Kinnarps Classroom By (no)

NE X T EDUCATION ® L ÆRINGSMILJØANALYSE

SLI K SK APE R VI BÆRE ­K R AFTIGE UN DE RVISNI NGS­ MI LJØ SOM SI KRE R FRE MTI DE N

Kan det fysiske miljøet påvirke undervisningen?

SKAP ROM FOR LÆRING INSPIR ASJON TIL K L ASSE ROM M E T

KL ASSE ROM AV

Rektor Elisabet Ingemarsson Ekspert på undervisningsmiljø, Peter C. Lippman Hjärnberikad og KAKA Arkitekter

INNHOLD Kan det fysiske miljøet påvirke læring?

03

Kinnarps klasserom av: Elisabet Ingemarsson 04 Peter C. Lippmann 08 Hjärnberikad og KAKA Arkitekter 12 Slik skapes det beste undervisningsmiljøet for akkurat dere 18 Kinnarps analyse av læringsmiljø

19

Mer informasjon om læring koblet til det fysiske miljøet 23

2

KAN DET FYSISKE MILJØET PÅVIRKE HVOR GODT MAN LÆRER? Det er vi i Kinnarps overbevist om. I en undersøkelse utført av Demoskop (2016) sier for eksempel to tredjedeler av pedagogene at det fysiske miljøet er avgjørende eller svært viktig for elevenes prestasjon. I rapporten «Clever Classroms» (2015) med Peter Barret, britisk professor i eiendomsog byggledelse, som hovedforfatter, konstaterer forskerne at utformingen av klasserommet kan øke kunnskapsutviklingen hos elevene med opptil 16 % på bare ett år*.

Det fysiske miljøet kan med andre ord gjøre hverdagen

UNDERVISNINGSMILJØ SOM FUNGERER FOR ALLE

lettere for både elever og personale. Det handler om å

– TRE ULIKE LØSNINGER FOR KLASSEROMMET

skape et gjennomtenkt og riktig utformet undervisnings-

Vi har tatt kontakt med personer som har kunnskap om

miljø der det er tatt hensyn til innredning, ergonomi,

undervisningsmiljø, for å finne ut mer om hvordan det

akustikk, lys og ventilasjon. Det virker helsefremmende,

fysiske miljøet kan påvirke læringen. De fikk tegne opp

prestasjonsøkende og arbeidsbesparende, og gir trygghet

sine ideelle klasserom og begrunne valgene av innredning.

for både lærere og elever.

Vi håper at dette kan gi inspirasjon til hvordan man kan bruke ulike typer møblering til å støtte elever med ulike

Å SKAPE INKLUDERENDE UNDERVISNINGSMILJØER

behov og gi dem de beste forutsetningene for å lære.

Gjennom forskning, kontakt med pedagoger, fysio-

Noen egenskaper gjentar seg, for eksempel individ-

terapeuter og andre eksperter innen skolevesenet,

tilpasset, aktivt, helhet, trygghet, oversikt og bevegelse,

samt vår egen erfaring, vet vi at barn og unge lærer på

men det er også forskjeller mellom miljøene.

ulike måter og har ulike forutsetninger for å ta til seg

Dette styrker vår oppfatning om at en eller annen form

kunnskap. Noen trenger fred og ro, mens andre må få

for læringsmiljø-analyse eller forstudie alltid bør utføres

mulighet til å bevege seg. Et inkluderende undervis-

før man kjøper innredning. For å få oversikt over behov og

ningsmiljø har derfor variert innredning, som støtter

arbeidsmåte. På den måten kan man skape bærekraftige

hvordan man arbeider – enten man arbeider alene

miljø som støtter opp om både elever og pedagoger i

eller sammen. Der elevene aktivt kan velge plass ut

deres hverdag.

fra den aktuelle arbeidsoppgaven, føle seg delaktige og utvikle seg basert på sine egne forutsetninger.

Det er viktig å være oppmerksom på at det som gavner elever med spesielle behov, også gavner de andre elevene.

Du må gjerne lese intervjuene, se på skissene og tenke over hvordan din skole kan bruke det fysiske miljøet som et positivt pedagogisk verktøy.

Next Education® er Kinnarps konsept og metode for å

Dette mangfoldet er det viktig å ta på alvor. Forskjellene

skape skreddersydde læringsmiljø basert på hver unike

blir en ressurs og skaper synergieffekter som kommer alle

skoles forutsetninger og behov – les mer om dette i

elevene til gode. Det fysiske miljøet må være utformet for

slutten av brosjyren.

å støtte alle individer, og det må være skapt med tanke på likeverd. Ved å øke forståelsen for hvordan det fysiske miljøet kan fremme skolens mål, kan man bygge nye læringsmiljø som støtter lærernes viktige arbeid.

3

K I N N A R P S K L A S S E R O M AV

ELISABET INGEMARSSON

E LISABE T INGE MARSSON, REK TOR S JÖLUNDA S KO L A , E N B A R N E S KO L E L ID KÖ PING

Pedagogikken og teknologien endrer seg – men ved å innrede undervisningsmiljø som støtter individene og elevene som skal arbeide i dem, skaper vi de aller beste forutsetningene for aktiv læring. Både nå og i fremtiden. Det mener Elisabet Ingemarsson, rektor for den nyskapende Sjölunda skola, en kommunal barneskole i Lidköping.

Elisabet og kollegene hennes har realisert sin felles visjon om aktivitetsbasert læring og arbeid som tar utgangspunkt i indi­videnes muligheter og behov. I klasserommet får barna mulighet til å utvikle seg og velge ulike plasser for ulike oppgaver.

