Nye Lillehammer vannverk

Kjell M. Jacobsen

Prosjektmedarbeider Tidsskriftet Kommunalteknikk Kjell.Jacobsen@kommunalteknikk.no

Det nye vannverket på 3 800 m2 ved Hovemoen ligger på en høyde rett nord for Lillehammer sentrum, med flott utsikt over Mjøsa. Nærmeste naboer er Forsvaret og Litra grusforretning AS. Foto: Kjell M. Jacobsen.

– Vi bygger et 250 millioner kroners vannverk for 40-60 år frem i tid. Da må man også tenke på hvordan forbruket vil bli i fremtiden. Dette anlegget er det mulig å utvide med 40%, samt påkoblingsmuligheter flere steder for reservevanns forsyning, forteller prosjektleder Lars Philip Olaussen.

Det er en kjent sak at Lillehammer kommune for 10 år siden fikk påvist noe høye manganverdier i forbindelse med vannprøver. Vannkilden er fem grunnvannsbrønner fra løsmasser, og sett bort fra manganen er det god vannkvalitet med en PH-verdi under 5. – Mattilsynet ba kommunen om å vurdere tiltak og satte i første omgang en frist på tre år, som senere er utvidet med to nye treårsperioder. Nåværende dispensasjon går ut nå i 2021. Tilsynet er kjent med prosessen og har gitt oss dispensasjon for to nye år til 2023. Det er et mål å komme innenfor kravet, forteller prosessingeniør Marie Fossum. Mangan har ingen helserisiko med de måleverdiene som er registrert fra vannkilden: – Mangan byr dog på utfordringer ved avleiring på rørvegger som avløses ved trykkstøtte og brå variasjoner i vannmengde ved vedlikehold og spyling i ledningsnett og høydebasseng. Noen kaller det «bomber», da det skjer plutselig og er vanskelig å forutse, fortsetter hun.

Kommunen har spyleplaner for vedlikehold hvert år, men værendringer på sommeren som fører til stort vannforbruk gjennom for eksempel hagevanning kan by på problemer. – Vi får tilbakemeldinger om ubehag ved matlaging og dusjing. Spylingen reduserer mengden mangan i drikkevannet, men vi trenger den neste toårsperioden etter oppstarten av det nye vannbehandlingsanlegget til forbedringer, både av ledningsnettet og høydebasseng, forteller prosessingeniøren.

Entreprise Lillehammer har hatt to utførelsesentrepriser på prosjektet. En byggeteknisk entreprise (inklusive elektro og VVS) med koordinering og en prosessteknisk entreprise (inklusive automasjon).

Kommunen startet med maskinprosessen først, for deretter å kunne dimensjonere hvilken bygningsstørrelse som trengtes.

– I 2016 arrangerte vi en mini-konkurranse på rammeavtale med konsulentfirmaene. Der konkurrerte de om å lage et forprosjekt hvor de oppsummerte hva som hadde vært blitt gjort tidligere opp mot 2017-regelverket, med krav, forventing til vannbehandling, forsyning og sikkerhet. Konkurransen innholdt også detaljprosjektering av anlegget og bygget, forteller prosjektleder Lars Philip Olaussen. – Det er populært med samspill blant entreprenørene, men vi så tidlig at dette prosjektet ville inneholde så mye nytt for vår drift at vi måtte sikre at vi ikke havnet i beslutningsprosesser under tidspress. Vi valgte derfor å detaljplanlegge selv og hentet inn referanser og kunnskap fra tilsvarende anlegg, forklarer han.

Prosjektgruppa har vært på Nesodden, Hønefoss og Ringsaker i tillegg til anlegg i Sverige.

Målsetningen var å høste mest mulig erfaring, og basert på den kunnskapen danne seg et bilde av hvordan de så for seg det nye vannbehandlingsanlegget.

– Dette hadde vi ikke hatt mulighet til om vi utelukkende hadde bygd på samspill med entreprenørene.

– Det er en veldig tradisjonell måte å gjøre det på, men alt i alt tror vi at vi har funnet den riktig måte å løse utfordringene på. I bygget har vi flater og volumer ledige som vi kan disponere etter behovsutvikling. Blant annet har vi lagt til rette for at vi i oppstartsperioden benytter oss av kontorer i bygget. På sikt er ikke dette et fast arbeidssted for driftspersonell, men mer for tidvis tilstedeværelse for oppsyn og kontroll, sier Olaussen.

