10 minute read
DNB – finansierer bærekraftig vekst
På fjorårets lansering av BDOs bransjeanalyse for bygg- og anleggsbransjen presenterte Olav T. Løvstad i DNB sine tanker om finansiering av eiendom og bankens vurderingskriterier for grønne lån. Samfunnsansvar og bærekraft har siden den gang bare blitt forsterket som en helt sentral del av bankens risikovurdering. Derfor tok vi en prat med Olav og hans kolleger i seksjon Eiendom og entreprenør i DNB.
DNB er som långiver og investor bevisst sitt samfunnsansvar og hvilke muligheter banken har til å påvirke positivt. For DNB handler samfunnsansvar om hvordan banken skaper verdier for alle sine interessenter på en samfunnsmessig bærekraftig måte.
«Banken skal investere i og låne ut penger til de selskapene som er fremtidsrettede, og både DNB og samfunnet er tjent med at det er de bærekraftige prosjektene som vinner frem», sier Olav T. Løvstad, leder for Seksjon eiendom og entreprenør i DNB.
DNB ønsker å bidra til en bærekraftig utvikling av bygg- og anleggsbransjen. Som landets største bank har DNB stor påvirkningskraft. ESG (Environmental, Social, Governance) brukes av banken for å sikre at kredittgivningen bidrar positivt til klima, miljø, sosiale forhold og god virksomhetsstyring. I tillegg påvirker ESG fremtidig risiko.
«Alle kunder skal vurderes i ESG-sammenheng. Denne form for ikke-finansiell risiko er integrert i våre vurderinger av totalrisiko, og ligger i bunn på alle kredittprosesser», sier Magnus Meland Røed.
DNB har lenge jobbet med en bærekraftig og grønn Eiendomsstrategi. Banken har åpnet for at bærekraftige prosjekter skal få bedre betingelser enn andre. Videre har banken kommet med ESG-retningslinjer for både næringseiendom og bygg & anlegg. I henhold til retningslinjer for næringseiendom vil DNB fra 1. januar 2021 kreve energiattest ved ny finansiering og årlig energirapportering. BREEAM NOR-sertifisering minimum Very good for kontor-nybygg over 5 000 kvm blir et krav fra 1. juli 2021. Øvrige segmenter følger med BREEAM-krav (eller alternativ tilsvarende sertifisering) fra 1. januar 2022.
«Jo, vi stiller krav til kundene våre, men dette skal skje gjennom dialog og positiv påvirkning. I tillegg ønsker vi først og
OLAV T. LØVSTAD Leder for Seksjon eiendom og entreprenør i DNB
fremst å stimulere til bærekraftige bygg med våre grønne lån, både til nybygg og eksisterende bygg. Det meste av fremtidens eiendomsmasse står allerede oppført. Derfor fokuserer vi også på forbedringer av eksisterende bygg, der redusert energiforbruk på minimum 30 % er sentralt. Bærekraftige bygg vil medføre mulighet for bedre betingelser. Eksempelvis mener vi at annenhåndsverdien vil være høyere for påkostede miljøsertifiserte bygg, enn for bygg som ikke møter BREEAMstandardene», sier Løvstad.
Hva er «grønt»?
DNB har etablert et rammeverk for grønne lån, som er tilgjengelig på dnb.no. Der vektlegges klare kriterier basert på sertifisering gjennom BREEAM NOR eller Svanemerket, samt minimum energiklasse B.
Det har vært utfordrende for finansbransjen å definere hva som er grønt fordi det har manglet en felles definisjon på hva
som kan klassifiseres som bærekraftig. Med EUs taksonomi introduseres det nå et klassifiseringssystem for å bestemme hvorvidt en økonomisk aktivitet kan anses som bærekraftig.
«Taksonomien vil definere hva som er bærekraftige aktiviteter og vil gi en helhetlig holdning til hva som er grønt. Taksonomien vil bli sentral når DNB utarbeider nye rapporteringskrav på bærekraftsområdet. På dette området jobber vi parallelt med våre kunder i bygg- og anleggsbransjen på den ene siden og Finans Norge på den andre», sier Ole Marius Nygaard.
Som en konsekvens må bærekraft inn i forretningsstrategien til alle større utviklere og eiendomsbesittere som ønsker å opprettholde egen relevans og attraktivitet.
«Vi har klare forventninger til miljøprofil i alle nybygg og støtter oss på etablerte krav og rammeverk, som Grønn Byggallianses 10 strakstiltak, energieffektivitet med optimaliserte løsninger, samt BREEAM-NOR og Svanemerket. Miljøsertifisering vil lønne seg i alle storbyer fordi det utløser høyere betalingsvillighet hos både investorer og leietakere, samt muliggjør en høyere belåningsgrad enn på bygg uten miljøsertifisering», sier Løvstad.