ET KLASSEROM FOR AKTIV LÆRING – For meg er det grunnleggende at klasserommet skal aktivere barna og gjøre det mulig for dem å velge mellom ulike arbeidsplasser. Jeg har tegnet et klasserom som består av et stort hovedområde, komplettert med to grupperom med prosjektbord og myke sitteplasser. Klasserommet tilbyr fire helt ulike måter å jobbe på.

Elevene kan velge å jobbe på gulvet, som er dekket av et mykt og behagelig teppe, som rammer inn hele rommet og signaliserer til barna at her er det bare å slå seg ned.

valgt å gå bort fra det klassiske kateteret. I stedet er det en pult der læreren kan sette fra seg PC-en og legge tingene sine, for så å kunne bevege seg fritt rundt i klasserommet.

Elisabet Ingemarsson tok utgangspunkt i sin omfattende erfaring da hun skapte sitt ideelle klasserom.

– Jeg har ikke aktivt lett etter forskning som støtter mine

– Jeg har tegnet et klasserom for 1.–7. trinn som tilbyr fire helt ulike måter å jobbe på.

teorier, men gjennom egen erfaring har jeg sett hvordan barna møter ulike miljø. I arbeidet mitt tar jeg også utgangspunkt i Reggio Emilias filosofi om betydningen av et godt læringsmiljø, hva undervisningsmiljøet signaliserer til elevene, og hvordan de kan ta eierskap til læringsmiljøet. På Sjölunda opplever at vi på denne måten har fått et svært godt resultat,

Klasserommet har også et skrivebord med en stol som

der elevene har et godt samarbeid med pedagogene og miljøet.

støtter en mer tradisjonell arbeidsmåte. Det kompletteres

Vi har sett at vi får gode arbeidsprosesser i rommet når vi

av et høyt bord som gjør det mulig for elevene å stå oppreist

jobber med aktivitetsbasert læring, fordi barna finner sin egen

og arbeide – de kan også velge å sitte ved det høye bordet på

måte å lære på. Hvis en elev ligger på gulvet og leser en bok,

en høy krakk. Den fjerde parameteren er myke sitteplasser i

er det jo ikke posisjonen i seg selv som er det viktige, men

form av lenestoler og sofaer.

læringsprosessen som pågår. På denne måten kan vi få

– Disse fire arealene signaliserer til barna at det går an å bytte

frem det beste hos hver enkelt elev.

plass og arbeidsmåte i dialog med læreren. Jeg har også

4

Sosialt miljø

UTVIKLING

SAMSPILL

FYSISK, SOSIALT OG PEDAGOGISK MILJØ I HARMONI Historisk har vi i det svenske skolevesenet jobbet svært mye ved benk og bord – det har ikke vært så mange arbeidsområder å gå til for barna. Med tanke på at en del barn kan være rastløse, kan nettopp et slikt miljø noen ganger bli et

Fysisk miljø

Pedagogisk miljø

problem. De trenger alternativer, mener Elisabet.

Tilgjengelighetsmodellen

– Besøkende til Sjölunda spør noen ganger om ikke barna «slåss» om å få sitte i lenestolene, men slik er det ikke.

Siden det finnes så mange ulike soner å gå til, blir det aldri konkurranse. Noen finner også veldig fort ut hvilke møbler som passer for dem, og valgfriheten fører til økt selvinnsikt.

5 TIPS!

– Oversikt og åpenhet er svært viktig i klasserommet mitt. Som pedagog vil jeg ha muligheten til kjapt å kaste blikket mitt utover klasserommet og få en god oversikt over hva som skjer. Det gir også en trygghet for barna. Derfor har klasserommet mitt ingen skjulte eller bortgjemte hjørner, og heller ingen hyller som er mer enn én meter høye og kan hindre fri sikt. Blikket mitt skal kunne møte barnas. Men

1. Et aktivitetsbasert klasserom gjør det mulig å møte behovene til hver enkelt elev, og ivareta hele potensialet til hver enkelt.

2. Fire ulike måter å jobbe på: sittende på

det er viktig å understreke at mitt optimale klasserom er

gulvet, sittende ved bordet, stående

preget av tydelig lederskap fra lærerens side. Det handler

ved bordet eller sittende på myke sitte-

ikke om at barna skal få hoppe rundt som de vil, men

plasser– gjør det enkelt for elevene å

at de velger plass og arbeidsmåte i dialog med læreren

velge den plassen som passer best

sin. Det er lærerens oppgave å lose barna rundt i miljøet gjennom lederskapet sitt. Samspillet mellom elevene, læreren og miljøet er nøkkelen til et godt læringsmiljø.

Når Elisabet innreder klasserommet sitt, tar hun utgangspunkt i tilgjengelighetsmodellen, der hun legger like stor vekt på det fysiske, det sosiale og det pedagogiske miljøet. De tre

i øyeblikket.

3. Fleksible innredningsløsninger støtter opp om det pedagogiske behovet og gjør det lettere å bruke ny teknologi.

ulike faktorene er like viktig i innredningen. I hoveddelen gjør kombinasjonen av ulike bord, tepper og myke sitteplasser

4. Det er lagt vekt på ergonomi: sitte­

det lett for hver enkelt elev å velge den plassen som passer

ergonomi, akustikk og en rolig, harmonisk

til den aktuelle oppgaven. Grupperommet med prosjektbord

utforming med dempede farger.

støtter konsentrert samarbeid, og grupperommet med myke sitteplasser blir et rom som oppmuntrer til samtale og dialog.

