Markedsføringsdokument
KNIF Månedsrapport—Februar 2017
Oscar Dupont Andersen Ansvarlig taktisk aktiva allokering
Makrokommentar Det er tydelig at frykten for det franske valget tiltok i finansmarkedene i februar. Det tydeligste signalet på dette så vi i den tyske 2-års renten som falt markant og nærmet seg minus én prosent. Investorer er altså villige til å sikre seg et tap ved å sette pengene i en «trygg havn». Se graf til høyre. Investorene frykter en overraskende seier til den populistiske Marine Le Pen som er leder for det franske partiet Nasjonal Front. Vi tror ikke at Le Pen vil bli Frankrikes neste president, selv om hun kan gjøre det bra i første valgomgang. På meningsmålingene, som dog har mistet litt troverdighet etter hva vi opplevde i 2016 med blant annet Brexit, ligger hun langt bak tidligere statsminister François Fillon (under president Sarkozy) og tidligere næringsminister Emmanuel Macron (under president Hollande) i andre valgomgang. Første valgomgang er i april, og det kan oppstå svingninger i markedet både i forkant og etterkant av dette valget. Til tross for at de europeiske rentemarkedene er nervøse, er aksjemarkedene optimistiske. Både det franske og det tyske aksjemarkedet er på rekordhøye nivåer. Vi fikk sterke nøkkeltall både fra Tyskland og Frankrike, som begge vokser godt over det langsiktige potensialet, og vårt beste estimat for eurosonen som helhet er at den har hatt en vekst på opp mot 3 % i februar. Det amerikanske aksjemarkedet fortsatte oppgangen i februar. Den amerikanske S&P 500-indeksen er nå opp omkring 10 prosent siden Donald Trump ble valgt. Det er spesielt Trump sine lovnader om skattekutt og infrastrukturinvesteringer som har drevet det amerikanske aksjemarkedet. Etter vår mening vil han derimot få problemer med å få fullt gjennomslag for skattekuttene i Senatet, hvor flere republikanske senatorer har utrykt skepsis ovenfor den planlagte skattepakken. Vi ser på dette som en potensiell skuffelse i det amerikanske aksjemarkedet, men ikke stor nok til rokke ved den solide utviklingen i den underliggende økonomien.
Tysk 2-åring har falt markant
Solid amerikansk vekst
Global allokeringsgruppe
Kina leverte som kjent imponerende vekst nok en gang i 2016. Med dette som bakgrunn har myndighetene fått rom til å fokusere litt mindre på vekst og litt mer på finansiell stabilitet i 2017. Hvis vi ser på realøkonomien, hvor kredittilgangen ble strammet inn både for bedrifter og husholdninger i fjor høst, forventer vi nå at disse tiltakene vil i begrenset grad begynne å påvirke veksten i første halvår. Frem til nasjonalkongressen i oktober forventer vi derfor at veksten vil være svakt avtagende, men uten de store overraskelsene. Vi er fortsatt positive til aksjer ved inngangen til mars med en 50 prosent overvekt, men samtidig ser vi at det har kommet noen skyer i horisonten. Det er spesielt usikkerheten rundt om Trump kan få igjennom sine skattekutt og valgene i Europa som etter vår mening er de største kildene til større markedsbevegelser fremover.
