HÅNDBOK FOR DEN SOM SKAL SKAPE HELSEBRINGENDE ROM

Page 1

HÅNDBOK FOR DEN SOM SKAL SKAPE HELSEBRINGENDE ROM


MAN HAR RETT TIL ET GODT LIV SÅ LENGE MAN LEVER Endringer kan skje på et øyeblikk, når som helst i livet. Eller det skjer gradvis i takt med økende alder. Men alle kommer vi til et punkt i livet der vi selv eller noen vi er glad i ikke lenger klarer å håndtere hverdagen like godt selv. I den situasjonen forventer vi å bli møtt som de mennesker og individer vi er – ut fra våre personlige behov og på en rettferdig og likestilt måte. Hvordan de helsebringende omgivelser er utformet, har stor betydning for vår trivsel. Vi på Kinnarps vil gjerne dele vår innsikt – en kunnskap som bygger på mange års erfaring og samarbeid med eksperter på området. Vi har sett at resultatet blir aller best når de harde og myke verdiene får jobbe sammen, med individet i sentrum. Og vi har lært hva som kreves for å nå helt frem i å skape det vi har valgt å kalle helsebringende omgivelser. Denne boken er til for deg som skal gjøre en mindre eller større forandring i et eksisterende pleiemiljø, eller som står foran

INNHOLD INNLEDNING 3 HVA ER HELSEBRINGENDE ROM

utformingen av et helt nytt pleiemiljø.

6

KRAV TIL MØBLER

12

MØBLERING

30

5 TRINN TIL NY LØSNING

54

3


VA D Ä R L Ä K A N D E R U M? RUMMET

6 18

M Ö B E R N A 3 4 K I N N A R P S N E X T C A R E ® 4 2

DET ER EN GOD INVESTERING PÅ LANG SIKT Å INNREDE MED RIKTIGE MØBLER PÅ RIKTIG PLASS BRUKERSTØTTE. Innredning som gjør det lettere å gjøre rent og ommøblere, sparer tid for personalet. Å møblere slik at det blir enklere for brukeren å klare seg selv i størst mulig grad – uten å risikere å falle eller havne i situasjoner som gjør at man må ha hjelp – sparer også tid. Tid som kan brukes til å øke kvaliteten på pleien. HELSE. Innredningsløsninger som støtter, stimulerer og aktiviserer individet i hverdagen, øker trivselen. Færre tunge løft og smidige, fleksible løsninger reduserer belastningen og presset for personalet. HOLDBARHET. Møbler i god design er ikke bare bærekraftige ut fra et kvalitetssynspunkt. De er en fremtidssikker investering i form av tidløse former og funksjoner som også oppfyller morgendagens behov. IDENTITET. Innredningsløsninger med god design gir omsorgsmiljøet en attraktiv identitet for både brukere, personale og pårørende.

4

5


HVA ER ET HELSEBRINGENDE ROM? Helsebringende rom er omgivelser der hvert individ føler trygghet, stimulans og delaktighet, et sted å føle seg hjemme i, der man er komfortabel og føler seg sett. Miljøer som øker trivselen og som dermed støtter den helse-

HARDE VERDIER Nasjonale og lokale lov- og trygghetskrav Funksjonskrav (s. 13-23) Hygienekrav (s. 13-23) Ergonomiske krav (s. 13-23)

MYKE VERDIER Det skal være lett å forstå møblenes funksjon (s. 13-23) Estetikk (s. 13-23, 24-25) Sanseopplevelser (s. 13-23, 32-33, 34-35)

fremmende prosessen. Helt enkelt rom der helse, pleie og omsorg er i fokus. Forskning viser at det fysiske miljøet faktisk påvirker trivselen vår. Det er svært

SA

viktig for trivselen å få bo eller oppholde seg et sted der man trives og føler

NSE

N E VÅ R

E

seg hjemme, et sted som skaper de beste forutsetningene for et godt sosialt liv og meningsfulle aktiviteter. Når innredningen er basert på trivsel og velvære, legges grunnlaget for helsebringende rom som kan være stimulerende,

HELSEBRINGENDE ROM

beroligende og helsefremmende. Ved å identifisere virksomhetens aktiviteter og behov skapes det forutsetninger for en optimal, inspirerende og inkluderende

N

M

K

med praktiske løsninger i form av riktig møbel på riktig sted.

IS

sammen. Opplevelser i form av syn, følelse, hørsel, lukt og smak i samspill

FYS

innredningsløsning. I disse omgivelsene arbeider de myke og harde verdiene

ILJ

Ø

VIS

JO

Det optimale miljøet, oppstår når det fysiske miljøet omfatter både harde og myke verdier i form av sanseopplevelser. For å lykkes med omdanningen eller nyskapingen er det viktig å skape samsyn og en tydelig visjon omkring prosjektet, ikke minst ved å engasjere og inkludere personalet.

6

7


GUN AREMYR FORFATTER OG VEILEDER ”TIDLIGERE HADDE VI SYKEHJEM DER VI BEHANDLET SYKE MENNESKER SOM EN GRUPPE. I DAG HAR VI HJEM SOM GIR PERSONLIG PLEIE.”

Gun Aremyr er en av Sveriges ledende eksperter innenfor demensområdet. Siden 1987 har hun møtt personer med demenssykdom, deres pårørende og personale i rollen som arbeidsterapeut, veileder, foreleser og pårørendekonsulent. Hun har også skrevet fem bøker om temaet. HVORDAN HAR VÅRT SYN PÅ PLEIE AV ELDRE

HVA ER DEN STØRSTE FREMTIDSUTFORDRINGEN

FORANDRET SEG GJENNOM TIDEN?

FOR ELDRE- OG DEMENSOMSORGEN?

Tidligere hadde vi sykehjem der vi behandlet syke

Å skape et demensvennlig samfunn: Ettersom et

mennesker som en gruppe. I dag har vi pleiehjem

demensvennlig samfunn er et samfunn som er bra

og eldreboliger der individer med sykdommer

for alle individer – uansett om man er syk eller frisk,

og aktivitetsnedsettelser får assistanse. På midten

gammel eller ung! Å sette ned tempoet der det

av 1900-tallet trodde vi at demens hørte sammen

trengs. i kassen, i butikken så vel som innen pleie

med aldring, og at det ikke var så mye å gjøre med det.

og omsorg. Egentlig i alle situasjoner der den som

Omsorgen var riktignok god, men rommene var store,

har en demenssykdom, skal fatte en beslutning.

og alle pasientene hadde samme klær. De som satt

At vi snakker med hverandre istedenfor til hverandre.

oppe, ble plassert, noen ganger ved hjelp av et belte

Omgivelsene bør også gi tydelige signaler om hvor

så de ikke skulle gli av, i lenestoler langs veggene

jeg befinner meg. Det kan være skilt i en butikk eller

i korridorer og oppholdsrom. I dag vet vi at demens

at toalettdørene har en farge som skiller seg ut,

er en kognitiv sykdom, og at individene som får den,

og en tekst eller et symbol som forteller meg

er nettopp individer. Når man har behov for omsorg

at jeg har kommet til riktig sted.

døgnet rundt, får man en egen leilighet som man møblerer med egne møbler. I fellesrom og kjøkken

SYNES DU AT BESLUTNINGSTAKERE HAR

forsøker man å skape et miljø der mennesker kan

KUNNSKAP OM HVILKE KRAV DE BØR STILLE

være sammen.