– At miljøet også støtter det sosiale og gir både ro og trygghet i relasjonene med andre elever og læreren, er svært viktig. Når vi gjør undersøkelser blant elevene, kommer nettopp ro høyt opp på ønskelisten, og derfor

5. Det aktivitetsbaserte klasserommet bygger på et sterkt lederskap der læreren har god oversikt og kan lede elevene gjennom aktiviteter og steder.

har jeg tegnet inn flere akustikk-løsninger i form av møbler og tepper som demper lyd, sier Elisabet, som har lagt

5

merke til at barn ofte søker seg til det myke når de gjør seg kjent med et miljø for første gang.

– Vi har blitt svært flinke til å verne om de voksnes kontormiljø, men tankene om ergonomi har aldri helt slått helt gjennom i barnas verden. Nå har vi begynt å snakke om miljøet som den tredje pedagogen. Vi ser på miljøet som en viktig ressurs i læringen.

FLEKSIBEL INNREDNING OG RIKTIGE FARGER For å få klasserommet mer fleksibelt har Elisabeth valgt å bruke oppbevaring på hjul, slik at man enkelt kan flytte ting med seg rundt. Hvordan rommet brukes, kan endres raskt – avhengig av hvordan elevgruppen ser ut, hvor gamle elevene er, og hvordan de arbeider.

– Vi har valgt farger ut fra hvordan barn reagerer på farge, og hvilke signaler fargene gir. Det er viktig at rommet ikke oppleves som rotete. Derfor har vi valgt enhetlige farger i rommene – hvitt laminat og samme tresort overalt, som en rolig og nøytral base. Deretter får vi inn farger i form av tekstiler og stoffer, for eksempel blått og grønt. Et rolig, stabilt miljø med enhetlige farger gir elevene riktige signaler. Mange barn kan reagere svært sterkt hvis det blir for mange sanse­ inntrykk. For oss er det viktig at alle barn får like forutsetninger – at vi skaper en skole for alle elevene.

6

XPECT HØY Omfavnende elevstol som gir eleven en egen plass, noe som skaper trygghet i klasserommet. Den fleksible ryggen oppmuntrer til bevegelse og gjør at man kan holde lenger på konsentrasjonen. Kan henges opp for enkel rengjøring og stables for å utnytte plassen.

ORIGO Serie med pulter som finnes i en rekke ulike høyder og bordformer for å passe til alle behov. Har plater med lyddempende egenskaper for et godt lydmiljø og mulighet til å velge hjul, slik at det er enkelt å flytte på seg. På siden er det en krok for jakken eller sekken.

SPACE K ATETER Kateter med hjul som gjør det enkelt for pedagogen å flytte det rundt i rommet.

Gir funksjonell plassbesparing og praktisk oppbevaring som er lett tilgjengelig.

6m

11 m

66 m²

VAGABOND DUO Funksjonelt og kreativt bord med to høyder for stående eller sittende arbeid. Et perfekt bord å samarbeide på. Låsbare hjul som gjør det enkelt å flytte på eller å sette fast – alt for et fleksibelt miljø.

MOTUS Krakk med to høyder og hjul for enkel forflytting.

Den avrundede krakken som er trukket i stoff, er behagelig. Utformingen gjør det mulig å ha forskjellige sittestillinger.

INVITO Lenestol som er stødig og behagelig med en omfavnende rygg. Perfekt for konsentrert jobbing enkeltvis eller i gruppe ved samarbeid med andre elever.

For å kunne se møbleringen i de tilhørende grupperommene er det satt inn en glassvegg. Vanligvis ville dette ha vært en vanlig vegg.

7

K I N N A R P S K L A S S E R O M AV

PETER C. LIPPMAN

PE TE R C. LIPPMAN, L ÆRINGSMIL JØ ­ E K S P E R T, S K O L E D E S I G N E R O G F O R S K E R .

Det ideelle klasserommet er skapt for å bygge relasjoner mellom pedagoger og elever, samt mellom elevene. Ifølge Peter C. Lippman, som er ekspert på læringsmiljø, handler det som å skape et klasserom som gjør det mulig for elevene å utvikle selvinnsikt, sosial bevissthet og romlig bevissthet.

Peter C. Lippman er ekspert på Læringsmiljø fra New York, og har jobbet med utforming av undervisningmiljø i mer enn 25 år. Han forsker også på emnet og arbeider for øyeblikket med en avhandling om skolemiljø ved La Trobe University i Bendigo i byen Victoria i Australia. Forskningen hans omfatter ulike prosjekter ved skoler i Australia, USA og Sverige. Peter er også blant de som står bak den innovative Skapaskolan i Stockholm. Han er utdannet innenfor psykologi, sosiologi og filosofi, og baserer alltid arbeidet sitt på vitenskapelige dokumentasjon.

Uansett om det er snakk om dagen i dag eller fremtiden, gjør et moderne undervisningsmiljø det mulig for lærerene å bevege seg rundt i rommet og ha direkte kontakt med hver elev.

elever, mens bordene og sofaene lengst fremme er beregnet for grupper på åtte.

– Grupperingen av møbler er basert på forskning om gruppearbeid der gruppene kan bestå av så mange som åtte personer, men som siden deles opp i grupper på fire og deretter to. De større grupperingene står lengst foran, slik at de er lett tilgjengelige for læreren. Ved å skape ulike grupperinger kan pedagogen enkelt kommunisere med alle elevene i rommet.

