KJÆRE PUBLIKUM
Tenk så viktig det er med mangfold av interesser, lidenskaper og retninger i livet
En utilpass Samuel Barber skrev i sin barndom i et brev til sin mor (løst oversatt): “Ikke gråt når du leser dette, fordi det er verken din eller min feil. Jeg har aldri ment til å være idrettsutøver, jeg var ment til å bli komponist, og det skal jeg bli Ikke be meg om å gå for å spille fotball Vær så snill Da blir jeg sint (ikke veldig). Samuel Barber, 9 år.”
Selv om samfunnet ofte fremmer idrett som en primær vei til fellesskap og mestring for barn, er det viktig å anerkjenne at ikke alle barn finner sin lidenskap på fotballbanen eller i andre sportsarenaer Noen barn, som den unge Samuel Barber, har et dyptliggende behov for å uttrykke seg gjennom musikk. Disse barna drømmer ikke nødvendigvis om å score mål eller sette rekorder, men heller om å skape, formidle følelser, og å forstå verden gjennom musikk, dans, teater, eller andre kunstneriske uttrykksformer.
Kunst og kultur er ikke bare en alternativ vei til personlig utvikling, men en viktig arena for fellesskap, mestring, og selvrealisering, akkurat som i idretten. La oss derfor, sammen, fortsette å bygge et samfunn hvor alle barn - uavhengig av deres interesser - kan finne et fellesskap som støtter dem i å realisere sitt fulle potensial.
For når vi anerkjenner og hedrer mangfoldet i barns lidenskaper, gir vi dem ikke bare verktøyene til å lykkes, men også muligheten til å berike våre felles opplevelser og forståelse av verden
God konsertopplevelse!
Pål Svendsberget Direktør Kristiansand Symfoniorkester
Samuel Barber (1910-1981):
Symfoni nr. 1 (“In One Movement”), op. 9 (1936) – 21 min
Allegro ma non troppo
Allegro molto
Andante tranquillo
Con moto (Passacaille)
Franz Liszt (1811-1886): Pianokonsert nr 1 i Ess-dur (1849) - 19 min
I Allegro maestoso
II. Quasi adagio - Allegretto vivace
III Allegro marziale animato
– pause –
Johannes Brahms (1833-1897): Symfoni nr 3 i F-dur, op 90 (1883) – 33 min
I Allegro con brio
II. Andante
III Poco allegretto
IV. Allegro
Roderick Cox | Dirigent
Roderick Cox gjør denne uken sitt tredje besøk i Kristiansand og Kilden Denne sesongen starter han sitt engasjement som sjefdirigent for Opéra Orchestre National Montpellier Occitanie, og vil dirigere fremragende orkestre som Philadelphia Orchestra, Boston Symphony, Orchestre de Paris, Los Angeles Philharmonic, Cincinnati Symphony, The Cleveland Orchestra, Philharmonia Orchestre, Atlanta Symphony, Deutsches Symphonie-Orchester Berlin og Antwerpens Symfoniorkester i månedene fremover
Roderick ble født i Macon, Georgia og gikk på Schwob School of Music ved Columbus State University, og ble senere uteksaminert med en mastergrad fra Northwestern University i 2011. Han ble tildelt Robert J. Harths dirigentpris fra Aspen Music Festival i 2013 og har hatt stipendier med Chicago Sinfonietta og på Chautauqua Music Festival, hvor han var David Effron-dirigentstipendiat I 2016 ble Roderick utnevnt til assisterende dirigent for Minnesota Orchestra, under Osmo Vänskä, i tre sesonger, etter å ha fungert som assisterende dirigent i et år Han er i tillegg vinner av Sir Georg Solti Conducting Award av U.S. Solti Foundation.
Lise de la Salle | Piano
Lise de la Salle besøkte sist Kilden og KSO høsten 2020, da hun fremførte Pianokonsert nr. 2 under Beethoven-festivalen.
Hun er født 8 mai 1988 i Cherbourg, Frankrike, begynte å spille piano som fireåring, og holdt sin første konsert på Radio France som niåring Hun studerte ved Conservatorie Supériur de Musique de Paris under Bruno Rigutto og Pascal Nemirovski, og har vunnet flere prestisjetunge priser, inkludert første prisen i Young Concert Artists International Auditions i New York i 2004
De la Salle er særlig kjent for sin tolkning av russisk repertoar og har med dette opptrådt på store scener i både Europa,USA og Japan Hun gir regelmessige konserter på pianofestivalene La Roque d´Anthéron, Festival d´Hardelot og SchleswigHolstein Music Festival Hennes spillestil er preget av teknisk dyktighet og emosjonell dybde
1. FIOLIN
Edvard Erdal
Lars Lunde
Katarina Skogheim
Kari-Andrea B. Skjævestad
Yuka Sato
Redi Shypehja
Maria Andrén
Daniel Perek
Jonas Båtstrand
Irina Bashllari
Linda Manukyan
2 FIOLIN
Lene-Marie Helland
Andrea Berglihn
Josine van den Akker
Solveig Husebø
Sigmund Eikeset
Noelia Dasilva
Riselda Rreka
Svetlana Jelic
Karen Walthinsen
BRATSJ
Ivan Zecevic
Kjell Åge Stoveland
Jane Kärner
Trygve-Johan Simonsen
Piotr Slowik
Edda Stix Zecevic
Darya Govorun
Ida Kvelland
CELLO
Ariel de Wolf
Leonardo Sesenna