Oscar D. Andersen Leder Norge makro og TAA
Med vennlig hilsen
Oscar Dupont Andersen
Jens Moos Senior porteføljeforvalter
Jan Holst Hansen Sjefanalytiker
Lars Erik Moen Forvalter norske aksjer
Aksjekommentar Første halvdel av februar var preget av en positiv markedsutvikling og hovedindeksen var på det meste opp 1,4 prosent. Oslo Børs falt tilbake i andre halvdel og endte måneden i negativt terreng. Hovedindeksen endte ned 0,4 prosent, mens fondsindeksen, som er referanseindeksen til våre norske aksjefond, falt 0,3 prosent. Til tross for nedgangen på Oslo Børs endte Danske Invest Norske Aksjer Institusjon II med en nullavkastning i februar. Dette var med andre ord 0,3 prosent bedre enn referanseindeksen. De fleste selskapene rapporterte litt bedre fjerdekvartalsresultater enn det analytikerne forventet. Til tross for dette falt aksjekursene for flertallet av selskapene på rapporteringsdagen. Mens amerikanernes optimisme har steget etter presidentvalget har usikkerheten i Norge vært tydelig. Telenor, som er en av de største posisjonene i våre norske aksjefond, kom med nyheten om at de kvitter seg med satsningen i India. Det indiske selskapet Bharti Airtel vil overta Telenor India, uten økonomisk vederlag. Til gjengjeld vil Airtel påta seg fremtidige forpliktelser som ligger i Telenor India. Få investorer har vært positive til India-satsingen og Telenoraksjen utviklet seg positivt med en oppgang på 4,7 prosent i februar. Eiendomsselskapet Entra leverte et meget sterkt resultat for 4. kvartal med et resultat etter skatt på 1.316 millioner kroner, mot 774 millioner kroner i samme kvartal året før. På forhånd var det ventet et resultat på 342 millioner kroner. For året som helhet var resultatet på 2,7 milliarder kroner. Både leieprisen per kvadratmeter og beleggsprosenten økte i løpet av året. Ved utgangen av 2016 var belegget på 96,8 prosent, og leietagerne er i høy grade meget solide. Det gode resultatet bidro til å løfte aksjekursen med 7,3 prosent i februar. Vi har en solid eksponering til eiendomsselskapet i våre porteføljer. Storebrand aksjen utviklet seg positivt i løpet av måneden med en oppgang på hele 12,6 prosent. Selskapet la frem et resultat for 4. kvartal på 676 millioner kroner som var betydelig over markedsforventningene. Resultatet per aksje var på 1,50 kroner, mot 1,38 kroner i samme periode i 2015. Styret foreslo også et utbytte på 1,55 kroner per aksje, noe som vil være det første utbytte fra Storebrand siden 2011. I følge konsernsjefen var resultatet preget av vekst i pensjon og bank, sterk kostnadskontroll og gode finansresultater. Vi har valgt å ikke inkludere Storebrand i våre porteføljer. Bakgrunnen for dette er i hovedsak det lave rentenivået og de utfordringene dette skaper for livselskaper med en såkalt avkastningsgaranti.
DI Norske Aksjer Institusjon II 100% 80% 60% 40% 20% 0%
-20% -40% -60%
-80% 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016
DI Norske Aksjer Inst II
2012
2013
YTD
Referanseindeks
2014
2015
2016
YTD
Fond
25,6 % 20,9 %
8,6 %
8,2 % 14,9 %
1,3 %
Indeks
20,6 % 24,2 %
5,7 %
6,7 % 11,5 %
1,1 %
DI Global Stockpicking Restricted 30% 25% 20% 15% 10% 5% 0% 2012
2013
2014
2015
DI Global StockPicki ng Rest ricted
2012
2013
2016
YTD
Indeks
2014
2015
2016
YTD
Fond
16,5 % 22,8 %
7,1 %
3,6 %
6,8 %
2,1 %
Indeks
15,4 % 25,7 %
9,4 %
0,1 %
6,0 %
4,4 %
I løpet av sommeren og høsten 2016 benyttet vi muligheten til å øke vår eksponering mot Sparebank 1 SR-Bank og Sparebank 1 SMN. Begge selskapene har levert solid avkastning til våre porteføljer siden i fjor høst. Den positive utviklingen har også fortsatt inn i 2017. I februar steg aksjekursene for Sparebank 1 SR-Bank og Sparebank 1 SMN henholdsvis 11,2 og 4,4 prosent og Historisk avkastning er ikke en pålitelig indikator for fremtidig avkastning. bidro positivt til vår meravkastning i løpet av måneden.
