MITT FJELL

HALDDETOPPEN

– i lys og mørke

Halddetoppen, LilleHaldde eller Sukkertoppen ble skrevet om i Mitt fjell allerede i 2009, men jeg synes den fortjener en ekstra omtale. Fjellet ligger langt mot nord, og er et fantastisk fjell jeg har hatt flere flotte turer til – på sommer, høst og vinter, i mørketid og i midnattssol.

TEKST OG FOTO: Henrik V. Dalsgaard

STARTPUNKTET FOR Halddetoppen ligger knappe kvarteret utenfor Alta. Med jevn stigning fra fjorden, kjennes det i beina når en skal traske 9 km opp til toppen på 906 høydemeter. Strevet belønnes vel og merke med deilig utsikt i alle retninger. Turmålet er kort nok for en dagstur, og langt nok for en overnattingstur – og nettopp det å overnatte, for deretter å våkne opp, på toppen av en fjelltopp er en magisk opplevelse og absolutt noe som bør med på enhver bucketliste.

TUR I MØRKET

Det er en mørk, vindfull og regntung onsdagskveld i oktober. Vi er en gjeng med plutselig trang til en spontan nattekspedisjon til Halddetoppen. Vi trosser mørket, trasig vær og noen skeptiske blikk, og legger eventyrlystne og kanskje litt dumdristige i vei. En kan ikke kun dra på tur i finværet! Vi ville på tur denne kvelden, og da fikk været bare være. De første hundre høydemetrene opp fra Kåfjord er fuktige, og det er umulig å skimte toppen. Det har vært frost natta før, og stien er en eneste såpeglatt bobbane – som vi prøver å karre oss opp. Etter hvert som vi kommer høyere, har snøen lagt seg og vi får bedre fotfeste. Skrittene går lettere og brått slutter det å regne. Skyene flyr av gårde og én etter én titter stjernene frem. Plutselig er hele skydekket forsvunnet, og melkeveien lyser opp nattehimmelen som en ledevei mot toppen. Stjernene og snøen gir nå så godt lys at vi trygt kan pakke hodelyktene ned. Det som i utgangspunktet var dårlig vær har nå snudd til det motsatte. Det blåser riktignok kraftig når vi ankommer toppen, men ikke mer enn at vi kan stå oppreist å nyte den klare stjernehimmelen, den fabelaktige panoramautsikten og det dansende nordlyset. Et rent drømmeland! Det er sent og kjølig når vi kommer frem, så det er godt å ha en plass å søke ly. På toppen står det nemlig en steinhytte, et gammelt nordlysobservatorium, som vi låser oss inn i. Den vedfyrte ovnen gir oss god varme før vi hopper i soveposene. Vi kunne selvfølgelig lagt oss inne, men med kveldens nattehimmel er det utvilsomt vakrest å legge seg utendørs. Den massive steinmuren på takterrassen gir god ly for vinden, og snart er vi inne i nok et drømmeland.

«Vi ville på tur denne kvelden, og da fikk været bare være.»

MED FLAGG: Et gryende rødskjær i horisonten. OVERNATTING: Tett i tett på takterrassen på nordlysobservatoriet.

NASJONALROMANTISK: 17. mai-tog på Halddetoppen i steikende solskinn.

Stjernene lyser fremdeles over oss når vi våkner opp noen timer senere. Månen har også tittet frem, og ønsker oss en ny god dag. Ikke lenge etter kan vi skimte et rødskjær i horisonten som bare blir sterkere og rødere. Sola er på vei opp, og morgenen på toppen av fjellet blir uforglemmelig.

TUR I LYSET

Det er steikende sol og 16. mai. Den dagen hvor midnattssola kommer til Alta, og den dagen Alexander Rybak skal skrive seg inn i historiebøkene med låta Fairytale.

Vi trasker oppover mot Halddetoppen, og denne gangen er det sola som lyser opp og leder vei. Shortsen og solkremen er på, og værforholdene er helt annerledes enn på forrige tur. På toppen inntas en rolig middag før vi finner frem reiseradioen og tuner inn på NRKs direktesending av Eurovision. Fairytale kommer omsider på, volumet skrus til max og alle synger med - lykkelige og glade i kveldssola.

Etter hvert som 12-poengerne tikker inn går sola lengre og lengre ned. Det går sakte og spenningen stiger, men sola går aldri helt ned. Hverken for oss eller for Rybak, som alle er på toppen i kveld. Det er naturlig å spørre seg om man kan få det mer nasjonalromantisk enn dette – en norsk fiolin-seier i Eurovision, på toppen av et majestetisk fjell, midt under midnattssola? Jo faktisk, for etter en kort natts søvn er det nemlig 17. mai!

Vi våkner opp med utsikt ned mot et tåkelagt Alta. Og det er nok mang en frustrert Altaboer nede i tåkehavet som hadde håpet på en mer solfylt 17. mai. Solfylt er det, men riktignok kun i høyden – der hvor vi befinner oss. Det å våkne høyt over tåka, på toppen av fjellet gir en ubeskrivelig god start på dagen. Slips og sløyfer snøres på og vi gjør oss klar til 17.-maitog i 906 meters høyde. Selv om pensko er byttet ut med fjellsko, og bunad med ulltrøye, så er stemningen på topp og de norske flaggene med.

I sol og vindstille, og med norske flagg i hendene, marsjerer vi noen runder med det lille toget vårt før vi når det høyeste punktet. Et punkt med 360 graders utsikt over et solbadet vakkert fjellandskap. Det å stå på en slik topp, med flagget tett til brystet, å synge strofen «Vårt hjerte vet, vårt øye ser - hvor godt og vakkert Norge er» gir en helt spesiell følelse.

Så hvis du er i Alta og trenger en fjelltopp, for dagstur eller overnattingstur, høst eller vår, mørketid eller midnattssol, så er Halddetoppen min anbefaling.

MITT

FJELL

Henrik utfordrer Maria Gran i Inderøy KFUK-KFUM-speidere til å skrive om sitt fjell eller favorittsted i neste nummer av Lederforum.