Denne typen møblering har mange fordeler. Det er lettere

ET KLASSEROM MED VARIASJON

å håndtere flere små grupper. Læreren kan være i kontakt

– Dette rommet for 8. til 10. trinn er ment for store gruppe-

med hele klassen og ved behov gå rundt blant gruppene og

møter, gruppearbeid og selvstendig arbeid. Det beste er om

snakke med dem direkte. Dessuten kan hver elev konsentrere

pedagoger og elever kan veksle mellom ulike aktiviteter på en

seg om sine arbeidsoppgaver. Hver elev har rett og slett en

sømløs måte, forklarer Peter.

plass i rommet. En annen fordel med innredningen er at alle

Den stramme arkitekturen i rommet, som vegger og

elevene kan rette oppmerksomheten fremover i rommet,

vinduer, er basert på eksisterende klasserom som han

samtidig som de har et eget, personlig område – en usynlig

har jobbet med i sine svenske prosjekt. Konseptet for

boble rundt seg – som kan utvides eller krympes avhengig

rommets innredning er basert på ideene og arbeidet hans i

av hvilken aktivitet man holder på med, og hvem man sam­­

USA, Australia og Sverige. Bakerst i rommet, vinkelrett mot

arbeider med.

veggen, står høye benker som er ment for grupper på fire

8

Selv om rommet mangler et tradisjonelt kateter, kan man

5 TIPS! 1. Klasserommet er et stedder vi kan skape flere ulike innredninger som støtter ulike måter å tilegne seg sette inn et lite bord der læreren for eksempel kan sette en bærbar datamaskin.

– Målet med rommet er at pedagogen skal kunne

kunnskap på. Sonene må integreres for å oppmuntre til læring og for å engasjere elevene. Dette er rom der

bevege seg rundt, se og forstå hvordan elevene

vi bør etterstrebe at hver dag blir en

samarbeider når de tilegner seg kunnskap, sier Peter.

ny opplevelse for både pedagogene og elevene.

VELG PLASS BASERT PÅ AKTIVITET Klasserommet er svært fleksibelt, noe som gjør at elevene kan bevege seg mellom og rundt de ulike møbel­grupperingene med arbeidsmaterialet sitt for å fullføre oppgaven.

Man kan for eksempel sitte og jobbe ved et bord, og når man trenger en pause fra å stå eller sitte på en krakk, kan man sette seg og jobbe videre på gulvet, sette seg ved

2. Hjørner som er bygd inn i arkitekturen og skapes med møbler, gir sikre og trygge plasser der elevene kan komme til ro og føle seg trygge når de jobber med prosjektene sine.

et bord og jobbe videre med prosjektet på egen hånd, eller diskutere med de andre elevene eller med læreren.

Med riktig type møblering kan elevene også vise frem og synliggjøre det de har lært, for eksempel ved å bruke bordflater man kan skrive på, flyttbare tavler med magneter eller vegger som er malt med tavlemaling. Klasserom med plass til flere ulike møbelgrupperinger oppmuntrer på den måten elevene til å utvikle sosiale og emosjonelle ferdigheter, og gir dem mulighet til å samarbeide med

3. Pedagogene må ha mulighet til å bevege seg rundt i rommet på en enkel måte, noe som innebærer at rommene ikke kan være fulle av møbler. Det bør finnes ulike miljø i klasserommet.

4. Gjør veggene til steder elevene kan falle

andre mens pedagogen følger med på det som skjer, på litt

til ro, samtidig som de blir fokuspunkter

avstand. Oppleggene er strukturert for å støtte ulik adferd,

i rommet.

kognitive og sosiale aktiviteter på høyt nivå.

5. Prøv ut ulike opplegg, besøk andre SAMARBEID ER VEIEN TIL SUKSESS Hvor godt et klasserom fungerer, er helt avhengig av personene som bruker det, mener Peter.

– Pedagogene må føle at de har selvtillit og kompetanse til å jobbe i disse miljøene, og de må forstå at den eneste

skoler, se hvordan de gjør det der, og finn ut hva som fungerer, hva som ikke fungerer, og hvilke utfordringer og muligheter ulike typer miljøer skaper.

forskjellen mellom et tradisjonelt klasserom og dette er at

Still deg hele tiden følgende spørsmål:

det er enklere tilgang til elevene.

Hva fungerer best for deg og måten

– Elevene vil utvikle selvinnsikt, sosial bevissthet og kunnskap, mens lærerne vil kunne styrke elevenes følelse av trivsel og tilhørighet på en bedre måte, fordi de kan

du underviser på, og hvordan vil du at elevene dine skal lære seg nye ting?

samarbeide med elevene på en aktiv måte når de tilegner seg ny kunnskap. Vi flytter oss rett og slett bort fra «scenefølelsen» og gjør det i stedet mulig for pedagogene å opptre i et klasserom der de lærer elevene å kjenne,

9

får vite mer om vennene og familiene deres, hva de liker og ikke liker, og hvordan de lærer nye ting på best mulig måte.

Ifølge Peter er det viktig å innse at klasserom ikke er perfekte fra starten, men at de hele tiden utvikles for å tilpasse seg. Arkitekturen er en av delene som bidrar til å gjøre under­ visning og læring lettere, og vi bør etterstrebe å skape et integrert design i stedet for å sette vår lit til fragmenterte løsninger.

Før vi innreder skolebygninger, må vi forstå hvilke aktiviteter som skal utføres i dem, og ved behov hjelpe både pedagoger og elever med overgangen til disse nyskapende læringsmiljøene.

– Før vi innreder skolebygninger, må vi forstå hvilke aktiviteter som skal utføres i dem, og ved behov hjelpe både pedagoger og elever med overgangen til disse nyskapende lærings­ miljøene. Dette er en reise, og vi må omfavne den, slik at vi kan få elever som lærer gjennom hele livet.

