KJÆRE PUBLIKUM
Kveldens konsert åpner med Schubert og hans symfoni nr. 8, «Den ufullendte».
Schubert komponerte denne musikken i 1822, en tid hvor Europa fremdeles var preget av etterdønningene av Napoleonskrigene og en tid som inneholdt krig, uro og høy inflasjon. Eneveldets tid gikk mot slutten, og et demokratisk tankesett var i emning.
Jeg tror Schuberts symfoni nr. 8 formidler godt de følelsene som folk må ha kjent på. I første satsen opplever man sterkt dualiteten mellom mørke og lys, håp og frykt. De plutselige skiftene mellom det dramatiske og det lyriske reflekterer den splittende følelsen i tiden - et Europa i ferd med å finne fred, men fortsatt preget av traumer fra krigen. Denne følelsen av uro, melankoli og frykt er dessverre noe som er aktuelt den dag i dag flere steder i verden.
La oss ta inn denne musikken på hver vår måte, men kanskje med et felles håp om at vi er rause med de som har opplevd og opplever krigens grusomheter i vår tid.
Ha en sterk konsertopplevelse!
Pål Svendsberget Direktør Kristiansand Symfoniorkester
Franz Schubert (1797-1828):
Symfoni i h-moll, D. 759 («Den ufullendte») <1822> (25 min.)
I. Allegro moderato
II. Andante con moto
Wolfgang Amadeus Mozart (1756-1791):
Obokonsert i C-dur, K. 314 <1778> (21 min.)
I. Allegro aperto
II. Adagio non troppo
III. Rondo: Allegretto
– pause –
Johannes Brahms (1833-1897):
Symfoni nr. 4, op. 98 i e-moll <1884-1885> (39 min.)
I. Allegro non troppo
II. Andante moderato
III. Allegro giocoso
IV. Allegro energico e passionato
Julian Rachlin | Dirigent
Julian Rachlin er sjefdirigent for Kristiansand Symfoniorkester og kunstnerisk leder for Jerusalem Symphony Orchestra. Han har også vært hovedgjestedirigent for Turku Philharmonic Orchestra og kunstnerisk partner for Royal Northern Sinfonia i Newcastle. Med en karriere på over tretti år har Rachlin utmerket seg globalt som dirigent, solist, kammermusiker, lærer og kunstnerisk leder. Hans kritikerroste innspillinger er utgitt av Deutsche Grammophon, Sony Classical og Warner Classics.
Rachlin er en ettertraktet gjestedirigent verden over med opptredener hos blant annet Chicago Symphony Orchestra, Chamber Orchestra of Europe og Royal Philarmonic Orchestra. Som fiolinist har han spilt med verdens fremste orkestre og dirigenter, inkludert St. Petersburg Philharmonic Orchestra med Yuri Termirkanov og Philharmonia Orchestra i London med Santtu-Matias Rouvali.
Ramón Ortega Quero | Obo
Den to ganger ECHO Award-vinneren Ramón Ortega Quero er anerkjent over hele verden som en av de mest inspirerende musikerne i sin generasjon. Han har vært solooboist ved det bayerske radiosymfoniorkesteret, hvor Mariss Jansons var sjefdirigent, og har samarbeidet med andre stjernedirigenter som Riccardo Muti, Herbert Blomstedt, Sir Colin Davies, John Eliot Gardiner, Daniel Barenboim, Nikolaus Harnoncourt, Bernhard Haitink og Sir Simon Rattle.
Ramón opptrer jevnlig som gjestesolist med store internasjonale orkestre. Når det gjelder kammermusikk har Ramón opptrådt med Elena Bashkirova, Kit Armstrong, Mitsuko Uchida, Herbert Schuch og Sebastian Manz, blant annet i konsertserier i Wien, Salzburg, Baden-Baden, Düsseldorf, Frankfurt, Berlin, Hannover, Valencia, Köln, Vancouver og på de internasjonale festivalene i Gstaad, Jerusalem, Heidelberger Frühling, Lucerne Festival, Festspiele Mecklenburg-Vorpommern og Rheingau Musik Festival. Han samarbeider også jevnlig med anerkjente musikere som Janine Jansen, Guy Braunstein og Tabea Zimmermann.
