Driftsbudsjett fordelt på sektor, programområde og

Resultatomr De

(Kommunestyret vedtar på programområdenivå)

I tabellene vises både Budsjett V (opprinnelig vedtatt budsjett), og Budsjett VE (vedtatt budsjett med endringer gjennom året). Dette er gjort ettersom det er foretatt større endringer i budsjettene for 2020 enn normalt på grunn av covid-19.

Budsjettert lønnsvekst er i tabellene ikke fordelt ut på de ulike områdene (hverken for 2020 eller 2021), men ligger budsjettert samlet i tabellen 1.2 Lønns- og pensjonsreserve. I tillegg er det fra og med budsjettet for 2020 blitt gjort midlertidige endringer mellom programområdene som følge av endringer i KOSTRA-forskriften. Driftsrammen for Organisasjon, styring og utvikling (tabell 1.3) er økt, mens de andre programområdene er redusert. Ved årets slutt vil budsjett og regnskap tilbakeføres tjenestene i henhold til KOSTRA-forskriftene.

Områdenes regnskapstall for 2019 er derfor ikke sammenlignbare med budsjettallene for årene 2020–2024.

1. SUM SEKTOR ADMINISTRASJON – DRIFT

1.1. Diverse felles til fordeling

I denne tabellen inneholder “Diverse felles” følgende: Premieavvik, Amortisering av premieavvik, og ufordelte tiltak. I tabellen Obligatorisk oversikt § 5-4 inneholder posten Diverse felles også resultatet for internfinansierte enheter, Selvforsikring og driftsutgifter for finansieringsområdet.

1.2. Lønns- og pensjonsreserven

1.3. Organisasjon, styring og utvikling

Mill.

Som følge av endringer i KOSTRA-forskriften for 2020 inneholder Organisasjon, styring og utvikling fra 2020 budsjettet for Transport-tjenester, Eiendomsforvaltning (internhusleie) og Servicetjenester. Regnskapet vil blir fordelt på riktige funksjoner ved årets slutt.

2.1.2. Voksenopplæring (iht.lov)

2.1.3. Skolefritidstilbud

2.1.5. Skoleskyss

2.1.6.

2.2.

2.2.2. Styrket tilbud til førskolebarn

2.3. Programområde Barnevern – drift

3.1.2. Helse og omsorgstjenester i institusjon

3.2.

3.2.1.

3.2.4. Arbeidsrettede tiltak i kommunal regi

3.2.5. Introduksjonsordningen

3.2.7.

3.3. Programområde Kommunehelse – drift

3.3.1.

4.

4.1. Programområde Kultur og fritid – drift

4.1.1. Aktivitetstilbud barn og unge

4.1.2. Bibliotek

4.2.1. Den norske kirke

4.2.2. Tilskudd til tros- og livssynssamfunn

4.2.3. Gravplasser og

4.3. Programområde Fysisk planlegging, kulturminner, natur og nærmiljø – drift

4.3.1.

4.3.2. Byggesaksbehandling og eierseksjonering

4.3.3. Kart og oppmåling

4.3.4.

4.3.8. Naturforvaltning og friluftsliv

4.3.9. Kulturminneforvaltning

4.4. Programområde Brann og ulykkesvern – drift

4.5.

4.6. Programområde Renovasjon og avfall – drift

Rammene for Renovasjon og avfall påvirkes av endringene i KOSTRA-forskriften for 2020. Deler av rammen er overført til Organisasjon, styring og utvikling (gjelder blant annet Transport, FDVU og avtaler med DigIT). Regnskapet vil blir fordelt til korrekt KOSTRA-funksjon ved regnskapsavslutningen slik at selvkostregnskapet blir gjort opp i hht. gjeldende regler.