10

VIBE En allsidig, fleksibel og kreativ skjermserie som inneholder tak-, vegg-, gulv- og bordskjermer. Skjermene er lyd­­ dempende og bidrar til et godt lydmiljø. Enkelt å tilpasse gjennom et stort utvalg av mål, farger, form og valg av tilbehør som hyller, kroker, speil, lomme til papirer med mer.

7m

XPECT LAV Romslig elevstol som gir eleven sin egen plass, noe som skaper trygghet i klasserommet. Den fleksible ryggen oppmuntrer til bevegelse og gjør at man kan holde lenger på konsentrasjonen. Kan henges opp for enkel rengjøring og stables for å utnytte plassen.

9,5 m

66 m²

NEO Barstol for en høyere sitteplass med god støtte i ryggen. Kledd sete for ekstra komfort og kan stables for å utnytte plassen.

PLINT Kreativ og anerkjent krakk som gir elevene en valgfri måte å sitte på. Finnes i ulike høyder og størrelser med faste ben eller gyngesarg for aktiv sittestilling.

SPACE ELEVHYLLER Multifunskjonelle og fleksible elevhyller på hjul som også kan brukes til å skjerme av i rommet. Mulighet til å velge tavle eller lyddemping på ryggen. Velg mellom bokser, dører eller skyvedører.

CAP Liten, lett krakk som kan stables og enkelt hentes frem for å skape ekstra sitteplasser. Er laget av formpresset filt som gir en lydabsorberende effekt.

For å kunne se møbleringen i de tilstøtende grupperommene er det satt inn en glassvegg. Vanligvis ville dette ha vært en ugjennomsiktig vegg.

11

K I N N A R P S K L A S S E R O M AV

HJÄRNBERIK AD OG K AK A ARKITEK TER

HJÄRNBERIK AD OG K AK A ARKITEK TER

Tenåringshjernen har spesielle behov som stiller krav til hvordan klasserommet utformes. Hjärnberikad og KAKA Arkitekter har slått sine kloke hoder sammen for å skape et variert, spennende og avslappende klasserom som gir tenåringen trygghet og læringslyst.

I mer enn ti år har Linda Bellvik og Ulrika Ahlqvist jobbet med å omsette hjerneforskning til praktisk pedagogikk for skoler, bedrifter og organisasjoner. Hjärnberikad jobber med å øke kunnskapen om hvordan hjernen vår fungerer, og hvordan den påvirkes av miljøet rundt oss. Linda og Ulrika har utarbeidet et konsept med ti gode vaner knyttet til mat, bevegelse, søvn og fysisk og psykisk miljø som bidrar til å stimulere hjernens helse og velvære. Metodikken er basert på samarbeid med ledende hjerneforskere, blant andre Rolf Ekman, som er hjerneforsker innenfor nevrokjemi. komplett og optimalt læringsmiljø, sier Ulrika Ahlqvist hos

Vi har skapt et klasserom som tar hensyn til behov hos elevene på 7.–10. trinn, som er tidløst. Tanken er å gi tenåringshjernen rette forutsetninger både i det psykiske og i det fysiske rommet.

Hjärnberikad.

Hjernen til tenåringer er en utfordring, konstaterer Linda Bellvik hos Hjärnberikad.

– Tenåringshjernen er utfordrende fordi den har en helt annen kjemi enn hjernen til et barn eller en voksen. Hjernen har større søvnbehov og er også litt ut av kurs når det gjelder å utvikle eksekutivfunksjoner som impulskontroll, håndtering av følelser, logisk tenkning og risikoanalyse. Tenåringshjernen er i en følsom fase, og derfor må vi være ekstra forsiktig med den.

Dette klasserommet til elever fra 7.-10. trinn har blitt

Et klasserom som støtter tenåringens utvikling og læring,

utformet i nært samarbeid med KAKA Arkitekter, Annika

bør derfor by på bevegelse og stimulans i kombinasjon

Hedeblom og Bodil Perneborn. Hjärnberikad og KAKA har

med trygghet og mulighet for restitusjon.

samarbeidet i lang tid om å realisere hjernevennlige miljø på oppdrag fra skoler og foretak, og deler visjonen om

INNREDET FOR BEVEGELSE

mer inkluderende skolemiljøer som bidrar til økt velvære.

Dette klasserommet oppmuntrer til variasjon og varierte

På KAKA jobber rundt 15 arkitekter med å utforme nye

måter å bevege seg på. Det er inndelt i flere ulike soner som

førskoler, skoler og kontor, og oppdragene omfatter alt fra

gir elever og lærere muligheten til å ommøblere klasserommet

innredning til bygnings-arkitektur og byplanlegging.

etter behov, forklarer Bodil Perneborn fra KAKA.

– Vi deler en felles fremgangsmåte der det fysiske, sosiale

kan tilpasses etter størrelsen på gruppene og de aktivitetene som

og pedagogiske læringsmiljøet er like viktig for å skape et

foregår. Mulighetene markeres av de ulike teppene på gulvet,

– Klasserommet skal kunne deles inn i flere små soner som

12

5 TIPS! 1. Hjernen er ikke bygget for å sitte stille.

Etter å ha sittet stille i 20 minutter, mister den konsentrasjonsevnen.

Derfor bør klasserommet inneholde bevegelses­muligheter i form av aktiv sitting, høydejusterbare bord og møbler som er enkle å forflytte.