Fremtidig avkastning kan bli negativ. Alle tall er i fondets denomineringsvaluta. Kilde: Danske Capital, 28. februar 2017
Jacob Børs Lind Ansvarlig norske renter
Rentekommentar I Norge falt arbeidsledigheten målt ved AKU-tallene med 0,3 prosentenheter til 4,4 prosent om vi ser på gjennomsnittet for november til januar. På forhånd var det ventet at arbeidsledighetstallene skulle være uendret. Fallet i arbeidsledigheten var et resultat av at den norske arbeidsstyrken har falt betydelig den siste tiden. Siden mars har den falt med 34 000 personer, noe som betyr at det er flere som nå står utenfor arbeidsmarkedet. Man skal med andre ord ikke se seg blind på arbeidsledighetstallet da arbeidsmarkedet i Norge fortsatt er svakt. Den norske kjerneinflasjonen falt overaskende til 2,1 prosent i januar. Ned fra 2,5 prosent i desember. I desember rapporten til Norges Bank var forventningene på 2,9 prosent. Det var spesielt prisene på klær og møbler som trakk ned. Disse delkomponentene falt henholdsvis 9,6 og 3,3 prosent. Det er også tydelig at den importerte inflasjonen, som var et resultat av kronesvekkelsen, er på vei til å avta. Vi mener fortsatt at boligprisveksten og gjeldsoppbygningen vil være argumentene som veier tungt for at Norges Bank vil holde renten uendret fremover. I løpet av februar kom nyheten om at Sverige vil innføre en ny obligasjonsklasse «Tier 3». Dette er en obligasjonsklasse som målt i risiko vil ligge mellom ansvarlige lån og seniorlån. Bakgrunnen for den nye klassen er at det har kommet et europeisk krav om at bankene skal ha mulighet for å oppkapitaliseres dersom de havner i problemer, såkalt «bail in». Dette betyr at dersom bankene havner i problemer skal kostnaden ligge hos aksjonærene og visse typer långivere, og ikke hos skattebetalerne. Tier 3 vil innføres i Sverige fra 1. januar 2018 og bankene vil få frem til 2022 med å bygge opp en tilstrekkelig buffer med «bail in-obligasjoner». Ettersom Tier 3 nå er vedtatt innført i Sverige og Danmark forventer vi at også Norge også vil innføre denne obligasjonsklassen. Den nye obligasjonsklassen vil medføre at dagens seniorgjeld vil få lavere sannsynlighet for tap. Vi følger utviklingen svært nøye. Vi er fortsatt eksponert mot kredittpapirer og mener disse vil gi en høyere avkastning enn statspapirer i tiden fremover. Samtidig tror at de norske rentene vil stige mer enn det som er priset inn i markedet i dag. Dette skyldes ikke at norsk økonomi er så sterk at Norges bank vil heve renten, men at rentene ute er forventet å stige og derfor vil dra med seg de norske rentene. Risikopåslagene har falt i starten av året, men holdt seg relativt stabile i løpet av februar. Unntaket var kredittspreaden på ansvarlige lån som falt 18 basispunkter i løpet av måneden.