4.7. Programområde Vann og avløp – drift

Mill. 2021-kr

Rammene for Vann og avløp påvirkes av endringene i KOSTRA-forskriften for 2020. Deler av rammen er overført til Organisasjon, styring og utvikling (gjelder blant annet Transport, FDVU og avtaler med DigIT). Regnskapet vil blir fordelt til korrekt KOSTRA-funksjon ved regnskapsavslutningen slik at selvkostregnskapet blir gjort opp i hht. gjeldende regler.

4.8. Programområde Transport – drift

Som følge av endringer i KOSTRA-forskriften for 2020 er ikke Transport lenger et eget programområde. Budsjettet for Transport-tjenester er overført fra tjenesteområdene til Organisasjon, styring og utvikling. Regnskapet vil blir fordelt på riktige funksjoner ved årets slutt.

4.9. Programområde Prosjekttjenester – drift

Som følge av endringer i KOSTRA-forskriften for 2020 er ikke Prosjekttjenester lenger et eget programområde. Regnskapet for Prosjekttjenester vil bli fordelt på riktige regnskapstype (drift eller investering) og riktige funksjoner ved utgangen av hver måned.

5. SEKTOR INTERNFINANSIERTE TJENESTER

Internfinansierte enheter utgår fra 2020 som følge av endringer i KOSTRA-forskriften.

5.1. Programområde Utbyggingstjenester – drift

Som følge av endringer i KOSTRA-forskriften for 2020 er ikke Utbyggingstjenester lenger et eget programområde. Regnskapet for Utbyggingstjenester vil bli fordelt på riktige regnskapstype (drift eller investering) og riktige funksjoner ved utgangen av hver måned.

5.2. Programområde FDVU – drift

Mill.

Som følge av endringer i KOSTRA-forskriften for 2020 er ikke FDVU lenger et eget programområde. Budsjettet for FDVU-tjenester er overført fra tjenesteområdene til Organisasjon, styring og utvikling. Regnskapet vil blir fordelt på riktige funksjoner ved årets slutt.

10.6 Endringer i driftsrammer 2021–2024

Oversikten viser Kommunedirektørens forslag til endringer i driftsrammer for programområdene i forhold til vedtatt budsjett for 2020 etter Økonomimelding I 2020. Negativt fortegn indikerer økt inntekt / redusert utgift.

FELLES TIL FORDELING

ORGANISASJON, STYRING OG UTVIKLING / PROGRAMOMRÅDE

NYE ENDRINGER I DETTE HANDLINGSPROGRAMMET:

TIDLIGERE VEDTATTE ENDRINGER: av næringslivskommunen Bærum gjennom følgende fire prosjekter: Fagkommunen Bærum, FOU-kommunen Bærum, Gründer og entreprenørkommunen Bærum, Næringslivskommunen Bærum. KST-vedtak

10.7 KOSTRA-nøkkeltall 2019 – Bærum sammenlignet med ASSS-kommunene

I tabellen nedenfor vises noen utvalgte KOSTRA-nøkkeltall for tjenesteområdene. Disse sier noe om Prioritering/ ressursbruk, Dekningsgrader, Produktivitet/enhetskostnader og Kvalitet.

I rapporten KOSTRA-nøkkeltall 2019 – Analyse av ressursbruk og tjenestedata for Bærum, sammenliknet med ASSS-kommunene og Asker vil Kommunedirektøren kommentere nøkkeltallene nærmere, sammen med flere utdypende nøkkeltall og analyser.

10.8 Økonomiske begreper

(Sortert alfabetisk)

Arbeidskapital

Arbeidskapital er differansen mellom omløpsmidler og kortsiktig gjeld.

Brutto driftsresultat: Driftsinntekter fratrukket driftsutgifter.

Bundne fond

Bundne fond omfatter avsetninger som kommunestyret ikke kan disponere fritt. Midlene er bundet gjennom lov, forskrift eller avtale med giver.

Bærum kommunes forvaltningsfond (BKFF):

Opprettet i 2000, hovedsakelig med midler fra salg av energiverk og nettselskap (1,8 milliarder kroner), og utgjør kommunens langsiktige midler slik det er definert i finansforskriften. Grunnkapitalen (fast over tid) utgjør cirka 1,5 mrd., mens bufferkapitalen vil variere over tid. Mål om at kommunen skal sikres jevnt uttak og at realverdien av fondet skal opprettholdes over tid.