Plasseringen av anlegget Det har vært to forskjellige konsulent-

Nye Lillehammer vannverk

Total investering 250 mill kr. Tomteareal 25 000 m2 Byggeperiode juni 2019 – mai 2021

Byggtekniske opplysninger Bebygget areal 3 800 m2 Prosessrom: 1 826 m2 Administrative arealer 400 m2 Garasje: 76 m2

Nøkkeltall Prøvestart for anlegget sommeren 2021 PH - rent vann forbruker 7,8 i dagens vannverk Produksjonskapasitet: Qdim råvann 174 l/s Qmidlere rentvann 130 l/s Qmaksdim rentvann 200 l/s

Produksjonstanker Oksidasjonsbasseng 2 stk à 200 m3 Sandfilterbasseng 8 stk à 85m3 Spylevannsbasseng 1 stk à 200m3 Rentvannsbasseng 2 stk à 2 000m3 Spyleslambasseng 2 stk à 208m3

selskaper som har evaluert plassering og kommet med forslag til en løsning for mangan-problematikken. Det første konsulentselskapet la frem en plan i slutten av 2013 der det ble skissert å oppgradere nåværende anlegg i Korgen med en løsning for manganreduksjon.

To år senere ble det laget et forprosjekt, også med målsetting i oppgradering av nåværende anlegg i Korgen. Hovedmålsetting og prinsippet har fra dag én vært oksidasjon med kaliumpermanganat for å fjerne mangan.

4

Enwa PMI takker for oppdraget og gratulerer Lillehammer kommune med nytt vannverk.

Vi har levert maskinelle og prosesstekniske installasjoner– rørsystemer, ventiler, pumper, UV, blåsemaskiner, filtersystem samt elektroinstallasjon, tavler og automasjon.

www.enwa.no

Prosjektgruppen som de siste fem årene har jobbet med å klargjøre det nye moderne vannbehandlingsanlegget er fra venstre: Lars Philip Olaussen (prosjektleder utbygging), Marie Fossum (prosessingeniør tekniske anlegg) og Torbjørn Lomsdalen (driftsleder tekniske anlegg). Foto: Kjell M. Jacobsen

I 2016 skiftet kommunen til et nytt konsulentselskap.

– Anlegget har vært under vurdering lenge. Etter pålegget fra Mattilsynet i 2012 har vi hatt mange runder og utredninger på hvilket anlegg som skulle bygges og hvor det skulle ligge. Av flere grunner valgte vi å bygge nytt, men å beholde våre eksisterende fem grunnvannsbrønner som vannkilde. Vi fant en egnet tomt som var nær vannkilden og tok hensyn til høyde med tanke på Lågen og flomsikring, forteller prosjektleder, Lars Philip Olaussen.

– Kostnadsmessig var det ikke store forskjeller mellom å bygge nytt eller å utvide og fornye eksisterende vannbehandlingsanlegg. Det å bygge nytt uten noen begrensninger er det beste for alle, forklarer han.

Neste utfordring blir omkoblingene av grunnbrønnene som skal gjøres til høsten. – Vi planlegger i disse dager å ha prøvedrift med testing av en brønn for å være trygge på at alt fungerer som det skal. Deretter skal vi koble på brønn for brønn og kvalitetssikre driften, forteller Olaussen.

Produksjonsprosessen – Det første vi gjorde etter pålegget fra Mattilsynet var å gjøre undersøkelser i lab samt test av anlegget ellers, forteller prosessingeniør Marie Fossum.

– Det ble en periode også vurdert et ozonanlegg her, men vi stod på utbedring av eksisterende prosessbehandling ut fra en helhetsvurdering og et sterkt ønske om å ha nærhet til vannet med åpne vannspeil, forklarer hun.

Det ble brukt konsulenter fra Sverige som hadde erfaring fra tilsvarende anlegg med grunnvann og høye manganverdier. – Svenskene har erfaring med tilsvarende anlegg med grunnvann og mangan. Der har bruk av kaliumpermangan med etterfølgende sandfiltrering og UV-behandling løst problemet. Frem til 2014 hadde vi en produksjonsprosess hvor vi pumpet råvannet inn for lufting med lut i beredskap, før vi sendte vannet ut på nett, forteller prosessingeniøren.