TIL INNREDNINGEN I PLEIEMILJØER? Vi bør bli bedre til å engasjere flere faggrupper

HVORDAN DEFINERER DU BEGREPET

før restaurering og nybygging av omsorgsboliger.

HELSEBRINGENDE ROM?

Vi må tenke på at hjelpepleiere, sykepleiere og

Det er et sted der jeg føler meg trygg, der jeg får

rehabiliteringspersonale har ulike innfallsvinkler

stimulering, men også opplever ro og fred. Det

til hva som kreves i miljøet. Høy kvalitet lønner

er gjennom sansene vi opplever tilværelsen. Med

seg i lengden, og det lønner seg å gjøre det riktig

en kognitiv funksjonsnedsetting er det vanlig at jeg

fra begynnelsen av.

har vanskelig for å konsentrere meg, og altfor urolige miljøer hindrer meg. I et pleiende rom har man derfor tatt hensyn til alle sansene våre: syn, hørsel, følelse, smak, lukt, muskel- og leddsansen samt balansesansen. Innredningen i en omsorgsbolig skal skape trygghet og gi mulighet til både hvile og stimulering. Et pent, tiltalende miljø gjør at jeg føler meg verdsatt, mens slitte omgivelser med dårlig kvalitet kan tolkes som at jeg ikke betyr noe.

8

9


UTFORMING AV HELSEBRINGENDE ROM Alt handler om respekt, forståelse og empati for brukere, personale og pårørende. Dette er et miljø der alle enkeltmenneskene kan fungere sammen og føle at de er trygge og blir sett. Innred med mulighet for enkel stimulering av alle sanser! Innredningsløsningen skal tilby variasjon og gi tilgang til ulike typer rom som dekker mange ulike behov. Det er viktig med fleksibilitet, slik at miljøet enkelt kan tilpasses til ulike aktiviteter. Møblene må både være – og oppleves som – sikre og stabile, og det skal ikke være risiko for at de velter. Velg for eksempel alltid veltesikre armstoler. Bruk farger for å gjøre det lettere å orientere seg, og husk å skape kontraster, for eksempel mellom fargen på veggen og gulvet og mellom fargen på bordet og stolene rundt det. Møblene skal være godt synlige mot gulv og vegger. Det er også viktig at omgivelsene ikke er forstyrrende. Bruk lyddempende materialer for å unngå forstyrrende støy, men lydsett gjerne med lyd som vekker positive minner. Velg materialer som er det de ser ut til å være, for eksempel ekte tre istedenfor laminat som imiterer tre. Det er også viktig å velge materialer og løsninger som reduserer brannfaren og gjør evakuering lettere.

10

11


STILLE KRAV I FORBINDELSE MED MØBELVALG HARDE KRAV Styres av funksjonskrav, trygghetskrav, hygienekrav og ergonomiske krav. Mulighet for ulike høyder og bredder for individuell tilpasning. Avtakbare tekstiler som kan vaskes på 60 grader. Veltesikre armlener som ikke går for langt frem mot den fremre kanten.

KRAV TIL MØBLER

Avstand mellom sete og rygg for å unngå bakterielommer. Overflatene på møblene skal være ekstra slitesterke og tåle

rengjøring med sprit. Ingen skarpe kanter. Regulerbare møbler for komfort, sittevariasjon og trykkavlastning. Armstoler som kan henges opp for enklere rengjøring. Stoler som kan stables og sammenleggbare bord for fleksibilitet

og arealeffektivitet. Innredning med lyddempende materialer for godt lydmiljø.

MYKE KRAV Bygger på estetikk og sanseopplevelser. Møbelet skal signalisere trygghet. Det skal være lett å forstå møbelet og dets funksjon. Møbelet skal ha egenskaper som er tilpasset alle sansene våre. Mulighet for å velge farge på møbelet. Kontrastfarge der det trengs. Møbelet skal ha behagelige, naturlige materialer for berøring.

12

13 0


Stabelbare stoler øker fleksibiliteten og gir arealeffektivitet.

ARMSTOLER Mulighet for ulike høyder for individuell tilpasning. Standardhøyden

er 45–47 cm, men det bør også finnes 50–52 cm og 60–65 for personer som f.eks. er hofteoperert. Stolen skal være stabil og ha formålstjenlige armlener. Veltesikre armlener som ikke går for langt frem mot den fremre kanten. Stolen skal være lett å håndtere for både brukere og personale. Flere varianter i en stolfamilie gjør det lettere å tilpasse individuelt,

og gir estetiske fordeler. Stolen skal kunne utstyres med glidehjul. Glidehjul for lettere forflytning av stolen.

Stabelbare stoler øker fleksibiliteten. Stoler som kan henges opp, gjør rengjøring lettere. Stolen skal kunne utstyres med lyddempende sete samt møbelknotter

i filt for godt lydmiljø. Velg avtakbart og vaskbart stoff (60 grader) eller kunstlær på seter

og rygg, samt gummivev i seter. Innred med stoler som har avstand mellom sete og rygg.

Dermed fester ikke unødig smuss seg, og det er lett å holde rent. Gripevennlige håndtak som gir enklere forflytning.

Stoler som kan henges opp, gjør rengjøring lettere.

14

15


FUNKSJONSLENESTOLER Mulighet for ulike høyder for individuell tilpasning. Standardhøyden

er 45–47 cm, men det bør også finnes mulighet for 50–52 cm. Trinnløst regulerbar for trykkavlastning. Betjeningselementer som er lett tilgjengelige for brukeren. Gripevennlige håndtak som bistår ved forflytning. Regulerbar setedybde, overkroppsstøtte og nakkepute. Avstand mellom sete og rygg. Gummivev i sete. Avtakbart, vaskbart stoff (60 grader) eller kunstskinn. Nedfellbare armlener for enklere forflytning til og fra rullestol. Bør finnes i en variant med hjul og fotplate eller fotskammel.