Bærekraftig skifte
Bygg- og anleggssektoren står for 40 % av all energibruk og 25 % av alt avfall i Norge. Bærekraftig utvikling av bransjen vil føre til aktive tiltak i alle ledd, hos byggherrer og entreprenører, men også fra myndigheter, investorer, leverandører og leietakere.
«Bærekraftige bygg vil være attraktive for både investorer og leietakere. Det er en ny generasjon arbeidstakere som nå inntar kontorplassene. De er svært miljøbevisste og vil vurdere hvor bærekraftig en potensiell arbeidsgiver er, og ikke minst hvor miljøeffektiv arbeidsplassen er», sier Løvstad. Teamet i Eiendomsseksjonen i DNB er samstemte på at kostnaden ved å legge inn bærekraftige tiltak vil være lønnsomme fra dag 1. Ved å bygge bærekraftig vil en også redusere risikoen i prosjektet. DNB vil ta arbeidet med Grønn Eiendom gradvis, involvere mange interessenter, og samarbeide tett med bygg- og anleggsbransjen. Bygg 21-signaturen er et eksempel på det siste, hvor Bygg 21 definerer praksis for en mer bærekraftig, produktiv og kostnadseffektiv næring.
DNB er den største banken i Norden. Bærekraft og ESG er en elementær del av DNBs forretningsstrategi og kredittpolicy. Det arbeides mot grønne mål på tvers av alle forretningsområder i banken.
Metode
Nærmere beskrivelse av analysegrunnlaget
Kilde
Tallgrunnlaget for den digitale analysen fremstilt i PowerBI på vår nettside og som er kilden til våre egne analyser, er hentet fra Proff. BDO har en avtale med Proff selskapsdata hvor vi mottar oppdatert data fra dem for hele det norske næringsuniverset en gang i uken. Via en manuell kategorisering av hoved- og underkategoriene nevnt gjennom analysen av selskapene vi henter ut fra Proff, blir disse deretter behandlet og bearbeidet i PowerBI. Denne bearbeiding i PowerBI gir oss da et unikt analyseverktøy for å kunne jobbe med store mengder data på en enkel måte.
Populasjon
Populasjonen bygger på de 3 970 selskapene som er kategorisert inn i bygg- og anleggsbransjen. Disse hadde omsetning over 30 mNOK i 2018- eller 2019-regnskapet per dato for data uttrekk i oktober 2020.
Siden i fjor er det blitt tatt inn over 1 000 flere selskaper som har blitt kategorisert for årets analyse. Utvalget av selskaper som er kategorisert er hentet basert på utvalgte NACE-koder1 som anses som relevante og en omsetningsgrense på 30 mNOK i 2018 eller 2019. Alle selskaper inkludert i fjorårets analyse er tatt med, selv om noen skulle falle under omsetningsgrensen i 2019.
Endringer fra i fjor
I årets analyse utgår kategoriene eiendom og drift. Eiendom og Drift utgjorde 1 061 av de 3 992 selskapene i fjorårets analyse. I årets analyse er kategorien grossister lagt til med en populasjon på 207 selskaper, i tillegg er ytterligere 832 selskaper tilkommet analysen ved at de har kommet over terskelverdien. Dette medfører at vi har 3 970 selskaper som analysegrunnlag.
Vekstberegninger
Utvalget av de nye selskapene inneholder kun selskaper som hadde aktivitet per medio oktober 2020, og en omsetning i 2018 eller 2019 på minst mNOK 30. Tallgrunnlaget fra analysen i 2019 er uansett med. Dette innebærer at selskaper som var med i fjorårets analyse, men er gått konkurs eller som har falt under mNOK 30, er tatt med. Nye kategoriserte selskaper i årets analyse er ikke inkludert hvis de er under grensen på mNOK 30 i både 2018 og 2019 eller er begjæret konkurs.
Konsekvensen av hvordan selskapene er hentet gjør at det er et stigende antall selskaper fra første år til 2018, og deretter et eventuelt lite fall av antall selskaper i 2019 hvis ikke 100 % av selskapene har levert siste årsregnskap for 2019. Beregningen av omsetningsveksten tar høyde for den konstant stigende omsetningen per år grunnet flere selskap i grunnlaget, ved å beregne veksten hvert år mellom selskapene som er med og som har en omsetning i begge årene.
Marginberegninger
Driftsmarginen (driftsresultat over driftsinntekt) beregnes dynamisk ved å sjekke driftsmarginen til hvert selskap for hvert av årene, og deretter fjerne topp 10 % og bunn 10 % av selskapene fra underlaget. Dette medfører at vi fjerner ”ekstremalverdier” fra begge ender, og vi kaller denne beregningen/metode for «80-persentil».
Driftsmarginen blir deretter beregnet som sum av driftsresultat over sum driftsresultat for hele grunnlaget etter 80. persentil har fjernet topp 10 % og bunn 10 %.