DI Norsk Likviditet Institusjon 7% 6%
5% 4% 3% 2% 1%
0% 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 YTD
DI Norsk Likviditet Inst
Referanseindeks
2012
2013
2014
2015
2016
YTD
Fond
3,3 %
2,6 %
2,3 %
1,3 %
1,9 %
0,3 %
Indeks
1,5 %
1,6 %
1,3 %
0,9 %
0,5 %
0,1 %
DI Norsk Obligasjon Institusjon 12% 10% 8%
6% 4% 2%
0% 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 YTD
DI Norsk O bligasjon Inst
Referanseindeks
2012
2013
2014
2015
2016
YTD
Fond
7,3 %
4,7 %
5,5 %
0,4 %
3,8 %
0,9 %
Indeks
2,2 %
0,9 %
5,1 %
1,6 %
0,4 %
0,5 %
Med vennlig hilsen
Jacob Børs Lind
Historisk avkastning er ikke en pålitelig indikator for fremtidig avkastning. Fremtidig avkastning kan bli negativ. Alle tall er i fondets denomineringsvaluta. Kilde: Danske Capital, 28. februar 2017
Horisont-fondene De internasjonale finansmarkedene fortsatte oppgangen i februar og både aksjemarkedene og rentemarkedene leverte god avkastning. Av de store aksjemarkedene var det nok en gang det amerikanske markedet som leverte best med en oppgang på 3,7 prosent for den brede S&P 500-indeksen målt i dollar. For en norsk investor ble avkastningen enda bedre da dollaren styrket seg 1,6 prosent mot den norske kronen, noe som bidro til at avkastningen på amerikanske aksjer ble 5,3 prosent. De europeiske markedene ga også en positiv avkastning med 2,6 prosent i euro, 2,4 prosent målt i norske kroner. Mye av optimismen i det amerikanske aksjemarkedet skyldes troen på at Donald Trump vil få gjennomført både den store satsningen på infrastruktur og en skattepakke til amerikanske bedrifter. Optimismen har ført til at det amerikanske aksjemarkedet nå fremstår som relativt dyrt priset sammenlignet med europeiske aksjer. Vi synes markedet nå er litt for optimistiske på hvor raskt Trump vil få igjennom sine lovnader. Vi ser blant annet at han kan få utfordringer med å få skattepakken igjennom Senatet i sin nåværende form. Derfor opprettholder vi vår allokering til europeiske aksjer på bekostning av amerikanske aksjer, til tross for at amerikanske aksjer den siste tiden har gjort det bedre enn de europeiske. Innenfor Danske Invest Horisont Rente har vi redusert eksponeringen mot obligasjoner i lokal valuta utstedt i fremvoksende markeder i løpet av februar. Denne aktivaklassen ga meget god avkastning forrige måned, men vi ser at det kan bli litt mer utfordrende tider for valutaene til de fremvoksende markedene fremover. Noe av grunnen er at dersom Fed hever renten raskere enn tidligere antatt vil dette skape negative valutaeffekter for fremvoksende økonomier. I tillegg vil en renteoppgang i USA gjøre amerikanske obligasjoner mer attraktive relativt til obligasjoner fra fremvoksende økonomier. Dette, sammenholdt med svakt avtagende vekst i Kina, gjorde at vi valgte å ta ned risikoen i porteføljen.
DI Horisont Aksje
DI Horisont Rente
35%
6,0 %
30%
5,0 %
25%
4,0 %
20%
3,0 %
15%
2,0 %
10%
1,0 %
5%
0,0 %
0% 2012
2013
2014
2015
Horisont Aksje
2012
2013
2014
2016
-1,0 %
YTD
2012
2013
Indeks
2014
2015
Horisont Rent e
2015
2016
YTD
2012
2013
2014
2016
YTD
Indeks
2015
2016
YTD
Fond
18,10 % 25,25 % 15,96 % 11,97 %
7,66 %
1,37 %
Fond
4,97 %
3,51 %
3,33 % -0,31 %
3,74 %
0,86 %
Indeks
14,14 % 31,60 % 16,34 % 12,10 %
7,58 %
1,85 %
Indeks
1,50 %
1,62 %
1,33 %
0,54 %
0,09 %
0,88 %
DI Horisont 50
DI Horisont 20 9,0 %
18%
8,0 %
16%
7,0 %
14%
6,0 %
12%
5,0 %
10%
4,0 %
8%
3,0 %
6%
2,0 %
4%
1,0 %
2%
0,0 % 2012
2013
2014
Horisont 20
2015
2016
0%
YTD
2012
2013
Indeks
2012
2013
2014
2015
2016
YTD
2012
Fond
6,98 %
8,32 %
7,38 %
2,50 %
5,08 %
1,05 %
Fond
Indeks
4,05 %
7,01 %
4,38 %
3,09 %
1,91 %
0,45 %
Indeks
2013
2014
2016
YTD
Horisont 50
Indeks
2014
2015
2016
YTD
6,65 %
6,14 %
1,17 %
6,41 %
3,91 %
0,98 %
11,55 % 15,10 % 11,24 % 7,90 % 15,56 %
2015
9,10 %
Historisk avkastning er ikke en pålitelig indikator for fremtidig avkastning. Fremtidig avkastningen kan bli negativ. Alle tall er i fondets denomineringsvaluta. Kilde: Danske Capital, 28. februar 2017