1. FIOLIN
Edvard Erdal
Adam Grüchot
Jonas Båtstrand
Lars Lunde
Katarina Skogheim
Maria Andrén
Henriette Børven
Iiris Happanen
Daniel Perek
Yuka Sato
Dorota Grüchot
Kari-Andrea B. Skjævestad
2. FIOLIN
Armando Toledo Aribú
Lene-Marie Helland
Andrea Berglihn
Sigmund Eikeset
Solveig Husebø
Josine van den Akker
Karen Walthinsen
Meri Vuorisalo
Svetlana Jelic
Redi Shypheja
BRATSJ
Elias Goldstein
Kjell Åge Stoveland
Ivan Zečević
Trygve-Johan Simonsen
Edda Stix Zečević
Piotr Slowik
Sunniva Norberg
CELLO
Ariel de Wolf
Maarten Jansen
Jasper Havelaar
Anne Bræin
Wolfram Kärner
Mari Marte W Wærvågen
Andreas Øhrn
KONTRABASS
Erik Zeppezauer
John W. Harrison
Jan Mathiasson
Alfred Matre
Kåre Dalane
FLØYTE
Anne Randi Haugejorden
Ingrid Ose
OBO
Marion Walker
Torunn Irene Kristensen
KLARINETT
Stig Nordhagen
Ingrid Wangsvik
FAGOTT
Yuan Tianwei
Odd Lyngstad
Thea Iselin Øyhus
HORN
Shubert/Mozart:
Simon Breyer
Amanda S. Harrison
Hilde Lunde Garby
Ove Øgård-Repål
TROMPET
Jens Forus
Monika Holst-Olsen
TROMBONE
Alan Vavti
Nils Tore Brunvatne
Robert Sylta
PAUKER
Ellen Fjørtoft
SLAGVERK
Henning Seldal
Franz Schubert: Symfoni nr. 8 i h-moll, D-759, «Den ufullendte» (1822)
Det sies noen ganger om Franz Schubert at han var den siste wienerklassisisten og den første romantikeren; en god forvalter av arven etter Haydn og Mozart, men også en innovatør som med genial melodisk, nyskapende harmonikk kunne skape idyllisk mildhet, varme romantiske atmosfærer, men også kraftig drama. Svært få av Schuberts symfoniske komposisjoner ble fremført i løpet av hans levetid. De to satsene som vi i dag kjenner som Symfoni nr. 8 i h-moll, med kallenavnet «Den ufullendte», er datert 1822. En tredje sats er skissert, men tilsynelatende ble verket avbrutt, og det er fortsatt uklart hvorfor. Schuberts etterlatte papirer tyder på at han ganske ofte, når inspirasjonen ble tom, foretrakk å starte et nytt prosjekt i stedet for å "rote" med det gamle. Partituret til h-moll-symfonien forble hos en av Schuberts venner i flere tiår, med publisering og premiere ikke før på midten av 1860-tallet.
Wolfgang Amadeus Mozart: Obokonsert i C-dur, K. 314 (1778) Mozarts obokonsert ble komponert for Guiseppe Ferlendis, nyansatt oboist i erkebiskopens hofforkester i Salzburg, hvor Mozart også arbeidet. Vi vet ikke om han faktisk fremførte konserten, men det er dokumentert at Friederich Ramm, ansatt i det samme orkesteret, spilte verket med stor suksess. Da materialet ble sendt til Esterhazyorkesteret, forsvant det og det ble gjenfunnet først i 1920 i arkivet i Mozarteum i Salzburg. Det viste seg at Mozart vinteren 1777/78, pengeløs som alltid, hadde solgt obokonsertens originalpartitur til en fransk amatørfløytist.
Dagens oboister er evig takknemlige for at konserten ble gjenoppdaget. I den raffinerte og polerte første satsen viser instrumentet frem sin sjarm og fleksibilitet. Den andre satsen er søt og delikat og minner om en romantisk arie, eller vuggevise. Siste satsen er et uttrykk for ren og bekymringsløs glede.
Johannes Brahms: Symfoni nr. 4 (1884-1885)
Johannes Brahms’ fjerde og siste symfoni, er, av en majoritet musikkelskere, kjent som et av de fremste eller det aller fremste symfoniske verk i musikkhistorien. Noen venner til Brahms frarådet ham å fremføre verket, da dette var så solid og kraftig at det ville bli for mye for publikum. Den beryktede kritikeren Eudard Hanslick sa, etter at han har hørt verket, at “Det føles som jeg har fått juling av to veldig intelligente mennesker”.
Grunnstemningen i begynnelsen er tragisk, nærmest fatalistisk, og rytmisk kompleks når flere temaer blir sidestilt. I andre sats hører vi et enkelt, vemodig tema som viser Brahms sin subtile og varierte klangbehandling. Vi får en radikal kontrast i tredjesatsens eksplosive scherzo, før en mektig og mørk passacaglia, som minner om J.S. Bach, leder oss frem til verkets praktfulle avslutning.
Torsdag 17. oktober kl. 19.30
MOZARTS REQUIEM
Dirigent: Marit Tøndel Bodsberg
Solister: Eir Inderhaug, sopran I Christina Jønsi, mezzo
Emanuel Tomljenovic, tenor I Trond Gudevold, bass
Medvirkende: Kilden Vokalensemble
W.A. Mozart: Requiem (1791)
Håkon Berge: Kyndelsmesse (2024, urfremførelse)
Dag Dato Konsert
Torsdag 31.10 Rakhmaninov og Khatsjaturjan
Torsdag 14.11 Amerikanske mestere
Torsdag 21.11 Rolf Gupta med Iberg og Mahler
Torsdag 28.11 Prokofjevs ballettmusikk til Romeo og Julie
Torsdag 5.12 Saint–Saëns’ orgelsymfoni i Kristiansand domkirke
Spar opptil 40% med våre konsertpakker. Les mer på kilden.com/konsertpakker
Se hele programmet på kilden.com/KSO