Maarten Jansen
Wolfram Kärner
Anne Bræin
Jasper Havelaar
Randi Birkeland
KONTRABASS
Erik Zeppezauer
Jan Mathiasson
Charlotte Henry
Alfred Matre
Kåre Dalane
FLØYTE
Anne Randi Haugejorden
Ingrid Ose
Nina Barkenes
OBO
Roar Brostrøm
Torunn Irene Kristensen
Marion Walker
KLARINETT
Stig Nordhagen
Ingrid Wangsvik
Kari Ingelsrud
FAGOTT
Yuan Tianwei
Odd Lyngstad
Zongting Li
HORN
Simon Breyer
Amanda S. Harrison
Fritz Pahlmann
Hilde Lunde Garby
Ove Øgård-Repål
TROMPET
Jens Forus
Trym Dalene
Oscar Brodahl
TROMBONE
Alan Vavti
Nils Tore Brunvatne
Robert Sylta
TUBA
Vidar Løvbrøtte
HARPE
Johanna Engedal
PAUKER
Helgi Thorleiksson
SLAGVERK
Ellen Fjørtoft
Simen Brenden
Samuel Barber: Symfoni nr. 1 (“In One Movement”), op. 9
Samuel Barber ble født i West Chester, Pennsylvania. Han komponerte sitt første verk som syvåring og begynte på sin første opera som tiåring Fire år senere begynte han sine studier ved Curtis Institute i Philadelphia, med fokus på sang, piano og komposisjon Barbers musikk er tradisjonsbundet til romantikken selv om verkene hans etter hvert også har modernistiske elementer. Hans aller mest fremførte verk, Adagio for Strings, har blitt brukt i en rekke film- og TV-produksjoner Barbers 1 symfoni har tre tematiske ideer som presenteres i begynnelsen og som blir utviklet og sammenflettet gjennom symfonien. I innledningen hører vi et heroisk storslått tema som følges av en mer lyrisk versjon og en avsluttende del. Så returnerer det første temaet, omvandlet og presentert i virvlende 6/8 takt før musikken roer seg ned i et «Andante Tranqullio» I avsluttende delen gjentas symfoniens åpningstema, og orkestret blir med på å skape en intens og praktfull finale.
Franz Liszt: Pianokonsert nr 1 i Ess-dur
Franz Liszt ble født i Doborján, Ungarn (nå Raiding, Østerrike) i 1811 og viste tidlig bevis på et ekstraordinært musikalsk talent Ved hjelp av lokale aristokrater flyttet familien til Wien, hvor Franz kunne studere komposisjon hos Antonio Salieri, og piano hos Carl Czerny Liszts karriere kan til dels bringe tankene til fremgangen til noen av vår tids rockestjerner Omfattende turnéturer, hysterisk avgudsdyrkelse, sosial omgang med samfunnets topper, skandaløse amorøse eventyr og så videre. Som komponist, satte Liszt sitt preg på musikkhistorien ved å introdusere den nye formen for «symfoniske dikt» Naturligvis utgjør virtuosens pianomusikk en stor del av hans produksjon Den første av de tre pianokonsertene ble påbegynt i 1830, men ble ikke fremført før tjuefem år senere. Verket bryter med den klassiske tresatsformen og er organisert i én enkelt, tjue-minutters blokk. Man kan imidlertid skjelne en symfonisk form med en kraftfull innledning etterfulgt av en langsom seksjon, en scherzo-aktig del og til slutt en finale der temaene fra de tre første delene kommer tilbake
Johannes Brahms: Symfoni nr 3 i F-dur, op 90
Johannes Brahms’ første symfoni tok hele 42 år å bli ferdig, på grunn av de enorme forventninger som vennen og kollegaen
Robert Schumann hadde i skapt gjennom en artikkel i sin avise «Neue Zeitschrift für Musik», og hvor Brahms ble utpekt som Beethovens arvinger Symfoni nr 3 ble ferdigkomponert i det vakkert beliggende Wiesbaden hvor komponisten hadde sin sommerresidens i 1883. Den begynner med to brede akkorder, og det stramme skiftet mellom dur og moll, som preger hele verket, etableres allerede i begynnelsen I 2 sats hører vi et folkeklingende tema, rammet inn i ett avsnitt som kan beskrives som spørsmål og svar mellom strykere og blåsere Tredje satsens uendelig vakre «Intermezzo» representerer for mange, essensen i Brahms` musikk: enkelhet, perfeksjon, skjønnhet og melankoli Den avsluttende satsen begynner engstelig og nervøst, i lave strykeinstrumenter Truende, korte mellomspill signaliserer katastrofemodus, før det jublende, offensive hovedtemaet tar over. Mot slutten avtar intensiteten, og verkets åpning lyder igjen.
Fredag 13. september kl. 19.30
OPERAGALLA: HYLLEST TIL PUCCINI
Dirigent: Risto Joost
Solister: Ann-Helen Moen, sopran I Yngve Søberg, baryton
Raimonds Bramanis, tenor
Konferansier: Frøydis Emilie Lind
Kor: Kilden Vokalensemble I Kristiansand Operakor I Agder Ungdomskor
Opplev historiens mest kjente operaverk
Dag Dato Konsert
Lørdag 14.9 Hyllest til Puccini
Torsdag 26 9 The future now - a nordic art symphony project
Torsdag 10 10 Rachlin med Mozarts obokonsert
Torsdag 17.10 Mozarts requiem
Torsdag 31.10 Rakhmaninov og Khatsjaturjan
Spar opptil 40% med våre konsertpakker.
Les mer på kilden com/konsertpakker
Se hele programmet på kilden com/KSO