Etter 2014 har Lillehammer også hatt UV-behandling og fra 2021 tilsettes også kaliumpermangan. – På den måten blir det en mer omstendelig prosess nå, forklarer Fossum.

Den nye vannbehandlingsprosessen vil ha følgende trinn: • Oksidasjon i to oksidasjonsbasseng med PH-justering, KMn04, innblanding, fordeling og lufting. • Sandfiltrering i åtte filetere for utskilling av manganoksid.

• Filterspyling for fjerning av jern og mangan partikkelslam og regenerering med videre slambehandling. • UV-desinfeksjon (klordosering i beredskap) og til slutt videre i rentvannsbasseng.

Vannmålere Grunnet mange omkringliggende hyttefelt varierer bruken mye. Vanlige tall er i snitt 12 000 m3 per dag. Men ved høytid og høyt forbruk er vannverket oppe i 17 000 m3 .

– Den store variasjonen skyldes at vi leverer vann til Sjusjøen i tillegg til Hafjell og Øyer med hoteller. Normalt er 10 % av vannforbruket til nærliggende hyttekommuner. Vi er utsatt ved hagevanning og tørke på sommeren. Hittil har vi vært heldige med tilnærmet ubegrenset pumpekapasitet. Med den nye produksjonsprosessen, med 200 liter per sekund, vil det bli en begrensning i enkelte perioder. Kommunen har derfor vedtatt at det skal installeres av vannmåler hos alle abonnenter. Vi regner med at dette vil begrense vannforbruket noe, forteller driftsleder Torbjørn Lomsdalen. – Vi har ikke startet opp med det nye anlegget enda så det gjenstår fortsatt noe usikkerhet. Prøvedriften på bygget pågår nå, hvor vi er i en fase med fullskala testing på prosessen som igjen utløser prøvedriften på produksjon. Vi regner med å starte prøvedrift i løpet av sommeren 2021, forklarer han.

– I løpet av 4. kvartal 2021 planlegges det distribusjon ut på nett til abonnentene, forteller Lomsdalen.

Tilsvarende vannverk På spørsmål om det finnes tilsvarende vannverk er det få som kan sammenlignes med nye Lillehammer vannverk.

På prosess er det bare Nesodden vi kan sammenligne oss med. De har imidlertid overflatevann som kilde, mens vi har grunnvann. På råvannskvalitet og mengde er det Kilemoen vannverk på Hønefoss som er nærmest oss, forteller prosessingeniør Fossum.

Reservevann Det er en kjent sak at det er potensial for felles reservevannsløsninger med nærliggende kommuner, uten at det foreligger noe konkret i dag. Ringsaker kommune har eksempelvis i dag kun planer for reservevann mellom Moelv og Brumunddal.

– Vi har ikke noe felles ledningsnett med andre kommuner. Vi leverer til Sjusjøen hytteområde i Ringsaker kommune. Men det er vurderinger om reservevann i våre planer, forteller prosjektleder Lars Philip Olaussen. Sett i ettertid skulle noe vært gjort annerledes – Det er nok naturlig i slike lange prosesser at det blir noe utskifting av nøkkelpersonell, men kunnskapsdelingen gjennom hele prosessen kunne nok vært bedre. Fra 2016 har vi lagt til rette for og dokumentert fremdriften, forteller Olaussen.

Lover og forskrifter har også blitt endret i løpet av 10-års perioden. – Eksempelvis har vi nylig hatt en runde med politiet for sikkerhetsklaring med inngjerding av området. Dette har gitt ekstrakostnader på prosjektet. Et annet eksempel er Mattilsynet som har kommet med krav rundt prosess-sikkerhet til redundans og sekvensiell nedstenging om noe uforutsett skulle skje. Det hadde vi ikke tenkt på, forteller han.

Avslutningsvis spør vi prosjektgruppa om de har noen råd til andre.

– Se langt nok frem. Vær forberedt på endret drift og samarbeid med nabokommuner, og ta med i beregningen at befolkning og næringsliv endrer seg. Vi bygger for 40 til 60 år frem i tid, og da må man også tenke på hvordan forbruket vil endre seg over tid, avslutter Olaussen.

- Trådløse sensorer og telemetri loggere

• Nivå- og trykkmåling • Mengdemåling • Vannkvalitet • H2S måling • Overflow

Telefon: 33 14 03 30 E-post: office@processpartner.no Web: processpartner.no