Nedfellbare armlener gir enklere forflytning til og fra rullestol.

16

17


LENESTOLER OG SOFAER Mulighet for ulike høyder for individuell tilpasning. Standardhøyden

er 45–47 cm, men det bør også finnes 50–52 cm. Møbelet skal være stabilt og ha armlener som passer til formålet. Flere varianter i en møbelfamilie gjør det lettere å tilpasse individuelt,

og gir estetiske fordeler. Velg avtakbart og vaskbart stoff (60 grader) eller kunstlær på seter

og rygg, samt gummivev i seter. Innred med sittemøbler som har avstand mellom sete og rygg.

Dermed fester ikke unødig smuss seg, og det er lett å holde rent.

BORD Mulighet for ulike høyder for individuell tilpasning. Standardhøyden

er 73–77 cm, men det bør også finnes 78–82 cm for plass til rullestol, og 90 cm for hofteopererte. Et hev- og senkbart bord er en stor fordel, da det kan tilpasses. Mulighet for ulike former og mål på bordplaten for tilpasning til aktiviteter

og ulike sittemøbler. Tilpasning til ulike typer eksisterende rullestoler. Skal tåle desinfisering. Skal kunne utstyres med lyddempende bordplate for godt lydmiljø. Mulighet for bord som kan utstyres med låsbare hjul for fleksibilitet

og sikkerhet. Velg en sofa som har avstand mellom sete og rygg. Da fester ikke unødig smuss seg, og det er lett å holde rent.

Ulike bordformer gir mulighet for ulike møbleringskombinasjoner.

18

19


UNNGÅ Institusjonslignende møbler og venteromslignende miljøer. Møbler med skarpe kanter og hjørner. Høye lydnivåer og skrapende stoler. Stripete, prikkete og småmønstrede tekstiler. Kunst som kan gi skremmende assosiasjoner. Møblering der du sitter med ryggen mot en døråpning. Skygger og speilinger i blanke overflater. Forstyrrende skilt som gir overflødig informasjon,

for eksempel ”Sikringsskap”.

NY TEKNOLOGI GIR NYE MULIGHETER Velg lydløs teknikk, for eksempel stille alarm istedenfor tidligere

tiders varianter som støyer så alle kan høre det. Trådløse hodetelefoner kan hjelpe dem som vil nyte musikk

uten å forstyrre andre. Tilsyn om natten med kameraer gir trygghet uten at man blir

vekket av den som åpner døren og titter inn. GPS-sporingsenheter gir bevegelsesfrihet. Kommunikasjonsteknologi, for eksempel videosamtaler,

forenkler kontakten med pårørende og venner. Skjermer på veggene gir mulighet for å vise bilder og filmer.

20

21


VEILEDNING FOR PRODUKTVALG Virksomhetens behov, krav og prioriteringer er utgangspunktet for valg av

22

treverkets opprinnelse og miljøpåvirkning?

FSC -merkede produkter sikrer at kravene er oppfylt.

bærekraftsegenskaper?

The Better Effect Index viser et bredere bilde av produktenes bærekraftsaspekter, som er mer enn miljøparametre.

ARMSTOL

IDUN

Möbelfaktas kriterier oppfyller kravene.

ELIN

miljø/kvalitet/sosialt ansvar?

ELLINOR

Tenk i så fall på at … ERIK

Er det viktig med …

JACKIE

produkter. En tydelig matrise tydeliggjør hva hvert produktvalg innebærer.

· · · · · · · · · ·

· · · · · · · · · ·

· · · · · · · · · ·

®

individtilpassede produkter for mange ulike kroppsformer?

velge en produktfamilie som tilbyr en XL-modell.

individtilpassede produkter med hensyn til ulike kroppshøyder?

velge en produktfamilie som tilbyr en sittehøyde på +45 cm.

pasienttrygghet?

spisestoler skal ha full karm for å unngå fallskader.

hygiene?

det skal være gummivev under stoffet på produktene.

vaskbarhet?

velge møbler med avtakbare og vaskbare trekk.

støtte når stolen trekkes ut eller skyves inn?

armstolens fremre ben bør ha glidehjul med veltesikring.

valgfrihet når det gjelder farger og stoffer?

velge møbler som tilbyr ulike typer beisog stoffvarianter.

tilgang til gulvarealet ved rengjøring?

armstoler skal kunne henges opp.

fleksibilitet ved møblering og tilpasning til varierende antall rullestoler?

armstoler bør kunne stables.

et godt lydmiljø?

stoler skal være utstyrt med lydabsorbent og møbelknotter i filt.

Möbelfakta SE

Kvalitet/Miljø

FSC®

Miljø

The Better Effect Index

Bærekraftsegenskaper

XL

Individuelt tilpasset

Sittehøyde 45+

Individuelt tilpasset

Veltesikker med helt armlene

Trygghet

Gummivev

Hygiene

Avtakbart, vaskbart trekk

Hygiene

Glidehjul

Støtte

Alle valgmuligheter stoff/beis

Design

Kan henges opp

Rengjøring

Stabelbar med glidehjul

Fleksibilitet

Lydabsorbert

Lydmiljø

· · · · · · · · · · · · ·

· · · · · · · · · · ·

Matrisen viser et eksempel på et utvalg av Kinnarps’ stoler og behovene de dekker.

23


PETER ANDERSSON DESIGNER ”MØBLENE SKAL IKKE VISE SVAKHET ELLER SYKDOM.”

Peter Andersson er designer med mange års erfaring i å formgi ulike helsemøbler. Med inkluderende design oppfyller han behovene hos brukere og personale. HVORDAN ARBEIDER DU MED INKLUDERENDE

som støtter og hjelper meg i livet mitt. Å designe

DESIGN?

møbler for pleie og omsorg innebærer at jeg må

Inkluderende design er å ikke ekskludere noen.

ta hensyn til en rekke funksjonskrav og ergonomiske

Alle skal kunne sette seg i en stol og reise seg fra

krav. Men det er kjempeviktig at møbelet også har

den, uansett tilstand. Hvis jeg bruker rullestol, skal

estetiske verdier, å ikke kompromisse bort det vakre.

det selvsagt finnes alternativer. Møbelet skal være

Det finnes skrekkeksempler på funksjonsstoler som

innbydende og lett å lese. Jeg skal umiddelbart kjenne

ser ut som stridsvogner. Jeg vil at mine møbler skal

at her tør jeg å sette meg. Når jeg så har satt meg,

signalisere omsorg og overraske. Det kan være så

skal jeg kunne sitte bekvemt, få hjelp med stillingen,

enkelt som en skinnrem som holder fast stolputen.

men likevel kunne slappe av. Hvis det er mulighet til å justere stolen, skal håndtaket være lett å finne,

HVORDAN SYNES DU HELSEBRINGENDE

og det skal være lett å forstå hvordan det fungerer.