Viktig informasjon Danske Capital AS er et heleid datterselskap av Danske Bank AS. Danske Capital AS er underlagt tilsyn av Finanstilsynet i Norge. Danske Bank er underlagt tilsyn av Finanstilsynet i Danmark. Denne publikasjonen er utarbeidet av Danske Capital AS alene til orientering. Publikasjonen skal leses i sammenheng med den muntlige presentasjonen gitt av Danske Capital AS. Publikasjonen er ikke et tilbud om eller en oppfordring til å kjøpe eller selge verdipapirer, valuta eller øvrige finansielle instrumenter. Etter Danske Capital AS sin oppfattelse er publikasjonen korrekt og riktig. Danske Capital AS påtar seg ikke noe ansvar for publikasjonens nøyaktighet og riktighet. Danske Capital AS påtar seg videre ikke noe ansvar for eventuelle tap som følge av disposisjoner foretatt på bakgrunn av denne publikasjonen. Informasjon, beregninger, vurderinger og skjønn som fremgår av dokumentet erstatter ikke leserens skjønn i forbindelse med egne disposisjoner. Dersom leseren ønsker å foreta disposisjoner basert på dette dokument, anbefales det å ta kontakt med en rådgiver. Selskaper i Danske Bank konsernet samt medarbeidere i disse kan utføre forretninger, ha, etablere, endre eller avslutte posisjoner i verdipapirer, valuta eller finansielle instrumenter som er omtalt i publikasjonen, på samme måte som selskaper i Danske Bank konsernet kan utføre finansiell service for utstedere av nevnte verdipapirer, valuta eller finansielle instrumenter. Historisk avkastning er ingen pålitelig indikator for fremtidig avkastning. Ved investeringer i fond bør investor, før investeringsbeslutningen gjennomføres, sette seg inn i fondets prospekt og annen faktainformasjon for å få en fullverdig beskrivelse av produktet. Man bør i denne sammenheng være spesielt oppmerksom på forhold som påvirker fondets avkastning, herunder investeringsmål, risiko og kostnadsstruktur. Danske Capital AS har opphavsretten til publikasjonen, som er til kundens personlige bruk og ikke til offentliggjørelse uten Danske Capital AS samtykke. Source: MSCI, The MSCI information may only be used for your internal use, may not be reproduced or redisseminatedin any form and may not be used as a basis for or a component of any financial instruments or products or indices. None of the MSCI information is intended to constitute investment advice or a recommendation to make (or refrain from making) any kind of investment decision and may not be relied on as such. Historical data and analysis should not be taken as an indication or guarantee of any future performance analysis, forecastor prediction. The MSCI information is provided on an "as is" basis and the userof this information assumes the entire risk of any use made of this information. MSCI, each of its affiliates and each other person involved in or related to compiling, computing or creating any MSCI information collectively, the "MSCI Parties") expressly disclaims all warranties (including, without limitation, any warranties of originality, accuracy, completeness, timeliness, non-infringement, merchantability and fitness for a particular purpose) with respect to this information. Without limiting any of the foregoing, in no event shall any MSCI Party have any liability for any direct, indirect, special, incidental, punitive, consequential (including, without limitation, lost profits) or any other damages. (www.mscibarra.com)
Kontaktinformasjon
For mer informasjon kontakt Thomas Fladby Telefon : 85 40 56 97 Mobil: 468 15 964 Mail: thfl@danskecapital.com Danske Capital AS Postboks 1170 Sentrum 0107 Oslo
Besøksadresse: Bryggetorget 4 0250 Oslo Telefon: Faks:
85 40 98 00 85 40 98 01
Epost: For tegning / innløsning: ordre.norge@danskecapital.com Andre henvendelser fondene@danskecapital.com