Fond generelt

I kommuneregnskapet er det to typer regnskapsmessige fond, ubundne og bundne fond. I tillegg klassifiseres fond for henholdsvis driftsregnskapet og investeringsregnskapet. Alle fond er en del av egenkapitalen.

Fondsgrad:

Disposisjonsfond (eksklusiv bufferkapitalen av forvaltningsfondet) i prosent av samlede driftsinntekter (eksklusiv kalkulatoriske inntekter og interne overføringer).

Formidlingslån:

Lån kommunen har tatt opp for videre utlån, blant annet startlån.

Fremskyndingsbidrag: Økonomiske bidrag fra utbyggere til utbyggingen av sosial infrastruktur på Fornebu.

Frie inntekter:

Summen av ordinære skatter på inntekt og formue og rammetilskudd. De frie inntektene er til fri disposisjon.

Gjeldsgrad:

Netto lånegjeld i prosent av samlede driftsinntekter (eksklusiv kalkulatoriske inntekter og interne overføringer).

Ikke-rentable investeringer: Investeringer som ikke er selvfinansierende hvor lån til disse investeringene må betjenes av “egne” midler.

Kompensasjon av merverdiavgift investeringer: Statlig kompensasjon av merverdiavgift for kommunens investeringer. Inntil 2014 budsjettert og regnskapsført som driftsinntekt. Fra og med 2014 budsjetteres og regnskapsføres denne i investeringsregnskapet.

Likviditetsgrad

Likviditetsgrad = (omløpsmidler – ubrukte lån – bundne fond – premieavvik på pensjon) / (kortsiktig gjeld –påløpte feriepenger)

Likviditetsreserve

Likviditetsreserve er definert som arbeidskapitalen fratrukket bundne fondsmidler, ubrukte lånemidler og premieavvik på pensjon, og tillagt avsetninger til påløpte feriepenger. Forvaltningsfondet holdes utenfor.

Netto driftsresultat:

Brutto driftsresultat fratrukket netto finansutgifter. Netto driftsresultat viser hva kommunene sitter igjen med av midler fra driften, før overføring til investeringer og avsetninger til/bruk av fond.

Netto finansutgifter:

Summen av renteutgifter og renteinntekter, avkastning av forvaltningsfondet og avdrag.

Netto lånegjeld:

Netto lånegjeld er langsiktig gjeld (eksklusive pensjonsforpliktelser) fratrukket utlån og ubrukte lånemidler.

Regnskapsmessig resultat (bunnlinjen):

Netto driftsresultat fratrukket overføringer til investeringsregnskapet og avsetninger til/bruk av fond (netto avsetninger).

Rentable investeringer:

Selvfinansierende investeringer hvor lån til disse investeringene betjenes av brukerbetalinger. I Bærum kommune defineres investeringer i vann, avløp og renovasjon (VAR) og boliger som rentable investeringer. I tillegg knyttes formidlingslån til denne kategorien, hvor låntakerne betaler lånekostnadene.

Resultatgrad:

Netto driftsresultat i prosent av samlede driftsinntekter (eksklusiv kalkulatoriske inntekter og interne overføringer).

Startlån:

Boligpolitisk virkemiddel. Kommunen tar opp startlån i Husbanken for videre utlån. Startlån skal bidra til å skaffe og sikre egnede boliger for unge og vanskeligstilte på boligmarkedet. Lånet skal være et finansieringstilbud for boligtiltak som det vanligvis ikke gis lån til i ordinære kredittinstitusjoner.