OMGIVELSER SKAL MØBLERES?

For meg er det også viktig å inkludere personalet.

Det aller viktigste er å passe på helheten. Hvis du

Møbler med god design kan gjøre arbeidet enklere.

bare velger møbler etter funksjon – funksjonsstoler

Hvis designet kan hjelpe brukeren med selv å reise

for seg, sittegrupper for seg og spisegrupper for

seg fra stolen, slipper personalet tunge løft. Fleksible

seg – og setter dem i et rom, risikerer du at inntrykket

møbler som ikke er tunge og kan flyttes rundt ved

blir rotete. Mangel eldre er følsomme for urolige

hjelp av håndtak og hjul, eller henges opp på bordet,

miljøer. Se på sammenhengen og velg møbler som

gjør det lettere når man ommøblerer og gjør rent.

har et slektskap, eller som passer sammen med hverandre. Personlig synes jeg at møblene skal føles

HVA ER HELSEBRINGENDE OMGIVELSER

nye og fine, både i utførelse og form. Jeg tror det

FOR DEG?

er en misoppfatning at gamle mennesker bare vil

Det er et sted der jeg får være menneske – ikke

omgi seg med gamle ting. En pleie- og omsorgsbolig

Çen pleiemottaker. Et rom der jeg kjenner at jeg får

kan innredes med en blanding av gammelt og nytt.

leve ut den jeg er. Og det er noe jeg forsøker å ta

Det er naturligvis viktig med ting man forbinder

hensyn til når jeg tegner møbler. Møblene skal ikke

med historie og minner – men det går an å lage

utstråle sykdom eller svakhet. Møbler skal være

et hjemmekoselig miljø som avspeiler samtiden

møbler, og i tillegg skal de selvsagt ha funksjoner

og gir en god følelse av at livet skjer her og nå.

”DET ALLER VIKTIGSTE ER Å PASSE PÅ HELHETEN. HVIS DU BARE VELGER MØBLER ETTER FUNKSJON – FUNKSJONSSTOLER FOR SEG, SITTEGRUPPER FOR SEG OG SPISEGRUPPER FOR SEG – OG SETTER DEM I ET ROM, RISIKERER DU AT INNTRYKKET BLIR ROTETE.”

24

25


PLASS TIL EGNE NOTATER

26

27


PLASS TIL EGNE NOTATER

BÆREKRAFT MÖBELFAKTA En svensk møbelmerking med et klart fokus på bærekraft. Omfatter produktkrav på områdene kvalitet, miljø og leverandørkrav til samfunnsansvar. FSC ® En merking for ansvarlig skogbruk. Et FSC-merket møbel er produsert av tre fra en miljøtilpasset, sosialt ansvarlig og økonomisk levedyktig forvaltning av verdens skoger. THE BETTER EFFECT INDEX The Better Effect Index er Kinnarps’ måte å forenkle og tydeliggjøre bærekraftsarbeidet i innredningsprosjekter. Produktene er rangert etter en indeks som tar hensyn til deres egenskaper innenfor seks ulike bærekraftområder. Indeksen gir svar på viktige spørsmål om produktenes opprinnelse og egenskaper, og gjør det mulig å sammenligne dem med hverandre. På kinnarps.no kan du søke etter ulike produkter for pleie og omsorg og se indeksen deres.

2.40

28

00 29


INKLUDERENDE DESIGN SOM STØTTER INDIVIDET Møbler som er lette å forstå og bruke, som støtter individet og gir store samfunnsgevinster i form av for eksempel færre fallskader og mindre belastning av ryggen. Det kan være så enkelt som at møblene er lette å flytte, passer sammen med stedet eller at de har avtakbare eller vaskbare materialer. Hev- og senkbare bord, sammenleggbare bord og stoler som kan stables er andre løsninger som gir fleksibilitet i hverdagen. Innredningen blir en

MØBLERING

fremtidssikret og god investering som kan endres etter behov.

OVERGRIPENDE SPØRSMÅL FØR MØBLERING Hvordan gjenspeiler innredningsløsningen virksomhetens visjon? Hvilke behov finnes? Hva er rommet beregnet på? Hvordan kan flatene utnyttes? Er det behov for å kunne ommøblere? Hvor mange skal oppholde seg i rommet samtidig? Hvilke ulike behov er nødvendige? Hvordan kan innredningen påvirke lydnivået i rommet? Hvor brede er korridorene, og hvordan kan de møbleres

med tanke på brannsikkerhet?

30

31


SYN Synsopplevelser med farge, form og utsikt

med allergier. Duften av nybakt brød eller kanelboller

skaper positive følelser. Hvis det ikke er noe vindu

signaliserer varme, omtanke og hjemmekos, og skaper

med utsikt til naturen, kan vakre blomster og planter,

en positiv opplevelse. Luktesansen blir ofte svekket

eller et bilde med naturmotiv, bidra til å dekke dette

med alderen og ved demenssykdom. Den har også

behovet. Kontraster, både på nært og langt hold, hjelper

en tendens til å venne seg til dufter den utsettes

personer med nedsatt syn å forstå omgivelsene bedre.

for over lengre tid.

Høyere lysstyrke gjør det lettere for eldre og personer

SANSENES BETYDNING Jeg opplever, altså er jeg! Det er gjennom sansene vi opplever at både vi selv og omgivelsene finnes. Den som har en kognitiv funksjonsnedsetting, kan ha

med grå stær. Hvis du vil lede med øyet mot et område

SMAK Smakssansen er avhengig av luktesansen og

eller en spesiell gjenstand i rommet, kan du belyse

svekkes generelt ved aldring og demenssykdom. Men

det. Velg gjerne ensfargede tapeter og møbelstoffer,

også de andre sansene medvirker til smaksopplevelsen.

og unngå mønster med små prikker, som lett kan

Hvis innredningen i en spisesal er innbydende, smaker

skape uro.

maten bedre når man setter seg til bords.