2. En trygg hjerne er en smart hjerne. og gardinene, som kan brukes som skillevegger. Men til

Klasse­rommet skal gi både fysisk og

og med møblene i seg selv, for eksempel sitteplassene i

sosial trygghet. Et klasserom skal styrke

hjørnet, byr på fleksibilitet. I sitteplass-seksjonen kan du

elevenes følelse av tilhørighet ved at det er

sitte, stå eller ligge. Du kan sitte og jobbe der, alene eller i

korrekt møblert og gjør det mulig å skape

gruppe, eller lytte til resten av klasserommet. Du kan også snu på oppsettet og sitte på puter på gulvet og se utover rommet.

Fysisk bevegelse er en annen viktig faktor for tenåringshjernen, konstaterer Ulrika Ahlqvist.

– Mennesker er ikke skapt til å sitte stille. Vi klarer å sitte stille og lytte i ca. 20 minutter. Etter det mister vi konsentrasjonen. Derfor har vi utformet klasserommet slik at det oppmuntrer til bevegelse – med høydejusterbare bord, balanseplater, hoppetau og pilates-baller. Bordene er enkle å forflytte, slik at du raskt kan rydde et stort område hvis du vil ha plass til en liten pause og være aktiv.

sosiale rom.

3. Hjernen har godt av restitusjon. Derfor skal klasserommet gi mulighet for elevene til å trekke seg tilbake for å hvile og reflektere, alene eller sammen med andre.

Det bedrer læringen og øker trivselen.

4. Et trygt miljø må ikke nødvendigvis være forutsigbart. Med fleksible møbler som enkelt kan flyttes rundt og møbleres,

HJERNEN VIL HVILE

skapes det en forventning før neste

Tenåringshjernens søvnmønster gjør at elevene lett blir

undervisnings aktivitet. Hva skjer nå?

trøtte. Det er derfor veldig viktig å utforme klasserommet slik at det gir mulighet for å trekke seg tilbake for å hvile,

5. Variasjoner i farge og ulike materialer er

eller for restitusjon. Hvis man ønsker å jobbe atskilt i mindre

med å stimulere hjernen, og bidrar til et

grupper, kan man velge å trekke for gardinene i sitteplass-­

trygt og flott miljø som elevene trives

seksjonen eller gå inn i det lille grupperommet med sofa

i og lengter tilbake til.

og stenge døren. I klasserommet er det også to sittegrupper med lenestoler som kan skjermesmed en gardin.

Den innebygde oppbevaringen ovenfor bidrar til å gjøre det ekstra koselig.

– Oppbevaringsløsninger er kjempeviktig i et klasserom og er dessverre noe som ofte blir glemt. Her har vi valgt å bygge en stor innebygd oppbevaring som både bidrar til romsligheten og gjør det enkelt å holde det ryddig. Oppbevaring med tette dører gjør det mulig å styre elevenes oppmerksomhet gjennom å fjerne ting som kan virke distraherende.

Resultatet er at klasserommet får et roligere uttrykk, forklarer arkitekt Annika Hedeblom fra KAKA. LYST OG GRØNT De stimulerende inntrykkene kommer istedenfor fra klasserommets nøye gjennomtenkte kombinasjoner av farger og teksturer. Mettede farger som går ton-i-ton gir, sammen med taktile farger, tre, tepper og gardiner,

For klasserommet har KAKA Arkitekter laget tre ulike fargekonsept inspirert av naturen – steder der hjernen alltid har det bra. «Havreengen» med grønne og gule stråtoner, «Strandkanten» med blå, sandfargede og varmerosa toner, og «Tyttebærbusken» med en duft av tyttebær og melk. Du finner alle fargekonseptene på kinnarps.no

13

en spennende og lun variasjon.

Lys og grønt er viktig for hjernens kjemi. Derfor har Hjärnberikad og KAKA jobbet aktivt med å få inn maksimalt med dagslys gjennom store vinduer som også fungerer som

klasserom og samtidig tilby elever og pedagoger trygghet.

Bodil Perneborn fra KAKA mener at digitaliseringen vil påvirke utformingen av klasserommet i større grad.

– Allerede nå ser vi at det blir mindre av den tradisjonelle

sitteplasser. I tillegg er den kunstige lyssettingen variert med

under­visningen fra kateteret. Jeg tror også vi vil få økt oppmerk-

lys som skaper ulike vertikaler og effekter. Klasserommet har

somhet rundt hvile og restitusjon. Du skal ikke måtte gå til

også grønne planter.

helsesykepleieren for å kunne få hvile og føle at du blir tatt

Men teknikken, da?

– Det fine med en ny teknikk er at man ikke trenger å være låst til én tavle, men at man kan være fleksibel. Vi jobber mye med prosjektering på vegger og VR i mindre elevgrupper.

Digitaliseringen gjør at du kan flytte deg rundt som du vil, sier Linda Bellvik.

FREMTIDENS KLASSEROM Dette er bare begynnelsen på de endringene som våre undervisningsmiljø vil gå gjennom, mener Linda Bellvik.

– Akkurat nå pågår det mye forskning på området, blant annet i form av ulike labmiljøer som undersøker sammen­ hengene mellom det fysiske, sosiale og det pedagogiske miljøet, med hensyn til ny kommunikasjonsteknologi og fleksible rom. Dokumentert forskning fra disse lab-miljøene vil gi oss kunnskap om hvordan vi kan skape fremtidens

14

godt vare på. Den muligheten finnes i fremtidens klasserom!

BOULLÉE Kreativ sitteplass med ergonomi som en pilatesball.

Oppmuntrer til aktiv sitting og gir et lekent innslag med farge og form.

PLINT Kreativ og anerkjent krakk som gir elevene en valgfri måte å sitte på. Finnes i ulike høyder og størrelser med faste ben, ben som gynger for en mer aktiv sittestilling.