Ubundne fond

Ubundne fond i driftsregnskapet (disposisjonsfond) er fond som er bygget opp gjennom kommunenes frie inntekter eller andre inntekter hvor det i medhold av lov, tilsagn eller avtale ikke er satt bindinger til bruken. Fondene er ikke bundet til spesielle formål og kommunestyret kan fritt disponere disse fondene, både til drift og investeringer. Eksempler på dette er:

• Bufferfondet

• Disposisjonsfond investeringer

• Pensjonsfondet

• Skattereguleringsfondet

Avsetninger til ubundne investeringsfond kommer først og fremst fra inntekter ved salg av fast eiendom, mottatte avdrag på utlån av egne midler, samt inntekter fra aksjer og salg av andeler. Denne type inntekter kan kun benyttes til investeringer.

Pensjonsbegrepene:

(Sortert alfabetisk)

Amortisering av premieavviket

Utgifts- eller inntektsføring av premieavviket i neste regnskapsår eller over flere påfølgende år. Inntil 2011 ble premieavviket amortisert over 15 år. Deretter over 10 år til 2014. Fra og med 2014 over 7 år.

Gjenstående akkumulert premieavvik

Hvert år avsettes differansen mellom årets premieavvik og fjorårets amortisering i balansen. Dette akkumuleres år for år.

G-regulering

Grunnbeløpet benyttes ved beregning av pensjoner fra folketrygden, og justeres hvert år. Til grunn for reguleringen ligger forventet lønnsvekst i reguleringsåret, justert for eventuelle avvik mellom forventet og faktisk lønnsvekst de siste år. Grunnbeløpet i folketrygden per 1. mai 2020 er 101 351 kroner.

Netto pensjonskostnad:

Aktuarberegnet størrelse som i prinsippet skal angi et jevnt nivå for kommunens pensjonskostnad over tid, og brukes til beregning av premieavviket.

Pensjonskostnad i regnskap/budsjett:

Årets pensjonspremie (utgift) fratrukket årets premieavvik (inntekt) pluss tidligere års amortiseringen (utgift).

Pensjonspremie:

Den premien Bærum kommune betaler til pensjonskassene (BKP, KLP og SPK).

Pensjonsfond:

Egenopprettet fond i Bærum kommunes balanse som kan brukes til å dekke fremtidige pensjonsforpliktelser.

Premieavvik:

Differansen mellom innbetalt pensjonspremie og netto pensjonskostnad. Dersom denne differansen er positiv blir den inntektsført i regnskapet (i alle år for Bærum kommune så langt). Hvis negativ blir den utgiftsført. Regnskapsføringen av premieavviket påvirker kommunens resultat.

Om ordningen med premieavvik:

Utjevning av premiesvingninger

For å jevne ut svingningene i pensjonspremiene har kommunene siden 2002 hatt anledning til å fordele premietoppene over flere år. Ordningen bidrar til økt stabilitet og mer forutsigbare budsjettrammer. Ordningen fungerer slik at kommunene utgiftsfører beregnede pensjonskostnader i stedet for årlig betalt premie. Beregningen av pensjonskostnadene utføres av egne fagfolk, forsikringsaktuarer, i tråd med anerkjente faglige standarder. Den beregnede kostnaden som kommunen skal regnskapsføre, vil normalt være forskjellig fra den betalte premien. For Bærum har den beregnede pensjonskostnaden i alle år vært lavere enn premien, og kommunen har opparbeidet seg et såkalt akkumulert premieavvik, se forklaring over.

Utjevningsperiode

For å sikre at det over tid blir samsvar mellom regnskapsførte pensjonskostnader og betalte premier, må kommunene også utgiftsføre differansen mellom årlig betalt premie og pensjonskostnad (premieavviket). Dette kalles amortiseringskostnaden og kommer i tillegg til den beregnede pensjonskostnaden. Kommunene kan velge om amortiseringen – altså premieavviket, skal utgiftsføres over ett eller flere år. Bærum kommune har valgt å utgiftsføre over flere år. Det betyr at de kostnadene Bærum har utsatt over tidligere år må regnskapsføres i årene som kommer. Summen av disse kostnadene kalles akkumulert premieavvik.