HØRSEL Å innrede med lyd er en effektiv måte

MUSKEL- OG LEDDSANS Muskler og ledd gir

å skape positive opplevelser på. Nærheten til vann

hjernen informasjon om hvordan kroppsdelene våre

har gjennom evolusjonen vært viktig for menneskets

aktiveres. En trygg og robust innredning gjør det

overlevelse, og lyden av rennende vann eller bølges-

lettere. Stoler og lenestoler skal ha riktig setehøyde

kvulp kan oppleves som rolig og harmonisk (men

og være lette å sette seg i og reise seg fra – og

husk på at det også kan skape uro for enkelte, eller

sitteoverflaten skal ikke skjære inn i knehasene.

gjøre at man kjenner seg tissetrengt). Fuglekvitter

Ryggstøtten skal helst kunne reguleres individuelt,

og musikk er andre gode alternativer. Personer

for eksempel med stødige puter. Det skal være mulig

med nedsatt hørsel har ofte problem med støy,

å endre sittestilling for å aktivere muskler og ledd,

og innredningen bør utformes deretter.

men samtidig unngå trykk som kan gi smerter og trykksår. Innredningen bør være utformet slik

FØLELSE Følesansen er enda en måte vi kan oppleve

at det ikke står møbler i veien når man vil ta en

og tilpasse oss omgivelsene på. Den er også sterkt

spasertur, med eller uten rullator.

knyttet til velværet vårt; berøring fra andre senker hjertefrekvensen og blodtrykket og får kroppen til

BALANSESANS

å utskille endorfin, et stoff med smertelindrende

Personer med dårlig balanse trenger trygge overflater

egenskaper. Innred med kjente materialer som tre

som kan gi støtte og hjelp. Robuste bord man kan

og myke, trygge former. Et avrundet armlene i tre som

støtte seg mot, og sittemøbler med solide armlener,

gir støtte for hånden, gir en helt annen opplevelse enn

som det er lett å sette seg i og reise seg fra. Møblene

et smalt og kantet armlene. Strukturer i materialet kan

kan også brukes til å skape en positiv balanse-

også gjøre det lettere å finne ut hvor man befinner seg.

opplevelse. Å bli vugget er en følelse vi husker fra livmoren, og som virker beroligende og tilfredsstillende.

vanskelig for å konsentrere seg, eller hindres av urolige miljøer. Ved å innrede

LUKT Lukten på et sted sier mye om stedets

En gyngestol som ikke risikerer å velte, men som

med og for sansene kan det fysiske miljøet bidra til økt velvære hos individet.

egenskaper og iboende verdier. Et miljø som dufter

gjenskaper den samme bevegelsen, er deilig å hvile i.

godt, og ikke lukter urin, signaliserer at stedet er helt, rent og ryddig. Derfor er det viktig at møblene er lette å vaske og tørke av. Du kan også tilføre positive dufter aktivt – men husk at det kan finnes enkeltpersoner

32

33


KONTRAST OG FARGE Kontraster og farger har ikke bare estetisk betydning. Å arbeide bevisst med dette i miljøet kan bidra til økt velvære og gjøre det lettere å orientere seg i rommet. Feil farger kan

DET ALDRENDE ØYET HAR Dårligere kontrastsyn. Redusert opplevelse av intensitet og metning i farger

(rødt kan for eksempel oppfattes som rosa, og lilla som grått). Problemer med å skille ulike blå nyanser .

på den andre siden forvirre og skape angst. TENK DERFOR PÅ Å Arbeide med nyanseforskjeller mellom vegger og lister ved å male listene

i en mørkere farge. Male vindusveggene i en lysere nyanse enn de andre veggene

for bedre romoppfatning. Kamuflere dører som ikke skal tiltrekke seg oppmerksomhet,

ved å male dem i samme farge som veggen. Velge diskré tekstiler og tapeter, gjerne ensfarget. Unngå stripete, prikkete mønster og sikksakkmønster samt småmønstret,

som kan vekke forvirring og uro. Bruk farger som står i kontrast til hverandre, og som har ulik lyshet. Velg møbler i en farge som står i kontrast mot gulv og vegger,

slik at de er lette å skille ut. Bruk ulike farger for ulike rom for å signalisere rommets funksjon. Lyssettingen er viktig for å unngå skygger. Jevn generell belysning bidrar

til et godt lysmiljø, og reduserer risikoen for at det dannes skygger. Velg dekketøy med farger – det gjør at maten blir mer synlig på tallerkenen. Unngå gulv som skifter fra lyse til mørke farger. Personer med

demenssykdom kan oppfatte de mørke partiene som hull i gulvet. Fremhev gelendre ved å male dem i kontrastfarger.

34

35


ANNE-LI ISGÄRDE, AVDELINGSSJEF FOR ELDREOMSORG I JÖNKÖPING KOMMUNE

I eldreboligen Rosengården i Jönköping har innredningen høyeste prioritet. Anne-Li Isgärde og medarbeiderne hennes arbeider aktivt med å skape stimulerende sanseopplevelser for beboerne. HVA INNEBÆRER EN ”BEDRE HVERDAG”

MERKER DERE RESULTATER?

PÅ ROSENGÅRDEN?

Vi opplever at både beboerne og de pårørende er svært

Det skal finnes noe godt for alle sansene. Friske

fornøyde. For oss har det fysiske miljøet blitt en viktig

blomster i vaser, duftende krydder og myke pledd.

del av Rosengårdens varemerke. Vi har leieboere som

Duften av kanelboller – vi baker hver dag. De som

står i kø for å komme hit, og helsepersonell som søker

bor her, skal kjenne at de lever i et innbydende og

jobb fordi de har hørt så mye bra om miljøet vårt.

hjemmekoselig miljø. Vi er så heldige at vi har nærhet

Et viktig konkurransefortrinn i en situasjon der det

til naturen, og utnytter det så mye som mulig gjennom

ellers er vanskelig å finne personale.

en stor, velmøblert altan, balkonger og utflukter til parken i nærheten. Vi tilbyr to ulike aktiviteter hver dag, og organiserer også hockeykvelder, pubkvelder og spa-dager med for eksempel neglepleie. Til de fleste aktivitetene ønsker vi alle velkommen,

”VÅR VISJON ER AT HVERDAGEN SKAL VÆRE GOD.”

også pårørende og andre gjester utenfra. HVORDAN HAR DERE INNREDET? Vi skal ikke ha noen institusjonsfølelse eller ødelagte møbler. Vi har innredet med god design, stabile, men vakre møbler for alle typer sitting – fra funksjonstoler til sofagrupper og gyngestoler. Møblene er stødige, men likevel fleksible og lette å flytte hvis det er behov for det. Vi har også utnyttet korridorer og passasjer

”Samboeren min bor nå på Rosengården, og jeg ble så glad da jeg kom hit første gang. Det lukter

for å skape innbydende miljøer med sittegrupper

så godt. Det er lyst, rent og friskt, organisert

og et lite bibliotek. Bildeskjermer gjør det mulig

og ryddig. Jeg tror det er svært viktig for generell

for pårørende å koble seg opp mot mobil eller USB og vise bilder. Vi har også installert ”åpne peiser” der det fyres med spesialbrensel.

