Bærekraftsrapportering

Få selskaper rapporterer i dag på bærekraft, og enda færre rapporterer etter rammeverk. Virksomhetene i undersøkelsen har i dag ikke lovkrav om å rapportere eksternt på bærekraft etter rammeverk, og det reflekteres i andelen som har en bærekraftsrapport. Det finnes mange frivillige rammeverk, standarder og veiledere for bærekraftsrapportering som vil støtte arbeidet for deg som snart får lovkrav om bærekraftsrapportering.

Bærekraftsrapportering har vært frivillig for utvalget i vår undersøkelse. Det betyr at det også har vært opp til hver enkelt virksomhet å velge rammeverk for rapporteringen. Eksisterende anerkjente rammeverkfor bærekraftsrapportering kan gi et godt grunnlag for å oppfylle CSRDs krav til bærekraftsrapportering. Derfor har vi undersøkt omfanget av bærekraftsrapportering etter frivillige rammeverk for 2021 og sett nærmere på hvilke rammeverk som benyttes.

BRUKEN AV RAMMEVERK

Av de 30 prosent i vårt utvalg som rapporterer på bærekraft for 2021, bruker 8 av 10 rammeverk for bærekraftsrapportering.

3 av 10 i vårt utvalg utarbeider en bærekraftsrapport

8 av 10 som rapporterer på bærekraft i dag benytter rammeverk for bærekraftsrapportering

Vi har sett på bruken av de tre rapporteringsrammeverkene GRI, TCFD og GHG Protocol. Disse tre rammeverkene er anerkjente og utbredte rammeverk for rapportering, og vi ser at den nye rapporteringsstandarden, ESRS, bygger på elementer fra disse rammeverkene. Rammeverkene er ikke gjensidig utelukkende, og flere av selskapene bruker eksempelvis både GRI og GHG Protocol.

Tabellen på neste side viser hvor mange av det totale utvalget på 100 selskaper som rapporterer etter de forskjellige rammeverkene. Ett selskap kan rapportere etter flere rammeverk, eksempelvis GRI og GHG Protocol.

HVA BLIR VIKTIG FOR SELSKAPENE FREMOVER?

• Å kartlegge avviket mellom ditt selskaps rapportering i dag og hva som blir krav i ESRS.

• Å lage en detaljert tidslinje med selskapets aktiviteter frem mot rapporteringen for regnskapsåret 2025 i 2026.

• Å holde seg oppdatert på utviklingen i rammeverk og hvilken betydning det vil få for ditt selskap.

14% rapporterer etter GRI

GLOBAL REPORTING INITIATIVE (GRI)

GRI er en internasjonalt anerkjent standard for rapportering på økonomiske, miljømessige og sosiale forhold. Den inkluderer anbefalinger om interessentkartlegging og vesentlighetsanalyse, med et formål om å skape en transparent og tydelig bærekraftsrapport.

3% rapporterer etter TCFD

21% rapporterer etter GHG-protocol

9% omtaler EU-taksonomien

TASK FORCE ON CLIMATE-RELATED FINANCIAL DISCLOSURES (TCFD)

TCFD er en rapporteringsstandard for klimarisiko, og brytes i hovedsak ned i tre fokusområder; fysisk risiko, overgangsrisiko og ansvarsrisiko. Formålet med rammeverket er å sikre at selskaper ivaretar miljøansvar i forretningsplanen, risikostyringen samt den strategiske og finansielle planleggingen.

VÅRE FUNN

12 av 14 selskaper som rapporterer etter GRI har rapportert «accordance with», mens 2 av selskapene har rapportert «in reference to». «Accordance with» betyr at selskapet følger rammeverket fullt ut, mens «in reference to» betyr at man følger rammeverket delvis.

VÅRE FUNN

TCFD-rapportering er lite utbredt. Det henger sammen med at det fortsatt er lite fokus på klimarisikorapportering.

GREENHOUSE GAS PROTOCOL (GHG PROTOCOL)

GHG Protocol er verdens mest utbredte og anerkjente standard for rapportering på klimagassutslipp. Hensikten med dette rammeverket er å hjelpe land og selskaper med å identifisere, rapportere og redusere utslipp. Formålet er å presentere vesentlige utslippskilder som danner et sammenlignbart grunnlag for størrelsen på ens klimafotavtrykk. GHG Protocol deler utslippene opp i tre områder;

Scope 1: Direkte utslipp fra egen drift.

Scope 2: Indirekte utslipp fra energiforsyning.

Scope 3: Indirekte utslipp knyttet til kjøp og salg av andre varer og tjenester.

VÅRE FUNN

Alle selskapene som rapporterer etter GHG Protocol rapporterer på scope 1 og scope 2. Omfanget av rapportering på scope 3 er begrenset.

EU-TAKSONOMIEN

Formålet er å etablere en felles forståelse av hvilke økonomiske aktiviteter og investeringer som regnes som bærekraftige, i tråd med EUs langsiktige klima- og miljømål. Taksonomien rettes mot de økonomiske aktivitetene som utføres, og ikke mot enkelte næringer. For å anses som bærekraftig, må den økonomiske aktiviteten bidra vesentlig til oppfyllelsen av minst ett av EUs seks miljømål, samtidig som bedriften ikke er til skade for oppnåelse av de andre målene. De seks målene:

1. Begrensing av klimaendringer

2. Tilpasning til klimaendringer

3. Bærekraftig bruk og beskyttelse av vann- og havressurser

4. Omstilling til en sirkulær økonomi

5. Forebygging og begrensing av forurensing

6. Beskyttelse og restaurering av biologisk mangfold og økosystemet.

VÅRE FUNN

Få av selskapene omtaler EU-taksonomien i sin rapportering. Av dem som omtaler taksonomien, er det først og fremst en beskrivelse av kommende krav uten videre vurdering av om de har aktiviteter som klassifiseres som grønne etter taksonomien.