MONOLITE Lite bord som lett kan flyttes, samt smidig å sitte og jobbe ved. Ved å sette føttene på bordstativet kan bordet enkelt dras inntil sitteplassen.

Kan stables og settes til siden ved behov.

9,5 m

FIELDS Serie med sofaer og lenestoler med moduler som kan kombineres på mange ulike måter, for eksempel for å skape et rom inne i rommet og et godt lydmiljø. Velg høy eller lav rygg, med eller uten rotering, ryggfeste eller løse puter og el-uttak i sokkelen.

7m

69 m²

XACT Elevstol med svært god ergonomi. Oppmuntrer til naturlig bevegelse uten forstyrrende lyd, fordi sete og rygg beveger seg uavhengig av hverandre. Enkel å tilpasse til alle, fra den korteste til den lengste i klassen. Velg med eller uten hjul.

SPACE OPPBEVARING Praktisk oppbevaring og uendelig med kombinasjonsmuligheter.

Ulike moduler og tillegg gjør det enkelt å skape den beste løsningen for hvert enkelt miljø – enten det er lite eller stort.

For å kunne se møbleringen i de tilstøtende grupperommene, er det satt inn en glassvegg. Vanligvis ville dette ha vært en vanlig vegg du ikke ser gjennom.

15

16

VIL DU HA MER INSPIRASJON? På nettsidene våre finner du mer informasjon og inspirasjon rundt Classroom by og bærekraftige læringsmiljøer.

• Innkjøpsliste per klasserom • Produktinformasjon • Video med omvisning av hvert klasserom • Inspirerende bilder og referanse-case fra skoler • Mer informasjon om Next Education® og læringsmiljøanalysen vår KINNARPS.NO

17

SLIK SKAPER DERE DET BESTE UNDERVISNINGSMILJØET FOR AKKURAT DERE – EN HELHET MED LØSNINGER

Vi håper du har blitt inspirert av de tre klasserommene.

At du har fått kunnskap og innsikt og ikke minst ideer til hvordan din egen skole skal kunne dra nytte av disse tenkemåtene.

Det finnes ingen fasit på hva som er det perfekte fysiske miljøet – one size fits no one. Veien til det beste lærings­miljøet er det som er tilpasset akkurat dere og det handler om å gjøre en grundig kartlegging for å oppnå dette. For å kunne vite hva dere trenger, kreves det først forståelse for hvordan det nåværende læringsmiljøet fungerer, hvilke behov dere har nå, hvordan dere vil arbeide fremover, og hvilke behov dere kan få i fremtiden.

Kinnarps’ visjon er å skape undervisningsmiljø der alle elever kan utvikle seg, bli motivert og engasjert, og der de får mulighet til å utvikle seg i størst mulig grad. Med konseptet Next Education® kan vi, ved hjelp av ulike verktøy og analyser, hjelpe dere med endringen til deres ideelle læringsmiljø.

Elever og lærere i et Next Education® -arbeidsseminar.

18

FØR DU STARTER Å ENDRE UNDERVISNINGSMILJØET - ANBEFALER VI ALLE Å STILLE SEG FEM SPØRSMÅL: 1. Hvordan fungerer virksomheten vår i dag – for eksempel når det gjelder samarbeid, kreativitet og trygghet?

2. Hvordan støtter det fysiske miljøet opp om læringen?

3. Hvordan oppleves akustikk, lys og luft i miljøene våre?

4. Hvordan støtter miljøet elevenes og personalets helse og trivsel?

5. Er undervisningsmiljøet tilpasset nåværende og fremtidige arbeidsmåter og behov?

SLIK FUNGERER KINNARPS ANALYSE AV UNDERVISNINGSMILJØET

Læringsmiljøanalysen vår tar for seg det som trengs for å skape det aller beste læringsmiljøet for nettopp dere. Det gir gode forutsetninger for et støttende læringsmiljø og et grunnlag å gå ut fra når innredningsforslaget skal lages. En viktig del av analysen er å involvere, inkludere og forberede alle individer som skal være en del av de kommende miljøene. Enkelt sagt handler det om å forstå og analysere hele situasjonen for å kunne foreslå de beste løsningene akkurat for dere. Slik ser metoden vår ut:

+ Visjon

+ Arbeidsseminarer

= Nettundersøkelse

Data

Inspirasjon og visjon

Nettundersøkelse

Først samler vi ledelsen eller prosjektgruppen for visjon

Kartleggingen inneholder også en nettundersøkelse

oginspirasjon. Vi holder en forelesning om frem­

der deltakerne får svare på spørsmål om det

tidens undervisningsmiljø med grunnlag i forskning

nåværende læringsmiljøet og hvordan de ønsker å

og erfaringer, utfører studiebesøk og gjennomfører

arbeide i det kommende læringsmiljøet. Hvor stolt

et arbeidsseminar for arbeide sammen med dere.

er du av skolen din? Føler du deg trygg? Finnes det

Sammen formulerer gruppen verdier, visjon og

plasser for konsentrasjon? Finnes det plasser for

strategi framover. Det er viktig at ledelsen har en

samarbeid? Hvordan fungerer klasserommet?

tydelig idé om hvorfor endringen skal gjennomføres.

Data Arbeidsseminarer

Alle data fra nettundersøkelsen og det som har

I neste trinn involveres personale og elever. Nye

kommet frem i møter, diskusjoner og arbeids­

ideer og tankemåter testes gjennom konkrete verktøy

seminarer, blir oppsummert i en rapport. Vi går

i arbeidsseminarer. Deltakerne får for eksempel

gjennom rapporten og konklusjonene sammen med

mulighet til å reflektere over hvor de vil utføre ulike

dere. Så gir vi anbefalinger om det fysiske miljøet

typer oppgaver, og de får prøve å innrede ulike miljø

og hva som er viktig å tenke på i neste trinn, når en

med klosser og spillbrett.

tegning skal utformes. Med rapporten som grunnlag har vi forutsetninger for å skape det aller beste læringsmiljøet for nettopp dere.