Endringer fra i fjor Resultatet av beregningen er en beregning som gir en mer «sann» snittverdi som ikke blir påvirket av ekstremaler og vil kunne få med seg om grunnlaget er forskjøvet. I fjor brukte man en median beregning hvor man antar en normalfordeling, og derfor viker vi vekk fra denne beregningen i årets analyse.
Tilsvarende som for driftsmargin har hver av disse beregningene tatt i bruk 80. persentil metoden for å fjerne tallgrunnlaget for ekstremalverdier. Soliditet er beregnet som Egenkapital over eiendeler. Arbeidskapital over omsetning er beregnet som arbeidskapital over omsetning. Egenkapitalrentabilitet er beregnet som ordinært resultat over egenkapital. Lønn over omsetning er beregnet som lønnskostnad over omsetning.
Formål og inndeling Formålet med denne analysen har vært å analysere et utvalg av selskaper som gir oss en forståelse av utvikling i bransjen herunder vekst, lønnsomhet, soliditet og konkurranse. Bransjen består samlet av cirka 58 000 selskaper som omsetter for mer enn 600 mrdNOK. Vi har valgt å inkludere alle selskaper som omsatte for mer enn 30 mNOK og som har sitt hovedvirke innen bygg- og anleggsbransjen. Fordelingen av selskapene er gjengitt under.
Alle selskapene er kategorisert i tre hovedkategorier med underkategorier:
1. Geografisk tilhørighet
Utvalget er inndelt i de norske fylker.
2. Type selskap
Selskapene er kategorisert basert på selskapets virksomhet.
Hovedkategoriene og underkategoriene er:
a. Produkt: Dette er selskaper som produserer produkter til bygg og anlegg herunder produsenter av dører, vinduer, tak, betongprodukter, isolasjon osv. Rene grossistvirksomheter er utelatt fra utvalget da disse er vurdert å være handels- bedrifter.
b. Verdikjede:
Dette er selskaper som medvirker til planlegging, oppføring, drift, vedlikehold og fjerning av bygg og anlegg. Verdikjeden er definert som følger:
i.
ii.
iii. Planlegging: herunder arkitekter, rådgivende ingeniører og konsulenter innen prosjektadministrasjon osv. Gjennomføring av prosjekter 1. Utførende entreprenører - Bygg 2. Utførende entreprenører - Anlegg 3. Utførende entreprenører - Teknisk Riving
c. Utleie: Ny kategori i 2019. Vi har tatt med et relevant utvalg utleieselskaper for å synliggjøre utviklingen i dette segmentet.
d. Grossister:
Dette er selskaper som driver videresalg av varer, uten egen bearbeiding, til detaljister eller andre sluttbrukere, som for eksempel bedrifter. I mange tilfeller er grossisten et effektivt mellomledd mellom produsenter og detaljister eller forbruker.
Verdikjeden er hovedfokuset i analysen og de fleste analyser og betraktninger i denne rapporten omfatter verdikjeden og er benevnt verdikjeden. Når benevnelsen ”bransjen” er benyttet menes det alle selskapene som inngår i analysen. Dette inkluderer selskapene i verdikjeden, produkt-, utleie- og grossistselskapene
Av de 3 970 analyserte selskap, per medio oktober 2020, tilhører 3 085 verdikjeden, 34 er utleieselskaper, 610 er produkt- selskaper og 207 er grossistselskaper. Inkludert i verdikjeden er det medtatt 34 selskaper under kategorien «annet». Dette er selskaper som ikke passer i de andre kategoriene, men som er viktige for å forstå utviklingen i bransjen og som møter kriteriene knyttet til omsetning og bransjetilhørighet.
Forklaringer
EBIT: Forkortelsen står for Earnings Before Interest and Taxes og er en indikator på selskapets lønnsomhet. EBIT beregnes som inntekt minus utgifter eksklusive skatt og renter. EBIT er referert som driftsresultat og resultat før renter og skatt.
EBITDA: Forkortelsen står for Earnings Before Interest, Taxes Depreciatons and Amortization og er en indikator på fortjeneste før renter, skatt, amortisering og avskrivninger.
Egenkapitalandel: Egenkapitalandelen, også omtalt som soliditet, viser hvor stor del av eiendelene som er finansiert med egenkapital, og dermed hvor mye av eiendelenes verdi som kan gå tapt før kreditorenes fordringer kommer i fare. Jo høyere egenkapitalandel, jo mer solid er bedriften.
Egenkapitalrentabilitet: Egenkapitalrentabiliteten viser avkastningen på egenkapitalen som er investert inn i et selskap.
Driftsmargin: Driftsmarginen viser driftsresultatet i prosent av driftsinntektene. Nøkkeltallet forteller hvor mye bedriften får igjen for hver omsatt krone før renter og skatt.