trivsel. Bare noe så enkelt som at gulvet på rommet støvtørkes hver dag, gjør stor forskjell. Samboeren min har alltid vært et petimeter, og her tar personalet hensyn til at han fremdeles synes det er viktig med en velstrøken skjorte. Det er et pent og ryddig rundt

BLIR DET IKKE VELDIG MYE EKSTRAARBEID? Nei. Vi har laget et spesielt mappesystem som medarbeiderne våre jobber med. Alle vet nøyaktig hva de skal gjøre i løpet av en arbeidsdag. Dette gjør at vi rekker alt, og vi får mer tid til overs sammen

han, noe som signaliserer at hans ønsker er viktige. Jeg merker at han har det bra her, og dessuten føler jeg meg velkommen selv, og det er veldig hyggelig.” GUN-ALICE SCHILLER PÅRØRENDE TIL BEBOER PÅ ROSENGÅRDEN

med leieboerne våre. De er en struktur i hverdagen, og mange medarbeidere sier at det føles meningsfullt å gå på jobb.

36

37


ULIKE BEHANDLINGSSITUASJONER KREVER ULIKE LØSNINGER Riktige møbler og funksjoner på riktig plass legger grunnlaget for et optimalt pleiemiljø. Innredningen skal støtte både brukere, personale og pårørende. Fremtiden stiller helt andre krav til pleie- og omsorgsmiljøer, og derfor bør rommene innredes med hensyn til det. Innred fleksibelt ved å velge hev- og senkbare bord, stoler som

kan stables og henges opp samt lenestoler på hjul. På den måten kan man enkelt møblere for den aktuelle aktiviteten i rommet. Vær imidlertid oppmerksom på at personer med demenssykdom kan påvirkes negativt av et miljø som stadig endrer seg. Skap spontane møteplasser for interaksjon. Gjør passive arealer, for eksempel korridorer eller passasjer,

aktive, ved for eksempel å innrede med mulighet til å sette seg ned en stund. Skap rom i rommet. Bruk skjermvegger, tekstiler, bokhyller med

gjennomsyn eller plantevegger. En sofa med en estetisk tiltalende bakside kan også brukes som avskjerming. Planlegge offentlige miljøer som gjør det mulig å samvirke med

resten av samfunnet hvis virksomheten tillater det. Restaurant, kafé, bibliotek eller fellesrom som er åpne for alle, kan leies ut eller være felles med en barnehage eller skole.

38

39


KORRIDORER Korridoren kan være så mye mer enn en transportstrekning. Ved å innrede fleksibelt med møbler som kan flyttes ved behov, skaper man et aktivt miljø som gjør spaserturen om formiddagen morsommere, og som kan bli en spontan og innbydende møteplass. Innred med møbler som man kan lene seg på eller sitte i for å hvile litt, men som også tilbyr noe å se på eller noe å gjøre. Husk imidlertid å ta hensyn til fremkommelighet og brannsikring, og la korridorens mål avgjøre møbleringen.

Tenk på at det skal være plass til å evakuere sykehussenger uten at innredningen kommer i veien. Utnytt veggene. En skjerm på veggen gjør det mulig for pårørende å koble seg til og vise bilder og filmer.

Et bibliotek med bøker og aviser man kan sette seg ned og bla i eller låne med seg, gjør korridoren til et utfluktsmål i seg selv.

Skap inkluderende plasser der man kan sette seg ned og hvile litt med vakker utsikt eller plaketter.

ENTRÉ Entreen er ofte det mest oversette rommet i omsorgsmiljøet – met stort potensial for utvikling. Førsteinntrykket skal være innbydende, hjemmekoselig og inspirerende. Her er det mulig å signalisere virksomhetens visjon, varemerke og identitet, noe som skaper stolthet og trivsel blant beboere, pårørende og personale, og skaper et positivt inntrykk i forbindelse med rekruttering av både leietakere og medarbeidere. Inkluderende utforming og møblering sittegrupper bidrar til trygghet og ro mens man venter på transporttjeneste eller besøk, men gir også rom for uformelle møter. Rommet bør være utformet og skiltet slik at det er lett å finne veien videre.

Entreen er ansiktet utad. Det er viktig å gjøre et godt førsteinntrykk, ikke minst med tanke på rekruttering. La entrémiljøet signalisere virksomhetens visjon og identitet på en tydelig måte. Innred for sansene: med musikk, tiltalende dufter og naturlige elementer som planter og vann. Innred med tanke på at både ankomst, avskjed, venting og ulike typer møter finner sted i entreen.

40

41


SPISEROM/RESTAURANT/ KAFÉ/KANTINE Spiserommet/restauranten/kafeen/kantinen er hjertet i virksomheten, og bør ha variert møblering og sitteplasser for å styrke det sosiale fellesskapet. Bordene må kunne tilpasses, eller allerede være tilpasset, for rullestoler og brukere med ulike behov, for eksempel hofteopererte. Stolene må være lette å flytte uten at det oppstår forstyrrende lyder. Stoler som kan henges opp på bordene gjør rommet lett å holde rent. Spiserommet preges av god akustikk og minimalt med skramling og støy. Her er lyd, lys og gode dufter ekstra viktig – maten smaker ganske enkelt bedre hvis alle sanser får sitt.

Bygg rom i rommet ved for eksempel å skjerme av med planter, skjermvegger eller tekstiler. Innred med ulike høyder på møblene. Innred med lydabsorbenter på veggene og stoler med lyddempende seter og møbelknotter i filt eller glidehjul for godt lydmiljø.

For mange brukere er spisesalen synonym med ”verden utenfor”. Innred med farger, design og inkluderende innredning.

ROM FOR AKTIVITET Aktivitetsrommet skal virkelig kunne brukes til alle formål – fra morgenens yogaøkt til håndarbeid og bingo, eller et kurs i hvordan man bruker et lesebrett. Derfor bør rommet innredes slik at det er fleksibelt, lett å arbeide med og ergonomisk, slik at det går fort å sette bort møblene eller ommøblere. Innredningen oppmuntrer til aktivitet med stimulerende farger og former, slik at aktivitetsrommet blir et inspirerende sted man gjerne vil besøke for å se hva som skjer.

Stabelbare stoler/armstoler gjør det enkelt å ommøblere og lage åpent rom når det trengs. Sammenleggbare, men stabile bord gir fleksible innredningsløsninger. Identifiser alle de ulike aktivitetene som er vanlige i rommet, og innred for dem. Gå gjennom hvilke faste møbler som bør finnes, hvorfor og for hvilket formål.

