsvik

Stig Nordhagen

Kari Ingelsrud

FAGOTT

Yuan Tianwei

Odd Lyngstad

Thea Iselin Øyhus

HORN

Simon Breyer

Hilde Lunde Garby

Amanda S. Harrison

Ove Øgård-Repål

TROMPET

Oscar Brodahl

Jens Forus

TROMPET / KORNETT

Benjamin Mortensen

Trym Dalene

TROMBONE

Alan Vavti

Nils Tore Brunvatne

Martin Jönsson

TUBA

Vidar Løvbrøtte

HARPE

Johanna Engedal

PAUKER

Thomas Hansen

MEDVIRKENDE

Kurt Masur, var sjefdirigent for Gewandthaus Orchester i perioden 1970-96.

MEDVIRKENDE

Christian Grøvlen | Pianist

Christian Grøvlen er født i 1990 og er hjemmehørende i Bergen. Han begynte å spille piano i en alder av fem. Etter innledende studier ved Griegakademiet i et talentprogram, gikk han videre til studier hos professor Jiri Hlinka. Deretter studerte han ved Det Norske Akademi i Oslo og Universität für Musik und darstellende Kunst i Wien. I 2017 ble Grøvlen uteksaminert fra solistklassen ved Det Kongelige Danske Musikkonservatorium. Han var som tenåring solist Bergen Filharmoniske Orkester og debuterte med Kringkastingsorkesteret i 2018. I februar 2020 var han solist med Den Norske Operaorkester i Operahuset i Oslo.

Grøvlen er mottaker av Robert Levin-prisen i Oslo, Léonie Sonnings Talentpris i Danmark og et toårig Norwegian Young Artists Grant. Han er også tilknyttet plateselskapet 2L som han har spilt inn to album for. Grøvlen har spilt på Festspillene i Bergen, Risør Kammermusikkfestival, Oslo Kammermusikkfestival, og har gjort mange opptredener i utlandet. Han har et særlig sterkt forhold til norsk musikk, med fokus på Edvard Grieg, Agathe Backer Grøndahl, Christian Sinding og Harald Sæverud. Blant samtidige norske komponister, er han særlig dedikert til musikken til Wolfgang Plagge. I det klassiske standardrepertoaret er Grøvlen også dypt involvert i musikken til Beethoven, Chopin, Liszt og Tsjajkovskij.

Foruten sin jobb i KSO har Forus jobbet i flere av de profesjonelle orkestrene i Norge. Han har medvirket på flere plate- og TV innspillinger, blant annet er han å høre med sin trompet i NRK serien «Canada på Tvers» med Lars Monsen.

Jens Forus har vært ansatt som trompetlærer på flere musikklinjer på Sørlandet, Randesund Skolemusikk og siden 2014 har han vært timelærer på klassisk trompet ved Universitetet i Agder.

Forus har jevnlige solistoppdrag på Sørlandet og har tidligere mottatt priser og stipender, blant annet Sandnes Sparebanks musikkpris (2006), SR-Bank prisen (2003) og SR-Banks G9alt pris (2005).

Torsdag 29. august kl. 19.30

SESONGÅPNING MED JULIAN RACHLIN

OG KIRILL GERSTEIN

Sesongen 2024/25 åpner med et møte med en av vår tids fremste pianister. Kirill Gerstein gikk seirende ut av sin første internasjonale solistkonkurranse som 11-åring og Den russisk-amerikanske verdensstjernen tar seg av Pjotr Tsjaikovskijs kraftfulle og teknisk utfordrende 1. pianokonsert, hvis innledende akkorder er blant musikkhistoriens mest kjente.