19

EFFEKTEN

Effekten du får av en analyse av undervisningsmiljøet, er et bærekraftig, fremtidssikret, gjennomtenkt og godt utformet læringsmiljø. Et miljø som støtter elever og personale i dag, i morgen og over tid, og som fremmer fremgang, trivsel, læring og utvikling.

Mennesker som fungerer sammen • Inkludering og involvering

• Fremtidssikrede miljø med tanke på kvalitet, design og fleksibilitet

• Bedre helse og velvære

• Miljø som støtter reelle oppgaver

• Lagånd

• Miljø for samarbeid og deling av kunnskap

• Stolthet over skolen • Økt produktivitet, effektivitet og kreativitet

Bærekraftig økonomi • Mer effektiv utnyttelse av lokalene

Bærekraftige læringsmiljø

• Korrekt innredningsløsning fra starten av,

• Riktig type og antall miljø

noe som reduserer unødvendige tillegg

• Fleksible miljø som kan endres over tid og etter behov

• Økt produktivitet og kreativitet

• Varierte miljø som oppmuntrer til bevegelse og

• Mindre sykefravær

bedre ergonomi

• Sterk varemerke, og lettere å rekruttere

ET BÆREKRAFTIG KLASSEROM SOM ER FORBEREDT PÅ ULIKE LÆRINGSSITUASJONER

Diskusjon

Alenearbeid

Ved å velge en fleksibel innredning kan man utforme et velfungerende og fremtidsrettet klasserom. Her er samme klasserom på 60 m² innredet på fire ulike måter med samme oppsett av møbler, for å støtte ulike læringssituasjoner.

20

Forelesning

Gruppearbeid

21

TA GJERNE KONTAKT! Vil du vite mer om Kinnarps Next Education® og hvordan vår analyse av undervisningsmiljøet kan hjelpe dere? Eller er du kanskje interessert i spesifikke deler av metoden vår? Vi tilpasser alt etter behov og hvor i prosessen dere befinner dere.

En inspirerende forelesning? Arbeidsseminarer for å skape en felles visjon i personalgruppen? En analyse av den nåværende situasjonen eller en komplett læringsmiljøanalyse? Ta kontakt, så finner vi en løsning sammen som dere vil bli fornøyd med.

KINNARPS.NO

22

LES MER OM HVORDAN DET F YSISKE MIL JØE T PÅVIRKE R L ÆRINGE N • Barret, Peter, Zang, Yufan, Davies, Faye og Barret, Lucinda (2015). Clever Classrooms. Salford: University of Salford. www.cleverclassroomsdesign.co.uk • Demoskop (2016). Dette synes Sveriges elever og pedagoger om skolemiljøet.

• Daram, Lisa & de Laval, Suzanne (red.) (2017). Skolens nye rom: En samling om samspillet mellom pedagogikk og arkitektur. Stockholm: Arkus.

• de Laval, Suzanne, Frelin, Anneli & Grannäs, Jan (2019). Ifous fokuserer på skolemiljø: Evaluering og deling av erfaringer i et fysisk skolemiljø.

Stockholm: Ifous rapportserie.

• Hansen, Anders (2016). Hjärnstark: Hvordan mosjon og trening styrker hjernekapasiteten din. Stockholm: Fitnessförlaget AB. • Imms, Wesley, Cleveland, Benjamin & Fisher, Kenn (red.) (2016). Evaluating Learning Environments: Snapshots of Emerging Issues, Methods and Knowledge. Leiden: Brill.

• Jarl, Maria, Blossing, Ulf & Klas Andersson (2017). Hvordan organisere for fremgang. Strategier for en likeverdig skole. Stockholm: Natur & Kultur.

• Kinnarps AB (2019). Kinnarps presenterer studiet om arbeidsmiljø i klasserommet. https://www.kinnarps.no/om-kinnarps/press/kinnarpspresenterar-studie-om-arbetsmiljon-i-klassrum/ [2020-02-19].

• Kinnarps AB (2017). Fremtidens undervisningsmiljø – en trendspaning fra Kinnarps. https://www.kinnarps.no/Kunnskap/trendrapport-2017/ [2020-02-20].

• Learning spaces (u.å). https://www.learningspaces.dk [2020-02-20].

• Lippman, Peter C. (2010). Evidence-Based Design of Elementary and Secondary Schools: A Responsive Approach to Creating Learning Environments. Hoboken: John Wiley & Sons, Inc. • The Classroom experiment (2010). Dylan Williams. [Tv-program]. BBC2.

• Valsö, Malin & Malmgren, Frida (2019). Fysisk lärmiljö: Optimaliser for trygghet, arbeidsro og læring. Lund: Studentlitteratur AB.

23

KINNARPS GLOBAL MARKETING & COMMUNICATIONS / 8610896003 / 2020-03 / ALL INFORMATION IS SUBJECT TO CHANGE

Nå bygger vi et testklasserom på hovedkontoret vårt i Kinnarp. Du og dine elever er hjertelig velkommen til å holde under­visningen der en dag og prøve ut hvilken klasseromsmøblering som passer best for dere. På 60 m² har vi skapt et ordentlig klasserom der innredningen kan tilpasses ulike lærings­situasjoner. Kontakt din lokale Kinnarps-forhandler for å få mer informasjon.