42

43


PERSONALROM Et rom der man kan trekke seg tilbake, som kan nås og forlates raskt og som innredes med fokus på innhenting og samvær. Personalrommet bør møbleres for flere ulike funksjoner. Sitte- eller sofagruppen kan kompletteres med en spiseplass, og det trengs ergonomisk riktige skrivebord og kontorstoler for det administrative arbeidet. God oppbevaring gjør det lett å holde orden, og bidrar til økt trivsel.

Skillevegger, for eksempel i form av skjermer, gjør det mulig å skape ulike aktivitetssoner i personalrommet.

Sittemøbler i flere ulike høyder gir mulighet for variert aktivitet – fra hvile til mer aktiv sitting. Sittemøbler med høy rygg og omsluttende sider gir ro og fred for den som vil koble av med en bok eller snakke i telefonen.

Hvilestoler gir mulighet for avkobling.

SAMLINGSROM Den selvfølgelige plassen for kino, konsert, gudstjeneste eller 100-årsfeiring. Dette samlingsrommet har plass til større grupper og arrangementer, og skal innredes fleksibelt med plass til mange uten å gi avkall på inkluderende design. Innred gjerne med sammenkoblingsbare og/eller stabelbare stoler for optimal fleksibilitet, og kompletter med funksjonsstoler eller andre ergonomisk utformede sittemøbler med hjul for dem som trenger ekstra støtte. Fleksible og sammenleggbare bord som lett kan settes frem og bort, er et godt tilskudd.

Stabelbare stoler/armstoler gjør det enkelt å ommøblere og lage åpent rom når det trengs. Sammenleggbare, men stabile bord gir fleksible innredningsløsninger. Runde bord i ulike høyder med tilhørende stoler gjør at samlingsrommet også kan brukes ved høytider med servering, og ikke bare som auditorium.

Kompletter med loungemøbler for hvile og avkobling.

44

45


DAGROM Dagrommet i avdelingen kan ses som brukerens hjemmemiljø, og skal signalisere hjemlig atmosfære og tilhørighet. Rommet bør innredes fleksibelt med plasser for måltider, selskap og hvile, med fokus på individets behov og velvære. Dagrommet kan være inndelt i flere mindre soner eller rom med ulike funksjoner, men det vanligste er et stort rom der man skaper rom i rommet ved hjelp av tekstiler, skjermvegger eller oppbevaring. Møbleringen skal dekke behovet for sosialt samvær og individuelle aktiviteter, og gi mulighet for å flytte seg mellom de ulike plassene.

Husk at møblene ofte fungerer som romavdelere, og at baksiden på en sofa eller en hylle noen ganger kan være en forside. Velg derfor møbler som er estetisk tiltalende fra alle sider.

Bytt ut sofaen og stolen rundt sofabordet med et litt høyere bord med bare stoler. Da får alle sin egen plass, og det er lett å trille en rullestol inn i fellesskapet.

En sofa oppleves lett som opptatt hvis det sitter en person i den. Med armlener mellom setene i sofaen blir det naturlig for andre å sette seg, og sitteplassene kan brukes av flere.

Innred med lett tilgjengelig oppbevaring for bøker, aviser og spill inntil møbler med god sittekomfort. Det gjør dagrommet til en populær samlingsplass.

Innred rundt spiseplassen med armstoler i ulike størrelser som kan henges opp, stables og som er lyddempende.

46

47


48

49


PLASS TIL EGNE NOTATER

PRIVAT ROM Det private rommet er en privat sfære for egen hvile og restitusjon. Her innreder beboeren etter egen smak, med personlige gjenstander som bidrar til en trygg og hjemmekoselig følelse. Det private rommet kan med fordel kompletteres med møbler som er beregnet for pleie- og omsorgsmiljøer for økt funksjonalitet.

Kombiner brukerens egne møbler med funksjonelle omsorgsmøbler. En trygg og sikker armstol er viktig i forbindelse med egne måltider. Innred med et praktisk bord for eventuell rullestol. Innred gjerne med en funksjonslenestol som gjør det mulig for brukeren å sette seg i og reise seg fra stolen, og der brukeren kan sitte behagelig og se på TV, lese, prate eller hvile.

50

25 29

51


LISA WÄNSTRÖM ARKITEKT SEMRÉN & MÅNSSON ”GODE INNREDNINGSLØSNINGER KAN REDUSERE URO OG SMERTE.”

Lisa Wänström er arkitekt spesialisert på pleiearkitektur, med 15 års erfaring. Sammen med kollegene sine i Semrén & Månssons pleiestudio skaper hun miljø som gir pasienter og beboere positiv distraksjon.

HVA ER EVIDENSBASERT ARKITEKTUR?

HVORDAN SYNES DU HELSEBRINGENDE

Begrepet evidensbasert arkitektur eller evidensbasert

OMGIVELSER SKAL MØBLERES?

design bygger på målbar kunnskap om arkitekturens

Denne typen miljøer er komplekse, ettersom

betydning for et godt pleiemiljø. Vi arbeider mye med

mange tekniske krav, for eksempel når det gjelder

det som kalles «positiv distraksjon». Forskningen

brannvern og smittevern, påvirker rommets utforming

viser at pleiemiljøer med visse egenskaper kan bidra

og mulighet til møblering. Jo tidligere man inkluderer

til redusert stress, uro og smerteopplevelse. Dette

innredning og møbler i prosessen, desto bedre.

kan fremskynde tilfriskningen og redusere behovet

Det blir ikke nødvendigvis like bra når man møblerer

for smertestillende midler. Positiv distraksjon kan

etterpå. Noen ganger synes jeg også at man velger

blant annet skapes ved å tilby utsikt, gjerne til natur

unødig klumpete møbler bare fordi det er et pleiemiljø.

eller med grønne vekster i rommet. Det er også viktig

Slik trenger det ikke å være. Det finnes mange stødige,

å tilby dagslys, ettersom det bidrar til å opprettholde

ergonomiske møbler i vakker og inkluderende design.

døgnrytmen og en god søvn. God kunst er et annet

Min erfaring er at entreer og korridorer ofte blir glemt.

godt eksempel på positiv distraksjon, men utvalget

Her ligger det store muligheter til å gjøre pleiemiljøet

er viktig – kunsten må ikke bidra til å skape uro.

mer inspirerende. Personalrommet er også veldig viktig. Her har man muligheten til å skape en

HVORDAN ARBEIDER DU FOR Å SKAPE

pasientfri sone der man både kan koble av og jobbe

HELSEBRINGENDE ROM?

administrativt. Man må heller ikke glemme grønne

Jeg arbeider mye med nettopp positiv distraksjon.

planter utenfor boligen. Altfor ofte skjer det at man

Gode, pene og naturlige materialer som gir en følelse

henter inn en landskapsarkitekt til å jobbe med

av velvære, er også viktige. Rommene skal stimulere

en tildelt overflate etter at alt er klart. La landskaps­

til bevegelse, korridorer legges slik at man har fin

arkitekten være med fra begynnelsen av!

utsikt innover, og trappene utformes slik at de blir pene og behagelige å bevege seg i.

”JO TIDLIGERE INNREDNING OG MØBLER KOMMER INN I PROSESSEN, DESTO BEDRE. DET BLIR IKKE NØDVENDIGVIS LIKE BRA NÅR MAN MØBLERER ETTERPÅ. NOEN GANGER VELGER MAN UNØDIG KLUMPETE MØBLER BARE FORDI DET ER ET PLEIE- OG OMSORGSMILJØ. DET FINNES MANGE STØDIGE, ERGONOMISKE MØBLER I VAKKER OG INKLUDERENDE DESIGN.”

52

53


EN METODE SOM BANER VEI FOR FREMTIDENS HELSEBRINGENDE ROM Kinnarps Next Care® er en metode for å skape optimale omgivelser med hensyn til den enkelte virksomheten og med individet i sentrum. Den bidrar til en grunnleggende forståelse av hvordan helsefremmende

KINNARPS ® NEXT CARE

54

rom kan utformes for å stimulere rekonvalesens, samt beskrive kravene som bør stilles til innredninger i disse miljøene. Med utgangspunkt i moderne forskning – og i samarbeid med personale, brukere, pårørende, arkitekter og designere, skaper vi innredningsløsninger som støtter brukeren, personalet og de pårørende i hverdagen. Kinnarps Next Care® er en prosess i fem tydelige trinn, som involverer alle parter i prosjektet – fra utarbeidelse av en felles visjon til ferdig innredningsløsning og oppfølging.

55


5 TRINN TIL HELSEBRINGENDE ROM

1

Trinn 1 og 2 kan du velge å bestille som en ekstratjeneste fra oss.

INSPIRASJON OG VISJON

56

Hvordan kan vi skape riktige omgivelser? I samarbeid med virksomhetens aktører og beslutningstakere samt ansvarlige arkitekter gjennomfører vi forelesninger og studiebesøk for inspirasjon og refleksjon. I dette første trinnet vurderer vi også virksomhetens visjon og hvilken rolle den spiller i innredningen.

WORKSHOP Over en halv dags workshop presenterer vi vår kunnskap og innsikt om gode innredningsløsninger – innsikt som er basert på erfaring, forskning og samarbeid. Vi forteller om hvordan inkluderende design og fleksible løsninger kan brukes til å støtte både individer, personale og pårørende. Basert på Håndbok for den som skal skape helsebringende rom har vi konkrete krav og praktiske løsninger som vi resonnerer rundt for å finne hvordan den rette løsningen kan øke trivsel, spare tid, gjøre arbeidet lettere og øke tryggheten. Hvordan kan for eksempel noen få centimeters høydeforskjell på en stol eller et materiale i kontrastfarger være avgjørende for et møbels funksjon og bruk?

3

KONKRETISERING Hvordan kan virksomhetens visjon settes ut i praksis? Hvilke forutsetninger, behov og ønsker har dere? Med utgangspunkt i arbeidet i workshopen utarbeider vi et konkret innredningsforslag etter samråd med dere og alle som er involvert i prosjektet.

IMPLEMENTERING Når vi leverer innredningen til det nye miljøet, gjøres det med våre miljøvennlige transportmetoder der vi beskytter møblene med tepper istedenfor å bruke engangsemballasje. Møblene bæres inn og monteres av våre montører. Din Kinnarps-kontakt er selvfølgelig på plass for å sikre resultatet og forsikre seg om at alle forstår hvordan innredningen skal brukes for å fungere optimalt.

2 5

OPPFØLGING

4

Viser det nye omsorgsmiljøet virksomhetens visjon? Støtter, inspirerer, stimulerer og aktiverer innrednings­ løsningen alle individer? Dette er spørsmål som vi diskuterer og evaluerer på de planlagte oppfølgingsmøtene.

Ta kontakt hvis du vil vite mer om eller bestille tjenesten i Kinnarps Next Care®, så forteller vi mer! Finn ditt nærmeste kontor på kinnarps.no/utstillinger.

57


MED KINNARPS NEXT CARE ® FÅR DU EN INNOVATIV OG FREMTIDSSIKRET HELHETSLØSNING FOR HELSEBRINGENDE MILJØ Et miljø som inspirerer, stimulerer og aktiverer alle som bor i det. E t hjemmekoselig miljø som er avslappende og støtter individet

i hverdagens aktiviteter. E n holdbar, fleksibel og effektiv innredning som kan tilpasses

mange ulike behov og som tar vare på alt i miljøet. E t miljø som er trygt, lett å forstå og enkelt å bevege seg i.

Et miljø som gjør jobben lettere og gir personalet mer tid til beboerne. Ø kt trivsel for alle som får variasjon ved å bevege seg mellom

ulike typer sanseopplevelser og ergonomisk riktige miljøer. E t miljø som styrker, kjennetegner og bygger virksomhetens

visjon og identitet.

58

59


PLASS TIL EGNE NOTATER

60

25 29

61


LES MER Gun Aremyr og Helle Wijk. Miljöanpassningar som bidrar till ökad delaktighet. Myndigheten för delaktighet. Gun Aremyr og Helle Wijk. Checklista – Miljöanpassningar som bidrar till ökad delaktighet. Myndigheten för delaktighet. Red. Helle Wijk. Vårdmiljöns betydelse, Studentlitteratur. Hanna Falk. There is no escape from getting old - Older persons’ experiences of environmental change in residential care, Göteborgs Universitet. Roger Ulrich. Evidensbas för vårdens arkitektur 1.0. Forskning som stöd för utformning av den fysiska vårdmiljön. Chalmers Tekniska Högskola.

62

63


KINNARPS GLOBAL RANGE & COMMUNICATIONS/8606193200/1810 | ALL INFORMATION IS SUBJECT TO CHANGE

KINNARPS.NO


Turn static files into dynamic content formats.

Create a flipbook
Issuu converts static files into: digital portfolios, online yearbooks, online catalogs, digital photo albums and more. Sign up and create your flipbook.